Erfaringer med bruk av statistikk som grunnlag i folkehelsearbeidet Levekårsundersøkelsen i Klepp

Transkript

1 Erfaringer med bruk av statistikk som grunnlag i folkehelsearbeidet Levekårsundersøkelsen i Klepp Nettverksmøte Folkehelse Alstor Hotell - Stavanger Oktober 2011 Kommuneoverlege Rolf Bergseth, Klepp kommune

2 Lokale statistikker Klepp er medlem av Trygge lokalsamfunn Ulykkesregistrering Levekårsundersøkelsen Brukerplan 2009, 2010 og snart 2011

3 Ulykkesregistrering 1 Registrert Alle ulykker i Klepp som kommer til lege; dvs fastlegene og legevakt. Bearbeidet, presentert og utarbeidet handlingsplan Ny registrering nå i høst over 6 måneder muligens lenger

4 Eksempel på tabell fra ulykkesregistreringen Skadested. Alvorlighetsgrad i % av ulykker på skadestedet Barneh age Ann et Friluftsomr Ukjent Bolig/ boligomr Skole G ard sbruk G ate/ve i Syke/alders Idrettsanleg g Veitrafikk Grad 0 Grad 1 Grad 2 Grad 3 Ukjent

5 Ulykkesregistrering 2003 oppsummering 1 Det er en signifikant nedgang i antall ulykker i 2003 sammenlignet med Hjemmeulykkene utgjør 46 % av alle ulykkene og er den helt dominerende skadearenaen. Til sammenligning var andelen i %. Skoleulykker viser en økning i absolutt antall og er en arena som ikke viser den samme tilbakegangen som de andre. Noen av ulykkene synes å skje utenom skoletiden. Friluftsområder har hatt en klar nedgang. Barnehagen er fortsatt trygg og det har det ikke skjedd ulykker med alvorlighetsgrad 3. Mennene er mest skadeutsatt. De som skader seg mest er gruppen 0-24 år og så stiger det igjen fra fylt 80 år. Alvorlighetsgraden noenlunde lik i alle aldersgrupper - den klare forskjellen i ungdomsgruppen som vi fant i 2002 ser vi ikke i 2003.

6 Ulykkesregistrering 2003 oppsummering 2 Arenaer Som i 2002 synes det riktig å satse på de eldste 67+ og gruppen 0-24 år. Arenaene er hjemmet for gruppen 0-15 år og de eldste. Ungdomsgruppen må kjøre sikrere og trene riktigere. Metoder: Holdnings skapende arbeid blant barn og småbarnsforeldre. Luke ute ulykkesfeller i hjemmet. Informasjon til ledere og trenere i idrettslagene våre Ulykkeskommisjon for veitrafikkulykker. Trafikksikkerhetsplanen.Hvorfor skjedde ulykken?

7 Levekårsundersøkelse i Klepp 2010

8 Levekår - målemetode Nordiske tilnærmings metode Man ser på ressurstilgangen som den enkelte har til å styre sitt liv Følgende ressurser ser ut til å være viktigst Helse og tilgang på med. behandling Sysselsetting og arbeidsvilkår Økonomiske ressurser og forbruksvilkår Kompetanse og utdanningsmuligheter Familie og sosiale realsjoner Boligforhold og tilgang på tjenester i nærmiljøet Rekreasjon og kultur Sikkerhet for liv og eiendom Poltiske ressurser og demokratiske rettigheter

9 15 indikatorer 5 levekårskomponenter. Barneandel Innvandrere Barneflyttinger Flyttinger Lav utdanning Høg utdanning Nettoinntekt Fattige (50% av med inntekt etter EU skala) Gjeld Arbeidsløshet Sosialhjelp Attføringspenger Uførepensjonister Overgangsstønad Helsetilstand ( dødelighet)

10 Bearbeiding av data Data deles opp på små soner Studerer forskjeller mellom geografiske soner Kartlegging av kommunens sosioøkonomiske geografi Utvikling og nåsituasjonen

11 Levekårsonene i Klepp - Geografi

12 Levekårssoner - størrelse 01 Bore = Horpestad = Orre = Verdalen Vest = Verdalen Øst = Tjøtta/TU = Orstad = Klepp stasjon = Kleppe Sør - øst = Klepp Øst = Kleppe nord = 1120

13 Folketilvekst i kommuner på Jæren m.m i tiårsperioden Folketilvekst % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % 30 % Sandnes Stavanger Hå Klepp Time Gjesdal Sola Randaberg Rogaland Norge

14 Folketilvekst

15 Befolkning - aldersgrupper 20 Prosent Sandnes Hå Klepp Time Gjesdal Sola Randaberg Norge år år år år år år år år år 90 år eller mer

16 Barn Andel barn

17 Eldre mennesker

18 Innvandrere og norskfødte med innvandrerbakgrunn

19 Innvandrere og norskfødte med innvandrerbakgrunn

20 Sosialhjelp

21 Lavt utdanningsnivå

22 Metode - rangering Metoden bygger på SSB Inndeks for levekårsproblemer Rangeres innbyrdes fra 1-11 Verdien 1 kommer best ut Verdien 11 kommer dårligst ut Dess høyere verdi dess dårligere levekår sammenlignet med andre levekårssoner

23 Levekårsindeks Sone KØ indeks barn innvandrere barneflyttinger flyttinger lav utdanning høg utdanning inntekt fattige gjeld arbeidsløshet sosialhjelp attføring uføre overgangsstønad dødelighet ulikhet

24 Levekårsindeks indeks barn innvandrere barneflyttinger flyttinger lav utdanning høg utdanning inntekt fattige gjeld arbeidsløshet sosialhjelp attføring uføre overgangsstønad dødelighet ulikhet Sone VV

25 Oppsummering Formålet var å avdekke eventuelle levekårsproblem på et lavt geografisk nivå Levekårssonen som har best indikator rangeres best på 3 av 15 indikatorer Levekårssonen som kommer dårligst ut rangeres dårligst for 5 av 15 indikatorer Bildet i Klepp er sammensatt Den sonen som kommer best ut skårer dårligst på 2 Den sonen som kommer dårligst skårer best på 1

26 Oppsummering forts Klepp kan ikke deles inn hvor det er entydig verst eller best å bo Rapporten viser svakheter og styrker ved de forskjellige sonene

27 Erfaringer Setter fokus Skaper engasjement Endrer holdninger Gjør oss kritisk til hva vi holder på med Krever tid Krever kompetanse og innsikt

28 Nytteeffekt Ulykkesregistreringen Brukes aktiv i trygge lokalsamfunns arbeidet Satsingsgrupper Arenaer Metoder Brukes i nettverksarbeid utenlands (Bosnia) Nye registreringer nå Levekårsundersøkelsen Interessent og spennende! Etterspørres? Bruker den i plan gjennomslag i beslutninger? Opplever ikke at den brukes i budsjett og prioriteringer?

29 Utfordringer/forbedringer Databearbeidelsen og presentasjonen Etterspørre fakta (kunnskapsbasert viten)