Analyser og kartlegging av folkehelse. for bruk i tiltaksplaner/ kommuneplan

Transkript

1 Eli Sirnes Willumsen, folkehelserådgiver Analyser og kartlegging av folkehelse for bruk i tiltaksplaner/ kommuneplan Regionsamling, 29. oktober 2013

2

3 Undersøkelsen Formål: Avdekke områder med grobunn for opphoping av levekårsproblemer, for eksempel kriminalitet, rusmisbruk, dårlige oppvekstsvilkår for barn og unge. Utvikling over tid. Grunnlag for handling gjennom planlegging og tjenesteyting. 69 levekårssoner, 18 indikatorer. Datafangsten er fra Datamaterialet gir informasjon om 5 levekårskomponenter: Befolkningssammensetning Utdanning Inntekt Sosiale og helsemessige forhold Flyttinger Undersøkelsen viser ikke beboeres subjektive oppfatning av et område.

4 Levekårsonene Levekårssonene må avdekke levekårsforskjeller på lavt geografisk nivå hensiktsmessig nivå er levekårssoner med rundt 1500 personer være store nok til å få fram statistisk holdbare resultater være ubetenkelige mht. til personvernhensyn ha mest mulig homogen bebyggelsestype og bomiljø

5 Indikator eksempel 1: Inntekt

6 Indikator eksempel 2: Utdanning

7 Involverte Indikator eksempel 3: Kriminalitet Alder

8 Utvalgte levekårsoner (02) Badedammen samleindeks barneandel ikke-vestlige innvandrere barneutflyttinger utflyttinger lav utdanning høg utdanning inntekt fattige gjeld arbeidsløshet sosialhjelp attføring uføre overgangsstønad helse barnevern kriminalitet ungdomskriminalitet

9 Hovedfunn Alle soner domineres av mennesker uten levekårsproblemer. Lappeteppestruktur med ujevn fordeling av levekår. Alle bydeler har områder med levekårsutfordringer. Klare skiller internt i flere bydeler. Nordre og østre del av Storhaug bydel, deler av Hillevåg bydel og levekårsoner i de ytre delene, kommer mindre gunstig ut.

10 Hovedfunn Levekårssituasjonen er stabil til tross for at flyttinger har ført til utskifting av halvparten av befolkningen i mange soner. Sonene med størst utfordringer beholder samme plassering, riktignok med noen rokeringer. Personer som flytter inn har, ifølge indikatorene, tilsvarende ressurser som dem som flytter ut.

11 Utvikling Ulikhet i levekår har økt. Negativ utvikling og levekårsutfordringer kan være til stede i sonene Badedammen, Bergeland, Bjergsted, Tastaforen, Madlaforen og Buøy.

12 Administrasjonen anbefalte at første levekårsundersøkelse skulle tas til orientering. Enstemmig vedtak i bystyret: Levekårsundersøkelsen legges til grunn i all kommunal planlegging. Resultatene skal brukes i arbeidet med å utbedre situasjonen i områder med dårlige levekår og til å snu utviklingen i områder med uheldig utvikling. Disse punktene har siden blitt gjentatt enstemmig.

13 Også punktet under ble enstemmig vedtatt etter benkeforslag - ved behandling av 3. levekårsundersøkelse. Det legges fram en egen sak som drøfter mulige tiltak som kan bedre levekårssituasjonen i utvalgte områder med mange negative indikatorer. Vedtaket ble gjentatt til 4. levekårsundersøkelse.

14 Ved 4. levekårsundersøkelse ble dette punktet enstemmig vedtatt etter benkeforslag. I reguleringssaker innenfor de ni levekårssoner med høyest indeks (største utfordringer) legges det inn et fast punkt som vurderer planens innhold opp mot tiltak for å motarbeide levekårsproblemer. Herunder skal eksempelvis boligens størrelse, kvalitet på uteområder og støyforhold vurderes. Under behandling av handlings- og økonomiplanen i 2010 fremmet Terje Rønnevik (Ap) følgende oversendelsesforslag på vegne av Ap, H, V, KrF, Sp, Pp: Bystyret har ved gjentatte anledninger vedtatt at levekårsundersøkelsene skal legges til grunn i all kommunal planlegging. Vi ser likevel at dette ikke gjennomføres i alle planer, heller ikke i Handlings- og økonomiplanen. Bystyret understreker derfor igjen dette prinsippet. Bystyret ber også om en sak der en vurderer å styrke innsatsen for utjevning av levekår, herunder: Størrelsen på og fordelingen av levekårskriteriene i budsjettfordelingen til skolene. Mulig innføring av tilsvarende ordning for barnehagene og eldreomsorgen. Styrking av tilskudd til ulike organisasjoner, integreringsmidler til idrett og andre organiserte fritidstilbud i de mest aktuelle sonene. Oversendingsforslaget ble oversendt rådmannen.

15 Levekårsløft i Stavanger kommune Bystyrets flertallsvedtak (sak 105/12): 1. Den femte levekårsundersøkelsen tas til etterretning 2. Levekårsundersøkelsen skal legges til grunn i all kommunal planlegging, dvs. at levekårsaspektet skal innarbeides kommuneplaner, handlings og økonomiplaner, utbyggingsplaner, frivillighetsmelding etc. 3. Resultatene skal brukes i arbeidet med å utbedre situasjonen i områder med dårlige levekår, og til å snu utviklingen i områder med uheldig utvikling. 4. På bakgrunn av levekårsutfordringer iverksettes et forprosjekt der hensikten er å gi i utvalgte soner i Storhaug bydel et levekårsløft i tråd med Husbankens metodikk for områdeløft. Som en del av områdeløftet for Storhaug ønsker en beplantning av trær i bygatene. Det skal være et mål å plante ut 600 trær over en fireårsperiode. Planen skal utarbeides i samarbeid med bl.a. Storhaug bydelsutvalg. Det bes om at områdeløft inneholder 10 nye felles uterom som oppgraderes og gjøres mer brukervennlige. Det velges ut fem egnede plasser for skulpturer/figurativ kunst som utgjør en del av planen for områdeløft. 5. Rapportering på oppfølgingen av levekårsundersøkelsen skal inkludere status over framdrift for de forskjellige områdene med tilhørende tiltak.»

16 Oppfølging et ledelsesansvar Lederansvar i alle avdelinger Kultur- og byutvikling, Bymiljø og utbygging, Oppvekst og levekår Hver enkelt leder har ansvar for å påse at levekårsundersøkelsen blir fulgt opp i virksomhetsplaner og tiltak Folkehelseforum/folkehelserådgiver har et ansvar for å overvåke utviklingen i levekårene og være pådriver

17 Bruk av levekårsundersøkelsen Planprosesser Barnevernets strategiske plandokument Sosial boligbygging, heve bokvaliteten i utsatte soner Inngår i sjekkliste for plansaker i byplanavdelingen Fordeling av ressurser Ca. 5 prosent av skolebudsjettet Fordeling av kompetansemidler i barnehager Tildeling av produksjoner fra Den kulturelle skolesekken Utvikling av tjenestetilbud Henting av grovavfall Storhaug og Hundvåg Nytt idretts- og aktivitetssenter på Storhaug Ferdigstilling av aktivitetsområde på Kjelvene Tur-/aktivitetshefte for Storhaug

18 Noen utfordringer Mye av det som er gjort hittil er å tilpasse virkemidlene på en slik måte at de mer treffsikkert fanger opp behovene i de mest utsatte levekårsonene men gir de nok effekt? Utfordring å få staten/ Husbanken med på et spleiselag i et levekårsløft i Stavanger Stor organisasjon betyr utfordringer med hensyn til koordinering av virkemidler og oversikt

19 flere utfordringer Unngå å stigmatisere folk i de levekårssonene som kommer dårligst ut statistikken sier ikke noe om hvordan folk opplever det å bo i disse områdene Ikke skape for store forventninger til et geografisk avgrenset levekårsløft det kan utløse «de stigende forventningers misnøye» Stiller store krav til politisk samordning på tvers av ulike styrer, råd og utvalg i bystyret alle har et ansvar for å utjevne levekårene

20 Vegen videre Følge opp mål og strategier om utjevning av levekår i ny kommuneplan (gjeldende fra 2014). Folkehelse skal være rød tråd i planen. Følge opp målet i ny strategiplan for folkehelsearbeidet om mer rettferdig fordeling av levekårene i Stavanger Forberede et forprosjekt om et levekårsløft i de fem levekårssonene med dårligst levekår.

21 Strategiplan folkehelse Målsetning: Fremme folks helse og utjevne sosial ulikhet i helse Fire satsingsområder: Gode bo- og nærmiljøer Mestring og gode levevaner i småbarns- og skolealder Levevaner som bidrar til god helse Bærekraftig miljø Tverrsektoriell plan inndelt i. Strategidel Handlingsplan Dahlgren og Whitehead, 1991