FNs utviklingsprogram: Human Development Report

Transkript

1 FNs utviklingsprogram: Human Development Report

2 Nasjonal politikk Nasjonal politikk å gjøre noe med de store levekårsforskjeller i byene. Kriminalitet, rusmisbruk og ugunstige oppvekstvilkår for barn mm. kan forsterkes gjennom opphoping av slike problemer, ved negativ påvirkning av andre i området.

3 Nasjonal politikk II Folkehelseloven: Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen. Plan- og bygningsloven skal fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra til å forebygge kriminalitet.

4

5 Metoden er videreutviklet av gruppe fra 5 kommuner også i møter med Folkehelseinstituttet/Statistisk sentralbyrå. Rundt 30 kommuner bruker Stavangers metode. SSB selger skreddersydd datapakke.

6 Levekårsundersøkelsens formål å kartlegge levekår på lavt geografisk nivå, særlig med vekt på å avdekke levekårsutfordringer å studere utviklingen over tid å gi grunnlag for handling gjennom planlegging og tjenesteyting

7 To faglige tradisjoner Livskvalitetstilnærmingen bygger på innbyggernes egen vurdering. Ressurstilnærmingen eller den nordiske tilnærmingen bygger på statistisk kartlegging.

8 21 indikatorer 69 levekårssoner rullering

9 Følgende levekårskomponenter er de viktigste, også internasjonalt: Helse og tilgang på medisinsk behandling Sysselsetting og arbeidsvilkår Økonomiske ressurser og forbruksvilkår Kompetanse og utdanningsmuligheter Familie og sosiale relasjoner Boligforhold og tilgang på tjenester i nærmiljøet Rekreasjon og kultur Sikkerhet for liv og eiendom Politiske ressurser og demokratiske rettigheter

10 De 21 indikatorene i levekårsundersøkelsen gir informasjon om egenskaper ved menneskene ikke ved det fysiske nærmiljøet. Kvaliteter ved det fysiske nærmiljøet avdekkes i stor grad indirekte. Blir nærmiljøkvalitetene for dårlige flytter ressurssterke.

11 21 indikatorer 69 levekårssoner rullering

12 Levekårssonene Levekårssonene må avdekke levekårsforskjeller på lavt nivå. være store nok til å få fram statistisk holdbare resultater. være ubetenkelige i forhold til personvernhensyn. ha mest mulig homogen bebyggelsestype og bomiljø. Et hensiktsmessig nivå er levekårssoner med rundt 1500 personer.

13 Hovedfunn I Kartet viser ikke hvor det er godt eller dårlig å bo. Alle soner i Stavanger domineres av mennesker uten levekårsproblemer. I noen soner kan levekårsproblemer være en utfordring for deler av befolkningen. De fiolettblå sonene. Vi har en lappeteppestruktur med ujevn fordeling av levekår. Levekårsfordelingen er ikke knyttet til bydelsgrenser eller klart øst/vestskille. Alle bydeler har områder med levekårsutfordringer. Klare skiller internt i flere bydeler.

14 Hovedfunn II I noen soner kan levekårsproblemer være en utfordring for deler av befolkningen. Sonene er sortert etter opphoping av levekårsproblemer. Områder med kraftig farge skal gis spesiell oppmerksomhet gjennom planlegging og tjenesteyting. Å unngå opphoping av levekårsproblemer er et mål i seg selv, men også viktig fordi opphopingen kan forsterke problemer gjennom negativ påvirkning av andre i området.

15 Hovedfunn III Levekårssituasjonen er relativt stabil til tross for at flyttinger har ført til utskifting av halvparten av befolkningen i mange soner. Personer som flytter inn har ifølge indikatorene langt på veg tilsvarende ressurser som dem som flytter ut.

16 Hovedfunn IV Fire soner i nordøstre del av Storhaug bydel har størst utfordringer. Deretter følger tre soner i Hillevåg bydel. Mellom disse ligger tre soner i Eiganes og Våland bydel som er i en uheldig utvikling, jf. diagrammet. Sammen danner ni soner en Disse ni sonene er blant de tretten med størst utfordringer. Dette nye bildet svekker lappeteppestrukturen og danner en ny øst-vest deling.

17 Hovedfunn V Lervig levekårssone er kommet inn i en positiv utvikling. En balansert boligstruktur i den nye bebyggelsen, med en betydelig andel mellomstore boliger er trolig årsaken.

18 Administrasjonen anbefalte at første levekårsundersøkelse skulle tas til orientering. Enstemmig vedtak i bystyret: Levekårsundersøkelsen legges til grunn i all kommunal planlegging. Resultatene skal brukes i arbeidet med å utbedre situasjonen i områder med dårlige levekår og til å snu utviklingen i områder med uheldig utvikling. Disse punktene har siden blitt gjentatt enstemmig.

19 Også punktet under ble enstemmig vedtatt etter benkeforslag - ved behandling av 3. levekårsundersøkelse. Det legges fram en egen sak som drøfter mulige tiltak som kan bedre levekårssituasjonen i utvalgte områder med mange negative indikatorer. Vedtaket ble gjentatt til 4. levekårsundersøkelse.

20 Ved 4. levekårsundersøkelse ble dette punktet enstemmig vedtatt etter benkeforslag. I reguleringssaker innenfor de ni levekårssoner med høyest indeks (største utfordringer) legges det inn et fast punkt som vurderer planens innhold opp mot tiltak for å motarbeide levekårsproblemer. Herunder skal eksempelvis boligens størrelse, kvalitet på uteområder og støyforhold vurderes. Under behandling av handlings- og økonomiplanen i 2010 fremmet Terje Rønnevik (Ap) følgende oversendelsesforslag på vegne av Ap, H, V, KrF, Sp, Pp: Bystyret har ved gjentatte anledninger vedtatt at levekårsundersøkelsene skal legges til grunn i all kommunal planlegging. Vi ser likevel at dette ikke gjennomføres i alle planer, heller ikke i Handlings- og økonomiplanen. Bystyret understreker derfor igjen dette prinsippet. Bystyret ber også om en sak der en vurderer å styrke innsatsen for utjevning av levekår, herunder: Størrelsen på og fordelingen av levekårskriteriene i budsjettfordelingen til skolene. Mulig innføring av tilsvarende ordning for barnehagene og eldreomsorgen. Styrking av tilskudd til ulike organisasjoner, integreringsmidler til idrett og andre organiserte fritidstilbud i de mest aktuelle sonene. Oversendingsforslaget ble oversendt rådmannen.

21 Meget stor interesse og god mottakelse Nyhetssjef i Stavanger Aftenblad: Stavanger-politikerne skal ha ros for å ha vært villige til å sette inn støtet i bydeler med lav skår på levekårsindeksen. Leder i Stavanger Aftenblad: Når levekårsundersøkelsene brukes til å fortsette arbeidet med å utvikle byens boligområder til mangfoldige og inkluderende nabolag, er de et ypperlig verktøy.

22 Hvor vil vi?

23 Vi skal ikke styre etter kjølvannet, men har mye å lære av historien Ekofiskproduksjon

24 Vi må leve med ulike innspill (2013) Tjenester i tilknytning til utvinning 6% 5% 4% 3% 2% -1% 0% 1% % -3% -4% -5% -6%

25 Vi er nødt til å tenke sjøl 4% 3% Statistisk sentralbyrå 2% 1% 0% -1% -2% -3% -4% % 3% 2% 1% 0% -1% -2% -3% -4% Stavanger kommune

26 Tre framtidsbilder Formannskapet har bedt om tre framtidsbilder: Negativ vekst Moderat vekst Høy vekst Da bestillingen er direkte knyttet til ulik folkevekst, knyttes fortellingene til tre befolkningsframskrivinger: Negativ vekst -0,03 % (for første gang) Moderat vekst 0,9 % (som i oljealderen) Høy vekst 1,6 % (som da særlig stor aktivitet i oljå falt sammen med utvidelse av arbeidsmarkedet) Folkevekst 3000 Fødselsoverskudd Nettoinnflyttinger høy vekst moderat vekst negativ vekst høy vekst moderat vekst negativ vekst høy vekst moderat vekst negativ vekst

27 Arbeidsplassutviklingen styrer folkeveksten Arbeidsplassutviklingen i arbeidsmarkedsregionen driver de eksterne flyttestrømmene og er viktigst for folkeveksten. Arbeidsplasssutviklingen er et godt utgangspunkt for framskriving av folkemengden. Få flytter til bolig i vår region uten at de har en studie- eller arbeidsplass i regionen. Boligtilbudet kan begrense, men ikke skape folkevekst. Arbeidsplassutvikling Tap/gevinst ved pendling Sysselsettingsutvikling Sysselsettingsprosent Folkevekst Sysselsatte etter arbeidssted - Nettoinnpendlere = Sysselsatte etter bosted / % av folkemengden = Folkevekst

28 Fra arbeidsplasser til folkevekst Arbeidsplassutvikling i Stavanger 10,0 % 7,5 % 5,0 % 2,5 % 0,0 % -2,5 % høy moderat negativ Nettoinnpendling til Stavanger Sysselsettingsutvikling i Stavanger 10,0 % 7,5 % 5,0 % 2,5 % 0,0 % -2,5 % høy moderat negativ høy moderat negativ Sysselsettingsprosent 60% Folkevekst 55% 50% 45% høy moderat negativ høy vekst moderat vekst negativ vekst

29 Folkemengden I alt høg moderat negativ

30 Framskrivingsområdene

31 Tasta Hundvåg Kampen og Våland Kvalaberg Storhaug nordøst Forus Eiganes Jåttå Revheim Madlamark Sunde Vaulen 5000 Tjensvoll Storhaug sv og øyane 0

32 Førskolebarn år høg moderat negativ

33 Barnetrinnet 6-12 år høg 5000 moderat negativ 0

34 Unge voksne år høg moderat negativ

35 Voksne år høg moderat negativ

36 Eldre voksne år høg moderat negativ

37 Unge pensjonister år høg moderat negativ

38 Eldre pensjonister år høg moderat negativ

39 Omsorgsbyrden % % % % % % 67+ år år Forsørgelsesbyrde

40 Takk for meg!