Feil! Bokmerke er ikke definert.

Transkript

1 Side 1

2 Innhold 1 INNLEDNING Formål Bakgrunn Nasjonale mål ORGANISERING TEORI OG METODE Hva er levekår og hvordan kan det måles? Indikatorer Soneinndelingen BEFOLKNINGSDATA Folketilvekst Barn Eldre Innvandrere og norskfødte med innvandrerbakgrunn Flyttehyppighet Flytting innen kommunen Flyttinger ut av kommunen Barneutflyttinger mellom soner Barneflyttinger ut av kommunen UTDANNING Lavt utdanningsnivå Høyt utdanningsnivå ØKONOMISKE FORHOLD Inntekt Nettoinntekt Fattige (<50 % etter OECD-skala) Barnefattigdom (<50 % etter OECD-skala) Høy gjeld Finanskapital SYSSELSETTING OG SOSIALE FORHOLD Arbeidsledighet Side 2

3 7.2 Ungdomsarbeidsledighet Sosialhjelp Uføreytelser Unge uførepensjonister Overgangsstønad Kriminalitet VALGDELTAKELSE BOLIGFORHOLD Antall personer per bolig Boligtyper Antall rom i boligene SELVOPPLEVD HELSE, 8 DELOMRÅDER... Feil! Bokmerke er ikke definert. 11 NOEN HOVEDTREKK Presentasjon av ni levekårssoner Alvim Brevik Nedre Lande Fritznerbakken Fram - Grina Gamlebyen Grotterød Enenda Sandesund Torsbekken Hafslund - Bede Sandesund - Greåker OPPSUMMERING Side 3

4 1 INNLEDNING 1.1 Formål Levekår er et av innsatsområdene i kommunens langsiktige samfunnsplan. Det er en målsetning å bedre levekårene og utjevne sosial ulikhet. Det har lenge vært kjent at Sarpsborg har utfordringer på levekårssiden, men kommunen har manglet en bred kartlegging av forhold som har betydning for innbyggernes levekår. Det har også vært ønskelig å få kartlagt om det er geografiske forskjeller innad i kommunen. Formålet med levekårskartleggingen er å analysere levekår på et lavt geografisk nivå, for å avdekke eventuell hopning av levekårsutfordringer og dårlige oppvekstvilkår for barn. Kartleggingen skal identifisere områder som trenger særlig innsats, og den er en del av en kunnskapsbase som skal danne grunnlag for prioritering av tiltak/ressursbruk. Den vil kunne gjøre det enklere å samordne tiltak. Levekårskartleggingen er også et svar på nye lovkrav fra statlige myndigheter. I lov om folkehelse pålegges kommunene å ha en skriftlig oversikt over befolkningens helse og faktorer som påvirker den. Med de siste endringene i plan- og bygningsloven er også helseperspektivet i kommuneplanleggingen tydeliggjort. I 3.1 f sies det at planer bl.a. skal fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra til å forebygge kriminalitet. Sarpsborg kommune ønsker gjennom denne kartleggingen å gi et bredt bilde av levekårsutfordringene, basert objektive mål på levekår. Det er ikke innbyggernes egen opplevelse av velferd som beskrives, men indikatorer som kan gi et bilde av ressursene som de har til å styre sine liv. Rapporten viser datamateriale fra følgende hovedgrupper: Befolkningssammensetning Boligsstruktur og flyttinger Utdanning Økonomiske ressurser Sosiale forhold 1.2 Bakgrunn I HP ble det vedtatt å foreta en levekårskartlegging på sonenivå. Folkehelseforum i Sarpsborg arrangerte en halvdagskonferanse den med tema levekårskartlegging hvor Stavanger kommune presenterte sin levekårskartlegging på sonenivå. Sarpsborg kommune deltok i det nasjonale prosjektet Helse i plan. Helse i plan -kommunene i Østfold skulle ha et spesielt fokus på sosiale ulikeheter i helse. Levekårskartlegging på sonenivå ble Sarpsborg kommunes helse i plan -prosjekt. Sarpsborg kommune har noen levekårsdata på bydelsnivå fra SSB (levekårsindeks). Dataene viser store levekårsforskjeller mellom bydelene (5 bydeler). For Sarpsborg som for mange andre større byer, er levekårsdata på bydelsnivå en altfor grovmasket inndeling til å kunne gi god nok informasjon om forskjeller i levekår i kommunen. Det er grunn til å tro at det er forskjeller i levekårene mellom skolekretser og til og med innenfor en skolekrets. Denne antagelsen er viktig å få verifisert, slik at utviklingen av levekårsproblemer i enkelte soner kan snus. Levekårsindeksen fra SSB gir dessuten ikke et bredt nok bilde av forhold som har betydning for levekårene. Kommuneplanen for legger føringer for at Sarpsborg fortsatt skal være en god by å bo i. Levekårsproblemer skal forebygges ved at kommunal planlegging og kommunale tjenester medvirker til å bedre levekårene og utjevne levekårsforskjellene. Side 4

5 1.3 Nasjonale mål Stortingsmeldingen Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller ( ) inneholder mål om å bedre levekårene for de vanskeligst stilte. Ett av delmålene er å redusere levekårsforskjeller mellom geografiske områder. Meldingen slår fast at geografiske forskjeller i helse i stor grad er sammenfallende med geografiske forskjeller i levekår. I arbeidet for å redusere sosiale helseforskjeller er en geografisk tilnærming til utforming av tiltak viktig, blant annet fordi det muliggjør målrettede tiltak uten å stigmatisere. I ny folkehelselov fremheves det også at kommunen skal bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt. Helsedirektoratet har utarbeidet en veileder om Folkehelse og kommuneplanlegging 1. Der pekes det bl.a. på behovet for økt innsats for å tilgjengeliggjøre data på kommunenivå fra nasjonale registre. De datasettene fra Statistisk sentralbyrå (SSB) som presenteres i denne rapporten vil synliggjøre faktorer som kan brukes i vurdering av folkehelse i et bredt perspektiv. I veileder til Samhandlingsreformen 2 blir det også påpekt at det skal legges økt vekt på helefremmende og forebyggende arbeid. Finansdepartementet har gjennom Fordelingsmeldingen 3 gitt en analyse av økonomiske forskjeller i Norge. En del av mandatet til utvalget var å vurdere tiltak som kunne forhindre at økonomiske forskjeller forsterker seg over tid, herunder at fattigdom går i arv. Tiltakene kunne spenne over flere politikkområder, både sysselsettingspolitikk, inntektspolitikk, tiltak knyttet til oppvekst og utdanning, tiltak for å redusere helseforskjeller og skattepolitikk, I denne rapporten er det tatt med ulike indikatorer som til sammen kan gi et mangesidig bilde av levekårssituasjonen til befolkningen i kommunen. 2 ORGANISERING Levekårskartleggingen har vært organisert som et oppdrag med en saksordfører. En arbeidsgruppe bestående av deltakere fra Enhet plan og samfunnsutvikling, Enhet oppvekst utvikling, Enhet helse og Enhet landbruk, kart og byggesak. I tillegg har det vært en referansegruppe bestående av deltakere fra Østfoldhelsa, Østfold analyse, politiet og NAV. I løpet av arbeidet med levekårskartleggingen gjennomførte Østfoldhelsa en innbyggerundersøkelse om opplevelsen av egen helse. (Østfold helseprofil). Sarpsborg fikk i den forbindelse muligheten til å gjennomføre undersøkelsen på lavere geografisk nivå, dvs. at de sentrumsnære områdene ble delt opp i 7 områder. Resultatene av folkehelseundersøkelsen er omtalt i kapittel 10. Dette sammen med folkehelsestatistikk fra folkehelseinstituttet, en såkalt folkehelseprofil som ble 1 Helsedirektoratet: Folkehelse og kommuneplanlegging. Moment- og tipsliste Helse- og omsorgsdepartement. Nasjonal veileder: Samhandlingsreformen Lovpålagte samarbeidsavtaler mellom kommuner og regionale helseforetak/foretak. 3 Finansdepartementet. Meld. St. 30 ( ) Fordelingsmeldingen avsnitt 2.1 Utvalgets mandat. Side 5

6 offentlig tilgjengelig i januar 2012, gir en unik mulighet til å se tiltak i en større sammenheng. Levekårskartlegging: Folkehelseprofil for Sarpsborg soner Østfold helseprofil soner i Sarpsborg Figur 1. Ulike levekårsundersøkelser 4. 3 TEORI OG METODE 3.1 Hva er levekår og hvordan kan det måles? I følge Utjamingsmeldinga sier levekårene våre noe om hvordan vi har det og hva som er viktige for velferden til den enkelte. Den objektive og entydige metode som kan bestemme hva som er gode og dårlige levekår fins ikke. Flere større bykommuner har kartlagt levekår på lavt geografisk nivå. Stavanger er en av dem. De har drevet med systematisk levekårskartlegging på sonenivå siden I arbeidet med levekårskartleggingen i Sarpsborg har Stavanger i stor grad vært modell. Sammen med Statistisk sentralbyrå (SSB) og Stavanger er metode og indikatorer drøftet. Valg av indikatorer har bl.a. vært styrt av de data som er tilgjengelig fra SSB. Det har vært et mål i så stor grad som mulig å benytte de samme indikatorene som andre byer har benyttet. I tillegg har kommunens visjon, Sarpsborg der barn og unge lykkes, vært bestemmende for utvelgelsen. Indikatorene gir informasjon om sentrale aspekter ved befolkningens levekår. Det er viktig å være klar over at levekårsrapporten ikke har kartlagt innbyggernes egne opplevelser av sine levekår. Rapporten gir heller ikke grunnlag for å karakterisere områder med en del levekårsproblemer som dårlige å bo i eller at områder uten levekårsproblemer er best å bo i. 3.2 Indikatorer Ordet indikator kommer fra verbet indikere som betyr "å anvise, angi". Indikatorer brukes for å angi forhold som er for kompliserte å måle direkte. Indikatorer skal gi tydelige signaler om tilstand eller 4 Ulike levekårsundersøkelser. Folkehelseprofilen er utarbeidet av Norsk folkehelseinstitutt. Side 6

7 endring i tilstand. I denne kartleggingen er det brukt en rekke indikatorer for å gi et bredt bilde av forhold som har betydning for levekårssituasjonen. Disse er: Befolkningssammensetning og flytting 1 Andel barn 0-15 år i prosent av den totale befolkningen i sonen 2 Andel eldre år i prosent av den totale befolkningen i sonen 3 Andel Ikke-vestlige innvandrere i prosent av den totale befolkningen i sonen Flytting (internflytting): Andel utflyttinger fra sonen til en annen sone i prosent av den totale befolkningen i sonen (internflytting) 4 Flytting: Andel utflyttinger fra sonen og ut av kommunen i prosent av den totale befolkningen i sonen Barneflytting (internflytting): Andel utflyttinger fra sonen til en annen sone av barn 6-15 år i prosent av aldersgruppen 6-15 år i sonen. Barneutflytting: Andel utflyttinger fra sonen og ut av kommunen av barn 6-15 år i prosent av aldergruppen 6-15 i sonen Utdanningsnivå Høy utdanning: Andel personer i alderen år med universitets- og høyskoleutdanning i prosent av aldergruppen år i sonen Lav utdanning: Andel personer i alderen år med grunnskole som høyeste utdanning i prosent av aldergruppen år i sonen Økonomi 9 Nettoinntekt: Median inntekt etter skatt pr forbruksenhet Fattigdom: Andel personer med lavinntekt etter OECD-50-skala. OECDs lavinntektsgrense tar 10 utgangspunkt i det beløpet som tilsvarer 50% av medianinntekten 11 Barnefattigdom: Andel personer under 18 år i husholdninger med lavinntekt etter OECD-50 skalaen. 12 Gjeldsbelastning: Andel husholdninger med høy gjeld, dvs. gjeld som er tre ganger større enn samlet husholdningsinntekt 13 Finanskapital: Andel husholdninger med finanskapital over 1G. Uttrykk for økonomisk handlingsrom Sosiale og helsemessige forhold 14 Andel arbeidsledige i aldersgruppen år i prosent av aldersgruppen i sonen 15 Ungdomsarbeidsledighet. Andel arbeidsledige i aldergruppen år i prosent av aldersgruppen i sonen 16 Andel personer 16 år og eldre i husholdninger som har mottatt sosialhjelp 17 Uføreytelser: Andel mottakere i aldersgruppen år av attføringspenger, rehabilitering og midlertidig uførhet i løpet av året 18 Unge uførepensjonister: Andelen år som har uførepensjon i prosent av aldersgruppen i sonen 19 Overgangsstønad: Enslig mor med aleneomsorg for barn. Beregnet antall mottakere i alt pr 100 kvinner i alderen år 20 Kriminalitet: Antall kriminelle handlinger begått av personer bosatt i sonen Side 7

8 3.3 Soneinndelingen Kommunen er delt opp i 116 grunnkretser som utgjør det laveste geografiske nivået med tilgjengelig statistikk. Grunnkretser er områder som brukes til å sette sammen andre geografiske enheter som skolekretser, valgkretser og her levekårssoner. SSB sin levekårsindeks på bydelsnivå som sist ble utgitt i 2008 viste at det var forskjeller mellom bydeler. Men det er også grunn til å tro at det er variasjoner innenfor bydeler og det er behov for informasjon på et lavere geografisk nivå. Blir sonene for store vil ikke forskjellene i levekår fremkomme, kun gjennomsnittstall som kamuflerer ulikheter. Ved inndeling av kommunen i levekårssoner er følgende kriterier lagt til grunn: Små nok til å avdekke levekårsforskjeller Store nok til å få fram statistisk holdbare resultater Store nok til at personvernhensynet ivaretas Sonene må ha mest mulig homogen bebyggelsestype og bomiljø Hele kommunen er inndelt i 36 soner. Levekårssonene i Sarpsborg har et gjennomsnitt på 1400 personer. Folkemengden i levekårssonene per er Største levekårssone består av 2127 personer. Den minste av 904 personer. Nr Sonenavn Innbyggertall Nr. Sonenavn Innbyggertall 1 Opstad Grotterød - Enenda Greåkerdalen Vingulmork Sandesund - Greåker Sandesund - Torsbekken Hannestad - Yven Hafslundsøy Yvenlia - Langemyr Hasle Grålumåsen Hafslund - Bede Grålum - Bjørnstad Klavestadhaugen Alvim Nordlitoppen Brevik - Nedre Lande Kala Lande Borgen øst Bakkeli Borgen vest Kurland vest Hevingen Kurland øst Nygårdshaugen Harebakk-Kurland nord Agnalt - Trøsken Opsund Varteig - Ise Friznerbakken Høysand - Skjebergdalen Fram-Grina Skjeberg Gamlebyen Ullerøy - Kvastebyen 1890 Side 8

9 Figur 2. Levekårssoner i Sarpsborg Side 9

10 Figur 3. Levekårssoner i Sarpsborg, forstørret kart over byområdet. Grønt: jord- og skogområder Oransj: bebygde områder, Grått: næringsområder Kartpresentasjon Presentasjon av informasjon på kart gjør det mulig på en enkel måte å identifisere forskjeller og likheter mellom ulike geografiske områder i kommunen. Klasseinndelingen av datamaterialet har betydning for hvor små forskjeller i levekår som kan identifiseres. Et høyt antall klasser kan forsterke marginale forskjeller mens få klasser kan tilsløre forskjeller. I denne rapporten er alle kartene inndelt i fem klasser og innenfor hvert kart har klassene like intervaller (lik klassebredde). 91 prosent av befolkningen bor i byområdet ( tettstedet Sarpsborg ). Sarpsborg kommune er stor i areal og har store områder med spredt bosetting. Sonene i distriktene er derfor veldig store i geografisk utstrekning. For å få leselige kart i A4-format er det valgt å legge vekt på byområdet, og det er i byområdet de største levekårsutfordringene er. De fem sonene utenfor byområdet vises ikke i sin helhet på levekårskartene. Kartet gir likevel informasjon om levekårssituasjonen i disse områdene. 4 BEFOLKNINGSDATA I dette kapittelet beskrives befolkningens alderssammensetning og familiemønster samt innvandrerbefolkningen for hele kommunen på lavt geografisk nivå. Hensikten er å gi et grunnlag for studier av hvordan ulike levekår kan ha forankring i den demografiske strukturen. Side 10

11 4.1 Folketilvekst Sarpsborg kommune hadde innbyggere per Fødselsoverskudd, nettoinnflytting og folketilvekst Fødselsoverskudd Nettoinnflytting Folketilvekst Folketilveksten var totalt 4812 personer, og dette gir i gjennomsnitt en årlig vekst på ca 1 prosent. Dette er en noe sterkere prosentvis vekst enn Fredrikstad, men lavere enn Moss og Drammen. Folketilvekst prosent Skien Drammen Fredrikstad Sarpsborg Moss Halden 0,0 5,0 10,0 15,0 20,0 Side 11

12 Figur 4: Befolkningsvekst i sonene Størst befolkningsvekst har det vært på Hevingen/Fjelldal og i sentrum i sonene Fram-Grina og Fritznerbakken. Syv soner har hatt befolkningsnedgang. Størst nedgang har sonene Yvenlia- Langemyr, Høysand-Skjebergdalen, Agnalt-Trøsken og Hasle hatt. Sonene i omlandet har relativt lav befolkningsvekst. Generelt sett har sentrale områder en noe sterkere befolkningsvekst enn omlandet. Befolkningsveksten totalt sett har vært på 10 % i denne 10-års perioden. Side 12

13 4.2 Barn Kartet viser andel av barn i alderen 0-15 år av folketallet i hver sone. Barneandel for kommunen som helhet var per prosent. Barneandelen er høyest på Opsund som er et eldre boområde og i levekårssonen Hevingen som er et relativt nytt boligområde. Lavest barneandel har levekårssonene i de østlige deler av Sarpsborg sentrum. Områder i sentrum med nye boligprosjekter har en forholdsvis lav andel barn. Figur 5: Barneandel 0-15 år Side 13

14 4.3 Eldre Personer i årsalderen kan generelt sies å ha god bolig- og materiell standard. Alderpensjonistenes inntekter og levekår varierer selvsagt etter tidligere yrkestilknytning. I landet som helhet gikk andelen minstepensjonister ned fra vel 39 prosent ved utgangen av 1999 til 30 prosent ved utgangen av Forventet levealder er i år for menn og 83,5 år for kvinner. SSB forventer fremdeles stigning i levealderen og anslår at i 2060 kan den bli 86 år for menn og 89 år for kvinner 5. Med stigende levealder kan det forventes økt sykelighet i den eldste delen av befolkningen. Figur 6: Andel eldre år Aldersgruppen år utgjør 14 % av befolkningen i kommunen. Kartet viser at andelen eldre er høyest i sentrum, mens også i soner på Kurland. Lokalisering av sykehjem og omsorgsboliger gjør utslag på denne statistikken. Områdene med lavest andel eldre er Fjelldal/Hevingen, Harebakk- Kurland nord, Sandesund-Greåker og Sandesund-Torsbekken. 5 Jf. befolkningsframskriving fra SSB i 2012 Side 14

15 4.4 Innvandrere og norskfødte med innvandrerbakgrunn Med innvandrere mener vi her de som har innvandret direkte og deres norskfødte barn. Det store flertall innvandrere i Norge deltar i arbeidslivet, er økonomisk selvstendige, snakker norsk og deltar på ulike samfunnsarenaer. Levekårene bedrer seg med botid i Norge. Forskjellene i levekår mellom innvandrere og deres barn og resten av befolkningen er på viktige levekårsområder mindre enn for ti år siden. Imidlertid har innvandrere som helhet dårligere levekår enn resten av befolkningen på sentrale områder I 2011utgjorde innvandrerbefolkningen i Sarpsborg (personer med to utenlandskfødte foreldre) 5762 personer, dvs prosent av totalbefolkningen. Til sammenlikning var andelen 4.3 prosent i ,0 Innvandrere i prosent av total folkemengde (kilde: SSB) 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 6,4 6,0 5,8 5,2 4,6 4,2 3,7 4,0 3,5 2,8 3,0 3,2 1,5 1,7 1,8 2,2 2,6 2,7 3,1 3,3 3,6 3,9 4,2 4, Vestlig bakgrunn Ikke vestlig bakgrunn Innvandrerbefolkningen fra Europa (øst og vest) samt Nord-Amerika utgjorde godt over halvparten, 6.4 prosent i I levekårssammenheng har en først og fremst vært opptatt av innvandrere fra ikke-vestlige land. Disse har større levekårsutfordringer enn befolkningen forøvrig. Ikke-vestlige innvandrere omfatter personer fra Asia, Afrika, Latin-Amerika og Oseania utenom Australia og New Zealand, og Europa utenom EU/EØS. I 2011 utgjorden ikke-vestlige innvandrere 2392 personer og det tilsvarer 4,5 prosent av befolkningen i kommunen. Side 15

16 Figur 7: Andel ikke-vestlige innvandrere og deres norskfødte barn Kartet viser ikke-vestlige innvandrere og deres norskfødte barn. Innvandreres andel av befolkningen varierer kraftig mellom sonene. Kartleggingen viser at de ikke-vestlige innvandrerne bosetter seg i og nær Sarpsborg sentrum. I sonene Fram-Grina i sentrum og Alvim utgjør ikke-vestlige innvandrere % av befolkningen. I sone Sandesund -Torsbekken, Brevik-Nedre Lande og Gamlebyen er prosentandelen på %. Andel innvandrere er lav i omlandet. 4.5 Flyttehyppighet Flyttinger er ofte knyttet til mange sammensatte årsaker der følgende grunner kan inngå: Utdanning og jobb, boligkarriere, endring av familiesituasjon, ønske om å bo nærmere familie og stedskvaliteter. Flyttinger kan føre til bedre levekår gjennom bedre bolig og bomiljø. Folks mulighet til å flytte kan bli hindret av økonomiske grunner, noe som kan oppfattes som et problem for den det gjelder. Økonomiske grunner kan også fremtvinge uønsket flytting til dårligere boligstandard. Høy flyttehyppighet i et område kan påvirke graden av nettverksbygging og muligheten til å skape stabile og trygge nærmiljøer. En betydelig del av befolkningen i Sarpsborg kommune skifter bostedsadresse hvert år. Disse kan deles i: Interne flyttinger personer som skifter bostedsadresse innen kommunen. Eksterne flyttinger personer som flytter over kommunegrensen til/fra andre kommuner eller utlandet. Interne flyttinger Diagrammet under viser at det i perioden i gjennomsnitt har vært over 4800 personer på flyttefot internt i kommunen. Side 16

17 Antall interne flyttinger i Sarpsborg kommune Kilde: Kompas SSB De som flytter hyppigst er unge voksne. Endel av disse flyttingene er som følge av endrede boligpreferanser, eksempelvis ved familieøkning. Internflyttingen i kommunen har større omfang enn tilflytting til kommunen. Gjennomsnittlig årlige interne flyttinger i Sarpsborg kommune etter alder i perioden Kilde: Kompas SSB år 5-9 år år år år år år år år år år år år år år år år år 90 år + Diagrammet under viser at kommunen har større innflytting enn utflytting. Flytting inn og ut av kommunen Kilde: SSB Innflyttinger Utflyttinger Høy intern flyttehyppighet kan indikere at levekårssonen har kvaliteter som oppfattes som dårlige og/eller at boligene anses som midlertidige trinn i boligkarrieren. Det kan også bety at sonen har høy andel av boliger som gir stor gjennomtrekk (småboliger, leieboliger). Side 17

18 4.5.1 Flytting innen kommunen Kartet under viser flytting fra en sone til en annen i kommunen (internflytting). Internflyttingen, dvs. flytting mellom levekårssoner har større omfang enn flytting inn og ut av kommunen. Områdene med høyest utflytting er de østre deler av sentrum, sentrum syd og områdene langs Glomma syd for fv 109. Her flytter mellom 21 og 25 prosent av befolkningen. Det er også de samme sonene som har høyest andel personer som flytter ut av kommunen. Figur 8: Internflytting. Andel utflytting fra en sone til andre soner i kommunen Side 18

19 4.5.2 Flyttinger ut av kommunen Flytting ut av kommunen viser liknende mønster som flyttinger innen kommunen, men omfanget er mye mindre. Størst utflytting har sonene Sandesund Greåker fram til grensa mot Fredrikstad hvor ca 8 % flyttet ut. Deretter følger sonene Sandesund-Torsbekken og Fram-Grina hvor 6-7 % flyttet ut. Figur 9: Andel flytting ut av kommunen Side 19

20 4.5.3 Barneutflyttinger mellom soner Kartet viser andel barn 6-15 år i en sone som flytter til andre soner i kommunen. Utflyttingen er i stor grad knyttet til sentrumsnære områder. De østlige sonene i sentrum, Fram-Grina og Gamlebyen, har høyest flyttehyppighet av familier med barn i aldersgruppen 6-15 år med en utflytting på %. Deretter følger Sandesund-Greåker og Kala. Det er verd å merke seg at de nordøstlige sonene i sentrum har lav barneandel, mens sonene langs Glomma har høyere barneadel. Figur 10: Andel barn 6-15 år som flytter fra en sone til andre soner i kommunen (internflytting) Side 20

21 4.5.4 Barneflyttinger ut av kommunen Kartet viser andel barn 6-15 år som flytter ut av kommunen. Andel flytting ut av kommunen er langt lavere enn internflyttingen. Høyest andel flytting ut av kommunen er ca 6% mens den for internflyttingen er opp til 24 %. De sonene som har størst andel barneflyttinger ut av kommunen er sonene Hafslund-Bede, Fritznerbakken og Brevik-Nedre Lande, Sandesund-Greåker og Nordlitoppen. Figur 11: Andel barn 6-15 år som flytter ut av kommunen Side 21

22 5 UTDANNING En hovedstrategi for å utvikle det norske velferdssamfunnet er å gi alle gode muligheter for til å ta utdanning. Utdanning er også svaret på mange av utfordringene velferdssamfunnet står overfor i dag. Flere må fullføre utdanning for å få seg et trygt ståsted i arbeidslivet, få innpass på ulike sosiale arenaer og å bevare helsen. Mer kunnskap og kompetanse er nødvendig både for å møte utfordringer i samfunnet og for å utvikle seg som menneske. Utdanning er en viktig samfunnsressurs og av stor betydning for den enkelte gjennom hele livet. Prestasjonsforskjellene mellom skolelever i Norge er større enn i mange andre land. Norge er samtidig et av de landene der familiebakgrunn har størst betydning for prestasjonene. Ungdom med lav utdanning er oftere arbeidsløse og meget utsatt for å få et varig lavlønnsproblem. Unge enslige menn og unge enslige mødre er overrepresentert som sosialhjelpsmottakere. Fellesnevneren for disse er ofte lav utdanning. Unge med lav utdanning er overrepresentert når det gjelder sykdomsrelaterte trygdeordninger. Gruppen unge uførepensjonister domineres av personer med niårig grunnskole som høyeste fullført utdanning. 5.1 Lavt utdanningsnivå Kartet viser andel personer i alderen år som har grunnskole som høyeste fullførte utdanning. Andelen for kommunen er 27 %. Figuren viser at lav utdanning i stor grad er knyttet til sonene Fram- Grina, Alvim og Hafslund-Bede. Lys farge angir levekårssoner med lavt utdanningsnivå. Figur 12: Andel med grunnskole som høyeste utdanning Side 22

23 5.2 Høyt utdanningsnivå Kartet viser andel personer i alderen år som har universitets- og høgskole som høyeste fullførte utdanning. Lys farge angir levekårssoner der en stor andel personer har det aktuelle utdanningsnivået. Soner med høyest andel høyt utdannende er Grålumåsen, Bakkeli, Opsund og soner på Kurland. I kommunen samlet sett har 22% i denne aldersgruppen høyere utdanning. Figur 13: Andel med universitets- eller høyskoleutdanning Side 23

24 6 ØKONOMISKE FORHOLD 6.1 Inntekt Inntekt regnes av mange som for den indikatoren som sier mest om levekår fordi den er en ressurs som påvirker tilgangen til mange andre arenaer. I en økonomi der de fleste varer og tjenester kan kjøpes, har størrelsen på inntekten stor betydning for hvordan vi lever. Inntektsnivået vil blant annet ha betydning for deltakelse på boligmarkedet, utdanning, fritidsaktiviteter med mer. De fleste husholdninger har hatt en god inntektsvekst de siste årene. Målt i faste priser økte medianinntekten med 34 % i perioden I 2008 disponerte den tidelen av befolkningen med høyest inntekt tilsammen 20,8 % av de samlede inntektene. Blant den tidelen med lavest inntekt var tilsvarende andel 4,0 %. Studenthusholdninger er utelatt. Blant dem med lavinntekt er det en sterk overrepresentasjon av minstepensjonister, sosialhjelpsmottakere, innvandrere, langtidsledige, langtidssyke og unge aleneboende. I stortingsmeldingen om tiltak mot fattigdom er visjonen at ingen skal leve i fattigdom i Norge: Det er uverdig at enkeltpersoner opplever fattigdom i det norske velferdssamfunnet. Med fattigdom forstås at personer har så lav inntekt, eventuelt i kombinasjon med høye nødvendige utgifter i forbindelse med sykdom, funksjonshemning mv, at de over lengre tid ikke får dekket grunnleggende velferdsbehov. I tiltaksplanen legges til grunn lavinntekt, målt ved 50 prosent av medianinntekten, som varer i tre år som en hovedindikator på fattigdom. OECDs lavinntektsdefinisjon tar utgangspunkt i det beløpet som tilsvarer 50 prosent av medianinntekten, etter at husholdningsinntektene har blitt korrigert for ulik husholdningsstørrelse og sammensetning ved hjelp av den såkalte OECD-skalaen. EUs lavinntektsdefinisjon setter lavinntektsgrensen noe høyere enn OECDs metode. Her velges 60 prosent av medianinntekten som lavinntektsgrense. Andel personer under ulike lavinntekstsgrenser Skien 0602 Drammen 0106 Fredrikstad 0105 Sarpsborg 0104 Moss 0101 Halden OECD-skala 50 prosent EU-skala 60 prosent Fattigdomssituasjonen i Sarpsborg er omtrent på samme nivå som andre Østfoldbyer og Drammen og Skien. Side 24

25 6.2 Nettoinntekt Kartet viser fordeling av medianinntekt etter skatt per forbruksenhet. Median er en måte å beregne gjennomsnitt på. Medianinntekten er den delen som deler tallmaterialet i sonen i to like deler når tallene er ordnet etter størrelse. Levekårssonene Fram-Grina, Gamlebyen og Sandesund har lavest medianinntekt. Deretter følger Alvim, Brevik og nedre Lande. Høyest medianinntekt har sonene Opsund, Yvenlia-Langemyr og Fjelldal-Hevingen. Figur 14: Medianinntekt etter skatt per forbruksenhet Side 25

26 6.3 Fattige (<50 % etter OECD-skala) Fattigdom er et relativt mål. Om man defineres som fattig eller ei er avhengig av hva som er standard for andre. Det er nasjonale og lokale mål om å redusere fattigdom og bidra til at færre mennesker rammes, ikke minst at færre barn rammes av fattigdom. Fattigdom kan måles på flere måter. Kartet viser andel fattige i levekårssonene etter fattigdomsgrensa som er valgt i Norge. Definisjonen tar utgangspunkt i beløpet som utgjør 50 % av medianinntekten for alle personer, etter at husholdningsinntektene er regnet om til forbruksenheter ved hjelp av OECDskalaen. Alle personer med en inntekt per forbruksenhet lavere enn dette, regnes som tilhørende lavinntektsgruppa. I sentrumssonene Fram-Grina og Sandesund-Torsbekken er % av befolkningen i husholdninger under denne lavinntektsgrensa. For kommunen som helhet er andelen ca 5 %. Figur 15: Andel med lav inntekt etter OECDs definisjon Side 26

27 6.4 Barnefattigdom (<50 % etter OECD-skala) Kartet viser andel barn under 18 år som lever i fattige familier. Fattigdom rammer barn spesielt hardt. De har små muligheter til å endre sin levekårssituasjon. Økonomisk fattigdom blant barn bidrar også til sosial og kulturell fattigdom. Mulighetene er begrenset når det gjelder å delta i ulike kultur- og fritidstilbud, reise på ferie, være aktive i lag og foreninger mv. Levekårssonene Fram-Grina har høyest andel barnefattige. Der lever 36,9 % av barna i husholdninger med en inntekt <50% av medianinntekten etter OECD-skalaen. For kommunen som helhet er andelen 8,7 %. Figur 16: Andel barn 0-18 år som bor i husholdninger med lav inntekt Side 27

28 6.5 Høy gjeld Gjeldsbyrden blant norske husholdninger har økt sterkt de siste årene. Andelen husholdninger med gjeld som er tre ganger større enn samlet husholdningsinntekt har økt fra 9,1 % i 2004 til 12,9 % i Kartet viser andel personer som tilhører en husholdning med høy gjeldsbelastning. Mønsteret i dette kartet er et helt annet enn mønsteret for de andre. Gjeldsbelastningen er høyest i sone Hevingen med ca 18 %, deretter kommer Fritznerbakken, Bakkeli, Hannestad-Yven og Greåkerdalen. For kommunen som helhet er andelen 12,7 %. Figur 18: Gjeldsbelastning Side 28

29 6.6 Finanskapital Kartet viser husholdninger med brutto finanskapital større enn 1 G. 1 G defineres som grunnbeløpet i Folketrygden. Satsen vedtas av Stortinget og utgjør en fastsatt sum som brukes som grunnlag for beregning av trygd og pensjon. Hensikten med å bruke finanskapital større enn 1 x grunnbeløpet i Folketrygden er å få en relativ størrelse på hva husholdninger har av økonomisk handlingsrom. Det er mindre problematisk med høy gjeld dersom husholdningen har økonomisk handlingsrom. Sonene Hevingen og Bakkeli er soner med høy gjeld, men disse sonene har også høy finanskapital. Andre soner som har slikt økonomisk handlingsrom er soner utenfor sentrum som Grålumåsen og Yvenlia-Langemyr og Harebakk-Kurland nord, samt sonene i omlandet. Sonene som scorer lavest er Fram-Grina, Sandesund-Torsbekk, Sandesund-Greåker, Alvim og Hafslund-Bede. For kommunen som helhet er andelen 61 %. Figur 19: Finanskapital Side 29

30 7 SYSSELSETTING OG SOSIALE FORHOLD Mange i gruppene med levekårsutfordringer har svak eller ingen tilknytning til arbeidsmarkedet. Helsemessige og/eller sosiale problemer preger ofte disse gruppene. Det er en klar sammenheng mellom sosiale og økonomiske forhold og helse. Dersom befolkningen grupperes etter inntekt eller utdanningsnivå, ser vi at helsetilstanden i gruppene blir gradvis bedre i takt med økning i inntektsnivå og/eller utdanningslengde. Sammenhengen mellom sosioøkonomisk status og helse danner mønster av en gradient gjennom hele befolkningen. Arbeidsmarkedet er en viktig arena for fordeling av økonomiske levekår og samtidig for sosial forankring for den enkelte. Det er en nær sammenheng mellom sosiale og økonomiske faktorer, levekår og helse. Arbeidsløshet kan for eksempel føre til helseproblemer. Samtidig kan helseproblemer øke sannsynligheten for å bli arbeidsløs, og for å havne permanent utenfor arbeidslivet. Dårlig helse har store negative konsekvenser både for den enkelte og samfunnet. Helsa er en meget viktig side av levekårene. Kontroll og trygghet i hverdagen er en viktig velferdsdimensjon. I Norge synes den viktigste formen for helserelatert seleksjon å være når personer beveger seg inn og ut av arbeidslivet samt ved uførepensjon. Andelen uførepensjonerte synker kraftig med økende utdanning. Studier fra Norge viser at sosioøkonomiske forhold i barndommen ser ut til å ha betydning for dødelighet i voksne år. Særlig gjelder dette dødsårsaker som kreft i magesekk og lunge samt kols. I mars 2010 ble stønadsordningene attføringspenger, rehabiliteringspenger og tidsbegrenset utførestønad slått sammen til arbeidsavklaringspenger (AAP). Statistikken som er brukt i dette kapittelet er fra Av den grunn er det de gamle ordningene som omtales. Side 30

31 7.1 Arbeidsledighet Langtidsledige har svak økonomi. Sarpsborg har de siste årene hatt svært skiftende arbeidsledighet. Kartet viser arbeidsledigheten i prosent av arbeidsstyrken. SSB definerer aldersgruppen år som arbeidsstyrken var ledigheten i Sarpsborg på 2,83 %. Arbeidsledigheten er størst i sonene Fram-Grina og Gamlebyen med 6-7 %. Alvim og Brevik-Nedre Lande kommer deretter med ca 5 %. Figur 20: Arbeidsledighet år Side 31

32 7.2 Ungdomsarbeidsledighet Kartet viser andelen arbeidsledige i alderen år. Sarpsborg har en relativt høy andel arbeidsledig ungdom med en andel på 3,6 %. Det er i seg selv et levekårsproblem. De har lav inntekt og står i fare for sosial eksklusjon. Andelen arbeidsledig ungdom varierer fra 1,5 % til 10,1 %. Det er sonene Brevik- Nedre Lande og Hafslundsøy som har de største utfordringene når det gjelder ungdomsarbeidsledighet. Områdene som er markert som hvite mangler statistisk holdbare data. Figur 21: Ungdomsarbeidsledighet, år Side 32

33 7.3 Sosialhjelp Økonomisk sosialhjelp går til personer som ikke er i stand til å sørge for eget livsopphold. Det er en subsidiert ytelse som først slår inn når alle andre muligheter for å sørge for seg selv er prøvd. Sosialhjelpsmottakere skiller seg ut som en gruppe som har blant de absolutt dårligste samlede levekårene. Kartet viser andel personer tilhørende husholdninger som har mottatt sosialhjelp flere ganger i løpet av året De fleste sonene har lav andel sosialhjelpsmottakere. Harebakk-Kurland nord har lavest andel med 1.8 %. Sosialhjelpsmottakere er i stor grad knyttet til sentrum og sentrumsnære områder. I sone Fram-Grina er andelen 24 %. Gamlebyen og Sandesund-Torsbekken har også relativt høy andel mottakere. For Sarpsborg som helhet er andelen på 6,3 %. Figur 22: Sosialhjelp Side 33

34 7.4 Uføreytelser Kartet omhandler de tidligere ytelsene attføring, rehabiliteringspenger og tidsbegrenset utførestønad for aldersgruppen år. Andelen som mottar slike ytelser varierer fra 3,7 % til 11,1 %. Lavest andel har sonen Bakkeli. Flest mottakere av uføreytelser er det i sonene Hafslund-Bede, Brevik-Nedre Lande, Alvim, Sandesund-Greåker og Fram-Grina. Figur 23: Uføreytelser Side 34

35 7.5 Unge uførepensjonister Kartet omhandler andel unge uførepensjonister i alderen 18 til 49 år. Grunnen til at kun de yngste uførepensjonistene er tatt med, er at det anses som et større levekårsproblem når en levekårssone har en høy andel unge uførepensjonister. Uførepensjon skal sikre inntekt til livsopphold for den som har fått inntektsevnen langvarig nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte. Andel unge uførepensjonister varierer fra 1% til 10 %. Det er Gamlebyen, Hafslund-Bede, Brevik-Nedre Lande og Alvim som har de største utfordringene. Andelen for Sarpsborg er 4,6 %. Figur 24: Unge uførepensjonister Side 35

36 7.6 Overgangsstønad Stønaden er rettet mot enslige forsørgere med små barn og gis i en begrenset periode. Den er avhengig av barnets alder og behovet for stønaden. De fleste mottakere av ordningen er i alderen år. I hovedsak dreier det seg om kvinner. Enslige forsørgere som mottar overgangsstønad fra folketrygden, har jevnt over de dårligste levekårene blant enslige forsørgere. Denne gruppen karakteriseres ved gjennomgående lav utdanning, dårlig tilknytning til arbeidslivet og lavere inntekter enn andre enslige forsørgere. I tillegg har de ofte dårligere boforhold og bruker en større andel av inntekten på boutgifter. Andelen kvinner år som mottar overgangsstønad varierer fra 1% til 9 %. I kommunen som helhet er andelen på 4,9 %. Hvite områder viser soner hvor vi mangler data. Høyest andel har sonene Fram-Grina, Hafslund-Bede og Borgen øst. Områder som er hvite mangler statistisk holdbare data. Figur 25: Overgangsstønad Side 36

37 7.7 Kriminalitet Trygghet for helse og eiendom er et viktig velferdsgode. Et lokalsamfunn preget av kriminalitet skaper frykt for å bevege seg utendørs. Sammenheng mellom bosted og utøving av kriminell handling er nødvendigvis ikke tilstede. Høy kriminalitet i visse grupper kan være et tegn på levekårsproblemer og marginalisering. De som utfører kriminelle handlinger har ofte dårligere levekår enn andre grupper. Ungdom som verken er i arbeid eller under utdanning har større risiko for å bli lovbrytere enn ungdom som ikke er i en slik levekårssituasjon. Indikatoren kriminalitet er knyttet opp til kriminelles bosted og ikke hvor ugjerningen er begått. Det er fire kriminalitetstyper som ligger inne i kartet: Vold, familievold, grove tyverier og promillekjøring. Alle gjerningspersonene er domfelte. Kartet viser antall kriminelle handlinger begått i fireårs perioden Kartet er ikke justert for antall innbyggere i de ulike sonene. Figur 26: Kriminelle handlinger etter bosted til gjerningspersonen Side 37

38 8 VALGDELTAKELSE Politiske ressurser og demokratiske rettigheter er blant de viktigste levekårskomponentene. Den laveste terskel for politisk deltakelse er å stemme ved valg. Valgdeltakelsen ved kommunestyrevalgene er sunket fra nær 80% på 1960-tallet til 55,5 % i Det har tradisjonelt vært en utpreget tendens til at politisk avmakt opptrer i befolkningsgrupper som kjennetegnes av flere levekårsulemper samtidig, for eksempel dårlig helse, lav inntekt og lav utdanning. Rapporten Oslo, den delte byen, knytter sosial isolasjon til politisk avmakt. Tradisjonell levekårsforskning har i liten grad problematisert forholdet mellom politisk avmakt og den mer moderne, og ikke nødvendigvis knyttet til manglende ressurser, avvisningen av valgdeltakelse. Valgdeltakelsen er ikke på sonenivå og er derfor ikke indikator i levekårsundersøkelsen. Valgkretsene er langt større enn levekårssonene. Kommunen består av 18 valgkretser mens antall levekårssoner er 36. Valgdeltakelsen i 2011 var høyest i sonene utenfor sentrum og lavest i valgsonen sentrum-opsund. Figur 27: Valgdeltakelse Side 38

39 9 BOLIGFORHOLD Bolig utgjør sammen med arbeid, helse og utdanning sentrale elementer i velferdssamfunnet. En bolig er grunnlaget for en anstendig tilværelse, og vil ofte være avgjørende for innbyggernes helse og deltakelse i arbeidslivet. Gode boliger, gode bomiljøer og boformer som fremmer sosial kontakt og tilhørighet er viktig. I levekårssammenheng er boligens størrelse i forhold til antall medlemmer i husstanden viktigere enn boligens absolutte størrelse. Imidlertid kan trangboddhet være selvvalgt. Figuren under viser boligbygging i perioden Boligbygging Blokk Rekkehus Enebolig Sarpsborg har de siste årene fått en økende andel boliger i blokk, men eneboligandelen er fremdeles høy og utgjør 54 prosent. Boligtypefordeling Sarpsborg, prosent Enebolig Tomannsbolig Rekkehus, kjedehus og andre småhus Boligblokk Bygning for Andre bofellesskap bygningstyper Sarpsborg har ca boliger og det er 3-4 roms som er den dominerende størrelsen. Boligtyper etter antall rom, 2011 (Kilde: SSB) rom 3-4 rom 5 rom og større Antall boliger Side 39

40 9.1 Antall personer per bolig Boligbehovet endres over livsløpet. En ung enslig person har et annet behov enn en barnefamlie. Stadig flere bor alene og husholdsstørrelsene blir mindre. Gjennomsnittlig antall personer per hushold i Sarpsborg er i dag 2,1 og nærmere 38 % av alle private husholdninger består av én person. Figuren under viser antall personer pr. bolig (alle boligtyper). Generelt har sonene i sentrum færre personer pr bolig enn i utbyggingssonene slik som Hevingen og Harebakk-Kurland nord. Det er også i sentrum andel eldre er høyest. Soner i omlandet har flere personer pr bolig enn sentrale området. Figur 29: Antall personer pr bolig (tar ikke hensyn til boligens størrelse eller boligtype) Side 40

41 Trangboddhet Statistisk sentralbyrå har følgende definisjon på trangboddhet: Aleneboende bor trangt hvis de bor på ett beboelsesrom, personer i flerpersonshusholdninger bor trangt hvis det er færre rom enn personer. Kjøkken, bad, entre og lignende regnes da ikke som beboelsesrom. Etter denne definisjonen er det ikke trangboddhet i Sarpsborg. Kommunens arbeid med oppfølging av ulovlige boforhold indikerer imidlertid at noen bor i ulovlige boliger og at det forekommer uønskede bosituasjoner som ikke fanges av statistikken. Soner i sentrum og på Kurland har lavest antall personer per rom. I disse sonene er det også en høy andel eldre, jf figur 6. Figur 30. Antall personer pr rom Side 41

42 9.2 Boligtyper I de følgende kartene som viser boligtypesammensetning på sonenivå er boligene sortert i fire ulike kategorier: 1. Frittliggende enebolig, våningshus 2. Hus i kjede, rekkehus, terrassehus, vertikaltdelte tomannsboliger 3. Horisontaldelt tomannsbolig, eller annet boligbygg med mindre enn tre etasjer 4. Blokk Figur 31: Andel enebolig Andel eneboliger er særlig dominerende i sonene utenfor sentrumsområdet. Sonene Opstad, Grålumåsen, Grålum-Bjørnstad, Klavestadhaugen, Hasle og sonene i omlandet domineres av eneboliger. Eneboligandelen i kommunen utgjør 54%. Side 42

43 Figur 32: Andel rekkehus og liknende boliger Andel rekkehus i kommunen er 11.5 %. Det er høyest andel rekkehus i sonene Opsund med 45 % og Nordlitoppen med 33 %. Side 43

44 Figur 33: Andel horisontaldelte tomannsboliger Andelen horisontaldelt tomannsbolig og andre boliger med mindre enn tre etasjer, er høyest i sone Sandesund-Torsbekken med 55 %. I sonene Alvim, Brevik-Nedre Lande, Hafslund-Bede og Borgen er andelen ca 30 %. For kommunen samlet sett er andelen 18 %. Side 44

45 Figur 34: Andel blokk Andel blokkleiligheter i kommunen er 18 %. Blokkbebyggelse dominerer i sentrumssonene Fritznerbakken og Fram-Grina, dernest hvor andelene er henholdsvis 75 % og 64 %. Alvim, Kurland vest og Kurland øst har mellom 35 og 40 %.. Side 45

46 9.3 Antall rom i boligene 1 og 2 roms boliger Småboligene er i stor grad knyttet til sentrum. Sonene Fritznerbakken, Fram-Grina, Gamlebyen og Vingulmorkl har den største andelen småboliger. Fram-Grina og Gamlebyen har over 38 % 1 og 2 roms boliger. Lavest andel har Harebakk-Kurland nord med 5,5 % småboliger. Andelen i kommunen som helhet er 18 %. Figur 35: Andel 1-2 roms boliger Side 46

47 3 og 4 roms boliger Mellomstore boliger utgjør en særlig stor andel av boligmassen på Brevik-Nedre Lande, Nordlitoppen og Kurland øst. Lavest andel mellomstore boliger er i Gamlebyen, Bakkeli og Hevingen. Andelen i kommunen som helhet er 56 %. Figur 36: Andel 3-4 roms boliger Side 47

48 5 roms og større boliger 5 roms og større utgjør 26 % av boligene. De store boligene ligger på Hevingen, Grålumåsen, Bakkelig og Harebakk-Kurland nord. Lavest andel store boliger har Fritznerbakken, Kurland øst og Fram-Grina. Der ligger prosentandelen mellom 7,4 og 8,7. Figur 37: Andel 5-roms og større Side 48

49 10 SELVOPPLEVD HELSE Som en del av det internasjonale prosjektet HEPROGRESS, ledet av Østfold fylkeskommune, ble det gjennomført en helseundersøkelse i Østfold 6 høsten Det ble sendt ut spørreskjemaer til ca personer i Østfold. Av disse svarte (svarprosent på 38,3) I Sarpsborg ble spørreskjemaet sendt ut til innbyggere hvorav besvarte undersøkelsen (35,6 %). Utvalget er noe underrepresentert blant de yngste innbyggerne, og noe overrepresentert blant kvinner, som vanlig for denne type befolkningsundersøkelser. Resultatene er veid etter alder og kjønn, tilsvarende fordelingen i befolkningen. På spørsmålet om egen helse svarte 71,5 % at de hadde svært god eller ganske god helse. Det er nesten ingen forskjell mellom kjønnene i oppfatning av egen helse. 72,5 % av mennene svarte at de har en svært god eller ganske god selvopplevd helse. Det tilsvarende tallet for kvinner er 70,5 %. Imidlertid er det en tydelig variasjon i forhold til alder og utdanning. De yngste har en bedre selvopplevd helse enn de som er eldre. I aldersgruppen år var det 84,7 % som svarte at de hadde svært god eller ganske god selvopplevd helse. Tilsvarende tall for de over 60 år var 61,3 %. De med lavere utdanning har en dårligere selvopplevd helse enn de med høy utdanning. Blant de med høyere universitetsutdanning svarte 85,3 % at de hadde svært god eller ganske god helse. Tilsvarende tall for de med grunnskole som høyeste utdanning er 58,8 %. Videre ser man at deltakelse i arbeidslivet har også betydning. Blant yrkesaktive og de som er under utdanning svarer 81,8% av de yrkesaktive og 89,9% av de under utdanning at de har svært god eller ganske god selvopplevd helse. Blant de som er arbeidsledige, mottar trygd eller sosialhjelp svarer kun 35,8 % at de har svært god eller ganske god selvopplevd helse. Tilsvarende tall for alderspensjonister er 62,5 %. Sarpsborg og Fredrikstad ønsket å få gjennomført helseundersøkelsen på lavere geografisk nivå enn kommuneivå for å se spørreundersøkelsen i sammenheng med levekårskartleggingen. En så finmasket inndeling som i levekårskartleggingen (36 soner) viste seg ikke mulig å bruke fordi antall spurte var altfor lavt. Byområdet ble derfor inndelt i 8 områder, jf.kart under. Figur 38: Soneinndeling, Folkehelseundersøkelsen Østfold Helseprofil 2011 Side 49

50 Det er ikke stor forskjell sonene imellom når det gjelder selvopplevd helse. Alle sonene har en høy prosentandel som opplever sin egen helse som svært eller ganske god. Høyest andel finner vi i sone 4 (Valaskjold/Lande/Bakkeli) med 75,5% og lavest i sone 6 (sentrum) med 68,1%. For enkeltspørsmålene er forskjellene så små at det ikke kan avkreftes om det skyldes tilfeldigheter. Lav svarprosent i hver sone øker usikkerheten. En svakhet med undersøkelsen er at man har delt inn byområdet i kun åtte soner. Store soner kan i større grad tilsløre forskjeller som hadde vært avdekket med en mer finmasket inndeling. Når svært ulike levekårssoner slås sammen, slik det er gjort i helseundersøkelsen, kamufleres til en viss grad disse forskjellene i områdets gjennomsnittstall. Undersøkelsen ikke ferdig analysert i form av en endelig rapport. Den vil foreligge i løpet av NOEN HOVEDTREKK Det store flertallet av befolkningen har gode levekår, men kartleggingen har avdekket at noen områder har en hopning av levekårsutfordringer. Disse områdene har en overrepresentasjon av innbyggere med svært lav inntekt, lav utdanning, innvandrere, langtidsledige og sosialhjelpsmottakere. Sarpsborg har ikke en øst/vest-problematikk. Utfordringene er ikke større øst i kommunen enn vest i kommunen. Det er mer snakk om en lappeteppestruktur. Kartleggingen viser imidlertid at noen sentrumsnære områder skiller seg klart ut som områder med hopning av levekårsutfordringer. Det kan nærmest beskrives som en sirkel rundt Sarpsborg sentrum som strekker seg fra Alvim, Nedre Lande, Fritznerbakken, Gleng, Østre bydel til Kulås øst og Sandesund-Torsbekken. Dette utgjør syv levekårssoner. Vingulmork sone avviker noe fra dette bildet. I sentrumsnære soner langs Glomma, finner en også noen soner med hopning av levekårsutfordringer. Eksempler på slike er Hafslund Navestad og Greåker- Sandesund. Kunnskapen som blir presentert i denne levekårsrapporten vil kunne legge grunnlag for mange diskusjoner i forhold til både sammensetningen av tjenestetilbudet og nivået på ressursinnsatsen i levekårssonene. Som eksempel kan det pekes på at noen skolekretser har elevgrunnlag fra områder som er svært ulike, målt i forhold til de registrerte levekårsutfordringene. Skolekretsene Lande og Borgen er eksempler på dette. De mer homogene skolekretsene i forhold til levekår er for eksempel skolekretene sentrum, Alvim og Hafslund. I det følgende beskrives levekårssonene rundt sentrum nærmere. Det er tatt utgangspunkt i et utvalg av indikatorer som gir informasjon om sentrale aspekter ved befolkningens levekår. Det er gjort et utvalg som i stor grad samsvarer med det utvalg andre kommuner har gjort, eksempelvis Stavanger, Tromsø og Fredrikstad. For å begrunne dette arbeidet, og den synliggjøringen som gjøres av ulike typer utfordringer på lokalt nivå, er det viktig at det samlede levekårsbildet vurderes i et handlingsrettet perspektiv. Utfordringen er å finne tiltak som kan virke forbedrende. For å kunne gjøre vurderinger av mulige tiltak, presenteres de ni levekårssonene med størst utfordringer nærmere. Dette gjøres ved at sonenes rangering i forhold til de 13 levekårsindikatorene fremstilles i diagram. Barneandel Ikke vestlige innvandrere Flyttinger (mellom sonene) Barneflyttinger (mellom sonene) Lav utdanning Høy utdanning Netto inntekt Fattigdom Barnefattigdom Side 50