Bolig. Å leve og bo. Jan Tøssebro NTNU Samfunnsforskning SORs konferanse Melding mottatt, tid for handling, oktober 2013

Transkript

1 Bolig Å leve og bo Jan Tøssebro NTNU Samfunnsforskning SORs konferanse Melding mottatt, tid for handling, oktober 2013

2 Oversikt Tilbakeblikk Begrunnelser Retningslinjer Trender siste 20 år Utfordringene Meldingen

3 Tilbakeblikk: Antall personer per institusjon (Tøssebro 1992) 1989: 13 uten sentralinstitusjonene

4 Begrunnelser I Den generelle kritikken av institusjoner: De er utviklingshemmende Tizards eksperimenter Den lille gruppens prinsipp - Grunewald Miljøet må totalt ikke være større enn at det skal utvikle seg personlige relasjoner og personlig ansvar Micheal Moore Bildene i hodet segregering og stigmatisering Klæbu i en Trondheimsgutts bilde US supreme court

5 Begrunnelser II Verdsetting av sosial rolle normalisering Tjenester skal ytes på en så lite påfallende måte som mulig for å unngå å forsterke negativ verdsetting Betingelser for integrering Skal passe inn i nabolaget Materialisert hensikt Bolig eller noe annet omsorg? Signaleffekter av boligen, smitteeffekter av boligen

6 Retningslinjene Kommunaldep., HB 1212, HB 1255 ( ) Hva er en god nok bolig for et en-person-hushold? Fullverdig privat leilighet Ca 50 kvm Mindre leiligheter kun for kortvarige formål Betingelser for integrering i et vanlig nabolag Maks 4-5 per hus (varierer 2-5; 4) Unngå: Konsentrasjon (4-6 per tomt) Kategoribebyggelse Ligge i et vanlig nabolag, følge byggeskikken Plassert sentralt I forhold til butikk og andre funksjoner Kunne brukes av andre senere

7 Boligen: Trender I: Reformåra Fra avdeling til leilighet (15% uten leilighet) Husbankens normer følges? Boenheten og bofellesskapet Nabolaget Indirekte sosiale aspekter: Familiens bilde: lettere å besøke nå Færre negative relasjoner til medboere Økt familiekontakt Mer selvbestemmelse i hverdagen Mindre hensvisning til turnus, rutiner etc. Endres ikke: Ensomhet og sosiale nettverk Å bestemme hvor og med hvem en bor

8 Trender II: Etter reformåra Bokollektiva forsvinner Andelen med egen bolig økte til 2000, så svakt tilbake Bofellesskap dominerer, og flere får fellesareal Svingdørspersonale den lille gruppen? Antall beboere per bofellesskap øker sterkt Framvekst av kombinerte anstalter * Gruppestørrelse (snitt) 3,8 5,0 7,0 8,1 Prosent med % blandet gruppe

9 Debatten om store bofellesskap Forsvaret for store bofellesskap: Motvirke ensomhet INGEN EFFEKT Bedre fagmiljø og mer stabil organisasjon MOTSATT Gjelder veiledning, stabilitet, samtidig ansvar for personer med motstridende behov, mindre utsatt for reduksjon i praktisk hjelp, personalressurs sjeldnere begrensning på fritida, helseoppfølging Bærekraftig økonomi TVILSOMT Men noen benytter høvet til å gjøre det billigere Motargumenter: Ytre signal på avvik STØTTES Konflikter med medboere UKLART Selvbestemmelse FEIL Normalisering, integrering

10 Utfordringene Å snu trenden mot store bofellesskap Økt varsomhet mot sammensatte grupper Men også: Hvor mange står i kø? Vet vi det? Andelen i egen bolig har stagnert? Skyldes det endret kommunal politikk? Fra støtteverdig til kø-sniker? Eller kort sagt: En vilje til å sette ønsket utvikling foran kommunalt selvstyre

11 Melding mottatt er der handling? Generelt om meldingen Ingen helhetlig vurdering av levekår, men snarere en beskrivelse av hva staten/regjeringen gjør Dempete ambisjoner? Løfter fram nye perspektiv, som har som kjennetegn at det gir lite føringer på politikk og styring Bolig Og som en ikke tar noen konsekvens av: Selvbestemmelse i valg av bolig/medboere det ville hatt følger for levekår og kommunal planlegging! Ryddig beskrivelse av trender og utfordringer Justerte mål 4 til 8 Startlån Men det møter neppe problemet Ellers må en lete med lupe etter handling

12 Råd til en ny regjering: Konklusjon Det er tradisjon for at nye regjeringer trekker meldinger Start på nytt, med basis i Stortingets bestilling fra 2011: Det må gjennomføres en helhetlig utredning som vurderer resultatene av ansvarsreformen fra 1991 og levekårssituasjonen for brukere og pårørende, og at det i lys av denne vurderes hvordan livsvilkårene for gruppen kan bedres