KUNNSKAPSGRUNNLAG SOM BELYSER FOLKEHELSE EN UTFORDRING I KOMMUNAL PLANLEGGING

Transkript

1 KUNNSKAPSGRUNNLAG SOM BELYSER FOLKEHELSE EN UTFORDRING I KOMMUNAL PLANLEGGING

2 HVA? Forskrift om oversikt over folkehelse (juni 2012): 5 Krav om oversiktsdokument hvert 4 år Kommuner og fylkeskommuner skal utarbeide et samlet oversiktsdokument hvert fjerde år som skal ligge til grunn for det langsiktige folkehelsearbeidet. Oversiktsdokumentet skal foreligge ved oppstart av arbeidet med planstrategi etter plan- og bygningsloven 7-1 og 10-1.

3 HVA? Veileder for arbeidet med oversikt over helsetilstand (HDIR 2013) Veilederen: Beskriver formelle krav Råd om organisering Tips til gode datakilder Råd om god prosess og forankring

4 Hvorfor? Hva skal kunnskapen brukes til? Beskrive status? Forklare hendelser i fortiden? Forutsi hendelser i framtiden? Utgangspunkt for å «måle» endringer? Skape verdier, bedre livskvalitet? Skape debatt og et godt grunnlag for utforming av god og "treffsikker" politikk

5 HVORFOR? Whiteheads «handlingsspektrum» Måling Erkjennelse Bevisstgjøring Bekymring Fornektelse/likegyldighet Mental sperre Vilje til handling Enkeltstående initiativ Mer strukturerte initiativ Omfattende og koordinert politikk Kilde: Torgeresen og Giæver

6

7 Stikkord og dato

8

9 Whiteheads «handlingsspektrum» Måling Erkjennelse Bevisstgjøring Bekymring Fornektelse/likegyldighet Mental sperre Vilje til handling Enkeltstående initiativ Mer strukturerte initiativ Omfattende og koordinert politikk Kilde: Torgeresen og Giæver

10 Mange kilder til kunnskap? Statistisk materiale Forskning og forklaringsmodeller "Taus kunnskap" Erfaringsbasert kunnskap Evalueringer av tiltak Effektmåling og indikatorer

11 Mange kunnskapskilder gir kunnskapsjungel? Lett å gå seg vill blant skumle paragrafer, fallende indikatorer og fremmede (statistikk-)kilder. Kort og godt er et vanskelig og ukjent (folkehelse-) terreng for mange.

12 Faktarapport om folkehelsen i Buskerud (2014) Beskriver de seks hovedområdene Mange indikatorer og mye å tolke Sammensatt bilde på hva som er utfordringene Hva nå?

13 Gir veilederen svar på hvordan? "LETT Å GÅ SEG VILL" Beskriver ikke hvordan systematikk skal /kan etableres Hvordan få til god tverrsektoriell samhandling?

14

15 Folkehelse : Kvalitetsindikatorer Hvordan henger de sammen? Vekst Regional utvikling

16 2: Oppvekst og levekår - forsetter Rolle Skolestrukturen (antall, geografisk spredning), elevtall.? Hva er trekk ved læringsmiljø og elevprestasjoner? Attraktivitetsfaktor Hvor mange elever fullfører videregående skole? Attraktivitetsfaktor Barnehagedekning og barnehagemiljø. Attraktivitetsfaktor Tilgjengelighet til helsestasjons- og skolehelsetjeneste. Attraktivitetsfaktor Kilde: Knut Vareide, Telemarksforskning

17 1: Befolkningssammensetning Folketallet som helhet, aldersgruppering, kjønnsfordeling. Erfaringstall de senere år samt prognose framover. Er det spesiell vekst eller reduksjon innen enkelte aldersgrupper? Erfaringstall de senere år samt prognose framover. Årlige fødselsrater. Antall enpersonshusholdninger Etnisk sammensetning og utviklingen av denne. Netto inn-/utflytting, om mulig flytting internt i kommunen/fylket. Har kommunen/fylkeskommunen en betydelig samisk befolkningsgruppe?* Indikatoren rolle i regional utvikling Folketallsvekst er et mål Prognosen skal slås Påvirkes av vekst: Vekst og innflytting forynger befolkningen. Eksogen faktor, positiv Uklar (positiv eller negativ?) Nøytral men påvirkes av vekst Netto innflytting er et mål, skaper befolkningsvekst? Kilde: Knut Vareide, Telemarksforskning 17

18 2: Oppvekst og levekår Indikatorens rolle Andel med lavinntekt.? Inntektsfordeling (målt gjennom Gini-koeffisient), avvik ifht sammenlignbare kommuner/fylker. Tilgjengelighet til boliger (for ulike grupper). Andel med boligsosiale ordninger.? Boligstandard, inkl. spesielle fordelingsmønstre by land, blandet ensartet osv. Antall i arbeid og antall uføre i forhold til folketallet. Sykefravær, trend de siste år.? Antall arbeidsledige, andel under 30 år. Er det over- eller underskudd på arbeidsplasser? Andel pendlere ut eller inn av kommunen/fylket Er det variasjon mellom ulike næringer? Hva er forholdet mellom offentlig og privat virksomhet? Er det åpenbare arbeidsmiljøproblemer? Eksempler på arbeidsplasser med godt arbeidsmiljø, evt. spesielt samfunnsengasjement.? Attraktivitetsfaktor Attraktivitetsfaktor Påvirkes av vekst Påvirkes tvetydig av vekst/attraktivitet Underskudd på arbeidsplasser er positivt Mye pendling er positivt Nærings- og sektorstruktur er forklaringsvariabler Attraktivitetsfaktorer 18 Kilde: Knut Vareide, Telemarksforskning

19 Folkehelse og attraktivitetskraft Kilde: Knut Vareide, Telemarksforskning

20 Sosiale helseforskjeller Folkehelseloven: Definisjonen befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Formål Formålet med denne loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller..

21 Samfunnsutvikling for god folkehelse En norsk kunnskapsoversikt Espen Dahl, m.fl Høyskolen i Oslo og Akershus, mars 2014 Oppdrag fra Helsedirektoratet

22 Oppsummering: «Sosiale helseulikheter finnes i sagt alle livets faser og for de fleste helsemål og dødsårsaker» «helseulikhetene øker på lang sikt til tross for alle materielle, medisinske og sosiale forbedringer som har kjennetegnet siste halvdel av forrige århundre» «det paradoksale at likhetsorienterte nordiske land, med velutbygde universelle og omfordelende velferdsstater, ikke også har mindre helseulikheter enn andre land med større sosial økonomisk ulikhet og mindre utbygde velferdsstater»

23 Anbefalinger til sentrale myndigheter: En politikk som omfatter alle (universelle tiltak) Tidlig innsats (Prioritering av determinanter: utdanning og de aller tidligste leveår) Hva folk kan, heller enn hva de vil Samarbeid på tvers Tiltakspakker (samtidig inn mot flere ledd i årsakskjeden) En kunnskapsbasert politikk

24 Involvering i planprosessene gir viktig kunnskap Kommunikative planprosesser med mye involvering

25 Regionale planer under utvikling Areal og transport Kulturminne Nærings-utvikling og verdi-skapning Kunnskaps-samfunnet 1. Buskerud har et helhetlig opplæringsløp av høy kvalitet 2. Fag- og yrkesopplæringens omdømme er styrket ved at helhet og gjennomføring er ivaretatt 3. Utdanningssystemet leverer arbeidskraft tilpasset arbeids- og samfunnslivets behov 4. Utdanningssystemet medvirker til god folkehelse.

26 "Kommunene har mye kunnskap om sitt utfordringsbilde, men de har lite kunnskap om hvilke tiltak de kan ta i bruk for å løse sine utfordringer. Det er begrensninger knyttet til kunnskap og et viktig spørsmål er om kommunale myndigheter skal ha all den kunnskapen det er mulig å ha om sine kommuner og om det kan forventes at de skal sette i verk tiltak for å møte alle utfordringer som avdekkes." Kilde: NIBR-rapport 2014:3, mai 2014, (s 19)

27 Whiteheads «handlingsspektrum» Måling Erkjennelse Bevisstgjøring Bekymring Fornektelse/likegyldighet Mental sperre Vilje til handling Enkeltstående initiativ Mer strukturerte initiativ Omfattende og koordinert politikk Kilde: Torgeresen og Giæver

28 Fem gode råd for veien videre Etabler rutiner / system for oversiktsarbeid i kommunen Prioriter systemet ikke nødvendigvis et stort omfang Forankre arbeidet og ansvaret administrativt OG politisk Utvid omfanget og gjør det enda bedre neste år Lær av hverandre Vær forberedt på debatt, bekymring og forvirring

29 Hva nå og hvordan? First do something, then do more, then do better! Sir Michael Marmot, professor og kjent folkehelseekspert