Framskriving av folkemengden

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Framskriving av folkemengden 2013-30"

Transkript

1 Framskriving av folkemengden

2 Forord Hensikten med framskrivingen er å vise hvilken befolkningsutvikling vi får ved valg av ulike forutsetninger. De historiske sporene av fødsler, dødsfall og flyttinger gir grunnlag for analyser og forutsetninger om framtidig fruktbarhet, dødelighet og flyttinger. Mer enn andre forutsetninger teller boligbyggeprogrammet», jf. d=158828&journalpostid= Dersom boligbyggeforutsetningene ikke slår til, slår heller ikke framskrivingen til. Det gjelder både kvantitet og kvalitet, antallet boliger og fordelingen på småboliger og familieboliger. Programmet påvirker både befolkningsveksten og befolkningssammensetningen. Historien viser at også uforutsigbare hendinger endrer demografiske vilkår. Eksempler er lav oljepris og stor utflytting ved århundreskiftet og den seinere store arbeidsinnvandringen fra nye EU/EØS land. Framskrivingen føres fra 1. januar 213 til 1. januar 23 på kommunenivå og lavere nivå. Kommunen er delt i 14 framskrivingsområder. I denne rapporten omtales områdene, mens tabellvedlegget inneholder tall både for områdene og de sju bydelene. Rådmannen tar sikte på å revidere framskrivingen hvert år i tredje kvartal. Framskrivingen skal bygge på boligforutsetninger som skal revideres hvert år i andre kvartal. Rapporten presenterer de viktigste resultatene fordelt på aldersgrupper og de 14 framskrivingssonene. Rapporten går også gjennom forutsetninger. SSBs framskriving av folkemengden for omtales. I vedlegg framstilles framskrivingen i tabellform. Framskrivingen er utført ved bruk av prognoseverktøyet Kompas. Statistisk sentralbyrå har levert data. Stavanger, 15. august 213 Kristine C. Hernes Konstituert rådmann Halvor S. Karlsen Direktør Gunn Jorunn Aasland Kommuneplansjef Einar Skjæveland Saksbehandler 2

3 Innhold FORORD 2 FIGURER 4 SAMMENDRAG 6 STAVANGER NÅR 177 INNBYGGERE I 23 7 Optimisme i næringslivet 7 Jevn vekst i 4 år 7 Fra 26 har arbeidsinnvandring gitt høgere vekst 7 Befolkningen er blitt yngre og mer vekstkraftig 7 Minimum 125 nye boliger per år innbyggere per 1. januar 23 8 Framskrivinger utført av Statistisk sentralbyrå 8 Alle aldersgrupper øker de eldste øker mest 1 Forsørgelsesbyrden øker 11 FRAMSKRIVINGEN FORDELT PÅ ALDERSGRUPPER 11 -åringer 11 Førskole (1-5 år) 12 Barneskole (6-12 år) 12 Ungdomsskole (13-15 år) 13 Videregående skole (16-19 år) 13 Utdanning og etablering (2-34 år) 14 Utvikling og gjennomføring (35-49 år) 14 Konsolidering (5-64 år) 15 Nedtrapping og pensjonisttilværelse (65-79 år) 15 De aller eldste (8+ år) 16 FRAMSKRIVINGEN FORDELT PÅ FRAMSKRIVINGSOMRÅDER 16 Hundvåg bydel 19 Tasta bydel 2 Eiganes og Våland bydel 21 Eiganes 21 Kampen og Våland 22 Madla bydel 23 Sunde 23 Revheim 24 Madlamark 25 Storhaug bydel 26 Nordøstre del av Storhaug 26 Sørøstre del og øyane 27 Hillevåg bydel 28 Tjensvoll 28 Kvalaberg 29 Hinna bydel 3 Vaulen 3 Jåttå 31 Forus 32 3

4 ARBEIDSSTYRKEN OG ARBEIDSPLASSENE 33 Framskriving av arbeidsstyrkens størrelse 33 Nye arbeidsplasser 33 Viktige samfunnsmessige funksjoner 33 Petroleumsnæringen 34 Konkurranseutsatte næringer 34 Arbeidsmarkedsregionen 34 Konsekvenser ved ubalanse mellom arbeidsstyrke og arbeidsplasser 34 Arbeidsreiser 34 Hva kan gjøres innenfor Stavangers grenser? 34 FORUTSETNINGER FOR FRAMSKRIVINGEN 35 Boligforutsetninger 35 Levekårsaspektet 36 Framskrivingen har basis i 1. januar Kvinnene utsetter fødselen 37 Levealderen øker, mest for menn 38 Hver sjette person flytter årlig 38 Arbeidsinnvandringen fra Øst-Europa har økt sterkt 38 Flere nettoutflyttinger til resten av landet 39 Innvandringen mer enn oppveier de innenlandske nettoutflyttinger 41 SSBS FRAMSKRIVING AV FOLKEMENGDEN 42 EVALUERING AV STAVANGER KOMMUNES FRAMSKRIVINGER 43 VEDLEGG: TABELLER 45 Figurer Figur 1 Folkevekst Absolutte tall Figur 2 Folkevekst Prosent Figur 3 Stavangers folkemengde per 1. januar 225 i SSBs framskrivinger Figur 4 Folkevekst basert på statistikk og framskrivinger Figur 5 Folkemengdens utvikling basert på statistikk for og framskrivinger januar Figur 6 Folkemengdens utvikling basert på statistikk for 213 og framskrivinger for januar Figur 7 Folkemengdens utvikling fordelt på aldersgrupper basert på statistikk for og framskriving januar Figur 8 Forsørgelsesbyrden i Stavanger kommune Figur 9 -åringer etter statistikk for og framskriving januar Figur 1 Førskolebarn etter statistikk for og framskriving januar Figur 11 Barneskolebarn etter statistikk for og framskriving januar Figur 12 Ungdomsskoleelever etter statistikk for og framskriving januar Figur 13 Elever ved videregående skole etter statistikk for og framskriving januar Figur åringer etter statistikk for og framskriving januar Figur åringer etter statistikk for og framskriving januar Figur åringer etter statistikk for og framskriving januar Figur åringer etter statistikk for og framskriving januar Figur og 9+ åringer etter statistikk for og framskriving januar Figur 19 Bydeler og framskrivingsområder Figur 2 Befolkningsutvikling fordelt på framskrivingsområdene etter statistikk for og framskriving januar Figur 21 Boligbyggeantakelser og framskriving av folkemengden. Statistikk Framskriving Figur 22 Folkemengdens utvikling fordelt på aldersgrupper. Statistikk Framskriving Figur 23 Boligbyggeantakelser og framskriving av folkemengden. Statistikk Framskriving Figur 24 Folkemengdens utvikling fordelt på aldersgrupper. Statistikk Framskriving Figur 25 Boligbyggeantakelser og framskriving av folkemengden. Statistikk Framskriving

5 Figur 26 Folkemengdens utvikling fordelt på aldersgrupper. Statistikk Framskriving Figur 27 Boligbyggeantakelser og framskriving av folkemengden. Statistikk Framskriving Figur 28 Folkemengdens utvikling fordelt på aldersgrupper. Statistikk Framskriving Figur 29 Boligbyggeantakelser og framskriving av folkemengden. Statistikk Framskriving Figur 3 Folkemengdens utvikling fordelt på aldersgrupper. Statistikk Framskriving Figur 31 Boligbyggeantakelser og framskriving av folkemengden. Statistikk Framskriving Figur 32 Folkemengdens utvikling fordelt på aldersgrupper. Statistikk Framskriving Figur 33 Boligbyggeantakelser og framskriving av folkemengden. Statistikk Framskriving Figur 34 Folkemengdens utvikling fordelt på aldersgrupper. Statistikk Framskriving Figur 35 Boligbyggeantakelser og framskriving av folkemengden. Statistikk Framskriving Figur 36 Folkemengdens utvikling fordelt på aldersgrupper. Statistikk Framskriving Figur 37 Boligbyggeantakelser og framskriving av folkemengden. Statistikk Framskriving Figur 38 Folkemengdens utvikling fordelt på aldersgrupper. Statistikk Framskriving Figur 39 Boligbyggeantakelser og framskriving av folkemengden. Statistikk Framskriving Figur 4 Folkemengdens utvikling fordelt på aldersgrupper. Statistikk Framskriving Figur 41 Boligbyggeantakelser og framskriving av folkemengden. Statistikk Framskriving Figur 42 Folkemengdens utvikling fordelt på aldersgrupper. Statistikk Framskriving Figur 43 Boligbyggeantakelser og framskriving av folkemengden. Statistikk Framskriving Figur 44 Folkemengdens utvikling fordelt på aldersgrupper. Statistikk Framskriving Figur 45 Boligbyggeantakelser og framskriving av folkemengden. Statistikk Framskriving Figur 46 Folkemengdens utvikling fordelt på aldersgrupper. Statistikk Framskriving Figur 47 Boligbyggeantakelser og framskriving av folkemengden. Statistikk Framskriving Figur 48 Folkemengdens utvikling fordelt på aldersgrupper. Statistikk Framskriving Figur 49 Sysselsatte og nettoinnpendling i Stavanger. 4. kvartal. Registrert og framskrevet Figur 5 Arbeidsplassoverskudd fordelt på framskrivingssonene. 212 og Figur 51 Arbeidsplassoverskudd. 212 og Figur 52 Samlet fruktbarhetstall i Norge, Rogaland og Stavanger 1846 (1971) Figur 53 Fødsler etter mors alder Figur 54 Forventet levealder ved fødselen for kvinner og menn i Norge og Rogaland. 1821(1971) Figur 55 Nettoinnvandring per 1 innbyggere til Norge og Stavanger Figur 56 Nettoinnflyttinger fra resten av landet til Stavanger Figur 57 Nettoinnflyttinger fra storbyområdet til Stavanger Figur 58 Nettoinnflyttinger fra fylket til Stavanger Figur 59 Nettoinnflyttinger fra Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge til Stavanger Figur 6 Nettoinnflyttinger fra Østlandet og Agder til Stavanger Figur 61 Nettoinnflytting i alt, fra utlandet og resten av landet til Stavanger Figur 62 Registrert utvikling, SSBs framskrivinger og anbefalt framskriving. Vekst i prosent Figur 63 -åringer. Registrert utvikling i og SSBs framskrivinger i januar Figur 64 Stavanger kommunes framskrivinger Vekst i prosent

6 Sammendrag Hensikten med framskrivingen er å vise hvilken befolkningsutvikling vi får ved valg av ulike forutsetninger. De historiske sporene av fødsler, dødsfall og flyttinger gir grunnlag for analyser og forutsetninger om framtidig fruktbarhet, dødelighet og flyttinger. Mer enn noen andre forutsetninger teller boligbyggeprogrammet. Dersom boligbyggeforutsetningene ikke slår til, slår heller ikke framskrivingen til. Det gjelder både forutsetninger om kvantitet og kvalitet, om antall boliger og fordeling på småboliger og familieboliger. Stavanger er i en privilegert situasjon når det gjelder førstkommende tiårs utsikter til deltakelse i arbeidsmarkedet og verdiskaping. Utviklingen gir oss muligheter, men gjør oss også sårbare blant annet i forhold til konjunktursvingninger. Folketilveksten blir ifølge framskrivingen i gjennomsnitt 1,9 prosent per år i perioden Den forventede veksten avhenger av fortsatt omfattende innvandring fra land med lett adgang til det norske arbeidsmarkedet (EØS og/eller EFTA). Den foreslåtte framskrivingen gir en folkemengde i 23 på 177 som vist på figurene 5 og 6. Den forventede veksten er vesentlig større enn veksten i Statistisk sentralbyrås alternative framskrivinger og veksten som har forekommet tidligere i Stavanger kommune. Alle aldersgrupper har betydelig vekst i framskrivingsperioden, men aldersgruppene år og 8+ øker i særklasse mest. Personer i 8-åra øker sterkest av alle grupper i slutten av perioden. Fruktbarheten antas å øke til et høgt nivå. Førskolebarnas vekst tilsvarer 2 nye store barnehager. Grunnskoleelevenes vekst tilsvarer 1 store skoler. Folkeveksten øker arbeidsstyrken med 23 personer. Framskrivingen viser at Madla og Hundvåg har store arbeidsplassunderskudd. Det bør utredes om etablering av arbeidsplasser i bydelene vil redusere transportbehovet. Framskrivingen baseres på boligbyggeprogram med nærmere 14 fullførte boliger per år. Av disse er 1 per år studentboliger. Framskrivingen tar utgangspunkt i kommuneplanens forutsetning om at ca. 3 prosent av boligbyggingen skal foretas i felt i ikke-utbygd område. Boligbyggingen skal samordnes med skoletilbudet. Boligbyggingen skal også tilpasses demografiske endringer i befolkningen. Gjennom boligbyggingen skal vi også bidra til mindre levekårsforskjeller mellom kommunens 69 levekårssoner. Med basis i bydelsgrensene deler framskrivingen kommunen i 14 områder. Dersom framskrivingens boligbyggeforutsetninger slår til vil Jåttå og Forus i Hinna bydel, Revheim i Madla bydel og nordøstre del av Storhaug bydel ta størsteparten av kommunens vekst i perioden. Veksten kommer som følge av utbygging i byomformingsområder i Jåttåvågen, østre deler av Forus og Storhaug samt feltutbygging på Revheim. 6

7 Stavanger når 177 innbyggere i 23 Optimisme i næringslivet Petroleumsvirksomheten dominerer det regionale arbeidsmarkedet. Nyere funn har gitt økt optimisme om mengden utvinnbare ressurser. Ressursene er likevel begrenset og næringens betydning vil avta på lengre sikt. Utviklingen framover er usikker. Vi må i alle tilfeller være forberedt på at aktiviteten i petroleumsvirksomheten vil kunne svinge betydelig i perioder, også i en nedbyggingsfase. 1 Utviklingen gir oss muligheter, men gjør oss også sårbare blant annet i forhold til konjunktursvingninger. Innvandringen framover blir påvirket av den økonomiske og politiske utviklingen her og i utlandet. Den økonomiske utviklingen blir trolig bedre i Norge enn i de fleste land i flere år framover. Etter hvert som olje- og gassinntektene minker, regner Statistisk sentralbyrå med at innvandringen vil avta. SSB legger til grunn at inntektsnivået i Norge i forhold til resten av verden synker i takt med synkende petroleumsinntekter og etter hvert blir liggende 1 prosent over OECD-nivået. Da vil innvandringen til Norge gå ned. SSB regner med at nettoinnvandringen på lang sikt vil ligge på 1-15 personer årlig. Dagens nivå er nær 5 personer årlig. Bedriftene ser for seg en investeringsøkning i olje- og gassindustrien og offshoremarkedet på 5 prosent fram til 22. Dette gir store forretningsmuligheter for bedriftene og økning i antall arbeidsplasser. I tillegg til flere arbeidsplasser direkte i petroleumsvirksomhet, kommer mange arbeidsplasser i leverandørbedrifter og tjenesteytende næringer. Jevn vekst i 4 år Stavanger hadde en årlig folkevekst på,9 prosent fra 1965 til 25. Figur 5 viser at veksten var nærmest lineær. Sammenhengen mellom aktiviteten i oljerettet virksomhet og antall nettoinnflyttinger var samtidig tydelig, og ga kortvarige perioder med lav og høg vekst i takt med oljeprisen. Fra 26 har arbeidsinnvandring gitt høgere vekst Perioden var preget av rekordhøg innvandring fra land med direkte adgang til det norske arbeidsmarkedet (EØS og/eller EFTA) sammen med stort og økende innenlandsk flyttetap. Folkeveksten i perioden var 1,8 prosent per år. Samtidig hadde vi en periode med finanskrise og økning i arbeidsløsheten blant de største innvandringsgruppene, uten at det påvirket innvandringen. De siste to år har veksten ligget på 1,2 1,3 prosent. Veksten etter 1965 har variert mellom ytterpunktene, prosent i 2 og 1,9 prosent i 27. Over 5-års perioder har ytterpunktene vært,6 prosent i og 1,8 prosent i Befolkningen er blitt yngre og mer vekstkraftig Den unge voksenbefolkningen har blitt stor etter flere titalls år med sterk innflytting. Stavanger har fått relativt mange unge i fruktbar alder og få eldre med høg dødelighet. Minimum 125 nye boliger per år Bystyret har vedtatt at det for Stavanger «er målsetting å bygge minimum 125 boliger i gjennomsnitt i året fra 214 og ut kommuneplanperioden». Boligbyggeprogrammet i saken «Boligbygging i Stavanger» inneholder nærmere 14 fullførte boliger per år i gjennomsnitt, jf. avsnitt under om boligforutsetninger. Blant de 14 1 Meld. St. 12 ( ) Perspektivmeldingen 213 7

8 boligene er 1 studentboliger per år. Når botettheten i form av personer per bolig beholdes, gir boligbyggeprogrammet en større folkevekst enn noen gang tidligere. 177 innbyggere per 1. januar 23 Stavanger kommunes framskrivinger la fra 28 til 212 til grunn en folkevekst på 1,2-1,3 prosent per år. Statistisk sentralbyrås framskrivinger fra samme periode har et gjennomsnitt på om lag på samme nivå. Den foreslåtte framskrivingen gir en folkemengde per 1. januar 23 på 177 etter en folkevekst på i gjennomsnitt 1,9 prosent per år. Figurene 1, 2, 4, 5 og 6 viser folkeveksten per år fra århundreskiftet og ut den neste kommuneplanperioden. Slik vekst forutsetter betydelig innvandring og redusert innenlandsk flyttetap i hele kommuneplanperioden Fødselsoverskudd Flytteoverskudd Folkevekst Figur 1 Folkevekst Absolutte tall. 2% 1% % -1% Fødselsoverskudd Flytteoverskudd Folkevekst Figur 2 Folkevekst Prosent. Framskrivinger utført av Statistisk sentralbyrå SSB har utarbeidd framskrivinger i hvert av årene 25, 28, 29, 21, 211 og 212. Figur 3 viser at resultatene har variert sterkt. 8

9 Figur 3 Stavangers folkemengde per 1. januar 225 i SSBs framskrivinger Statistisk sentralbyrås 212-framskriving er gjengitt i figurene 4, 5 og 6. SSB opererer med alternativene middels nasjonal vekst (MMMM), høg nettoinnvandring (MMMH) og lav nettoinnvandring (MMML). Mer om SSBs framskrivinger i eget kapittel. 3% 2% Registrert og framskrevet folkemengde MMMH212 1% MMMM212 % MMML212 Figur 4 Folkevekst basert på statistikk og framskrivinger Rød linje viser Stavanger kommunes framskriving Registrert folkemengde Stavanger kommune MMMH212 MMMM212 MMML212 Figur 5 Folkemengdens utvikling basert på statistikk for og framskrivinger januar. 9

10 Stavanger kommune MMMH212 MMMM212 MMML Figur 6 Folkemengdens utvikling basert på statistikk for 213 og framskrivinger for januar. Alle aldersgrupper øker de eldste øker mest Figur 7 gir samlet presentasjon av de siste års utvikling og framskrevet utvikling fordelt på aldersgrupper. Alle aldersgrupper har betydelig vekst i framskrivingsperioden, men aldersgruppene år og 8+ øker aller mest. De aller eldste - over 8 år - har i særklasse sterkest prosentvis vekst i slutten av kommuneplanperioden. Fruktbarheten antas å bli høg, og vil kreve mange nye barnehager og skoler. Kommunen blir stilt overfor sterkere utfordringer i forhold til geografisk samordning mellom boligbygging og skolekapasitet Figur 7 Folkemengdens utvikling fordelt på aldersgrupper basert på statistikk for og framskriving januar. 1

11 Forsørgelsesbyrden øker Forholdet mellom antall personer over yrkesaktiv alder (67+) og antall personer i yrkesaktiv alder (2-66) er kalt forsørgelsesbyrden. Figur 8 viser at forsørgelsesbyrden med denne framskrivingen øker fra 19 til 23 prosent i framskrivingsperioden. For landet øker forsørgelsesbyrden fra 22 til 29 prosent i samme periode ifølge Statistisk sentralbyrås hovedalternativ. Uten nettoinnvandring ville landets forsørgelsesbyrde økt til 34 prosent % 1 25 % % 15 % 1 % 67+ år 2-66 år Forsørgelsesbyrde 2 5 % Figur 8 Forsørgelsesbyrden i Stavanger kommune % Framskrivingen fordelt på aldersgrupper -åringer -åringer per 1. januar er barn født i foregående år. På grunn av nettoutflytting av -åringer, vil antallet - åringer per 1. januar være mindre enn fødselstallet i foregående år. Fødselstallene varierer. De falt betydelig fra 199-tallet til 22 både på grunn av redusert fruktbarhet og færre kvinner i fruktbar alder. Deretter har antall fødsler økt på grunn av større fruktbarhet. I 26 og 21 var fødselstallet særlig høgt. Så falt fruktbarheten slik at andelen -åringer i 213 er den laveste som er registrert. Framskrivingen legger til grunn at boligbyggeprogrammet tilrettelegger for redusert flyttetap av kvinner i fruktbar alder. Fruktbarheten øker fra 1,8 til 2, barn per kvinne i framskrivingsperioden. Antall -åringer øker både som følge av økt fruktbarhet og flere kvinner i fruktbar alder Figur 9 -åringer etter statistikk for og framskriving januar. 11

12 Førskole (1-5 år) Lave fødselstall rundt 22 reduserte aldersgruppa fra et toppnivå i til en bølgedal rundt 25. Førskolegruppa øker i hele framskrivingsperioden. Veksten er i gjennomsnitt 1,9 prosent per år. Antall førskolebarn øker med 33 i perioden Det tilsvarer 2 store barnehager med 15 barn Figur 1 Førskolebarn etter statistikk for og framskriving januar. Barneskole (6-12 år) Barneskolegruppa har for flere år siden avsluttet en sterk vekstperiode forårsaket av høg fruktbarhet tidlig på 199-tallet. De siste år merkes de etterfølgende års reduserte fruktbarhet. Vi har passert bølgedalen og står foran ny vekst. Antall barneskoleelever ligger i slutten av framskrivingsperioden 41 over dagens nivå. Gjennomsnittlig årsvekst er 1,9 prosent. Veksten tilsvarer 8 store skoler med 5 elever Figur 11 Barneskolebarn etter statistikk for og framskriving januar. 12

13 Ungdomsskole (13-15 år) Lave fødselstall seint på 7- og tidlig på 8-tallet ga bølgedal for ungdomsskolegruppa på 9-tallet. Etter den tid økte gruppas størrelse sterkt fram til 26 og i mindre målestokk fram til 21. Vi får en bølgedal med bunn i 216. Antall ungdomsskoleelever øker likevel i perioden med 11 personer eller med 1,2 prosent per år. Det tilsvarer 2 store skoler med 5 elever Figur 12 Ungdomsskoleelever etter statistikk for og framskriving januar. Videregående skole (16-19 år) Lave fødselstall rundt 198 ga bølgedal for ungdomsskolegruppa på 9-tallet. Videregående skolegruppa følger sjølsagt ungdomsskolegruppas utvikling med tidsforskyvning. Aldersgruppa hadde en sterk økning fra 23 til 29. Økningen flater deretter ut, passerer bølgedal rundt 22. Gruppa øker likevel i framskrivingsperioden med 12 eller med i gjennomsnitt 1, prosent per år. Veksten tilsvarer 2 skoler Figur 13 Elever ved videregående skole etter statistikk for og framskriving januar. 13

14 Utdanning og etablering (2-34 år) Kullene som skulle inn på arbeidsmarkedet i perioden 2-21 var på landsnivå 2 prosent mindre enn tidligere kull. De første år i den perioden ble gruppas størrelse redusert. Deretter har veksten vært større enn noensinne på grunn av arbeidsinnvandring fra nye EU-land. Framskrivingen forutsetter i gjennomsnitt en årlig vekst på 1,8 prosent for denne gruppa. Forutsetninger for veksten er gjennomføring av boligbyggeprogrammet, redusert innenlandsk flyttetap og stor innvandring i hele framskrivingsperioden. Befolkningsøkningen i framskrivingsperioden for aldersgruppa er på 14 personer Figur åringer etter statistikk for og framskriving januar. Utvikling og gjennomføring (35-49 år) Kullene fra siste del av 196- og 197-tallet går ut av aldersgruppa i framskrivingsperioden, mens kullene fra 198-tallet og første del av 199-tallet kommer inn. Aldersgruppas størrelse øker i perioden med i gjennomsnitt 1,7 prosent per år eller med 97 personer. Forutsetningen om slik vekst avhenger av gjennomføring av boligbyggeprogrammet, redusert innenlandsk flyttetap og betydelig innvandring Figur åringer etter statistikk for og framskriving januar. 14

15 Konsolidering (5-64 år) De store kullene fra 195- og første del av 196-tallet går ut av aldersgruppa og erstattes av mindre kull fra siste del av 196- og 197-tallet. Aldersgruppas størrelse øker i perioden med i gjennomsnitt 1,7 prosent per år eller med 73 personer Figur åringer etter statistikk for og framskriving januar. Nedtrapping og pensjonisttilværelse (65-79 år) Antallet yngre pensjonister øker sterkt når store kull fra 195-tallet og det tidlige 196-tallet kommer i pensjonsalderen, samtidig som små kull fra siste del av 193-tallet og 194-tallet forlater aldersgruppa. Økningen i perioden er i gjennomsnitt 3, prosent per år eller 75 personer. Antall personer som forlater arbeidslivet øker med andre ord sterkt i perioden Figur åringer etter statistikk for og framskriving januar. 15

16 De aller eldste (8+ år) De små kullene fra 193-tallet passerer 9 år i 22-åra. Aldersgruppa får stor økning fra 22-åra når store kull fra 194-tallet kommer inn. Aldersgruppas størrelse øker med i gjennomsnitt 2,5 prosent per år eller med til sammen 24 personer. I slutten av perioden øker aldersgruppa mer enn noen annen gruppe Figur og 9+ åringer etter statistikk for og framskriving januar. Framskrivingen fordelt på framskrivingsområder Figur 19 viser bydelene og områder på lavere nivå enn bydelen; flere av de sju bydelene har en slik form og/eller størrelse at det har vært hensiktsmessig å dele kommunen i 14 framskrivingsområder. Områdene er: 1. Hundvåg bydel 2. Tasta bydel 3. Eiganes i Eiganes og Våland bydel 4. Kampen og Våland i Eiganes og Våland bydel 5. Sunde i Madla bydel 6. Revheim i Madla bydel 7. Madlamark i Madla bydel 8. Nordøstre del av Storhaug bydel 9. Sørvestre del og øyane i Storhaug bydel 1. Tjensvoll i Hillevåg bydel 11. Kvalaberg i Hillevåg bydel 12. Vaulen i Hinna bydel 13. Jåttå i Hinna bydel 14. Forus i Hinna bydel 16

17 Hundvåg Tasta Sunde Eiganes Kampen og Våland Nordøst Storhaug Sørvest Storhaug og øyane Revheim Madlamark Tjensvoll Kvalaberg Vaulen Jåttå Forus Figur 19 Bydeler og framskrivingsområder 17

18 Figur 2 viser befolkningsutviklingen i områdene i framskrivingsperioden. Dersom boligbyggeprogrammet slår til, vil nordøstre del av Storhaug bydel, Kvalaberg i Hillevåg bydel, Revheim i Madla bydel, Jåttå i Hinna bydel og Forus i Hinna bydel ta størsteparten av veksten i perioden. Veksten kommer i hovedsak som følge av utbygging i byomformingsområder i bybåndet Sandnes-Stavanger og feltutbygging på Revheim. 25 Kvalaberg 2 Hundvåg Tasta Kampen og Våland Storhaug nordøst 15 Forus Jåttå Revheim Eiganes 1 Sunde Vaulen Madlamark Storhaug sv og øyane 5 Tjensvoll Figur 2 Befolkningsutvikling fordelt på framskrivingsområdene etter statistikk for og framskriving januar. 18

19 Hundvåg bydel Hundvåg bydel hadde betydelig boligbygging på 9-tallet særlig knyttet til Hundvåg øst, Hunstein, Bjørnøy og Grasholmen. Oppstart av Husabø-feltet ga stor boligbygging i 22. Hundvåg bydel vil i midtre av programperioden ha betydelig boligbygging, særlig som feltutbygging i Husabøområdet og i noen prosjekter blant annet på Pynteneset og Klasaskjæret. Siden har bydelen hatt en gjennomsnittlig folketilvekst på 1,2 prosent per år. Framskrivingen gir en folketilvekst på i gjennomsnitt 1,5 prosent i perioden. Folkemengden øker til 16 7 personer i Boligbygging Folkevekst Figur 21 Boligbyggeantakelser og framskriving av folkemengden. Statistikk Framskriving Aldersgruppene 8-89 og år vil ha sterkest vekst i perioden. Ingen aldersgrupper reduseres Figur 22 Folkemengdens utvikling fordelt på aldersgrupper. Statistikk Framskriving

20 Tasta bydel Tasta bydel hadde stor utbygging på 9-tallet, i stor grad knyttet til Nedre Tasta, men også til flere spredte felt og prosjekter. Boligfeltene på Tastarustå utbygges i perioden. Siden har bydelen hatt en gjennomsnittlig folketilvekst på,8 prosent per år etter at den årlige veksten på 9-tallet var 4 prosent. Bydelen har fått et godt tiår til å konsolidere seg før Tastarustå bygges ut. Folkemengden i 23 blir ifølge framskrivingen 17 3 personer etter en gjennomsnittlig årlig vekst på 1,1 prosent Boligbygging Folkevekst Figur 23 Boligbyggeantakelser og framskriving av folkemengden. Statistikk Framskriving Innflytterne til hovedutbyggingsområdene på 198- og 199-tallet har blitt eldre, og barnetallet har sunket. De eldre øker mest. Utbygging av Tastarustå fører til stabilt barnetall etter en periode med betydelig reduksjon Figur 24 Folkemengdens utvikling fordelt på aldersgrupper. Statistikk Framskriving

21 Eiganes og Våland bydel Eiganes og Våland bydel deles i Eiganes samt Kampen og Våland. Eiganes Stokka terrasse, Eiganes 181 og Stavanger stadion er de største prosjekter som er utbygd i de seinere år. Gjenværende del av Stavanger stadion og Holmeegenes er viktigste nye prosjekter. Siden har Eiganes hatt en gjennomsnittlig folketilvekst på,9 prosent per år. Folkemengden i 23 blir ifølge framskrivingen 12 1 personer etter en gjennomsnittlig årlig vekst på 1,3 prosent Boligbygging Folkevekst Figur 25 Boligbyggeantakelser og framskriving av folkemengden. Statistikk Framskriving Aldersgruppene 8-89 og vokser mest Figur 26 Folkemengdens utvikling fordelt på aldersgrupper. Statistikk Framskriving

22 Kampen og Våland Prosjekt i Lagårdsveien, Sverdrup Terrasse og Straen Terrasse ga stor boligbygging rundt 21. Mange boliger blir oppført i byomformingsområde i Paradis, som studentboliger ved Bjergsted og som prosjekter i Kalhammaren. Siden har Kampen og Våland hatt en gjennomsnittlig folketilvekst på 1,5 prosent per år. Fram til 23 antas folkemengden å øke til 18 2 personer etter en gjennomsnittlig årlig vekst på 1,8 prosent Boligbygging Folkevekst Figur 27 Boligbyggeantakelser og framskriving av folkemengden. Statistikk Framskriving Redusert antall personer i 9-åra gir generasjonsskifte. Aldersgruppa vokser betydelig Figur 28 Folkemengdens utvikling fordelt på aldersgrupper. Statistikk Framskriving

23 Madla bydel Madla bydel deles i Sunde, Revheim og Madlamark. Sunde De siste tiår har Sunde hatt lite boligbygging. Boligbygging i programperioden vil skje som feltutbygging på Nore Sunde og som prosjekt i Kvernavik lokalsenter. Siden har Sunde hatt en gjennomsnittlig folketilvekst på,2 prosent per år. Framskrivingen øker folkemengden til 9 i 23 etter en årlig gjennomsnittlig vekst på 1,9 prosent Boligbygging Folkevekst Figur 29 Boligbyggeantakelser og framskriving av folkemengden. Statistikk Framskriving De aller eldste er den mest voksende aldersgruppe. Dessuten øker barneskoleelevene betydelig i antall Figur 3 Folkemengdens utvikling fordelt på aldersgrupper. Statistikk Framskriving

24 Revheim Revheim hadde lite boligbygging før hovedutbyggingsområdet Søra Bråde og Madlastokken ble utbygd etter 24. Boligbygging i programperioden vil i stor grad skje som feltutbygging i Madla-Revheim og i område langs Revheimsveien som i dag er avsatt som LNFR-område. Dessuten blir prosjekt i Møldalsveien utbygd. Siden har Revheim hatt en gjennomsnittlig folketilvekst på 1,1 prosent per år. Framskrivingen øker folkemengden til 13 7 i 23 etter en årlig gjennomsnittlig vekst på 3,8 prosent Boligbygging Revheim Figur 31 Boligbyggeantakelser og framskriving av folkemengden. Statistikk Framskriving De unge voksne og førskolebarna øker mest som følge av utbyggingen Figur 32 Folkemengdens utvikling fordelt på aldersgrupper. Statistikk Framskriving

25 Madlamark De siste tiår har Madlamark bare hatt enkelte prosjekter. De nye boligene vil bli bygd somstudentboliger i Ugleveien og som ifylling. Siden har Madlamark hatt en gjennomsnittlig folketilvekst på,9 prosent per år. Framskrivingen øker folkemengden til 8 i perioden fram til 23 ved en vekst på,5 prosent per år Boligbygging Folkevekst Figur 33 Boligbyggeantakelser og framskriving av folkemengden. Statistikk Framskriving Pensjonistene er aldersgruppa med størst vekst i perioden Figur 34 Folkemengdens utvikling fordelt på aldersgrupper. Statistikk Framskriving

26 Storhaug bydel Storhaug bydel deles i nordøstre del og sørvestre del med øyane. Nordøstre del av Storhaug Boligbygging i byomformingsområder dominerer. Den dominerende boligstørrelse på 1-2 rom, rekrutterer en stor andel unge enslige. Storparten av disse boligene vil fungere som permanente gjennomgangsboliger. Mange flytter når de kommer i barnefamiliesituasjon. Folkemengden i Storhaug bydel ble redusert med 9 prosent på 8-tallet og økte nesten like mye på 9-tallet. Siden har folketilveksten i framskrivingsområdet vært 2,7 prosent per år. Framskrivingen øker folkemengden i området med i gjennomsnitt 2,4 prosent per år til 15 2 i Boligbygging Folkevekst Figur 35 Boligbyggeantakelser og framskriving av folkemengden. Statistikk Framskriving Framtidig boligbygging i framskrivingsområdet er meget usikker, både i omfang og forholdet mellom familieboliger og småboliger. Etter omfattende utbygging av småboliger og tilsvarende økning av husholdninger i aldersgruppa 2-34 år uten barn, flater veksten for gruppa muligens ut dersom det ikke tilføres ytterligere boliger av denne typen. Og barne- og ungdomstallene vil kunne øke ved bygging av familieboliger. Aldersgruppa øker sterkt Figur 36 Folkemengdens utvikling fordelt på aldersgrupper. Statistikk Framskriving

27 Sørøstre del og øyane De siste tiår har framskrivingsområdet bare hatt enkelte små boligprosjekter. De fleste nye boligene vil bli bygd på Vassøy. Siden har området hatt en gjennomsnittlig folketilvekst på,9 prosent per år. Framskrivingen øker folkemengden i denne delen av bydelen med i gjennomsnitt 1,1 prosent per år til 6 3 i Boligbygging Folkevekst Figur 37 Boligbyggeantakelser og framskriving av folkemengden. Statistikk Framskriving Aldersgruppa øker sterkt Figur 38 Folkemengdens utvikling fordelt på aldersgrupper. Statistikk Framskriving

28 Hillevåg bydel Hillevåg bydel deles i Tjensvoll og Hillevåg. Tjensvoll Studentboliger i universitetsområdet har bidratt og vil bidra til mesteparten av boligbyggingen. Folkemengden på Tjensvoll har holdt seg stabil i lang tid. I framskrivingsperioden vil denne utvikling fortsette. Folkemengden når 58 i Boligbygging Folkevekst Figur 39 Boligbyggeantakelser og framskriving av folkemengden. Statistikk Framskriving Pensjonistene har vekst i perioden Figur 4 Folkemengdens utvikling fordelt på aldersgrupper. Statistikk Framskriving

29 Kvalaberg Marieroalleen bidro til stor utbygging i 23. Byomforming i Hillevåg og Mariero vil bidra til mesteparten av boligbyggingen. Folkemengden i Hillevåg bydel ble sterkt redusert på 8-tallet fra 19 6 til 17. Etter har denne delen av bydelen hatt en vekst på 1, prosent. I framskrivingsperioden vil folkemengden øke til 2,3 prosent per år. I 23 er folketallet i denne del av bydelen Boligbygging Folkevekst Figur 41 Boligbyggeantakelser og framskriving av folkemengden. Statistikk Framskriving Aldersgruppene og 6-12 øker mest Figur 42 Folkemengdens utvikling fordelt på aldersgrupper. Statistikk Framskriving

30 Hinna bydel Hinna bydel deles i Vaulen, Jåttå og Gausel. Vaulen Boligbyggingen på Vaulen de siste ti år har i stor grad vært knyttet til prosjekter i Sørflåtveien. I framskrivingsperioden skjer boligbyggingen som ifylling og som byomforming i slutten av perioden. Siden har Vaulen hatt en gjennomsnittlig folketilvekst på 1,1 prosent per år. Framskrivingen forutsetter at veksten fortsetter med i gjennomsnitt 1,5 prosent per år. Folkemengden når 74 i Boligbygging Folkevekst 1 5 Figur 43 Boligbyggeantakelser og framskriving av folkemengden. Statistikk Framskriving Antall pensjonister vil øke sterkt Figur 44 Folkemengdens utvikling fordelt på aldersgrupper. Statistikk Framskriving

31 Jåttå Boligbyggingen på Jåttå de siste ti år har særlig vært knyttet til Jåttåvågen. I framskrivingsperioden blir boligbyggingen trolig omfattende, og dominert av feltutbygging i Jåttå øst, Jåttå nord og byomforming i Jåttåvågen. Siden har Jåttå hatt en gjennomsnittlig folketilvekst på 2,3 prosent per år. Framskrivingen forutsetter at veksten fortsetter med i gjennomsnitt 3,9 prosent per år og at folkemengden når 11 9 i Boligbygging Folkevekst Figur 45 Boligbyggeantakelser og framskriving av folkemengden. Statistikk Framskriving Alle aldersgrupper øker sterkt i framskrivingsperioden. Særlig vil antall barneskoleelever og pensjonister øke Figur 46 Folkemengdens utvikling fordelt på aldersgrupper. Statistikk Framskriving

32 Forus Boligbyggingen på Forus de siste ti år har i stor grad vært knyttet til feltutbygging på Godeset, Gauselbakken, Frøystad Gård og Forusstranda sør. Etter betydelig boligbygging de seinere år får området et pusterom før sterk utbygging i flere store byomformingsområder på Forus. Siden har Forus hatt en gjennomsnittlig folketilvekst på 2,7 prosent per år. Framskrivingen forutsetter at veksten fortsetter med i gjennomsnitt 1, prosent per år og at folkemengden når 14 1 i Boligbygging Folkevekst Figur 47 Boligbyggeantakelser og framskriving av folkemengden. Statistikk Framskriving Antall pensjonister øker sterkt. Flere aldersgrupper reduseres i første del av perioden Figur 48 Folkemengdens utvikling fordelt på aldersgrupper. Statistikk Framskriving

33 Arbeidsstyrken og arbeidsplassene Framskriving av arbeidsstyrkens størrelse Figur 49 viser med rød linje antall sysselsatte med arbeidssted i Stavanger uavhengig av bosted. Mange av disse bor i andre kommuner. Rød linje viser med andre ord antall arbeidsplasser i Stavanger. Diagrammet viser med blå linje sysselsatte som bor i Stavanger uavhengig av arbeidssted. Mange arbeider i andre kommuner. Differansen mellom arbeidsplasser i Stavanger og sysselsatte som bor i Stavanger er arbeidsplassoverskuddet eller nettoinnpendlingen til Stavanger. Antall arbeidsplasser og sysselsatte som bor i Stavanger har økt med henholdsvis 19 5 og 16 fra århundreskiftet. Nettoinnpendlingen har samtidig variert rundt 1. I figur 49 er antall sysselsatte som bor i Stavanger framskrevet. Andel sysselsatte i 6 aldersgrupper innenfor intervallet år er beholdt på dagens nivå. Arbeidsstyrken øker under disse forutsetninger med 23 i perioden fram til Arbeidsplasser i Stavanger Sysselsatte i Stavanger Nettoinnpendling til Stavanger Figur 49 Sysselsatte og nettoinnpendling i Stavanger. 4. kvartal. Registrert og framskrevet. Nye arbeidsplasser Viktige samfunnsmessige funksjoner Sysselsettingen som er knyttet til 2 nye barnehager og 1 nye skoler ligger på nærmere 15 årsverk. Også eksisterende deler av undervisningssektoren - herunder universitet og høgskoler - krever trolig økt sysselsetting. Helse- og sosialtjenester sysselsetter i dag 12. Økt levealder vil forhåpentligvis føre til en friskere alderdom, men kan også gi lengre perioder med varige lidelser som gir redusert boevne og økt tjenestebehov. Endringer i sammensetningen av befolkningen bidrar trolig til en økning i sysselsettingsbehovet også i helsesektoren. Økt ressursinnsats i helsesektoren har bedret helsetilstanden.. Utvikling av ny teknologi åpner trolig for nye behandlinger som gir bedre helse, men samtidig større ressursbehov. Dersom behovet i helse- og omsorgstjenestene øker i takt med folkeveksten, har denne sektoren behov for mer enn 4 nye stillinger. Dette innebærer at sysselsettingsveksten ikke holder følge med veksten i antall eldre. Blant tiltak som kan forsvare at ressurstilgangen øker mindre enn antall eldre, er tiltak i boligmarkedet som bidrar til å styrke boevnen til eldre og pleietrengende. Undervisningssektoren og helse- og sosialsektoren vil ved disse forutsetningene legge beslag på en tredel av veksten i arbeidsstyrken. Legger vi til andre nye stillinger i offentlig og privat sektor med viktige samfunnsmessige funksjoner i et stort bysamfunn i sterk vekst, når vi fort halvparten av arbeidsstyrkens vekst. 33

34 Petroleumsnæringen I tilknytning til arbeidet med «Forus-visjonen» er det uttalt at Forus kan øke fra 4 til 1 arbeidsplasser. 22park vil ferdig utbygd inneholde rundt 12 kontorarbeidsplasser. Hinna park bygger 92 m 2 og prosjekterer 4 m 2 kontorlokaler som gir plass for 2-3 arbeidstakere. Hillevåg næringspark skal gi plass for kontorarbeidsplasser. I tillegg planlegges næringsutvikling i Kalhammaren, Dusavik, Madla-Revheim, Buøy næringsområde og en del steder i Stavanger sentrum. Konkurranseutsatte næringer Arbeidsgivere i andre konkurranseutsatte næringer har også ambisjoner om å rekruttere deler av den nye arbeidsstyrken. Ifølge Perspektivmeldingen 213 må vi være forberedt på at aktiviteten i petroleumsvirksomheten vil kunne svinge betydelig i perioder, også i en nedbyggingsfase. Kravet til en tilstrekkelig stor konkurranseutsatt sektor vil bli mer synlig når petroleumsnæringen etter hvert bygges ned. Også da må vi ha lønnsomme næringer som bidrar til sysselsetting. Arbeidsmarkedsregionen Arbeidsplasser i Stavanger betjenes av personer fra hele arbeidsmarkedsregionen. I Stavanger-regionen inngår 14 kommuner fra Hå i sør til Hjelmeland i nord. De siste ti år økte folkemengden i regionen med 2,6 prosent til 323 personer. Den årlige veksten var i gjennomsnitt 1,9 prosent. En del kommuner rapporterer om økonomiske utfordringer knyttet til veksten, bl.a. i form av et raskt voksende behov for nye skole- og barnehageplasser. Statistisk sentralbyrås alternativ MMMH Høg innvandring gir regionens kommuner, utenom Stavanger, en årlig vekst på 2,2 prosent i perioden fram til 23. Dersom sysselsettingsandelen i den yrkesaktive del av befolkningen beholdes, øker arbeidsstyrken i perioden fram til 23 med nærmere 4. Sammen med Stavangers arbeidsstyrke blir den totale økningen på 63 personer. Av disse vil nok en betydelig andel bli knyttet til undervisningssektoren, helse- og sosialsektoren og andre viktige samfunnsmessige funksjoner. Lokale arbeidsgivere har også ambisjoner om å rekruttere deler av den nye arbeidsstyrken. Det er neppe realistisk å anslå at mer enn 2 nye arbeidstakere fra regionen utenfor Stavanger vil betjene arbeidsplasser i Stavanger og Forus. Konsekvenser ved ubalanse mellom arbeidsstyrke og arbeidsplasser Visjoner og planer for etablering av mange arbeidsplasser, ikke minst i petroleumsvirksomheten, skaper utfordringer dersom arbeidsplassene utvikles i raskere takt enn økningen av arbeidsstyrken. Konkurranseutsatte næringer og viktige samfunnsmessige funksjoner er utsatt dersom høg etterspørsel fra petroleumsnæringen etter arbeidskraft bidrar til å trekke opp lønninger og boligpriser. Etableres færre arbeidsplasser enn forutsatt, kan boligetterspørselen og folkeveksten bli lavere enn framskrivingen viser. Arbeidsreiser Allerede i dag har regionen utfordringer knyttet til arbeidsreiser. 34 pendler inn til Stavanger mens 22 pendler ut. En utvikling som omtalt over kan føre til en vesentlig økning av transportbehovet. En bevisst lokalisering av arbeidsplasser og arbeidstakere/boliger i samsvar med mål om samordnet arealbruk og transport vil kunne redusere veksten i transportbehovet og bidra til et reisemønster som utnytter vegkapasitet og transportmidler bedre. I tillegg kreves en sterk overføring av transport til transportformer som er mindre arealkrevende enn personbilen. Hva kan gjøres innenfor Stavangers grenser? Figur 5 viser arbeidsplasser fratrukket arbeidstakere i framskrivingssonene. Differansen kan kalles arbeidsplassoverskudd eller nettoinnpendling. Søyler over aksen viser arbeidsplassoverskudd eller nettoinnpendling. Søyler under aksen indikerer arbeidsplassunderskudd eller nettoutpendling. Dagens 34

35 Hundvåg Tasta Eiganes Kampen og Våland Sunde Revheim Madlamark Nordøstre del av Storhaug Sørvestre del og øyane i Storhaug Tjensvoll Kvalaberg Vaulen Jåttå Forus situasjon er vist sammen med 23-situasjonen der bare nye arbeidstakere og ikke nye arbeidsplasser er lagt til. Sentrumssonene, Kvalaberg og Forus har overskudd på arbeidsplasser eller nettoinnpendling også uten at arbeidsplasser legges til. Dersom også arbeidsplasser legges til, vil arbeidsplassoverskuddet eller nettoinnpendlingen i Forus øke radikalt. De andre sonene har underskudd eller nettoutpendling Figur 5 Arbeidsplassoverskudd fordelt på framskrivingssonene. 212 og 23. I figur 51 er framskrivingssonene aggregert til større områder: Hundvåg (Hundvåg bydel), Tasta (Tasta bydel), Madla (Madla bydel og Eiganes), Sentrum (Kampen og Våland samt nordøstre del av Storhaug bydel) og bybåndet (Kvalaberg og Hinna bydel). Madla og Hundvåg får en betydelig økning av allerede store arbeidsplassunderskudd uten nye arbeidsplasser Hundvåg Tasta Madla Sentrum Bybåndet Figur 51 Arbeidsplassoverskudd. 212 og 23. Det bør utredes om transportbehovet blir redusert ved bedre balanse mellom arbeidsplasser og arbeidsstyrke i disse områdene. Vil etablering av arbeidsplasser med god kontakt med hovedkollektivtraséene i sonene gi redusert transportbehov? Forutsetninger for framskrivingen Boligforutsetninger Framskrivingen fordeler den framtidige folkemengden geografisk på eksisterende boligmasse og nye boliger. Boligbyggingen bidrar derfor sterkt til den bydelsvise fordelingen av folkemengden. Framskrivingen bygger på 35

36 boligbyggeforutsetninger i form av antall boliger fordelt på fullføringsår og bydel. Dessuten må de nye boligenes type og størrelse fastsettes og det må angis antall, kjønn og alder på de nye beboerne. Boligbyggeforutsetningene blir premissgivende, ikke bare for skoleutbyggingen, men også for andre store utbyggingsprosjekter. Rådmannen tar sikte på at kommunen fra 213 skal ta stilling til boligbyggeforutsetningene hvert år i andre kvartal. Forutsetningene skal forankres i kommunens administrative og politiske organer. Boligforutsetninger ble gitt av et enstemmig formannskap i møte 13. juni 213 i saken «Boligbygging i Stavanger»: Boligprogram slik det framgår av saken utgjør et egnet grunnlag for framskriving av folkemengden og skal benyttes ved kommende framskriving for perioden Sak om dette legges fram i 3. kvartal. Saken hentes her. Levekårsaspektet Bystyret gjorde slikt vedtak i møte 29. oktober 212 under behandling av den femte levekårsundersøkelsen: 1. Den femte levekårsundersøkelsen tas til etterretning. 2. Levekårsundersøkelsen skal legges til grunn i all kommunal planlegging, dvs. at levekårsaspektet skal innarbeides i kommuneplaner, handlings- og økonomiplaner, utbyggingsplaner, frivillingshetsmelding etc. 3. Resultatene skal brukes i arbeidet med å utbedre situasjonen i områder med dårlige levekår og til å snu utviklingen i områder med uheldig utvikling. 4. På bakgrunn av levekårsutfordringer iverksettes et forprosjekt der hensikten er å gi i utvalgte soner i Storhaug bydel et levekårsløft i tråd med Husbankens metodikk for områdeløft. Som en del av områdeløftet for Storhaug ønsker en beplantning av trær i bygatene. Det skal være et mål å plante ut 6 trær over en fireårsperiode. Planen skal utarbeides i samarbeid med bl.a. Storhaug bydelsutvalg. Det bes om at områdeløft inneholder 1 nye felles uterom som oppgraderes og gjøres mer brukervennlige. Det velges ut fem egnede plasser for skulpturer/figurativ kunst som utgjør en del av planen for områdeløft. 5. Rapportering på oppfølgingen av levekårsundersøkelsen skal inkludere status over framdrift for de forskjellige områdene med tilhørende tiltak. Stavanger har ujevn fordeling av levekår med lappeteppestruktur. Minst gunstig ut kommer sentrumsnære levekårsoner i nordre og østre del av Storhaug bydel og i Hillevåg bydel. I tillegg kommer enkelte levekårsoner i de ytre delene av kommunen mindre gunstig ut. Når utviklingen skal studeres, settes fokus på levekårsoner som kommer dårlig ut og samtidig har forverring. Nordøstre del av Storhaug, Bjergsted og enkelte soner i Tasta, Madla og Hundvåg bydeler bør følges nøye. En utfordring er å dempe opphopingen av befolkningsgrupper med levekårsproblemer. Det skal legges til rette for en mer variert befolkningssammensetning. Områder med levekårsproblemer skal gjøres mer attraktive, slik at ressurssterke grupper også ønsker å bosette seg der. Framskrivingen har basis i 1. januar

37 Framskrivingen baseres på folkemengden per fordelt etter årskull og grunnkrets. 62 personer er ikke fordelt på geografisk på sonene, men plassert under ukjent adresse. Kvinnene utsetter fødselen Fruktbarhetsnivået påvirkes av familiepolitikken og andre forhold av økonomisk, sosial og politisk karakter. Fra 196- til 197-tallet ble fødsler utsatt. Mange kvinner tok seg utdanning og skaffet seg arbeid før de etablerte seg og fikk barn. Det førte til en periode med sterkt fallende fruktbarhet mot et minimumsnivå i Fra tidlig på 196-tallet til tidlig på 198-tallet sank fruktbarhetstallet i Norge fra 2,94 til 1,66 barn per kvinne. Deretter steg fruktbarheten fram til 1991 da den flatet ut. På 199-tallet lå fruktbarhetstallet i landet på 1,85-1,9 og det har siden steget til nærmere 2 barn per kvinne. Etter å ha ligget relativt høgt har fruktbarhetsnivået sunket noe de siste to år. Vi vet ikke om en landsomfattende nedadgående trend har begynt. Men det er ikke lenger sikkert at fruktbarheten vil holde seg i nærheten av to barn per kvinne. SSB legger fruktbarhetstallet på 1,9 i hovedalternativet i sine framskrivinger. Stavangers fruktbarhetstall har ligget noe over landets fruktbarhetstall. De siste fem år har det variert mellom 1,8 og 2,1, med laveste tall de to siste åra. I 213 hadde Stavanger den laveste andelen -åringer som er registrert. Dette året er Stavangers fruktbarhetstall lavere enn landets. Modellen framskriver antall fødte ved hjelp av antall kvinner i aldrene år og fødselsrater for hver ettårig aldersgruppe Norge Rogaland Stavanger Figur 52 Samlet fruktbarhetstall i Norge, Rogaland og Stavanger 1846 (1971)-212. Fødselsratene for kvinner over 35 år er mer enn fordoblet siden siste del av 198-tallet. Figur 53 Fødsler etter mors alder

38 Boligbyggeprogrammet forutsettes å redusere det innenlandske flyttetapet. Denne framskrivingen legger derfor til grunn et fruktbarhetstall som stiger fra 1,9 til 2, i løpet av fem år. Framskrivingen legger videre til grunn at mors alder ved fødselen fortsatt vil øke noe, men ikke slik som i de siste tiår. Levealderen øker, mest for menn Levealderen har økt nesten uavbrutt i 2 år, i gjennomsnitt med,2 år i året. De siste 1 årene har levealderen i Norge økt med 2,8 år for menn og 1,9 år for kvinner. Forskjellen mellom menns og kvinners levealder har minket fra 7 år på 198-tallet til 4,5 år. Jenter født i 212 kan forvente å bli 83,4 år, mens gutter kan forvente å bli 79,4 år. Norge er blant de 8-1 land i verden som har lavest dødelighet. Japan har lenge hatt den høgeste kvinnelige levealderen i verden. I 211 kunne en nyfødt japansk jente forvente å bli hele 86,4 år. Høyeste levealder for menn i 21 hadde Island, med 8,7 år. Figur 54 Forventet levealder ved fødselen for kvinner og menn i Norge og Rogaland. 1821(1971)-212. Forutsetningene om dødeligheten framover er gjort på grunnlag av en såkalt Lee-Carter-analyse av data for perioden Levealderen fram til 23 forutsettes å øke til 82,1 år for menn og 85,7 år for kvinner. Hver sjette person flytter årlig Flytting er det fenomenet som endrer bosettingsmønsteret sterkest. Vi opererer med: inn- og utvandring innenlandske flyttinger over kommunegrensa internflyttinger (innenfor kommunen) Til sammen utgjør flytterne vel en seksdel av folkemengden, eller forenklet sagt; hver sjette person flytter hvert år. Arbeidsinnvandringen fra Øst-Europa har økt sterkt Den registrerte nettoinnvandringen til Norge og Stavanger er vist på figur

Framskriving av folkemengden 2014-30

Framskriving av folkemengden 2014-30 Framskriving av folkemengden 214-3 1 Forord Hensikten med framskrivingen er å vise hvilken befolkningsutvikling vi får ved valg av ulike forutsetninger. De historiske sporene av fødsler, dødsfall og flyttinger

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: FORUTSETNINGER FOR BEFOLKNINGSFRAMSKRIVINGER 2014-2029

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: FORUTSETNINGER FOR BEFOLKNINGSFRAMSKRIVINGER 2014-2029 Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO OMLU-14/7876-1 51436/14 03.06.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) / 10.06.2014 Stavanger

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november

Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november Demografisk utvikling v/ Sissel Monsvold, OBOS Hva skal jeg snakke om? Befolkningsvekst og - prognoser Norge Regioner

Detaljer

Saksfremlegg BOLIGBYGGING I STAVANGER STAVANGER KOMMUNE. Saken behandles i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Forslag til vedtak:

Saksfremlegg BOLIGBYGGING I STAVANGER STAVANGER KOMMUNE. Saken behandles i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Forslag til vedtak: Saksfremlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO ESKJ-13/6933-1 40752/13 03.06.2013 Saken behandles i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) 11.06.2013 Stavanger

Detaljer

Samfunnsmessige utfordringer i et aldrende samfunn

Samfunnsmessige utfordringer i et aldrende samfunn 1 Samfunnsmessige utfordringer i et aldrende samfunn Seminar, Pandagruppen Befolkningsutvikling, aldring og tjenesteproduksjon Lørenskog 27. januar 2011 Helge Brunborg Gruppe for demografi og levekår,

Detaljer

Eldrebølgen eller er det en bølge?

Eldrebølgen eller er det en bølge? 1 Eldrebølgen eller er det en bølge? Ipsos MMI Fagdag Oslo 30. august 2012 Helge Brunborg Gruppe for demografi og levekår Forskningsavdelingen Statstisk sentralbyrå Hva preger befolkningsutviklingen i

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011 Befolkningsprognoser Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011 Pensum 1. O Neill & Balk: World population futures 2. Brunborg & Texmon: Befolkningsframskrivning 2011-2060, se http://www.ssb.no/emner/08/05/10/oa/

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2012

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2012 Befolkningsprognoser Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2012 Pensum 1. O Neill & Balk: World population futures 2. Brunborg m. fl.: Befolkningsframskrivninger 2012-2100, se http://www.ssb.no/emner/08/05/10/oa/

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA. Kort om middelalternativet i SSBs framskrivning av folketall

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA. Kort om middelalternativet i SSBs framskrivning av folketall Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Nettoflytting fordeles automatisk av modellen på alder og kjønn ved hjelp av en glattefunksjon (Rogers- Castro). Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes

Detaljer

Vedlegg: Statistikk om Drammen

Vedlegg: Statistikk om Drammen Vedlegg: Statistikk om Drammen 1 Demografisk utvikling Befolkningsstruktur Figur 1.1 Folkemengde 2001 20011, Drammen kommune Som det fremgår av figur 1.1 har folketallet i Drammen kommune økt markant i

Detaljer

Befolkningsframskrivinger 2016-2100: Hovedresultater

Befolkningsframskrivinger 2016-2100: Hovedresultater Befolkningsframskrivinger 1-1: Hovedresultater Økonomiske analyser 3/1 Befolkningsframskrivinger 1-1: Hovedresultater Marianne Tønnessen, Stefan Leknes og Astri Syse Flere innbyggere i Norge, flere eldre,

Detaljer

Befolkningsframskrivinger med fri arbeidsinnvandring fra EØS-området

Befolkningsframskrivinger med fri arbeidsinnvandring fra EØS-området 175 176 177 178 179 18 181 182 183 184 185 186 187 188 189 19 191 192 193 194 195 196 197 198 199 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 1 Befolkningsframskrivinger med fri arbeidsinnvandring fra EØS-området

Detaljer

Norges befolkning i 2040. Marianne Tønnessen, Statistisk sentralbyrå

Norges befolkning i 2040. Marianne Tønnessen, Statistisk sentralbyrå Norges befolkning i 2040 Marianne Tønnessen, Statistisk sentralbyrå 1 Befolkningsutviklingen hittil fire tunge trender Befolkningsvekst Sentralisering Innvandring Aldring 2 Befolkningsveksten Folkemengde

Detaljer

1. Befolkningens størrelse og aldersfordeling

1. Befolkningens størrelse og aldersfordeling Seniorer i Norge 2010 Befolkningens størrelse og aldersfordeling Kristina Kvarv Andreassen 1. Befolkningens størrelse og aldersfordeling Befolkningens størrelse og sammensetning bestemmes av fødsler, dødsfall,

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Nettoflytting fordeles automatisk av modellen på alder og kjønn ved hjelp av en glattefunksjon (Rogers-Castro). Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes

Detaljer

Befolkningsutvikling og flyttestrømmer

Befolkningsutvikling og flyttestrømmer 1 Befolkningsutvikling og flyttestrømmer NBBLs boligpolitiske konferanse Thon hotell Bristol, Oslo 14. juni 2012 Helge Brunborg Gruppe for demografi og levekår Forskningsavdelingen 1 Hva preger befolkningsutviklingen

Detaljer

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Datert 03.05.2012 2 OM ULLENSAKER Ullensaker kommune har et flateinnhold på 252,47 km 2, og er med sine vel 31.000 innbyggere en av de kommunene i Norge som vokser

Detaljer

Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene. Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen

Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene. Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen millioner innbyggere 14 13 12 11 1 9 8 Høye barnetall Høy levealder Høy innvandring Middels barnetall Middels levealder

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Eldrebølge lge eller tsunami?

Eldrebølge lge eller tsunami? 1 Eldrebølge lge eller tsunami? Hvilke demografiske utfordringer står r vi overfor? Konferansen "Eldre og bolig Trondheim 9.9.2008 Helge Brunborg Seksjon for demografi og levekårsforskning Statistisk sentralbyrå

Detaljer

Trondheimsregionen - kvartalsstatistikk Befolkningsendringer andre kvartal 2012 Tabell- og figursamling

Trondheimsregionen - kvartalsstatistikk Befolkningsendringer andre kvartal 2012 Tabell- og figursamling Trondheimsregionen - kvartalsstatistikk Befolkningsendringer andre kvartal 2012 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk fra 1998 til og med andre kvartal

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter

Detaljer

Sammendrag. Om fylkesprognoser.no. Befolkningen i Troms øker til nesten 175.000 i 2030

Sammendrag. Om fylkesprognoser.no. Befolkningen i Troms øker til nesten 175.000 i 2030 Sammendrag Befolkningen i Troms øker til nesten 175. i 23 Det vil bo vel 174.5 innbyggere i Troms i 23. Dette er en økning fra 158.65 innbyggere i 211. Økningen kommer på bakgrunn av innvandring fra utlandet

Detaljer

Oslo vokser #1 Hva kjennetegner befolkningen i Oslo? Kjetil Sørlie (NIBR) og Inger Texmon (SSB) Norsk Form, 16. februar 2012

Oslo vokser #1 Hva kjennetegner befolkningen i Oslo? Kjetil Sørlie (NIBR) og Inger Texmon (SSB) Norsk Form, 16. februar 2012 Oslo vokser #1 Hva kjennetegner befolkningen i Oslo? Kjetil Sørlie (NIBR) og Inger Texmon (SSB) Norsk Form, 16. februar 2012 Oslofolk» Hvem er det? Oslofolk hvem er de? Fulgt fra de var 15 år 30 år 40

Detaljer

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Hjelmeland 29. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Befolkningsendringer i Trondheim tredje kvartal 2015 Tabell- og figursamling

Befolkningsendringer i Trondheim tredje kvartal 2015 Tabell- og figursamling Befolkningsendringer i Trondheim tredje kvartal 2015 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk til og med tredje kvartal 2015 for Trondheim, Trondheimsregionen

Detaljer

Befolkningsutvikling i helseforetakene i Helse Vest Fra 2005 til 2025 Middels scenarium

Befolkningsutvikling i helseforetakene i Helse Vest Fra 2005 til 2025 Middels scenarium Befolkningsutvikling i helseforetakene i Helse Vest Fra 25 til 225 Det er forventet store er innen den del av befolkningen i Norge de neste 2 årene. Det er også forventet forskyvninger av bosettingen fra

Detaljer

Analyser og kartlegging av folkehelse. for bruk i tiltaksplaner/ kommuneplan

Analyser og kartlegging av folkehelse. for bruk i tiltaksplaner/ kommuneplan Eli Sirnes Willumsen, folkehelserådgiver Analyser og kartlegging av folkehelse for bruk i tiltaksplaner/ kommuneplan Regionsamling, 29. oktober 2013 Undersøkelsen Formål: Avdekke områder med grobunn for

Detaljer

Næringsanalyse Lørenskog

Næringsanalyse Lørenskog Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 30/2004 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i, med hensyn på næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK UTVIKLINGSTREKK Vi trenger kunnskap om utviklingen i bysamfunnet når vi planlegger hvordan kommunens økonomiske midler skal disponeres i årene framover. I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i befolkningsutviklingen,

Detaljer

Endringer i folketall og i barnebefolkningen i Nøtterøy kommune

Endringer i folketall og i barnebefolkningen i Nøtterøy kommune Notat 5. februar 213 Til Toril Eeg Fra Kurt Orre Endringer i folketall og i barnebefolkningen i Nøtterøy kommune Endringer fra 1998 til og med 3. kvartal 212 Før vi ser mer detaljert på barnebefolkningen,

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO GKV-13/8937-10 17702/14 04.03.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) 155/13 20.08.2013

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Ryfylke

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Ryfylke Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 28/2008 Innhold: FORORD 3 SAMMENDRAG 4 BEFOLKNING 5 NYETABLERINGER 10 Telemarksforsking-Bø 2008 Arbeidsrapport

Detaljer

Trondheimsregionen Befolkningsendringer andre kvartal 2015 Tabell- og figursamling

Trondheimsregionen Befolkningsendringer andre kvartal 2015 Tabell- og figursamling Trondheimsregionen Befolkningsendringer andre kvartal 2015 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk fra 1998 til og med andre kvartal 2015 for Trondheimsregionen

Detaljer

Statistisk sentralbyrås befolkningsframskrivinger

Statistisk sentralbyrås befolkningsframskrivinger 1 Statistisk sentralbyrås befolkningsframskrivinger Hvordan blir de utarbeidet? Hva forteller de? Hvor treffsikre er de? Marianne Tønnessen, Statistisk sentralbyrå mto@ssb.no 1 Slik framskriver SSB befolkningen

Detaljer

Befolkningsprognoser

Befolkningsprognoser Befolkningsprognoser 2010-2022 Grunnlag for kommunen i diskusjonen om utvikling av tjenestetilbud og framtidige kommunale investeringer Vedlegg til kommunedelplanene 17.11.2010 1 Befolkningsframskrivning

Detaljer

Levekårsdata til analyseformål. Einar Skjæveland Stavanger kommune. Befolkningsutvikling, aldring og tjenesteproduksjon

Levekårsdata til analyseformål. Einar Skjæveland Stavanger kommune. Befolkningsutvikling, aldring og tjenesteproduksjon Befolkningsutvikling, aldring og tjenesteproduksjon Hotell Triaden, Lørenskog 27.-28. januar 2011 Levekårsdata til analyseformål Einar Skjæveland Stavanger kommune FNs utviklingsprogram: Human Development

Detaljer

Fakta om befolkningsutviklingen i Norge

Fakta om befolkningsutviklingen i Norge Fakta om befolkningsutviklingen i Norge Norges befolkning har vokst kraftig de siste 30 årene. Befolkningen passerte 4 millioner i 1975 og i dag bor det vel 4,6 millioner i Norge. De siste 10 årene har

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Befolkningsframskrivninger 2012-2100: Resultater

Befolkningsframskrivninger 2012-2100: Resultater Økonomiske analyser 4/212 Befolkningsframskrivninger 212-21: Resultater Befolkningsframskrivninger 212-21: Resultater Helge Brunborg, Inger Texmon og Marianne Tønnessen Folketallet i Norge har vokst svært

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter

Detaljer

Næringsanalyse Skedsmo

Næringsanalyse Skedsmo Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 2/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere

Detaljer

Aktuell kommentar. Har boligbyggingen vært for høy de siste årene? Nr. 5 juli 2008

Aktuell kommentar. Har boligbyggingen vært for høy de siste årene? Nr. 5 juli 2008 Nr. 5 juli 28 Aktuell kommentar Har boligbyggingen vært for høy de siste årene? Av: Marita Skjæveland, konsulent i Norges Bank Finansiell stabilitet Har boligbyggingen vært for høy de siste årene? Marita

Detaljer

Haugesund kommune. Kommunediagnose for Haugesund. Utgave: 1 Dato:

Haugesund kommune. Kommunediagnose for Haugesund. Utgave: 1 Dato: kommune Kommunediagnose for Utgave: 1 Dato: 212-1-3 Kommunediagnose for 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: kommune Rapporttittel: Kommunediagnose for Utgave/dato: 1 / 212-1-3 Arkivreferanse: 538551 Lagringsnavn

Detaljer

1. Befolkningsutvikling... 3. 1.1 Folkemengde 1995-2009 og framskrevet 2010-2030... 3. 1.2 Befolkningsutvikling 1997-2008... 4

1. Befolkningsutvikling... 3. 1.1 Folkemengde 1995-2009 og framskrevet 2010-2030... 3. 1.2 Befolkningsutvikling 1997-2008... 4 Statistikk I det følgende er det gjort et utvalg av relevant statistikk fra Statistisk sentralbyrå, Fylkesmannen i Buskerud og Statens landbruksforvaltning samt Næringsanalyse for Buskerud 2008, utarbeidet

Detaljer

Arealbehov teori og metode eksempel fra Oslo og Akershus

Arealbehov teori og metode eksempel fra Oslo og Akershus Arealbehov teori og metode eksempel fra Oslo og Akershus Rolf Barlindhaug, Norsk institutt for by- og regionforskning Plankonferansen i Hordaland 2. nov. 2010 Utgangspunkt Et oppdrag for det regjeringspålagte

Detaljer

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere // Notat 2 // 2014 Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Av Johannes Sørbø Innledning Etter EU-utvidelsen i 2004 har

Detaljer

Befolkningsutvikling. Tabell: Befolkningsstruktur i Stange kommune per 1.1.2011. (Kilde: SSB 2011)

Befolkningsutvikling. Tabell: Befolkningsstruktur i Stange kommune per 1.1.2011. (Kilde: SSB 2011) Befolkningsutvikling Stange kommune har en relativt ung befolkning. I 24 var 84,7 % av befolkningen mellom -66. Tall for 211, fra Statistisk sentralbyrå (heretter SSB), viser samme trend der 84,7 % av

Detaljer

Framskriving av innvandrere

Framskriving av innvandrere Framskriving av innvandrere Nico Keilman Demografi, videregående, I-land ECON 3720 Vår 2014 Pensum Brunborg: Hvor mange innvandrere er det og blir det i Norge? Samfunnsspeilet 3/2013 s. 2-9 Mye bakgrunnsstoff

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft

Detaljer

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010 Befolkningsprognoser Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010 Pensum 1. O Neill & Balk: World population futures 2. Brunborg & Texmon: Befolkningsframskrivninger 2010-2060, se http://www.ssb.no/emner/08/05/10/oa/201004/brunborg.pdf

Detaljer

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk 2008 2005 2002 1999 1996 1993 1990 1987 1984 1981 1978 1975 1972 1969 1966 1963 1960 1957 1954 1951 2007 2005 2004 2003 2002 2001 1999 1998 Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk Befolkningsutvikling i

Detaljer

Folkeveksten er høy, men avtar noe

Folkeveksten er høy, men avtar noe Folkeveksten er høy, men avtar noe Siden midten av 2-tallet har Norge opplevd en svært høy befolkningsvekst, og vi rundet 5 millioner innbyggere i 212. Folketallet har økt med 531 6 personer fra 24 til

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Folketallsutviklingen i Troms 3. kvartal 2014

Folketallsutviklingen i Troms 3. kvartal 2014 November Folketallsutviklingen i Troms 3. kvartal Folketallsutviklingen i 3. kvartal Fødselsoverskudd, inn- og utvandring og innenlandsk inn- og utflytting i 3. kvartal Kvartalsvis befolkningsutvikling

Detaljer

Befolkningsframskrivinger 2014-2100: Hovedresultater

Befolkningsframskrivinger 2014-2100: Hovedresultater Befolkningsframskrivinger 214-21: Hovedresultater Økonomiske analyser 4/214 Befolkningsframskrivinger 214-21: Hovedresultater Marianne Tønnessen, Astri Syse og Kjersti Norgård Aase De siste tiårene har

Detaljer

SKI KOMMUNE BOLIGBYGGEPROGRAM OG BEFOLKNINGSPROGNOSER 2014-2029

SKI KOMMUNE BOLIGBYGGEPROGRAM OG BEFOLKNINGSPROGNOSER 2014-2029 Beregnet til Ski kommune Dokument type Rapport Dato 214-9-4 SKI KOMMUNE BOLIGBYGGEPROGRAM OG BEFOLKNINGSPROGNOSER 214-229 SKI KOMMUNE BOLIGBYGGEPROGRAM OG BEFOLKNINGSPROGNOSER 214-229 Revisjon 1 Dato 214-9-4

Detaljer

Levekårsundersøkelsen i Stavanger og bruk i samfunns- og arealplanlegging

Levekårsundersøkelsen i Stavanger og bruk i samfunns- og arealplanlegging Ståle Opedal, folkehelserådgiver Levekårsundersøkelsen i Stavanger og bruk i samfunns- og arealplanlegging Konferansen Gode steder, godt liv i Rogaland, torsdag 14. november 2013 Disposisjon Litt om levekårsundersøkelsen

Detaljer

SSBs befolkningsframskrivinger

SSBs befolkningsframskrivinger 1 SSBs befolkningsframskrivinger Hvordan blir de utarbeidet? Hva forteller de? Hvor treffsikre er de? Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå 1 Høy fruktbarhet Høy levealder Middels

Detaljer

Befolkningsutviklingen

Befolkningsutviklingen Økonomisk utsyn Økonomiske analyser /7 Befolkningsutviklingen Befolkningsveksten i var den høyeste i norsk historie. Dette skyldes først og fremst en sterk økning i innvandringen, men også at det var færre

Detaljer

Bosted. Regionanalyse Sogn og Fjordane

Bosted. Regionanalyse Sogn og Fjordane Bosted Bedrift Besøk Regionanalyse Sogn og Fjordane KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 64/2012 Tittel: Regional analyse Sogn og Fjordane Undertittel: TF-notat nr: 64/2012 Forfatter(e): Knut

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no

Om Fylkesprognoser.no 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Statistikk HERØYA. Utvalgte utviklingstrekk og prognoser utarbeidet i forbindelse med områdereguleringsplan over Herøya

Statistikk HERØYA. Utvalgte utviklingstrekk og prognoser utarbeidet i forbindelse med områdereguleringsplan over Herøya Statistikk HERØYA Utvalgte utviklingstrekk og prognoser utarbeidet i forbindelse med områdereguleringsplan over Herøya FORORD Dette temanotatet inngår som en del av arbeidene med områderegulering på Herøya.

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

ET ARBEIDSMARKED I ENDRING - Bedre og høyere tall for innvandrerinnslaget

ET ARBEIDSMARKED I ENDRING - Bedre og høyere tall for innvandrerinnslaget LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 05/13 ET ARBEIDSMARKED I ENDRING - Bedre og høyere tall for innvandrerinnslaget 1. Ikke så lett å telle 2. Norge et innvandringsland

Detaljer

Oslo kommune. Befolkningsframskrivning for Akershus og Oslo 2011-2030

Oslo kommune. Befolkningsframskrivning for Akershus og Oslo 2011-2030 Oslo kommune Befolkningsframskrivning for Akershus og Oslo 2011-2030 Innledning Befolkningen i Akershus og Oslo utgjorde per 01.01 i 2010 1 123 400 personer, eller om lag 23 prosent av Norges totale befolkning.

Detaljer

Næringsanalyse Ryfylke

Næringsanalyse Ryfylke Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 24/2006 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra IKS. Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse som beskriver viktige

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

Fylkesprognoser 2014, Rogaland

Fylkesprognoser 2014, Rogaland Fylkesprognoser 214, Rogaland Rogaland fylkeskommune 1. februar 214 2 Fylkesprognoser 214, Rogaland Innhold: 4 5 5 6 7 9 9 1 11 1. Sammendrag 2. Forutsetninger 2.1 Sysselsetting 2.2 Arbeidsledighet 2.3

Detaljer

Fremtidens arbeidsmarked

Fremtidens arbeidsmarked Fremtidens arbeidsmarked Nils Martin Stølen Statistisk sentralbyrå Konferanse om internasjonal rekruttering i et strategisk perspektiv, BI 26. oktober 2015 Omfang og sammensetning av innvandring har stor

Detaljer

En ny type arbeidsmarked

En ny type arbeidsmarked LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 12/14 En ny type arbeidsmarked 1. Fortsatt krevende å telle, men lettere enn i andre land 2. På innvandringstoppen 3. Flest fra EU

Detaljer

11. Befolkningsutviklingen

11. Befolkningsutviklingen Økonomiske analyser /28 Økonomisk utsyn. Befolkningsutviklingen Den raske befolkningsveksten de siste årene har fortsatt. I 27 økte folketallet mer enn noen gang før i norsk historie. Dette skyldes utelukkende

Detaljer

Morgendagens byutvikling levekårsløft på Storhaug. v/hanne N. Vatnaland, folkehelserådgiver

Morgendagens byutvikling levekårsløft på Storhaug. v/hanne N. Vatnaland, folkehelserådgiver Morgendagens byutvikling levekårsløft på Storhaug v/hanne N. Vatnaland, folkehelserådgiver Påvirkningsperspektivet «Helse skapes ikke først og fremst på sykehus og legekontorer, men på alle de arenaer

Detaljer

Fra: Ellinor Kristiansen Sak: KOMITEARBEID I FORBINDELSE MED KOMMUNEPLANREVISJON - SAMFUNNSDEL.

Fra: Ellinor Kristiansen Sak: KOMITEARBEID I FORBINDELSE MED KOMMUNEPLANREVISJON - SAMFUNNSDEL. Plan-, bygg- og oppmålingsavdelingen Planavdelingen Notat Til: Planutvalget Kopi til: Fra: Ellinor Kristiansen Sak: KOMITEARBEID I FORBINDELSE MED KOMMUNEPLANREVISJON - SAMFUNNSDEL. Deres ref. Vår ref.

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Befolkning. Tanja Seland Forgaard

Befolkning. Tanja Seland Forgaard Befolkning Ved inngangen til 2004 bodde det 4 577 457 personer i Norge vel 25 200 flere enn ved forrige årsskifte. I 2003 døde det færre enn på mange år, og de som lever forventes å leve lenger enn noen

Detaljer

Bosted. Regional analyse Nord-Trøndelag

Bosted. Regional analyse Nord-Trøndelag Bosted Bedrift Besøk Regional analyse Nord-Trøndelag KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 66/2012 Tittel: Regional analyse Nord-Trøndelag Undertittel: TF-notat nr: 66/2012 Forfatter(e): Knut

Detaljer

Stavangerregionen Jan Soppeland Administrerende direktør Greater Stavanger For NOFO Norsk Finska Handelskammeret, 26.10.2012

Stavangerregionen Jan Soppeland Administrerende direktør Greater Stavanger For NOFO Norsk Finska Handelskammeret, 26.10.2012 Stavangerregionen Jan Soppeland Administrerende direktør Greater Stavanger For NOFO Norsk Finska Handelskammeret, 26.10.2012 Her finner du oss Innbyggere Greater Oslo: 1 097 000 Greater Bergen: 353 000

Detaljer

Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015

Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015 Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015 Lav attraktivitet Høy attraktivitet Først en rask oppsummering av den regionale analysen for Vestfold Uheldig struktur Basis

Detaljer

REGIONALT UTSYN - 2012

REGIONALT UTSYN - 2012 REGIONALT UTSYN - 212 Vinden blåser fortsatt Stavangerregionens vei Nye funn i Nordsjøen + Kompetansen utviklet med utgangspunkt i norsk sokkel gjør at vi stiller sterkt internasjonalt = Gode utsikter

Detaljer

Næringsanalyse Innherred

Næringsanalyse Innherred Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 10/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Steinkjer Næringsselskap AS og Vekst AS. Hensikten med rapporten er å få fram en

Detaljer

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar

Detaljer

Utviklingen av antall medlemmer i Den norske kirke i Borg bispedømme 1

Utviklingen av antall medlemmer i Den norske kirke i Borg bispedømme 1 Helge Brunborg, 29. mai 214 Utviklingen av antall medlemmer i Den norske kirke i Borg bispedømme 1 Innledning Borg bispedømme henvendte seg til Statistisk sentralbyrå i desember 213 med spørsmål om SSB

Detaljer

Folketallsutviklingen i Troms i 2014

Folketallsutviklingen i Troms i 2014 April 2015 Folketallsutviklingen i Troms i Folketallsutviklingen i og endringer i løpet av året Fødselsoverskudd, inn- og utvandring og innenlandsk innflytting/utflytting i Kvartalsvis befolkningsutvikling

Detaljer

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg

Detaljer

Kartlegging av helsetilstanden i Rogaland

Kartlegging av helsetilstanden i Rogaland Kartlegging av helsetilstanden i En orientering om kartleggingsprosjektet Ved Sven Haugberg, Asplan Viak Folkehelseloven Kapittel 4. Fylkeskommunens ansvar 20. Fylkeskommunens ansvar for folkehelsearbeid

Detaljer

Næringsanalyse Larvik

Næringsanalyse Larvik Næringsanalyse Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 4/2005 Næringsanalyse Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi

Detaljer

Dobbeltarbeidende seniorer

Dobbeltarbeidende seniorer Dobbeltarbeidende seniorer Økt levealder gjør at stadig flere har og f omsorgsplikter overfor sine gamle foreldre eller andre nære personer. Omtrent hver syvende voksne har i dag regelmessig ulønnet omsorgsarbeid,

Detaljer

Kommunestruktur tankegods rundt samfunn og innbyggere

Kommunestruktur tankegods rundt samfunn og innbyggere Kommunestruktur tankegods rundt samfunn og innbyggere Workshop 12.11.2014, Eikely v/g.o.lindaas, Aust-Agder fylkeskommune Overordnede mål Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet

Detaljer