Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: STATUS I ARBEIDET MED LEVEKÅRSLØFT PÅ STORHAUG

Transkript

1 Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO SHOP-14/ / Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for miljø og utbygging / Kommunalstyret for byutvikling / Kommunalstyret for levekår / STATUS I ARBEIDET MED LEVEKÅRSLØFT PÅ STORHAUG Forslag til vedtak: Statusrapport fra arbeidet med Levekårsløftet på Storhaug tas til orientering. Det vil fremover bli gitt årlige statusrapporteringer om framdriften i dette arbeidet. Sammendrag I sak 179/14 høsten 2014 vedtok bystyret at det skulle igangsettes et levekårsløft i de nordøstlige delene av Storhaug bydel. Det er i etterkant av bystyrets vedtak igangsatt flere tiltak og prosjekter i arbeidet med levekårsløftet. I denne saken redegjør rådmannen for status i arbeidet. Arbeidet krever utstrakt samarbeid på tvers av organisasjonen og med andre offentlige og private aktører. Prosjektet skal forene fysisk opprustning med gjennomføring av sosiale og miljømessige tiltak i blant annet oppvekst- og levekårstjenestene. Målsetningen er at levekårsløftet skal styrke bo- og nærmiljøet og gjøre bydelen enda mer attraktiv. Levekårsløftet skal være et sentralt virkemiddel i kommunens arbeid med å bedre folks levekår i denne delen av byen. Rådmannen vil foreslå at det fremover legges fram årlige statusoppdateringer for arbeidet. 1

2 STATUS I ARBEIDET MED LEVEKÅRSLØFT PÅ STORHAUG Bakgrunn for saken I november 2014 la rådmannen frem et forslag til innhold, organisering, finansiering og fremdrift for et levekårsløft på Storhaug for årene (sak 179/14). I den forbindelse vedtok bystyret: Forslaget til levekårsløft på Storhaug vedtas og legges til grunn for et helhetlig og langsiktig arbeid for å styrke bomiljøet og gjøre bydelen enda mer attraktiv. I samsvar med bystyrets forutsetninger, skal det skje beplantning i bygatene, men denne tilpasses de fysiske forholdene og totaløkonomien i prosjektet. Målsettingen om 600 trær er ikke absolutt. Det lages en oversikt over regulerte uterom og friområder i bydelen som ikke er tatt i bruk til formålet og en strategi for snarlig innløsning og opparbeidelse av disse. Som del av prosjektet, forberedes vedlikeholdet av eksisterende friområder og uterom. Planen må brukes til aktiv medvirkning blant beboerne til påvirkning og deltakelse av fysiske tiltak der prosessen frem mot det fysiske resultat blir brukt til å styrke det sosiale miljøet. Det lages konkrete tallfestede mål for undersøkelsen. I det videre arbeidet bør også området i den sørlige delen av Storhaug vurderes implementert i planen. Storhaug bydelsutvalg får en representant i prosjektet/prosjektgruppen. Det er igangsatt flere tiltak i etterkant av bystyrets behandling høsten I denne saken redegjør rådmannen for status for arbeidet. Hva er levekårsløft? Arbeidet med levekårsløft på nordøstre del av Storhaug tar utgangspunkt i Husbankens metodikk for områdeløft. Områdeløft er lokal samfunnsutvikling i områder med særlige levekårsutfordringer. Gjennom områdesatsing skal kommunen, i samarbeid med lokale ressurser, bidra til fysiske, sosiale og miljømessige forbedringer over tid. På bakgrunn av resultatene i levekårsundersøkelsen er det gjort en geografisk avgrensning for levekårsløftet som omfatter sonene Badedammen, Emmaus og Lervig, og deler av de tilliggende sonene Bergeland og sentrum (se kartet). Et levekårsløft skal supplere de ordinære tjenestene. Dette innebærer positiv særbehandling av utvalgte områder. De viktigste virkemidlene med hensyn til en rettferdig fordeling av levekår skjer imidlertid innenfor ordinær drift, dvs. i utarbeidelse av planer, ved fordeling av ressurser og i tjenesteutviklingen. 2

3 Geografisk avgrensing av innsatsområdet Hovedmålsetning og strategiske satsingsområder Hovedmålsetningen for arbeidet med et levekårsløft er: Med utgangspunkt i karakteren og omfanget av levekårsutfordringene på Storhaug er det behov for en helhetlig innsats som består av både sosiale, miljømessige og fysiske tiltak som styrker bomiljøet og gjør bydelen enda mer attraktiv. Levekårsløftet er forankret i de samme overordnede og strategiske satsingsområdene som inngår i Strategiplan for folkehelsearbeidet : Gode bo- og nærmiljøer Mestring og gode levevaner i småbarns- og skolealder Levevaner som bidrar til god helse Bærekraftig miljø Prosjektplan Det er utarbeidet en prosjektplan (se vedlegg) som beskriver de strategiske satsingsområdene på kort og på lang sikt. Innenfor de ulike satsingsområdene er det konkretisert mål, tiltak/virkemidler og effektindikatorer. I tillegg til de fire vedtatte satsingsområdene i Strategiplan folkehelse , er det laget et eget satsingsområde knyttet til kunnskapsutvikling og koordinering. 3

4 Arbeidet med levekårsløft innebærer utprøving av nye tiltak og samarbeidsmodeller. Prosjektet er organisert som et på-tvers-prosjekt som skal bidra til en helhetlig bo- og nærmiljøutvikling. Dette krever: Samarbeid på tvers av ulike avdelinger, fagstaber og virksomheter i kommunen, i tillegg til samarbeid med andre offentlige instanser som politi og Nav, og Samarbeid mellom avdelinger sentralt i kommunen og lokale aktører som bydelspolitikere, beboere, næringsliv og frivillighet i bydelen. Prosjektet utfordrer den etablerte avdelings- og linjeorganiseringen i kommunen, og representerer en på-tvers-arbeidsform som forener fysisk opprustning med gjennomføring av sosiale og miljømessige tiltak i blant annet oppvekst- og levekårstjenestene. Målsetningen er at prosjektet skal bidra til å utvikle en metodikk og samarbeidsmodell som også kan benyttes i andre områder. Samarbeid på kryss og tvers Å delta i tverrsektorielle samarbeid rettet mot bestemte geografiske områder, kan gi de ulike sektorene bredere perspektiver på sine ordinære oppgaver. På denne måten kan det bli lettere å se eget arbeid inn i en større kontekst. Arbeidet med levekårsløft skal bidra til å skape arenaer der ulike sektoraktører møtes og diskuterer felles problemstillinger. At det skapes slike møteplasser kan legge til rette for at det etableres nye samarbeidskonstellasjoner. Levekårsløftet er organisert på følgende måte: Organisering Deltakere Oppgaver Styringsgruppe Rådmannens lederteam Fatter beslutninger og avklarer spørsmål og problemstillinger av overordnet og prinsipiell karakter, som for eksempel prosjektplanen. Prosjektledelse Prosjektledelse: Oppvekst og levekår v/folkehelserådgivere. Dialog med beboere, frivillige organisasjoner og bydelsutvalg Initiere og følge opp prosjekter Initiere og fasilitere samarbeid internt i kommunen Undersøke muligheter for ekstern og intern finansiering Rapportere på framdrift og resultater til styringsgruppa Koordineringsgruppe Koordineringsgruppe med representanter fra Oppvekst og levekår, Kultur og byutvikling, Bymiljø og utbygging, Storhaug bydelsutvalg Samordne initiativ og prosjekt som går på tvers av avdelingene. I tråd med bystyrets vedtak (sak 179/14), har Storhaug bydelsutvalg fått et medlem i koordineringsgruppen. Gruppen møtes ved behov. 4

5 Prosjektgruppe Består av prosjektansvarlige for delprosjekter som inngår i arbeidet med levekårsløft. Teamet består av representanter fra Oppvekst og levekår, Kultur og byutvikling og Bymiljø og utbygging. En helhetlig tilnærming i arbeidet med et levekårsløft fordrer utstrakt samarbeid på tvers av avdelingene. Oppnevning av eventuelle arbeidsgrupper etter behov. Det gjennomføres minimum halvårlige møter for å sikre framdrift og koordinering. Første møte ble avholdt desember Nytt møte planlegges i juni Bydelsgruppe Nøkkelpersoner fra næringslivet, frivillige organisasjoner og beboere i Storhaug bydel. Bydelens innbyggere, næringslivet og frivillige organisasjoner skal medvirke i alle faser av arbeidet. Bydelsgruppen er med i behandlingen av søknader om bomiljøtilskudd. Det gjennomføres minimum to møter i halvåret for gjensidig informasjonsutveksling. Det er gjennomført tre møter siden desember Mobilisering av bydelens egne ressurser Mobilisering av bydelens egne ressurser - beboere, frivillighet og næringslivet er en forutsetning for et vellykket levekårsløft. Mobilisering av lokale krefter bidrar til ny kunnskap om nærmiljøet og nærmiljøets eierskap til prosjektet. Det skal jobbes aktivt med å etablere flere kontakter og aktuelle samarbeidsarenaer. Supplering av kunnskapsstatus I september 2014 inngikk Stavanger kommune et samarbeid med LÉVA Urban Design om prosjektet My Street. Prosjektet skal bidra til å nyansere og supplere resultatene i levekårsundersøkelsen i Badedammen levekårssone. Ved hjelp av dialog med innbyggere, næringslivsaktører og andre viktige samarbeidspartnere skal det legges til rette for et bedre bo- og nærmiljø. LÉVA Urban Design har gjennomført en analyse av området på bakgrunn av intervjuer med beboere, registrering av beboernes bevegelsesmønster, fotoregistreringer, i tillegg til workshops. Første fase av prosjektet er gjennomført og ble presentert på en offentlig markering i februar 2015 (se rapport). Samarbeidet med LÉVA Urban Design videreføres i Det vi også være aktuelt å bruke LÉVA Urban Design til å innhente tilsvarende kunnskap om de andre sonene. Iverksettelse av synlig tiltak Husbanken understreker betydningen av å gjennomføre mindre tiltak på et tidlig tidspunkt i prosessen for å synliggjøre handling. Rapporten Prosjekt uterom fra 2013, som er utarbeidet i et samarbeid mellom Storhaug bydelsutvalg, frivillighetssentralen og beboere i bydelen, inneholder en rekke forslag til uteromsprosjekter og fysiske oppgraderinger. 5

6 På bakgrunn av Prosjekt uterom, samt innspill og vedtak fra Storhaug bydelsutvalg, har Park og vei utarbeidet en handlingsplan (se kart, samt vedlegg). Siden dette er et treårig prosjekt med høy grad av medvirkning, vil handlingsplanen fungere som et levende arbeidsverktøy. Fysiske prosjekter Beskrivelse Kyviksmarka Kyviksmarka er et satsingsområde for levekårsløftet, der det legges vekt på kvalitet, ungdom og bevegelse. Gjennom fritidshuset i parken har Ungdom og Fritid ulike tilbud til ungdom nesten hver dag. Parken er i tillegg sentralt plassert. I 2014 ble det bygget en sandvolleyballbane i full størrelse, i tillegg til at det ble satt opp belysning for å gi økt trygghet og muligheter for mer aktivitet på kveldstid. Stavanger sitt første parkour-anlegg vil i 2015 etableres på Kyviksmarka, i tillegg til benker og grill. Samtidig som utearealet opprustes, starter Stavanger eiendom opp med et omfattende vedlikeholdsprosjekt på fritidshuset. Rehabiliteringen av huset blir ferdig sent på høsten, mens det er planlagt at utearealet skal stå ferdig til sommeren Det har vært god dialog med Ungdom og Fritid underveis i prosessen. Sti mellom Midjord og Sandnesgata Belysning og opprustning av stien mellom Midjord og Sandnesgata. Discogolfbane på Egeland ved Rosenli Det skal settes opp en profesjonell discgolfbane på Egeland ved Rosenli. Frisbeemiljøet er voksende, og til nå har ikke Stavanger hatt noen baner å tilby til denne sporten. Siden dette er en aktivitet som krever lite tilrettelegging av friområdet, passer det godt inn på Egeland/Giljehaugen. Øvre Blåsenborg og Store Skippergate Det vil etableres dialog med beboerne i Øvre Blåsenborg og Store Skippergate for å få en oppgradering av området. Vår frues plass Mindre opprustning. Kirkebakken Mindre opprustning. Badedammen Belysning. Kartlegging av regulerte uterom og friområder som ikke er tatt i bruk til formålet Arbeidet med kartlegging av regulerte uterom og friområder som ikke er tatt i bruk til formålet, er påbegynt. Det er også satt i gang en registrering av hvor det kan plantes flere trær på Storhaug, samt en gjennomgang av 6

7 vedlikeholdsarbeidet i bydelen. I tillegg skal mulighetene for å anlegge noen mindre, men nye uterom undersøkes nærmere (se vedlegg). Sosiale og miljømessige prosjekter Flere pågående prosjekter på tvers av organisasjonen ses i sammenheng med levekårsløftet, og i januar 2015 fordelte blant annet kommunalstyret for levekår (sak 3/15) kr 5 mill. til helsefremmende og forebyggende tiltak. Flere av prosjektene som fikk innvilget støtte, er forankret i arbeidet med levekårsløftet. Eksempler på prosjekter som inngår: Sosiale prosjekter Eg vil lære! Fritid for alle Folkepulsen Miljømessige prosjekter Boligsosialt velferdsprogram Bomiljøtilskudd Beskrivelse Prosjektet rettes mot de yngste elevene, og har til hensikt å utvikle nye modeller for og nå elever i familier med vedvarende lavinntekt tidligst mulig. Målet er å støtte barna slik at de kan oppnå bedre resultater i skolen, og dermed bidra til sosial utjevning. Barn som lever i familier med vedvarende lavinntekt skiller seg fra andre ved at de i mindre grad deltar i fritidsaktiviteter. Prosjektet skal utrede og sette i verk tiltak som kan bidra til å rekruttere barn i familier med vedvarende lav inntekt til fritids- og ferietilbud både i kommunal og frivillig regi. Tiltaket inngår som en del av prosjektet Eg vil lære. Folkepulsen er et samarbeid mellom Stavanger kommune, Idrettsrådet og Rogaland idrettskrets. Formålet med tiltaket er å tilrettelegge for integrering av inaktive innvandrerbarn og voksne i idrettslag. Levekårsundersøkelsen vil ligge til grunn for fordeling av midler. Beskrivelse Stavanger kommune deltar i Husbankens boligsosiale velferdsprogram som retter oppmerksomheten mot å skaffe bolig, beholde bolig og oppfølging i bolig. I den forbindelse er det søkt om midler til utredning, planlegging og iverksetting av bomiljøtiltak i Storhaug bydel. I april 2015 ble det etablert en egen tilskuddsordning med tilhørende kriterier (se vedlegg). Bomiljøtilskudd kan gis til beboer- og velforeninger, frivillige lag og organisasjoner, næringsliv og andre aktører i området. Det kan søkes om midler til små og store aktiviteter som legge til rette for gode møteplasser, økt aktivitet og lokalt engasjement. Søknadene vurderes i samarbeid med bydelsgruppen (se vedlegg). 7

8 Byutvikling og boligpolitikk Byutvikling og boligpolitikk er sentrale virkemidler for utviklingen av gode bo- og nærmiljøer. Den geografiske avgrensingen for levekårsløftet inngår i byomformingsområdet Urban Sjøfront. I arbeidet med levekårsløft vil det derfor rettes stor oppmerksomhet på byfornyelsen og planprosessene i området. Byutviklingsstrategien i Kommuneplan legger føringer for at vi skal bygge en tettere by med urbane kvaliteter. Høy tetthet er et av hovedprinsippene for en bærekraftig by, men å bygge en tett by kan gå på bekostning av bo- og nærmiljøkvaliteter. Planlegging og utvikling av byen må derfor styres av krav til kvaliteter som miljø, uterom, estetikk, landskap og arkitektur dersom resultatet skal bli byomforming med kvalitet. Denne linjen vil bli fulgt opp i innspill til ulike planprosesser i området. Samarbeid med Husbanken Husbanken har ingen tilskuddsordning som er tiltenkt områdesatsing. Midler til tilsvarende satsinger i Oslo, Bergen, Trondheim og Drammen har kommet via statsbudsjettet Tilskudd til bolig, by- og områdeutvikling. Dette krever lokalpolitiske initiativ. Rådmannen har i brev av informert Husbanken om det pågående arbeidet med et levekårsløft i Stavanger kommune, og uttrykt et ønske om et samarbeid på sikt. Samtidig er det kommet signaler om at regjeringen legger opp til endringer med hensyn til finansieringen av den statlige områdesatsingen, og at det i større grad vil legges opp til en søknadsbasert tilskuddsordning. Rådmannen vil holde seg orientert om dette arbeidet, og om muligheter for statlig finansiering. Kommunikasjonstiltak Det er etablert en egen nettside for prosjektet der aktuell informasjon vil bli formidlet ( Storhaug bydelsavis er også en viktig kommunikasjonskanal for levekårsløftet, og har bidratt med positiv omtale og god informasjon om prosjektet. Lokal tilstedeværelse Etter inspirasjon fra andre byer med områdesatsting, har det vært en ambisjon å etablere et nærmiljøkontor. Hensikten er å synliggjøre prosjektets geografiske forankring, i tillegg til å skape et uformelt kontaktpunkt for beboere, lag og organisasjoner og næringslivsaktører i bydelen. Fra slutten av april 2015 har prosjektlederne derfor etablert en fast kontordag i kultur- og næringsfellesskapet Erfjordgata 8. Økonomiske rammer Selv om de viktigste virkemidlene i arbeidet med å utjevne levekår skjer innenfor ordinær drift, vil et levekårsløft også kreve positiv særbehandling i form av såkornmidler til sosiale, miljømessige og fysiske tiltak. På kort sikt er hensikten å styrke innsatsen mot bestemte geografiske områder. På lang sikt er det en ambisjon om at utviklingsarbeidet skal forbedre kvaliteten på den ordinære innsatsen som de ulike tjenesteområdene har ansvaret for. Satsingen skal finansiere investeringer man ikke har hatt mulighet til å få gjennomført over ordinære budsjetter. Det er likevel en målsetting om at de ulike tiltakene skal bidra med noe mer, eller noe annet, enn hva de ordinære virksomhetene leverer. Levekårsløftet er finansiert med følgende midler: 8

9 Sum Levekårsløft, fysiske tiltak, jf. bystyrevedtak i Midler til levekårsløftet i Park og vei sitt årsprogram «Folkehelsemidler», jf. vedtak i kommunalstyret for levekår Midler utløst av partnerskapsavtalen med fylkeskommunen Regionale utviklingsmidler fra fylkeskommunen Sum I oversikten inngår ikke prosjekter som er forankret i levekårsløftet, men som er sikret finansiering fra andre kilder, blant annet de såkalte folkehelsemidlene. Rådmannen vil også søke om andre midler der det er mulig. Status i arbeidet med levekårsløft oppsummert Det er igangsatt en rekke organisatoriske, fysiske, miljømessige og sosiale tiltak i forbindelse med levekårsløftet på Storhaug. Arbeidet krever utstrakt samarbeid på tvers av organisasjonen og med andre offentlige og private aktører. Prosjektet skal forene fysisk opprustning med gjennomføring av sosiale og miljømessige tiltak i blant annet oppvekst- og levekårstjenestene. Målsetningen er at levekårsløftet skal styrke bo- og nærmiljøet og gjøre bydelen enda mer attraktiv, og skal være en sentralt virkemiddel i arbeidet med å bedre folks levekår i denne delen av byen. Rådmannen vil foreslå at det legges fram årlige statusoppdateringer for arbeidet. Per Haarr direktør Corinna Vossius helsesjef Hanne Navdal Vatnaland Hanne Polden Sæverud Ståle Opedal saksbehandlere Vedlegg: Vedlegg 1 Prosjektplan Vedlegg 2 Rapport LEVA Urban Design om levekårsarbeidet i Badedammen Vedlegg 3 Handlingsplan Park og vei om fysiske tiltak ifm. Levekårsløftet Vedlegg 4 Forklaring til Park og veis handlingsplan ifm. levekårsløftet 9

10 Dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. 10