Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: FORUTSETNINGER FOR BEFOLKNINGSFRAMSKRIVINGER

Transkript

1 Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO OMLU-14/ / Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) / Stavanger formannskap / FORUTSETNINGER FOR BEFOLKNINGSFRAMSKRIVINGER Forslag til vedtak: Boligbyggeprognosen slik det framgår av saken utgjør et egnet grunnlag for framskriving av folkemengden og skal benyttes ved kommende framskriving for perioden Det utarbeides supplerende framskriving av folkemengde med basis i analyse av sysselsettingsutviklingen som beskrevet i saken. Sak med befolkningsframskrivinger legges fram i 3. kvartal. Sammendrag Saken inneholder boligbyggeprognose for Stavanger for perioden Boligbyggeprognosen er basert på bystyrets vedtak om fullføring av minst 1250 boliger hvert år i kommuneplanperioden. Boligbyggeprognosen gir premisser for framskriving av folkemengden og deretter for kommunens øvrige planarbeid. I saken drøftes og anbefales premisser for en supplerende befolkningsframskriving. Den supplerende framskrivingen anbefales basert på analyse av sysselsettingsutviklingen. Rådmannen anser sysselsettingsutviklingen som en god premiss for befolkningsframskrivinger. 1

2 FORUTSETNINGER FOR BEFOLKNINGSFRAMSKRIVINGER Bakgrunn for saken I formannskapets møte 13. juni 2013 ble boligbyggeprognoser (boligforutsetninger) vedtatt. Framskrivinger basert på disse forutsetningene ble vedtatt i 3. kvartal. I fjor ble det også igangsatt et felles arbeid med nabokommuner om framskriving av folkemengden, slik at dette fra nå av blir samkjørt for de fire kommunene på Nord-Jæren. Saken inneholder boligbyggeprognose for Stavanger for perioden Planlagt boligproduksjonen er fordelt på bydeler, boligtyper og boligstørrelser. Boligbyggeprognosen er basert på bystyrets vedtak om fullføring av minst 1250 boliger hvert år i kommuneplanperioden. Denne saken og boligbyggeprognosen gir premisser for framskriving av folkemengden og deretter for kommunens øvrige planarbeid. Gjennomføringen av boligbyggeprognosen i denne saken er et ansvar for flere parter. Private aktører har en sentral rolle i forhold til tomtekjøp, detaljplanlegging, prosjektering, finansiering, bygging, salg og utleie av boliger. Kommunen avklarer hvor og hvor mye som skal bygges og tar ansvar for infrastruktur. Kommunen har videre det lokale ansvaret for gjennomføringen av den nasjonale boligpolitikken, sikrer kvalitet, foretar korrigering av markedet og sikrer boforholdene for vanskeligstilte på boligmarkedet. En prosess med mange parter, varierende rammebetingelser og motstridende interesser er uforutsigbar. I tråd med dette anbefaler rådmannen at betegnelsen endres fra boligbyggeprogram til boligbyggeprognose. I saken drøftes og anbefales premisser for en supplerende befolkningsframskriving, basert på analyse av sysselsettingsutviklingen. Rådmannen anser sysselsettingsutviklingen som en god premiss for befolkningsframskrivinger. Et tredje alternativ kan fremskrive historiske trender. Slikt alternativ tilrås ikke. Status for boligmassens sammensetning i storbyområdet Fjorårets formannskapssak inneholder situasjonsbeskrivelse for boligmassens sammensetning i storbyrområdet. I dette kapittel gjengis konklusjonene. I storbyområdet (Sandnes, Stavanger, Sola og Randaberg) er antall boliger økt med 85 prosent siden Folkemengden er samtidig økt med 55 prosent. Botettheten i storbyområdet er redusert fra 2,7 til 2,3 personer per bolig i samme tidsrom. Stavanger har lavest botetthet. Eneboligene utgjør nær 50 prosent av boligmassen. Oslos eneboligandel er lavere enn 10 prosent. Bergen og Trondheim ligger mellom Oslo og vårt storbyområde. Boligene i vårt storbyområde er større enn i de andre storbyene. Bergen ligger også her mellom Oslo og vårt storbyområde. Vårt høge boligkonsum henger delvis sammen med husholdningsstrukturen. Vi har færre små og flere store husholdninger. Bergen og Trondheim ligger fortsatt mellom Oslo og vårt storbyområde. Vårt storbyområde har lavere tetthet enn de andre storbyene. Oslo har høgest tetthet. Vårt storbyområde har mange selveierboliger og få som eies gjennom borettslag. Vi har også få utleieboliger. Rundt halvparten av boligene med 4 rom og mer disponeres av 1 og 2 personers husholdninger prosent av 2-4 roms boligene er trangbodde. 2

3 De siste årene har folkeveksten vært større enn boligbyggingen. Folkeveksten har i stor grad kommet som innvandring og innvandrerne har lavere boligfrekvens enn befolkningen ellers. Boligbyggingen i 2013 I 2013 ble 1028 boliger registrert fullført. Det til tross var folkeveksten relativt lav, 1,2 prosent. Den var 1,3 prosent i 2012 og 1,2 prosent i 2011, med henholdsvis 650 og 540 fullførte boliger. Årsaken til avvik mellom boligbygging og folkevekst i 2013 skyldes delvis at nær 100 «ulovlige boliger» ble godkjent og registrert som fullført. Dessuten ble mer 235 boliger i et prosjekt med midlertidig brukstillatelse registrert som fullført, til tross for at bare vel halvparten er innflyttingsklare. Antall boliger som ble tatt i bruk i 2013 ligger derfor på 800-tallet. To tredeler av boligbyggingen i 2013 skjedde som fortetting i byomformingsområder og ellers i tettbygd strøk. Mer enn halvparten av boligene ble bygd i Tasta og Storhaug bydeler. I tilknytning til levekårsundersøkelsen er det gjort flere vedtak om redusert småboligandel i bydelen. I 2013 høstes resultater. Storhaugs småboligandel var 12 prosent lavest andel blant bydelene. Dette i motsetning til det siste tiåret der småboliger med 1 og 2 rom har utgjort 60 prosent av nye boliger i bydelen. Boligbyggeprognose Dette kapittel legger fram en prognose for boligbygging i kommuneplanperioden. Boligbyggeprognosen er basert på innspill fra private og offentlige aktører i boligbyggenæringen, reguleringsplaner, kommuneplanen og målene for boligpolitikken. Samlet viser prognosen mulighet for bygging av boliger i perioden. I gjennomsnitt 1360 boliger per år. Ser vi bort fra studentboliger, blir det årlige gjennomsnittet Antall fullførte boliger i 2014 vil ligge på 800-tallet ifølge innspill fra utbyggere og erfaringstall om spredt utbygging. Tallet øker til 1100-tallet i Med unntak av 2014, 2015 og 2016 ligger derfor antall fullførte boliger i prognosen over Det understrekes at tidligere innspill til boligbyggeprognosen i noen grad har vært for optimistiske. Det utelukkes derfor ikke at tallene ligger noe høgt - som tallene for 2013 og 2014 gjorde i innspill til forrige boligbyggeprognose. Boligbyggingen prognostiseres for 14 områder basert på bydelene flere bydeler er delt. Boligene er fordelt på utbyggingstyper definert i ramme. Feltutbygging: Byomformingsområder: Prosjekter: til annet formål Ifylling: Samlet utbygging av 10 boliger eller mer i ikke utbygd område. Utbygging i områder kommuneplanen avsetter som byomformingsområde. Samlet utbygging av 10 boliger eller mer i utbygd område eller inneklemt område brukt Utbygging av færre enn 10 boliger. 3

4 Andel boliger i felt øker fra 20 prosent det siste tiåret til i gjennomsnitt 25 prosent. Aktiviteten i byomformingsområdene og i felt økes i forhold til de siste ti år, mens de foreløpig ukjente prosjektog ifyllingsandelene anslås forsiktig. Diagrammet under viser gjennomsnittlig boligbygging per år de siste ti år og i boligbyggeprognoseperioden fordelt på utbyggingstyper. Boligblokkandelen øker fra 55 prosent de siste ti år til 75 prosent. Tyngdepunkt i forhold til boligstørrelser ligger på 2, 3 og 4 rom, mens tyngdepunktet de siste ti år lå på 2 3 rom. Valg av boligstørrelser legger til grunn at vi lykkes med å bygge attraktive, mellomstore boliger tilpasset små husholdninger med eldre, jf. kapittel om bedre hushold av boligmassen. Mislykkes vi, må store boliger utgjøre en større andel av boligproduksjonen. Nordøstre del av Storhaug bidrar med en stor andel av de nye boligene som de siste ti år. Revheim, Kvalaberg, Jåttå og Forus følger deretter. 4

5 Boligbyggeprognose fordelt på områder Figur 1 Prognose for boligbygging fordelt på bydelene. Antall boliger. Hundvåg Feltutbygging på Husabø/Atlanteren og prosjekt på Pynteneset og Klasaskjæret står for nær all boligbygging. Figur 2 Boligbyggeprognose for Hundvåg bydel , antall boliger pr år fordelt på områdetyper. Tasta bydel Feltutbygging på Tastarustå står for nær all boligbygging. Figur 3 Boligbyggeprognose for Tasta bydel , antall boliger pr år fordelt på områdetyper. 5

6 Eiganes i Eiganes og Våland bydel Gjenværende del av Stavanger stadion og Holmeegenes er viktigste prosjekter. Figur 4 Boligbyggeprognose for Eiganes bydel , antall boliger pr år fordelt på områdetyper. Kampen og Våland i Eiganes og Våland bydel Prosjekter ved Kalhammaren, studentboliger ved Bjergsted, sentrumsboliger og byomforming i Paradis dominerer. Figur 5 Boligbyggeprognose for Kampen og Våland , antall boliger pr år fordelt på områdetyper. Sunde i Madla bydel Nore Sunde og Kverntorget står for nær all boligbygging. Figur 6 Boligbyggeprognose for Sunde , antall boliger pr år fordelt på områdetyper. 6

7 Revheim i Madla bydel Prosjekt i Møldalsveien og feltutbygging i Madla-Revheim og nye områder som omdisponeres fra LNFR-områder til byggeområder dominerer. Halvparten av potensialet i Madla-Revheim blir tatt ut i perioden. Samtidig forutsettes at 200 boliger blir fullført i nye boligområder som omdisponeres fra LNFR-områder. Figur 7 Boligbyggeprognose for Revheim , antall boliger pr år fordelt på områdetyper. Madlamark i Madla bydel Studentboliger i Ugleveien er viktigste prosjekt. Figur 8 Boligbyggeprognose for Madlamark , antall boliger pr år fordelt på områdetyper. Nordøstre del av Storhaug bydel Byomforming i nordøstre del av Storhaug dominerer. Dessuten ligger prosjekter i Haugesundsgata, Verksgata, Vindmøllebakken og Østre Hageby i prognosen sammen med sentrumsboliger. 7

8 Figur 9 Boligbyggeprognose for Storhaug nordøst , antall boliger pr år fordelt på områdetyper. Sørvestre del og øyane i Storhaug bydel Noe boligbygging på Vassøy utgjør storparten av boligbyggingen. Figur 10 Boligbyggeprognose for Storhaug sørvest og Øyane , antall boliger pr år fordelt på områdetyper. Tjensvoll i Hillevåg bydel Studentboliger på Ullandhaug dominerer. Figur 11 Boligbyggeprognose for Tjensvoll , antall boliger pr år fordelt på områdetyper. Kvalaberg i Hillevåg bydel Store byomformingsområder på Kvalaberg og Mariero dominerer. 8

9 Figur 12 Boligbyggeprognose for Kvalaberg , antall boliger pr år fordelt på områdetyper. Vaulen i Hinna bydel Framtidig byomforming i bybåndet er viktigst. Figur 13 Boligbyggeprognose for Vaulen , antall boliger pr år fordelt på områdetyper. Jåttå i Hinna bydel Jåttå øst, Jåttå nord og Jåttåvågen dominerer. Figur 14 Boligbyggeprognose for Jåttå , antall boliger pr år fordelt på områdetyper. Forus i Hinna bydel 2020Park, Forusstranda og byomforming på Forus er viktigst. 9

10 Figur 15 Boligbyggeprognose for Forus , antall boliger pr år fordelt på områdetyper. Supplerende befolkningsframskriving, metodevalg Stavanger kommunes befolkningsframskrivinger baseres på bystyrets mål om fullføring av minst 1250 boliger hvert år i kommuneplanperioden. I dette kapittel drøftes og anbefales metode for en supplerende befolkningsframskriving basert på sysselsettingsutviklingen. Metoden følger den som er presentert i rapporten «Boligbehov og potensialet for boligbygging i Stavangerregionen», utarbeidet for Greater Stavanger av Samfunnsøkonomisk analyse AS. Denne ble presentert for formannskapet , og er vedlagt denne sak. I rapporten er det lagt til grunn en analyse av aktiviteten i petroleumsnæringen i årene framover. Fra rapporten siteres: «Nedbyggingen av petroleumsvirksomheten tror vi blir sterkest, og oppbyggingen av annen virksomhet svakest, der lønnsnivået fra petroleumsvirksomheten i utgangspunktet er høyest og det er i Rogaland». Rapporten legger til grunn slike vekstforutsetninger: «Fram til 2020 forventer vi en årlig sysselsettingsvekst på noe under 2 prosent. Det er om lag som siste tiåret». «Vi tror sysselsettingsveksten i gjennomsnitt over periodene blir på knapt 1 prosent årlig. Etter 2030 faller sysselsettingsveksten hurtigere, i tråd med det vi har skrevet ovenfor. Samlet sett over tiåret fra 2030 til 2040 antar vi om lag uendret sysselsetting, med noe vekst på begynnelsen av tallet og nedgang mot slutten av tiåret». Vekstforutsetningene gir en sysselsettingsvekst på 25 prosent eller sysselsatte og er vist i i diagrammet under. 10

11 Rådmannen vil i det følgende drøfte to sentrale premisser for den supplerende sysselsettingsbaserte befolkningsframskrivingen, med utgangspunkt i nevnte rapport: 1. Utviklingen i yrkesdeltakelse 2. Utvikling i innflytting til storbyområdet. 1.Utvikling i yrkesdeltakelse Sysselsettingsandelen vil med de premisser som er lagt inn av Samfunnsøkonomisk analyse reduseres fra 54 til 46 prosent, selv om sysselsettingsveksten er beregnet til Årsaken er vesentlig større vekst i folketallet enn i sysselsettingen. Dersom sysselsettingsandelen beholdes uendret, vil sysselsettingsveksten for aldersgruppen år i stedet vært på i perioden. Fra rapporten: «I modellen er netto innvandring og netto innenlandsk flytting avhengig av sysselsettingsveksten». Men folkeveksten er 50 prosent, mens sysselsettingsveksten som nevnt er halvparten så stor. Beholdes sysselsettingsprosenten, vil den sysselsatte del av befolkningen i alderen år øke med Sysselsettingsveksten er som nevnt beregnet til Samfunnsøkonomisk analyse AS begrunner endringen i sysselsettingsandel med: Endret alderssammensetning Økt arbeidsløshet, Redusert yrkesdeltakelse og Redusert arbeidstid. Beregninger gjort av rådmannen viser at endringen i alderssammensetning vil kun ha marginal effekt på sysselsettingsandelen, med den forutsatte arbeidsinnvandringen. I forhold til de tre andre punktene vil rådmannen kommentere at Regjeringens perspektivmelding i og innstillingen fra finanskomiteen ii understreker at sysselsettingsprosenten må økes dersom vi skal opprettholde det offentlige tjenestetilbudet som blant annet kommuneplanen legger til grunn. Perspektivmeldingen peker på utsatt avgangsalder, høyere gjennomsnittlig arbeidstid og best mulig inkludering i arbeidsmarkedet. «Hvis vi ikke lykkes med å øke arbeidstilbudet, vil det bli nødvendig med betydelige innstramminger på offentlige budsjetter». Finanskomiteen gjentar sitatet over i sin innstilling, mens flertallet (april 2013) viste til at perspektivmeldingen beskriver behovet for økt arbeidstilbud i årene som kommer. Mindretallet mente at «vi er helt avhengig av at flere velger å stå i arbeid lenger og at vi lykkes med å inkludere langt flere i arbeidslivet». På denne bakgrunnen velger rådmannen å anbefale at sysselsettingsprosenten beholdes uendret på dagens nivå i en supplerende befolkningsframskriving. En kommunal planlegging basert på sterk økning av arbeidsløsheten, redusert yrkesdeltakelse og redusert arbeidstid, måtte gi konsekvenser for den langsiktige planleggingen. Slike forutsetninger måtte blitt fulgt av kommuneplan og handlingsog økonomiplan som reduserte kommunens tjenester radikalt. 2.Utvikling i innflytting til storbyområdet I rapporten fra Samfunnsøkonomisk analyse AS legges det til grunn at det innenlandske flyttetapet (nettoutflyttingen til resten av landet) vil øke. Innvandringen til fylket i framskrivingen fra Samfunnsøkonomisk analyse AS synker fra 5000 til 3200 per år i framskrivingsperioden. Samtidig synker antall nye arbeidsplasser per år fra 3500 til en reduksjon på 1000 i slutten av perioden. Konsekvensen er en økende undersysselsetting/arbeidsløshet. Samfunnsutviklingen i slutten av perioden vil kunne bli alvorlig: i Meld. St. 12 ( ) Perspektivmeldingen ii Innst. 262 S ( ) 11

12 Tap av mange arbeidsplasser Stor og økende arbeidsløshet Fortsatt stor arbeidsinnvandring Utviklingen i et slikt scenario kan bli konfliktfull. I en situasjon med stor og økende arbeidsløshet fortsetter arbeidsinnvandringen nærmest upåvirket. Det må legges til grunn at arbeidsinnvandrerne ikke innvandrer til arbeidsløshet. Stadig flere vil da oppleve å miste jobben etter at nye arbeidsinnvandrere overtar. Rådmannen vil anbefale at det i en supplerende framskriving legges til grunn balanse mellom sysselsettingsutvikling og befolkningsutvikling/arbeidsinnvandring. Rådmannen stiller også spørsmål ved rapportens vekstprofil som gir storbyområdet lavest vekst i regionen. For at vi skal oppnå en bærekraftig utvikling må vi fordele en stor del av veksten slik at transportarbeidet blir minst mulig og det blir utført på en miljøvennlig måte. Rådmannen vil anbefale at det i supplerende framskriving legges til grunn en vekst i storbyområdet som er tilsvarende eller noe høyere enn fylkesveksten. Oppsummert om anbefalinger til supplerende befolkningsframskriving Rådmannen ser generelt sysselsettingsutviklingen som et godt utgangspunkt for framskrivinger av folkemengden. Rådmannen tilrår at alternativ framskriving utarbeides med bakgrunn i metodikk fra rapport «Boligbehov og potensialet for boligbygging i Stavangerregionen» utarbeidet for Greater Stavanger. Rådmannen anbefaler imidlertid at det legges til grunn forutsetninger om: - Stabil sysselsettingsandel, hensyntatt dagens nivå på yrkesdeltagelse og samsvar mellom befolkningsutvikling og arbeidsinnvandring - Vekst i storbyområdet tilsvarende eller på noe høyere nivå enn fylkesveksten Framskriving som skissert vil gi lavere folkevekst enn framskrivingen i rapporten fra Samfunnsøkonomisk analyse AS og kommunens framskriving med basis i 1250 boliger i året. De to sistnevnte framskrivinger gir temmelig like resultater. Utfordringer i boligpolitikken Kommunens handlingsrom Kommunenes virkemidler og handlingsrom i boligpolitikken er redusert samtidig som målene om boligproduksjonen er skjerpet. For Stavangers del indikerer resultatene fra 2013 og utsikter for 2014 og 2015 at måloppnåelsen blir lav, jf. kapitler om boligbygging i 2013 og boligbyggeprognose. Dagens handlingsrom er først og fremst knyttet til kommunens ansvar som planmyndighet. Kommunene har fortsatt mulighet for å oppnå boligpolitiske mål gjennom en aktiv tomtepolitikk, men dette er langt mer krevende i tettbygde byområder og i fri konkurranse i markedet. NIBR har på oppdrag fra det større byområdene utarbeidet en rapport om virkemidler og handlingsrom i boligpolitikken iii. En av anbefalingene i denne rapporten er å tilpasse målene til gjenværende virkemidler, eller forsøke å utvide handlingsrommet. Rapporten vil bli nærmere presentert for formannskapet over sommeren. Hushold av boligmassen Valg av boligstørrelser i denne boligbyggeprognose legger til grunn at vi lykkes med å bygge attraktive, mellomstore boliger tilpasset små husholdninger med eldre. I storbyområdet vil antall iii NIBR-rapport 2014:8 Boligbygging i storbyene virkemidler og handlingsrom 12

13 eldre enn 67 øke fra i dag til mer enn i Prognosen forutsetter følgelig at det bygges tilstrekkelig antall boligtyper for å dekke dette behovet. Dersom de eldre fortsetter å bo i sine store boliger etter at barna er flyttet, vil de små husholdningene komme til å disponere en enda større andel av de store boligene. Nye på boligmarkedet vil i større grad bli rammet av trangboddhet. Alternativt må det bygges mange store boliger til familier som klatrer i boligkarrierestigen. Motvirkning av opphoping av levekårsproblemer Stavanger kommune vedtok i 2012 den femte levekårsundersøkelsen. Bystyret har vedtatt at levekårsundersøkelsen legges til grunn for all planlegging. Denne boligbyggeprognose legger levekårsundersøkelsen til grunn blant annet ved valg av boligstørrelser i ulike områder. I kommuneplanen foreslås retningslinje som skal bidra til god fordeling av boligstørrelser. Innenlandsk flyttetap Storbyområdet, og særlig Stavanger, har et stort og økende innenlandsk flyttetap eller nettoutflytting i forhold til resten av landet. For å dempe, eller snu denne utviklingen må byomformingsområdene også bli utbygd med attraktive boliger for barnefamilier. Boligbyggeprognosen legger til grunn en strategi med realisering av tilstrekkelig antall boliger i størrelser som kan bidra til å dempe eller motvirke det innenlandske flyttetapet. Bedre hushold av boligmassen kfr. avsnitt foran kan også ha god effekt i forhold til det innenlandske flyttetapet. Imøtekomme innvandrernes boligpreferanser Folkemengden har de seinere år økt forholdsvis mer enn boligbyggingen, ikke minst på grunn av arbeidsinnvandreres boligkarrierer. En typisk boligkarriere for arbeidsinnvandrere er at de går fra midlertidige og lite tilfredsstillende boforhold til mer stabile forhold etter som tida går. Samtidig viser prognoser at også andelen eldre med innvandrerbakgrunn vil øke. Dette er en gruppe med lavere boligfrekvens enn befolkningen ellers, og dersom denne trenden opprettholdes vil dette føre til at boligbyggebehovet vil bli lavere fram til 2040 enn om vi regner befolkningen under ett. På bakgrunn av den kunnskapen vi har om ulike innvandrergruppers bosettingsmønster og boligpreferanser, bør det legges til rette for et mer variert boligtilbud både når det gjelder eieform og boligtyper. Tilgang på leieboliger For mange er leiebolig det beste alternativet. Leieboliger gir fleksibilitet og er ofte det beste alternativet ved midlertidige arbeidsforhold, ved samlivsbrudd eller under utdanning. Arbeidsinnvandrere har behov for leieboliger som kan fungere som midlertidige boliger. For å oppnå et godt leiemarked er det ifølge boligmeldingen behov for flere utleieboliger, både i privat og offentlig regi. Det gjelder i særlig grad vårt storbyområde med lav andel leieboliger. Leie- og eieforhold er ikke et tema som bearbeides i boligbyggeprognosen. Boligbygging som del av samordnet areal- og transportplanlegging Kommuneplanen har delmål om at transportomfanget skal reduseres og miljøvennlige transportformer tas i bruk. Boligutbyggingen skal knyttes til tilfredsstillende kollektivtilbud og sykkelveger. Om hensiktsmessig kan boligbygging utsettes til egen trasé eller andre framkommelighetstiltak for kollektivtrafikken og syklistene er fullført. Der kollektivtilbudet og sykkelvegene er tilfredsstillende, kan boligbygging framskyndes. Boligbyggeprognosen legger til grunn utbygging på arealer avsatt i kommuneplanen, der en hovedstrategi er nettopp samordningen mellom areal og transport. Utnytting av disponibel infrastruktur Boligutbygging skal ifølge kommuneplanen knyttes til områder med tilfredsstillende skoletilbud. Boligbygging skal utsettes i områder med liten kapasitet og framskyndes i områder med stor kapasitet. Tilfredsstillende skoleveg anses som del av skoletilbudet. Boligbyggeprognosen legger til grunn en utbyggingsrekkefølge samordnet med tilgjengelig sosial infrastruktur. 13

14 Rådmannens vurdering Saken gjør rede for viktig kunnskap og politiske føringer som må ligge til grunn for kommunens boligpolitikk. Det er et offensivt mål bystyret har satt for boligproduksjonen de kommende år, og ambisjonene må realiseres gjennom god planlegging, virkemiddelbruk og oppfølgende evaluering og rapportering. Det er rådmannens oppfatning at foreliggende sak danner et godt grunnlag for å fastsette et sett med boligforutsetninger som kan brukes ved framskrivinger av folkemengden og avledet dimensjonering av tjenester med mer. Rådmannen vil fremme sak om framskrivinger av folkemengden til formannskapet i 3. kvartal. Rådmannen ser gode grunner for noe større bredde i premissgrunnlaget for Stavangers framskrivinger. Sysselsettingsutviklingen anses som et godt utgangspunkt for beregning av befolkningsutviklingen. Rådmannen tilrår på dette grunnlag at alternativ framskriving utarbeides. Boligbyggeprognose knyttet til alternativ framskriving legges fram til behandling sammen med framskrivingene. Forslag til vedtak: Boligbyggeprognosen slik det framgår av saken utgjør et egnet grunnlag for framskriving av folkemengden og skal benyttes ved kommende framskriving for perioden Det utarbeides supplerende framskriving av folkemengde med basis i analyse av sysselsettingsutviklingen som beskrevet i saken. Sak med befolkningsframskrivinger legges fram i 3. kvartal. Inger Østensjø rådmann Gunn Jorunn Aasland direktør Ole Martin Lund kommuneplansjef Einar Skjæveland rådgiver Vedlegg: Boligbehov og potensialet for boligbygging i Stavangerregionen. Rapport fra Samfunnsøkonomisk analyse. 14

15 Dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. 15