Levekårsdata til analyseformål. Einar Skjæveland Stavanger kommune. Befolkningsutvikling, aldring og tjenesteproduksjon
|
|
- Wenche Arnesen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Befolkningsutvikling, aldring og tjenesteproduksjon Hotell Triaden, Lørenskog januar 2011 Levekårsdata til analyseformål Einar Skjæveland Stavanger kommune
2 FNs utviklingsprogram: Human Development Report
3 Nasjonal politikk Nasjonal politikk å gjøre noe med de store levekårsforskjeller i byene. Særlig er opphoping av befolkningsgrupper med dårlige levekår problematisk.
4 Oppsummert Også verdens beste land har betydelige utfordringer og vi ser trekk ved samfunnsutviklingen som forsterker levekårsutfordringene. Vi har et felles ønske om et samfunn uten grupper med levekårsproblemer. Lokalt kan byene ta tak i de betydelige interne levekårsforskjellene. Levekårsundersøkelsen er et verktøy i det arbeidet.
5 Levekår i Stavanger geografisk fordeling rapport nr 4 18 indikatorer 68 levekårssoner rullering
6 Levekårsonene Levekårssonene må avdekke levekårsforskjeller på lavt nivå være store nok til å få fram statistisk holdbare resultater være ubetenkelige i forhold til personvernhensyn ha mest mulig homogen bebyggelsestype og bomiljø Et hensiktsmessig nivå er levekårsoner med rundt 1500 personer.
7 Sannsynlighet for levekårsutfordringer/satsingsområder Med hjelp av 18 indikatorer og 68 levekårssoner foretar vi en objektiv, statistisk kartlegging av egenskaper ved hele befolkningen. Datafangsten er fra Kartet viser ikke hvor det er godt eller dårlig å bo. Sonene er sortert etter sannsynlighet for levekårsutfordringer. Områder med mørk farge skal gis spesiell oppmerksomhet gjennom planlegging og tjenesteyting.
8 Hovedfunn Lappeteppestruktur med ujevn fordeling av levekår. Levekårsfordelingen er ikke knyttet til bydelsgrenser eller øst/vest-skille. Alle bydeler har områder med levekårsutfordringer. Klare skiller internt i flere bydeler. Områder som kommer mindre gunstig ut: Nordre og østre del av Storhaug bydel, deler av Hillevåg bydel og levekårsoner i de ytre delene. Områder som kommer gunstig ut: Omgir de sentrumsnære byområdene.
9 Hovedfunn, fortsettes Levekårssituasjonen er stabil til tross for at flyttinger har ført til utskifting av halvparten av befolkningen i mange soner. De ni sonene med størst utfordringer beholdt samme plassering, riktignok med noen rokeringer. Personer som flytter inn har ifølge indikatorene tilsvarende ressurser som dem som flytter ut. Spennet mellom sonene med størst og minst utfordringer redusert. Ulikhet i levekår mellom disse sonene er redusert.
10 Utvikling Positive utviklingstrekk finnes i soner i Storhaug bydel, Kvernavik, Kannik og Storaberget, der en tidligere negativ utvikling er endret til positiv utvikling eller stabilitet (34) Storaberget (09) Kannik (57) Mjug (02) Badedammen 68
11 Utvikling, fortsettes Negativ utvikling og levekårsutfordringer finnes i sonene Hillevåg, Saxemarka, Tastaforen og Bakkeland (22) Bakkeland (64) Tastaforen (17) Saxemarka (19) Hillevåg 68
12 Hva er og hva er ikke levekårsundersøkelsen Undersøkelsen viser at alle soner domineres av mennesker uten levekårsproblemer. Noen soner har opphoping av levekårsproblemer og større sannsynlighet for kriminalitet, rusmisbruk og ugunstige oppvekstvilkår for barn. Der skal tiltak settes inn helst før uønskede forhold utvikles eller forsterkes. Områdene med levekårsproblemer er ofte fargerike og for mange bedre å bo i enn andre områder. Undersøkelsen gir ikke grunnlag for å karakterisere soner som gode eller dårlige boligområder.
13 Meget stor interesse og god mottakelse. Enstemmig vedtak i bystyret: Levekårsundersøkelsen legges til grunn i all kommunal planlegging. Resultatene skal brukes i arbeidet med å utbedre situasjonen i områder med dårlige levekår og til å snu utviklingen i områder med uheldig utvikling. Nyhetssjef i Stavanger Aftenblad: Stavanger-politikerne skal ha ros for å ha vært villige til å sette inn støtet i bydeler med lav skår på levekårsindeksen. Leder i Stavanger Aftenblad: Når levekårsundersøkelsene brukes til å fortsette arbeidet med å utvikle byens boligområder til mangfoldige og inkluderende nabolag, er de et ypperlig verktøy.
14 Oversendingsforslag med tilslutning fra alle partier: Bystyret har ved gjentatte anledninger vedtatt at levekårsundersøkelsene skal legges til grunn i all kommunal planlegging. Vi ser likevel at dette ikke gjennomføres i alle planer, heller ikke i Handlings- og økonomiplanen. Bystyret understreker derfor igjen dette prinsippet. Bystyret ber også om en sak der en vurderer å styrke innsatsen for utjevning av levekår. (Kommunestyret) I reguleringssaker innenfor de ni levekårssoner med høyest indeks (største utfordringer) legges det inn et fast punkt som vurderer planens innhold opp mot tiltak for å motarbeide levekårsproblemer. (Kommunalstyret for byutvikling)
15 Levekår Utjamningsmeldinga:..seier noko om korleis vi har det og er viktige for velferda.. Den objektive og entydige metode finnes ikke.
16 To faglige tradisjoner Livskvalitetstilnærmingen bygger på innbyggernes egen vurdering Ressurstilnærmingen eller den nordiske tilnærmingen bygger på statistisk kartlegging
17 Følgende levekårskomponenter er de viktigste, også internasjonalt: Helse og tilgang på medisinsk behandling Sysselsetting og arbeidsvilkår Økonomiske ressurser og forbruksvilkår Kompetanse og utdanningsmuligheter Familie og sosiale relasjoner Boligforhold og tilgang på tjenester i nærmiljøet Rekreasjon og kultur Sikkerhet for liv og eiendom Politiske ressurser og demokratiske rettigheter
18 Indikatorene De 18 indikatorene i levekårsundersøkelsen gir informasjon om egenskaper ved menneskene ikke ved det fysiske nærmiljøet. Kvaliteter ved det fysiske nærmiljøet avdekkes i stor grad indirekte. Blir nærmiljøkvalitetene for dårlige flytter ressurssterke.
19 Barneandel Ikke-vestlige innvandrere Flyttinger Utdanning Inntekt/Fattige/Gjeld Arbeidsløshet Sosialhjelpstilfeller Attføring Uføre Enslige forsørgere Helse Barnevern Kriminalitet
20 Enstemmig kommunestyrevedtak: Levekårsundersøkelsen legges til grunn i all kommunal planlegging. Resultatene skal brukes i arbeidet med å utbedre situasjonen i områder med dårlige levekår og til å snu utviklingen i områder med uheldig utvikling. Levekårsundersøkelsen har vekket betydelig interesse også utenfor Stavangers grenser: Undersøkelsen er f.eks. beskrevet i St.meld. nr. 20 ( ) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller som et verktøy for å kartlegge levekår på lavt geografisk nivå for å avdekke opphopning av levekårsproblemer. Dessuten er undersøkelsen trukket fram som godt eksempel i nettstedet Kommunehelseprofiler. Kommunehelseprofiler er som kjent et ledende nettsted for helsestatistikk på kommunenivå. Kommunehelseprofiler er basert på samarbeid mellom Sosial- og helsedirektoratet, Statistisk sentralbyrå og Folkehelseinstituttet. ( Levekår i Stavanger kan også lastes ned fra nettstedet Helse i plan - en eksempelbase som støtter det praktiske arbeidet med å ivareta innbyggernes helseinteresser i samfunnsplanleggingen. Som tidligere ønskes data knyttet til levekårssoner - et aggregat av 230 grunnkretser til 68 soner med personer. Den minste sonen er med andre ord større enn 20 kommuner, jf offentliggjøringer av data på kommunenivå.
21 Takk for meg!
Administrasjonen anbefalte at første levekårsundersøkelse skulle tas til orientering. Enstemmig vedtak i bystyret:
Administrasjonen anbefalte at første levekårsundersøkelse skulle tas til orientering. Enstemmig vedtak i bystyret: Levekårsundersøkelsen legges til grunn i all kommunal planlegging. Resultatene skal brukes
DetaljerLevekår i Stavanger. Geografisk fordeling - Rapport nr. 5
Levekår i Stavanger Geografisk fordeling - Rapport nr. 5 FNs utviklingsprogram: Human Development Report Nasjonal politikk Nasjonal politikk å gjøre noe med de store levekårsforskjeller i byene. Særlig
DetaljerFNs utviklingsprogram: Human Development Report
FNs utviklingsprogram: Human Development Report Nasjonal politikk Nasjonal politikk å gjøre noe med de store levekårsforskjeller i byene. Kriminalitet, rusmisbruk og ugunstige oppvekstvilkår for barn mm.
DetaljerAnalyser og kartlegging av folkehelse. for bruk i tiltaksplaner/ kommuneplan
Eli Sirnes Willumsen, folkehelserådgiver Analyser og kartlegging av folkehelse for bruk i tiltaksplaner/ kommuneplan Regionsamling, 29. oktober 2013 Undersøkelsen Formål: Avdekke områder med grobunn for
DetaljerLevekårsundersøkelsen i Stavanger og bruk i samfunns- og arealplanlegging
Ståle Opedal, folkehelserådgiver Levekårsundersøkelsen i Stavanger og bruk i samfunns- og arealplanlegging Konferansen Gode steder, godt liv i Rogaland, torsdag 14. november 2013 Disposisjon Litt om levekårsundersøkelsen
DetaljerMorgendagens byutvikling levekårsløft på Storhaug. v/hanne N. Vatnaland, folkehelserådgiver
Morgendagens byutvikling levekårsløft på Storhaug v/hanne N. Vatnaland, folkehelserådgiver Påvirkningsperspektivet «Helse skapes ikke først og fremst på sykehus og legekontorer, men på alle de arenaer
DetaljerFolkehelsearbeidet en nøkkel til det folkevennlige samfunnet. v/ folkehelserådgiver Hanne N. Vatnaland
Folkehelsearbeidet en nøkkel til det folkevennlige samfunnet v/ folkehelserådgiver Hanne N. Vatnaland «Vi må aldri måle byen etter hvor godt de som har mest har det, men hvordan de som har det vanskeligst
DetaljerForord. Rådmannen i Stavanger 26. september 2014. direktør Kultur og byutvikling
Forside 1 Innside omslag 2 Forord Stavanger kommune vil gi alle innbyggere muligheten til å leve et godt, sunt og langt liv. Vi skal fremme befolkningens helse og trivsel og legge til rette for gode sosiale
DetaljerLevekårsundersøkelsen
Levekårsundersøkelsen Hvorfor kartlegge levekår? Samtidig som befolkningen som helhet blir eldre og friskere, har de sosioøkonomiske forskjellene i dødelighet og sykelighet økt Geografiske forskjeller
DetaljerSaken behandles i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:
Saksfremlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO HVA-12/3648-1 16180/12 26.03.2012 Saken behandles i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for / Kommunalstyret for oppvekst
DetaljerGode liv i Stavanger Stavangers folkehelseplan
Gode liv i Stavanger Stavangers folkehelseplan Ståle Opedal, folkehelsekoordinator Utfordringsbildet Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Økt forekomst: Rus Diabetes Kols Demens Overvekt Kreft Hjerteinfarkt
DetaljerRapport: "Levekår og helse i Bergen, 2008" - uttalelse fra Bergenhus bydelsstyre
Rapport: "Levekår og helse i Bergen, 2008" - uttalelse fra Bergenhus bydelsstyre Bergenhus bydelsstyre behandlet saken i møtet 150609 sak 51-09 og fattet følgende uttalelse: Generell kommentar: Bergenhus
DetaljerByrådssak 158/17. Levekår og helse i Bergen 2016 ESARK
Byrådssak 158/17 Levekår og helse i Bergen 2016 GEHA ESARK-03-201715057-1 Hva saken gjelder: Byrådet legger med dette fram rapporten «Levekår og helse i Bergen 2016» utarbeidet av Etat for helsetjenester.
DetaljerHvor er det best å bo? Valg av indikatorer på måling av levekårsforskjeller
Hvor er det best å bo? Valg av indikatorer på måling av levekårsforskjeller Anders Barstad, Gruppe for demografi og levekårsforskning, Statistisk sentralbyrå Måling av levekårsforskjeller og hvor det er
DetaljerBoligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15
Boligens betydning for folkehelsen Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Mål for bolig og bygningspolitikken Boliger for alle i gode bomiljøer Trygg etablering i eid og leid bolig Boforhold
DetaljerARENDAL KOMMUNE. Kommunedelplan Tidlig innsats - for bedre levekår 2023. Saksfremlegg. Saksgang: Rådmannens forslag til vedtak: Vedlegg
ARENDAL KOMMUNE Saksfremlegg Vår saksbehandler Tone Merete Worren Kløcker, tlf 97542320 Saksgang: Referanse: 2013/1210 / 14 Ordningsverdi: 143 Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget
DetaljerFeil! Bokmerke er ikke definert.
Side 1 Innhold 1 INNLEDNING... 4 1.1 Formål... 4 1.2 Bakgrunn... 4 1.3 Nasjonale mål... 5 2 ORGANISERING... 5 3 TEORI OG METODE... 6 3.1 Hva er levekår og hvordan kan det måles?... 6 3.2 Indikatorer...
DetaljerBolig som påvirkningsfaktor for helse
Bolig som påvirkningsfaktor for helse Implikasjoner for kommunal politikk og planlegging Marit K. Helgesen Avdeling for velferd, demokrati og offentlig styring 67 23 56 95 Marit.helgesen@nibr.hioa.no Litteraturstudiens
Detaljer7. MARS 2013. Levekårskartlegging Kongsvinger 2010/11. Geografisk fordeling. Et verktøy for å utjevne sosiale forskjeller
7. MARS 2013 Levekårskartlegging Kongsvinger 2010/11 Geografisk fordeling Et verktøy for å utjevne sosiale forskjeller Levekårskartleggingen viser: at de aller fleste i Kongsvinger lever i områder uten
DetaljerGroruddalssatsingen. Hvordan områdeløft kan være med på å bedre lokalområdet. Oslo Kommune Byrådsavdeling for byutvikling
Oslo Kommune Byrådsavdeling for byutvikling Groruddalssatsingen Hvordan områdeløft kan være med på å bedre lokalområdet Tromsø Synnøve Riise Bøgeberg 12 november 2015 Groruddalen i Oslo: 137 000 innbyggere,
DetaljerOmrådesatsing i Bergen. Hvordan samarbeider de ulike byrådsavdelingene for å få redusert levekårsutfordringene i bydelene?
Områdesatsing i Bergen. Hvordan samarbeider de ulike byrådsavdelingene for å få redusert levekårsutfordringene i bydelene? 06.Mai 2014 Byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsing. Programleder Mary
DetaljerForord. Rådmannen i Stavanger 2. januar Ole Hetland
Forord Dette er andre utgave av Levekår i Stavanger. Første utgave er datert 5. januar 2004. Den videre utviklingen i kommunen vil bli fulgt ved framtidige undersøkelser hvert annet år. Denne utgave beskriver
DetaljerBolig og folkehelse hva er sammenhengen? Marit K. Helgesen Foredrag Husbanken Bodø
Bolig og folkehelse hva er sammenhengen? Marit K. Helgesen Foredrag Husbanken Bodø 02.12.15 Litteraturstudie Påvirker bolig og boligområder individuell helse og folkehelse? NIBR-rapport 2014:16 kan lastes
DetaljerPlanlegging og organisering etter ny plan- og bygningslov
Planlegging og organisering etter ny plan- og bygningslov Med spesiell vekt på gode prosesser for sosial planlegging og iverksetting Tormod Lund, FMØ 80-åra, økonomisjef kommune 90-åra, rådmann, KS 2000-åra,
DetaljerFolkehelsekonferansen 2014
Folkehelsearbeid i utvikling - hvor står vi, og hvor skal vi? Knut-Inge Klepp Folkehelsekonferansen 2014 Buskerud 11.3.2014 Disposisjon Hvor står vi? Utviklingen av folkehelsearbeidet Dagens folkehelseutfordringer
DetaljerForord. Resultatene av undersøkelsen skal ligge til grunn for planarbeid, fordeling av ressurser og utvikling av tjenestetilbudet i Stavanger kommune.
Forside 1 Innside omslag 2 Forord Stavanger kommune vil gi alle innbyggere muligheten til å leve et godt, sunt og langt liv. Vi skal fremme befolkningens helse og trivsel og legge til rette for gode sosiale
DetaljerIndikatorer for sosial bærekraft til bruk i planlegging av boligområder
NIBR Indikatorer for sosial bærekraft til bruk i planlegging av boligområder Plantreff 30.11.2018 Marit Ekne Ruud, NIBR Hva jeg skal snakke om Hva forstår vi med indikatorer? Hva er sosial bærekraft? Hvordan
DetaljerPLANSTRATEGI I PRAKSIS
Erfaringskonferansen 2015 WORKSHOP: PLANSTRATEGI I PRAKSIS Innledning og prosessleder: Rune Kippersund Workshopens gang Introduksjon: 20 minutter Erfaringer fra prosjektarbeid i Vestfold Arbeid i grupper:
DetaljerUTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER
UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige
DetaljerErfaringer med bruk av statistikk som grunnlag i folkehelsearbeidet Levekårsundersøkelsen i Klepp
Erfaringer med bruk av statistikk som grunnlag i folkehelsearbeidet Levekårsundersøkelsen i Klepp Nettverksmøte Folkehelse Alstor Hotell - Stavanger Oktober 2011 Kommuneoverlege Rolf Bergseth, Klepp kommune
DetaljerInnvandrere og integrering i bygd og by
Innvandrere og integrering i bygd og by Komparative analyser mellom rurale og urbane Alexander Thanem, Maja Farstad og Marit S. Haugen Norsk senter for bygdeforskning Delresultater fra Lokalsamfunnsundersøkelsen
DetaljerHelse i plan Kort om bakgrunn og arbeidet så langt. Folkehelse/fysaksamling Brittania 7.- 8 oktober
Helse i plan Kort om bakgrunn og arbeidet så langt Folkehelse/fysaksamling Brittania 7.- 8 oktober Pilotprosjekt Helse i plan Kommunene Malvik, Melhus, Tydal, Orkdal og Trondheim Mål for innlegget Omtale
DetaljerLevekårsarbeid i Drammen. Hva gjør vi for å redusere fattigdom?
Levekårsarbeid i Drammen Hva gjør vi for å redusere fattigdom? Katrine Christiansen 21.02.2017 Status i Drammen i dag Drammen har pr. okt 2016, 68.300 innbyggere; forventer i overkant av 75.000 innbyggere
DetaljerFolkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune
Folkehelseloven Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Hvorfor? Utfordringer som vil øke hvis utviklingen fortsetter Økt levealder, flere syke Færre «hender» til å hjelpe En villet politikk å forebygge
DetaljerKartlegging av helsetilstanden i Rogaland
Kartlegging av helsetilstanden i En orientering om kartleggingsprosjektet Ved Sven Haugberg, Asplan Viak Folkehelseloven Kapittel 4. Fylkeskommunens ansvar 20. Fylkeskommunens ansvar for folkehelsearbeid
DetaljerNytt fra EHA. - Budsjettforslaget og aktuelle saker
Nytt fra EHA - Budsjettforslaget og aktuelle saker Statusgjennomgang Vi skal gjennom: Saker, vedtak og satsinger for 2018 Kartlagt boligbehov i 2018 Kartleggingen for 2019 Kort om budsjettbehandlingen
DetaljerHvordan kan kommunene utvikle tiltak for å styrke levekårene i sin kommune?
I et forsknings- og utredningsprosjekt har Asplan Analyse undersøkt hva som er årsakene til at postindustrielle kommuner har noe større levekårsutfordringer enn andre kommuner, og hvordan kommunene kan
DetaljerDet gode liv i Stavanger. Strategiplan for folkehelsearbeidet 2013-2029
Det gode liv i Stavanger Strategiplan for folkehelsearbeidet 2013-2029 1 Innhold Forord... 5 Folkehelse... 7 Folkehelsen vår... 7 Folkehelsearbeidet i Stavanger kommune...8 Satsingsområder... 11 Gode bo-
DetaljerPlanlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:
Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO SHOP-14/16484-1 88768/14 26.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Ungdommens bystyre / 20.10.2014 Hillevåg
DetaljerPLANLEGGEFOR GODE BOMILJØ
PLANLEGGEFOR GODE BOMILJØ Boligen i et folkehelse perspektiv - utviklingstrekk Alle skal bo godt og trygt Bolignød og sosial boligbygging Husbanken og boligkrav Universell utforming Eierlinjen Fra bolighygiene
Detaljer1 LEVEKÅR OG SOSIAL FORHOLD
1 LEVEKÅR OG SOSIAL FORHOLD Levekårsindeksen og levekårsindikatorene skal si noe om hvilke sosiale og helsemessige virkninger en nedbygging og omstilling i industrien kan gi. Det er selvfølgelig mange
DetaljerBoligsosialt faktaark Bærum kommune. Innledning
Boligsosialt faktaark Bærum kommune Alle skal kunne bo godt og trygt Innledning Boligsosialt utviklingsprogram er en ny strategisk satsing fra Husbanken Region øst overfor større kommuner med store boligsosiale
DetaljerKRAFTSENTERET ASKIM. Kommunereformen - endelig retningsvalg
Kommunereformen - endelig retningsvalg I denne saken skal det besluttes hvilken alternativ kommunesammenslutning det skal arbeides videre med fram til endelig avgjørelse i bystyret i juni dette år, og
DetaljerSaksframlegg Dato: Saksnummer: Deres ref.:
Saksframlegg Dato: Saksnummer: Deres ref.: 24.04.2017 16/29778-3 Deres ref Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for byutvikling 11.05.2017 Kommunalutvalget
DetaljerLevekår i Tromsø Hvordan står det til egentlig?
24.02.2012 Kunnskapsgrunnlag til «Planstrategi 2012» Levekår i Tromsø Hvordan står det til egentlig? Innhold 1. Innledning... 4 1.1 Bakgrunn for arbeidet... 4 1.2 Nasjonale mål... 4 1.3 Organisering og
DetaljerByuvikling og områdesatsing: Om Oslos områdepolitikk
Byuvikling og områdesatsing: Om Oslos områdepolitikk For Integrerings- og fattigdomsutvalget i Drammen kommune Elisabeth Sem Christensen, Byrådsavdeling for byutvikling (BYU), 11.oktober 2018 Politisk
DetaljerTemaplan for boligutvikling og boligsosial virksomhet mot Vi vil bli bedre!
Temaplan for boligutvikling og boligsosial virksomhet mot 2027 Vi vil bli bedre! Nittedal kommune Bakgrunn i lovverket for helhetlig boligplan Folkehelseloven 4 og 5; fremme folkehelse og ha nødvendig
DetaljerMer om fysioterapeutens rolle og oppgaver i folkehelsearbeidet
Mer om fysioterapeutens rolle og oppgaver i folkehelsearbeidet Turnuskurs våren 2013 Anders Aasheim Seniorrådgiver Tlf 918 33389. E-post fmtraaa@fylkesmannen.no Tips Hvilke kommuner har kommunepsykolog?
DetaljerFakta om befolkningsutviklingen i Norge
Fakta om befolkningsutviklingen i Norge Norges befolkning har vokst kraftig de siste 30 årene. Befolkningen passerte 4 millioner i 1975 og i dag bor det vel 4,6 millioner i Norge. De siste 10 årene har
DetaljerFormannskapet, kommunalutvalget og kommunalstyret for finans
Folkevalgtopplæring 2015 Formannskapet, kommunalutvalget og kommunalstyret for finans Rådmann Inger Østensjø 03.11.2015 . Kommunenes oppgaver og ansvar Kommuneloven et funksjonsdyktig lokalt selvstyre,
DetaljerLevekår i Stavanger. Geografisk fordeling - Rapport nr. 5
Levekår i Stavanger Geografisk fordeling - Rapport nr. 5 Forord Hvert andre år utarbeider Stavanger kommune en undersøkelse av levekårene i byen. Dette er femte utgave av rapporten Levekår i Stavanger.
DetaljerBoligens innflytelse på barn og unges oppvekst
En presentasjon fra NOVA Boligens innflytelse på barn og unges oppvekst Hans Christian Sandlie Husbankenkonferanse, Hotell Scandic Ørnen, Bergen, 5. april 2017 Økt oppmerksomhet omkring sosial ulikhet
DetaljerFagdag Husbanken - Bergen. Vi vil bo i Hillevåg. Byplansjef Anne Skare
Fagdag 20.04.2017 Husbanken - Bergen Vi vil bo i Hillevåg Byplansjef Anne Skare Utbyggings- og byomformingsområdene Hillevåg Forus øst . Utgangspunkt for prosjektet KMD lyste i 2016 ut storbytilskudd,
DetaljerI dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.
Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde
DetaljerOmråderettet arbeid i levekårsutsatte områder i Bergen kommune. v/pål Hafstad Thorsen (Ap) Byråd for barnehage, skole og idrett
Områderettet arbeid i levekårsutsatte områder i Bergen kommune v/pål Hafstad Thorsen (Ap) Byråd for barnehage, skole og idrett Schjelderup-byrådet Politisk ambisjon: Utjevne sosiale forskjeller. Skape
DetaljerSaksnr.: 12/ Levekår i Sola. Levekårsundersøkelse for Sola kommune
Saksnr.: 12/1595-6 Levekår i Sola Levekårsundersøkelse for Sola kommune Geografisk fordeling for situasjonen i 2011 Forord Vår visjon er: Ansvar for hverandre. Visjonen uttrykker kommunens ansvar for innbyggerne,
DetaljerRoy A. Nielsen. Levekårsutfordringer i Sandefjord
Roy A. Nielsen Levekårsutfordringer i Sandefjord Roy A. Nielsen Levekårsutfordringer i Sandefjord Fafo-notat 2013:18 Fafo 2013 ISSN 0804-5135 2 Innhold Forord... 4 1 Innledning... 5 2 Kjennetegn ved befolkningen
DetaljerBARN OG UNGES BOFORHOLD HVEM ER DE VANSKELIGSTILTE BARNEFAMILIENE OG HVA ER DE STØRSTE UTFORDRINGENE?
BARN OG UNGES BOFORHOLD HVEM ER DE VANSKELIGSTILTE BARNEFAMILIENE OG HVA ER DE STØRSTE UTFORDRINGENE? INGRID LINDEBØ KNUTSEN Bolig for velferd 2014-2020: En særlig innsats ovenfor barnefamilier og unge
DetaljerStatus Saupstad-Kolstad
Status Saupstad-Kolstad En beskrivelse av bydelen FORPROSJEKT OMRÅDELØFT SAUPSTAD-KOLSTAD Saksnummer ESA: 12/15567 Innhold 1 Forord... 3 2 Geografisk avgrensning... 5 3 Bakgrunn... 6 4 Historikk... 8 5
Detaljerganske forskjellige i de to tilfellene.
Hvem har det verst? Arne Andersen 2 Når en skal sammenligne levekårene til ulike grupper eller studere utviklingen i en gruppes levekår, tar en gjerne utgangspunkt i et stort antall levekårsmål som dekker
DetaljerSubjektiv livskvalitet målsetting for offentlig politikk Temaer
Subjektiv livskvalitet målsetting for offentlig politikk Side 89 Side 91 Temaer 1) Lykke ( Subjective Well Being ) i fokus. 2) Hvorfor studere lykke? 1 Norsk Monitor Intervju-undersøkelser med landsrepresentative
DetaljerLevekår blant barn og unge i Telemark. Geir Møller og Karin Gustavsen
Levekår blant barn og unge i Telemark Geir Møller og Karin Gustavsen TF-notat nr. 22/2009 TF-notat Tittel: Levekår blant barn og unge i Telemark TF-notat nr: 22 Forfatter(e): Geir Møller og Karin Gustavsen
DetaljerFORSLAG TIL BUDSJETT 2010 / ØKONOMIPLAN KAP. C UTVIKLINGSTREKK
UTVIKLINGSTREKK Befolkningsutvikling Byens befolkning er grunnlaget for kommunens eksistens, og avgjørende for både inntektsgrunnlag og tjenestebehov. Derfor er kunnskap om utvikling i befolkningens størrelse
DetaljerBoligutvikling og boligsosial virksomhet i Nittedal. Nyetablering og nytenkning
Boligutvikling og boligsosial virksomhet i Nittedal Nyetablering og nytenkning Nittedal kommune Kjendiser fra Nittedal Kjerringa med staven Gunnar på Mo Søstrene Bjørklund Jarle Bernhoft Befolkningsprognose
DetaljerStrategisk plan
Strategisk plan 2017-2020 Bydel Bjerke en bydel for alle Bydel Bjerke er en mangfoldig bydel helt vest i Groruddalen, og består av delbydelene Veitvet, Linderud, Årvoll og Økern. Bydelen har varierte boligområder,
DetaljerAntall nye bergensere pr år frem til 2030
Antall nye bergensere pr år frem til 2030 11-2 Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel skal ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet for
DetaljerInnlegg på Fagseminar for integreringsog fattigdomsutvalget i Drammen kommune
Innlegg på Fagseminar for integreringsog fattigdomsutvalget i Drammen Oversikt over kommunale planer og tiltak i Drammen v/ Glenny Jelstad, rådgiver Helse-, sosial og omsorgstjenester 27.02.2019 Utgangspunkt
DetaljerFolkehelse og levekår er kraftig forbedret. Sosiale helseforskjeller er utjevnet
Innhold 1. Innledning... 4 2. Inndeling i levekårssoner... 5 3. Indikatorer... 7 Befolkningen... 8 Kapitalressurser... 21 Områderessurser... 29 4. Et samlet bilde av levekår... 35 5. Selvopplevd helse,
DetaljerDe fleste ulikhetene består
Utdanningsnivået i Oslos bydeler: De fleste ulikhetene består Tor Jørgensen Forskjellene mellom utdanningsnivået i de vestlige og østlige bydelene i Oslo har holdt seg forholdsvis stabile det siste tiåret,
DetaljerNASJONALT AKTØRKART OVERSIKT OVER RELEVANTE AKTØRER I STRATEGISK FOLKEHELSEARBEID
OVERSIKT OVER RELEVANTE AKTØRER I STRATEGISK FOLKEHELSEARBEID Dette nasjonale aktørkartet presenterer et utvalg av sentrale aktører i strategisk folkehelsearbeid. Det strategiske folkehelsearbeidet består
DetaljerBARN OG UNGE I PLANLEGGINGEN. Gro Sandkjær Hanssen NIBR-OsloMet, NMBU
BARN OG UNGE I PLANLEGGINGEN Gro Sandkjær Hanssen NIBR-OsloMet, NMBU Begrunnelser Demokratibegrunnelser FNs barnekonvensjon: barns rett til deltakelse (grunnleggende demokratisk rettighet) Barns rett
DetaljerSosiale ulikheter i helse Hva vet vi?
27. OKTOBER 2016 Sosiale ulikheter i helse Hva vet vi? Wenche Bekken, forsker Institutt for sosialfag I dag Forståelse av sosiale ulikheter med vekt på sosiale betingelser Hva vi vet i dag om befolkningens
DetaljerFORSKRIFT OM OVERSIKT OVER HELSETILSTAND HØRINGSUTTALELSE FRA FORUM FOR MILJØ OG HELSE (FMH)
Det kongelige Helse- og omsorgsdepartement Postboks 8011 Dep 0030 OSLO (E- post: postmottak@hod.dep.no ) Deres ref: 201104748-/RAGS Molde 21.03.12 FORSKRIFT OM OVERSIKT OVER HELSETILSTAND HØRINGSUTTALELSE
DetaljerPlanlegging. Grunnlag for politisk styring. Samtidig planlegging
Planlegging Grunnlag for politisk styring Samtidig planlegging Unikt at alle kommuner og alle fylkeskommuner skal utarbeide planstrategier samtidig i 2016 Kommunestyrene og fylkestingene skal stake ut
DetaljerLevekårsplan. Orientering om kommende planforslag: - Faktagrunnlag - Utfordringer - Mål og strategiske grep - Sentrale tiltak
Levekårsplan Orientering om kommende planforslag: - Faktagrunnlag - Utfordringer - Mål og strategiske grep - Sentrale tiltak 13.05.2015 13.05.2015 2 Oversikt over tiltak i strategien 13.05.2015 3 13.05.2015
DetaljerFolkehelseloven. 1.Formål Formålet med denne loven er å
Folkehelse Folkehelseloven 1.Formål Formålet med denne loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens
DetaljerFORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK
UTVIKLINGSTREKK Vi trenger kunnskap om utviklingen i bysamfunnet når vi planlegger hvordan kommunens økonomiske midler skal disponeres i årene framover. I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i befolkningsutviklingen,
DetaljerKommunenes arbeid med statistikk, analyse og planarbeid
Kommunenes arbeid med statistikk, analyse og planarbeid Grete Evensen Øvrum Folkehelsekoordinator/planarbeider, Andebu kommune 1 KUNNSKAPSDOKUMENTET PLANSTRATEGI PLANPROGRAM BAKGRUNN for arbeidet med Kommuneplanens
DetaljerIngen/liten global oppvarming: Ved å bidra til å nå det nasjonale målet om 30 % reduksjon av klimagasser innen 2020
R A L K R M Lange resultatmål Effekt BYGGE, BO OG LEVE Boligtilbud er tilpasset behov i ulike aldersgrupper og ulike forutsetninger for å være i boligmarkedet I boligområder legges det vekt på estetikk,
DetaljerPlan og kvalitetsprogram Knarvik Knarvik og andre
Plan og kvalitetsprogram Knarvik Knarvik og andre Prosjektleder Fredrik Barth Fagansvarlig Sted og Byutvikling Asplan Viak Knarvik Tettstedet nord for Bergen Stort og veldrevet kjøpesenter Landlige kvaliteter
DetaljerKoordineringsrådet, Levekår, livskvalitet og kartlegging
Koordineringsrådet, 03.12 2015 Levekår, livskvalitet og kartlegging «Det er viktig at kommunene aktivt bruker samfunnsplanlegging og planloven i gjennomføringen av Samhandlingsreformen, ny folkehelselov
DetaljerSkog i Norge. Friluftsliv, natur og opplevelser. Friluftsliv, natur og opplevelser. Folkehelse og folkehelsearbeid
12. Friluftsliv - fra festtaler til handling i folkehelsearbeidet Arvid Libak, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet Skog i Norge Fra festtaler til handling i folkehelsearbeidet Innlegg ved statssekretær
DetaljerLevekårsplan
Levekårsplan 2016-2019 04.06.2015 Faktagrunnlag - Levekårsplan Omfattende analysegrunnlag Viser tildels store forskjeller bydelene i mellom 04.06.2015 2 Faktagrunnlag mye er veldig bra! Drammen har full
DetaljerInnvandrerbarn og bolig
Innvandrerbarn og bolig Husbanken, 28.11.2012 Anne Skevik Grødem Fafo 2 Bolig og integrering Boligen er et grunnleggende velferdsgode Det kan være vanskelig å ha et godt liv i en dårlig bolig Bolig et
DetaljerDe samlede svarene fra de syv kommunene som deltar vil derimot bli sammenstilt i en fylkesrapport som blir offentliggjort.
SPØRREUNDERSØKELSE OM FOLKEHELSEARBEID I XXX KOMMUNE Du er blitt valgt ut til å delta i en intern evaluering av folkehelsearbeidet i XXX kommune. Undersøkelsen gjennomføres på oppdrag fra Østfoldhelsa
DetaljerKriterierfor god kommunestruktur
Kriterierfor god kommunestruktur 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig kompetanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder
DetaljerCumulative. Valid. Percent. Percent. Cumulative. Valid Percent. Percent
Frequency Kommune Cumulative Askim 5 6,6 6,6 6,6 Halden 10 13,2 13,2 19,7 Eidsberg 8 10,5 10,5 30,3 Rygge 11 14,5 14,5 44,7 Hvaler 21 27,6 27,6 72,4 Moss 6 7,9 7,9 80,3 Sarpsborg 15 19,7 19,7 100,0 100,0
DetaljerGode og trygge nabolag
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 Gode og trygge nabolag For Oslo Arbeiderparti er det avgjørende
DetaljerMange har god helse, færrest i Finland
Mange har god færrest i Mange i Norden rapporter om god helse. peker seg ut med lavest andel, under 7 prosent oppfatter seg selv som friske. Kvinner er sykere enn menn, de jobber oftere enn menn deltid,
DetaljerLevekårkartlegging i Sandnes
Levekårkartlegging i Sandnes En kartlegging av levekår fordelt på geografiske områder i Sandnes Pilotprosjekt høsten 2015 Forord Sandnes kommune er en god kommune å bo i. Bomiljøene er gode og domineres
DetaljerSaksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 15/3596-1 Dato: 22.05.2015. INNSTILLING TIL: Bystyrekomiteen for helse, sosial og omsorg/bystyret
DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: Arkivsaksnr.: 15/3596-1 Dato: 22.05.2015 LEVEKÅRSPLAN FOR DRAMMEN KOMMUNE (2016-2019) ::: Sett inn innstillingen under denne linja INNSTILLING
DetaljerBolig og folkehelse. Kunnskapingsmøte desember 2015
Bolig og folkehelse Kunnskapingsmøte desember 2015 Statlig strategi - Bolig for velferd Kommunal - og moderniseringsdepartementet Arbeids - og sosial departementet Helse - og omsorgsdepartementet Justis
DetaljerRegional og kommunal planstrategi
Regional og kommunal planstrategi 22.september 2011 09.11.2011 1 Formål 1-1 Bærekraftig utvikling Samordning Åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning Langsiktige løsninger Universell utforming Barn og unges
DetaljerPartnerskapsavtale mellom Bodø kommune og Husbanken for perioden 2011-2015
Rådmannen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 18.01.2011 3135/2011 2011/579 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/1 Komite for helse og sosial 27.01.2011 11/2 Bystyret 17.02.2011 Partnerskapsavtale mellom
DetaljerInternettvedlegg 2. Vedlegg til kapittel 14, Mål og midler i regjeringens strategi
Internettvedlegg 2. Vedlegg til kapittel 14, Mål og midler i regjeringens strategi (Basert på Giæver 2013. Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller. Underlagsrapport til Sosial ulikhet
DetaljerHamarregionen i tall Demografi påvirkningsfaktorer helse
Demografi påvirkningsfaktorer helse 5.211 Presentasjon utarbeidet av Sissel Løkra Om tallene Initiativtaker: Hedmark fylkeskommune ved o Strategisk stab - folkehelse o Videregående opplæring o Tannhelsetjenesten
DetaljerFolkehelse i regionale areal- og transportplaner
Folkehelse i regionale areal- og transportplaner v/ Bernt Østnor, rådgiver regionalplanavdelingen, Rogaland fylkeskommune 4 regionale planer i Rogaland for samordnet areal og transportutvikling: Ryfylke
DetaljerBolig. Å leve og bo. Jan Tøssebro NTNU Samfunnsforskning SORs konferanse Melding mottatt, tid for handling, oktober 2013
Bolig Å leve og bo Jan Tøssebro NTNU Samfunnsforskning SORs konferanse Melding mottatt, tid for handling, 21-22 oktober 2013 Oversikt Tilbakeblikk Begrunnelser Retningslinjer Trender siste 20 år Utfordringene
DetaljerKunnskapsgrunnlaget. Anni Skipstein, Folkehelseseksjonen, Østfold fylkeskommune Galleri Oslo,
Kunnskapsgrunnlaget Anni Skipstein, Folkehelseseksjonen, Østfold fylkeskommune Galleri Oslo, 04.06.2018 Hva er folkehelse? o Def.: Samfunnets totale innsats for å opprettholde, bedre og fremme helsen.
DetaljerBystyret 02.03.10 29/10 INNBYGGERUNDERSØKELSE 2010
SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201000064 : 071 & 32 : Ole Vikse, Marianne Jørgensen, Ole Jørgen Alstadsæter Behandles av: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 02.02.2010 13/10
Detaljer