ARENDAL KOMMUNE. Kommunedelplan Tidlig innsats - for bedre levekår Saksfremlegg. Saksgang: Rådmannens forslag til vedtak: Vedlegg

Transkript

1 ARENDAL KOMMUNE Saksfremlegg Vår saksbehandler Tone Merete Worren Kløcker, tlf Saksgang: Referanse: 2013/1210 / 14 Ordningsverdi: 143 Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget Bystyret Kommunedelplan Tidlig innsats - for bedre levekår 2023 Rådmannens forslag til vedtak: Arendal bystyret vedtar å legge ut høringsutkast for Kommunedelplan Tidlig innsats- for bedre levekår 2023, til offentlig ettersyn i samsvar med plan- og bygningsloven I henhold til lovens bestemmelser legges forslaget ut til høring i 6 uker. Vedlegg Vedlegg: 1 Kommunedelplan Tidlig innsats - for bedre levekår Levekårsrapport Prosessinnspill og mulige tiltak Bakgrunn / Saksfremstilling: Prosjektets navn: Kommunedelplan Tidlig innsats For bedre levekår 2023 Prosjekteier: Rådmann, Arendal kommune Folkehelseloven 5 viser til at kommunene skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorene som påvirker denne. Videre skal kommunen i sitt arbeid med kommuneplaner (Plan og bygningsloven kap.11) fastsette overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet som er egnet til å møte de utfordringer som kommunen står ovenfor. Folkehelseloven 7 viser til at kommunene skal iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer. Planstrategi ble vedtatt i bystyret hvor det foreslås igangsatt arbeid med kommunedelplan Tidlig innsats gir sein omsorg. Formålet er å få etablert et folkehelseperspektiv i all samfunnsutvikling, stimulere innbyggerne til å ta ansvar for egen helse, og legge til rette for sunne valg. Bystyret vedtok i sitt møte i PS 13/24 (13/1210) oppstart av arbeidet med Kommunedelplan Tidlig innsats - for bedre levekår 2023, en diagnose- og aldersovergripende plan med utgangspunkt i levekår. Prosjektet byttet navn fra gir sein omsorg til for bedre levekår for å tydeliggjøre folkehelseperspektivet. Etter vedtaket i bystyret ble det etablert politisk styringsgruppe, prosjektgruppe og referansegruppe. Årstallet 2023 ble tatt i bruk på grunn av Arendal kommunes 300 årsjubileum, Arendal Levekårsarbeid er langsiktig satsing, og 2023 viser at kommunen jobber fremtidsrettet i et langsiktig perspektiv, videre forbi år Gjennom ny kommunedelplan vil kommunen samle fag og sektorer innunder en plan og fremme det tverrfaglige samarbeidet gjennom økt kunnskap og felles utarbeidelse av satsingsområder. Det systematiske folkehelsearbeidet som fremkommer gjennom Levekårsrapport 2014 gir et grunnlag for 2013/1210/-14 Side1av 6

2 felles forståelse om kommunens levekårsutfordringer og er et delprosjekt av prosjektet Kommunedelplan tidlig innsats for bedre levekår I tråd med plan- og bygningsloven anbefaler rådmannen kommuneplanutvalget og bystyret å legge forslag til Kommunedelplan Tidlig innsats - for bedre levekår 2023, inklusive Levekårsrapport 2014 ut til offentlig ettersyn. Formålet med Kommunedelplan Tidlig innsats for bedre levekår 2023 og Levekårsrapport 2014: - Etablere samhandling på tvers av fag og sektorer der felles forståelse og retning i kommunens arbeid for gode levekår og utjevning av sosial ulikhet er gjeldene. - Ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorene som påvirker denne jamfør Folkehelseloven 5 - Kartlegge levekår på lavt geografisk nivå, særlig med vekt på å avdekke levekårsutfordringer - Studere utviklingen over tid - Gi grunnlag for handling gjennom planlegging og tjenesteyting Med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer menes oversikt over helse på befolkningsnivå og de positive og negative faktorer som kan virke inn på helsen til befolkningen og grupper i området. Med helsetilstand menes befolkningens helse målt ved ulike indikatorer, for eksempel risikofaktorer, forebyggbare sykdommer, trivsel og lignende. Indikatorer er størrelser som gir viktig informasjon om egenskaper ved et fenomen eller objekt. En enkelt indikator gir sjelden tilstrekkelig informasjon. Når flere indikatorer brukes for å belyse ulike sider av samme problem, snakker vi om et indikatorsystem. Prosessen Kunngjøring mars 2013, mottatte innspill: Fylkesmannen: Positivt at kommunen har startet arbeidet med å utarbeide en plan for å bedre levekårene og å ha fokus på tidlig innsats. Folkehelseloven 5 omhandler oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer og skal baseres på: Opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene, kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse. Kapittel 5 i plan- og bygningsloven inneholder skjerpede og høye krav til medvirkning, for å sikre at planer møter innbyggernes forventninger og behov. Fylkeskommunen: Positivt at det utarbeides en tverrfaglig kommune delplan med fokus på tidlig innsats og integrering av folkehelseperspektiv i all samfunnsutvikling. Utfordringsbildet for Arendal må baseres på flere kilder enn folkehelseprofilen fra Folkehelseinstituttet. Legge opp til bred medvirkning fra mange ulike organisasjoner/myndigheter Tverrfaglig sammensetning av politisk styringsgruppe og administrativ prosjektledelse Positiv til føringer i Kommunedelplan som omhandler levekår og folkehelse Politisk styringsgruppe har hatt 9 møter siden mai Kommunalsjefene har hatt tale- og møterett under møtene og har vært representert på alle møtene. Prosjektleder har fungert som sekretariat og møteleder. Prosjektgruppa har hatt hyppigere møter enn politisk styringsgruppa. Møtene har vært viktige i utviklingen og forankringen av prosjektet. Referansegruppa har vært innkalt til 4 møter underveis i prosessen. Personene representerer følgende enheter fra kommunen og har bidratt med faglige erfaringer. PP- tjenesten, NAV, Plan, Kultur, kommunehelsetjenesten, Krisesenteret, Barnehagekontoret, Innovasjon, Psykisk helse og rus, Ungdomsteam, Habilitering/rehabilitering, oppvekst, Boligsosial 2013/1210/-14 Side2av 6

3 Workshop Det ble arrangert workshop 27. mai 2013 på Tyholmen hotell og 28. og 29. august 2014 på Eurekasenteret. På møtet i mai ble det inviterte 24 av kommunens frivillige organisasjoner samt oppvekstforumene sammen med ansatte og politikere fra kommunen. 52 personer deltok. Til møtet i august var representanter fra ressursgruppa, Arendal Eiendom, brukerråd fra psykisk helse, FFO og innvandrerrådet invitert. Formålet med samlingen var å utarbeide satsningsområder mot utfordringsbildet for kommunens levekår bygget på de fremmøttes erfaringer og statistikk over levekår i Arendal. 35 personer deltok utenom prosjektgruppa. Utforming av satsingsområder og grunnprinsipper i kommunedelplan Under samlingen i august deltok kommunens ledelse, fagkyndige og frivillige. Satsingsområdene er utviklet fra statistikk, brukermedvirkning, erfaringer fra kommunens ansatte og politikere som har drøftet utfordringsbildet i tverrsektorielt sammensatte arbeidsgrupper Fem arbeidsgrupper fikk hvert sitt satsingsområde som de arbeidet frem et notat inneholdende bakgrunn, strategier og mulige tiltak. Prosjektleder har mottatt materialet og sammenstilt det til bruk i kommunedelplanen. Følgende fem satsningsområder er utarbeidet for å fremme levekårene i kommunen. 1. Like muligheter: Omhandler innsats for å utjevne ulike forutsetninger innen økonomi, utdanning, funksjonsevne og sosial kapital og kommunens ulikheter i utfordringsbildet mellom soner. Like muligheter betyr også innsats for at innbyggere skal oppleve personlig verdighet, respekt og selvrespekt. 2. Livslang læring: Omhandler læring, kunnskap og kompetanse fra vugge til grav. Barnets oppvekstvillkår, foreldres og offentliges rolle i et helhetlig perspektiv, personer utenfor arbeidslivet og næringslivets deltagelse. 3. Gode bomiljø: Omhandler viktigheten av gode og trygge boliger og bomiljø for innbyggernes helse. 4. Tilhørighet: Omhandler viktigheten av å høre til, være en del av en flokk(fellesskapet). Attraktive og trygge nærmiljø med større grad av sosial støtte og bærekraft der innbyggerne lever sine liv. 5. Medborgerskap: Arendals kommune, næringsliv, lag og foreninger, enkeltpersoner og Med hjerte for Arendal sin satsning til alle innbyggere. Der en inviteres til deltagelse i samfunnet gjennom tilrettelagte ordninger uavhengig av egne forutsetninger. Forutsetninger som ligger til grunn ved alle satsningsområdene: For at vi sammen skal styrke levekårsarbeidet, er det en forutsetning med god dialog og interesse for hverandre, og at vi behandler hverandre med likeverd og respekt. En annen forutsetning er at det skal være rom for innovative handlinger. Med det menes bruk av kunnskap i en ny sammenheng eller på en ny måte. I arbeidet med fremlegging av statistikk på geografisk nivå og skjevfordeling av ressurser er det et krav om etiske hensyn og refleksjon, og sist men ikke minst er økonomi og ressurser en forutsetning i arbeidet med levekår Metode for utarbeidelse av Levekårsrapport 2014 Datamaterialet er hentet fra flere kilder, og presenteres etter en tematisk inndeling etter veiledning fra Helsedirektoratet. Aktuell kilde presenteres under hver datafremstilling. Data er hentet fra varierende årstall, på grunn av varierende tilganger. Sammenligningsgrunnlag Kommunene Tønsberg, Larvik, Porsgrunn, Skien og Kristiansand er blitt valgt som sammenligningskommuner med grunnlag i at de hører inn under samme kommune gruppe (KOSTRA, gruppe 13) som innebærer at de har fellestrekk i forhold til folkemengde og økonomiske rammebetingelser. Grimstad kommune er valgt på grunn av kommunenes tilknytning til hverandre. Å foreta sammenligninger bidrar til en forståelse av tall og funn og for å få frem hovedtrekk, med det kan også være et bidrag til å vurdere det totale omfanget og forebyggingspotensialet. Indikatorer som er levert fra SSB på grunnkretsnivå, presenteres i levekårssoner og fokuserer på geografiske forskjeller mellom områder og ikke på individer eller grupper i områdene. Vi har benyttet oss av Stavanger sine erfaringer fra kartlegging av levekårene på geografisk nivå. 2013/1210/-14 Side3av 6

4 Befolkningen i geografiske soner studeres, og andelen av folkemengden i levekårssonene med ulike ressurser av betydning for levekårsforhold kartlegges. Arendals sosiale geografi blir på denne måten kartlagt og vil bli brukt som grunnlag i fordelingen/innsatsen av ulike typer ressurser. Geografisk nivå For å kunne avdekke ressurser som påvirker levekårsforholdene i et område, er en avhengig av at det aktuelle området er homogent, det vil si at befolkningen i området og området er forholdsvis likt sammensatt sett i forhold til ressurser. Arendal kommune har arbeidet frem levekårs soner som skal være hensiktsmessig i levekårsarbeidet. Det har blitt gjort etter kriterier som er utarbeidet av Stavanger kommune som har flere års erfaring i denne type kartlegging. Kriteriene er: De skal være små nok til å avdekke levekårsforskjeller De skal være store nok til å få frem statistisk holdbare resultater Store nok til at personvernhensynet ivaretas Sonene må ha mest mulig homogen bebyggelse og bomiljø SSB anbefaler levekårssoner med rundt 1500 personer. Arendal kommune har 92 grunnkretser og de utgjør det laveste geografiske nivå med tilgjengelig statistikk. Hver og en grunnkrets er veldig forskjellig i størrelse og i antall innbyggere og har derfor alene liten verdi. Arendal kommune har samlet alle grunnkretsene til 30 soner etter overnevnte kriterier, samtidig som vi har ønsket at de tilhørende grunnkretsene som bygger opp en levekårssone har geografisk nærhet, dette av mer pragmatiske årsaker. Om undersøkelsen Formålet med oversikt over levekår er å avdekke områder med grobunn for opphoping av levekårsproblemer. Ved hjelp av 26 indikatorer utarbeides det informasjon om befolkningssammensetning, utdanning, inntekt, sosiale og helsemessige forhold og flyttinger. På bakgrunn av denne oversikten kan tiltak iverksettes med den hensikt å forebygge eller forhindre at uønskede forhold utvikles eller forsterkes. Levekårsrapport 2014 deler Arendal inn i 30 soner. Alle soner domineres av mennesker uten levekårsproblemer, men noen soner har større sannsynlighet for konsentrasjon av grupper med dårlige levekår. Slike soner har ofte stort mangfold og oppleves for mange bedre å bo i enn andre områder. Undersøkelsen gir ikke grunnlag for å karakterisere soner som gode eller dårlige boområder. Konsekvenser og årsaksforhold Levekårsrapporten søker etter å gi faglige vurderinger av konsekvenser og årsaksforhold. Kommunen skal vurdere viktigheten av de statistiske funnene, søke etter svar på årsak til utfordringen og finne hva forskning og eksisterende kunnskap sier om forhold som fører til denne utfordringen. Årsakssammenhenger er ofte sammensatte, med flere årsaker til utfordringsbildet. Utfordringsbildet, sammendrag Av 26 levekårsindikatorer fra SSB viser 17 av disse et utfordringsbilde sett i forhold til landsgjennomsnittet. Arendal har generelt en høyere andel innbyggere med lavere utdanningsnivå enn resten av landet, dette vises på indikatorene høyt og lavt utdannede. I denne sammenhengen ser vi en høy andel som ikke har fullført videregående opplæring i aldersgruppen år. Dagens situasjon med frafall fra videregående opplæring viser en positiv tendens for Arendal ved at stadig flere elever fullfører. I forhold til landet og sammenligningskommunene er Arendal på tilnærmet samme nivå som disse. Sonene Saltrød 1, Saltrød 2, Rykene og Løddesøl har et større utfordringsbilde knyttet til utdanningsnivå enn resten av kommunen. Sonene Hisøy 3, Tromøy 5, Birkenlund 3 og Hisøy 1 har høyere andel med høyt utdannede enn resten av kommunen. I forhold til sysselsetting og arbeidsledighet har Arendal kommune flere innbyggere enn gjennomsnittet for landet med støtteordninger innenfor arbeidsavklaringspenger, arbeidsledighet, ungdomsledighet, overgangsstønad og unge uførepensjonister. Sonene Moltemyr 2, Sentrum 2 og sentrum 1 har et større utfordringsbilde knyttet til sysselsetting og arbeidsledighet enn resten av kommunen. 2013/1210/-14 Side4av 6

5 I forhold til økonomiske forhold har Arendal en høyere andel sosialhjelpsmottakere, personer med gjeldsbelastning og barn og personer i lavinntektshusholdninger enn gjennomsnittet for landet. Vi har en lavere andel personer som leier bolig enn landsgjennomsnittet. Sonene Sentrum 2, Moltemyr 2, sentrum 1, Moltemyr 1 og Sentrum 3 har nesten identisk utfordringsbilde knyttet til andel personer og barn i lavinntektshusholdninger og sosialhjelpsmottakere. Andel med gjeld over 3 ganger inntekt er derimot høyest i sonene Tromøy 1, Myra 2, Nedenes, Myra 1 og Asdal og kan sees i sammenheng med aktivitet innenfor boligbygging. Flyttemønstre for barn kan indikere noe om barn og unges oppvekstvillkår. Sonene Rykene, Nesheim, Myra 2, Tromøy 2 og Tromøy 4 har lavest andel av utflyttinger av barn 0-5 år, mens sonene Sentrum 2, Stinta, Sentrum 1, Birkenlund 1 og Strømmen har høyest andel utflyttinger i samme gruppe. Arendal kommune har en høyere andel barnevernstiltak, som fordrer mer råd og veiledning, besøkshjem, økonomisk hjelp, barnehage, støttekontakt m.m. for å støtte opp rundt barnets oppvekstvillkår enn gjennomsnittet for landet. Sonene med den høyeste andel barnevernstiltak er Sentrum 2, Moltemyr 1, Birkenlund 1, Myra 2 og Saltrød 2 Dagens innsatser mot utfordringsbildet Kommunen har mange gode tilbud i dag som er en viktig innsats mot utfordringsbildet. Utfordringen er å koordinere og forsterke disse tilbudene på en enda bedre måte. Frivillighetssentralene er en viktig arena for nærmiljøene og Med hjerte for Arendal er med på å styrke samhandlingen mellom de offentlige og de frivillige organisasjonene med fokus på ensomhet og aktivitet. Home start er et familiestøtteprogram som nylig er etablert i Arendal for småbarnsfamilier med barn under skolealder. Arendal kommune har program for fattigdomsbekjempelse som kommer cirka 160 personer til gode og aktiviteter for voksne med psykososiale utfordringer som kommer cirka 640 forskjellige personer til gode. Vurderinger: Rådmannen vurderer at kommunen har mange gode tilbud i dag som er en viktig innsats mot utfordringsbildet. Utfordringen er å koordinere og forsterke disse tilbudene på en enda bedre måte. Frivillighetssentralene er en viktig arena for nærmiljøene og Med hjerte for Arendal er med på å styrke samhandlingen mellom de offentlige og de frivillige organisasjonene med fokus på ensomhet og aktivitet. Ny enhet levekår ble vedtatt etablert i PS 14/8 (13/8137). Bakgrunn var Arendal kommunes utfordringsbilde og behov for forsterket fokus på samordning av det forebyggende arbeidet. Rådmannen forventer at ny enhet for levekår vil gi forsterket innsats mot våre levekårsutfordringer. Rådmannen finner også at Kommunedelplan Tidlig innsats for bedre levekår 2023 er et meget godt utgangspunkt for videre arbeid med levekår. Kommuneplanens føringer: Kommuneplan for Arendal kommune legger flere føringer for kommunens forbyggende arbeid. Blant annet er utdanning og kompetanseheving et sentralt virkemiddel for å forbedre levekår og utjevne sosiale ulikheter samt at fokus skal rettes mot livsmestring og bevisstgjøring på valg og muligheter. De demokratiske prosessene skal bygges oppunder en samfunnsutvikling der innbyggere som lever under dårlige levekår får disse forbedret. Driftsmessige konsekvenser av rådmannens forslag til vedtak: Kommunedelplan Tidlig innsats - for bedre levekår 2023 er en delplan under Kommuneplan , Varm, stolt og utadvendt. Den viser mål og strategier og mulige tiltak for en helhetlig innsats rettet for befolkningen i Arendal kommune. Kommunedelplan Tidlig innsats for bedre levekår 2023 inklusive Levekårsrapport 2014 må legges til grunn i all kommunal planlegging, det vil si at levekårsaspektet skal innarbeides i kommuneplaner, sektorplaner, handlingsplaner og økonomiplaner, areal- og utbyggingsplaner, med flere. Dette innebærer også at kommunens administrasjon og politiske ledelse må ta utgangspunkt i planens strategier i all saksbehandling. 2013/1210/-14 Side5av 6

6 Finansiering av konkrete tiltak er tenkt ivaretatt gjennom de ordinære budsjettprosesser og ved anvendelse av ulike relevante tiltaksordninger. Planens effekt skal måles ved å følge utviklingen av de 24 levekårsindikatorer. Resultater skal dokumenteres og evalueres som en del av kommunens årlige årsrapportering Saksfremlegget er godkjent av kommunalsjef Geir Skjæveland 11. november /1210/-14 Side6av 6