7. MARS Levekårskartlegging Kongsvinger 2010/11. Geografisk fordeling. Et verktøy for å utjevne sosiale forskjeller

Transkript

1 7. MARS 2013 Levekårskartlegging Kongsvinger 2010/11 Geografisk fordeling Et verktøy for å utjevne sosiale forskjeller

2 Levekårskartleggingen viser: at de aller fleste i Kongsvinger lever i områder uten store levekårsutfordringer at det i noen soner er en opphopning av levekårsindikatorer som kan ha betydning for levekårssituasjonen og kan føre til en ugunstig utvikling at det er behov for analyser/utredninger/tiltak i disse sonene for å hindre at utviklingen går i feil retning Levekårskartleggingen viser ikke: innbyggernes egne opplevelse av sine levekår om sonene er gode eller dårlig å bo i 2

3 Innhold INNLEDNING... 7 BAKGRUNN... 7 LOKALE MÅL... 8 FORMÅL MED KARTLEGGINGEN... 9 PROSJEKTGRUPPA FOR UNDERSØKELSEN OG DATAGRUNNLAGET... 9 TEORI OG METODE HVORDAN KAN LEVEKÅR MÅLES? Livskvalitetstilnærmingen Ressurstilnærmingen METODE LEVEKÅRSSONER INDIKATORER KARTPRESENTASJON BEFOLKNINGSRESSURS Barneandel Innvandrerbefolkningen Utdanning Personer per boliger Unge uførepensjonister Barnevern Overgangsstønad Dødelighet Personer med registrert kriminalitet KAPITALRESSURS INNTEKT FATTIGDOM GJELD AVKLARINGSPENGER ARBEIDSLEDIGHET SOSIALHJELPSTILFELLER OMRÅDERESSURS KRIMINALITET FLYTTEHYPPIGHET BARNEFLYTTINGER OPPSUMMERING VEDLEGG INDIKATORER, DETALJERT BESKRIVELSE Barn Ikke-vestlige innvandrere Flytting Utdanning Inntekt og gjeldsgrad Arbeidsledighet Stønader

4 Dødelighet Familietyper Figurliste: Figur 1: Fordeling av levekårssonene: Figur 2: Fordeling av levekårssonene i sentrum: Figur 3: Fordeling av Barneandel (0-15 år/folkemengden) 2011 på levekårssonene, kilde SSB Figur 4: Fordeling av andel Ikke vestlige innbyggere, 2011, kilde SSB og COWI Figur 5: Fordelingen av andel personer 16 år og over med utdanning på grunnskolenivå, Figur 6: Fordelingen av andel personer over 16 år og over med utdanning på universitets- og høgskolenivå, Figur 7: Fordelingen av antall personer per bolig, Figur 8: Fordelingen av antall unge uførepensjonister 2010 per 1000 innbyggere i alderen år Figur 9: Fordeling av barnevernstilfeller i løpet av året per 1000 barn 0-18 år, Figur 10: Fordeling av mottakere av overgangsstønad per 100 kvinner år, Figur 11: Fordeling av andel Personer med registrert kriminalitet/innbygger, Figur 12: Fordeler Inntekt etter skatt (median) pr forbruksenhet (OECD)-skala, Figur 13: Fordeler husholdningens brutto finanskapital større en 1G, Figur 14: Fordelingen av andel personer 0-17 år i hushold med ekvivalentinntekt under 50 % av medianinntekt for landet (OECD-skala), Figur 15: Fordelingen av andel personer i hushold med ekvivalentinntekt under 50 % av medianinntekt for landet (OECD-skala) Figur 16: Fordelingen av andel personer med husholdningsgjeld større enn 3 ganger husholdningsinntekt, Figur 17: Fordelingen av personer med avklaringspenger år/arbeidsstryken, Figur 18: Fordeling av registrerte ledige16-66 år/arbeidsstyrken, Figur 19: Fordeling av sosialhjelpstillfeller per 100 innbyggere 16 år og over, 2010, kilde SSB Figur 20: Fordeling av åsteder med registrert kriminalitet per innbygger, Figur 21: Fordeling av utflyttinger (utflyttinger / folkemengde), Figur 22: Fordeling av barneflyttinger (utflytting 6-15 åringer/folkemengden 6-15 år), Diagramliste: Diagram 1: Barneandel (0-15 år/folkemengden) fordelt på levekårssonen ( ) Diagram 2: Fordeling av Andel ikke-vestlige innvandrere av folkemengden i årene på levkårssonene.. 21 Diagram 3: Andel personer 16 år og over med utdanning på grunnskolenivå fordelt på levekårssoner, Diagram 4: Andel av personer over 16 år og over med utdanning på universitets- og høgskolenivå fordelt på levekårssoner, Diagram 5: Personer per bolig i årene fordelt på levekårssoner Diagram 6: Andel av unge uførepensjonister år fordelt på levekårssonene, Diagram 7: Andel involverte i kriminalitet fordelt på levekårssonene, Diagram 8: Inntekt etter skatt (median) pr forbruksenhet (OECD)-skala fordelt på levkårssonene, årene 2009 og Diagram 9: Husholdningens brutto finanskapital større en 1G fordelt på levekårssonene, årene Diagram 10: Personer 0-17 år i hushold med ekvivalentinntekt under 50 % av medianinntekt for landet (OECD-skala) fordelt på levekårssonene, Diagram 11: Personer i hushold med ekvivalentinntekt under 50 % av medianinntekt for landet (OECD-skala) fordelt på levekårssonene, Diagram 12: Andel personer i hushold med husholdningsgjeld større enn 3 ganger husholdningsinntekt fordelt på levekårssonene, Diagram 13: Andel av personer med avklaringspenger år fordelt på levekårssonene, Diagram 14: Andel registrert ledige innenfor aldersgruppen år fordelt på levekårssonene, Diagram 15: Fordeling av sosialhjelpstillfeller per 100 innbyggere 16 år og over, 2010, kilde SSB Diagram 16: Fordeler åsteder med registrert kriminalitet per innbygger på levekårssonene,

5 Diagram 17: Fordelingen av utflyttinger/folkemengde fordelt på levekårssoner, Diagram 18: Fordeler barneflyttinger (utflytting 6-15 åringer/folkemengden 6-15 år) på levekårssonene,

6 Forord Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) trådte i kraft 1. januar Loven pålegger kommunene å fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ påvirkning på helsen. Folkehelseloven slår også fast at det ikke er tilstrekkelig å måle folkehelse med gjennomsnittstall. Det er derfor nødvendig for kommunen å skaffe seg en bedre oversikt over forhold som kan ha betydning for helsetilstanden (helsetilstandsbildet) og hvordan den fordeler seg i Kongsvinger følger den de sosiale skillelinjer? Kongsvinger kommune må bygge opp kunnskapsbase over forhold som kan ha betydning for helsetilstanden og første steg er levekårskartlegging 2010/2011, som ble gjennomført i perioden januar desember Dette er første utgave av Levekårskartlegging i Kongsvinger og den er utarbeidet av Kongsvinger kommune og COWI AS, som er eier av Kompas (kommunenes plan og analysesystem). Levekårskartleggingen i Kongsvinger er en pilot i den forstand at COWI AS har utviklet en levekårsmodul i Kompas, som gjør det mulig å presentere målene (levekårsindikatorene) på en forstårlig måte (kart og diagrammer) samtidig som indikatorene blir gjort tilgjengelig på ønsket inndeling. Dette er blitt gjennomført fordi både COWI AS og Kongsvinger kommune ser behovet for at det bør gjennomføre en kartlegging hvert tredje år og da må dataene bli lettere tilgjengelig enn de er per i dag. Levekårskartleggingen deler kommunen inn i 15 soner. Alle soner domineres av mennesker uten levekårsutfordringer, men noen soner kan ha større sannsynlighet for konsentrasjon av grupper med dårlige levekår. Kartleggingen gir ikke grunnlag for å karakterisere soner som gode eller dårlige boligområder. Bevisst bruk av kartleggingen vil gi resultater. Kunnskapsbaserte beslutninger vil påvirke utviklingen og virkninger kan studeres i framtidige undersøkelser. Med økt kunnskap gjør det enklere å sette inn målrettede tiltak og tjenester. Det være seg områdebaserte og eller individrettede tiltak og tjenester. Hvilke tiltak kommunen kan sette i gang vil alltid måtte sees i sammenheng med tilgjengelige ressurser, økonomiske så vel som personellmessige. Derfor er kunnskap viktig for å prioritere riktig både i nåtid og framtid. Levekårskartleggingsideen er tatt fra kommunene Stavanger og Fredrikstad og deres levekårskartlegging er brukt som mal for Levekårskartlegging i Kongsvinger. Kongsvinger retter derfor en stor takk til både Stavanger og Fredrikstad kommune. Kongsvinger 7.mars

7 Innledning Bakgrunn Plan- og bygningsloven skal fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, og de helsemessige konsekvensene av planer og tiltak skal klarlegges. Plansystemet skal bidra til en aktiv og målrettet planlegging i helse- og sosialsektoren. Også hensynet til kriminalitetsforebygging skal vurderes og ivaretas i planleggingen etter loven. Folkehelseloven 4 og 5 går lenger enn plan- og bygningsloven for den omhandler kommunens ansvar for folkehelsearbeid og krav til kommunene om at hver enkelt kommune skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Kommunen pålegges til å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevne sosiale helseforskjeller og legge til rette for langsiktig og systematisk folkehelsearbeid, hvor det tas utgangspunkt i folkehelseutfordringene lokalt og foretar en prioritering ut fra utfordringsbildet. Folkehelseloven pålegger kommunene å skaffe den nødvendige oversikt over folkehelseutfordringene, som også omfatter bakenforliggende faktorer som påvirker helsen og fordelingen av helsen i befolkningen. Denne oversikten skal legges til grunn og inngå i grunnlag for utarbeidelse av kommunal planstrategi. Vider skal kommunen fastsette overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet som er egnet til å møte de utfordringer kommunen står overfor. Kommunen har så en plikt til å iverksette nødvendige tiltak for å møte lokale folkehelseutfordringer. Tiltak kan følge av langsiktig planlegging og forankres i planarbeid, eller iverksettes direkte ut fra identifiserte behov. Kongsvinger kommune har intensjon om å etablere et eget Folkehelseperspektiv i kommuneplanens samfunnsdel og miljø- og arealperspektivet i kommuneplanens samfunnsdel må også romme et levekårsperspektiv. Dette for å markere viktigheten av forebyggende arbeid i alle ledd. Folkehelseloven slår altså fast at det ikke er tilstrekkelig å måle folkehelse med gjennomsnittstall. Den pålegger kommunene å ha en skriftlig oversikt over befolkningens helse og helserelatert statistikk. I vurderingen av helseforhold i en befolkning (populasjon) må det avdekkes om helse fordeles sosialt ulikt, dvs. følger sosiale skillelinjer. Slike skillelinjer kan for eksempel dreie seg om sosioøkonomi (utdanning, inntekt, arbeid), kjønn, etnisitet eller funksjonsevne. Kongsvinger kommune har ikke denne oversikten og må skaffe seg dette bilde av den sosiale fordelingen av helseutfordringene og de faktorene som påvirker helse. Første steg i opparbeidelsen av en kunnskapsbase av bakenforliggende faktorer som påvirker helsen er å innføre levekårskartlegging hvert tredje år. Ideen er tatt fra Stavanger kommune og deres Levekår i Stavanger. Som mal for Levekår i Kongsvinger har både Stavanger og Fredrikstad sin kartlegging blitt lagt til grunn. Levekårskartleggingen gir et detaljert bilde av fordelingen av levekårsindikatorene i kommunen, og vil være et viktig grunnlag for diskusjon og refleksjon i planleggingsprosesser. Kartleggingen vil bli en del av en kunnskapsbase og som vil bidra til en intern prioritering av tiltak. Den vil kunne gjøre det enklere å samordne og koordinere tiltak/tjenester, samt gjør det enklere å kunne målrette tiltak/tjenester mest mulig. For områder med opphoping av levekårsindikatorer, skal tas tak i og hver enkelt levekårsindikator skal studeres nærmere. På den måten blir resultatene brukt i arbeidet med å bedre situasjonen i områder med flere mindre gunstige levekår og til å snu utviklingen i områder med en uheldig utvikling. 7

8 Kartleggingen skal legges til grunn for hvilke tiltak og tjenester kommunen og dens samarbeidspartnere skal igangsette. Lokale mål Gjeldende kommuneplan slår fast at: Kongsvinger skal styrke bosettingen ved å utvikle et mangfoldig og attraktivt boligtilbud, hvor det videre stilles krav til at det skal: Legge vekt på en variert boligstruktur og befolkningssammensetning i alle skolekretser. Kommunedelplan for helse- og omsorg påpeker følgende: Folkehelsearbeid er samfunnets totale innsats for å opprettholde, bedre og fremme helsen i en befolkning. Folkehelsearbeidet er et felles ansvar: alle samfunnssektorer og forvaltningsnivåer på politisk, administrativt og faglig plan har ansvar for å fremme folkehelsen. Folkehelsearbeidet og utvikling av aktive og trygge lokalsamfunn er to sider av samme sak, og konkrete tiltak må planlegges, utvikles og iverksettes i et forpliktende samarbeid mellom berørte parter, og planer og tiltak må evalueres i forhold til effekten på helsa. Figuren under viser en prinsipiell framstilling av helsefremmende og forebyggende arbeid; det er viktig å heve faktorer og tiltak i forhold til den horisontale linjen. Helsefremmende tiltak Forebyggende tiltak Figuren er hentet fra Peter F. Hjort Mål: Kongsvinger skal ha en tydelig helsefremmende og forebyggende innsats Hvordan Ha oversikt over faktorer som påvirker helsetilstanden og har betydning for folkehelsearbeidet Utarbeide folkehelseplan for Kongsvinger Inngå forpliktende partnerskap for forebyggende helsearbeid Samhandle med helseforetak og andre kommuner 8

9 Kommunedelplan for oppvekst slår fast at: Kongsvinger skal øke andel innbyggere med utdannelse fra videregående skole og universitetsog høgskolenivå Kongsvinger skal ha nødvendig kompetanse for å gi et likeverdig og tilpasset oppveksttilbud i tråd med vedtatte mål og styringsdokumenter. Formål med kartleggingen Formålet med levekårskartleggingen av hele kommunen på et lavt geografisk nivå er å kartlegge opphoping av levekårsindikatorer. Dermed blir det mulig å målrette tiltakene for å bedre situasjonen. Det er samtidig viktig å opparbeide en kunnskapsbase der videre bearbeiding, supplering og analyser blir viktig. Oversikten er utarbeidet på systemnivå, og resultatene vil dermed ikke være gyldig på individnivå, men kan være en rettesnor. Prosjektgruppa for undersøkelsen og datagrunnlaget Levekårskartleggingen er et samarbeidsprosjekt mellom Nav, Kongsvinger kommune v/rådmannsstaben, teknisk forvaltning, Oppvekst v/barn- og ungeenheten og Helse- og omsorg, samt COWI AS. Datagrunnlaget er hentet fra Statistisk sentralbyrå (SSB), politiet og Kompas. 9

10 Teori og metode Hvordan kan levekår måles? Ifølge Utjamningsmeldinga sier Levekåra våre noko om korleis vi har det og er viktige vilkår for den enkelte si velferd. Kva ein legg vekt på ved levekåra og kva ein oppfattar som gode og dårlege levekår vil kunne variere over tid og mellom ulike kulturar. I følge Stavangerstatistikken finnes ikke den objektive og entydige metode som kan bestemme hva som er gode og dårlige levekår. I levekårsforskningen definerer og måler forskjellige faglige tradisjoner levekår på hvert sitt vis. De viktigste er livskvalitetseller opplevelsestilnærmingen og ressurs- eller den nordiske tilnærmingen. Livskvalitetstilnærmingen Livskvalitetstilnærmingen eller opplevelsestilnærmingen kartlegger individenes egen opplevelse av sin velferd, hvordan innbyggerne selv vurderer ulike sider ved sin situasjon, f.eks. om de føler seg fysisk og psykisk syke, om de opplever arbeidsmiljøet sitt som belastende, og hvor tilfredse de er med bosted, inntekt, familiesituasjon, fritid, etc. Denne tilnærmingsmåten har hatt beskjeden gjennomslagskraft i norsk levekårsforskning fordi subjektive velferdsmål ikke nødvendigvis beskriver situasjonen dekkende. Ofte blir det dårlig samsvar mellom objektive betingelser og subjektive vurderinger. Svar filtreres gjennom både behov, livserfaringer og forventninger. Hvor tilfreds man er, avhenger ikke bare av ens egen situasjon, men også av hvordan de man sammenlikner seg med, ens referansegrupper, har det. Jo elendigere de reelle forholdene er, desto mer beskjedne blir ofte kravene. Men svakheter med livskvalitetstilnærmingen forhindrer ikke at den kan brukes i kombinasjon med andre tilnærmingsmåter. Ressurstilnærmingen Ressurstilnærmingen, også kalt den nordiske tilnærmingen, legger vekt på at levekår er påvirket av ressurser som individene kan bruke til å styre sine liv. Følgende ressurser eller levekårskomponenter ser ut til å være de viktigste, også internasjonalt: Helse og tilgang på medisinsk behandling Sysselsetting og arbeidsvilkår Økonomiske ressurser og forbruksvilkår Kompetanse og utdanningsmuligheter Familie og sosiale relasjoner Boligforhold og tilgang på tjenester i nærmiljøet Rekreasjon og kulturtilbud Sikkerhet for liv og eiendom Politiske ressurser og demokratiske rettigheter Levekår blir skapt og endret ved bruk av individuelle ressurser som for eksempel inntekt, formue, helse og kunnskap. I tillegg vil tilgangen på kollektive ressurser som for eksempel organisasjoner og politi være av vesentlig betydning. Ressursene kan være immaterielle eller materielle. De kan brukes til å dekke aktuelle behov eller investeres for å oppnå bedre levekår i framtida. Levekårene påvirkes av egenskaper ved de områder eller arenaer ressursene settes inn, det nytter for eksempel ikke med høg utdanning dersom den ikke er etterspurt på arbeidsmarkedet. Levekårene måles ved å skape et best mulig helhetsbilde basert på omfattende statistisk kartlegging av objektive mål (levekårsindikatorer) på levekår. 10

11 Metode Kongsvinger kommune har som Stavanger falt ned på å foreta en kartlegging som bruker ressurstilnærmingen. Det foretas en bred kartlegging av hele kommunen på lavt geografisk nivå. Tilnærmingsmåten er da gitt: skape et bredest mulig bilde ved bruk av objektive indikatorer som det er tilgjengelige data for på levekårssonenivå og som kan ha betydning for levekårssituasjonen. 11

12 Levekårssoner For å gjennomføre kartleggingen var det behov for å inndele kommunen inn i hensiktsmessige avgrensede geografiske soner som igjen representerer et hensiktsmessig analysenivå. Nivået måtte avdekke levekårsforskjeller være stort nok til å få fram statistisk holdbare resultater ivareta personvernhensyn ha mest mulig homogen bebyggelsestype og bomiljø, som har vært vanskelig i Kongsvinger Kongsvinger og SSB ble enige om at et hensiktsmessig analysenivå bestående av levekårsoner med rundt 1100 personer. Kongsvingers 81 grunnkretser, som er bestemt av SSB, utgjør det laveste geografiske nivået med tilgjengelig statistikk. Grunnkretsene er byggeklosser som brukes til å sammensette andre geografiske enheter: skolekretser, tettstedskretser, valgkretser, kirkesokn, bydeler, etc. Grunnkretsene er lite homogene. Folkemengden i grunnkretsene varierte i 2011 fra 5 til 922 personer. Gjennomsnittlig folkemengde er 215 personer og 10 grunnkretser har færre enn 50 personer. Det er følgelig åpenbart at grunnkretsen ikke representerer et hensiktsmessig analysenivå. Heller ikke andre etablerte geografiske enheter kan brukes, i hovedsak pga for store interne variasjoner og for høgt antall personer per enhet. Målet var å finne en så lavt geografisk nivå som mulig som avdekker interne forskjeller som skolekretsnivået dekker over. Det har derfor vært nødvendig å danne et nytt nivå, som kalles levekårssoner. Disse er utformet i samarbeid med fagpersoner med lokalkunnskap og sammensatt av grunnkretser. Til sammen ble det 15 levekårssoner. Utfordringen har vært å finne soner som har en mest mulig ensartet boligmasse og samtidig være stor nok. Største levekårsone hadde i personer, mens den minste hadde 978. Gjennomsnittet for levekårsonene er 1162 personer. Det er et mål å studere utviklingen over tid og da er det viktig at soneinndelingen er konstant. Dermed blir det mulig ved neste kartlegging å se om det er noen forskjeller, evt. i hvilken retning. Ved å rendyrke levekårsperspektivet på denne måten synliggjøres en del forskjeller internt i kommunen, og en kan muligens se noen mønstre i levekårene i Kongsvinger. En annen geografisk inndeling ville gitt et annet resultat. Folkemengden i levekårssonene er i Hele kommunen inngår i levekårsinndelingen. Sonene 1-10 er bysoner, hvor det er stor boligtetthet, boligvariasjon og mange innbyggere som utgjør 66 % av folkemengden. Sonene er soner, hvor det er få boliger, stort sett eneboliger, få innbyggere 5881, som utgjør 34 % av folkemengden. Sonene domineres av jordbruksområder, friluftsområder, forsvarsområder og næringsområder. Kongsvinger har i motsetning til Stavanger valgt å ta med disse sonene fordi sonene i areal er store, men bebyggelsen er stort sett samlet og det er ikke store variasjoner i bebyggelsen. Ved å ta disse sonene med får kommunen kartlagt om det er andre levekårsutfordringer i tettstedene enn i byen. Nedenfor følger et kart og en tabell som viser inndelingen, soner og antall innbyggere i hver sone. 12

13 Tabell 1: Levekårsonene med nummer, navn og antall innbygger, 2011 Sone Navn Antall Sone Navn Antall 1 Glåmlia/Tråstad/Øvrebyen Rasta og Lierrasta Hexumløkka/Skriverskogen/Langeland Langerudberget/Vennersberg/Amundheimet/Rasta Langeland/Vangen Brandval Langeland/Gjemselund Austmarka Kurud/Lia /Marikollen Roverud Lia Hokåsen/Lunderseter Sentrum Randsonen mellom by og land Vennersberg Figur 1: Fordeling av levekårssonene: 13

14 Figur 2: Fordeling av levekårssonene i sentrum: 14

15 Indikatorer Kongsvinger har i utvelgelsen av 1 indikatorer vært i kontakt med Stavanger, Fredrikstad, Sarpsborg og Tromsø, hvor det har blitt drøftet indikatorenes relevans og definisjon. Valg av indikatorer har også vært drøftet med SSB, for å kvalitetssikre sammenheng mellom indikatorene og faktiske levekår (dvs. indikatorenes validitet). Dette har ført til at valgte indikatorer er nesten identiske, men noen ulikheter finnes. Årsaken til ulikehetene henger bl.a. sammen med leveransen i fra SSB og hvilke indikatorer hver enkelt kommune har tilgang til ut i fra andre datagrunnlag/undersøkelser. Kongsvinger vil påpeke det samme som Fredrikstad har gjort med tanke på sammenhengen mellom utdanningsnivå og dødelighet. Dette henger bl.a. sammen med at høyere utdanning gir positive helseeffekter. Det er isolert for effekten av utdanning i forhold til andre variable (familiebakgrunn, helse før man tar utdanning osv). På denne måten er det påvist at utdanning har en selvstendig effekt på helse og levekår, noe som trolig henger sammen med endret adferdsmønster. Utdanningsnivå er derfor en (av flere) viktige indikatorer. I alt har Kongssvinger 19 ulike indikatorer i kartleggingen, se vedlegg for en utførlig beskrivelse og begrunnelse. Disse er: Barneandel (0-15 år/folkemengden) 2011 på levekårssonene, kilde SSB Andel personer 16 år og over med utdanning på grunnskolenivå, 2010, kilde SSB Andel Personer over 16 år og over med utdanning på universitets- og høgskolenivå,2010, kilde SSB Antall personer per bolig, 2010, kilde Cowi Andel unge uførepensjonister 2010 ( unge uførepensjonister per 1000 innbyggere i alderen år, kilde SSB Andel barnevernstilfeller i løpet av året (barnevernstilfeller per 1000 barn 0-18 år), 2010, kilde SSB Andel mottakere av overgangsstønad (mottakere av overgangsstønad per 100 kvinner år, 2010, kilde SSB Andel personer med registrert kriminalitet(personer med kriminalitet/innbygger), 2011, kilde politiet Inntekt etter skatt (median) pr forbruksenhet (OECD)-skala i prosent, 2010, kilde SSB Husholdningens brutto finanskapital større en 1G, i prosent, 2010, kilde SSB Personer 0-17 år i hushold med ekvivalentinntekt under 50 % av medianinntekt for landet (OECDskala), i prosent, 2010, kilde SSB Personer i hushold med ekvivalentinntekt under 50 % av medianinntekt for landet (OECD-skala), i prosent, 2010, kilde SSB Personer med husholdningsgjeld større enn 3 ganger husholdningsinntekt, i prosent, 2010, kilde SSB Andel personer med avklaringspenger år (personer med avklaringspenger/ arbeidsstryken, 2010, kilde SSB Andel registrerte ledige16-66 år (registrerte ledige/arbeidsstyrken), 2010, kilde SSB 1 En indikator er et mål som er avledet av data og/eller statistikk og viser status eller utvikling på et angitt område. En indikator vil ofte være basert på statistikk og kan være et tall fra en statistisk tabell eller et statistisk mål. Indikatorverdien må ofte sammenliknes med noe (som er angitt på forhånd) for å ha mening. Informasjonsnivået knyttet til en indikator skal være høyt. Det vil si at en indikator, i større grad enn statistikken den baserer seg på, kan tolkes som kunnskap. Det er viktig at området eller temaet indikatoren skal belyse, er angitt presist. 15

16 Andel sosialhjelpstillfeller (sosialhjelpstillfeller per 100 innbyggere 16 år og over), 2010, kilde SSB Andel åsteder med registrert kriminalitet (registrert kriminalitet per innbygger), 2010, kilde politiet Utflyttinger (utflyttinger / innbyggere), 2010, kilde Cowi Barneflyttinger (utflytting 6-15 åringer/innbyggere 6-15 år), 2010, kilde Cowi I rapporten er indikatorene gruppert som ressurser innen befolkning, kapital og geografisk område: Befolkning (1-11): Barneandel, innvandrere, utdanning, personer pr bolig, avklaringspenger, uførepensjonister, kriminalitet, overgangsstønad og barnevernstilfeller. Kapital (12-17): Inntekt, gjeld, fattigdom og arbeidsledighet Område (18-20): Mobilitet (flytting) og åsteder med registrert kriminalitet Indikatorene er fremstilt på kart. Kartpresentasjon Presentasjonen av målene/indikatoren på kart gjør det mulig på en enkel måte å identifisere forskjeller og likheter mellom ulike geografiske områder i kommunen. Utfordringen er å bestemme seg for klassedelingen av datamaterialet. I boka "Verktøy for å beskrive verden" av Jan Ketil Rød kan vi lese følgende: "Desto færre klasser det er, jo større blir generaliseringsgraden. På den andre siden vil flere klasser redusere kartets evne til å formidle, da for mange klasser gjør kartet vanskeligere å oppfatte visuelt. Persepsjonsforskning på 1970-tallet har vist at den grafiske begrensningen hvor mange klasser som kan oppfattes tilsier at 5 til 6 klasser er riktig persepsjonsmessig. Det ble videre hevdet at klasser er et absolutt maksimum hvis kartet i det hele tatt skal være begripelig." Kompas har ulike metodene for automatisk valg av intervallgrenser. Vi har valgt å bruke: Lineær - Deler verdiområdet mellom største og minste verdi i like store intervaller. Det vil si at verdiområdet (fra-til-verdi) har like stort sprang for alle kategoriene. (Pga. at vi har avrundet til en desimal er spranget ikke helt eksakt likt). Kongsvinger kommune er stor i areal og har store områder med spredt bosetting. Levekårssonene utenfor byen er derfor veldig store i geografisk utstrekning. For å få leselige kart i A4-format er det valgt å legge vekt på byområdet. De fem sonene utenfor byområdet vises i diagrammene. Det er gjennomgående valgt en mørk farge for en høyere verdi på indikatoren. 16

17 Befolkningsressurs Humanressurser er de ressursene befolkningen har i seg selv. Her ser vi på barneandel, innvandrere, utdanning, personer pr bolig, avklaringspenger, uførepensjonister, kriminalitet, overgangsstønad og barnevernstilfeller. Barneandel Figurene under viser andel av barn i alderen 0-15 år av folketallet i hver sone. Barneandel for kommunen som helhet viser tabell 2. Tabell 2: Barneandel (barn 0-15 år/folkemengden) for Kongsvinger, Hedmark og landet, 2011, kilde SSB 2011 Kongsvinger 18 % Hedmark 18,1 % Norge 20 % Figur 3: Fordeling av Barneandel (0-15 år/folkemengden) 2011 på levekårssonene, kilde SSB Andel i prosent Vi ser av figuren at det er forskjeller sonene i mellom, med sone 5 og 8 i den ene enden av skalaen (en barneandel som ligger mellom 21,5 % - 24,6 % og sone 4 i den andre enden (en barneandel som ligger på 9,1 % ). 17

18 Sone 5 er nye utbyggingsområder som er attraktive for barnefamilier. Sone 8 domineres av leiligheter og en boligprisklasse som er overkommelig for småbarnsfamilier. Denne figuren bør benyttes i forbindelse med revidering av kommuneplanenes arealdel med tanke på å se hvor et generasjonsskifte kan være på gang. Sone 1 er et eksempel på et generasjonsskifte hvor det kommer inn småbarnsfamilier i eldre boligområder. Diagram 1: Barneandel (0-15 år/folkemengden) fordelt på levekårssonen ( ) Diagrammet viser relativt små variasjoner innen den enkelte sone i 4-årsperioden. 18

19 2 Innvandrerbefolkningen Tabell 3: Iflg. SSB er tallet på innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre pr Kongsvinger 10,2 % Hedmark 7,3 % Norge 13,1 % Kongsvinger har lang tradisjon med bosetting av flyktninger (felles for dem er at de er innvilget opphold i Norge). Allerede på midten av 70-tallet bosatte kommunen de første flyktningene. Tallet har variert fra 60 i et par år på 90-tallet (krisen på Balkan) til personer med tillegg av familiegjenforeninger fram til I perioden er det bosatt 25 pr år inkludert familiegjenforening. Undersøkelser viser at det store flertall innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Norge deltar i arbeidslivet og er økonomisk selvstendige. Det kommer også tydelig fram at levekårene bedrer seg med botid i Norge, og forskjellene mellom innvandrere og deres barn og resten av befolkningen på viktige levekårsfaktorer er mindre enn for ti år siden. Det er imidlertid store forskjeller mellom ulike innvandrergrupper og selvsagt enda større individforskjeller. I tillegg ser vi i Norge at innvandrere som helhet har dårligere levekår enn resten av befolkningen på sentrale områder. Innvandrere har høgere arbeidsløshet enn for befolkningen for øvrig. Et resultat av dette er at innvandrerhusholdninger i snitt har lavere inntekter enn gjennomsnittshusholdningen. I 2009 bodde 26 % av innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre i en husholdning uten yrkestilknyttede. Så mange som 34 % av personer med flyktningbakgrunn levde i husholdninger uten yrkestilknytning. Gjennomsnittsinntekten blant innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre var i 2009, som er lavere enn for resten av befolkningen. Innvandrere er overrepresentert i husholdninger med vedvarende lavinntekt, noe som særlig rammer barn. Til sammenligning var gjennomsnittsinntekten for befolkningen som helhet Generelt øker innvandrerhusholdningers inntekt med økende botid. I Norge var det fra 2005 til 2008 en generell nedgang i bruk av sosialhjelp, og særlig blant innvandrere. Behov for sosialhjelp henger blant annet sammen med innvandringsgrunn og botid. I 2008 mottok 8 % av innvandrere over 18 år sosialhjelp en eller flere ganger i løpet av året, mot 3 % blant befolkningen i samme aldersgruppe. Norskfødte med innvandrerforeldre år i Norge skiller seg positivt ut ved noe sjeldnere å være sosialhjelpsmottakere; 4 % mottok sosialhjelp i 2008 mot 5 % blant tilsvarende aldersgruppe i hele befolkningen. Resultatene av de nasjonale prøvene i 2011 for Norge viser i følge SSB at: Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre har større andel elever på de laveste nivåene og lavere andel på de høyeste 2 Med innvandring menes de som har innvandret direkte og norskfødte barn der begge foreldrene har innvandret. 19

20 nivåene enn øvrige elever. Denne trenden er tydeligst på femte trinn, størst i norsk og minst i engelsk. På åttende trinn er norskfødte med innvandrerforeldre imidlertid nærmere de øvrige elevene. Det stemmer overens med karakterstatistikken ved avsluttet grunnskole, hvor resultatene for norskfødte med innvandrerforeldre er mer lik de øvrige elevenes resultater enn resultatene for innvandrerelever. Kommunene er sentrale i arbeidet med å legge til rette for integrering og mangfold på lokalplan. Kommunene bosetter flyktninger i samarbeid med IMDI. Fra 1. september 2004 ble deler av kommunenes integreringsarbeid regulert gjennom introduksjonsloven. Kommunen har plikt til å sørge for at flyktninger og deres familiegjenforente får individuell opplæring i norsk og samfunnskunnskap, og at de får tiltak som forbereder dem til arbeidslivet. I tillegg har kommunen ansvar for å tilby opplæring i norsk og samfunnskunnskap til øvrige innvandrere som omfattes av introduksjonsloven. Kommunene skal også sørge for at det generelle kommunale tjenestetilbudet er tilpasset en flerkulturell befolkning. I figurteksten under står det ikke-vestlige innbyggere. Dette begrepet gikk ut av bruk i Vestlig er byttet ut med EU/EØS, Canada, Australia og New Zealand, Ikke-vestlig er byttet ut med Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania utenom Australia og New Zealand, og Europa utenom EU/EØS. Vi har valgt å bruke ordet Ikke vestlig i denne kartleggingen, men tallene i fra SSB følger den nye gruppeinndelingen Figur 4: Fordeling av andel Ikke vestlige innbyggere, 2011, kilde SSB og COWI Andel i prosent Innvandreres andel av befolkningen varierer mellom sonene. Andelen varierer i fra 0,9 % - 27,2 %. Den største andelen finner vi i sone 8. 20

21 Diagram 2: Fordeling av Andel ikke-vestlige innvandrere av folkemengden i årene på levkårssonene Diagrammet viser en økning de siste 2 årene i sonene 4, 8 og 9. I sone 11, 12, 14 og 15 er det veldig lav andel ikke-vestlige innvandrere. For øvrig små endringer i perioden. Utdanning Forskning viser at det er klar og entydig sammenheng mellom utdanning og en rekke levekårsvariable, og ikke minst levealder. Fredrikstad beskriver det slik; Det å ta utdanning kan synes som en også tilegner seg en gunstigere måte å håndtere sin egen helse og helseutfordringer på. Høyere utdanning er dermed ikke bare et mål i seg selv, men gir viktige effekter med tanke på levekår og folkehelse. Tabell 2: Andel 16 år og over med grunnskole, videregående skole eller universitet og høgskole nivå som høyeste utdanningsnivå for årene Grunnskolenivå Videregående skole nivå Universitets- og høgskolenivå Kongsvinger 38,1 38,4 42,6 42, ,5 Hedmark 35,9 35,3 42,9 42,9 21,2 21,9 Norge 29,1 28,6 42,6 42,3 29,4 29,1 Tabellen viser at Kongsvinger ligger ca 10 prosentpoeng høgere for grunnskolenivået og 10 prosentpoeng lavere for universitets- og høgskolenivå enn landsgjennomsnittet og litt over 2 prosentpoeng lavere enn snittet i Hedmark. Resultatet av de nasjonale prøvene for 2011 viser at elevene i Oslo og Akershus presterer over nasjonalt nivå innenfor alle de tre ferdighetene som testes: lesing, regning og engelsk. For eksempel befinner over 20 % av Oslo-elevene seg på høyeste mestringsnivå i regning for åttende trinn. Til sammenligning er 21

22 landsgjennomsnittet, uten Oslo, 12 %. Sogn og Fjordane-elevene utmerker seg også med gode resultater, men ikke fullt så gode som i Oslo. Mellom fylkene med lavest og høyest andel elever på laveste nivå i regning for femte trinn, skiller det 18 prosentpoeng. På landsbasis er det en klar sammenheng mellom prestasjoner og hvor sentralt elevene bor. Elever i de mest sentrale kommunene har de beste resultatene. Imidlertid er resultatene ikke bedre for elevgruppen som bor sentralt, men hvor foreldrene ikke har universitets- eller høyskoleutdannelse. Det ser derfor ut til at sammenhengen mellom resultater og sentralitet også er påvirket av foreldrenes utdanningsnivå. Selv om forventet levealder i Norge har økt for personer 35 år og eldre i alle utdanningsgrupper siden 1961, er det fortsatt betydelige utdanningsforskjeller. Ny forskning fra Folkehelseinstituttet viser at forskjellene i forventet levealder økte med 5,3 år hos menn og 3.2 år hos kvinner fra 1961 til Som følge av dette hadde høyt utdannede menn seks års lenger forventet levealder enn menn med kun grunnskoleutdanning i For kvinner var forskjellen nesten fem år. På landsbasis stiger levealder først hos den gruppen som har lengst utdanning, fulgt av gruppen med middels lang utdanning og til slutt økes levealderen hos gruppen med kortest utdanning. Det er omtrent 10 års etterslep i stigningen i levealder mellom de ulike utdanningsgruppene, sier forsker Ólöf Anna Steingrímsdóttir ved Folkehelseinstituttet. Resultatene kan tyde på at faktorer som bidrar til et lengre liv når forskjellige lag av befolkningen til forskjellig tid. Dette er viktig informasjon ved planlegging av tiltak i folkehelsearbeidet. Studien viser et betydelig potensial for forbedring i levealder mellom de ulike utdanningsgruppene også i dag. På landsbasis hadde både kvinner og menn i den laveste utdanningsgruppen i 2009 omtrent samme sannsynlighet for å leve til 64 års alder som denne gruppen hadde i 1960 årene. Menn i de laveste utdanningsgruppene hadde et fall i overlevelsessannsynligheten på 60-tallet, men trenden ser ut til å ha snudd i riktig retning hos dem. Imidlertid har ikke trenden ennå snudd hos kvinnene. Sannsynligvis har dette funnet noe med atferdsendringer å gjøre og annen forskning tyder på at dette delvis kan være knyttet til røykeatferd. Ifølge offentlig statistikk nådde tobakksbruk hos kvinner toppen omtrent 20 år senere enn hos menn. På 30-tallet røykte mindre enn 5 % av kvinnene sammenlignet med % av mennene. Rundt år 2000 var andel røykere blant menn og kvinner imidlertid blitt ganske lik, eller omtrent 25 %. De siste årtiene har nedgang i tobakksbruk vært større hos de med lengre utdanning. 22

23 Figur 5: Fordelingen av andel personer 16 år og over med utdanning på grunnskolenivå, 2010 Andel i prosent Diagram 3: Andel personer 16 år og over med utdanning på grunnskolenivå fordelt på levekårssoner,

24 Figur 6: Fordelingen av andel personer over 16 år og over med utdanning på universitets- og høgskolenivå,2010 Andel i prosent Diagram 4: Andel av personer over 16 år og over med utdanning på universitets- og høgskolenivå fordelt på levekårssoner, 2010 Ser vi på figurene og diagrammene over ser vi stor spredning lokalt i Kongsvinger. I noen områder har en større andel av innbyggerne kortere utdanning, mens det for andre områder er motsatt. Men generelt kan vi si at Kongsvinger tilhører et av de områdene i landet med lavest utdanningsnivå. 24

25 Personer per boliger Boliger utgjør sammen med arbeid, helse og utdanning sentrale elementer i velferdssamfunnet. En bolig er grunnlaget for en anstendig tilværelse, og vil ofte være avgjørende for innbyggernes helse og deltagelse i arbeidslivet. God boliger, gode bomiljøer og boformer som fremmer sosial kontakt og tilhørighet er viktig. I levekårsammenheng er boligens størrelse i forhold til antall medlemmer i husstanden viktigere enn boligens absolutte størrelse. Imidlertid kan trangboddhet være selvvalgt. Boligbehovet endres over livsløpet. En ung enslig person har et annet behov enn en barnefamilie. Figuren under viser antall personer pr. bolig (alle boligtyper). Generelt har sonene i sentrum færre personer pr bolig enn i utbyggingssonene. Figur 7: Fordelingen av antall personer per bolig, 2010 Personer pr bolig 25

26 Diagram 5: Personer per bolig i årene fordelt på levekårssoner Diagrammet viser at andel personer per bolig har holdt seg ganske konstant i de fleste sonene. Unge uførepensjonister Figuren under omhandler andel unge uførepensjonister i alderen 18 til 49 år/folketallet år per år. Grunnen til at kun de yngste uførepensjonistene er tatt med, er at det anses som et større levekårsproblem når en levekårssone har en høy andel unge uførepensjonister. Uførepensjon skal sikre inntekt til livsopphold for den som har fått inntektsevnen langvarig nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte Kongsvinger 3,7 Hedmark 3,1 Norge 2,3 Tabellen over viser uføretrygdede år, kilde folkehelsebarometeret og kommunen har en høyere andel av uførepensjonister enn fylket og landet for øvrig. 26

27 Figur 8: Fordelingen av antall unge uførepensjonister 2010 per 1000 innbyggere i alderen år Andel i promille Figuren over viser høyest andel unge uføretrygdede i sone 4 Langeland/Gjemselund. Diagram 6: Andel av unge uførepensjonister år fordelt på levekårssonene, 2010 Diagrammet viser at det også har vært en relativt stor variasjon mellom sonene med lavest andel i sone 6 Lia og høyest andel i sone 14 Hokåsen/Lunderseter. 27

28 Barnevern Figur 9: Fordeling av barnevernstilfeller i løpet av året per 1000 barn 0-18 år, 2010 Andel i promille Andel barnevernstilfeller varierer, men to soner peker seg ut. I sone 8 har barnevernet et godt rykte slik at lista for å søke hjelp kan være lavere. Overgangsstønad Stønaden er rettet mot enslige forsørgere med små barn og gis i en begrenset periode. Kvinner dominerer i denne gruppen med 98 %, på landsbasis. Den er avhengig av barnets alder og behovet for stønaden. De fleste mottakere av ordningen er i alderen år. I hovedsak dreier det seg om kvinner. Enslige forsørgere som mottar overgangsstønad fra folketrygden, har jevnt over de dårligste levekårene blant enslige forsørgere. Denne gruppen karakteriseres ved gjennomgående lav utdanning, dårlig tilknytning til arbeidslivet og lavere inntekter enn andre enslige forsørgere. I tillegg har de ofte dårligere boforhold og bruker en større andel av inntekten på boutgifter. 28

29 Figur 10: Fordeling av mottakere av overgangsstønad per 100 kvinner år, 2010 Andel i prosent Andel med overgangsstønad varierer mellom sonene fra 0 til 9.1 % Dødelighet Vi har brukt konfidensintervall når vi har sett på dødelighet i kommunen. Konfidensintervallene kan tolkes slik at dødeligheten i en sone er signifikant forskjellig fra dødeligheten i hele kommunen hvis konfidensintervallet for dødeligheten i en sone ikke overlapper konfidensintervallet for dødeligheten i hele kommunen. Da sonene er relativt små blir konfidensintervallene for dødeligheten relativt vide. Derfor er det så langt vi kan se bare kvinner i sone 3 som har signifikant lavere dødelighet enn kvinner i hele Kongsvinger. Personer med registrert kriminalitet I godt samarbeid med politiet har kommunen utarbeidet lesbar statistikk for kriminalitet i Kongsvinger i Statistikken omfatter de involvertes bostedsadresse og gjerningsadressene, som presenteres under områderessurs. Det er viktig å påpeke at gjengangere er oppført en gang. Statistikken omfatter mistenkte, siktede og domfelte. Alle kriminalitetstyper ligger inne, det vil si vold, vinning, skadeverk, narkotika, trafikk, sedelighet, økonomi og annen kriminalitet. Indikatorene kriminalitet er knyttet til dens kriminelles bosted. 29

30 Figur 11: Fordeling av andel Personer med registrert kriminalitet/innbygger, 2011 Andel i prosent Diagram 7: Andel involverte i kriminalitet fordelt på levekårssonene, 2011 Figuren og diagrammet viser at andel involvert i kriminalitet i løpet av 2010/11 varierer i levekårsonene mellom 1.5 og 5.1 % 30

31 Kapitalressurs Inntekt 2010 Kongsvinger Norge Tabellen viser inntekt etter skatt per forbruksenhet (OECD-skala), kilde SSB Inntekt regnes av mange for den indikatoren som sier mest om levekår fordi det er en ressurs som påvirker tilgangen til mange andre arenaer. I en økonomi der de fleste varer og tjenester kan kjøpes har størrelsen på inntekten stor betydning for hvordan vi lever. Inntektsnivået vil blant annet ha betydning for deltakelse på boligmarkedet samt helsetilbud, utdanning og fritidsaktiviteter. Arbeidsmarkedet er en viktig arena for fordeling av økonomiske levekår og samtidig for sosial forankring for den enkelte. Det er en nær sammenheng mellom sosiale og økonomiske faktorer, levekår og helse. Arbeidsløshet kan for eksempel føre til helseproblemer, samtidig som helseproblemer kan øke sannsynligheten for å bli arbeidsløs, og for å havne permanent utenfor arbeidslivet. Dårlig helse har store negative konsekvenser både for den enkelte og samfunnet, og helsa er en meget viktig side av levekårene. Som mål på disponibel inntekt har vi brukt medianinntekt etter skatt per forbruksenhet. 31

32 Figur 12: Fordeler Inntekt etter skatt (median) pr forbruksenhet (OECD)-skala, 2010 Median inntekt Diagram 8: Inntekt etter skatt (median) pr forbruksenhet (OECD)-skala fordelt på levkårssonene, årene 2009 og 2010 Iflg. Folkehelseprofilen har Kongsvinger høyere andel med lavinntekt enn landet for øvrig, også noe høyere enn fylket. 32

33 Formue 2010 Kongsvinger 64,3 Norge 69,3 Andel brutto finanskapital over 1G (kr ,-), kilde SSB Figur 13: Fordeler husholdningens brutto finanskapital større en 1G, 2010 Andel i prosent 33

34 Diagram 9: Husholdningens brutto finanskapital større en 1G fordelt på levekårssonene, årene Fattigdom Fattigdom er et relativt mål. Det vil si at om man defineres som fattig eller ei er avhengig av hva som er standard, eller malen, for andre. Likevel er det nasjonale og lokale mål om å redusere fattigdom og bidra til at færre mennesker rammes, ikke minst at færre barn rammes av fattigdom. Fattigdom kan måles på flere vis. Vi har i denne kartleggingen valgt inntektsfattigdom. Fattigdom kan måles på flere vis. Vi har i denne kartleggingen valgt inntektsfattigdom. Alternativt kunne man tenkt seg indikatorer som viser fravær av goder, fravær av muligheter for deltakelse i samfunnet og i foreningsliv osv. Forenklet kan vi si at dette kommer indirekte til uttrykk gjennom inntektsmål, ettersom lavere inntekt naturlig også begrenser tilgangen på en rekke goder og mulighet til deltakelser Kongsvinger 4,4 Norge 4,5 Tabellen over viser andel personer i hushold med ekvivalentinntekt under 50 % av medianinntekt for landet (kr ,-), kilde SSB 2010 Kongsvinger 7,9 Norge 6,1 Tabellen over viser andel personer, 0-17 år, i hushold med ekvivalentinntekt under 50 % av medianinntekt for landet (kr ,-) Barnefattigdom, kilde SSB 34

35 Visjon i stortingsmeldingen om tiltak mot fattigdom er at ingen skal leve i fattigdom i Norge: Det er uverdig at enkeltpersoner opplever fattigdom i det norske velferdssamfunnet. Med fattigdom forstås at personer har så lav inntekt, eventuelt i kombinasjon med høye nødvendige utgifter i forbindelse med sykdom, funksjonshemning mv., at de over lengre tid ikke får dekket grunnleggende velferdsbehov. I tiltaksplanen legges til grunn lavinntekt, målt ved 50 prosent av medianinntekten, som varer i tre år som en hovedindikator på fattigdom. OECDs lavinntektsdefinisjon tar utgangspunkt i det beløpet som tilsvarer 50 prosent av medianinntekten, etter at husholdningsinntektene har blitt korrigert for ulik husholdningsstørrelse og sammensetning ved hjelp av den såkalte OECD-skalaen. EUs lavinntektsdefinisjon setter lavinntektsgrensen noe høgere enn OECDs metode. Her velges 60 prosent av medianinntekten som lavinntektsgrense. Fordelingsutvalget (NOU 2009:10) har i sin gjennomgang av utviklingen i omfang og sammensetning av lavinntektsgruppen valgt å legge hovedvekten på EUs lavinntektsmål. Ved å velge det mest sjenerøse målet har utvalget ønsket å være på den sikre siden i den forstand at beskrivelsen omfatter grupper som kan hevdes å ligge i grenselandet for lavinntekt. Utvalget tar ikke med stilling til om ett lavinntektsmål gir et mer treffende bilde enn et annet i levekårsmessig betydning. Kongsvinger kommune har vedtatt en plan for perioden , som omhandler at Barn forttjener å ha det bra og hovedfokuset er forebygging og bekjempelse av barnefattigdom. I planen kan vi lese at fattigdom blant barn- og unge handler i stor grad om opplevelsesfattigdom. Det innebærer at barn og unge ekskluderes fra ulike sosiale og kulturelle arenaer hvor de kan oppleve, lære og utvikle seg. Dette kan være fritidsaktiviteter som idrett, friluftsliv, musikk, dans osv. Fattigdom kan ha negative konsekvenser for ban og unge både på kort og lang sikt. For barn har det større konsekvenser for helsetilstanden, både fysisk og psykisk, å leve i fattigdom over kortere tid enn hva det har for voksne. Videre kan vi lese at på landsbasis er det ca barn under 18 år som lever i familier med vedvarende lav inntekt. Dette er om lag 7000 flere barn enn i perioden Veksten har vært sterkest hos ikke vestlige innvandrere. Det har vært en sterk økning av barnefattigdom de siste 10 årene. 35

36 Figur 14: Fordelingen av andel personer 0-17 år i hushold med ekvivalentinntekt under 50 % av medianinntekt for landet (OECD-skala), 2010 Andel i prosent Figuren viser en variasjon mellom sonene med andel barn som lever i inntektsfattige husholdninger fra 2.4 til 20.3%. Diagram 10: Personer 0-17 år i hushold med ekvivalentinntekt under 50 % av medianinntekt for landet (OECDskala) fordelt på levekårssonene,

37 Diagrammet viser variasjonen innen sonene og endringene i løpet av et år og økningen av andel unge i inntektsfattige husholdninger er størst i sone 4 og 12. Figur 15: Fordelingen av andel personer i hushold med ekvivalentinntekt under 50 % av medianinntekt for landet (OECD-skala) Andel i prosent 37

38 Diagram 11: Personer i hushold med ekvivalentinntekt under 50 % av medianinntekt for landet (OECD-skala) fordelt på levekårssonene, Diagrammet viser i hovedsak samme bilde som i gruppen unge 0-17 år, men med mindre utslag. Gjeld 2010 Kongsvinger 12,0 Norge 15,1 Tabellen viser andel personer med husholdningsgjeld større enn 3 ganger husholdningsinntekt 38

39 Figur 16: Fordelingen av andel personer med husholdningsgjeld større enn 3 ganger husholdningsinntekt, 2010 Andel i prosent Gjelden er størst i de områdene hvor det har vært og er nybygging, samt der det skjer et generasjonsskifte. Diagram 12: Andel personer i hushold med husholdningsgjeld større enn 3 ganger husholdningsinntekt fordelt på levekårssonene,

40 Avklaringspenger Arbeidsavklaringspenger skal sikre inntekt i perioder man på grunn av sykdom eller skade har behov for bistand fra NAV for å komme i arbeid. Bistanden kan bestå av arbeidsrettede tiltak, medisinsk behandling eller anna oppfølging fra NAV. Det er et vilkår at man har fått arbeidsevnen nedsett med minst halvparten på grunn av sykdom eller skade. Varigheten for hvor lenge man kan få arbeidsavklaringspenger er avhengig av behovet for å være i arbeidsrettet aktivitet. Som hovedregel kan man likevel ikke få arbeidsavklaringspenger i mer enn fire år. Arbeidsavklaringspenger ble innført fra 1. mars 2010 og erstatter ytelsene rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad. De som mottar arbeidsavklaringspenger er en sammensatt gruppe med store variasjoner. Figur 17: Fordelingen av personer med avklaringspenger år/arbeidsstryken, 2010 Andel i prosent Figuren viser en sonevariasjon fra 7,8 % i sone 2 til 22.6 % i sone 8. I byen ligger ingen soner innenfor kategorien 16,7% 19,6%. 40