Saksfremlegg BOLIGBYGGING I STAVANGER STAVANGER KOMMUNE. Saken behandles i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Forslag til vedtak:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Saksfremlegg BOLIGBYGGING I STAVANGER STAVANGER KOMMUNE. Saken behandles i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Forslag til vedtak:"

Transkript

1 Saksfremlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO ESKJ-13/ / Saken behandles i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) Stavanger formannskap / BOLIGBYGGING I STAVANGER Forslag til vedtak: Boligprogram slik det framgår av saken utgjør et egnet grunnlag for framskriving av folkemengden og skal benyttes ved kommende framskriving for perioden Sak om dette legges fram i 3. kvartal. 1

2 BOLIGBYGGING I STAVANGER Hva saken gjelder Saken gir en oversikt over planlagt og målsatt boligbygging i Stavanger i perioden og fordeler boligproduksjonen i perioden på bydeler, boligtyper og boligstørrelser. Konklusjonene i saken danner forutsetninger for framskriving av folkemengden og deretter for samfunnsutvikling og tjenesteyting. Saken og framskrivingen utgjør sentrale innspill til kommuneplanarbeidet. Innledning og bakgrunn for saken Tidligere behandling Stavanger kommune har hvert år behandlet sak om framskrivinger av folkemengden. Ved forrige behandling (formannskapets sak 21/12, 2. februar 2012) ble det signalisert at arbeidet fra nå av ville få en ny form: Først legges fram en sak om boligforutsetninger i 2. kvartal, deretter en sak om framskrivinger basert på vedtatte forutsetninger i 3. kvartal. Samtidig ble det igangsatt et felles arbeid med nabokommuner om framskrivinger av folkemengden, slik at dette fra nå av blir samkjørt for de fire kommunene på Nord-Jæren. Mål for boligbygging Bystyret behandlet i møte 13. mai 2013 sak om status i oppfølging av utbyggingsplanen. Tidsperspektivet i saken var perioden fram til I denne saken er perspektivet ny kommuneplanperiode fram til Bystyret har vedtatt mål om fullføring av minst 1250 boliger per år i kommuneplanperioden. Målet vil bli premissgivende ikke bare for boligbyggingen, men også for befolkningsutviklingen. Regjeringens boligmelding i trekker fram boligbyggeprogram som et element som kan medvirke til effektive prosesser og forutsigbare rammer. Denne saken utgjør et grovt boligbyggeprogram i samsvar med bystyrets mål om antall bygde boliger og boligpolitiske mål fra kommuneplanen. Boligmeldingen trekker opp følgende mål: 1. Boliger for alle i gode bomiljø 2. Trygg etablering i eid og leid bolig 3. Boforhold som fremmer velferd og deltakelse I Norge legges til grunn at målene nås via markedsmekanismer. Kjøp eller leie av bolig er først og fremst et personlig ansvar for den enkelte bruker. Private aktører har en sentral rolle i forhold til tomtekjøp, detaljplanlegging, prosjektering, finansiering, bygging, salg og utleie av boliger. Kommunen avklarer hvor og hvor mye som skal bygges og tar ansvar for infrastruktur. Kommunen har det lokale ansvaret for gjennomføringen av den nasjonale boligpolitikken, sikrer kvalitet, foretar korrigering av markedet og sikrer boforholdene for vanskeligstilte på boligmarkedet. Den kommunale styringen av boligbyggingen er redusert de siste tiårene. Likevel har kommunene en i Meld. St Byggje bu - leve 2

3 rekke virkemidler til å stimulere og gjennomføre boligpolitikken. Virkemidler ligger utenfor rammen til denne sak, og vil fortsatt være tema i utbyggingsplanen. Gjennomføringen av boligbyggeprogrammet er et ansvar for alle nevnte parter. Ved gjennomføringen av boligbyggeprogrammet må vi finne en balanse mellom nødvendige offentlige inngrep og markedseffektivitet. En prosess med mange parter, ukjente rammebetingelser og motstridende interesser må bli uforutsigbar. Det er derfor nødvendig at boligbyggeprogrammet revideres årlig som del av arbeidet med befolkningsframskrivingen. Sandnes, Stavanger, Sola og Randaberg kommuner samarbeider om boligbyggeprogram og befolkningsframskriving for storbyområdet. Samarbeidet sikter mot å håndtere utfordringer knyttet til sterk innvandring og demografisk utvikling. Fordelingen av boligbyggingen vil bli forsøkt vurdert på tvers av kommunegrensene for å oppnå en best mulig sammensetning av boligmassen i alle deler av storbyområdet. Saken gir en situasjonsbeskrivelse, drøfter noen utfordringer før den legger fram forslag til boligbyggeprogram. Situasjonsbeskrivelse Boligmassen Antall boliger i storbyområdet har økt med 85 prosent fra 1980 og er i dag Folkemengden Folkemengden i storbyområdet har økt med 55 prosent fra 1980 og er i dag Botetthet Botettheten i storbyområdet har sunket fra 2,7 til 2,3 personer per bolig fra Botettheten er størst i Randaberg og Sola som også har hatt størst reduksjon. 3

4 Botettheten er høgere i vårt storbyområde enn i de andre storbyene. Boligtyper I vårt storbyområde er eneboligen den dominerende boligtypen. Boligblokkandelen er lav i forhold til de andre storbyene. Figuren under som er basert på boligtellingen i 2011 viser at Bergen og Trondheim ligger mellom vårt storbyområde og Oslo i forhold til alle boligtyper. Utviklingen mot mer urbane boligtyper har de siste ti år ikke vært sterkere her enn i de andre storbyområdene. Boligstørrelser Boligene i vårt storbyområde er større enn i de andre storbyene. Her framstilt ved antall rom. 4

5 Husholdningsstørrelser Vårt høge boligkonsum henger delvis sammen med befolknings- og husholdningsstrukturen. Vi har flere barn og unge og færre i 20-åra og eldre enn de andre storbyene. Det gir færre små og flere store husholdninger. Tetthet - befolkning per tettstedsareal og sentrumsareal Statistisk sentralbyrå opererer med sentrumssoner og tettstedsområder. SSB sin sentrumsdefinisjon: 1. Eit sentrum er eit område sett saman av ein eller fleire sentrumskjernar og ei sone på 100 meter i kring. 2. Ein sentrumskjerne er eit område med meir enn 3 ulike hovudnæringsgrupper med sentrumsfunksjonar. I tillegg til detaljvarehandel, må offentleg administrasjon eller helse og sosiale tenester eller annan sosial og personleg service vere representert. Avstanden mellom bedriftene skal ikkje vere meir enn 50 meter. Det må vere minst 50 tilsette i sentrumssona. SSBs tettstedsdefinisjon: En hussamling skal registreres som et tettsted dersom det bor minst 200 personer der og avstanden mellom husene skal normalt ikke overstige 50 meter. Det er tillatt med et skjønnsmessig avvik utover 50 meter mellom husene i områder som ikke skal eller kan bebygges. Dette kan f.eks. være parker, idrettsanlegg, industriområder eller naturlige hindringer som elver eller dyrkbare områder. Husklynger som naturlig hører med til tettstedet tas med inntil en avstand på 400 meter fra tettstedskjernen. De inngår i tettstedet som en satellitt til selve tettstedskjernen 5

6 Oslo har i særklasse høgest tetthet i sine sentrumssoner med bosatte per km2. Deretter følger Bergen med 5000, Trondheim med 4400, Stavanger med 3600 og Sandnes med 2500 bosatte per km2. Oslos sentrumssoner har bosatte, Bergens soner har , mens sentrumssonene i Trondheim, Stavanger og Sandnes har henholdsvis , og 2500 bosatte. Oslo har høgest tetthet også i tettstedene med 3200 bosatte per km2. Deretter følger Trondheim med 2600 bosatte per km2. Tettstedet Bergen og tettstedet som omfatter deler av Sandnes, Stavanger, Sola og Randaberg kommuner her begge 2500 bosatte per km2. Vårt storbyområde har lavere befolkningstetthet enn de andre storbyområdene. Det gjelder særlig sentrumsområdene, men også de bebygde delene av storbyområdet tettstedsområdet. Eie/leieform Vårt storbyområde har mange selveierboliger og få som eies gjennom borettslag eller aksjeselskap. Vi har også ifølge boligtellingen fra 2011 relativt få utleieboliger. Romslighet og trangboddhet Diagrammene under kopler husholdningsstørrelser med antall rom. De viser grad av romslighet og trangboddhet i boligmassen. 6

7 Rundt halvparten av boligene med 4 rom og mer enn disponeres av 1 og 2 personers husholdninger. SSB legger følgende definisjon av trangboddhet til grunn: En person bor trangt hvis personen bor alene på ett rom eller i flerpersonhusholdning med flere personer enn beboelsesrom. Kjøkken, bad, entré eller små rom under 6 kvm regnes ikke som beboelsesrom. Diagrammene viser også at prosent av 2 4 roms boligene er trangbodde. I velferdssammenheng må trangboddhet vurderes i forhold til hvem som bor. Ungdom som er i midlertidig trangbodd situasjon i det første steget i boligkarrieren er i en helt annen situasjon enn familier som er i en varig boligsituasjon. Trangboddhet er i stor grad et storbyfenomen. Innvandrere er overrepresentert. ii ii NIBR-rapport: 2009:1 Små boliger en kunnskapsoversikt 7

8 Folkevekst de siste fire år De siste fire år var folkeveksten i storbyområdet personer eller 2,0 prosent per år. Blant storbyene hadde bare Oslo større vekst. Fruktbarheten i storbyområdet er høg, men nettoinnflyttingen bidrar mer til folkeveksten enn fødselsoverskuddet. Fruktbarheten er noe høgere i Sandnes og Sola enn de andre kommunene. Siden 2007 har storbyområdet hatt innenlandsk flyttetap, eller med andre ord nettoutflytting til resten av landet. Hele flyttegevinsten kommer følgelig i form av innvandring. Det er særlig Stavanger kommune som har stort, og økende innenlandsk flyttetap. Regionen fra Hå i sør til Hjelmeland i nord og fylket har tilnærmet balanse når det gjelder innenlandske flyttinger. Boligbygging de siste fire år De siste fire år ble 5521 boliger fullført i storbyområdet. Dette utgjør 1,4 prosent økning per år. Storbyområdet fullførte flere boliger enn de andre storbyene. Mens botettheten er redusert i flere tiår har den steget noe de aller siste år folkeveksten har med andre ord vært større enn boligbyggingen. Boligpriser Boligprisene har økt sterkt det siste tiåret og økningen er langt større enn utviklingen av konsumprisindeksen og byggekostnadsindeksen. Diagrammet under setter indeks i år 2000 lik 100. Boliglånsrenta er mer enn halvert på ti år. Til sammen innebærer utviklingen i boligpriser, rente og inntekt at kostnaden ved å betjene lån til en bolig er om lag uendret. Men ikke minst i vårt storbyområde er det grupper som har opplevd at boligprisene har økt vesentlig mer enn inntekten. Dette bidrar til det innenlandske flyttetapet. 8

9 Noen utfordringer Økt boligbygging Botettheten i form av personer per bolig har økt de siste år. Boligbyggingen har ikke holdt følge med folkeveksten. Bystyret har vedtatt at minst 1250 boliger skal fullføres hvert år i kommuneplanperioden. Arbeidet med denne saken og den kommende saken om framskriving av folkemengden har som mål å bidra til balanse mellom befolkning og boligmasse. Bedre hushold av boligmassen Boligkonsumet er skjevt fordelt. Halvparten av de store boligene disponeres av husholdninger med en eller to personer. Trangboddhet rammer ikke bare unge i etableringssituasjon, men også familier i varig bosituasjon. I storbyområdet vil antall eldre enn 67 øke fra i dag til mer enn i Avhengig av hvilke aldersgrupper som legges til grunn, starter prosessen nå eller tidlig i 2020-åra. Dersom de eldre fortsetter å bo i sine store boliger etter at barna er flyttet, vil de små husholdningene komme til å disponere en enda større andel av de store boligene. Nye på boligmarkedet vil i større grad bli rammet av trangboddhet. Det er en hovedutfordring å bygge attraktive, mellomstore boliger tilpasset små husholdninger med eldre. Boligene må være egnet også for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Lykkes vi, vil barnefamiliene kunne få tilgang til store boliger med godt bomiljø. Samtidig vil økningen av behovet for sykehjem, andre institusjoner og hjemmehjelp bli dempet. Forskning iii har avdekket et allment og betydelig potensial for flyttinger blant seniorene. Men en forutsetning for flyttinger er at seniorenes preferanser nedfeller seg i reell etterspørsel. En rekke betingelser må oppfylles. Det er særs viktig at de nye tilbudene ikke krever bruk av hele boligformuen. Blokkbebyggelse må være noe vesentlig mer og annerledes enn blokk i drabantbyforstad. Samtidig må den nye boligen befinne seg sentralt i forhold til kommunikasjon og servicetilbud. Den må inngå i et velpleid fysisk nærmiljø i form av tiltalende plasser, plener og parker. For det store flertall er det viktig at boligen er plassert i kjent nærmiljø, med anledning til å iii NIBR-rapport 2005:17 Slik vil eldre bo 9

10 utføre vante aktiviteter og omgås andre som før. Seniorene synes med andre ord å være nokså kravstore. Om de ikke får det de ønsker, har de et nokså behagelig alternativ i fortsatt å bli boende i sine store boliger. Ifølge rapporten er det bare en mindre del av det private boligmarkedet som kan oppfylle noe av bredden i seniorenes preferanser. Og det har det gjort lenge for en engere krets med god økonomi og god helse. Det nye er at det nå er mange, også husholdninger med mindre boligformuer, som deler preferansene og ønsker å endre boligsituasjonen. Realisering i et visst omfang er ifølge rapporten betinget av en aktiv kommunal tomtepolitikk, kommunal planlegging og tilrettelegging, statlige økonomiske stimuleringstiltak og bred informasjon til seniorene. Forskning iv viser videre at treroms boliger i sentrale prosjekter kan være et vanskelig markedssegment. De passer ikke for unge par som må kjøpe med to års tidshorisont og ikke vet hvor de jobber så langt fram i tid. De er for små for barnefamilier. Også for en del eldre er disse boligene ikke helt optimale, men ofte er det den gruppa som kjøper. Ifølge Skattedirektoratet er 26 prosent av boligene i Storhaug bydel og 20 prosent av boligene i Eiganes og Våland bydel sekundærboliger der ikke eieren bor selv. Spørreundersøkelse foretatt av DNB Eiendom viser at 40 prosent av de som vurderte å kjøpe bolig nummer to ønsket å bruke boligen selv, 27 prosent vil leie ut ekstraboligen mens 24 prosent vil sikre barna innpass i boligmarkedet. Opphoping av levekårsproblemer og annen segregering Stavanger kommune vedtok i 2012 den femte levekårsundersøkelsen. Bystyret har vedtatt at levekårsundersøkelsen legges til grunn for all planlegging. Vedtaket gir konsekvenser for boligplanleggingen områder med levekårsutfordringer skal løftes. Også Sola kommune har startet opp arbeidet med levekårsundersøkelse. Andre former for segregering er knyttet til unge voksne og innvandrere. Vi ser at småboligandelen i Storhaug bydel var 60 prosent også i Andelen unge voksne er nær dobbelt så høg i denne bydelen som i kommunen totalt sett, og den øker. Stor andel unge voksne gir stor andel utflyttinger. Fra Badedammen levekårssone flytter årlig 38 prosent av befolkningen, mens andelen utflyttinger fra andre levekårssoner bare er 8 prosent. Sosiale nettverk har vanskelige vekstvilkår når utskiftingen av beboerne er så stor. Områder med «gjennomtrekk» har generelt svakere forutsetninger for å hevde og forsvare egne interesser enn områder med sterke sosiale nettverk. Lav barneandel og mange flyttinger gir utfordringer for barn som har behov for venner og stabilitet i nærmiljøet. Innvandrerbefolkningens andel av folkemengden øker mer i Storhaug bydel enn i de andre bydelene og nærmer seg 30 prosent, mens kommunens andel er 20 prosent. Virkemidlene innenfor dette problemområdet må trolig skjerpes. Utbyggers optimalisering basert på lønnsomhetskalkyler innebærer bygging av mange små boliger, spesielt i sentrale urbane områder. v Dersom det optimale for utbygger er å bygge tett og smått, vil det med dagens lovgivning være kommunens oppgave å iv NIBR-rapport 2012:31 Nye boliger i storbyene. Hvem kjøper og hva slags bokvaliteter tilbys. v NIBR-rapport 2009:1 Små boliger en kunnskapsoversikt 10

11 sette kvalitetskrav for å unngå slike løsninger, dersom de er uønsket. Til orientering er Oslos norm for fordeling av boligstørrelser gjengitt i rammen under. Normen er under evaluering. Hensikten med gjeldende norm var blant annet å øke andelen større familieleiligheter og redusere antallet små leiligheter i de indre bydelene for å sikre en større andel barnefamilier og på den måten bidra til høyere bokvalitet og en mer stabil befolkningssammensetning. Gjelder for bydelene Gamle Oslo, Sagene, Grünerløkka, St. Hanshaugen og Nydalen. Kategori 1 (små leiligheter): maks 20 prosent av leiligheter med m2 BRA Kategori 2 (middels leiligheter): min 30 prosent leiligheter med m2 BRA Kategori 3 (store leiligheter): min 50 prosent leiligheter over 80 m2 BRA I øvrige bydeler vurderes leilighetsfordelingen i hvert enkelt tilfelle ut fra målsettingen om en variert boligsammensetning. Innenlandsk flyttetap Storbyområdet, og særlig Stavanger, har et stort og økende innenlandsk flyttetap eller nettoutflytting i forhold til resten av landet. For å dempe, eller snu denne utviklingen må byomformingsområdene også bli utbygd med attraktive boliger for barnefamilier. Det er en krevende oppgave å møte disse krav samtidig som stadig sterkere ønsker om høg tetthet skal tilfredsstilles. Bedre hushold av boligmassen kfr. avsnitt foran - vil ha god effekt i forhold til det innenlandske flyttetapet. Innvandrernes boligpreferanser Hele nettoinnflyttingen til storbyområdet kommer som innvandring. Boligplanleggingen legger til grunn at innvandrerne vil ha tradisjonell adferd på boligmarkedet. Boligmeldingen refererer forskning vi om at det gjerne tar lengre tid for arbeidsinnvandrere å etablere seg i boligmarkedet enn for nordmenn. De mangler ikke bare egenkapital, men ofte også kunnskap om markedet. De må dokumentere at de blir i Norge for å få lån. Når de først bestemmer seg for å bli værende, er de langsiktige og målbevisste i planleggingen. Ofte vil de som har vært her kort tid, ønske å ha et rimelig sted å bo, slik at de kan spare penger. Leieboliger For mange er leiebolig det beste alternativet. Leieboliger gir fleksibilitet og er ofte det beste alternativet ved midlertidige arbeidsforhold, ved samlivsbrudd eller under utdanning. Leiere har ikke behov for boliglån og leie kan være et alternativ når økonomien ikke gir rom for kjøp av bolig. Leiere risikerer i mindre grad økonomisk uføre ved kriser i boligmarkedet. For å oppnå et godt leiemarked er det ifølge boligmeldingen behov for flere utleieboliger, både i privat og offentlig regi. Det gjelder i særlig grad vårt storbyområde med lav andel leieboliger. Et problem i denne sammenheng er innretningen av boligskattleggingen som favoriserer eiere framfor leiere. Leieboligen i Norge gir følgelig uheldige fordelingskonsekvenser. Det er klar sammenheng mellom inntekt og eie eller leie av bolig. vi NIBR-rapport 2011:18 Globalisering og boligpolitikk 11

12 Helhetlig areal- og transportutvikling Kommuneplanen har delmål om at transportomfanget skal reduseres og miljøvennlige transportformer tas i bruk. Boligutbyggingen skal knyttes til tilfredsstillende kollektivtilbud og sykkelveger. Om hensiktsmessig kan boligbygging utsettes til egen trasé eller andre framkommelighetstiltak for kollektivtrafikken og syklistene er fullført. Der kollektivtilbudet og sykkelvegene er tilfredsstillende, kan boligbygging framskyndes. Utnytting av disponibel infrastruktur Boligutbygging skal ifølge kommuneplanen knyttes til områder med tilfredsstillende skoletilbud. Boligbygging skal utsettes i områder med liten kapasitet og framskyndes i områder med stor kapasitet. Tilfredsstillende skoleveg anses som del av skoletilbudet. Boligbyggeprogram I innledningen er det nevnt at den kommunale styringen av boligbyggingen er redusert de siste tiårene. Dette kapittel legger fram et opplegg for boligbygging i kommuneplanperioden, men gjennomføringen er avhengig av at mange parter trekker i samme retning. Det blir en krevende oppgave for de involverte parter å nå de ambisiøse målene for kommunens boligpolitikk. Boligbyggeplaner i dette kapittel er basert på innspill fra private og offentlige aktører innenfor boligbyggenæringen, reguleringsplaner, kommuneplanen og målene for boligpolitikken. Små og mellomstore boligprosjekter (ifylling og prosjekter) er først kjent få år før fullføring. For disse boligprosjektene er boligbygging lagt i med bakgrunn i erfaringstall. Først føres boligbyggingen for hele kommunen. Deretter fordeles boligbyggingen på 14 områder basert på bydelene flere bydeler er delt. Boligene er fordelt på utbyggingstyper definert i ramme. Feltutbygging: Samlet utbygging av 10 boliger eller mer i ikke utbygd område. Byomformingsområder: Utbygging i områder kommuneplanen avsetter som byomformingsområde. Prosjekter: Samlet utbygging av 10 boliger eller mer i utbygd område eller inneklemt område brukt til annet formål. Ifylling: Utbygging av færre enn 10 boliger. Stavanger kommune Boligbyggeprogrammet inneholder boliger eller nær 1400 boliger per år. Med unntak av 2013 ligger antall fullførte boliger over

13 Andel boliger i felt øker fra 20 prosent det siste tiåret til nærmere 30 prosent. Aktiviteten i byomformingsområdene og i felt økes i forhold til de siste ti år, mens de foreløpig ukjente prosjektog ifyllingsandelene anslås forsiktig. Diagrammet under viser gjennomsnittlig boligbygging per år de siste ti år og i boligbyggeprogramperioden fordelt på utbyggingstyper. Boligblokkandelen øker fra 55 prosent de siste ti år til 75 prosent. Tyngdepunkt i forhold til boligstørrelser ligger på 2, 3 og 4 rom, mens tyngdepunktet de siste ti år lå på 2 3 rom. Nordøstre del av Storhaug bidrar med en stor andel av de nye boligene som de siste ti år. Revheim og Kvalaberg er nesten på linje med Storhaug. Også Jåttå og Gausel bidrar med store andeler. Hundvåg bydel Feltutbygging på Husabø og prosjekt på Pynteneset og Klasaskjæret står for nær all boligbygging. 13

14 Tasta bydel Feltutbygging på Tastarustå står for nær all boligbygging. Eiganes i Eiganes og Våland bydel Gjenværende del av Stavanger stadion og Holmeegenes er viktigste prosjekter. Kampen og Våland i Eiganes og Våland bydel Prosjekter ved Kalhammaren, Tanke Svilands gate og studentboliger ved Bjergsted og byomforming i Paradis dominerer. 14

15 Sunde i Madla bydel Nore Sunde og Kverntorget står for nær all boligbygging. Revheim i Madla bydel Prosjekt i Møldalsveien og feltutbygging i Madla-Revheim og nye områder som omdisponeres fra LNFR-områder til byggeområder dominerer. Madlamark i Madla bydel Studentboliger i Ugleveien er viktigste prosjekt. 15

16 Nordøstre del av Storhaug bydel Byomforming i Urban Sjøfront dominerer. Dessuten står prosjekt i Haugesundsgata og Østre Hageby på programmet. Sørvestre del og øyane i Storhaug bydel Noe boligbygging på Vassøy utgjør storparten av boligbyggingen. Tjensvoll i Hillevåg bydel Studentboliger på Ullandhaug dominerer. 16

17 Kvalaberg i Hillevåg bydel Store byomformingsområder på Kvalaberg og Mariero dominerer. Vaulen i Hinna bydel Framtidig byomforming i bybåndet er viktigst. Jåttå i Hinna bydel Jåttå øst, Jåttå nord og Jåttåvågen dominerer. 17

18 Gausel i Hinna bydel 2020Park, Forusstranda og byomforming på Forus er viktigst. Rådmannens vurdering Saken gjør rede for viktig kunnskap og politiske føringer som må ligge til grunn for kommunens boligpolitikk. Det er et offensivt måltall bystyret har satt som minimumskrav for boligproduksjonen de kommende år, og ambisjonene må realiseres gjennom god planlegging, virkemiddelbruk og oppfølgende evaluering og rapportering. Det er rådmannens oppfatning at foreliggende sak danner et godt grunnlag for å fastsette et boligprogram og et sett med boligforutsetninger som kan brukes ved framskrivinger av folkemengden og avledet dimensjonering av tjenester med mer. Rådmannen tar sikte på å fremme sak om framskrivinger av folkemengden til formannskapets møte 22. august Forslag til vedtak: Boligprogram slik det framgår av saken utgjør et egnet grunnlag for framskriving av folkemengden og skal benyttes ved kommende framskriving for perioden Sak om dette legges fram i 3. kvartal. Kristine C. Hernes konstituert rådmann Halvor S. Karlsen direktør Gunn Jorunn Aasland kommuneplansjef Einar Skjæveland saksbehandler 18

19 Dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. 19

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: FORUTSETNINGER FOR BEFOLKNINGSFRAMSKRIVINGER 2014-2029

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: FORUTSETNINGER FOR BEFOLKNINGSFRAMSKRIVINGER 2014-2029 Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO OMLU-14/7876-1 51436/14 03.06.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) / 10.06.2014 Stavanger

Detaljer

Framskriving av folkemengden 2014-30

Framskriving av folkemengden 2014-30 Framskriving av folkemengden 214-3 1 Forord Hensikten med framskrivingen er å vise hvilken befolkningsutvikling vi får ved valg av ulike forutsetninger. De historiske sporene av fødsler, dødsfall og flyttinger

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO GKV-13/8937-10 17702/14 04.03.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) 155/13 20.08.2013

Detaljer

Framskriving av folkemengden 2013-30

Framskriving av folkemengden 2013-30 Framskriving av folkemengden 213-3 1 Forord Hensikten med framskrivingen er å vise hvilken befolkningsutvikling vi får ved valg av ulike forutsetninger. De historiske sporene av fødsler, dødsfall og flyttinger

Detaljer

STORBYOMRÅDETS UTFORDRINGER - STATUS I ARBEIDET MED FELLES BOLIGSTRATEGI OG VEKST

STORBYOMRÅDETS UTFORDRINGER - STATUS I ARBEIDET MED FELLES BOLIGSTRATEGI OG VEKST Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO ESKJ-13/260-8 74793/13 24.10.2013 Saken behandles i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for byutvikling / 07.11.2013 Stavanger

Detaljer

Hva skal til for å få til boligbygging. En utfordrende tittel fordi det er mange sentrale rolleinnehavere: Staten Kommunen Boligbyggerne Bankene

Hva skal til for å få til boligbygging. En utfordrende tittel fordi det er mange sentrale rolleinnehavere: Staten Kommunen Boligbyggerne Bankene Hva skal til for å få til boligbygging En utfordrende tittel fordi det er mange sentrale rolleinnehavere: Staten Kommunen Boligbyggerne Bankene Det var en gang! Da jeg som ung arkitekt kjøpte hus i Stavanger

Detaljer

Høringsutkast til boligmelding for Drammen kommune. Byutviklingsdirektør Bertil Horvli

Høringsutkast til boligmelding for Drammen kommune. Byutviklingsdirektør Bertil Horvli Høringsutkast til boligmelding for Drammen kommune Byutviklingsdirektør Bertil Horvli Hensikt med boligmeldingen Analysere boligpolitiske utfordringer og muligheter knyttet til forventet befolkningsvekst.

Detaljer

Representantforslag. S (2015 2016)

Representantforslag. S (2015 2016) Representantforslag. S (2015 2016) fra stortingsrepresentanten(e) Helga Pedersen, Eirin Sund, Stein Erik Lauvås, Torstein Tvedt Solberg og Stine Renate Håheim Dokument 8: S (2015 2016) Representantforslag

Detaljer

Framtidige boligbehov. Rolf Barlindhaug PANDA brukerseminar 7-8. november Rica Hell Hotell, Stjørdal

Framtidige boligbehov. Rolf Barlindhaug PANDA brukerseminar 7-8. november Rica Hell Hotell, Stjørdal Framtidige boligbehov Rolf Barlindhaug PANDA brukerseminar 7-8. november Rica Hell Hotell, Stjørdal Disposisjon Prosjekt for Husbanken hva skal belyses? Ulike tilnærminger til boligbehovsbegrepet Kan en

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015 Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-14/14007-1 67486/14 29.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

Utbyggingsplan 2013-2017. - Stavangers utbyggingspolitikk. Boliger for fremtiden, 12. 13. februar 2014

Utbyggingsplan 2013-2017. - Stavangers utbyggingspolitikk. Boliger for fremtiden, 12. 13. februar 2014 Boliger for fremtiden, 12. 13. februar 2014 Utbyggingsplan 2013-2017 - Stavangers utbyggingspolitikk Grete Kvinnesland Prosjektsjef, utbygging, Stavanger kommune Hva jeg skal snakke om Hvordan er utbyggingspolitikken

Detaljer

Levekårsdata til analyseformål. Einar Skjæveland Stavanger kommune. Befolkningsutvikling, aldring og tjenesteproduksjon

Levekårsdata til analyseformål. Einar Skjæveland Stavanger kommune. Befolkningsutvikling, aldring og tjenesteproduksjon Befolkningsutvikling, aldring og tjenesteproduksjon Hotell Triaden, Lørenskog 27.-28. januar 2011 Levekårsdata til analyseformål Einar Skjæveland Stavanger kommune FNs utviklingsprogram: Human Development

Detaljer

Boligpolitikk og byutvikling

Boligpolitikk og byutvikling Boligpolitikk og byutvikling Byutviklingskonferansen, Grieghallen, Bergen 29. november 2013 Berit Nordahl, UMB Forutsetning for vellykket fortetting 1. Hva skjer? Nye boliger som drivkraft i byutvikling

Detaljer

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet.

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Sentrale aktører og tjenester i kommunen har vært involvert i planarbeidet.

Detaljer

Avhending av kommunal eiendom i Greisdalsveien/Mørkvedveien for kommunalt styrt boligutvikling

Avhending av kommunal eiendom i Greisdalsveien/Mørkvedveien for kommunalt styrt boligutvikling Samfunnskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 02.09.2014 54953/2014 2014/3606 035 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/173 Formannskapet 24.09.2014 Avhending av kommunal eiendom i Greisdalsveien/Mørkvedveien

Detaljer

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Boligens betydning for folkehelsen Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Mål for bolig og bygningspolitikken Boliger for alle i gode bomiljøer Trygg etablering i eid og leid bolig Boforhold

Detaljer

Levekårsundersøkelsen i Stavanger og bruk i samfunns- og arealplanlegging

Levekårsundersøkelsen i Stavanger og bruk i samfunns- og arealplanlegging Ståle Opedal, folkehelserådgiver Levekårsundersøkelsen i Stavanger og bruk i samfunns- og arealplanlegging Konferansen Gode steder, godt liv i Rogaland, torsdag 14. november 2013 Disposisjon Litt om levekårsundersøkelsen

Detaljer

Forord. Rådmannen i Stavanger 26. september 2014. direktør Kultur og byutvikling

Forord. Rådmannen i Stavanger 26. september 2014. direktør Kultur og byutvikling Forside 1 Innside omslag 2 Forord Stavanger kommune vil gi alle innbyggere muligheten til å leve et godt, sunt og langt liv. Vi skal fremme befolkningens helse og trivsel og legge til rette for gode sosiale

Detaljer

Analyser og kartlegging av folkehelse. for bruk i tiltaksplaner/ kommuneplan

Analyser og kartlegging av folkehelse. for bruk i tiltaksplaner/ kommuneplan Eli Sirnes Willumsen, folkehelserådgiver Analyser og kartlegging av folkehelse for bruk i tiltaksplaner/ kommuneplan Regionsamling, 29. oktober 2013 Undersøkelsen Formål: Avdekke områder med grobunn for

Detaljer

Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549

Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549 Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549 - Innhold 1 Innledning... 3 2 Lovgivning og sentrale føringer... 3 OVERORDNET MÅL I NORSK BOLIGPOLITIKK ER: 3 PLAN- OG BYGNINGSLOVEN: 3 STATEN V/KOMMUNAL-

Detaljer

Temaer. Bostadsforum 2010 Konserndirektør Arne Giske, Eiendom Skandinavia Stockholm, tirsdag 18. mai 2010

Temaer. Bostadsforum 2010 Konserndirektør Arne Giske, Eiendom Skandinavia Stockholm, tirsdag 18. mai 2010 Konserndirektør Arne Giske, Eiendom Skandinavia Stockholm, tirsdag 18. mai 2010 www.veidekke.no Temaer Litt om Veidekke Boligpolitikken i Norge etter krigen Status boligstruktur, politikk, leiemarkedet,

Detaljer

Dato 18.09.2014 Vår ref. 14/03076-5. Formannskap, Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker

Dato 18.09.2014 Vår ref. 14/03076-5. Formannskap, Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker Frogn kommune Enhet for samfunnsutvikling - Plan Notat Dato 18.09.2014 Vår ref. 14/03076-5 Til Formannskap, Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker Fra Saksbehandler Torunn Hjorthol Temadiskusjon

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: PRIVAT BOLIGTILTAK FOR PERSONER MED UTVIKLINGSHEMMING - VALG AV BOLIGMODELL

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: PRIVAT BOLIGTILTAK FOR PERSONER MED UTVIKLINGSHEMMING - VALG AV BOLIGMODELL Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-14/14071-1 67731/14 16.07.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Funksjonshemmedes råd / 04.09.2014 Kommunalstyret

Detaljer

Sandnes- i sentrum for framtiden. Romslig, modig og sunn.

Sandnes- i sentrum for framtiden. Romslig, modig og sunn. Sandnes- i sentrum for framtiden. Romslig, modig og sunn. Fremskaffelse av boliger planlegging med sosial utbyggingsprofil Sandnes kommune Sidsel Haugen, rådmannens nærstab Sandnes kunst- og kulturhus

Detaljer

Oslo kommune Plan- og bygningsetaten BOLIGATLAS. Oslo 2015

Oslo kommune Plan- og bygningsetaten BOLIGATLAS. Oslo 2015 Oslo kommune Plan- og bygningsetaten BOLIGATLAS Oslo 2015 321 409 mennesker 647 676 boliger var registrert i Oslo 1. januar 2015 35% 38% bodde i Oslo 1. januar 2015 Nesten 3/4 av Oslos boliger er leiligheter

Detaljer

Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Sosialtjenesten i Asker Er utenfor NAV, men samlokalisert Sosialtjenesten >

Detaljer

Eldre mest fornøyd med hvordan de bor

Eldre mest fornøyd med hvordan de bor Boforhold og tilfredshet med Eldre mest fornøyd med hvordan de bor Boligens og familiens størrelse, sannsynligheten for å bo i enebolig eller å være leieboer varierer med alder og dels med hvor i landet

Detaljer

REGIONALT UTSYN - 2012

REGIONALT UTSYN - 2012 REGIONALT UTSYN - 212 Vinden blåser fortsatt Stavangerregionens vei Nye funn i Nordsjøen + Kompetansen utviklet med utgangspunkt i norsk sokkel gjør at vi stiller sterkt internasjonalt = Gode utsikter

Detaljer

Prisdannelse og flyttemønstre i Oslo-regionen. Rolf Barlindhaug, NIBR 14. juni 2011

Prisdannelse og flyttemønstre i Oslo-regionen. Rolf Barlindhaug, NIBR 14. juni 2011 Prisdannelse og flyttemønstre i Oslo-regionen Rolf Barlindhaug, NIBR 14. juni 2011 Priser, boligstruktur og flytting Hvordan skjer prisdannelsen i en byregion med befolkningsvekst? Flyttemønstre: Resultat

Detaljer

Hva betyr bolig for integrering av innvandrere i Norge?

Hva betyr bolig for integrering av innvandrere i Norge? Hva betyr bolig for integrering av innvandrere i Norge? Fafo-frokost, 17.2.2012 Anne Skevik Grødem Inger Lise Skog Hansen Roy A. Nielsen Fafo Grunnlag for bekymring? Kvalitativ studie barnefamilier i kommunale

Detaljer

KDP Stavanger sentrum

KDP Stavanger sentrum Sammen for en levende by, 13. november 2014 Foreløpig planforslag KDP Stavanger sentrum Ole Martin Lund og Kristin Gustavsen Formålet med planen (oppgaven) Konkret løsningsforslag til: Styrke og utvikle

Detaljer

SKI KOMMUNE BOLIGBYGGEPROGRAM OG BEFOLKNINGSPROGNOSER 2014-2029

SKI KOMMUNE BOLIGBYGGEPROGRAM OG BEFOLKNINGSPROGNOSER 2014-2029 Beregnet til Ski kommune Dokument type Rapport Dato 214-9-4 SKI KOMMUNE BOLIGBYGGEPROGRAM OG BEFOLKNINGSPROGNOSER 214-229 SKI KOMMUNE BOLIGBYGGEPROGRAM OG BEFOLKNINGSPROGNOSER 214-229 Revisjon 1 Dato 214-9-4

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO INES-14/17375-2 88931/14 26.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet / 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: NYTT GARDEROBEANLEGG OG KLUBBHUS PÅ MIDJORD IDRETTSPARK

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: NYTT GARDEROBEANLEGG OG KLUBBHUS PÅ MIDJORD IDRETTSPARK Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO ANLE-14/12425-2 50517/15 19.05.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for kultur og idrett-au /

Detaljer

Trangt og dyrt for mange av de yngre aleneboende

Trangt og dyrt for mange av de yngre aleneboende Aleneboendes levekår Boforhold Arne S. Andersen 2. Boforhold Trangt og dyrt for mange av de yngre aleneboende Færre yngre aleneboende er selveiere, flere av de eldre. Bare de yngste bor trangt, mange eldre

Detaljer

Oslo vokser Boligutbyggingen

Oslo vokser Boligutbyggingen Norsk Form 28.11.12 Oslo vokser Boligutbyggingen Netten Østberg avdelingsdirektør for Byutvikling Plan- og bygningsetaten i Oslo Gunnar Berglund, Kjersti Granum, Svein Hole Disposisjon Befolkningsvekst

Detaljer

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19.12.2013, SAK 76/13. PLANSTRATEGI RANDABERG KOMMUNE Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune 1. FORMÅL Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre

Detaljer

Felles boligstrategi for Nord Jæren Prosess og funn fra arbeidet med felles boligpolitiske mål og tiltak

Felles boligstrategi for Nord Jæren Prosess og funn fra arbeidet med felles boligpolitiske mål og tiltak Felles boligstrategi for Nord Jæren Prosess og funn fra arbeidet med felles boligpolitiske mål og tiltak Sola Randaberg Stavanger Sandnes kommuner pva av prosjektgrupen Sidsel Haugen, Sandnes kommune Ny

Detaljer

Almennyttig utleie en fattigdomsfelle?

Almennyttig utleie en fattigdomsfelle? Almennyttig utleie en fattigdomsfelle? Thorbjørn Hansen Norges byggforskningsinstitutt 5.4.26 1 5.4.26 2 Selv om et flertall av leiere i aldersgruppen 3-59 år ønsker å bli eiere, er det ikke alle som mener

Detaljer

Byggebørsen Salgsmarkedet Nybolig. EiendomsMegler 1 Midt-Norge Håkon Lutdal Nybyggsjef 10.2.14

Byggebørsen Salgsmarkedet Nybolig. EiendomsMegler 1 Midt-Norge Håkon Lutdal Nybyggsjef 10.2.14 Byggebørsen Salgsmarkedet Nybolig EiendomsMegler 1 Midt-Norge Håkon Lutdal Nybyggsjef 10.2.14 EiendomsMegler 1 Midt-Norge er regionens ledende aktør innenfor eiendomsomsetning 215 ansatte på 29 kontorer

Detaljer

ØKT BOLIGETABLERING I DISTRIKTENE - MULIGHETER, LØSNINGER OG EKSEMPLER I ARBEIDET MED Å ETABLERE BOLIGER

ØKT BOLIGETABLERING I DISTRIKTENE - MULIGHETER, LØSNINGER OG EKSEMPLER I ARBEIDET MED Å ETABLERE BOLIGER ØKT BOLIGETABLERING I DISTRIKTENE - MULIGHETER, LØSNINGER OG EKSEMPLER I ARBEIDET MED Å ETABLERE BOLIGER Integreringskonferansen i Nord 31. oktober - 1. november 2012 Linn Edvardsen, seniorrådgiver Husbanken

Detaljer

Arealbehov teori og metode eksempel fra Oslo og Akershus

Arealbehov teori og metode eksempel fra Oslo og Akershus Arealbehov teori og metode eksempel fra Oslo og Akershus Rolf Barlindhaug, Norsk institutt for by- og regionforskning Plankonferansen i Hordaland 2. nov. 2010 Utgangspunkt Et oppdrag for det regjeringspålagte

Detaljer

NOU 2011:15 Rom for alle

NOU 2011:15 Rom for alle NOU 2011:15 Rom for alle Mariann Jodis Blomli Boliger for framtiden 14. februar 2012 Rammer skatt ikke en del av mandatet drøfter ikke distriktene og boligbyggingsbehov som ikke er boligsosialt begrunnet

Detaljer

Høringsuttalelse fra Næringsforeningen i Stavanger-regionen til kommuneplanen for Stavanger kommune, 2014-2029

Høringsuttalelse fra Næringsforeningen i Stavanger-regionen til kommuneplanen for Stavanger kommune, 2014-2029 Til: Stavanger kommune v/ kommuneplansjef Ole Martin Lund Fra: Næringsforeningen i Stavanger-regionen Stavanger, 6. oktober 2014 Høringsuttalelse fra Næringsforeningen i Stavanger-regionen til kommuneplanen

Detaljer

Anvedelse av GIS og ATP modellen i Rogaland. Anne Mette N. Thomassen Rogaland kollektivtrafikk FKF

Anvedelse av GIS og ATP modellen i Rogaland. Anne Mette N. Thomassen Rogaland kollektivtrafikk FKF Anvedelse av GIS og ATP modellen i Rogaland Anne Mette N. Thomassen Rogaland kollektivtrafikk FKF Rogaland ca. 400.000 innbyggere ca. 400 busser Kart Norge/Rogaland Hurtigbåt- og lokalbåtruter (totalt

Detaljer

3. Boforhold og nærmiljø

3. Boforhold og nærmiljø Seniorer i Norge 2010 Boforhold og nærmiljø Jan-Petter Sæther 3. Boforhold og nærmiljø Seniorene er i overveiende grad selveiere, og de bor for det meste i eneboliger og småhus. Dette har endret seg lite

Detaljer

Boligmeteret. Desember 2015. Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 07.12.2015

Boligmeteret. Desember 2015. Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 07.12.2015 Boligmeteret Desember 2015 Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 07.12.2015 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i husholdningenes økonomi og deres forventninger

Detaljer

Virkemidler i boligpolitikken

Virkemidler i boligpolitikken Virkemidler i boligpolitikken Hvordan møte en endret befolkningssammensetning i fremtiden? Svein Hoelseth, sjefarkitekt Husbanken Husbanken er regjeringens viktigste redskap for å oppnå politiske målsettinger

Detaljer

Bolig som forutsetning for god rehabilitering

Bolig som forutsetning for god rehabilitering Bolig som forutsetning for god rehabilitering Rusforum 2011 Bente Bergheim, Husbanken region Hammerfest 7. nov. 2011 1 Husbankens utvikling Fra generell boligforsyning til særlige boligsosiale utfordringer

Detaljer

Høringsuttalelse: Forslag til Bypakke Nord-Jæren

Høringsuttalelse: Forslag til Bypakke Nord-Jæren KBU 28.08.14 Høringsuttalelse: Forslag til Bypakke Nord-Jæren Hildegunn Hausken og Ellen F. Thoresen Grunnlag for Bypakke Nord-Jæren Dagens bompengeordning utløper 31.12.2016. fra 2017 er det ikke bompenger

Detaljer

Fakta om befolkningsutviklingen i Norge

Fakta om befolkningsutviklingen i Norge Fakta om befolkningsutviklingen i Norge Norges befolkning har vokst kraftig de siste 30 årene. Befolkningen passerte 4 millioner i 1975 og i dag bor det vel 4,6 millioner i Norge. De siste 10 årene har

Detaljer

Prosjektrapport "Veien fram" 2013-2015

Prosjektrapport Veien fram 2013-2015 Prosjektrapport "Veien fram" 2013-2015 Sak nr. 2012/7931 1 Innledning I Norge eier de fleste sin egen bolig. 80 % av husholdningene bor i eide borettslagsleiligheter, eierseksjonssameier eller eneboliger.

Detaljer

Markedsleie for hybler og leiligheter i Oslo 4. kvartal 2014

Markedsleie for hybler og leiligheter i Oslo 4. kvartal 2014 Markedsleie for hybler og leiligheter i Oslo 4. kvartal 2014 Leieprisstatistikk for Oslo. Utarbeidet av Opinion for Boligbygg Oslo KF med data fra Finn.no Oslo, 11.02.2015 Forord Denne rapporten beskriver

Detaljer

Har kommunen virkemidler for å gjennomføre grønne plan- og byggeprosjekter

Har kommunen virkemidler for å gjennomføre grønne plan- og byggeprosjekter Har kommunen virkemidler for å gjennomføre grønne plan- og byggeprosjekter Seminar Klima og energi ute og inne Sandnes, 29. Mars 2007 Innlegg ved miljøvernsjef Olav Stav, Stavanger kommune Ja. Men, Først

Detaljer

Partnerskapsavtale mellom Bodø kommune og Husbanken for perioden 2011-2015

Partnerskapsavtale mellom Bodø kommune og Husbanken for perioden 2011-2015 Rådmannen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 18.01.2011 3135/2011 2011/579 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/1 Komite for helse og sosial 27.01.2011 11/2 Bystyret 17.02.2011 Partnerskapsavtale mellom

Detaljer

Byggebørsen 2013 NYBYGG: Markedsutsikter - gjennomgang av ny nybyggsanalyse for Trondheim. Håkon Lutdal, Nybyggsjef EiendomsMegler 1 Februar 2012

Byggebørsen 2013 NYBYGG: Markedsutsikter - gjennomgang av ny nybyggsanalyse for Trondheim. Håkon Lutdal, Nybyggsjef EiendomsMegler 1 Februar 2012 Byggebørsen 2013 NYBYGG: Markedsutsikter - gjennomgang av ny nybyggsanalyse for Trondheim Håkon Lutdal, Nybyggsjef EiendomsMegler 1 Februar 2012 EiendomsMegler 1 Midt-Norge er regionens ledende aktør innenfor

Detaljer

Morgendagens byutvikling levekårsløft på Storhaug. v/hanne N. Vatnaland, folkehelserådgiver

Morgendagens byutvikling levekårsløft på Storhaug. v/hanne N. Vatnaland, folkehelserådgiver Morgendagens byutvikling levekårsløft på Storhaug v/hanne N. Vatnaland, folkehelserådgiver Påvirkningsperspektivet «Helse skapes ikke først og fremst på sykehus og legekontorer, men på alle de arenaer

Detaljer

Utvikling av innbyggertall og boligmassen i Hurum.

Utvikling av innbyggertall og boligmassen i Hurum. Notat Fra rådmann Til kommunestyret og planutvalg Utvikling av innbyggertall og boligmassen i Hurum. Rådmannen har fått flere spørsmål om utvikling i kommunens befolkning, boligbygging og samferdselstilbud.

Detaljer

Prioritert tiltaksliste Tidsplan

Prioritert tiltaksliste Tidsplan Boligsosial handlingsplan 2013-2030 Prioritert tiltaksliste Tidsplan PRIORITERT TILTAKSLISTE MED TIDSPLAN ORGANISERT ETTER BASIS OG MÅL FOR DET BOLIGSOSIALE ARBEID. 1. FREMSKAFFELSE AV BOLIGER 1.1 Kommunens

Detaljer

PLANSTRATEGI I PRAKSIS

PLANSTRATEGI I PRAKSIS Erfaringskonferansen 2015 WORKSHOP: PLANSTRATEGI I PRAKSIS Innledning og prosessleder: Rune Kippersund Workshopens gang Introduksjon: 20 minutter Erfaringer fra prosjektarbeid i Vestfold Arbeid i grupper:

Detaljer

Velkommen til konferanse!

Velkommen til konferanse! Velkommen til konferanse! Fevik 20. oktober 2011 Margot Telnes Regiondirektør Husbanken Region sør 4. okt. 2006 1 Hovedkonklusjoner Bolig gir mer velferd Et boligsosialt løft i kommunene Boligeie for flere

Detaljer

BOLIGMANIFEST Innstilling fra arbeidsgruppen til årsmøtet

BOLIGMANIFEST Innstilling fra arbeidsgruppen til årsmøtet BOLIGMANIFEST Innstilling fra arbeidsgruppen til årsmøtet (AUF i Rogaland logo her) Boligbygging er et politisk ansvar Boligprisene stiger rekordraskt. I Stavanger har boligprisindeksen for perioden 2005

Detaljer

Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013

Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013 Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013 Planprogrammet for kommuneplanen Kommuneplanen baseres på ATP (helhetlig arealog transportplanlegging) Grønne Asker - friluftsliv, landbruk, natur og landskap Vedtatt

Detaljer

Vedlegg IV Analyse av startlån

Vedlegg IV Analyse av startlån Vedlegg IV Analyse av startlån Prioritering av startlån til de varig vanskeligstilte Startlåneordningen ble etablert i 2003. Startlån skal bidra til å skaffe og sikre egnede er for varig vanskeligstilte

Detaljer

Eldre, alene og bedre plass

Eldre, alene og bedre plass Folke- og boligtellingen 2 (FoB2), foreløpige tall Eldre, alene og bedre plass Vi lever litt lenger enn før. Stadig flere bor alene. Fra 99 til 2 økte antallet husholdninger og boliger med over prosent.

Detaljer

Stavanger på bydel. Eiganes, Våland

Stavanger på bydel. Eiganes, Våland Stavanger på bydel Eiganes, Våland KoRus vest Stavanger, Rogaland A-senter KoRus vest Stavanger er et av 7 regionale kompetansesenter innen rus, finansiert av Helsedirektoratet KoRus vest Stavanger sin

Detaljer

Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud

Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud Fagdag Bosetting av flyktninger, Drammen 22.10.14 Birgit C Huse, Husbanken Region Sør Forslag til statsbudsjett 2015 Strategier og tiltak Flere vanskeligstilte

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

- må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret

- må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret 1 - må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret 2 Hovedkonklusjoner Boligen som 4. velferdspilar på lik linje med helse, utdanning og inntektssikring Eierlinja videreføres

Detaljer

Det er da de unge etablerer seg

Det er da de unge etablerer seg Høykonjunktur på boligmarkedet: Det er da de unge etablerer seg Når prisene er lavest på boligmarkedet, skulle man tro at de som skal etablere seg for første gang, ville se sin sjanse til en rimelig "inngangsbillett".

Detaljer

Høykonjunktur på boligmarkedet:

Høykonjunktur på boligmarkedet: Økonomiske analyser 5/21 : Unge er ikke blitt presset ut * Arne Andersen Når prisene er lavest på boligmarkedet, skulle man tro at de som skal etablere seg for første gang ville se sin sjanse til en rimelig

Detaljer

BILDE 2 Og jeg gjør det under sterk påvirkning av Bjørnstjerne Bjørnsons det er tross alt Bjørnson-år i år.

BILDE 2 Og jeg gjør det under sterk påvirkning av Bjørnstjerne Bjørnsons det er tross alt Bjørnson-år i år. BY- OG BOKVALITET 28. SEPTEMBER 2010 BILDE 1. Trengs en nasjonal byfortettingspolitikk? Dersom målet utelukkende er å fortette byen med nye boliger, er svaret nei. Det greier utbyggerne selv. Men om vi

Detaljer

Steds- og boligutvikling i Risør kommune

Steds- og boligutvikling i Risør kommune Steds- og boligutvikling i Risør kommune Presentasjon for komiteene 16. mars 2016 Senterstruktur Søndeled Moen/Akland Risør sentrum Hope/Sandnes Kommuneplanens målsettinger (2014) Bakgrunn Etterspurt fra

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2012-2014 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ HELSE, SOSIAL OG OMSORG / FORMANNSKAP/

Detaljer

«Trenger vi Husbanken?»

«Trenger vi Husbanken?» «Trenger vi Husbanken?» Hva er bakgrunnen for spørsmålet? Rentefordelen er ubetydelig Kvalitetskravene er fordyrende Saksbehandlingstida er for lang Husbanken er en «sosialetat» 2 Dagsorden 130 000 vanskeligstilte

Detaljer

Dato: 01.03.2013 Saksmappe: Saksbeh: Arkivkode: 2013/188 Camilla Skjerve-Nielssen, Morten Nordlie 240786 30481. Arbeidsutvalget 04.04.

Dato: 01.03.2013 Saksmappe: Saksbeh: Arkivkode: 2013/188 Camilla Skjerve-Nielssen, Morten Nordlie 240786 30481. Arbeidsutvalget 04.04. Oslo kommune Bydel Sagene Saksframlegg Dato: 01.03.2013 Saksmappe: Saksbeh: Arkivkode: 2013/188 Camilla Skjerve-Nielssen, Morten Nordlie 240786 30481 Saksgang Utvalg Møtedato Arbeidsutvalget 04.04.2013

Detaljer

Alta kommune søker om endring av gjeldende forskrifter om bostøtte, FOR 2012-11-29-1283. Søknaden gjelder endring av:

Alta kommune søker om endring av gjeldende forskrifter om bostøtte, FOR 2012-11-29-1283. Søknaden gjelder endring av: Samfunnsutvikling Kommune og arealplanlegging Kommunal- og regionaldepartementet V/ Bolig- og bygningsavdelingen Psotboks 8112 0032 OSLO Deres ref: Vår ref Arkivkode Sak/Saksb Dato 12490/13 243 &00 13/5293-2/LIOFF

Detaljer

07.12.2015 per.olaf.skogshagen@larvik.kommune.no

07.12.2015 per.olaf.skogshagen@larvik.kommune.no www.larvik.kommune.no 07.12.2015 per.olaf.skogshagen@larvik.kommune.no 1 www.larvik.kommune.no 07.12.2015 2 BOLIGPLANLEGGING Politikkutforming for innbyggergrupper Larvik kommune legger følgende verdigrunnlag

Detaljer

Skal det bo folk i utbygda?

Skal det bo folk i utbygda? Skal det bo folk i utbygda? - og hva skal de bo i? Marit Iversen Seniorrådgiver Husbanken region Bodø 29. jun. 2011 1 Husbanken en støttespiller i bosettingsarbeidet? Boligpolitikkens plass i lokal samfunnsutvikling

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014 SLUTTRAPPORT - BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM â INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Detaljer

Husbankkonferansen i Midt-Norge 2014. Startlånets rolle i boligmarkedet og i bosetting av vanskeligstilte

Husbankkonferansen i Midt-Norge 2014. Startlånets rolle i boligmarkedet og i bosetting av vanskeligstilte Husbankkonferansen i Midt-Norge 2014 Startlånets rolle i boligmarkedet og i bosetting av vanskeligstilte Startlån 2014 Ramme: kr 20 mrd. - grunnlån og startlån (ca 7 mrd til startlån) Tildeling/delutbetalinger

Detaljer

Flere boliger og universell utforming. Mål og virkemidler Sigbjørn Spurkeland, Husbanken

Flere boliger og universell utforming. Mål og virkemidler Sigbjørn Spurkeland, Husbanken Flere boliger og universell utforming Mål og virkemidler Sigbjørn Spurkeland, Husbanken Husbankens rolle Husbanken er ingen generell boligbank Husbankens rolle er å supplere markedet Husbanken er regjeringens

Detaljer

1. Aleneboendes demografi

1. Aleneboendes demografi Aleneboendes levekår Aleneboendes demografi Arne S. Andersen 1. Aleneboendes demografi En stor og voksende befolkningsgruppe Rundt 900 000 nordmenn må regnes som aleneboende. Denne befolkningsgruppen har

Detaljer

Asker kommune 13.3.2015. Selvaag Realkapital AS. Selvaag 1

Asker kommune 13.3.2015. Selvaag Realkapital AS. Selvaag 1 Asker kommune 13.3.2015 Selvaag 1 Bolig for velferd Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid Selvaag 2 Bolig for velferd Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid Selvaag 3 Om leiemarkedet Hvem er leietakerne?

Detaljer

Saken behandles i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Saken behandles i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksfremlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE ARKIVNR. JOURNALNR. DATO HHAV-09/8608-4 PLN 2316 45581/09 27.08.2009 Saken behandles i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Eldrerådet 73/09 08.09.2009

Detaljer

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten - Effekter og muligheter Husbanken Region Bodø Hamarøy 17.09.2009 25. sep. 2009 1 Stortingsmelding nr 23 Om boligpolitikken Et godt sted

Detaljer

PROTOKOLL FRA HELSE OG SOSIALKOMITEEN 8.november 2012 kl. 16.30 17.40 Bydelsadministrasjonen, Platous gt. 16 Møterom: Rudolf Nilsen, 2. etasje.

PROTOKOLL FRA HELSE OG SOSIALKOMITEEN 8.november 2012 kl. 16.30 17.40 Bydelsadministrasjonen, Platous gt. 16 Møterom: Rudolf Nilsen, 2. etasje. Bydelsutvalget Gamle Oslo Postadresse: Postboks 9406 Grønland, 0135 Oslo Besøksadresse: Platous gate 16 Telefon. 02180, Fax 23 43 10 01 E-post: bydelsutvalget@bgo.oslo.kommune.no Internett: www.bgo.oslo.kommune.no

Detaljer

Konsekvenser av liberalisering i Norge

Konsekvenser av liberalisering i Norge Demokrati og Urbanisering Parallell 1: Hva slags boligpolitikk trenger vi? Konsekvenser av liberalisering i Norge Berit Nordahl, NMBU Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Neoliberalisme mellom

Detaljer

Innvandrerbarn og bolig

Innvandrerbarn og bolig Innvandrerbarn og bolig Husbanken, 28.11.2012 Anne Skevik Grødem Fafo 2 Bolig og integrering Boligen er et grunnleggende velferdsgode Det kan være vanskelig å ha et godt liv i en dårlig bolig Bolig et

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Boligmeteret oktober 2014

Boligmeteret oktober 2014 Boligmeteret oktober 2014 Det månedlige Boligmeteret for oktober 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 28.10.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Husbankkonferansen i Midt-Norge 2014. Startlånets rolle i boligmarkedet og i bosetting av vanskeligstilte

Husbankkonferansen i Midt-Norge 2014. Startlånets rolle i boligmarkedet og i bosetting av vanskeligstilte Husbankkonferansen i Midt-Norge 2014 Startlånets rolle i boligmarkedet og i bosetting av vanskeligstilte Startlån 2014 Ramme: kr 20 mrd - grunnlån og startlån (ca 7 mrd til startlån) Tildeling/delutbetalinger

Detaljer

Boligmarkedet i Oslofjordregionen Etterspørselen de neste 10 årene. Rolf Barlindhaug, NIBR 11. Mai 2010

Boligmarkedet i Oslofjordregionen Etterspørselen de neste 10 årene. Rolf Barlindhaug, NIBR 11. Mai 2010 Boligmarkedet i Oslofjordregionen Etterspørselen de neste 10 årene Rolf Barlindhaug, NIBR 11. Mai 2010 Noen problemstillinger Mosseregionen ligger nær Oslo Vil det være attraktivt å bo i regionen, selv

Detaljer

Boligsosialt faktaark

Boligsosialt faktaark 26.2.213 Husbanken Boligsosialt faktaark Kongsberg kommune Statistikk rundt befolkning, levekår, bolig og boligmarked, samt Husbankens økonomiske virkemidler. INNHOLDSFORTEGNELSE Befolkning... 2 Levekår...

Detaljer

SENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND 2003-2004

SENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND 2003-2004 HORDALAND FYLKESKOMMUNE SENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND 2003-2004 Hordaland fylkeskommune, Arbeidslaget Analyse, utgreiing og dokumentasjon, juli 2004. www.hordaland.no/ru/aud/ Innleiing Ved hjelp av automatiske

Detaljer

Boligplanlegging som bidrag til velferdsproduksjon, verdiskaping og ønsket samfunnsutvikling

Boligplanlegging som bidrag til velferdsproduksjon, verdiskaping og ønsket samfunnsutvikling Boligplanlegging som bidrag til velferdsproduksjon, verdiskaping og ønsket samfunnsutvikling Formålet med «Boligplan for Larvik kommune» Fastlegge kommunens ambisjon i boligpolitikken, strategier virkemidler

Detaljer

BOLIGPOLITISK STATUS OG VEIEN VIDERE

BOLIGPOLITISK STATUS OG VEIEN VIDERE BOLIGPOLITISK STATUS OG VEIEN VIDERE NFK 11.11 2015 Overordnet status på boligpolitikken Mye godt arbeid i gang i de 10 kommunene Boligpolitikken har fått mer fokus Prispress på både brukt og nytt Det

Detaljer

Kaféliv eller stor hage?

Kaféliv eller stor hage? Kaféliv eller stor hage? Et lite notat om boligpreferanser på 2000-tallet Anna Lindholm, 2013 Hvor og hvordan vil vi bo? Hvilke kvaliteter er avgjørende for hvor mennesker bor? Har befolkningen i Norge

Detaljer