Integrasjon og tillit Langsiktige konsekvenser av høy innvandring

Transkript

1 Integrasjon og tillit Langsiktige konsekvenser av høy innvandring NOU 2017:2 Overlevert 1. februar 2017

2 Oppnevning Utvalget ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 18. desember 2015 Utvalget avga sin innstilling 1. februar 2017

3 Tusener Antall asylsøkere til Norge. Antall i M M M M M M M M M11 Alle søknader Afghanistan Irak Syria Kilde: OECD og UDI

4 Medlemmer Grete Brochmann, professor, leder Anne Britt Djuve, forskningssjef Tore Eriksen, spesialrådgiver Erling Holmøy, seniorforsker Cindy Horst, forskningssjef Truls Nordahl, fylkesdirektør Haakon Riekeles, rådgiver Jan Rose Skaksen, forskningssjef Sylo Taraku, rådgiver Asle Toje, forskningsdirektør Inger Østensjø, direktør

5 Mandat 1. Vurdere i hvilken grad fortsatt høy innvandring kan komme til å påvirke samhold og tillit i Norge 2. Belyse de samfunnsøkonomiske konsekvensene av høy innvandring og av at en økende andel av befolkningen har innvandrerbakgrunn 3. Vurdere hvordan norsk økonomi bør og vil bli tilpasset fortsatt høy innvandring, særlig av flyktninger 4. Analysere og vurdere om gjeldende generelle ordninger og tilbud er hensiktsmessig utformet, og vurdere de særskilte ordningene som gjelder mottak av asylsøkere, bosetting og kvalifisering av flyktninger. 5. Skissere alternative strategier for å kunne møte utfordringer i tilknytning til fortsatt høy innvandring

6 Registerbasert sysselsettingsrate. Prosent i aldersgruppen år, 4. kvartal 2015 Alle Menn Kvinner Hele befolkningen 75,0 76,9 73,0 Befolkningen eks. innvandrere 77,5 79,1 75,8 Innvandrere i alt 63,9 67,5 59,8 Landgruppe 1 75,4 77,0 73,4 Landgruppe 2 71,0 73,0 67,7 Landgruppe 3 55,4 58,9 52,2 Flyktninger 50,8 52,8 47,6 Kilde: Statistisk sentralbyrå

7 Velferdsytelser som andel av samlet inntekt for flyktninger, år ved ankomst, etter kohort og observasjonsår. Bosatte i Menn flyktninger Kvinner flyktninger Befolkningen ellers Befolkningen ellers Kilde: Statistisk sentralbyrå

8 Velferdsytelser som andel av samlet inntekt for arbeidsinnvandrere, år ved ankomst, etter kohort og observasjonsår. Bosatte i Menn arbeidsinnvandrere Kvinner arbeidsinnvandrere Befolkningen ellers Befolkningen ellers Kilde: Statistisk sentralbyrå

9 Andel mottakere av uføretrygd etter botid. Landbakgrunn og kjønn år i Menn Kvinner år 5 9 år år 15 år eller lenger år 5 9 år år 15 år eller lenger Landgruppe 1 Landgruppe 2 Landgruppe 1 Landgruppe 2 Landgruppe 3 Befolkningen ellers Landgruppe 3 Befolkningen ellers

10 Andel personer 0-18 år med vedvarende lavinntekt, etter landgruppe og botid ,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 3 4 år 5 9 år år 15 år eller lenger Landgruppe 1 Landgruppe 2 Landgruppe 3 Befolkningen 0-18 år eksklusive innvandrere Kilde: Statistisk sentralbyrå

11 Diskriminering Flere studier dokumenterer at det forekommer På arbeidsmarkedet Søkere med utenlandskklingende navn har mindre sjanse for å bli innkalt til intervju Mindre diskriminering i jobber som har klare kompetansekrav / som krever utdannelse På boligmarkedet Menn, personer med lav sosial status og personer med utenlandskklingende navn får færre positive svar

12 Bidrag til offentlige netto utgifter per ny mannlig flyktning som ankommer som 25-åring i kroner Snitt landgruppe 2 Snitt landgruppe 3 Maksimal integrering Minimal integrering Vellykket, men ufullkommen integrering Videreføring av hittil vanlig integrering Kilde: Holmøy, E. (kommende), Statistisk sentralbyrå

13 Samhold og tillit Ill: Bjørn Sæter

14 Samhold og tillit - mandat Vurdere i hvilken grad fortsatt høy innvandring kan komme til å påvirke samhold og tillit Viktige spørsmål: i hvilken utstrekning og hvordan innvandring kan føre til større økonomisk, sosial, kulturell og verdimessig ulikhet Hvilken betydning dette vil kunne ha for samfunnsutviklingen på sikt og for forholdet mellom ulike befolkningsgrupper. Drøfte hva som kan bidra til å redusere faren for polarisering og konflikt og styrke fellesskaps- og trygghetsfølelsen i befolkningen

15 Samhold og tillit Utgangspunkt: likhet som beskrivelse og ideal De nordiske velferdsstatene Mer etnisk homogene enn mange andre land Historisk svak adel, små standsforskjeller «overordnet likhetsskapende prosjekt» Likhet som norm og referanse. Likeverd som premiss for legitimitet

16 Samhold og tillit Innvandring fra fjerntliggende land siden 1970-tallet Den norske velferdsmodellen la premisser for hvordan det var mulig og ønskelig å håndtere innvandringen institusjonelt. Innvandrerne måtte inkluderes som likeverdige i de eksisterende strukturene Arbeidsliv Utdanning Velferd

17 Samhold og tillit Tillit, samhold, kohesjon («limet i samfunnet») er nye temaer i innvandringsdebatten Hvordan kan man anerkjenne kulturell forskjellighet uten samtidig å svekke de båndene som holder samfunnet sammen et fellesskap rundt noen grunnleggende verdier? Stater mangler politiske redskaper. «Identity cannot be legislated» (C. Joppke) Debatten kan i seg selv påvirke stemningen

18 Sekularisering, og økende religiøst mangfold 1980/ Den norske kirke 87,8 72,9 Kristne trossamfunn 3,0 6,7 Trossamfunn utenfor kristendommen 0,8 3,5 Livssynssamfunn 1,7 Uten tilhørighet 3,2 15,2 Ukjent 5,2 Kilde: Den norske kirke, Furseth (2015) og Statistisk sentralbyrå

19 Religionsfrihet og integrering Utvalget går ikke inn i diskusjonen om økonomisk støtte til trossamfunn, men anmoder om å følge misbruk av unntaksregler nøye Kontroversielle religiøse symboler - tosidig: vanskelig for innvandrere å utvikle følelser av tillit og tilhørighet hvis majoritetssamfunnet overstyrer det som oppleves som personlige valg. kontroversielle praksiser og tydelig markering av forskjellighet kan skape uro i majoriteten som kan bidra til å undergrave oppslutningen om integreringsprosjektet.

20 Grenser for toleranse Kjønnslikestilling Skal liberale stater akseptere at enkeltpersoner velger å inngå i relasjoner som tilsynelatende krever underkastelse? Filosofisk knute og praktisk dilemma Barneoppdragelse Norsk lov gir grenser for akseptabel oppdragerpraksis Gråsoner, for eksempel krav om tilrettelegging/fritak

21 Politikk for å skape tillit Tiltak for utjevning av levekår Utdanning og kvalifisering Tilrettelegge for representasjon Innsats mot diskriminering Skape samhandlingsarenaer Tydelig kommunisering av forventninger Grunnleggende krav til norsk medborgerskap: etterlevelse av demokrati, likestilling og barns rettigheter