Saksframlegg. I PS 145/12 Arbeid med levekårsutjevning i Trondheim vedtok bystyret blant annet følgende:

Transkript

1 Saksframlegg Områdeløft Saupstad-Kolstad. Statusrapport. Arkivsak.: 11/50005 Forslag til vedtak: 1. Formannskapet tar rapporten Status Saupstad-Kolstad til orientering og legger den til grunn for strategiske valg og framtidige satsinger i bydelen. 2. Formannskapet slutter seg til de vurderinger som er gjort i saken. Det fremmes en sak for bystyret våren 2013 om etableringen av et langsiktig og helhetlig områdeprogram for Saupstad-Kolstad. Saksutredning: 1. Innledning Rådmannen presenterer i dette saksframlegget rapporten Status Saupstad-Kolstad. Rapporten er utviklet som en del av forprosjektet for Områdeløft Saupstad-Kolstad og beskriver fysiske, sosiale og kulturelle forhold i Saupstad-Kolstad, både innenfor offentlig, privat og frivillig sektor. Punkt 3.1 og 3.2 i saksframlegget gjengir de mest framtredende av bydelens utfordringer og kvaliteter slik de beskrives i statusrapporten, mens framtidige mål og hovedsatsingsområder for bydelen utdypes i punkt 4. Til grunn for statusrapporten ligger et omfattende arbeid, og en bred medvirkningsprosess, der aktører innenfor frivillighet, borettslag, ulike fagmiljøer og deler av næringslivet har bidratt. For å belyse ulike forhold i bydelen er det gjennomført møter, seminarer og arbeidsverksteder. Tre ressursgrupper har kommet med viktige innspill til dokumentet. Husbanken, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) og SINTEF har vært viktige samarbeidspartnere for forprosjektet. 2. Bakgrunn I statsbudsjettene for 2012 og 2013 er det bevilget henholdsvis 1,5 og 2,5 millioner kroner til oppstart av et områdeløft for bydeler med levekårsutfordringer i Trondheim. Tilskuddene over post 74 omhandler bolig-, by- og områdeutvikling, og skal brukes til å bedre de fysiske omgivelsene, stimulere til økt deltakelse i nærmiljøet og motvirke negativ utvikling i et område. Tilskuddet skal bidra til å forbedre bomiljøet og løse lokale utfordringer. Fysiske tiltak skal bidra til miljøvennlige og universelt utformede boligområder gjennom økt kvalitet i både bygninger og uteområder. Tilskudd over denne posten kan også benyttes til informasjons- og kompetansetiltak. Gjennom behandlingen av PS 0309/11 Områdeløft Saupstad-Kolstad vedtok formannskapet igangsettingen av et forprosjekt for Områdeløft Saupstad-Kolstad. Forprosjektet har utredet, forberedt og forankret et framtidig områdeløft i bydelen, samt etablert det nødvendige beslutningsgrunnlag for strategiske valg og framtidige satsinger. I PS 145/12 Arbeid med levekårsutjevning i Trondheim vedtok bystyret blant annet følgende: Saksfremlegg - arkivsak 11/

2 Saupstad-Kolstad skal prioriteres for langsiktig, sosialt og fysisk områdeløft som følge av forprosjektets statusrapport og forslag til strategisk utviklingsplan for området. Erfaringer fra områdeløft Saupstad Kolstad skal benyttes som grunnlag for prosess og tiltak i andre soner med levekårsutfordringer. I budsjettet for 2013 vedtok bystyret å sette av kroner til oppstart av Områdeløft Saupstad-Kolstad. 3. Kartlegging. 3.1 Levekår. Status Saupstad-Kolstad oppsummerer bydelens levekår slik de presenteres i Levekårsundersøkelsen 2011, både i relasjon til Trondheim kommune som helhet og andre sammenlignbare bydeler. Levekårs-undersøkelsen har imidlertid sine begrensninger. Den metodiske tilnærmingen som er benyttet gjør at forhold som for eksempel fysiske nærmiljøkvaliteter, tilstedeværelse av offentlig og privat tjenestetilbud og muligheter for fysisk og sosial aktivitet ikke er belyst. Undersøkelsen sier heller ikke noe om trivsel og opplevelsen av bokvalitet, nærmiljø og hverdagsliv i bydelen, men gir likevel viktig og nødvendig kunnskap. Under gjengis de viktigste funnene. Bydelen kommer dårlig ut på alle levekårsvariablene i undersøkelsen. Sammen med Kattem og Romoslia, kommer bydelen dårligst ut av levekårssonene på de tre sentrale levekårsvariablene inntekt, lav utdanning og uførestønad. Bydelen kommer dårligere ut enn gjennomsnittet i Trondheim når det gjelder levekårsvariabler som arbeidsledighet, attføring, arbeidsavklaring og valgdeltakelse. Bydelen har demografiske utfordringer man ikke ser i andre bydeler. Folketallet har gått ned de siste 25 årene. Antallet barnefamilier er merkbart redusert. I samme periode har både folketall og antall barnefamilier økt betydelig i Trondheim kommune. Andelen innvandrere har økt mer enn i resten av kommunen. Holder man Husebyområdet utenfor, er andelen innvandrere i skolekretsene Saupstad og Kolstad 29,4 prosent, mot 6,8 prosent i Trondheim kommune. Andelen etnisk norske innbyggere har gått ned. Bydelen har en ensartet boligsammensetning der 90 prosent av områdets boliger ligger i 3 og 4- etasjes lavblokker uten heis. Ulike bygningstyper tiltrekker seg tradisjonelt husstander av forskjellig størrelse og til dels med ulik sosioøkonomisk bakgrunn. Tabell 1. Levekårsvariabler i levkårssone Saupstad sammenlignet med byen som helhet. LEVEKÅRSVARIABLER SAUPSTAD TR. HEIM Lav utdanning (prosentandel av befolkningen med kun grunnskole) 22,9 11,0 Inntekt (årlig medianinntekt per forbruksenhet) Husstander under fattigdomsgrensen (inntekt lik eller under 60 prosent av nasjonalt nivå) 15,6 8,1 Arbeidsledighet (prosentandel av befolkningen i alderen år) 5,6 3,8 Overgangsstønad (prosentandel av befolkningen, kvinner i alderen år) 4,5 2,7 Uføre (prosentandel av befolkningen i alderen år) 10,3 4,1 Arbeidsavklaring (prosentandel av befolkningen i alderen år) 6,7 4,6 Sosialhjelpsmottakere (prosentandel av befolkningen i alderen år) 1,8 2,2 Valgdeltakelse (prosentandel av antall stemmeberettigede i 2011) Voldskriminalitet (prosentandel av befolkningen, etter gjerningspersonens bosted) 0,5 0,3 Dødelighet (prosentandel døde per år som andel av befolkningen)* 0,9 0,8 * Døde som inngår i statistikken er henført til den levekårssonen der de bodde fem år før dødsfallet, for å forsøke å motvirke at lokalisering av bo- og omsorgstilbud påvirker tallene. Nasjonale og internasjonale undersøkelser påviser at sosiale helseforskjeller henger nært sammen Saksfremlegg - arkivsak 11/

3 med forskjeller i levekår og ulikheter i inntekt (Fordelingsmeldingen, St.meld. 30, ). Folk med lav utdanning og lav inntekt har systematisk dårligere helse enn folk med høyere utdanning og inntekt. Med utgangspunkt i dette og den høye andelen uføretrygdede, er det grunn til å anta at det er større helsemessige utfordringer blant befolkningen i Saupstad-Kolstad enn i resten av Trondheim kommune. 3.2 Øvrig kartlegging. For å kunne gi et mer helhetlig bilde av situasjonen i bydelen, bygger statusrapporten på data og funn fra flere kilder. Under gjengis de viktigste av disse. Kartleggingsprøver, nasjonale prøver, samt eksamens- og standpunktkarakterer viser at skolene i bydelen har store utfordringer når det gjelder å øke elevenes læringsresultater. Statusrapporten utdyper dette og viser at de tre skolene i bydelen skiller seg ut når det gjelder læringsutbytte. Sentrale aktører i bydelen viser til at konsentrasjonen av barn med innvandrerforeldre og voksne innvandrere gir utfordringer knyttet til språkutvikling, læringsarbeid i barnehager og skoler, samt deltakelse i frivillig arbeid. Representanter for næringslivet i bydelen understreker at Saupstad-Kolstad har et svakt næringsgrunnlag, blant annet på grunn av handleslekkasje og liten vekst i folketallet. Det finnes aktive og kreative foreninger og organisasjoner med stort engasjement nyttet til lokal-samfunnsarbeid. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor bekrefter dette i rapporten Deltakelse i frivillige organisasjoner (2012:4): "Saupstad har ved flere anledninger blitt løftet fram som et godt eksempel på lokalsamfunn som har klart å snu en negativ utvikling hvor en fryktkultur fikk fotfeste på starten av 2000-tallet. Årsaken var en oppsamling av ungdomsgjenger med påfølgende hærverk og kriminalitet i bydelen. Det slående med snuoperasjonen er det samarbeidet som har utviklet seg mellom ulike aktører. Eksempler på slike aktører er frvilligheten med Kolstad idrettslag i spissen, kirken, offentlige aktører som biblioteket, fritidsklubben, frivilligsentralen samt skoler, barnehager og SFO." Bydelen framstår som en grønn bydel, og har et godt utbygd privat og offentlig tjenestetilbud. Området har trygge gang- og sykkelveier og store arealer som gir rom for lek. Deler av gang- og sykkelveinettet danner akser mellom bydelen og marka. Nærheten til bymarka framheves av mange som en betydelig kvalitet. Bydelen har tre velorganiserte borettslag med stort engasjement i forhold til lokalsamfunnsutvikling. Boligene i området er gode og attraktive. Over 40 år etter at området ble utbygd, fremstår leilighetene fortsatt som godt utformet, med funksjonelle og fleksible planløsninger. Bydelen har god kollektivdekning. Mange beboere trives godt og føler en sterk tilhørighet til området. 4. Målsettinger og hovedsatsingsområder. Til tross for at bydelen har levekårsmessige utfordringer, har området mange kvaliteter som er et godt utgangspunkt for videre utvikling av bydelen. Rapporten Status Saupstad-Kolstad har samlet viktig dokumentasjon og kunnskap om hvor framtidig innsats bør settes inn og hvilke målsettinger som bør være sentrale. Under følger en oversikt over målsettinger og viktige satsingsområder. Rådmannen ønsker å strukturere, konkretisere og utdype disse i et framtidig områdeprogram for bydelen. Saupstad-Kolstad har behov for et fysisk, sosialt og kulturelt løft som styrker bomiljøet og gjør Saksfremlegg - arkivsak 11/

4 bydelen mer attraktiv. Det må legges til rette for en bærekraftig bydelsutvikling både sosialt og miljømessig, der innbyggerne opplever trygghet, trivsel og livskvalitet. Den langsiktige målsettingen bør være å bedre levekårene i bydelen, styrke det forebyggende og helsefremmende arbeidet og legge til rette for en positiv stedsutvikling. Det er avgjørende at innbyggerne får utnyttet egne ressurser og ta del i fellesskapet. En mer målrettet kvalifisering vil føre flere ut i utdanning, jobb og aktiv samfunnsdeltakelse. For å bidra til dette må barnehage og skole intensivere arbeidet med å styrke barns grunnleggende ferdigheter, spesielt i forhold til norsk, samt øke kvaliteten på samarbeidet mellom barnehage/skole og hjem. Samtidig bør barn og unge i bydelen sikres gode oppvekstvilkår og like muligheter til aktivitet og utfoldelse, både i barnehage, skole og på fritiden. For å skape en sosialt bærekraftig bydel må alle innbyggerne ha like muligheter til deltakelse i kultur- idrett og foreningsliv. Attraktive og lett tilgjengelige møteplasser for sosiale, fysiske og kulturelle aktiviteter er viktig. En styrking av frivilligheten og idretten vil også føre til økt aktivitet og sosial samhandling. I tillegg bør innbyggerne ha god tilgang på samordnet og koordinert informasjon om aktiviteter og tilbud. Ungdomstilbudene på Saupstad-Kolstad bør styrkes og videreutvikles som skapende og inkluderende møteplasser og arenaer. Sosial kapital defineres ofte som nettverk, normer og tillit mellom aktører som bidrar til at man kan handle sammen mer effektivt for og nå felles mål. Bydelens sosiale kapital bør styrkes gjennom enda mer samarbeid, samhandling og koordinering, også på tvers av grupper og kulturer. Det bør etableres faste arenaer for slikt samarbeid. Innbyggere som av helsemessige eller andre grunner trenger hjelp skal også kunne være i aktivitet og delta i fellesskapet. Mangfolds- og integreringsperspektivet må stå sentralt i den framtidige områdesatsingen. Deltakelsesbarrierer både i majoritets- og minoritetsmiljøene må bygges ned slik at flere kan delta både i arbeidslivet og i det sosiale livet. Den flerkulturelle kompetansen må styrkes både innenfor det offentlige og i organisasjoner og foreninger. For å kunne styrke bomiljøet og legge til rette for aktivitet, trivsel og livskvalitet må bydelen ha infrastruktur med kvalitet, og uterom og bygninger som er innbydende og attraktive. Senterområdet bør utvikles og tilrettelegges som knutepunkt og attraktiv møteplass for hele denne delen av byen. Borettslagene og næringslivet i bydelen vil være viktige aktører og samarbeidspartnere i dette arbeidet. Gjennom areal- og boligpolitikken bør det stimuleres til større mangfold i boligsammensetningen. Boligmassen må suppleres med annen boligstruktur, som både kan være attraktiv for nye beboergrupper, og som gir de som bor i bydelen mulighet til å klatre i bolighierarkiet, i stedet for å flytte ut av bydelen. Det disponible arealet i bydelen er begrenset, men det er et potensial for økt boligbygging. Dette vil også gi et bedre næringsgrunnlag i bydelen. 5. Konklusjon Status Saupstad-Kolstad redegjør for utfordringer og kvaliteter som gjør seg gjeldende i bydelen. Saupstad-Kolstad er ikke en bydel i krise og rapporten viser at bydelen har betydelige kvaliteter som er et godt grunnlag for framtidig utviklingsarbeid. De dokumenterte utfordringer og utviklingstrekk gir likevel grunn til bekymring, og nødvendiggjør en styrket satsing i bydelen. Rådmannen vil derfor å legge fram en bystyresak om etablering av et langsiktig og helhetlig områdeprogram for Saupstad-Kolstad. Programmet vil konkretisere mål og strategier, og Saksfremlegg - arkivsak 11/

5 inneholde forslag til handlingsplan. Rådmannen vil vektlegge at Områdeløft Saupstad-Kolstad skal være kilde til utvikling og læring, der metodikk, erfaringer, kunnskap og nettverk kan komme kommunen til gode og danne modell for lokalsamfunnsutvikling i hele Trondheim. Rådmannen i Trondheim, Morten Wolden kommunaldirektør Ole Kr. Lundereng prosjektleder Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Vedlegg: Statusrapporten Status Saupstad-Kolstad. Saksfremlegg - arkivsak 11/

6 Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: Sak: 20/13 Tittel: Saksprotokoll: Områdeløft Saupstad-Kolstad. Statusrapport. Resultat: Behandlet Arkivsak: 11/50005 VEDTAK: 1. Formannskapet tar rapporten Status Saupstad-Kolstad til orientering og legger den til grunn for strategiske valg og framtidige satsinger i bydelen. 2. Formannskapet slutter seg til de vurderinger som er gjort i saken. Det fremmes en sak for bystyret våren 2013 om etableringen av et langsiktig og helhetlig områdeprogram for Saupstad-Kolstad. 3. Formannskapet ber om at områdeprogrammet har spesiell fokus på a. Behovet for å utvikle et læringsmiljø som øker elevenes læringsresultater. b. Behovet for å styrke levekårene i bydelen. c. Behovet for større mangfold i boligsammensetningen. d. Behovet for å etablere gode og attraktive møteplasser. e. Behovet for å utvikle en inkluderende bydel med like muligheter til deltakelse for alle. 4. Formannskapet ber om at områdesatsingen forankres i kommunens ordinære planverk, og at det legges opp til bred horisontal og vertikal sektorinnsats og nært samarbeid med beboere, organisasjoner og andre lokale medspillere i det videre arbeidet. Følgende FLERTALLSMERKNAD fra partiene Ap, SV, KrF, H, V og FrP følger saken. Merknadsstillerne er svært tilfreds med rådmannens oppfølging av bystyrets vedtak i samme sak. Både saken om arbeidet med levekårsutjevning i Trondheim ( ) og denne saken legger et godt grunnlag for å kunne løse de spesielle utfordringer bydelen har. Det er gledelig at regjeringen har styrket arbeidet med bolig-, by- og områdeutvikling med å bevilge penger til en områdesatsing i Trondheim. Områdeløftet må ha som intensjon å kunne medvirke til en oppdatering og forskjønning av senterområdet. Merknadsstillerne mener at det er spesielt viktig å sikre et godt oppvekstmiljø for barn- og unge i Saupstad-Kolstad, og vil peke på det potensialet som finnes i bydelen på dette området. I den såkalte skoleaksen er det lokalisert to barneskoler, én ungdomsskole, én Saksprotokoll for Formannskapet

7 videregående skole samt idrettsanlegg og svømmehall relativt tett. En styrking og videreutvikling av denne aksen vil gi hele bydelen et nødvendig løft: 1. Byggingen av ny Heimdal videregående skole på Saupstad må ses i sammenheng med utviklingen av de kommunale skolene i området. I samarbeid med fylkeskommunen bør det utarbeides en plan for samarbeid, samhandling og felles funksjoner mellom ungdomsskole og videregående skole. 2. En ny videregående skole må bli en møteplass og arena også utenfor skoletiden, tilrettelagt for idrett, kultur og foreningsliv. I tett samarbeid med fylkeskommunen må kommunen lete etter, og finne felles løsninger som styrker og løfter området og bydelen som helhet. 3. Det kan være naturlig å vurdere barneskolestrukturen, skolekretsgrenser og opptaksområdet for barnehager i denne delen av byen. Behandling: John Stene (Ap) foreslo pva Ap, SV, KrF og H slike tillegg 1. Formannskapet ber om at områdeprogrammet har spesiell fokus på a. Behovet for å utvikle et læringsmiljø som øker elevenes læringsresultater. b. Behovet for å styrke levekårene i bydelen. c. Behovet for større mangfold i boligsammensetningen. d. Behovet for å etablere gode og attraktive møteplasser. e. Behovet for å utvikle en inkluderende bydel med like muligheter til deltakelse for alle. 2. Formannskapet ber om at områdesatsingen forankres i kommunens ordinære planverk, og at det legges opp til bred horisontal og vertikal sektorinnsats og nært samarbeid med beboere, organisasjoner og andre lokale medspillere i det videre arbeidet. John Stene (Ap) fremma pva Ap, SV, KrF og H slik merknad: Merknadsstillerne er svært tilfreds med rådmannens oppfølging av bystyrets vedtak i samme sak. Både saken om arbeidet med levekårsutjevning i Trondheim ( ) og denne saken legger et godt grunnlag for å kunne løse de spesielle utfordringer bydelen har. Det er gledelig at regjeringen har styrket arbeidet med bolig-, by- og områdeutvikling med å bevilge penger til en områdesatsing i Trondheim. Områdeløftet må ha som intensjon å kunne medvirke til en oppdatering og forskjønning av senterområdet. Merknadsstillerne mener at det er spesielt viktig å sikre et godt oppvekstmiljø for barn- og unge i Saupstad-Kolstad, og vil peke på det potensialet som finnes i bydelen på dette området. I den såkalte skoleaksen er det lokalisert to barneskoler, én ungdomsskole, én videregående skole samt idrettsanlegg og svømmehall relativt tett. En styrking og videreutvikling av denne aksen vil gi hele bydelen et nødvendig løft: Saksprotokoll for Formannskapet

8 1. Byggingen av ny Heimdal videregående skole på Saupstad må ses i sammenheng med utviklingen av de kommunale skolene i området. I samarbeid med fylkeskommunen bør det utarbeides en plan for samarbeid, samhandling og felles funksjoner mellom ungdomsskole og videregående skole. 2. En ny videregående skole må bli en møteplass og arena også utenfor skoletiden, tilrettelagt for idrett, kultur og foreningsliv. I tett samarbeid med fylkeskommunen må kommunen lete etter, og finne felles løsninger som styrker og løfter området og bydelen som helhet. 3. Det kan være naturlig å vurdere barneskolestrukturen, skolekretsgrenser og opptaksområdet for barnehager i denne delen av byen.. Yngve Brox (H) fremma slik merknad: Merknadsstiller understreker at fylkeskommunens avgjørelse om bygging av ny videregående skole og tilknyttet virksomhet vil være et viktig element i Områdeløft Saupstad-Kolstad. Ny Heimdal videregående skole bør bygges som ny skole i samme område som dagens skole. Merknadsstiller mener kommunen og fylkeskommunen sammen bør utrede et nærmere samarbeid mellom den videregående skolen og Huseby skole. Mulige områder for samarbeid er rådgivning, helsetjenester, hospitering, muligheter for at ungdomsskoleelevene kan ta fag ved den videregående skolen og informasjonsflyt. Mulighetene for å etablere et kultursenter som en del av prosjektet bør utredes. Dette kan delvis dekke behovene til musikklinjen ved den videregående skolen og samtidig være et godt tilbud både for Huseby skole, for kulturskolen og for kulturmiljøet i Heimdalsområdet som nylig har mistet viktige fasiliteter. Det er kostnadseffektivt å bygge flere hallflater hvis man først skal bygge en idrettshall. Merknadsstiller mener derfor kommune og fylkeskommune bør utrede en utvidelse av Husebyhallen eller å bygge en ny idrettshall med 2-3 hallflater i tilknytning til den videregående skolen fremfor å bygge kun en hallflate ved skolen. Hvilken løsning man går for vil være en praktisk og økonomisk avveining som bør utredes nærmere. Merknadsstiller mener fylkeskommunen bør vurdere om den videregående skolens tilbud bør endres for å tilpasses mer til ønskene til avgangselevene fra Huseby skole. Votering: Innstillinga ble enstemmig vedtatt Stenes forslag pkt 3 ble enstemmig vedtatt Stenes forslag pkt 4 ble enstemmig vedtatt Partiene V og KrF sluttet seg til merknaden fra Stene, og denne følger saken som en flertallsmerknad Partiene V og FrP sluttet seg til merknaden fra Brox. Saksprotokoll for Formannskapet

9 Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Saksprotokoll for Formannskapet