Administrasjonen anbefalte at første levekårsundersøkelse skulle tas til orientering. Enstemmig vedtak i bystyret:

Transkript

1

2 Administrasjonen anbefalte at første levekårsundersøkelse skulle tas til orientering. Enstemmig vedtak i bystyret: Levekårsundersøkelsen legges til grunn i all kommunal planlegging. Resultatene skal brukes i arbeidet med å utbedre situasjonen i områder med dårlige levekår og til å snu utviklingen i områder med uheldig utvikling. Disse punktene har siden blitt gjentatt enstemmig.

3 Også punktet under ble enstemmig vedtatt etter benkeforslag - ved behandling av 3. levekårsundersøkelse. Det legges fram en egen sak som drøfter mulige tiltak som kan bedre levekårssituasjonen i utvalgte områder med mange negative indikatorer. Vedtaket ble gjentatt til 4. levekårsundersøkelse.

4 Ved 4. levekårsundersøkelse ble dette punktet enstemmig vedtatt etter benkeforslag. I reguleringssaker innenfor de ni levekårssoner med høyest indeks (største utfordringer) legges det inn et fast punkt som vurderer planens innhold opp mot tiltak for å motarbeide levekårsproblemer. Herunder skal eksempelvis boligens størrelse, kvalitet på uteområder og støyforhold vurderes. Under behandling av handlings- og økonomiplanen i 2010 fremmet Terje Rønnevik (Ap) følgende oversendelsesforslag på vegne av Ap, H, V, KrF, Sp, Pp: Bystyret har ved gjentatte anledninger vedtatt at levekårsundersøkelsene skal legges til grunn i all kommunal planlegging. Vi ser likevel at dette ikke gjennomføres i alle planer, heller ikke i Handlingsog økonomiplanen. Bystyret understreker derfor igjen dette prinsippet. Bystyret ber også om en sak der en vurderer å styrke innsatsen for utjevning av levekår, herunder: Størrelsen på og fordelingen av levekårskriteriene i budsjettfordelingen til skolene. Mulig innføring av tilsvarende ordning for barnehagene og eldreomsorgen. Styrking av tilskudd til ulike organisasjoner, integreringsmidler til idrett og andre organiserte fritidstilbud i de mest aktuelle sonene. Oversendingsforslaget ble oversendt rådmannen.

5 Meget stor interesse og god mottakelse. Nyhetssjef i Stavanger Aftenblad: Stavanger-politikerne skal ha ros for å ha vært villige til å sette inn støtet i bydeler med lav skår på levekårsindeksen. Leder i Stavanger Aftenblad: Når levekårsundersøkelsene brukes til å fortsette arbeidet med å utvikle byens boligområder til mangfoldige og inkluderende nabolag, er de et ypperlig verktøy.

6 FNs utviklingsprogram: Human Development Report

7 Verken denne eller tidligere tilsvarende målinger må brukes som unnskyldning for ikke å jobbe videre med forbedringer på de områdene som trenger det.

8 Brei enighet i Norge om at et samfunn uten store økonomiske og sosiale forskjeller er en verdi i seg selv samtidig som det kan medvirke til å nå andre samfunnsmål. Demper og forebygger sosiale konflikter. Medvirker til større samhold og fellesskap.

9 Nasjonal politikk Nasjonal politikk å gjøre noe med de store levekårsforskjeller i byene. Særlig er opphoping av befolkningsgrupper med dårlige levekår problematisk. Kriminalitet, rusmisbruk og ugunstige oppvekstvilkår for barn er eksempler på forhold som kan forsterkes gjennom opphoping av husholdninger med slike problemer, gjennom en negativ påvirkning på andre husholdninger i området.

10 Andel fattige i Norge - OECD-skala 50 prosent Nasjonale trender Trekk ved samfunnsutviklingen som forsterker de nasjonale utfordringene: Andel fattige i Norge har økt. Arbeidsinnvandrere fra nye EU-land har utfordringer på arbeidsmarkedet. Eldrebølgen. 5 % 4 % % 2 % befolkningen uten studenter % % Polen Tyskland Litauen Romania Ukraina

11 Oppsummert Også verdens beste land har betydelige utfordringer og vi ser trekk ved samfunnsutviklingen som forsterker levekårsutfordringene. Vi har et felles ønske om et samfunn uten grupper med levekårsproblemer. Lokalt kan byene ta tak i de betydelige interne levekårsforskjellene. Levekårsundersøkelsen er et verktøy i det arbeidet.

12 Levekår i Stavanger geografisk fordeling rapport nr 4 18 indikatorer 68 levekårssoner rullering

13 Levekår Utjamningsmeldinga:..seier noko om korleis vi har det og er viktige for velferda.. Den objektive og entydige metode finnes ikke.

14 To faglige tradisjoner Livskvalitetstilnærmingen bygger på innbyggernes egen vurdering Ressurstilnærmingen eller den nordiske tilnærmingen bygger på statistisk kartlegging

15 Følgende levekårskomponenter er de viktigste, også internasjonalt: Helse og tilgang på medisinsk behandling Sysselsetting og arbeidsvilkår Økonomiske ressurser og forbruksvilkår Kompetanse og utdanningsmuligheter Familie og sosiale relasjoner Boligforhold og tilgang på tjenester i nærmiljøet Rekreasjon og kultur Sikkerhet for liv og eiendom Politiske ressurser og demokratiske rettigheter

16 Indikatorene De 18 indikatorene i levekårsundersøkelsen gir informasjon om egenskaper ved menneskene ikke ved det fysiske nærmiljøet. Kvaliteter ved det fysiske nærmiljøet avdekkes i stor grad indirekte. Blir nærmiljøkvalitetene for dårlige flytter ressurssterke.

17 Barneandel Ikke-vestlige innvandrere Flyttinger Utdanning Inntekt/Fattige/Gjeld Arbeidsløshet Sosialhjelpstilfeller Attføring Uføre Enslige forsørgere Helse Barnevern Kriminalitet

18 Levekår i Stavanger geografisk fordeling rapport nr 4 18 indikatorer 68 levekårssoner rullering

19 Levekårsonene Levekårssonene må avdekke levekårsforskjeller på lavt nivå være store nok til å få fram statistisk holdbare resultater være ubetenkelige i forhold til personvernhensyn ha mest mulig homogen bebyggelsestype og bomiljø Et hensiktsmessig nivå er levekårsoner med rundt 1500 personer.

20 Sannsynlighet for levekårsutfordringer/satsingsområder Med hjelp av 18 indikatorer og 68 levekårssoner foretar vi en objektiv, statistisk kartlegging av egenskaper ved hele befolkningen. Datafangsten er fra Kartet viser ikke hvor det er godt eller dårlig å bo. Sonene er sortert etter sannsynlighet for levekårsutfordringer. Områder med mørk farge skal gis spesiell oppmerksomhet gjennom planlegging og tjenesteyting.

21 Hovedfunn Lappeteppestruktur med ujevn fordeling av levekår. Levekårsfordelingen er ikke knyttet til bydelsgrenser eller øst/vest-skille. Alle bydeler har områder med levekårsutfordringer. Klare skiller internt i flere bydeler. Områder som kommer mindre gunstig ut: Nordre og østre del av Storhaug bydel, deler av Hillevåg bydel og levekårsoner i de ytre delene. Områder som kommer gunstig ut: Omgir de sentrumsnære byområdene.

22 Hovedfunn, fortsettes Levekårssituasjonen er stabil til tross for at flyttinger har ført til utskifting av halvparten av befolkningen i mange soner. De ni sonene med størst utfordringer beholdt samme plassering, riktignok med noen rokeringer. Personer som flytter inn har ifølge indikatorene tilsvarende ressurser som dem som flytter ut. Spennet mellom sonene med størst og minst utfordringer redusert. Ulikhet i levekår mellom disse sonene er redusert.

23 Indikator eksempel 1: inntekt

24 Indikator eksempel 2: utdanning

25 Indikator eksempel 3: helse

26 Involverte Indikator eksempel 4: kriminalitet Alder

27 Utvikling Positive utviklingstrekk finnes i soner i Storhaug bydel, Kvernavik, Kannik og Storaberget, der en tidligere negativ utvikling er endret til positiv utvikling eller stabilitet (34) Storaberget (09) Kannik (57) Mjug (02) Badedammen 68

28 Utvikling, fortsettes Negativ utvikling og levekårsutfordringer finnes i sonene Hillevåg, Saxemarka, Tastaforen og Bakkeland (22) Bakkeland (64) Tastaforen (17) Saxemarka (19) Hillevåg 68

29 Hva er og hva er ikke levekårsundersøkelsen Undersøkelsen viser at alle soner domineres av mennesker uten levekårsproblemer. Noen soner har opphoping av levekårsproblemer og større sannsynlighet for kriminalitet, rusmisbruk og ugunstige oppvekstvilkår for barn. Der skal tiltak settes inn helst før uønskede forhold utvikles eller forsterkes. Områdene med levekårsproblemer er ofte fargerike og for mange bedre å bo i enn andre områder. Undersøkelsen gir ikke grunnlag for å karakterisere soner som gode eller dårlige boligområder.

30 Takk for meg!