Status Saupstad-Kolstad

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Status Saupstad-Kolstad"

Transkript

1 Status Saupstad-Kolstad En beskrivelse av bydelen FORPROSJEKT OMRÅDELØFT SAUPSTAD-KOLSTAD Saksnummer ESA: 12/15567

2 Innhold 1 Forord Geografisk avgrensning Bakgrunn Historikk Kvaliteter og utfordringer, sammendrag Kvaliteter Utfordringer Befolkningsutvikling og levekår Innledning Sammendrag Utviklingstrekk, utfordringer og planer Befolkning og bolig Levekår (LKS) Bokvalitet, nærmiljø og hverdagsliv Innledning Kittelsaas studie om barns oppfattelse av bolig og nærmiljø Andre innspill Fysiske forhold Innledning Sammendrag Utviklingstrekk, utfordringer og planer Borettslagene Kolstadflaten borettslag Midteggen borettslag Ringvegen borettslag Kultur, idrett og frivillighet Innledning Sammendrag Utviklingstrekk, utfordringer og planer Frivillige lag og organisasjoner Offentlige institusjoner og kulturaktiviteter Tilskudd til idrett, kultur og frivillighet på Saupstad-Kolstad Næringsliv og bedrifter Innledning Sammendrag Utviklingstrekk, utfordringer og planer Næringsdrivende på Saupstad-Kolstad Oppvekst og utdanning Innledning Sammendrag Utviklingstrekk, utfordringer og planer Barnehager Skoler Barne- og familetjenesten Helse og velferd Innledning Sammendrag Utviklingstrekk, utfordringer og planer Enheter og tjenester fysisk lokalisert i bydelen Enheter med tjenester til innbyggerne på Saupstad-Kolstad, fysisk lokalisert utenfor bydelen Gjeldende planer, oversikt Forprosjektet; Organisering, framdrift og tidslinje Forsidefoto: Barn ved Saupstad skole. FOTO: Carl-Erik Eriksson.

3 1 Forord Trondheim har tradisjonelt vært en by uten store levekårsforskjeller mellom bydelene og med lite segregering mellom ulike befolkningsgrupper. Levekårsundersøkelsen 2011 dokumenterer imidlertid relativt store geografiske forskjeller i demografi og levekår også i Trondheim 1. Noen bydeler har spesielt store utfordringer. En av disse er Saupstad-Kolstad. Det er derfor gjennomført et tverrfaglig forprosjekt i 2012, som har hatt som oppgave å utrede, forberede og forankre et framtidig områdeløft i bydelen Saupstad-Kolstad. Målet har vært å etablere nødvendig beslutningsgrunnlag for strategiske valg og framtidig satsing i bydelen med tanke på å styrke bomiljøet, forbedre levekårene og gjøre bydelen enda mer attraktiv. To andre forhold ligger også til grunn for en slik områdesatsing. Saupstad-Kolstad er Trondheims første drabantby. Bydelen er over 40 år gammel, og det er i løpet av disse årene gjort lite med offentlige rom, infrastruktur, grønnstruktur og bygningsmiljøer. Krav og forventninger til bomiljø og fysiske omgivelser er betydelig skjerpet i samme periode. Kombinasjonen av levekårsutfordringer og utfordringer knyttet til boligstruktur og fysiske forhold er spesiell for denne bydelen. Dessuten har Trondheim behov for mer erfaring med helhetlig, langsiktig og tverrfaglig utviklingsarbeid samt tverrfaglig koordinering av tjenestetilbudet. Det legges vekt på at erfaringer, kunnskap og nettverk som områdeutviklingen resulterer i skal komme hele byen til gode. Denne måten å arbeide på kan danne modell for arbeidet med å utvikle gode nærmiljø i hele byen. Dette statusdokumentet er en del av forprosjektet for Områdeløft Saupstad-Kolstad og beskriver fysiske, sosiale og kulturelle forhold i bydelen, både innenfor offentlig, privat og frivillig sektor. Det gir en oversikt over aktiviteter, planer og prosjekter i bydelen og peker på spesielle utfordringer som kommunen eller bydelen selv mener er vesentlige. Statusdokumentet er et viktig og nødvendig grunnlagsdokument når mål og strategier for den videre utviklingen av bydelen skal utarbeides. Til grunn for statusdokumentet ligger omfattende kartlegging, og en bred medvirkningsprosess, der aktører innenfor frivillighet, borettslag, ulike fagmiljøer og deler av næringslivet har bidratt. Det er gjennomført møter, seminarer og arbeidsverksteder, for å belyse ulike forhold i bydelen. Tre ulike ressursgrupper har vært i arbeid og kommet med viktige innspill. Det er utvist et stort engasjement i forbindelse med arbeidet. Tidslinjen som gjengis bakerst i dokumentet synliggjør prosessen som ligger til grunn for statusdokumentet. Jeg vil takke alle som har bidratt. Morten Wolden Kommunaldirektør Trondheim Arbeidet med levekårsutjevning i Trondheim (arkivsak 12/12875, bystyresak 145/12). OMRÅDELØFT SAUPSTAD-KOLSTAD. STATUSDOKUMENT. 3

4 Heimdalsplatået sett fra sør, med Trondheimsfjorden i bakgrunnen Saupstad-Kolstad sett fra sør FOTO: Fjellanger Widerøe. OMRÅDELØFT SAUPSTAD-KOLSTAD. STATUSDOKUMENT. 4

5 2 Geografisk avgrensning Statusdokumentet redegjør i hovedsak for forhold innenfor skolekretsene Saupstad og Kolstad unntatt Husebyområde som ligger vest for Kongsvegen. Fokusområdet for Områdeløft Saupstad- Kolstad er geografisk sammenfallende med levekårssone Saupstad i Levekårsundersøkelsen for Trondheim I denne undersøkelsen inngår Huseby i Flatåsen levekårssone og ikke i Saupstad levekårssone. Dette er et valg som ble gjort for å gjøre levekårsundersøkelsen 2011 sammenlignbar med levekårsundersøkelsen i I forprosjektet for områdeløft Saupstad-Kolstad er det valgt å følge samme geografiske avgrensing. Kapittel 10 (idrett, kultur og frivillighet) er et unntak fra dette. Her er den geografiske avgrensningen ikke bestemt definert. Årsaken til dette er at mange lag og foreninger har sine nedslagsfelt på tvers av bydels- og skolekretsgrenser. De kan favne over større områder og ha medlemmer og aktiviteter i flere boområder. Områdeløftarbeidet vil ha virkning for befolkningen i hele denne delen av byen. Det vil være naturlig å vurdere den geografiske avgrensingen på nytt når et eventuelt hovedprosjekt/områdeprogram med konkrete tiltak og prosjekter iverksettes. Figur 2.1 Skolekretsene i bydelen Saupstad-Kolstad (grønne linjer). OMRÅDELØFT SAUPSTAD-KOLSTAD. STATUSDOKUMENT. 5

6 3 Bakgrunn I flere norske storbyer forsterkes sosiale skiller ved at mennesker med relativt lik aldersmessig, sosial eller etnisk bakgrunn bosetter seg i de samme områdene. Dette kan bidra til økte levekårsforskjeller mellom boområder 2. Vi ser også konturene av en slik utvikling i Trondheim. Levekårsundersøkelsen 2011 viser at sørbyens drabantbysoner og sentrumssonene, unntatt Nedre Elvehavn, har de største levekårsutfordringene. Undersøkelsen viser at det i Trondheim avtegner seg et lappeteppemønster når det gjelder de fleste levekårsindikatorene. Områder med utfordrende levekår på noen områder, kan være i den andre enden av skalaen på andre områder. Levekårsundersøkelsen dokumenterer likevel at deler av byen har større levekårsmessige utfordringer enn andre. Allerede på tallet innførte Trondheim områderettede strategier for levekårsutjevning. Tiltakene ble knyttet opp til arbeidet med byfornyelse. For å skape en mer variert befolkningssammensetning i bydelene ønsket man å stimulere til mer variert boligsammensetning i alle deler av byen. Oppmerksomheten omkring økende levekårsforskjeller og geografisk opphopning av dårlige levekår, har økt de siste årene. Arbeidet med utjevning av levekårsforskjeller er derfor styrket. I Soria Moria- erklæringen peker regjeringen på at områdesatsing er et aktuelt virkemiddel for å bedre levekårene for utsatte grupper. Hovedstadsmeldingen (St.meld 31, ) legger vekt på områdesatsing som et godt og effektivt virkemiddel for å møte utfordringer knyttet til levekårsproblemer og geografiske forskjeller i levekår i urbane områder. Både i Soria Moriaerklæringen og i Stortingsmelding 31 ( ) understrekes behovet for større innsats mot økte levekårsforskjeller. I statsbudsjettet for 2012 og 2013 er dette et satsingsområde, og det er avsatt midler til de største byene:.tilskuddet gis til tiltak i områder i Groruddalen, Bergen og Trondheim (nytt fra 2012) hvor dårlige levekår er dokumenterte utfordringer. Tilskuddet skal bidra til å forbedre bomiljøet og løse lokale utfordringer i boligområder. Det skal videre bidra til miljøvennlige og universelt utformede boligområder gjennom å øke kvaliteten i både bygninger og uteområder. Tilskuddet kan også bevilges til informasjons- og kompetansetiltak. I statsbudsjettet for 2012 fikk Trondheim 1,5 millioner kroner til et forprosjekt. I 2013 ble dette fulgt opp med nytt tilskudd på 2,5 millioner kroner til oppstart av et områdeløft. Formannskap og bystyre har fattet flere vedtak hvor intensjonen har vært å utjevne levekårsforskjeller og hindre en opphopning av dårlige levekår. I forbindelse med rådmannens svar på en interpellasjon om økte levekårsforskjeller 27. august 2009, vedtok bystyret enstemmig at man skulle ha spesiell fokus på bydelene Saupstad-Kolstad og Lademoen i det videre arbeidet med levekårsutjevning. 29.november 2011 vedtok formannskapet igangsetting av forprosjektet Områdeløft Saupstad-Kolstad. Dette er fulgt opp og innarbeidet i kommunens budsjetter for 2012 og I sak om arbeidet med levekårsutjevning (2011) 3, vedtok bystyret at Saupstad Kolstad skal prioriteres for et langsiktig, områderettet arbeid: Saupstad Kolstad prioriteres for langsiktig, sosialt og fysisk områdeløft som følge av forprosjektets statusrapport og forslag til strategisk utviklingsplan for området. 2 Barstad og Kirkeberg, Samfunnsspeilet nr. 2 (SSB), Arbeidet med levekårsutjevning i Trondheim (arkivsak 12/12875, bystyresak 145/12). OMRÅDELØFT SAUPSTAD-KOLSTAD. STATUSDOKUMENT. 6

7 Erfaringer fra områdeløft Saupstad Kolstad skal benyttes som grunnlag for prosess og tiltak i andre soner med levekårsutfordringer. OMRÅDELØFT SAUPSTAD-KOLSTAD. STATUSDOKUMENT. 7

8 4 Historikk4 Grunnlaget for utbyggingen av Saupstad- Kolstad ligger i generalplanen utarbeidet i 1967 og Planen regulerte arealbruken i storkommunen som hadde oppstått etter kommunesammenslutningen i Et av de overordnede grepene i planen var å bygge et avlastningssenter sør for Trondheim, på det såkalte Heimdalsplatået. Avlastningssenteret skulle ha en stor andel boliger, og området vest på Heimdalsplatået, blant annet Huseby, Kolstad, Flatåsen og Kattem-Oust ble lagt ut som fremtidige boligområder. Kolstad ble utbygget først, med anleggsstart på slutten av 1960-tallet. Sentrale aktører i utbyggingen var AS Huseby-Flatås Utbyggingsselskap (HFU), Trondheim og omegn boligbyggelag (TOBB) og Ungdommens Egen heim (UEH). Det ble etablert borettslag som sto for eierskap og drift av boligene. Historisk sett har endringene i landskapet i Trondheimsområdet aldri vært større enn ved utbyggingen av de nye store boligområdene på og 70-tallet. Utbyggingen i denne perioden skjedde på dyrkbare arealer rundt byen og i de tidligere nabokommunene. Utbyggingen på Saupstad-Kolstad er et eksempel på dette. Men ikke all dyrkbar jord ble bygget ut. Noe av den resterende innmarken ble drevet etter gamle metoder helt fram til midten av 90-tallet, lenge også med dyrehold. Dette bidro til at deler av kulturlandskapet ble ivaretatt. Kolstadområdet ble planlagt etter firkant-tun - prinsippet, der utformingen skulle bidra til gode uterom, lokal tilhørighet og et trygt nabolag, samtidig som man var en del av en større bydel. Planlegging av uteområdene ble etter datidens standard viet stor oppmerksomhet. Kravene til arealer for barns lek, som ble utviklet som en del av planverktøyet på 1960-tallet, ble omhyggelig ivaretatt i området. Boligene i området var moderne og ble betraktet som attraktive. Det var knyttet en viss status til å flytte inn i det nye området. Senteret på Saupstad fikk en rekke nærings- og servicefunksjoner, offentlig forvaltning og tjenester, handel og helserelaterte tilbud, bibliotek og post. Skoler og barnehager ble bygget, og idrettshall, svømmehall og idrettspark ble attraktive arenaer for rekreasjon og fysisk og sosial aktivitet. Men etter hvert mistet den nye bydelen noe av sin status. Sammen med mange av de andre drabantbyene i Norge fikk man det som kan betegnes som nedturstendenser. Saupstad-Kolstad ble etter hvert oppfattet som et mindre attraktivt område. Det var mange årsaker til dette, blant annet manglende innsats spesielt i de offentlige delene av området. Etter hvert ble det også større tilbud i enebolig- og småhusbebyggelsen i byen, noe som alltid har hatt større status enn leiligheter i drabantbyene. Nedturstendensene ble forsterket av samfunns- og markedsmessige prosesser som blant annet påvirket boligpriser, geografisk og sosial mobilitet. 4 Vesentlige deler av historiebeskrivelsen er hentet fra Områdeplan (2002), utarbeidet av Trondheim kommune ved Bolig- og byfornyelseskontoret, og rapporten Fantastic Kolstad (2006), utarbeidet av arkitektfirmaet Fantastic Norway v/håkon Matre Aasarød på oppdrag fra Trondheim kommune, Wahl Eiendom og Veidekke ASA. OMRÅDELØFT SAUPSTAD-KOLSTAD. STATUSDOKUMENT. 8

9 Fra slutten av nittitallet ble sosiale problemer og uro mer framtredende i bydelen, og omdømmet ble dårligere. Mange mener omdømmet ble ytterligere svekket gjennom levekårsundersøkelsen i 2000 der media framstilte bydelen som en av de verste i landet med hensyn til levekår. Gjennom og tallet ble det iverksatt tiltak i både offentlig og privat regi for å snu nedturstendensene. Dette ga resultater. Rapporten Deltagelse i frivillige organisasjoner 5 beskriver dette slik: Saupstad har ved flere anledninger blitt løftet fram som et godt eksempel på lokalsamfunn som har klart å snu en negativ utvikling hvor en fryktkultur fikk fotfeste på starten av tallet. Årsaken var en oppsamling av ungdomsgjenger med påfølgende hærverk og kriminalitet i bydelen. Det slående med snuoperasjonen er det samarbeidet som har utviklet seg mellom ulike aktører. Eksempler på slike aktører er frvilligheten med Kolstad idrettslag i spissen, kirken, offentlige aktører som biblioteket, fritidsklubben, frivilligsentralen samt skoler, barnehager og SFO. Som en del av forprosjektet til Områdeløft Saupstad-Kolstad er det gjennomført mange ulike medvirkningstiltak i Ut fra samtaler, møter, seminarer og innspill oppfatter prosjektet at det store flertallet av beboere i bydelen trives godt. De forteller om en bydel med mange kvaliteter, der de føler tilhørighet og trygghet. I 2012 er det likevel slik at bydelen sliter med store levekårsmessige og demografiske utfordringer, som igjen bidrar til sosiale problemer. 5 Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor, :75 OMRÅDELØFT SAUPSTAD-KOLSTAD. STATUSDOKUMENT. 9

10 5 Kvaliteter og utfordringer, sammendrag I dette kapitlet presenteres et sammendrag av de kvaliteter og utfordringer som gjør seg gjeldende i bydelen Saupstad-Kolstad. Kvaliteter og utfordringer er identifisert og kartlagt gjennom arbeidsverksteder, fagseminarer og dialogmøter. Planer, utredninger og forskningsrapporter 6 er også benyttet. Utfordringene belyses nærmere i de påfølgende kapitlene. 5.1 Kvaliteter Bydelen framstår som en grønn bydel med gode boliger og et godt utbygd privat og offentlig tjenestetilbud. Bydelen har velorganiserte borettslag som bidrar aktivt til drift og vedlikehold av bygninger og uteområder, og som legger til rette for et godt sosialt miljø. De spesielle tunformasjonene bygger opp rundt nabokontakt og sosial samhandling. I forbindelse med utbyggingen ble det lagt vekt på kvalitet både med hensyn til materialbruk og planløsninger. Over 40 år etter at området ble utbygd, fremstår leilighetene som godt utformet, med en funksjonell og fleksibel planløsning, som innbyr til bruk og omforming også idag. Området har trygge gang- og sykkelveier som er godt skjermet for biltrafikk, og store arealer som gir rom for lek. Deler av gang- og sykkelveinettet danner akser mellom bydelen og marka. Bydelen har god kollektivdekning. Mange gir uttrykk for at de trives godt og føler en sterk tilhørighet til området, som er Trondheims mest flerkulturelle bydel. Engasjementet er stort for å styrke bydelens omdømme og bygge opp stoltheten over å bo der. Både blant private, frivillige og offentlige aktører er det et sterkt ønske om å delta i arbeidet med å utvikle en bærekraftig bydel både sosialt og miljømessig. Kolstad idrettslag er den største foreningen og har mottatt flere utmerkelser for sitt lokalsamfunnsarbeid. Idrettslaget har sammen med kommunen etablert et utendørs idrettsanlegg som er et stort aktivum i bydelen. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillighet 7 viser til viktige funn som bekrefter dette: Utviklingsarbeidet på Saupstad har i perioder mottatt statlige og kommunale midler. Til tross for dette bygger lokalsamfunnsarbeidet på en klar lokal verdiforankring og strategi. Samarbeidet har en klar bottom-up tilnærming, hvor det er lokalsamfunnsaktører som kjenner nærmiljøet godt, som har utviklet tiltakene. Dette institusjonelle smarbeidet skjer uten en koordinerende innsats fra lokale myndigheter, men er drevet fram av det som Ødegård (2010) kaller samfunnsmeglere. Samfunnsmeglerne besitter en tverretatlig kompetanse og er fortrolige med språket og verdiene både i lokalsamfunnet, i frivilligheten og offentlig sektor. Utfordringen, som flere løfter fram, er mangelen på en koordinerende instans som kan ta et mer overordnet ansvar for en mer langsiktig videreutvikling av lokalsamfunnet. På Saupstad har mange lokalsamfunnsaktører, som fritidsklubben, biblioteket, Kolstad håndball m.fl. en felles idé hvor det å utvikle personlige relasjoner med barn og unge er viktig. Barn og unge skal møte igjen voksne ledere på flere arenaer, og det skal 6 Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor: Deltakelse i frivillige organisasjoner, Rapporten Deltagelse i frivillige organisasjoner, :75 OMRÅDELØFT SAUPSTAD-KOLSTAD. STATUSDOKUMENT. 10

11 ikke være vanntette skott mellom fritidsklubben, idretten, biblioteket eller skolen. Det institusjonelle samspillet mellom lokalsamfunnsaktørene på Saupstad er slik sett imponerende. Dette er kvaliteter som danner et godt utgangspunkt for det framtidige utviklingsarbeidet i bydelen. 5.2 Utfordringer De største utfordringene bydelen står overfor er knyttet til levekårsmessige og demografiske forhold. Men det er også fysiske og sosiale utfordringer i bydelen. I tillegg har bydelen et svakt næringsgrunnlag Levekårsmessige utfordringer Levekårsundersøkelsene i 2000 og 2011 dokumenterer store levekårsutfordringer i Saupstad- Kolstad. Bydelen kommer i 2011 dårligst ut i Trondheim på tre sentrale levekårsvariabler; inntekt, lav utdanning og uførestønad. Bydelen kommer spesielt dårlig ut når det gjelder uførhet. Hele 10,3 prosent av befolkningen mottar uførestønad mot 4,1 prosent i kommunen som helhet. I tillegg kommer bydelen dårligere ut enn gjennomsnittet i Trondheim på andre levekårsvariabler, som arbeidsledighet, attføring, arbeidsavklaring og valgdeltakelse. Arbeidsledigheten er for eksempel på 5,5 prosent mot 3,8 prosent i kommunen som helhet. Både internasjonalt og nasjonalt er det påvist at folk med lav utdanning og lav inntekt har systematisk dårligere helse enn folk med høyere utdanning og inntekt. Denne sammenhengen omtales ofte som sosial ulikhet i helse. Ut fra en slik kjensgjerning er det naturlig å anslå at befolkningen i Saupstad har dårligere helse enn i byen som helhet. Å utjevne sosiale helseforskjeller handler om å bidra til at alle sosiale lag kan oppnå samme levealder og ha like god helse. Dette stiller spesielt store krav til det forebyggende og helsefremmende arbeidet i denne bydelen. Forskjeller i levekår bidrar til å forklare betydelige forskjeller i læringsresultater mellom skolene i kommunen. Skolene på Saupstad-Kolstad har store utfordringer når det gjelder å øke elevenes læringsutbytte. Deler av minoritetsbefolkningen i bydelen, særlig blant den kurdiske delen av befolkningen, har mangelfull språkkompetanse i norsk. Det er generelt store utfordringer i bydelen knyttet til språkutvikling, også blant elever med norsk etnisk bakgrunn Demografiske utfordringer Bydelen har demografiske utfordringer man ikke ser i andre bydeler. Folketallet har gått ned de siste 25 årene. Antallet barnefamilier er merkbart redusert. I samme periode har både folketall og antall barnefamilier økt betydelig i Trondheim kommune. Andelen innvandrere har økt mer enn i resten av kommunen. Holder man Husebyområdet utenfor, er andelen innvandrere i skolekretsene Saupstad og Kolstad 29,4 prosent, mot 6,8 prosent i Trondheim kommune. Andelen etnisk norske innbyggere har gått ned. Konsentrasjonen av barn med innvandrerforeldre og voksne innvandrere gir utfordringer knyttet til språkutvikling, læringsarbeid og deltakelse. På Saupstad skole er andelen barn som får særskilt språkopplæring 56,8 prosent. På Kolstad skole er andelen 30,7 prosent. Den totale andelen flerspråklige barn er høyere Sosiale utfordringer Frivillige lag og organisasjoner peker på flere utfordringer. Det mangler attraktive og tilgjengelige møteplasser, både utendørs og innendørs. Det er et sterkt ønske om å få etablert en storstue, et kultursenter eller ny idrettshall med flere spilleflater. Idretten forteller om et omvendt integreringsproblem. Etnisk norske barn faller fra. De sliter samtidig med å rekruttere foresatte til OMRÅDELØFT SAUPSTAD-KOLSTAD. STATUSDOKUMENT. 11

12 dugnad og frivillig innsats. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor 8 viser til funn som tyder på at innvandrernettverkene mangler i det institusjonelle samarbeidet på Saupstad-Kolstad. Mye av det arbeidet som gjøres blant frivilligheten har en klar norsketnisk profil, i den forstand at aktiviteter innenfor tradisjonelle norske institusjoner tilrettelegges og tilbys etniske minoriteter. Etniske minoriteter selv synes i liten grad å ta del i forming av disse aktivitetene. Lokalsamfunnsaktørene har vært opptatt av, og delvis lykkes i å øke etniske minoriteters deltakelse gjennom å redusere individuelle deltakelsesbarrierer, mens det institusjonelle samarbeidet med minoritetsnettverk er bortimot fraværende. Det finnes ingen etablerte og helhetlige samarbeidsstrukturer mellom de ulike aktørene i bydelen. Det finnes heller ingen koordinerende instans. Dette fører til mange overlappende aktiviteter, konkurrerende tilbud og dårlig utnyttelse av ressursene og den samlede kompetansen. Et eksempel på dette er ordningen med leksehjelp. Fire ulike aktører har et tilbud om leksehjelp. Det er behov for mer samarbeid og koordinering, uten at det har karakter av overstyring eller kontroll. Det bør finnes en plass hvor man kan utveksle informasjon, erfaringer og ideer, og hvor samarbeid drøftes eller planlegges. Det trengs en arena hvor man kan lære av hverandre og som også kan bidra til et godt samspill mellom frivillige og offentlige aktører. Mange beboere i bydelen er opptatt av å motarbeide det de mener er et ufortjent dårlig omdømme. De mener det er viktig at det bygges opp stolthet over egen bydel. Som en del av dette er det viktig å finne fram til en tydelig og positiv stedsidentitet, og konsekvent og målrettet bygge opp rundt denne Fysiske utfordringer Saupstad-Kolstad har en ensartet og homogen boligsammensetning med boliger som er blant byens billigste. Det er behov for en mer sammensatt og mangfoldig boligstruktur, som øker bredden i befolkningssammensetning. Mye tyder på at levekårsmessig forhold og fysiske og boligstrukturelle forhold påvirker hverandre gjensidig negativt. I forbindelse med områdesatsingen i Groruddalen har Husbanken vist til en sammenheng mellom boligpriser, beboersammensetning, nærmiljøkvaliteter og omdømme. Dette kan bringe utsatte områder inn i en selvforsterkende og nedadgående spiral som bare forsterker levekårsutfordringene. Det er også behov for å styrke kvalitetene i områdets fysiske utforming. Området er bilplanlagt og bakkeparkering og arealkrevende parkeringsplasser preger bydelen. Saupstadringen skjærer gjennom området og deler opp bydelen. Veisystemet generelt i denne delen av byen danner barrierer mellom boligområdene. Mange opplever at dette gir dårlig tilgjengelighet mellom for eksempel Flatåsen, Saupstad og Huseby, noe som gjør det vanskelig å etablere felles funksjoner på tvers av boligområdene. Senterområdet er dårlig tilrettelagt som møteplass for bydelens befolkning. Dette gjelder både uformelle møter og muligheter for deltagelse i organiserte aktiviteter. Funksjoner er løst isolert og aktiviteter og bevegelsesmønster er ikke sett i sammenheng. Området preges av store parkeringsarealer, lite grønt og få benker og møteplasser. Flere av bygningene har fasader, skilting og belysning som forsterker et planløst og uryddig inntrykk preget av tilfeldigheter. Bygningenes plassering og utforming gjør at de danner en barriere mot bydelsparken og de store områdene på østsiden med skoler, svømmehall og idrettsanlegg. Et mer attraktivt senterområde ville trolig styrket handelen og vitalisert næringslivet i området. 8 Senter for forskning på lokalsamfunn og frivillig sektor: Deltakelse i frivillige organisasjoner, OMRÅDELØFT SAUPSTAD-KOLSTAD. STATUSDOKUMENT. 12

13 5.2.5 Utfordringer for næringslivet Næringsgrunnlaget i bydelen er svakt. De største aktørene, for eksempel Trondos, ser ikke for seg vekst og videreutvikling på Saupstad i overskuelig framtid. Dette henger sammen med stor handelslekkasje, særlig til Tiller, og ingen vekst i antall innbyggere. Kundegrunnlaget har stagnert og nye kundegrupper kommer ikke til. De opplyser at det er vanskelig å trekke kunder fra bydelene omkring på grunn av fysiske barrierer og avstand. Hvis man må bruke bil for å komme seg til butikker og service, kjører man like gjerne til Tiller. Næringslivet understreker behovet for ny boligbygging og tilrettelegging for boliger som supplerer eksisterende boligtilbud i bydelen. Aktører som tidligere har vurdert å bygge nye boliger ved senterområdet, sier at dette for tiden ikke er aktuelt. Dette begrunnes ut fra markedsmessige forhold og frykt for at boligene ikke vil bli solgt. Tabell 5.1: Kvaliteter og utfordringer i Saupstad-Kolstad. Punktvis oversikt. KVALITETER. Attraktive og gode boliger. Velorganiserte og aktive borettslag. Grønn bydel med store arealer som gir rom for lek. Trygg bydel med lite kriminalitet og hærverk. Nærhet til marka. Trygge gang- og sykkelveier. God kollektivdekning. Aktive og kreative lokalsamfunnsaktører. Godt privat og offentlig tjenestetilbud. UTFORDRINGER. Bydelen kommer dårligst ut i Trondheim på tre sentrale levekårsvariabler; inntekt, lav utdanning og uførestønad. Bydelen kommer dårligere ut enn gjennomsnittet i Trondheim på levekårsvariabler som arbeidsledighet, attføring, arbeidsavklaring og valgdeltakelse. Nedgang i antall barn og barnefamilier. Økende innvandrerandel. Deler av minoritetsbefolkningen har mangelfull språkkompetanse i norsk. Innvandrernettverkene mangler i lokalsamfunnsarbeidet. Få helhetlige samarbeidsstrukturer mellom lokalsamfunnsaktørene. Store utfordringer når det gjelder å øke elevenes læringsutbytte. Dårlig omdømme og lave boligpriser. Mangel på tydelig og positiv stedsidentitet. Homogen og ensartet boligstruktur. Ingen vil bygge nye boliger. Veisystemer skjærer gjennom bydelen og splitter den opp. Store arealkrevende parkeringsflater dominerer. Et senterområde som er lite tiltalende og dårlig tilrettelagt som møteplass. Svakt næringsgrunnlag. OMRÅDELØFT SAUPSTAD-KOLSTAD. STATUSDOKUMENT. 13

14 6 Befolkningsutvikling og levekår Elever ved Saupstad skole. FOTO: Carl-Erik Eriksson. 6.1 Innledning. I dette kapitlet redegjøres for befolkningsutvikling og levekår i bydelen Saupstad-Kolstad. Kapitlet bygger i hovedsak på Levekårsundersøkelsen 2011, som ble behandlet i bystyret i september Det er benyttet en tradisjonell levekårstilnærming der rådmannen har innhentet kvantitative registerdata på individnivå for å belyse levekår gjennom utvalgte levekårsindikatorer, den såkalte ressurstilnærmingen eller sosialstatistiske metoden. Undersøkelsen sier ingen ting om hvordan beboerne trives og hvordan de opplever bokvalitet, nærmiljø og hverdagsliv i sin egen bydel. I bystyresaken om arbeidet med utjevning av levekårsforskjeller (arkivsak 12/12875, PS 145/12) anbefaler rådmannen at kommunen i sitt videre arbeid med levekårsutjevning også benytter andre levekårsindikatorer og metoder. Det finnes imidlertid noen undersøkelser som i en viss grad gir et bilde av beboernes egne opplevelser og meninger. I kapittel 6 (bokvalitet, nærmiljø og hverdagsliv) blir det redegjort nærmere for disse. 6.2 Sammendrag Levekårsundersøkelsen 2011 viser at fordelingen av levekår i Trondheim fremdeles avtegner seg etter et lappeteppemønster når det gjelder de fleste av levekårsindikatorene. Dette gjelder både for den sosioøkonomiske fordelingen og den demografiske fordelingen. Befolkningen har siden forrige levekårsundersøkelse økt betydelig i alle levekårssonene, unntatt Saupstad-Kolstad og Romolslia. OMRÅDELØFT SAUPSTAD-KOLSTAD. STATUSDOKUMENT. 14

15 Hvis Husebyområdet holdes utenfor, utgjør andelen innvandrere fra utvalgte land 9 i bydelen 29,4 prosent, mot 6,8 prosent for kommunen. Saupstad er den bydelen som har høyest internflytting. Saupstad, Kattem og Romolslia kommer dårligst ut når det gjelder tre sentrale levekårsvariabler; inntekt, lav utdanning og uførestønad. I tillegg kommer bydelen dårligere ut enn gjennomsnittet i Trondheim når det gjelder arbeidsledighet, attføring og arbeidsavklaring. 6.3 Utviklingstrekk, utfordringer og planer Utviklingstrekk. Ved å sammenstille data fra Levekårsundersøkelsen 2000 med Levekårsundersøkelsen 2011 er det mulig å belyse den tidsmessige utvikling av levekår det siste tiåret. Datasettene er imidlertid ikke helt sammenliknbare, noe som begrenser muligheten for slik sammenlikning. Noen data er ulikt tilrettelagt i de to undersøkelsene. For eksempel er uttrekk basert på til dels ulike aldersgrupper. En annen årsak til sammenlikningsproblemer er at de fenomenene som belyses har fått endret betydning. For eksempel har sosialhjelpen fått redusert betydning som følge av innføringen av introduksjonsstønad. Selv om tallene gir betydelig begrensninger når det gjelder å skissere den generelle levekårsutviklingen, har det like fullt enn viss verdi å sammenlikne hvordan Saupstad - Kolstad har utviklet seg i forhold til Trondheim som helhet. Når det gjelder bakgrunnsvariablene, kan utviklingen fra 2000 til 2011 oppsummeres slik (Tabell 6.1). Folkemengden har blitt redusert i Saupstad - Kolstad, mens Trondheim som helhet har hatt økning. Antall barnefamilier i Saupstad - Kolstad er betydelig redusert siden etableringen av bydelen. Nedgangen har kommet parallelt med at antall barnefamilier i Trondheim som helhet har økt. Enslige forsørgere har andelsvis gått noe mer ned i Saupstad - Kolstad enn for Trondheim som helhet. Antall innvandrere har andelsvis økt mer i Saupstad - Kolstad enn for Trondheim som helhet. Flytting ut av levekårssonen har vært uendret i Saupstad - Kolstad, men har økt for Trondheim som helhet. Internflytting har økt litt i Saupstad - Kolstad, mens den har blitt litt redusert for Trondheim som helhet. Tabell 6.1 Sammenligning av bakgrunnsvariabler i levekårsundersøkelsene i 2000 og 2011 LEVEKÅRSUNDERSØKELSEN 2000 LEVEKÅRSUNDERSØKELSEN ENDRINGER 2000 VARIABEL SAUPSTAD TRONDHEIM SAUPSTAD TRONDHEIM SAUPSTAD TRONDHEIM Folkemengde Barnefamilier 25,8 % 24,1 % 16,9 % 20,3 % 8,9 pp 3,8pp Ensligeforsørgere 7,9 % 5,4 % 10,7 % 6,4 % 2,8 pp 1,0 pp Innvandrere 11,9 % 3,0 % 29,4 % 6,8 % 17,5 pp 3,8 pp Flytting ut 13,1 % 19,0 % 13,1 % 20,6 % 0 pp 1,6 pp avlevekårssonen Flytting internt i levekårssonen 3,3 % 2,2 % 2,6 % 2,0 % 0,7 pp 0,2 pp PP: Prosentpoeng. 9 Med innvandrere menes personer som er født i utland og norskfødte med innvandrerforeldre (første og andre generasjon) fra landgruppen Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oceania unntatt Australia og New Zealand og Europa unntatt EU/EØS. OMRÅDELØFT SAUPSTAD-KOLSTAD. STATUSDOKUMENT. 15

16 Når det gjelder levekårsvariablene, kan utviklingen fra 2000 til 2011 oppsummeres slik (Tabell 6.2) Inntekt har økt noe mer for beboere i Saupstad enn for Trondheim som helhet. Lav utdanning har økt betydelig mer i Saupstad enn for Trondheim som helhet. Sosialhjelp har blitt en del mer redusert i Saupstad enn for Trondheim som helhet. Arbeidsledighet har hatt omtrent lik nedgang i Saupstad som for Trondheim som helhet. Overgangsstønad har blitt betydelig mer redusert i Saupstad enn for Trondheim som helhet. Politisk deltakelse har økt en del mer i Saupstad som for Trondheim som helhet. Uførhet har økt en del mer i Saupstad enn for Trondheim som helhet. Attføring/arbeidsavklaringsgspenger har økt en del mer i Saupstad enn for Trondheim som helhet. Tabell 6.2 Sammenligning av levekårsvariabler i levekårsundersøkelsene i 2000 og LEVEKÅRSUNDERSØKELSEN 2000 LEVEKÅRSUNDERSØKELSEN 2011 ENDRINGER VARIABEL SAUPSTAD TRONDHEIM SAUPSTAD TRONDHEIM SAUPSTAD TRONDHEIM Inntekt Lav utdanning 16,9 % 7,4 % 22,9 % 11 % 6,0 % 3,6 % Sosialhjelp 7,4 % 4,3 % 1,8 % 2,2 % 5,6 % 2,1 % Arbeidsledighet 7,9 % 6,3 % 5,6 % 3,8 % 2,3 % 2,5 % Overgangsstønad 16,9 % 8,2 % 4,5 % 2,7 % 12,4 % 5,5 % Politisk deltakelse 48,6 % 59,3 % 61 % 68 % 12,4 % 8,7 % Uførhet 6,6 % 3,1 % 10,3 % 4,1 % 3,7 % 1,0 % Attføring/arb.avklaring. 2,5 % 1,8% 6,7 % 4,6 % 4,2 % 2,8 % Når det gjelder boligbygging, kan utviklingen fra 2000 til 2011 oppsummeres slik (Tabell 6.3 og 6.4) Bygningstyper: Det er bygget andelsvis færre boliger som eneboliger i Saupstad enn i Trondheim som helhet, og andelsvis langt flere boliger i småhus. Boligstørrelser: Andelsmessig har det blitt bygget langt færre 1-2 roms og 5 + roms boliger i Saupstad enn i Trondheim som helhet, mens det har blitt bygget en betydelig større andel 3-4 roms i Saupstad. Tabell 6.3 Bygningstyper Tatt i bruk Beholdning per Saupstad Trondheim Saupstad Trondheim Antall totalt Enebolig 6,0 % 14 % 4 % Småhus 45 % 26 % 6 % Blokk 49 % 45 % 90 % 36 % Felleshusholdning, forretningsgår mv. 0 % 15 % 0 % 8 % Tabell 6.4 Boligstørrelse Tatt i bruk Beholdning per Saupstad Trondheim Saupstad Trondheim Antall totalt rom 25 % 44 % 27 % 31 % 3-4 rom 73 % 43 % 61 % 44 % 5 + rom 2 % 13 % 10 Noe mangelfullt datagrunnlag gjør at antall totalt ikke er likt i de to tabellene. OMRÅDELØFT SAUPSTAD-KOLSTAD. STATUSDOKUMENT. 16

17 6.3.2 Utfordringer Samspillet mellom de fire faktorene boligpriser, beboersammensetning, nærmiljøkvaliteter og omdømme kan bidra til å forsterke geografiske levekårsfoskjeller. En slik sammenheng er tidligere presentert av Husbanken i forbindelse med områdeløft i Groruddalen i Oslo og er illustrert i figuren nedenfor. D. Boligpriser A. Beboersammensetning C. Omdømme B. Nærmiljøkvaliteter - fysiske omgivelser - tjenestetilbud - sosialt liv - trygghetsfølelse Figur 6.1 Illustrasjonen viser hvordan ulike faktorer påvirker hverandre og bidrar til å forsterke geografiske levekårsforskjeller. A. Beboersammensetning Levekårsindikatorene viser egenskaper ved befolkningen i området og deres sosioøkonomiske posisjon i forhold til byen som helhet. Velferdspolitisk er det uheldig at man i et område av byen får en konsentrasjon av levekårsutfordringer, slik vi ser på Saupstad-Kolstad. Skal levekårene totalt for bydelen utvikle seg i en mer positiv retning, må det tilstrebes en større variasjon og bredde i befolkningssammensetningen. Det kan legges til rette for en mer variert boligstruktur, slik at flyttemønsteret medvirker til geografisk utjevning av levekår. Samtidig kan man gjennom sosialpolitiske virkemidler bidra til et levekårsmessig løft for utsatte grupper. Levekårsundersøkelsen viser størst andel personer med lav utdanning innenfor drabantbyene i syd. En høy andel innvandrere er medvirkende til det lave utdanningsnivået i sonen. Konsentrasjonen av minoritetsspråklige barn og voksne på Saupstad Kolstad gir utfordringer knyttet til språkutvikling, læringsarbeid ved skolene og deltakelse. Bydelen utmerker seg som bydelen i Trondheim med den desidert største andelen av innvandrere. Samtidig synker andelen innbyggere med etnisk norsk bakgrunn i bydelen. Utfordringen er å oppnå en god balanse mellom befolkningsgrupper av hensyn til god integrering både i Saupstad-Kolstad og i andre bydeler som ellers vil gå glipp av verdier som et etnisk mangfold tilfører samfunnet. B. Nærmiljøkvaliteter Den metodiske tilnærmingen som er benyttet i levekårsundersøkelsen 2011 gjør at fysiske nærmiljøkvaliteter i liten grad er belyst. Oversikt over boligstruktur og typologi er fremstilt som en bakgrunnsvariabel og er beskrevet i kapittel seks Fysiske forhold. Tilstedeværelse av offentlig og privat tjenestetilbud fremgår heller ikke av levekårsundersøkelsen, men av statusbeskrivelsen for øvrig. På bakgrunn av kommunens dialog med beboere i området er det et inntrykk at folk trives i en bydel med mange kvaliteter, blant annet grøntarealer, trafikksikre arealer, og et utstrakt lag- og foreningsliv. For kommunen er det en utfordring systematisk å belyse nærmiljøkvaliteter i sammenheng med fremtidige levekårsundersøkelser, slik at områder blir presentert helhetlig. Dette gjelder ikke bare for Saupstad, men i alle levekårssoner i kommunen. OMRÅDELØFT SAUPSTAD-KOLSTAD. STATUSDOKUMENT. 17

18 Resultat fra levekårsundersøkelsen om flytting, valgdeltakelse og voldskriminalitet kan bidra til å belyse nærmiljøkvaliteter på Saupstad fordi indikatorene er relevante som uttrykk for trivsel, sosial deltakelse og trygghetsfølelse. Bydelen har lavere utflytting enn Trondheim som helhet, og internflytting på Saupstad er høyere enn i byen som helhet. Dette flyttemønsteret tolkes å være motivert av beboernes egne ønsker. Det kan likevel reises spørsmål om boligenes relativt lave pris, sammenlignet med priser i øvrige boområder i Trondheim, bidrar til at beboerne ikke har råd til å kjøpe bolig på annet sted, altså en såkalt innelåsningsmekanisme. C. Omdømme Gjennom levekårsundersøkelsene i 2000 og 2011, samt i storbymeldingen i 2005, ble Saupstad presentert som en bydel med svært ugunstige levekår i sosioøkonomisk sammenheng. Bebyggelsen består av 90 prosent blokker og fremstår slik sett som ensidig. Publikumsrettede områder, foreksempel senterområdet, er lite foredlet siden bydelen ble etablert på 70-tallet. I en periode var bydelen plaget med bråk fra ungdomsgjenger, men dette er ikke tilfellet i dag. Bydelen har etter hvert en relativt stor innvandrerbefolkning, noe som influerer på læringssituasjonen for både minoritetsspråklige og etnisk norske barn. Bydelen ligger et stykke unna byens sentrum og er omgitt av til dels massive trafikksystemer. Samlet sett kan alle disse forholdene bidra til å gi bydelen et mer negativt omdømme enn hva det faktisk er holdepunkt for. Både folk som selv bor på Saupstad- Kolstad og fagfolk som har befatning med området sier iblant at bydelen har et omdømmeproblem. Det hevdes av noen at fordommer mot drabantbyer og gammel historie om bråk hefter ved området, og at områdets mange kvaliteter ikke er tilstrekkelig belyst og kjent. Dette understreker viktigheten av helhetlig presentasjon av boområder, der ikke bare sosioøkonomiske forhold belyses, men også nærmiljøkvaliteter som lys og luft, trafikksikre næromgivelser og muligheter for fysisk, kulturell og sosial aktivitet. I en slik sammenheng er det en utfordring å selge bydelen på en bedre måte enn i dag, ikke bare for kommunen, men for alle beboere og aktører i området. Ved siden av å ta et grep om kommunens egne ansvarsområder i bydelen, vil kommunens rolle være å legge til rette for utvikling og samarbeid mellom ulike aktører. D. Boligpriser Levekårsundersøkelsen belyser bygningstyper og boligstørrelser. 90 prosent av boligene er i blokk. Boligbyggingen i sonen har vært meget lav siden bydelen ble etablert, og nybygging har således ikke bidratt til stor variasjon i boligstrukturen. Undersøkelsen opplyser at boligprisene i drabantbyene i syd er de laveste i Trondheim, og Saupstad levekårssone er representert blant disse. I det siste året har boligpriser på Saupstad riktignok økt like mye som i kommunen for øvrig11, men boligprisene er fortsatt de laveste i byen. Inntekt avgjør i stor grad hvor folk kan kjøpe seg bolig. Levekårsundersøkelsen viser at Saupstad levekårssone har det laveste inntektsnivået blant levekårssonene i Trondheim. Boområder med lave boligpriser rekrutterer folk med lav inntekt. Det er nærliggende å tenke at lave boligpriser som tiltrekker seg mennesker med lav inntekt bidrar til å opprettholde omdømmet til Saupstad Kolstad som et lavinntekts boligområde. Det er imidlertid ikke ensbetydende med at området har dårlige boliger eller dårlig bomiljø. Det er et gode at byen har boområder med boligpriser som er overkommelige både for unge i etableringsfasen og mennesker med permanent midlere inntekt. Utfordringen ligger imidlertid i å få en større variasjon i boligspekteret for å tiltrekke seg ytterligere befolkningsgrupper, og oppnå en større bredde i befolkningssammensetningen. Det er også viktig å presentere området som et godt boområde på tross av relativt lave boligpriser. 11 Norsk eiendomsmeglerforbund, OMRÅDELØFT SAUPSTAD-KOLSTAD. STATUSDOKUMENT. 18

19 6.4 Befolkning og bolig Under følger statistiske opplysninger som gir et bilde av befolkningsutvikling og levekår i Saupstad- Kolstad bydel. Statistikken refererer i en del sammenhenger til rapporten Levekår 2011 som ble utgitt i mars I oversikten sammenlignes Saupstad med noen andre soner i Trondheim. Dette er soner i sørbyen, blokkbebyggelse utenom sentrum og blokkbebyggelse i sentrum. I tillegg sammenlignes Saupstad med gjennomsnittet for Trondheim. Den fysiske boligpolitikken har betydning for fordeling av levekår. Ulike bygningstyper tiltrekker seg tradisjonelt husstander av forskjellig størrelse og til dels med ulik sosioøkonomisk bakgrunn. Det er derfor relevant å belyse om ulikheter i levekår og husholdningstyper kan settes i sammenheng med bygningstyper. På Saupstad er det en høy andel blokkbebyggelse. Derfor er sammenligningen med andre sonene med blokkbebyggelse relevant. Videre kan det være relevant å spørre om de funnene som blir gjort på Saupstad også gjelder for de områdene som omslutter denne levekårssonen Befolknings- og aldersutvikling (skolekrets) Den folkeregistrerte befolkning i de to skolekretsene har gått noe ned fra personer i 1980 til personer i Dersom generelle befolkningsprognoser legges til grunn og at bydelen tar sin del av denne forventede veksten, kan det forventes en vekst opp til personer innen Dette er litt over nivået for Figur 6.1 viser at i skolekretsene Kolstad og Saupstad har antall personer i alderskategoriene 0-19 år og år falt betydelig i perioden , for deretter å flate ut. Dette i kontrast til Trondheim som helhet (figur 6.2). I Trondheim som helhet har antall personer i alderen år økt noe, mens antall personer i alderen 0-19 år har sunket noe frem mot 1990-tallet for dernest å få en jevn økning. OMRÅDELØFT SAUPSTAD-KOLSTAD. STATUSDOKUMENT. 19

20 Figur 6.1 Folkemengden i Kolstad og Saupstad etter alder Figur 6.2 Folkemengden i Trondheim etter alder Husholdningstyper (LKS) 12 Unge aleneboende 13 utgjør en relativt lav andel i Saupstad levekårssone (11,1 prosent) i forhold til Trondheim som helhet (18,5 prosent). Dette kan sees på som et uttrykk for en generell trend der andelen unge aleneboende avtar jevnt med avstand fra sentrum. Likevel har Saupstad en noe høyere andel unge aleneboende enn de andre sørbysonene. Relativt høy andel småboliger, mye blokkbebyggelse og lave boligpriser kan forklare hvorfor andelen unge aleneboende er større enn avstand til sentrum skulle tilsi. 12 Etter levekårssoner 13 Unge aleneboende er i denne sammenhengen personer under 35 år som ikke bor sammen med andre eller er registrert som gift eller i partnerskap i offentlige registre. OMRÅDELØFT SAUPSTAD-KOLSTAD. STATUSDOKUMENT. 20

21 Figur 6.3 Unge aleneboende som andel av alle husholdningstyper Eldre aleneboende 14 utgjør en noe høyere andel i Saupstad sone (11,4 prosent) enn i Trondheim som helhet (9,2 prosent) og en god del høyere enn i de øvrige sørbysonene. Den bydelsevise fordelingen av eldre aleneboende, er mønsteret er temmelig sammensatt og uten noe særlig sentrum-periferi tendens. Bebyggelsestype og tid for når byggene ble oppført er generelt en faktor på alderssammensetting i ulike soner. En medvirkende årsak til den relativt høye andelen eldre aleneboende er at kommunen eier en bygning i sonen med 125 boliger for eldre og uføre. Figur 6.4 Eldre aleneboende som andel av alle husholdningstyper 14 Eldre aleneboende er i denne sammenhengen personer over 66 år som ikke bor sammen med andre eller er registrert som gift eller i partnerskap i offentlige registre. (Tabellen viser eldre aleneboende som prosentandel av alle typer husstander). OMRÅDELØFT SAUPSTAD-KOLSTAD. STATUSDOKUMENT. 21

22 Levekårsundersøkelsen 2011 viste at barnefamilier 15 er sterkest representert i periferien. Saupstad har en lavere andel barnefamilier (16,9 prosent) enn snittet for byen (20,3 prosent) og påfallende lavere enn i sørbysonene. Høy andel småboliger kan være en forklaring på dette. Figur 6.5 Barnefamilier som andel av alle husholdninger Enslige forsørgere 16 er en undergruppe av barnefamilier. Saupstad sone har en høyere andel enslige forsørgere (10,9 prosent) enn for Trondheim som helhet (5,4 prosent). Dette passer inn i en generell trend for Trondheim med at andelen enslige forsørgere øker ut fra sentrum. Dette kan ha sammenheng med at disse områdene har trygge fysiske omgivelser for barn og har de rimeligste boligene. Andelen enslige forsørgere er noe lavere i Saupstad sone enn i sørbysonene (10 prosent). Figur 6.6 Enslige forsørgere som andel av befolkningen 15 Barnefamilier er i denne sammenhengen par med barn i alderen 0-17 år. Det vil si personer som bor sammen med andre eller er registrert som gift eller i partnerskap i offentlige registre og som har biologiske barn, adoptivbarn og stebarn, men ikke fosterbarn (Tabeller viser barnefamilier som prosentandel av alle typer husstander). 16 Enslige forsørgere er i denne sammenhengen mor eller far som bor med biologiske barn, adoptivbarn, men ikke fosterbarn. OMRÅDELØFT SAUPSTAD-KOLSTAD. STATUSDOKUMENT. 22

23 6.4.3 Landbakgrunn (skolekrets) Undersøkelsen Levekår 2011 viser at levekårssonen Saupstad hadde en særlig høy andel innvandrere fra landgruppen Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand og Europa unntatt EU/EØS. Personer innenfor denne landgruppen utgjorde 29,4 prosent, mot 6,8 prosent for Trondheim som helhet. Dersom en generelt sett studerer utviklingen av andelen innvandrere i skolekretsene Kolstad og Saupstad i tiden fra 1994 til 2011, ser man et temmelige markant trekk. Antall norskfødte har blitt nevneverdig redusert, mens antall utenlandsfødte har økt omtrent tilsvarende. Det har særlig blitt flere tyrkere. Innvandrere fra utvalgte land regnes i denne sammenheng som personer født i utland og norskfødte med innvandrerforeldre (1. og 2. generasjon). Undersøkelsen Levekår 2011 påviste også at det er til dels et mønster i landbakgrunn blant levekårsoner med høy andel innvandrere. Det ble vist til at tyrkere utgjør særlig høy andel i levekårssonen Saupstad. Ser vi på land-/verdensdelsbakgrunn innenfor skolekretsene Kolstad og Saupstad og holder norskfødte utenfor, er det følgelig tyrkere som utgjør høyest antall (706), fulgt av afrikanere (191) og irakere (145). Figur 6.7 Folkemengden i Kolstad og Saupstad etter landgruppe Figur 6.8 Personer i Kolstad og Saupstad med annet bakgrunnsland enn norsk 2011 OMRÅDELØFT SAUPSTAD-KOLSTAD. STATUSDOKUMENT. 23

24 Dersom landbakgrunn holdes opp mot alders- og kjønnsfordelingen i skolekretsene Kolstad og Saupstad, ser en at innvandrere er sterkest representert i de yngre alderskategoriene opp til 34 år. Det er ingen vesentlige forskjeller når det gjelder kjønnsbalansen. Figur 6.9 Folkemengden i Kolstad og Saupstad etter alder og kjønn pr Flyttemønster (LKS) Flytting er et relevant forhold i et levekårsperspektiv siden dette sier noe om stabiliteten i et bomiljø. I følge Statistisk sentralbyrå er trivselsfaktorer rundt bolig og nærmiljø de viktigste grunnene til at folk flytter eller forblir boende der de er. Stor grad av internflytting og lav utflytting fra et område kan altså være en indikasjon på trivsel og tilhørighet. Men det kan også indikere sosioøkonomiske innestengingsmekanismer. Dette må derfor sammenholdes med andre mer kvalitative undersøkelser om trivsel og tilhørighet. Levekårssonen Saupstad har en lavere andel utflytting (13,1 prosent) enn for Trondheim som helhet (20,6 prosent), men er noe høyere enn for de andre sørbysonene. Det er sannsynlig at høy flytteaktivitet i noen grad henger sammen med forekomsten av leieboliger. Disse utgjør en mindre andel i de andre sørbysonene. Flytting ut av området regnes i denne sammenhengen som flytting for én person ut av levekårssonen, enten til annen sone, annen kommune eller utland. Flytting registreres ved innsendelse av flyttemelding i løpet av kalenderåret. (Tabellen viser andel uflyttere i prosent av befolkningen innenfor levekårssonen) OMRÅDELØFT SAUPSTAD-KOLSTAD. STATUSDOKUMENT. 24

25 Figur 6.10 Flytting ut av levekårssonen Internflyttingen på Saupstad er (2,6 prosent) er høyere enn i sørbysonene (2,0 prosent) og for Trondheim som helhet (2,0 prosent). Siden området hovedsakelig består av selveide boliger (borettslag) og ikke leieboliger, er flyttingene sannsynligvis beveget av beboerens eget ønske. Flytting innenfor et nærområde kan sees som et uttrykk for at folk trives i området, og at flytting skjer til mer egnet bolig som et ledd i en boligkarriere, for eksempel som en konsekvens av familieforøkelse. Interflytting regnes i denne sammenhengen som flytting for én person innenfor samme levekårssone. Flytting registreres ved innsendelse av flyttemelding i løpet av kalenderåret. Vi regner her internflyttere som andel av befolkningsmengden som helhet innenfor sonene. Figur 6.11 Flytting internt i levekårssonen OMRÅDELØFT SAUPSTAD-KOLSTAD. STATUSDOKUMENT. 25

26 6.4.5 Bygningstyper (LKS) Ulike bygningstyper tiltrekker seg tradisjonelt husstander av forskjellig størrelse og til dels med ulik sosioøkonomisk bakgrunn. Bygningspolitikken er et viktig instrument når det gjelder levekårsutjevning. I følge kommuneplanens samfunnsdel skal ensidige bomiljøer motvirkes. Blant levekårssonene er det en sentrum-periferi tendens med størst andel blokker i sentrum og i drabantbysonene. Saupstad har en særlig høy særlig andel blokkbebyggelse (90 prosent), ikke bare i forhold til Trondheim som helhet (36 prosent), men også sett i forhold til de øvrige sørbysonene (34 prosent). Ingen annen levekårssone utenfor sentrumsområdet er i nærheten av å ha så stor andel boliger i blokkbebyggelse. Bygningstyper: - Enebolig: frittliggende bygning med èn boenhet og eventuelt sokkelleilighet. - Småhus: rekkehus, terrassehus, tomannsbolig, færre enn tre etasjer - Blokk: store boligbygg med fem eller flere boliger - Felleshusholdning: felles oppholdsrom (studenter, eldre m.v.) - Forretningsgård: foreningsvirksomhet (butikk, kontor m.v.) Figur 6.12 Bygningstyper prosentfordelt Boligstørrelser (LKS) Av åpenbare grunner er det en sammenheng mellom boligers størrelse og antall husstandsmedlemmer. De minste boligene bebos ofte av én eller to personer, mens de større boligene gjerne bebos av familier. Det trenger imidlertid ikke å være slik. Trangbodde familier kan bo i små boliger, mens velsituerte single eller par kan bo stort. Saupstad har en lavere andel småboliger (27 prosent) enn byen som helhet (31 prosent), men en høyere andel enn sørbysonene (15 prosent). Saupstad har helt lik andel småboliger som soner utenfor sentrum med blokkbebyggelse (15 prosent). Saupstad har en mindre andel av de største boligene (12 prosent) enn sørbysonene (33 prosent). Boligstørrelser regnes i denne sammenhengen etter boligenes antall oppholdsrom som fyller bygnings-lovens krav til beboelsesrom til varig opphold. Kjøkken, bad, boder, vindfang, gang, hall og lignende regnes her ikke som rom. OMRÅDELØFT SAUPSTAD-KOLSTAD. STATUSDOKUMENT. 26

27 Figur 6.13 Antall rom prosentfordelt Kommunale utleieboliger (LKS) Lokaliseringen av kommunale boliger er blant de mest direkte virkemidlene kommunen har for å påvirke levekårssammensettingen, ettersom de fleste leietakerne i kommunale utleieboliger har problemer ut over svak økonomi. Siden kommunale boliger utgjør et lite mindretall, har disse imidlertid en tallmessig begrenset påvirkning innenfor den enkelte levekårssone. Levekårssonen Saupstad har en høyere andel ordinære kommunale boliger (5,6 prosent) enn for Trondheim som helhet (3,2 prosent) og sørbysonene (3,6 prosent). I 2011 vedtok bystyret ved behandling av kommunens boligprogram at andelen kommunale boliger ikke bør økes i levekårssonene Saupstad og i tillegg Kattem. Kommunale utleieboliger er i denne sammenhengen boliger som beboer disponerer gjennom en leiekontrakt og der kommunen er utleier. Tallene gjelder ordinære utleieboliger for økonomisk og sosialt vanskeligstilte, totalt knappe boliger. De såkalte ca omsorgsboliger som er forbeholdt helsemessige formål er holdt utenfor. Figur 6.14 Kommunale boliger som andel av alle boliger OMRÅDELØFT SAUPSTAD-KOLSTAD. STATUSDOKUMENT. 27

28 6.5 Levekår (LKS) Inntekt Inntektsnivå er meget relevant i en levekårssammenheng. For det første utgjør inntekt en forutsetning for å skaffe seg materielle goder som har betydning for ens levekår. For det andre bestemmer inntekten hvor folk kan kjøpe bolig, og dette bidrar til å opprettholde en geografisk segregering av levekår. For det tredje samvarierer inntekt med mange andre levekårsvariabler. Gjennomsnittsinntekten (median) blant husstander i Saupstad ( ) ligger betydelig under Trondheim som helhet ( ) og faktisk lavere enn de øvrige sørbysonene ( ). Generelt tjener unge personer mindre enn eldre. Siden Saupstad har en temmelig lav andel unge husstander, må lav inntekt i sonen sees på som et generelt uttrykk for lav inntekt i sonen. Inntekt regnes her som årlig medianinntekt per forbruksenhet som både hensyntar at større husstander trenger høyere inntekter, samtidig som de oppnår stordrifts-fordeler. Forbruksenhet utledes ved ekvivalentvekter etter EU-skalaen, der første voksen husstandsmedlem skal ha vekt lik 1,0, neste voksne 0,5 og barn vektes likt til 0,3. (Inntekt er oppgitt i kr 1000). Figur 6.15 Medianinntekt per forbruksenhet Inntekt under fattigdomsgrensen Inntekt under fattigdomsgrensen er en relativ størrelse basert på det generelle inntektsnivået i et samfunn. Det er derfor viktig å være klar over at husstander kan bli regnet som relativt fattige dersom den generelle lønnsveksten er høyere. Relativ fattigdom er således ikke det samme som fattigdom i en absolutt forstand, i betydningen mangel på mat, klær og husly. Saupstad har en høy andel fattige husstander (15,6 prosent), mot Trondheim som helhet (8,1 prosent) og sørbysonene (7,7 prosent). Som nevnt over tjener unge personer mindre enn eldre. Siden Saupstad har en temmelig lav andel unge husstander, må også her inntekt under fattigdomsgrensen i sonen sees på som et generelt uttrykk for lav inntekt i sonen. Inntekt under fattigdomsgrensen er her utledet fra EUs lavinntektsdefinisjon, der inntekt per forbruksenhet lik eller under 60 prosent av nasjonalt nivå tilsvarer lavinntekt. OMRÅDELØFT SAUPSTAD-KOLSTAD. STATUSDOKUMENT. 28

29 Figur 6.16 Husstander med inntekt under fattigdomsgrensen som andel alle husstander Lav utdanning Utdanning er viktig for å oppnå en sikker tilknytning til arbeidslivet og derav en stabil inntekt. Utdanning er positivt for den enkeltes selvfølelse og utvikling av identitet. Levekårsundersøkelsen 2011 fant en viss sentrum-periferi-tendens med relativt færre lavt utdannede mot sentrum, men bildet er svært sammensatt. Det er en høy andel lavt utdannede i Saupstad (22,9 prosent). Dette kan henge sammen med en relativ stor andel innvandrerbefolkning i sonen. Høy andel lavt utdannede finner vi også i sørbysonene (15 prosent) og i soner utenfor sentrum med blokkbebyggelse (16 prosent). Lav utdanning defineres som grunnskole (1-10 klasse) som høyeste gjennomførte utdanning. (For å motvirke variasjoner som følge av ulik aldersfordeling mellom sonene, avgrenses utvalget til personer i alderen år.) Figur 6.17 Lavt utdannede som andel av befolkningen år OMRÅDELØFT SAUPSTAD-KOLSTAD. STATUSDOKUMENT. 29

30 6.5.4 Sosialhjelp Sosialhjelp kan tolkes som et uttrykk for levekårsproblemer for mottakeren. For det første er det utrykk for mangel på stabil deltakelse i arbeidslivet, og for det annet er støtten basert på et eksistensminimum siden ordningen er ment som en kortidsytelse. Særlig alvorlig blir det derfor dersom ytelsen blir langvarig. I levekårssonen Saupstad er andelen sosialhjelpsmottakere (1,8 prosent) noe lavere enn for Trondheim som helhet (2,2 prosent) og faktisk lavere enn i de øvrige sørbysonene (2,2 prosent). Lav bruk av sosialhjelp i Saupstad sone kan henge sammen med at sonen har høy andel uføretrygdede, og denne gruppen har stabil inntekt. Videre må det bemerkes at vi ikke har innhentet tall for kvalifiseringsstønad og introduksjonsstønad som er viktige når det gjelder tidsbegrensede stønader. Sosialhjelpsmottakere regnes her som personer som mottar pengestøtte både i form av bidrag og lån, utbetalt etter lov om sosiale tjenester. (Tall er oppgitt som andel av befolkningen. For å motvirke variasjoner som følge av ulik aldersfordeling mellom sonene, avgrenses utvalget til personer i alderen år). Figur 6.18 Sosialhjelpsmottakere som andel av befolkningen år Arbeidsledige Siden dagpenger som utbetales ved arbeidsledighet ikke kan utgjøre mer enn vel 60 prosent av tidligere inntekt før skatt, innebærer tap av arbeid en vesentlig inntektsreduksjon. Arbeidsledighet kan derfor medføre en betydelig reduksjon av materiell standard for den som rammes og for deres familier. Arbeidsledighet fratar dessuten individet muligheten til å ta del i det sosiale fellesskapet som en arbeidsplass representerer, og evnen til selv å kunne forsørge seg og sine. En sammenlikning i andelen arbeidsledige mellom sørbysoner (4,1 prosent), soner utenfor sentrum med blokkbebyggelse (3,7 prosent), sentrumssoner med blokkbebyggelse (4 prosent) og Trondheim som helhet (3,8 prosent), viser relativt moderate forskjeller. Levekårssonen Saupstad har imidlertid en høyere andel arbeidsledige (5,6 prosent) enn disse. Arbeidsledige regnes her som personer som står registrert i Aetats arbeidssøkerregister, enten som helt ledige eller som deltaker på et arbeidsmarkedstiltak. (Tall er oppgitt som andel av befolkningen. For å motvirke variasjoner som følge av ulik aldersfordeling mellom sonene, avgrenses utvalget til personer i alderen år). OMRÅDELØFT SAUPSTAD-KOLSTAD. STATUSDOKUMENT. 30

31 Figur 6.19 Arbeidsledige som andel av befolkningen år Mottakere av overgangsstønad Overgangsstønad er en statlig trygdeytelse som skal sikre inntekt til livsopphold til personer som er enslig mor eller far, og som er alene om omsorgen for barn. Generelt er enslige forsørgere blant gruppene med lavest inntekt og dårligst materielle levekår, og dette vil i særlig grad gjelde mottakere av overgangsstønad. Stønaden kan også sees som et uttrykk for svak tilknytning til arbeidslivet og det sosiale fellesskapet som en arbeidsplass utgjør. Andelen mottakere av overgangstønad er betydelig høyere på Saupstad (4,5 prosent) enn i sørbysonene (4,0 prosent) og Trondheim som helhet (2,7 prosent). Når det gjelder områder med blokkbebyggelse, er andelen som ventet lavest i sentrumssonene (2 prosent) siden andelen barnefamilier der er lav. Mottakere av overgangsstønad regnes her som personer som står registrert i NAVs register som mottakere av denne ytelsen.(tall er oppgitt som andel av alle kvinner i befolkningen i alderen år). Figur 6.20 Mottakere av overgangsstønad som andel av befolkningen kvinner år OMRÅDELØFT SAUPSTAD-KOLSTAD. STATUSDOKUMENT. 31

32 6.5.7 Voldskriminalitet Data knyttet til gjerningspersonens bosted trenger slett ikke å være det samme som gjerningsstedet. Dataene er derfor ikke egnet til å belyse hvordan det er å bo i sonen, men snarere egnet for å innrette individrettede tiltak. Både politi og beboere på Saupstad melder om nedgang i kriminalitet og uro. Gjerningsmenn er ofte unge og dette påvirker resultatene blant sonene. Høyest andel gjerningspersoner er det følgelig i sentrumssonene (med blokkbebyggelse) der det bor mange unge. Andelen voldskriminelle i sørbysonene er på linje med kommunegjennomsnittet (0,3 prosent), og lavere enn i blokkbebyggelsen generelt utenfor sentrum (0,4 prosent). Siden dette er lave tall, hefter det imidlertid stor usikkerhet om disse tallene er representative. Voldskriminalitet gjelder her forbrytelser i lovens forstand knyttet til vold, og der det finnes person som er mistenkt, siktet eller domfelt for ugjerningen. Oppgitt i prosentvis andel av befolkningen. Figur 6.21 Voldskriminalitet etter gjerningsmannens bosted, som andel av befolkningen Politisk deltakelse Politisk deltakelse kan graderes fra nærmest fullstendig passivitet til et høyt aktivitetsnivå i formelle sammenhenger der det fattes politiske beslutninger. Selve handlingen knyttet til stemmegivning krever ikke større ressurser. Det er likefullt påvist en ulikhet i valgdeltakelsen knyttet til andre levekårsvariabler som inntekt og utdanning. Generelt stiger valgdeltakelsen med økende alder opp til ca 60 år. Valgkretsen Kolstad korresponderer nærmest opp mot fokusområdet for undersøkelsen. I Kolstad er valgdeltakelsen betydelig lavere (60,7 prosent) enn for Trondheim som helhet (67,5 prosent). Siden valgdeltakelsen generelt sett er lavere blant innvandrere, er nok dette medvirkende til den lave valgdeltakelsen i Kolstad valgkrets. Politisk deltrakelse er her regnet som andel fremmøtte velgere av alle stemmeberettigede ved kommunevalget OMRÅDELØFT SAUPSTAD-KOLSTAD. STATUSDOKUMENT. 32

33 Figur 6.22 Andel fremmøtte velgere som adel av alle stemmeberettigede Uførhet Uføre har en stabil, men lav inntekt. Uføretrygd henger ofte sammen med dårlig helse. Blant personer i alderen år har NOVA påvist en langt høyere dødelighet blant uføretrygdede enn blant den øvrige befolkningen (Novarapport 1/11). Uføretrygdede er dessuten høyt representert blant beboere i kommunal utleiebolig og finnes blant mottakere av andre offentlige ytelser som sosialhjelp. Uføretrygdede har heller ikke mulighet til å ta del i det sosiale fellesskap som en arbeidsplass utgjør. Andelen uføretrygdede i Saupstad sone er høy (10,3 prosent)dette er over dobbelt så høyt som i sørbysonene (5,0 prosent) og Trondheim som helhet (4,1 prosent). Andelen uføretrygdede er også mye høyere enn i soner utenfor sentrum med blokkbebyggelse. Det kan være ulike faktorer til den høye uføreandelen. Blant annet er det påvist en høyere andel uføretrygdede blant innvandrere fra Nord-Afrika og Midt-Østen enn i den øvrige befolkningen. I følge SSB sin levekårsundersøkelse fra 2005/2006 har innvandrere dårligere helse enn befolkningen for øvrig. Videre har Saupstad en noe høyere andel kommunale boliger og ofte tildeles disse på helsemessig basis, ofte til uføretrygdede. Endelig kan de relativt lave boligpriser i levekårsonen Saupstad være forenlig med trygdeinntekt. Uføre regnes her som personer som står registrert i NAVs register som mottakere av uførepensjon. (Tall er oppgitt som andel av befolkningen år) OMRÅDELØFT SAUPSTAD-KOLSTAD. STATUSDOKUMENT. 33

34 Figur 6.23 Uføre som andel av befolkningen år Mottakere av arbeidavklaringspenger Formålet med arbeidsavklaringspenger er å sikre inntekt i perioder for personer som på grunn av sykdom eller skade har behov for bistand fra NAV for å komme i arbeid. En sammenlikning i andelen arbeidsavklaringspenger mellom sørbysoner (5 prosent), soner utenfor sentrum med blokkbebyggelse (5,4 prosent), sentrumssoner med blokkbebyggelse (5,1 prosent) og Trondheim som helhet (4,6 prosent), viser relativt moderate forskjeller. Saupstad sone ligger imidlertid en hel del over disse. Dette er ikke uventet siden Saupstad har en høyere andel arbeidsledige og uføretrygdede. Mottakere av arbeidsavklaringspenger regnes her som personer som står registrert i NAVs arbeidsskerregister som mottakere av denne ytelsen. (Tall er oppgitt som andel av befolkningen i alderen år). Figur 6.24 Mottakere av arbeidsavklaringspenger, som andel av befolkningen år OMRÅDELØFT SAUPSTAD-KOLSTAD. STATUSDOKUMENT. 34

35 Dødelighet Dødelighet og forventet levealder er det mest benyttede mål på helsetilstanden i en befolkning. Livet er det kjæreste vi har, og det blir derfor et følsomt, men viktig tema når det i flere sammenhenger blir påvist at det er sosiale ulikheter i dødelighet blant befolkningen, og at disse forskjellene til dels er økende. Det kan pekes på mange forhold som påvirker dødeligheten, eksempelvis utdanning, alder og helseatferd, men disse faktorene inngår i komplekse sammenhenger. I en del levekårssoner er det mange sykehjemsplasser / omsorgsboliger i forhold til befolkningen som sådan og i forhold til årlig antall døde. Siden personer bosatt innenfor slike tilbud har svekket helse, påvirer dette dødelighetsstatistikken. En slik sammenheng kommer til uttrykk i levekårssonen Saupstad der dødeligheten er noe høy, i kombinasjon med at andelen sykehjemsplasser / omsorgsboliger overstiger det dobbelte av kommunegjennomsnittet. En sammenlikning i andelen dødelighet mellom Saupstad (0,9 prosent), sørbysoner (0,7 prosent), soner utenfor sentrum med blokkbebyggelse (0,8 prosent), sentrumssoner med blokkbebyggelse (0,7 prosent) og Trondheim som helhet (0,8 prosent), viser relativt moderate forskjeller. Vi har ingen sterke formodninger om i hvilken grad økt dødelighet i Saupstad kan skyldes årsaker utover at sonen har mange sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Dødelighet er her regnet som andel døde av hele befolkningen. Tallene er aldersstandardisert etter WHOs europastandard for befolkningen. Døde som inngår i statistikken er henført til den levekårssonen der de bodde fem år før dødsfallet, for å forsøke å motvirke at lokalisering av bo- og omsorgstilbud påvirker tallene. Figur 6.25 Andel døde per år, som andel av befolkningen OMRÅDELØFT SAUPSTAD-KOLSTAD. STATUSDOKUMENT. 35

36 7 Bokvalitet, nærmiljø og hverdagsliv 7.1 Innledning Trondheims kommuneplan understreker at barn og unge i Trondheim skal oppleve trygghet i hjem, barnehage, skole og fritid, og at ulike arenaer skal tilrettelegges for mangfoldet i befolkningen. Kommuneplanen sier også at Trondheims innbyggere skal delta i byens utvikling, både når det gjelder beslutninger som angår dem, og som deltakere i politiske og frivillige organisasjoner. I en slik sammenheng er det viktig å vite hva folk er opptatt av og hvordan de opplever sin egen situasjon. I dette kapittelet er målet å gi et innblikk i beboernes egne opplevelser av bokvalitet og trivsel, nærmiljø og hverdagsliv. Det er gjennomført få undersøkelser om dette på Saupstad. Den eneste undersøkelse som er gjennomført på 2000-tallet er svært begrenset ved at få informanter er benyttet. Undersøkelsen gir allikevel et lite innblikk i opplevelser av det å bo på Saupstad-Kolstad. I tillegg har Områdeløft Saupstad-Kolstad hatt en rekke møter og samtaler med beboere, lag og foreninger og kommunalt ansatte i bydelen. Alle innspill og synspunkter som er framkommet er kategorisert og utgjør en del av Områdeløft Saupstad-Kolstads analysegrunnlag Beboerundersøkelse Birgitte Mazantis peker i sin avhandling Fortellinger fra et sted (Mazanti 2002) på konflikten mellom det på forhånd vedtatte (normativt gode) og beboernes oppfatninger av sitt hverdagsliv sett innenfra. Hun hevder at man planpolitisk opererer i en annen tid og kontekst, sett i forhold til det hverdagsliv som faktisk leves i dagens boligområder. Dermed inngår ikke beboernes forståelse OMRÅDELØFT SAUPSTAD-KOLSTAD. STATUSDOKUMENT. 36

37 av deres boligområde verken i de planpolitiske forestillingene eller i løsningsstrategiene. Hun peker på betydningen av å se begge disse perspektivene i lys av hverandre og mener at denne typen kunnskapsinnhenting kan bidra til å gi innspill til nye plan og løsningsstrategier. Områdeløft Saupstad-Kolstad har søkt Husbanken om tilskudd til å gjennomføre en mer omfattende kvalitativ bebeoerundersøkelse i hele bydelen. SINTEF Byggforsk vil ha ansvaret for selve gjennomføringen av undersøkelsen. En kvalitativ undersøkelse blant beboere og brukere av området vil kunne gi økt innsikt i hva de selv setter pris på av kvaliteter i egen bolig og i eget boområde. Det vil synliggjøre beboeres og brukernes perspektiv på hva som må tilrettelegges for at deres liv skal bli bedre der de bor og virker. Samtidig vil det bringe fram et mer helhetlig perspektiv på utfordringer området har og danne et bedre grunnlag for valg av grep og planlegging av tiltak som kan og bør gjennomføres. Det finnes flere eksempler og referanser på at dette er et viktig tiltak for å kunne finne nye og innovative løsninger i forhold til å videreutvikle kvaliteter i et område. Ved å identifisere tydeligere hva som er problemet, er det lettere å finne fram til hva som er kvaliteter og hvilke muligheter som finnes. Dette vil også kunne supplere og komplimentere det bildet som levekårsundersøkelsen viser og de forutinntatte oppfatninger ulike aktører har av bydelen. 7.2 Kittelsaas studie om barns oppfattelse av bolig og nærmiljø. Kittelsaa 17 med flere (2012) har med støtte fra Husbanken gjennomført en studie av hvordan barn på Kolstad og Saupstad opplever sitt nærmiljø. Studien heter Barns oppfattelse av bolig og nærmiljø. En kvalitativ studie med bruk av bilder på Saupstad og Kolstad. Utvalget i studien er nokså lite, 13 barn og 15 av deres foreldre. Barna er rekrutterte gjennom en snøballstrategi, der man har lykkes med å finne noen informanter som igjen har hjulpet til å finne nye. Utvalget inneholder både barn med etnisk norsk bakgrunn og barn hvor foreldrene har innvandrer- eller flyktningebakgrunn. Barna i undersøkelsen har først fått utdelt hvert sitt fotoapparat med beskjed om å ta bilde av ting eller steder de liker i sitt nærmiljø. Senere har forskerne satt seg ned sammen med barna for at barna skal fortelle om sine betraktninger rundt bildene de har tatt. I tillegg er foreldrene intervjuet for å avdekke hvordan de opplever nærmiljøet på Kolstad og Saupstad. I rapporten forteller forskerne at foreldrene nok er bevisste omdømmet Kolstad og Saupstad har, og at dette kan påvirke foreldrenes agenda i intervjusituasjonen; det kan tenkes at foreldrene synes det er riktig å ta området i forsvar og betone de positive aspektene av området de tross alt bor i og hvor de velger at deres barn skal vokse opp. Kittelsaa trekker fram at trygghet er et tema som synes viktig både for foreldre og barn. Området på Kolstad/ Saupstad oppleves som fysisk og sosialt trygt. Barna har bilfrie lekeplasser i tunene hvor det er lett for foreldrene å ha oversikt. Større barn kan bevege seg fritt til skoler og fritidsaktiviteter i området. Små barn blir sett av mange voksne i nærmiljøet rundt tunene, noe som foreldrene opplever som godt. De større barna har et godt tilbud av lokale fritidsaktiviteter, også dette oppleves som oversiktelig og godt. Noen informanter har beskrevet senterområdet som utrygt for barn. En del ungdom trekker ut av bydelen og mot sentrum nettopp på grunn av at de kan ønske mindre sosial kontroll, de voksne konstaterter at gode bussforbindelser til sentrum er et gode for ungdom. Beboerne beskriver videre at barna har mange venner i området, og at særlig lokal idrett er en viktig arena for barna sosialt. Flere trekker fram at Kolstad IL er en sentral brikke i bydelens positive oppvekstmiljø. Foreldrene i undersøkelsen trekker fram at barna har mange forskjellige venner med ulik bakgrunn, barna selv er mindre opptatt av vennens opphav og mer opptatt av at de har mange venner. Foreldrene beskriver videre at det er lett å være sosial i nabolagene på Saupstad, og at mange ønsker å kjenne naboene og være involvert i nabolaget. Dugnader blir framhevet som et 17 Anna Kittelsaa arbeider ved NTNU samfunnsforsk. OMRÅDELØFT SAUPSTAD-KOLSTAD. STATUSDOKUMENT. 37

38 gode. Barna forteller at de besøker venner og har venner på besøk, og for eldre barn blir det å ha eget rom framhevet som viktig. I nærmiljøet har mange barn tatt bilder av skogholt. Forskerne tolker at dette kan illustrere at skogholtene representerer en viktig brikke i det som gjør nærmiljøet interessant for barn. De eldre barna forteller at det finnes områder som er utenfor tunene hvor de kan være adskilt fra foreldrene, men fortsatt i nærmiljøet. Barna har tatt mange bilder av skolene i området, og de forteller at de er glade i skolene. Foreldrene framhever at skolene har gode og aktive miljøer. Noen foreldre er likevel bevisste og problematiserer de svake læringsresultatene bydelen framviser. Flere av barna har fotografert Saupstadsenteret. Barna forteller hva de bruker senteret til, mens de voksne synes opptatt av at senteret er lite innbydende. Det sees på som postitivt at man treffer kjente på nærbutikkene og at det er flere matbutikker å velge mellom. Ut over dette framhever flere av de voksne at senterområdet er lite trivelig og at man ikke oppholder seg der. Flere av foreldrene nevner at Boxåpner er et positivt tiltak i bydelen og at fritidsklubben har en viktig funksjon, men ingen av barna i utvalget bruker tilbudet. Noen av barna beskriver tilbudet som uorganisert og bråkete. Foreldrene er også spurt om hvordan de ser på leilighetene de bor i. De fleste er fornøyde med standarden og mange har pusset opp. Glassverandaene blir sett på som gode, og mange av barna har tatt bilde av disse. De av foreldrene som leier leilighet ønsker å kjøpe egen leilighet. Leilighetenes størrelse blir problematisert. Respondentene forteller at de ser de som viktig at større barn har egne rom, og dette gjør at man enten må flytte inn i rekkehusene i området, eller til et annet sted. Mangelen på ulike typer boliger i området blir sett på som negativt. Foreldrene beskriver at de er bevisste Kolstad og Saupstad sitt negative omdømme. I rapporten trekker flere fram at resten av byen befolkning nok ikke vet hvor godt det er å bo i området. Respondentene i denne studien betrakter den relativt høye andelen innvandrere og flyktninger som en berikelse for området, men er bevisste på at innvandrerandelen kan være med på å gi området et negativt stempel. Gjennomgående synes det som om respondentene i studien er svært bevisste på både områdets kvaliteter og omdømme. 7.3 Andre innspill. Forprosjekt for områdeløft har hatt en bred og levende samtale med nærmiljøet på Saupstad/Kolstad. Det virker som om mange beboere har et klart bilde av hvordan området fungerer sosialt og hvilke bokvaliteter som er viktige og mindre viktige. Her gjentas noen synspunkt fra dialogen prosjektet har hatt med beboerne. Noe har kommet fra enkeltpersoner, andre fra personer som representerer andre. Ettersom innspillene ikke er systematisk innsamlet er det lite mening i å betone noen poeng over andre, og vi vet heller ikke om synspunktene deles av flere enn de som har uttrykt dem. Innslaget av mennesker med innvandrer- og flyktningebakgrunn er et av teamene som blir belyst, også fra gruppene selv. Beskrivelsene spriker. Beboere framhever at deltakelsen i nærmiljøet ikke er like sterk i disse gruppene, og at dette kommer til syne i lavere deltakelse i fellesaktiviteter som dugnader og foreldredeltakelse i idrett. Noen tematiserer at innvandrerandelen på Saupstad er såpass høy at etnisk norske familier velger å flytte når barna skal begynne på skolen, og at dette er en del av en negativ utvikling for området. Andre peker på at integreringen i bydelen i det store og hele har vært god. Beboersammensetning er og tematisert. Beboerne selv har merket seg at det ikke er så mange småbarnfamilier i området lengre, og dette trekkes fram som negativt. Andre peker på at ungdom fra bydelen flytter hjem når det etablerer seg, og at dette er et tegn på trivsel og optimisme. OMRÅDELØFT SAUPSTAD-KOLSTAD. STATUSDOKUMENT. 38

39 Lite trafikk i boområdet blir trukket fram som et gode, men noen beboere poengterer at trafikken i de store gjennomfartsårene rundt gir både støy og forurensning inn i boområdene. Det er framkommet at det er negativt at blokkene på Kolstad/Saupstad mangler heis, og at dette gjør det vanskelig å bli boende i bydelen for mange. Borettslagene forteller at investeringer i heiser er et utfordrende tema, det er dyrt og ikke alle beboerne er enige i at det er et prioritert område. Saupstadsenteret beskrives som lite trivelig, mens biblioteket trekkes fram som en god arena i bydelen. Dagsenter for eldre savnes, og bydelskafeen på helsehuset beskrives som lite attraktiv. Flere trekker fram at et samlingslokale savnes i bydelen. Fra ulike beboerhold kommer det ønsker om mange typer tjenester, arenaer og tilbud som bydelen kunne hatt nytte av. Idrettslagets aktiviteter nevnes som viktige for bydelen. Flere beboere tematiserer bydelens omdømme. Noen i en sammenheng hvor resten av byen ikke aner hva de snakker om, de kjenner ikke kvalitetene i området. Andre går inn i temaet med et annet utgangspunkt, og trekker fram momenter som støtter opp under det dårlige omdømmet. Møtet med lag og foreninger hvor kvaliteter og utfordringer for bydelen drøftes. FOTO: Ole Kr. Lundereng OMRÅDELØFT SAUPSTAD-KOLSTAD. STATUSDOKUMENT. 39

40 8 Fysiske forhold 8.1 Innledning I dette kapittelet beskrives de fysiske forholdene på Saupstad-Kolstad. Saupstad-Kolstad bydel på Heimdalsplatået ble prosjektert og planlagt på 1960-tallet som et av flere storstilte tiltak for å bringe byen ut av bolignøden etter krise og krigsår. Den første del av utbyggingen i regi av AS Huseby Flatås Utbyggingsselskap, startet opp i 1969 og ble lagt på de svakt østhellende jordbruksområdene av Kolstad og Søbstad. Litt senere kom også utbygging på Huseby og Flatåsen. Planprinsippene er en delvis sammenhengende blokkbebyggelse i tre og fire etasjer rundt et tun, og med separering av biler og fotgjenger- og oppholdssoner. Boligblokkene er bygd etter samme lest, og ble basert på en nøktern materialstandard, men med romslige inntrukne balkonger og separate uterom. I de mer kuperte randsonene av området er det bygget rekke- og kjedehus. Utbyggingen av den hvite by på Kolstad er fordelt på tre store borettslag. Borettslagene har de senere årene rehabilitert blokkbebyggelsen utvendig. Midteggen borettslag lengst sør i området har parkering i kjeller. I områder ligger det et lokalsenter, skoler fra barneskolenivå til og med videregående, barnehager, aldersboliger og helsehus, kirke, idrettshall, svømmehall og utendørs idrettsbaner. Husebyområdet lenger vest er bygd ut med rekkehus, mens det på Flatåsen er en mer variert bebyggelse med blokker gradvis trappet ned mot rekkehus i ulike varianter. OMRÅDELØFT SAUPSTAD-KOLSTAD. STATUSDOKUMENT. 40

41 8.2 Sammendrag Bydelen ligger ca. 12 km sør for Trondheim. Området grenser mot Heimdal i sør, Huseby og Søremsmarka i vest, Flatåsen i nord og Bjørndalen med jernbane og veg i øst. Området er med tilliggende bebyggelse på størrelse med byer som for eksempel Namsos. Fokusområdet for områdeløftet er Saupstad og Kolstad. Det vil være naturlig å trekke inn de omliggende områdene i vurderinger av tiltak i det framtidige arbeidet med områdeløftet. Da Saupstad ble bygd ut, ble en god del av de dyrkbare områdene i bydelen ivaretatt. Dette bidro til at rester av kulturlandskapet ble ivaretatt. Boligbebyggelse består av 90 prosent blokkleiligheter uten heis. Planleggerne hadde et sterkt ønske om at det arkitektoniske uttrykket skulle holde et høyt nivå, og fortsatt framstår leilighetene som godt utformet. Det er en stor variasjon av leilighetstyper fra to - til femroms. En del leiligheter i første etasje er tilpasset for mennesker med nedsatt funksjonsevne. De fleste blokkene har trinnfri adkomst både fra trafikkside og fra tunene til leiligheter i første etasje. Biltrafikk er separert fra fotgjenger- og oppholdssoner. Da det er godt og vel 40 år siden den offentlige infrastrukturen ble anlagt, er det avgjørende at både grønnstruktur, vann og avløp, oppholdssoner og kjøre- og gangveier fornyes. 8.3 Utviklingstrekk, utfordringer og planer I dette punktet beskrives bebyggelse, offentlig infrastruktur, grønne verdier, møteplasser og senterområdet påsaupstad-kolstad, samt de viktigste planene som er vedtatt for området. Bydelens spesielle utfordringer er også kommentert Bebyggelse Den fysiske boligpolitikken har betydning for fordeling av levekår. Ulike bygningstyper tiltrekker seg tradisjonelt husstander av forskjellig størrelse og med ulik sosioøkonomisk bakgrunn. I saken Arbeid med levekårsutjevning vedtok bystyret i 2012 at i soner med ensartet boligsammensetning og ugunstige levekår skal ny boligbygging tilrettelegges slik at den supplerer det eksisterende boligtilbudet. Dette er svært relevant for Saupstad-Kolstad, som har en ensartet og homogen boligsammensetning med 90 prosent av boligene i blokkbebyggelse uten heis. Det er sannsynlig at en mer sammensatt og mangfoldig boligstruktur i bydelen som kan bidra til en større bredde i befolkningssammensetningen. Det har gjennom mange år utviklet seg en sterkere bevissthet rundt sammenhengen mellom det fysiske miljøet og det sosiale livet i et samfunn. Bygningsmiljøer, arkitektur, uterom og infrastruktur har stor betydning for det sosiale livet i et boligområde. Det fysiske miljøet kan både legge til rette for og hindre sosial samhandling mellom mennesker. Sosialantropolog Bjørn Erring har sagt at "Identitet skapes av sosial samhandling mellom mennesker i et fysisk rammeverk, der omgivelser og arkitektur er viktige faktorer (Adresseavisen ). Denne bevisstheten må ligge til grunn når man planlegger eller vurderer bygging av nye boliger eller forbedringer av det fysiske miljøet. Reguleringsplanen for senterområdet (2008) åpner for utbygging av ca 200 nye boliger, hovedsakelig i blokkbebyggelse. I tråd med bystyrets intensjoner er det ønskelig med supplerende boligbebyggelse med andre boligtyper enn blokkleiligheter. Ved å bygge parkeringsanlegg under bakken kan det frigjøres arealer for supplerende boligbebyggelse. Kart 8.1 viser hvordan de ulike bygningstypene grupperer seg i området og danner forskjellige uterom. Boligblokkenes slyngekarakter i de først byggetrinnene mer en lukket karréform desto OMRÅDELØFT SAUPSTAD-KOLSTAD. STATUSDOKUMENT. 41

42 lenger sør i området man kommer. Kontrasten mellom blokkbebyggelsen og den lave småhusbebyggelsen med eneboliger og rekkehus i mindre klynger, blir også tydelig her. Den offentlige aksen nord - sør i området, med skoler, svømme og idrettshall, senter, helsehus, butikker og kirke, knyttet til de utendørs offentlige større arenaene for kultur og idrett, markerer seg klart med sine store bygningvolumer. De mindre felleshusene synliggjør sin gruppeprivate karakter i de ulike borettslagenes felles uteområder. Som det framgår av kartet finnes tre slike felleshus eller bydelshus. Ett av dem er omgjort til kontorer og driftsbygning for Ringvegen borettslag. I realiteten har Saupstad-Kolstad kun ett bydelshus. Det er Revegården lengst sør i området. Bydelshuset eies av Midteggen borettslag, som også har sine kontorer der. Kart 8.1 Bygningstyper på Saupstad-Kolstad. Illustrasjon fra Områdeplan Saupstad-Kolstad (Eileen Garmann Johnsen, 2002) Offentlig infrastruktur inklusive trafikk Kart 8.2 viser en analyse av kjøre- og gangvegsystemet i bydelen. Kartet gir en visuell oversikt over hvordan de harde flatene, asfalt og gursflatene markerer seg i området. Veisystemets overtydelighet som styrende for bebyggelsesstruktur tydeliggjøres. Det er foretatt en tredeling av de harde flatene. Kartet gir hovedbildet av hvordan veisystemet markerer seg i området. Kartet er laget på grunnlag av foreliggende kartdata, flyfoto og noe stedlig registrering. OMRÅDELØFT SAUPSTAD-KOLSTAD. STATUSDOKUMENT. 42

43 Hovedveinettet har fått rød farge. Kjøreadkomster, innkjøringer og parkeringsareal inkludert parkeringskjellere har fått lys rød farge. Gangveinett, idretts- og lekeområder, trafikkseparerte områder inne i tun og skolegårder har fått orange farge. Kart 8.2. Veier og gangveier. Illustrasjon hentet fra Områdeplan Saupstad Kolstad (Eileen Garmann Johnsen, 2002). Saupstad-Kolstad kan karakteriseres som en bilplanlagt bydel med relativt store arealer avsatt for biltrafikk og parkering. Figur 8.2 viser også mangelen på paralelle gangveier til kjøreveiene. Slik gangtrafikk skjer likevel på de grønne sidefeltene til vegene. Man var imidlertid tidlig ute med trafikkseparering da bydelen ble planlagt. Man kan ferdes trygt inne i boligområdene. Gang- og sykkelveinettet preges imidlertid av lite vedlikehold og mangelfull belysning. Da det er godt og vel 40 år siden den offentlige infrastrukturen ble anlagt, er det avgjørende at både grønnstruktur, vann og avløp og kjøre- og gangveier fornyes Grønne verdier, landskap Kart 8.3 gir en visuell oversikt over hvordan vegetasjonsflatene markerer seg i området. Det er bare foretatt en tredeling av det grønne, samtidig som det grønne i samspill med vegsystemer og asfaltflater/grusflater synliggjøres. Det finnes overlapping mellom de ulike kategoriene. Kartet gir hovedbildet av vegetasjonsflatene. Kartet er laget på grunnlag av foreliggende kartdata, flyfoto og noe stedlig registrering. OMRÅDELØFT SAUPSTAD-KOLSTAD. STATUSDOKUMENT. 43

44 Skogbevokste områder, områder der skogen/treplantingen har oppnådd en viss høyde og volum er markert med mørk grønn farge. De fleste steder er det nåletrær, vintergrønne felt som markerer seg også når det er snø på bakken. Grønne flater, i hovedsak gressflater som klippes, men også mer upleide gressfelt og kulturlandskapsrester har fått lys grønn farge. Krattskogbevokste områder inngår også i deler av disse feltene, spesielt i randsonene, bydelsparkområdet og områdene opp mot veiene og ned mot Bjørndalen. Grønne flater som pleies parkmessig har fått en mellomgrønn farge. Dette er områder som stort sett klipte plenområder, buskfelt og enkelttrær i de grønne plenflatene. Kart 8.3. Grønne strukturer. Illustrasjon hentet fra Områdeplan Saupstad Kolstad (Eileen Garmann Johnsen, 2002). Området har mye grønnstruktur i form av store åpne arealer, men disse kan utnyttes bedre ved opparbeidelse og nyansering av møteplasser og arenaer for ulik aktivitet. Videreutvikling og tilrettelegging av de grønne arealene for mer aktiv bruk er viktig både ut i fra et folkehelseperspektiv og med hensyn til trivsel og nærmiljø. Det er viktig å ta vare på eksisterende skog og vegetasjon i området med hensyn til lokalklima Møteplasser Kart 8.4 viser hvordan møteplasser og arealer fordeler seg mellom offentlig område, overgangsareal mellom offentlig og gruppeprivat område, gruppeprivat/halvprivat område og privat område. Offentlig område (rød) er definert som et område som oppleves åpent, fritt og tilgjengelig for alle. Kjørevegene og gangvegene er tydelige eksempler på slike arealer. Der gangvegene fører inn i tun, OMRÅDELØFT SAUPSTAD-KOLSTAD. STATUSDOKUMENT. 44

45 eller ender blindt, skjer det en overgang mot gruppeprivat areal. Overgangsareal mellom offentlig og gruppeprivat område (rød og grønn) er litt uklare overgangs-soner. Det er ofte ubenyttete kantsoner og restarealer mellom de klare funksjonene i området. Gruppeprivat eller halvprivat område (grønn) er definert som et område der enkelte grupper har forrang eller en markert tilhørighet. Utenforstående, besøkende ferdes i området på eiernes, beboernes eller brukernes premisser. Tunene er helt klart slike gruppeprivate områder. Privat (blå) er områder som hører eiendomsmessig direkte sammen med en bolig eller er private utearealer som er klart adskilt fra de offentlige eller gruppeprivate områdene. Eksempler her er både de private hagene rundt småhusbebyggelsen og utearealene på bakkeplan som er beregnet for de som bor i 1.etasje i blokkbebyggelsen. Kart 8.4. Grønne strukturer. Illustrasjon hentet fra Områdeplan Saupstad Kolstad (Eileen Garmann Johnsen, 2002). Kartet viser at mesterparten av areal på Saupstad-Kolstad er offentlig eller gruppeprivat. Det er kun arealene med rekkehusklynger i randsonen som kan betegnes som private Senterområdet En stor utfordring på Saupstad-Kolstad er senterområdet. Området preges av store parkeringsarealer, lite grønt og mangel på benker. Samtidig som helsehuset og trygdeboligene danner en dominerende sammenhengende vegg mot syd, danner de andre næringsbyggene en OMRÅDELØFT SAUPSTAD-KOLSTAD. STATUSDOKUMENT. 45

46 tilsvarende vegg mot nord og øst. Byggene er en barriere mellom senteret og de store publikumsrettede områdene på østsiden med skoler, idrettsanlegg, bydelspark og svømmehall Oppsummering av de viktigste utfordringene på Saupstad-Kolstad: Helhetlig grep om forbedringer/utbygginger Gjennomføring av reguleringsplan for Saupstadsenteret med boliger, grøntareal og oppgradering av senterområdet/torget Turveier, stier og møtesteder er forfalt og må oppgraderes. Gangveiene trenger opprustning, ikke minst med belysning Store trafikkårer skjærer gjennom området og virker som barrierer mellom boområdene. Det er få krysningsmuligheter for myke trafikanter. Bakkeparkeringen preger området og kan erstattes med god grønnstruktur kombinert med nye boliger av høy kvalitet Viktig å sikre en bærekraftig bydelutvikling både med hensyn til transportbehov, avfallshåndtering og energibruk Forsterke stedsidentiteten Etablering og lokalisering av en felles møte- og kulturarena for bydelen Koordinering mellom aktuelle aktører både på planleggings- og utføringsnivå Kommuneplanen, samfunnsdelen og arealdelen. Trondheim kommune har i kommuneplanen et overordnet planverktøy der ønsket utvikling de nærmeste årene er definert. Dette kommer til uttrykk i kommuneplanens samfunnsdel der det heter at Trondheim skal ha en fysisk byutforming som fremmer livskvalitet og helse og i arealdelen. Videre sier kommuneplanen at Trondheim skal være inkluderende og mangfoldig by, og at byen skal ha en boligpolitikk som utjevner sosiale forskjeller. Kommuneplanens målsettinger ligger til grunn for all planlegging og utvikling, og gir klare føringer for hvordan Saupstad-Kolstad skal utvikles som bydel. Rullering av kommuneplanens arealdel, KPA, legges fram til politisk behandling på nyåret Føringer i denne er viktig for framtidig utvikling av Saupstad - Kolstad og områdene rundt Grønn kommunedelplan ( ) Fra planens langsiktige mål og visjoner heter det: Trondheim skal ha et miljø som fremmer innbyggernes helse og trivsel, med ren jord, luft og vann. Trondheims grønne preg skal gi rammene for fysisk byutvikling. Trondheim skal ta vare på sine naturressurser med sikte på bruk i forsknings og undervisningssammenheng og rekreasjon og naturopplevelse for alle (4.1.2). I planen er stadfestet de sammenhengende grønne strekkene gjennom Saupstad Kolstad- området, med områdene for idrettsområde, bydelspark og fremtidig kirkegård markert som store ubebygde områder Reguleringsplaner De første to reguleringsplanene for området ble utarbeidet på slutten av 60-tallet og begynnelsen av 70-tallet. De følger opp disposisjonsplanen for hele boligbydelen Huseby - Kolstad - Flatåsen. A. R1126 Kolstad (1970). Figur 8.5 viser den første reguleringsplanen for området stadfestet i OMRÅDELØFT SAUPSTAD-KOLSTAD. STATUSDOKUMENT. 46

47 Figur 8.5. Den første reguleringsplanen for Kolstad fra 1970, R1126 Kolstad. B. R1127M Saupstad (1974). Figur 8.6 viser den neste reguleringsplanen for området, stadfestet i Offentlig akse (rød) i nord sør retning og grønn akse i øst vest retning kommer tydelig fram. Den grønne aksen var blant annet tiltenkt ski- og turløypenettet ut til marka, idrettsanlegg og kirkegård/urnelund. Det offentlige institusjonsområdet ble også kalt skoleaksen. Her ble alle skoleanlegg regulert inn. Deler av senteret, sykehjem, omsorgsboliger og offentlig administrajonsbygg ble også regulert inn i det røde beltet. De blå områdene var tiltenkt næringsbygg. Øst for Saupstadringen ble det avsatt til areal for park and ride i tilknytning til jernbanelinjen og togstopp. Figur 8.6. Reguleringsplanen for Saupstad fra 1974, R1127M Saupstad. C. R1127AB, Søbstad gård (2002). 24.september 2002 ble ny reguleringsplan for Søbstad gård stadfestet. Området var i den opprinnelige reguleringsplanen regulert til offentlig formål. Endringen fra opprinnelig reguleringsplan var altså at Søbstad gård, ble regulert til privat område for boliger og næringsvirksomhet, samt at noe av eksisterende bebyggelse ble sikret ved spesial regulering bevaring. OMRÅDELØFT SAUPSTAD-KOLSTAD. STATUSDOKUMENT. 47

48 D. R1127AG, Saupstad senterområde (2008). Trondheim kommune ferdigbehandlet ny reguleringsplan for Saupstad senterområde i 2008 (figur 8.7 og 8.8). Hensikten med planen var å revitalisere senterområdet på Saupstad. Planen omfattet både kommunale og private eiendommer. Et av målene i planarbeidet var å legge til rette for en videreutvikling av eksisterende bebygde og ubebygde eiendommer, på en måte som gir noe tilbake til senterområdet/bydelen. Det var også et mål å få fram og forbedre kvaliteter i områdets fysiske utforming. Reguleringsplanen foreslo å utvide senterområdet med boliger og nytt areal til sykehjem. Parkeringsplasser ble erstattet av boligbebyggelse og grøntområder. Trafikk- og parkeringsarealet blir bedre definert og parkering lagt under ny bebyggelse og grøntområdet. Planen la til rette for ca. 200 nye leiligheter, fordelt med ca. 60 boligenheter på dagens parkeringsplass, ca. 100 boliger over dagens Saupstadsenter, og ca. 40 boliger på kommunens eiendom mellom Kolstad kirke og Kongsvegen (tomten som i dag nyttes av Saupstad midlertidige barnehage). Planene tok også for seg utformingen av selve torget. Det foreslo blant annet å etablere en åpen passasje gjennom bygningsmassen slik at det nye torget og bydelsparken og de store publikumsrettede virksomhetene på baksiden, kunne knyttes sammen. Figur 8.7. Reguleringsplan for Saupstad senterområdet (2008). R1127AG. OMRÅDELØFT SAUPSTAD-KOLSTAD. STATUSDOKUMENT. 48

49 Figur 8.8. Illustrasjon hentet fra reguleringsplan for Saupstad senterområdet (2008). I forbindelse med planen ble det gjennomført en omfattende samrådsprosess der man forsøkte å involvere bydelens beboere. Arkitektkontoret Fantastic Norway arkitekter as skapte interesse rundt planarbeidet ved hjelp av en rød campingvogn, samtaler og debatt Andre planer, rapporter og utredninger for Saupstad - Kolstadområdet A. Bomiljøprosjekt ( ). Bomiljøprosjektet inngikk i en overordnet strategiplan for boligutviklingen i Trondheim. Fra høsten 1996 startet plan og revitaliseringsarbeidene. Husbanken ga tilskudd til arbeidet. I hovedsak er det gjennomført arbeider i uteområdene, men også prosjekter med langsiktig perspektiv i grenselandet mellom fysisk og sosial planlegging er lansert og prosesser ble satt igang. Prosjektet ble oppsummert i en områdeplan i Planen redegjør for videre utviklingsbehov for området. Deler av områdeplanen er fortsatt relevant innenfor områdeløft Saupstad-Kolstad. B. Kolstad Arena (2007), idéskisse. I 2007 utarbeidet Kolstad idrettslag i samarbeid med Fantastic Norway arkitekter as forslag til ny idrettspark på Kolstad (figur 8.9). Hovedgrepet var et samlende bygg for idrett, næring og kultur. C. Fantastic Kolstad (2007). Som del av arbeidet med reguleringsplan for Saupstad senter(2008) gjennomførte arkitektfirmaet Fantastic Norway arkitekter as et medvirkningsprosjekt på Kolstad. De kalte prosjektet Fantastic Kolstad. Det ble ledet av Håkon Matre Aasarød, som selv er fra Kolstad. Prosjektet hadde som mål å skape lokalt engasjement og en konstruktiv debatt rundt reguleringen av Saupstadssenterets tilstøtende områder, samt legge til rette for innspill og OMRÅDELØFT SAUPSTAD-KOLSTAD. STATUSDOKUMENT. 49

50 ideer til konkrete tiltak. Rapporten deres presenterer et antall konkrete fysiske tiltak som vil bidra til å oppgradere området i stor grad, både funksjonelt og estetisk. Figur 8.9. Illustrasjon hentet fra prosjektet Kolstad Arena. Illustrasjonen viser nytt anlegg ved idrettsparken på Saupstad-Kolstad (Håkon Matre Aasarød, 2007). D. Skisse til områdeprogram (2010). Skisse til områdeprogram i 2010 startet opp som et svar på politisk bestilling om oppgradering av skolegårder på Saupstad Kolstad og oppgradering av Saupstad senter. Områdeprogrammet er en helhetlig plan for utforming av bydelens uterom inklusive kunstnerisk utsmykking. Skissen skal være utgangspunkt for en oppgradering og revitalisering av uteområdene rundt skolene og Saupstadsenteret, til beste for hele bydelen. Skissen til områdeprogram er relevant for det videre arbeidet med områdeløftet. E. Gang og sykkelforbindelse over Bjørndalen. Ny gang- og sykkelbro med tilhørende gang-sykkelvei planlegges over Bjørndalen fra Rosten (Jon Aaes veg) til Saupstadringen (figur 8.10). Dette vil knytte bydelene sammen på en trafikksikker måte. Samtidig vil denne broen åpne for benyttelse av Tillerbyens sentrumsfunksjoner. Prosjektet inngår i Miljøpakken for Trondheim. Reguleringsplan er under utarbeidelse. F. Utredning Nybygg av Heimdal videregående skole. Sør-Trøndelag fylkeskommune utreder ny videregående skole på Saupstad med alternativ plassering på Flatåsen. Trondheim kommune mener at en fortsatt lokalisering på Saupstad vil være en stor fordel for lokalmiljøet og lokalsenteret på Saupstad, fra saksframlegget, Heimdal videregående skole, høringsnotat om lokalisering og bygging av ny skole. G. Veg- og baneplanlegging, Miljøpakken Vegsystemene er karakterisert av at det er tre aktører; Statens vegvesen, Sør-Trøndelag fylke og Trondheim kommune, og tett samarbeid er nødvendig. Sykkel som transportmiddel blir stadig viktigere. Sykkelrutene må være effektive og ikke komme i konflikt med gående og kjørende. OMRÅDELØFT SAUPSTAD-KOLSTAD. STATUSDOKUMENT. 50

51 Figur Fotomontasje som viser planlagt gang- og sykkelbru over Bjørndalen. Figur Illustrasjon av mulig framtidig hovedsykkelruten i bydelen merket rødt. OMRÅDELØFT SAUPSTAD-KOLSTAD. STATUSDOKUMENT. 51

52 9 Borettslagene Det er tre borettslag på Saupstad-Kolstad. Disse forvalter til sammen 1866 leiligheter. Dette er noe mindre enn det som opprinnelig planlagt under prosjekteringen av området. Forslått antall boliger i disposisjonsplanen fra 1968 er på I tillegg til borettslagenes leiligheter ligger 150 småhus i randsonen rundt borettslagene. De ligger i henholdsvis Kolstadtunet, Kolstadflata 2, Torplassen, Saupstadbrinken, Myrtunet og Saupstadringen. Kolstadflaten borettslag er det eldste. Her flyttet den første beboeren inn i Borettslaget ligger lengst mot nord i bydelen, langs Kolstadveien. Ringvegen borettslag er det største. Det ligger midt i bydelen med blokker på begge sider av Saupstadringen. Midteggen borettslag ligger lengst mot sør i bydelen, mot Heimdal, med blokker på hver side av Saupstadringen. Borettslagene representerer nesten alle beboerne og er sentrale og viktige aktører i bydelen. Alle tre borettslagene har et stort engasjement i forhold til utviklingen av lokalsamfunnet. De har deltatt i mange bomiljøprosjekter opp gjennom årene. I tillegg eier og forvalter borettslagene store arealer og eiendommer i bydelen. Under følger en oversikt over borettslagene, og hvilke muligheter og utfordringer de ser for seg i bydelen. Tabellene som gjengis under omfatter også frittstående boliger som ikke er tilsluttet borettslagene. KOLSTADFLATEN BORETTSLAG RINGVEGEN BORETTSLAG RINGVEGEN BORETTSLAG MIDTEGGEN BORETTSLAG Figur 9.1 Borettslagenes beliggenhet i bydelen 9.1 Kolstadflaten borettslag Kolstadflaten borettslag ligger lengst mot nord i bydelen. Blokkene ligger i en slags kjede som slynger seg nedover fra Kongsvegen i vest til Bjørndalsbroen i øst. Borettslaget er tilsluttet TOBB og består av 481 leiligheter. Disse er fordelt på 22 blokker og 60 oppganger. Blokkene omkranser 6 tun. Tuntypene er varierte, med vekslende høyder, oppdelte huskropper, og vinkler tilpasset omgivelsene og landskapet. Blokkene varierer mellom tre og fire etasjes høyde, samtidig som OMRÅDELØFT SAUPSTAD-KOLSTAD. STATUSDOKUMENT. 52

53 tilpasningen til terrenget er god. Tunene har forskjellig utforming, og det er bevart mye fin opprinnelig skogvegetasjon i området. Borettslaget består av varierte leilighetstyper fra to til fem rom. 25 av leilighetene er tilpasset mennesker med nedsatt funksjonsevne. Disse ligger på bakkenivå. De omsettes fritt, og blir ikke reservert for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Det er trinnfri adkomst til samtlige oppganger i borettslaget fra begge sidene av blokkene, noen steder med ramper. I borettslaget er det ca. 35 kommunale leiligheter. Kolstadflaten borettslag har to ansatte i 100 prosent stillinger. Borettslaget har et årsbudsjett på ca. kr. 24,5 mill. Borettslaget har ulike sosiale aktiviteter og tilbud til beboerne. Blant annet organiserer de pensjonistturer og har juletilstelninger med kanefart og korps. Borettslaget eier og forvalter også Sumarkvila, en gammel villa som benyttes til møter og arrangementer. Huset er i relativt dårlig forfatning. Alle bygningene i borettslaget har gjennomgått omfattende rehabilitering. Dette arbeidet ble ferdigstilt i Vinduer ble skiftet ut i perioden 1994 til I 2004 ble det installert balansert ventilasjon med gjenvinning. I perioden 2004 til 2007 gjennomførte borettslaget en omfattende rehabilitering som kostet til sammen 140 millioner kroner. Alle fasader, unntatt én vegg på hver blokk, ble skiftet ut. Det ble etterisolert, og alle asbestholdige materialer fjernet. Hele denne omfattende rehabiliteringen førte til en fordobling av husleien. Husleien var i utgangspunktet var svært lav. Dessuten kom økningen i form av en opptrapping over flere år. Montering av heiser har ikke vært tema i borettslaget. De peker selv på at det ikke vil være mulig å få flertall i generalforsamlingen for heiser. Beboere som ikke får heis vil være imot en husleieøkning for å finanisere installering og drift. Også i oppganger som får heis vil motstanden være stor fra beboere i første og andre etasje. De vil motsette seg økt husleie for å dekke kostnadene for en heis de ikke benytter. Da vil det kun være beboere i tredje og fjerde etasje som eventuelt ønsker å bidra. Det gir et svakt finansieringsgrunnlag mener borettslaget. De peker også på at slike prosjekter ofte skaper konflikter og motsetninger. Det neste store prosjektet i Kolstadflaten borettslag er bygging av nye 95 nye garasjer. I tillegg til garasjene har borettslaget 503 parkeringsplasser. Det er ca. 1,5 parkeringsplass pr. bolig. Borettslaget ønsker også på sikt å innføre helt nytt nøkkelsystem. Leilighetne i Kolstadflaten borettslag omsettes raskt. Det er snakk om bare få dager fra en leilighet er annonsert til den er solgt. Ofte tar det bare én dag. I 2011 ble det omsatt 43 leiligheter. Kolstadflaten borettslag deltok også i Bomiljøprosjektet 2002 (Trondheim kommune og Husbanken). Tiltakene som ble gjennomført var en opprusting av den såkaltetrekanten, som er et parkanlegg vest i området, og en del ny beplantning på forskjellige steder. Det var også meningen at det såkalte E-tunet skulle være pilottun og få en ny og bedre utforming. Men dette ble nedstemt på generalforsamlingen. I stedet ble pengene brukt til å etablere et skateanlegg i dalen mellom Kolstadtunet og Kolstadflata. Borettslaget er opptatt av å få fram de mange kvalitetene ved bydelen. De peker på at det er lite kriminalitet og uro på Saupstad. Beboerne opplever at det er en god og trygg bydel. Borettslaget registrerer også med glede at mange ungdommer flytter tilbake til bydelen og bosetter seg her. Det skaper en slags kontinuitet som styrker bydelen. Mange av disse ungdommene kommer tilbake fordi de føler tilhørighet til Kolstad. Borettslaget understreker også at boligene holder god standard, er romslige og har fleksible og funksjonelle planløsninger. Men Kolstadflaten borettslag viser også til en del utfordringer for bydelen. De største er knyttet til demografi og befolkningssammensetning. Borettslaget erfarer at det kan oppstå konflikter mellom innvandrere og nordmenn. De viser også til at det er lite kontakt og samhandling på tvers av de kulturelle skillene i bydelen. De sier også at etnisk norske barn og unge har kommet i mindretall i idretts- og fritidsaktivitetene, og at mange av den grunn trekker seg ut av organiserte aktiviteter. Borettslaget mener at det burde vært et bedre tilbud og mer aktivitet innenfor musikk og dans i bydelen. Musikk og dans bringer folk sammen på tvers av kulturer og skaper et positivt felleskap. OMRÅDELØFT SAUPSTAD-KOLSTAD. STATUSDOKUMENT. 53

54 Det er også mange unge mødre i bydelen. De burde hatt en møteplass, enten i sammenheng med helsestasjonen eller en helt annen plass. Tabell 9.1 Kolstadflaten borettslag, oversikt. Eiendom Tomteareal, kvadratmeter Buksareal (BRA), annet, kvadratmeter Buksareal (BRA), bolig, kvadratmeter Antall boligenheter Utnyttelsesgrad Boliger pr. dekar 194/ ,1 % 4,5 9.2 Midteggen borettslag Midteggen borettslag. FOTO: Fjellanger Widerøe. Midteggen borettslag ligger lengst mot sør i bydelen, med boliger på hver side av Saupstadringen. Borettslaget ble stiftet i 1973, er tilsluttet TOBB, og består av 474 leiligheter. Disse er fordelt på 24 blokker som omkranser seks forskjellige tun. Tunene er rektangulære, og danner en slags lukket karré-form. Det er overvekt av fire etasjes blokker. Tunene er mindre og trangere enn i de øvrige borettslagene, og sammen med lukketheten og den gjennomgående etasjehøyden, fører dette til at større deler av tunene får skyggeproblemer. Midteggen borettslag har som eneste borettslag på Saupstad underjordiske garasjeanlegg, med adkomst direkte opp i boligene. På bakkenivå er det ikke adkomst fra begge sider av blokkene. Alle innganger er fra tunsiden. Ca. 150 av leilighetene er tilpasset mennesker med nedsatt funksjonsevne. Disse ligger naturligvis på bakkeplan. De omsettes fritt, og blir ikke reservert for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Borettslaget eier og forvalter også bydelshuset Revegården, som kan benyttes av alle beboere til møter og arrangementer. Midteggen borettslag har fire ansatte i 100 prosent stillinger. Borettslagets årsbudsjett er på ca. 22. millioner kroner. I perioden 1996 til 1999 ble det gjennomført et større rehabiliteringsprosjekt. Alle soveromsvinduer ble skiftet ut, nye fasader montert og blokkene ble etterisolert. Nye varmesluser kom på plass og ny OMRÅDELØFT SAUPSTAD-KOLSTAD. STATUSDOKUMENT. 54

55 asfalt ble lagt på parkeringsplasser og ved inngangspartiene. Denne rehabiliteringen kostet til sammen 70 mill. kroner. På totusetallet startet neste rehabiliteringsrunde. Alle vinduene på stuer og kjøkken (ca. 1000) ble skiftet ut. De nye vinduene har en u-verdi på 0,79, og er ekstra lydisolerte. Avløpsrør ble skiftet ut. Kostnaden for dette var på ca. 30 mill.kroner. Borettslaget fikk støtte fra Enova for å gjennomføre utskiftingen. Borettslaget har ikke fornyet ventilasjonsanlegget. Dette er det neste store prosjektet. I dag trekkes luft ut av leilighetene via mekaniske vifter på taket av blokkene. Energi forsvinner rett ut av bygningene uten noen form for gjenvinning. Montering av heiser har vært tema i borettslaget. Men i likhet med de andre borettslagene har det ikke vært mulig å få flertall på generalforsamlingen for å montere heiser. Selv da borettslaget fikk et større tilskudd til slik montering, ble det nedstemt. Borettslaget avviser ikke at det kan være grunnlag nå for å gjøre et nytt forsøk. Midteggen borettslag var sentral aktør i Bomiljøprosjektet 2002 (Trondheim kommune, Husbanken). De var med i styringsgruppen, og bidro med finansiering av flere tiltak. Noen av tiltakene som ble gjennomført var opprustning og revitalisering av Eggatunet, etablering av stor vindskjerm som skulle skape et lunere tun, omfattende beplantning, bygging av en paviljong og opprustning av inngangspartiene. I tillegg var de med på bygging av fletteverksgjerder i området. Midteggen borettslag har etablert et fysisk sted for vask av tepper. Det er spesielt innvandrerkvinnene som har ønsket et slikt sted. Mange av innvandrerfamiliene har store tepper som skal rengjøres jevnlig. Dette er svært viktig for dem. For å unngå at dette blir gjort inne på tunene, med de reaksjoner det medfører, så har en slik plass hatt en viktig funksjon. Nå opplever de at det kommer kvinner fra andre steder i byen for å benytte plassen. Når borettslaget skal beskrive utfordringene som bydelen har, peker de blant annet på Saupstadsenteret. De mener senterområdet fungerer dårlig og framstår som lite attraktivt. Det trenger betydelig opprustning og revitalisering, hvis det skal fungere som hjertet i bydelen, mener borettslaget. De peker også på at det er viktig å ivareta aksene og gangforbindelsene fra boligblokkene og inn i marka. Leilighetene i borettslaget omsettes raskt. Det er snakk om bare få dager fra en leilighet er annonsert til den er solgt. Ofte tar det bare én dag. Tabell 9.2 Midteggen borettslag, oversikt. Eiendom Tomteareal, kvadratmeter Buksareal (BRA), annet, kvadratmeter Buksareal (BRA), bolig, kvadratmeter Antall boligenheter Utnyttelsesgrad Boliger pr. dekar 197/ ,3 % 5,1 197/ ,8 % 4,1 315/ ,9 % 8,3 9.3 Ringvegen borettslag Ringvegen borettslag ble stiftet i 1971, og er landets nest største borettslag med 911 leiligheter fordelt på 38 blokker og 107 oppganger. Borettslaget består av både 3 og 4 etasjers blokker, men flere fire etasjers blokker enn i Kolstadflaten borettslag. Grupperingen av blokkene her har en mer oppløst og varierende form enn i de to andre borettslagene, hvor bygningene danner en mer ensartet og stram form. Tunene lengst øst er plassert på områder som er vunnet inn ved justering av opprinnelig terreng. Rekketunene har mindre egenidentitet, fordi disse ikke samler seg om et felles uterom. Noen tun og blokkkonstellasjoner gjentar den vellykkete orienteringen fra Kolstadflaten borettslag, men det er bare rettvinklete forskyvninger mellom blokkene. Parkering er gjennomført på utsiden av tunene, med OMRÅDELØFT SAUPSTAD-KOLSTAD. STATUSDOKUMENT. 55

56 Deler av Ringvegen borettslag, FOTO: Fjellanger Widerøe. trafikkseparerte oppholdsplasser. De fleste steder er det trinnfri adkomst fra begge sidene, slik at leiligheter på første-etasjes plan egner seg godt for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Borettslaget er frittstående, i motsetning til de to andre borettslagene på Saupstad som er tilsluttet TOBB. Borettslaget har syv ansatte i fulle stillinger. Fem av disse har driftsoppgaver. To personer har administrative oppgaver. Årsbudsjettet varierer fra år til år, avhengig av hvilke prosjekter og tiltak som til enhver tid gjennomføres. I 2010 var budsjettet på 67 millioner kroner. I 2011 var det på 38 millioner kroner. Ringvegen borettslag var sterkt involvert i Bomiljøprosjektet Blant annet ble to av tunene rustet opp og revitalisert (tun M og J). Nødvendig grunnarbeid ble gjennomført, før tunet fikk by belysning, beplantning, lekeapparater, sittegrupper og paviljong. Tunet er holdt i hevd, har høy standard og er attraktivt og funksjonelt. Ringvegen borettslag opplevde Bomiljøprosjektet 2002 som positivt, og satte stor pris på den brukermedvirkningen som ble gjennomført. Mange av beboerne fikk gjennomslag for sine forslag. Noen opplevde at de ikke fikk gjennomslag, og disse ble naturligvis mer tilbakeholden i sin støtte til prosjektet. Ringvegen borettslag har følgende planer eller prosjekter under planlegging: Opprusting, fornying og revitalisering av et nytt tun (tun K). Planlegging og prosjektering er allerede i gang. Kostnadene beløper seg til ca. 5,5 millioner kroner pluss moms. Bygging av grendehus/velferdsbygg for borettslagets beboere. Størrelsen vil være på ca. 450 kvadratmeter. Kostnadene beløper seg til ca. 5 millioner kroner. Mulig bygging av nye garasjer. Dette er foreløpig ikke vedtatt. Borettslaget har i dag 178 garasjer. Like mange står på venteliste. Dette vil sannsynligvis være tema på neste generalforsamling. Borettslaget har vært gjennom flere runder med rehabilitering. Tredje generasjon soveromsvindu og nye fasader kom på plass for ti år siden. Alle vegger bortsett fra soveromssidene fikk ny isolering samtidig. Generalforsamlingen vedtok i 2011 at den enkelte andelseier skulle få anledning til å montere varmepumper. Styret var imot på grunn av den støy pumpene produserer. En del andelseiere har benyttet anledningen og montert varmepumper. Foreløpig er det ikke mottatt klager fra naboer eller andre. Ringvegen borettslag har regulert undertrykksventilasjon i alle blokkene. Anlegget fungerer godt men har ikke gjenvinningsfunksjon. OMRÅDELØFT SAUPSTAD-KOLSTAD. STATUSDOKUMENT. 56

57 Ringvegen borettslag er opptatt av å gjøre borettslaget attraktivt for sine beboere. Et grendahus vil være viktig i en slik sammenheng. Borettslaget utgir også et eget tidsskrift fire ganger pr. år. Tidsskriftet inneholder informasjon om ting som skjer i boretslaget, planer og beslutninger, aktiviteter i nærmiljøet og mye annet. Borettslaget har også etabalert en liten skatepark i Kolstaddalen på nedsiden av Saupstadringen. Det meste fungerer godt i borettslaget. Men det finnes allikevel noen utfordringer. Borettslaget mener å registrere at toleransegrensen stadig synker med hensyn til støy og adferd. Det skaper konflikter. Mange av konfliktene har utgangspunkt i kulturforskjeller. En del av konfliktene er av det alvorlige slaget. I likhet med de andre borettslagene peker også Ringvegen på at det er lite kontakt og samhandling på tvers av kulturer og grupper i bydelen. Barn og ungdom deltar riktignok i idrettsaktiviteter, men de forsvinner ut av organiserte aktiviteter når de blir litt eldre. Ringvegen borettslag mener også at kommunen bruker relativt mindre ressurser på drift og vedlikehold av infrastruktur og grønnstruktur i drabantbyene, enn i sentrumsnære områder og i villastrøkene. Borettslaget utfører brøyting for kommunen på de gjennomgående gangvegene og på de ordinære kjørevegene i området. Selv om de mener at godtgjørelsen er dårlig, finner de det praktisk fordelaktig med brøyting i egen regi. De mener også at det er problematisk at parkeringsplassene på den ene siden er eid av borettslagene, men på den andre siden reguleres og styres av det offentlige. I følge borettslaget medfører dette at hvem som vil kan benytte disse parkeringsplassene. Det har til tider vært mye fremmedparkering av skoleelever, ansatte på skoler og i bedrifter og andre, som har skapt problemer for beboerne. Det beste hadde vært at bortettslagene selv driftet og forvaltet parkeringsplassene. Tabell 9.3 Ringvegen borettslag, oversikt. Eiendom Tomteareal, kvadratmeter Buksareal (BRA), annet, kvadratmeter Buksareal (BRA), bolig, kvadratmeter Antall bolig- enheter Utnyttelsesgrad 194/ ,7 % 4,7 194/ ,7 % 4,7 194/ % 5,3 194/ ,8 % 3,0 Boliger pr. dekar OMRÅDELØFT SAUPSTAD-KOLSTAD. STATUSDOKUMENT. 57

58 Figur 9.4 Borettslagenes eiendommer i bydelen. Kolstadflaten borettslag: 194/65. Midteggen borettslag: 197/526, 197/513, 315/22. Ringvegen borettslag: 194/97, 194/71, 194/72, 194/98. OMRÅDELØFT SAUPSTAD-KOLSTAD. STATUSDOKUMENT. 58

59 10 Kultur, idrett og frivillighet 10.1 Innledning. Kommuneplanens samfunnsdel sier at Trondheim i 2020 skal være en inkluderende og mangfoldig by (hovedmål tre) og at byens ulike arenaer skal være tilrettelagt for mangfoldet i befolkningen. Den sier også at i 2020 deltar kulturlivet, næringslivet og frivillige organisasjoner sammen med kommunen i utviklingen av bysamfunnet. Kulturfeltet formidler kunnskap og innsikt, og bidrar til refleksjon og opplevelser. Kultur bidrar til et fellesskap som gir trygghet og skaper tilhørighet. Kulturaktiviteter knytter folk sammen og bidrar til trivsel og livskvalitet. Frivillige lag og organisasjoner er limet i lokalsamfunnet og en viktig ressurs i arbeidet for å øke deltakelsen og engasjementet for lokalsamfunnet. De gjør et svært viktig arbeid for å redusere utenforskap, og er viktige bidragsytere til utvikling av lokalsamfunnet. Slik er det også på Saupstad. Kulturlivet og frivillige lag og organisasjoner bidrar til å skape en attraktiv bydel og et godt bomiljø Sammendrag Det er registrert 19 frivillige lag og organisasjoner i bydelen. Antallet foreninger og organisasjoner er relativt lavt på Saupstad, men de som finnes har betydelig aktivitet, favner bredt og har mange medlemmer. De største av disse er Kolstad menighet, Kolstad fotball og Kolstad håndball. Det er fem offentlige aktører innefor kultur- idrett og fritidsområdet. Disse organiserer en rekke kultur- og fritidsrelaterte prosjekter og aktiviteter, eller støtter opp om slike aktiviteter. Kommunen drifter også Husebyhallen og Husebybadet. Kulturenheten og biblioteket er sentrale aktører i OMRÅDELØFT SAUPSTAD-KOLSTAD. STATUSDOKUMENT. 59

60 bydelen og står for mye av kommunens aktiviteter innenfor kulturfeltet. Skolene og idrettsanleggene er også viktige arenaer for kulturell og idrettslig aktivitet. Saupstad frivilligsentral drives av Røde Kors. De har mange ulike aktiviteter og tilbud, og er en betydelig aktør i bydelen. De har også en rekke samarbeidsprosjekter med blant annet biblioteket, fritidsklubben og pensjonistforeninger. Trondheim kommune forvalter ulike tilskuddsordninger, og yter økonomisk støtte til mange tiltak på Saupstad. I 2011 ble det bevilget kroner til aktiviteter og prosjekter i bydelen (tabell 10.10) Utviklingstrekk, utfordringer og planer Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor gjennomførte i 2011 feltarbeid på Saupstad der de blant annet studerte deltakelse i frivillige lag og organisasjoner. I sin rapport 18 redegjør de for ulike funn og de omtaler forhold knyttet til blant annet samarbeid, deltakelsesbarrierer og sosial kapital. I rapporten peker de både på kvaliteter og utfordringer i bydelen. De understreker at det finnes en rekke såkalte deltakelsesbarrierer. Dette er barrierer som gjør seg gjeldende både på individnivå, organisasjonsnivå og systemnivå. Barrierer på individnivå handler først og fremst om den enkeltes betalingsevne og manglende språkkunnskap. Deler av minoritetsbefolkningen har dårlig språkkompetanse i norsk og dette er til dels omfattende til tross for lang botid i Norge. Årsaken er i følge forskerne knyttet til stor andel familiegjenforening i kombinasjon med et sterkt internt gruppesamhold. Barrierer på organisasjonsnivå handler om institusjoner og organisasjoners kompetanse, legitimitet, og interne kultur. Her peker forskerne på noen særtrekk ved det institusjonelle samarbeidet på Saupstad som fravær av minoritetsnettverk i samarbeidet og en klar norsketisk profil i arbeidet. Fravær av samarbeid mellom kultur/fritidssektoren og barne- og familietjenestens ungdomsarbeid er et annet særtrekk. Forskerne peker på at dette kan skyldes at kultur/fritidssektoren jobber ut i fra et utviklingsperspektiv og barne- og familietjenesten har et mer forebyggende fokus i deres ungdomsarbeid. Erfaringer fra andre byer viser at denne typen samarbeid forutsetter anerkjennelse av de forskjellige institusjoners roller samt en koordinerende instans. Flere informanter på Saupstad etterlyser også en koordinerende enhet som i tillegg kan dra utviklingen i en felles retning. Barrierer på systemnivå handler om forhold som befolkningssammensetning og bosetting, nærhet eller avstand mellom ulike grupper, infrastruktur, fysiske forhold, arenaer, møteplasser osv. Senter for forskning på sisvilsamfunn og frivillig sektor har i mindre grad gått inn og sett på disse forholdene. Men Saupstad-Kolstad har også utfordringer på dette området. Kolstad fotball og Kolstad håndball er sentrale og viktige aktører på Saupstad-Kolstad. De har i mange år drevet aktivt med lokalsamfunnsbygging. De har også hatt mye fokus på integreringsarbeid, og har gjennomført mange prosjekter og tiltak for å inkludere flest mulig i sine aktiviteter. De peker på at området er kjent for sine sosioøkonomiske utfordringer. Begge klubbene uttaler at bydelen er inne i en utvikling hvor etnisk norske barnefamilier forlater lokalsamfunnet, og det totale antall barn synker. De mener at dette i stor grad skyldes fordommer blant etnisk norske foreldre. Samtidig sier klubbene at det også er manglende forståelse blant ikke etnisk norske foreldre for hvor viktig deltagelse både i lokalsamfunnet og i en frivillig organisasjon er. De syns det er vanskelig å komme i kontakt med innvandrerforeldre, og peker på at det kan oppstå kulturkonflikter med hensyn til hvordan idrett er organisert i Norge. Begge klubbene understreker at det er et stort og utfordrende arbeid som ligger foran dem de kommende årene. De sier at det 18 Deltagelse i frivillige organisasjoner forutsetninger og effekter Rapport 2012:14 OMRÅDELØFT SAUPSTAD-KOLSTAD. STATUSDOKUMENT. 60

61 må skapes et solid fundament for hvordan alle, på tvers av ulikheter, skal leve sammen slik at det blir lagt til rette for gode oppvekstvilkår. Kolstad håndball sliter også med andre utfordringer. Med sin store aktivitet har de for liten tilgang på treningsflater. De må transportere sine spillere ut av bydelen og til andre steder for å trene. Klubben syns dette er beklagelig, når de har Husebyhallen midt i sin egen bydel. De ønsker seg en ny hall eller eventuelt en utvidelse av Husebyhallen. De mener også at de kan påta seg driftsansvaret for Husebyhallen. Kolstad håndball sier i tillegg at det er for dårlig samarbeid med andre kulturaktiviteter i bydelen. Kulturenheten i Trondheim kommune er til stede på Saupstad med mange aktiviteter og prosjekter. De kjenner bydelen svært godt, og peker på flere utfordringer. I likhet med andre registrerer også Kulturenheten de levekårsmessige og demografiske utfordringene. Men de peker også på at dette er en bydel full av ressurser og indre samhold, som ikke skal undervurderes. For Kulturenheten avspeiles levekårssituasjonen i at de har en større ressursinnsats i denne bydelen enn i de andre bydelene. De understreker at det som trengs i bydelen nå er gode møteplasser, som kan bidra til inkludering og stolthet over egen bydel. Kulturenheten 19 gjennomførte i 2010 en undersøkelse blant barna i bydelen. Undersøkelsen viste at det var barn i barne- og ungdomsskolealder på Saupstad og at flertallet ikke deltar i organisert aktivitet. Årsakene er flere, bland annet skyldes det kulturelle forhold og kommunikasjonsmessige utfordringer. Det er også få organiserte aktiviteter foruten handball, fotball, korps og aktiviteter tilknyttet menigheten i bydelen. Saupstad Frivilligsentral har de siste årene bidratt til ulike aktiviteter for barn og unge på Saupstad, som er vært godt mottatt. Men behovet er større enn det sentralen og dens samarbeidspartnere kan tilby. Både SFO og de ulike aktivitetene er ofte enten knyttet til økonomiske utgifter eller deltakelse i vesentlig grad for foreldrene, noe som ikke er mulig for en del foreldre. Tilbudene er spesielt få for jenter på femte, sjette og syvende trinn. De har tilbud om idrett og Boxåpner Kultursenter for barn og unge, men ofte velger de vekk disse aktivitetene da aktivitetene blir dominert av gutter, eller av andre årsaker. Trondheim kommunale kulturskole (TKK) er også til stede i bydelen med ulike tilbud. De peker på at en hovedutfordring for kulturskolen er å bidra til sosial utjevning og å ivareta og videreutvikle den faglige profilen. Det er en del grupper som er underrepresentert i kulturskolens aktiviteter. Det er en klar målsetting å øke rekrutteringen fra disse. TKK vil fortsette med å utvikle lavterskeltilbud spesielt rettet mot bydeler med lavest deltakelse i TKKs ordinære program slik situasjonen er på Saupstad-Kolstad. Tilbudet skal utvikles gjennom samarbeid med grunnskolen og kulturenheten, parallelt med at stadig mer av TKKs ordinære undervisning legges til skoler i bydelen. En viktig institusjon i bydelen er biblioteket. De viser til at mange av barna og ungdommene som kommer til biblioteket har behov for ekstra oppfølging. Det er få ansatte og disse er ofte alene på jobb. Det er et stadig behov for å ha voksne til stede som kan ta seg av barn og ungdom, og bistå dem med lekser eller bare å ha noen voksen å snakke med. Biblioteket får også mange henvendelser av mennesker som trenger hjelp til enkle ting som å finne fram på internett, fylle ut diverse skjema og annet. For biblioteket er det et mål å speile mangfoldet i bydelen. Det kan for eksempel være å tilby lesestunder og annet på flere språk enn norsk. Biblioteket peker også på at det vil være svært uheldig om Heimdal videregående skole forsvinner. De har godt besøk av elevene fra Heimdal videregående skole og ser at flere av dem er gode rollemodeller for ungdom på Saupstad Handlingsprogram for kultur Handlingsprogram for kultur ble vedtatt i bystyret 23.september Programmet beskriver en rekke satsingsområder som er relevante for områdeløft Saupstad-Kolstad og som 19 Martin Lingås, Kulturenheten Trondheim kommune, OMRÅDELØFT SAUPSTAD-KOLSTAD. STATUSDOKUMENT. 61

62 omfatter mangfoldige og inkluderende kulturaktiviteter til barn og unge, seniorkultur som virkemiddel for forebygging og livskvalitet og lettere tilgjengelig informasjon for minoritetsspråklige beboere. Barn med få fritidsaktiviteter skal inkluderes i lag og organisasjoner, spesielt gjelder dette de med innvandrerbakgrunn. Aktivitetstilbudet må bli bredere og mer mangfoldig og ungdomsarenaer som forebyggende lavterskeltilbud må opprettholdes. Bydeler som skårer lavt på levekårsindikatorer og ungdommer med innvandrerbakgrunn skal gis prioritet. Utvikling av gode kulturtilbud for minoritetsspråklige eldre skal også prioriteres Kommunedelplan for kulturarenaer i Trondheim Kommunedelplan for kulturarenaer (Behandles i bystyret i januar 2013) har flere satsingsområder som er relevante for områdeløft Saupstad-Kolstad. Her er tilrettelegging av lokaler for Trondheim kommunale kulturskole samt utviklingen av en felles kulturarena eller kultursenter i bydelen viktige satsinger Plan for Trondheim kommunale kulturskole Bystyret vedtok i 2009 plan for Trondheim kommunale kulturskole I vedtaket står det at Trondheim kommunale kulturskole (TKK) skal bidra til sosial utjevning og at det derfor vil være riktig å prioritere innsats mot skoler og områder av byen med lav rekruttering. Å rekruttere elever fra andre miljøer enn de som tradisjonelt har funnet veien til kulturskolen fører til at den faglige profilen må inkludere andre uttrykksformer enn de som til nå har vært vektlagt. Planen beskriver også at det skal etableres kulturskolesenter som inkluderer flere uttrykk i alle bydeler. I planen heter det: Sentrale skoler i hver bydel bør utvikles til kulturskolesenter etter samme modell som Byåsen og Blussuvoll skoler. Med tanke på at det er særlig lav rekruttering til kulturskolen i Heimdal/Saupstad-området bør det prioriteres å legge til rette for at det kan etableres lokaler der. Planen beskriver at det er et akutt behov for et kulturskolesenter i Heimdal/Saupstad bydel, gjerne samlokalisert med Huseby ungdomsskole og /eller Heimdal videregående skole som også har studieretning for estetiske fag. Visuelle kunstfag har i dag gode fasiliteter vest i byen (Byåsen skole), men det er behov for lokaler i sør og øst. Det er ikke nødvendig å tilby visuelle kunstfag i alle skoler. Kulturskolen selv mener at et godt utstyrt bydelssenter i hver bydel, med lokaler tilpasset yngre aldersgrupper og et tverrfaglig hovedsenter i midtbyen, er det optimale. Planen trekker også opp en modell hvor barnehagebarn får TKK-undervisning i bydelene. Elever første til fjerde trinn skal ha undervisning på hjemmeskolen, femte til tiende trinn i bydelssentra og i Olavskvartalet og elever i videregående skole i Olavskvartalet eller bydelssentra. Talentutviklingstilbud (Lørdagsskolen) skal foregå primært i Olavshallen, og kurs og workshops legges i størst mulig grad til bydelene Temaplan for Trondheim kommunes frivillighetspolitikk Mål for frivillighetspolitikken frem til 2016 er at alle innbyggere skal ha mulighet til å delta i frivillige aktiviteter og foreningsliv. Frivillighetssektoren skal gis gode og forutsigbare vilkår og frivillig arbeid og innsats fra enkeltindivider, lag og organisasjoner skal oppmuntres og verdsettes. Planen beskriver også at utvikling av gode og trygge nærmiljøer og møteplasser skal skje i samhandling mellom frivillig sektor, næringsliv og kommunen Frivillige lag og organisasjoner Under følger en oversikt over lag og organisasjoner på Saupstad og Kolstad. I oversikten finnes også noen lag og organisasjoner som har et bredere geografisk nedslagsfelt enn Saupstad, og som kan ha postadresse et annet sted. De er tatt med i oversikten fordi de rekrutterer medlemmer fra Saupstad OMRÅDELØFT SAUPSTAD-KOLSTAD. STATUSDOKUMENT. 62

63 - Kolstad, og har beboerne i bydelen som målgruppe. Alle opplysninger bygger på innrapportering fra aktørene selv Pensjonistforeninger. A. Dalaringen Pensjonistforening. Pensjonistforeningen har 26 medlemmer. For tiden er det bare damer med i foreningen. Formålet er å gi et tilbud til eldre hjemmeboende, hvor de kan møtes og ha et fellesskap, være med på turer og komme seg litt ut. Foreningen har møter hver 14 dag. De organiserer i tillegg turer, endagsturer på våren og overnattingsturer om høsten. Det organiseres også byturer med blant annet kafebesøk. Foreningen inviterer forskjellige foredragsholdere til sine møter, og noen ganger er det også kulturinnslag på møtene. Virksomheten finansieres gjennom medlemsavgift, åresalg og støtte fra forskjellige organisasjoner, bl.annet borettslag, eldreomsorgen og frivilligsentralen. B. Midt i Blinken (MiB). MiB kaller seg selv en dropinnom-klubb. Klubben er uten medlemsregister og formelt styre, men de klarer i felleskap å organisere ulike aktiviteter for seniorer i bydelen. Klubben har faste treff hver mandag i et møterom på Smia ved Helsehuset. Inntil 30 personer dropper innom for kaffe, prat og håndarbeid. Det er mest damer, men også noen menn er kommet til etter hvert. Klubben velger i felleskap ut personer som får ansvar for ulike aktiviteter. Formålet er å tilby et møtested for blant annet å avhjelpe ensomhet, knytte kontakter og skape aktivitet og trivsel i bydelen. MiB er et uforpliktende lavterskelstilbud for folk i området. Klubben er nært knyttet til Saupstad Frivilligsentral, og betrakter seg selv som en avlegger av den. MiB får gratis disponere møterom og får hvert år tildelt midler fra Lokalfondet, et fond som Saupstad Frivillighetssentral forvalter, til bussturer, utstillinger med mer. Utover dette finansieres aktiviteter og tilbud gjennom egenandeler, gaver, loddsalg og salg av kaffe. Klubben har et høyt aktivitetsnivå og deltar på en rekke andre tiltak, som for eksempel familielørdager på Biblioteket og de faste Kolstaddagene. Utover dette og de faste treffene har de følgende aktiviteter: Tabell Faste aktiviteter i regi av Midt i blinken. Aktivitet Hyppighet Målgruppe Mandagsklubb på helsehuset Hver mandag For alle seniorer Felles lunsj 2 ganger i året For alle seniorer Turer/utflukter 4-6 ganger i året For alle seniorer Kulturarrangement og hyggekvelder 2 ganger i året For beboerne på helsehuset Høstmesse på Storstua og bydelskafeen Oktober hvert år For alle seniorer Loppemarked på bydelskafeen Sporadisk For alle Sang og musikk A. Flatåsen skolekorps. Flatåsen skolekorps dekker også Saupstad-Kolstad området. De har 32 utøvere fra syv år til femten år. Korpsets formål er nedfelt i vedtektene; Flatåsen skolekorps skal legge vekt på å utvikle musikalske ferdigheter og skape et godt miljø til beste for sine medlemmer. Som mange andre korps finansieres virksomheten gjennom dugnadsinnsats, loppemarked, julekonsert og 17. mai-arrangement. Korpsets budsjett for 2012 er på kroner. Korpset har én fellesøvelse på to timer pr uke, og drill minimum en time pr uke. I tillegg arrangeres to helgeseminarer i året. OMRÅDELØFT SAUPSTAD-KOLSTAD. STATUSDOKUMENT. 63

64 B. Komba-ja barnekor! Komba-ja er et barnekor med 13 medlemmer. Barnekoret er en del av Kolstad menighets arbeid for familier i nærområdet. De jobber med enkel stemmebruk, øver på kristne sanger, hører bibelfortellinger og leker sammen. Koret øver hver ukentlig samt opptrer på familiegudstjenester i Kolstad kirke, julemesse og juletrefest Barn/unge Korets budsjett inngår som en del av trosopplæringen for hele Heimdal prosti. Koret er delt i to grupper, en for fire til sekråringer og en for syv til tiåringer. Foreløpig jobbes det mest med å etablere et trygt og godt miljø i en stabil korkjerne. A. Danseriet avd Flatåsen. Danseriet har ca. 300 medlemmer og brukere fra hele byen. Formål er å gi barn/ungdom tilbud om å lære dans. Det tilbys opplæring i Hip hop og barnedans. Tilbudet finansieres gjennom medlemsavgift på 100 kroner og kursavgift på 750 kroner I tillegg mottas støtte av Norges Danseforbund. B. Granåsen Speidergruppe. Dette er et tilbud for å gjøre ungdom kjent med naturen og samtidig lære om forholdet til andre mennesker. Virksomheten har et kristent verdigrunnlag, og er tilknyttet KFUK/KFUM og Kolstad menighet. Det er mange ulike aktiviteter og de lærer for eksempel å lage teltleir og benytte seg av naturen. Det organiseres helgeturer i marka, og hytteturer med opplevelser som isfiske, og kanopadling. Det arrangeres også snøhuleturer, skiturer med telt og klatring. En gang i semesteret deltar speideren med fremføringer i en gudstjeneste. I nærmiljøet har gruppa Kløverhytta, som ligger i Granåsen litt bak hoppbakkene. Denne er nå under restaurering. Til sammen er det 24 medlemmer i Granåsen Speidergruppe. Gruppen har et budsjett på ca kroner, og medlemskontingenten er på 830 kroner i året. C. Ungdomsklubb i Kolstad Menighet. Ungdomsklubben i Kolstad menighet har ca. ti til tyve deltakere. Ungdomsklubben er først og fremst et tilbud til konfirmanter i Kolstad kirke, men andre ungdommer har også tilgang. Antall deltakere varierer litt avhengig av aktivitet. Formål er å være et treffsted for ungdom, et sted der ungdom kan føle seg trygge og kunne snakke med voksne hvis de ønsker. Klubben har åpent annenhver fredag med aktiviteter som biljard, bordtennis og data. Klubben er tilknyttet Kolstad Menighet og har ikke eget budsjett. I 2012/2013 har klubben planer om å arrangere faste temakvelder en gang i måneden Trossamfunn/menigheter A. Kolstad Menighet. Kolstad menighet dekker det geografiske området Kolstad, Saupstad, Huseby, Flatåsen, Romolslia, Nyveilia og Okstadøy. Kolstad kirke ligger organisatorisk under Heimdal prosti sammen med Klæbu, Tiller, Heimdal og Byneset. Kolstad Menighets målgruppe er alle døpte i menigheten pluss de som geografisk tilhører Kolstad menighet, ca personer i alle aldersgrupper. Målet for menigheten er videreformidling og utvikling av den lutherske tro gjennom kirkens sakramenter og forkynnelsen. Det oppnås bl.a. ved å tilby hjelp og bistand i alle livets situasjoner, enten punktuelt (f.eks. dåp, vielse) eller kontinuerlig (dåpsopplæring, babysang, og konfirmantarbeid.). Konfirmantarbeidet er et viktig tilbud til ungdommer i årsalderen. Ca ungdommer har konfirmert seg i Kolstad kirke hvert år de siste årene. OMRÅDELØFT SAUPSTAD-KOLSTAD. STATUSDOKUMENT. 64

65 I tillegg til de faste aktivitetene med barnekor, er det en del enkeltvise tilbud til barn, som for eksempel Lys Våken, hvor tiåringer blir invitert til å overnatte i kirken. Andre aktiviteter er Under og undredag, Tårnagent og Skaperfest. Kolstad kirke har to tilbud som retter seg mest mot de eldre: Onsdagstreffet, som arrangeres annenhver onsdag i kirken. Dette er et populært tilbud, hvor det serveres litt mat, samt at det kan være et tema som presenteres av en lokal eller invitert person. Det er også sang og musikk. Åpen samling arrangeres andre torsdag i hver måned på Bydelskafeen på Søbstad Helsehus. Dette er et samarbeid mellom menigheten og brukekrrådet ved Søbstad Helsehus. Det er et åpent tilbud, men trekker mange av helsehusets beboere. Oppslutning kan være mellom personer. Det er enkel servering, sang og musikk, og andakt. Kolstad kirke benyttes ofte til konserter. Selv om flere av disse har sin hovedtilknytning til Heimdal kommer flere av medlemmene fra Kolstad menighet. Elever fra musikklinjen ved Heimdal VGS har også opptrådt i Kolstad kirke. Kolstad kirke har samarbeid med lokale teatergrupper og kunstnere. Kolstad kirke er menighetens naturlige forsamlingssted. Kirken styres av menighetsrådet, som består av ca. ti frivillige samt sogneprest. I tillegg er det et stort antall frivillige som gjør et viktig arbeid med diverse arrangementer, for eksempel julemessen som er i november hvert år. Staben består av to prester, én diakon, én kantor, én kateket, én kirketjener og to trosopplærere (noen i deltidsstillinger). Sekretærstillingen deles med Heimdal menighet. Hovedutfordringer for menigheten er å nå alle døpte og tilhørende med tilbudene Kolstad kirke har for å skape en levende og aktiv menighet, som ser som sin oppgave å bringe evangeliet videre til de kommende generasjoner og ut i verden. Tabell Aktiviteter i regi av Kolstad menighet. B. Aktivitet Hyppighet Målgruppe Babysang Foreldre med barn Granåsen KFMU speidergruppe Hver onsdag. Barn fra og med 3. trinn. Julemesse November hvert år. For alle Komba-ja barnekor Komba-ja barnekor Mandager kl Mandager kl Barn som er 4-9 år Barn 7 9 år Korx sangfellesskap Øvelser mandager Voksne Lysvåken, overnatting i kirken Desember hvert år. 11-åringer Onsdagstreff Annenhver uke. For alle Ungdomsklubb Annen hver fredag. Ungdom år Åpen samling Bydelskafeen på Søbstad helsehus. Samarbeidsprosjekt mellom helsehus og menighet. Undervisningstilbud for voksne Idrett B. Trondheim Mevlana Kultur Forening. Foreningen har status som muslimsk trossamfunn og kultursenter for den tyrkisk og kurdiske befolkning i Trondheim med omegn. Den har ca medlemmer, hvorav 900 er bosatt i Trondheim. Selv om foreningen er byomfattende har den mesteparten av sine aktiviteter på sørsiden av byen. Den store majoriteten av medlemmer kommer fra Saupstad-Kolstad området. Trondheim Mevlana Kulturforening driver egen moské på Heimdal. De tilbyr leksehjelp samt kulturelle og religiøse aktiviteter. Foreningen driver sin virksomhet basert på statstilskudd og kommunale tilskudd. Foreningen ønsker å bygge sitt eget forsamlingslokale og arbeider med muligheten for å overta en eiendom på Huseby til formålet. A. Kolstad fotball. Kolstad Fotball har ca. 400 aktive spillere. Klubben har over 200 frivillige som årlig gjør en betydelig innsats for klubben og lokalsamfunnet. De har som mål å utvikle lokalsamfunnet både OMRÅDELØFT SAUPSTAD-KOLSTAD. STATUSDOKUMENT. 65

66 på og utenfor fotballbanen. Klubben ønsker å være en klubb som tilbyr fotball til alle, uavhengig av kulturell eller sosial bakgrunn, religion, funksjonshemninger eller seksuell orientering. De karakteriserer seg selv som en vinnerklubb når det gjelder integrering. Fotballens regelverk danner grunnlaget for arbeidet med inkludering. Klubben har som utgangspunkt at om man inkluderer flest mulig i et fellesskap så vil det utvikles mer positiv sosial atferd. Ved å bruke klubbens posisjon som rollemodell skal forholdet til egne handlinger, og hvilke konsekvenser det medfører, overføres til andre arenaer, som for eksempel skolen, hjemmet, når man er på Saupstadsenteret, i Husebyhallen eller rett og slett leker med hverandre. Klubben har erfart at hvis barna/ungdommene oppfører seg positivt og respektfullt på fotballbanen, så blir det enklere å kjenne igjen reglene på andre arenaer og oppføre seg på samme måte også der. Årsbudsjettet til Kolstad fotball er på ca. fem millioner kroner. Klubben eier og forvalter et eget klubbhus, en ellever kunstgressbane og en sjuer kunstgressbane. De har to heltids ansatte og fire på deltid. Klubben definerer sitt geografiske nedslagsfelt slik: Saupstad, Kolstad, Nyveilia, Romulslia, Huseby og Anton Bergs vei. Kolstad fotball har siden 2002 bygd opp sitt lokalsamfunnsarbeid under slagordet Vi bryr oss. Dette er i dag et av landets mest helhetlige lokalsamfunnsarbeid organisert av et idrettslag. Klubben har mottatt to priser for dette arbeidet. Vi bryr oss skaper lokalt eierskap og engasjement og gir resultater på alle nivå. Politiet, kommunen, Norges fotballforbund og mange andre har uttrykt anerkjennelse til Kolstad Fotball og Vi bryr oss som en viktig bidragsyter til å skape varige endringer i lokalsamfunnet. Kolstad fotball utvikler kun aktiviteter som skal bidra til å skape et fellesskap som gjør Kolstad til det beste stedet å bo og vokse opp. Ukentlig leverer klubben 17 timer idrett til barn og unge i barnehager og skoler. Dette er aktivitet etter allidrett prinsippet. Ca. 600 barn er involvert. To dager i uken arrangerer de Camp Kolstad som er et tilbud etter skoletid for femte til syvende trinn. Tilbudet er gratis. Det serveres varm mat og det gis leksehjelp i tillegg til fysiske aktiviteter. To kvelder i uken organiseres et fritidsklubbtilbud for aldersgruppen ti til tolv år. Dette gjøres i samarbeid med fritidsklubben Boxåpner. Klubben arbeider aktivt for å hindre frafall spesielt blant jenter. Et prosjekt kalt Morgendagens ledere er et tilbud til jenter i alderen år. Disse blir fulgt opp med tanke på å være gode rollemodeller samt øke rekrutteringen av ledere. I tillegg til dette har klubben arbeidet aktivt med å integrere nye grupper i fotball. Et av klubbens hovedmål er å endre adferden til ungdom som er i risikosonen for kriminelle handlinger slik at de er i stand til å oppføre seg på skolen og være mottagelig for læring. Klubben vil gjennom sitt arbeid eliminere voldsepisoder i skoledagen og støy i klasserommet, og gi ungdommene en sjanse til å finne sin flytsone hvor de opplever mestring og utvikler selvtillit. Et viktig delmål er å stimulere til økt fysisk aktivitet som holder ungdommene i organisert idrett og forhindrer frafall. I tillegg ønsker klubben å utdanne ungdommene som idrettsledere og inkludere de som tillitsvalgte i organisasjonen. Kolstad fotball vil forsterke samarbeidet mellom skole og idrett og synliggjøre dette ovenfor barn og unge med et felles sett av regler. Gjennom dette forsterkede samarbeidet mellom skole og idrett er målet også å rekruttere flere av klubbens frivillige foreldre inn i aktivt foreldrearbeid i skolen. OMRÅDELØFT SAUPSTAD-KOLSTAD. STATUSDOKUMENT. 66

67 Kolstad fotball. FOTO: Carl-Erik Eriksson. Tabell Faste aktiviteter i Kolstad fotball. Aktivitet Hyppighet Målgruppe 17.mai. Familiearrangement til bydelens beboere Hvert år Hele befolkningen Allidrett i skoler og barnehager En gang pr. uke 500 barn hver uke Bendit Cup i Idrettsparken Hvert år 68 lag, 600 spillere Camp Kolstad i Klubbhuset To dager i uken Ca. 30 deltakere hver gang Cupen Fargerik fotball Hvert år For alle Fotball for mennesker med nedsatt funksjonsevne Kontinuerlig Konsert i Husebyhallen Hvert år For alle Morgendagens ledere Kontinuerlig Puma Cup Hvert år For alle Tweenie Club To kvelder i uken Utlånssentral Kontinuerlig For alle Foredrag og formidling Kontinuerlig Fotballskole Kontinuerlig B. Kolstad håndball. Kolstad håndball er sammen med Kolstad fotball en del av allianseklubben Kolstad Idrettslag. Håndballklubbens målgruppe er barn og ungdom i Saupstad og Kolstad skolekretser, og talenter innen gutte- og herrehåndball i hele Trøndelag. Klubben har ca. 250 håndballspillere fra nærområdet i alderen syv til seksten år, og ca. 50 voksne håndballspillere over 18 år fra hele Trondheim. Årsbudsjettet er på ca. tre millioner kroner. Klubben har to heltidsansatte medarbeidere. Det legges ned ca. tre tusen dugnadstimer årlig, delvis basert på frivillighet. Geografisk nedslagsfelt for klubben er Kolstad og Saupstad skolekretser, og hele Trondheim for utvikling av gutte- og herrespillere. Klubbens hovedmålsetning er at alle i rekrutteringsområdet, som ønsker å spille håndball, skal få et tilbud uavhengig av egne forutsetninger, økonomi og OMRÅDELØFT SAUPSTAD-KOLSTAD. STATUSDOKUMENT. 67

68 etnisk tilhørighet. I tillegg er målet å være Trondheims ledende herrehåndballag som spiller fast i eliteserien. Kolstad håndball har også som målsetting å bidra aktivt i arbeidet med å skape et attraktivt bomiljø. Kolstad håndball mener at det er deres plikt som klubb å tilrettelegge slik at alle barn skal få muligheten til å spille håndball selv om ikke foreldrene har råd til å betale for dem. På Kolstad er det en god del familier som sliter med sosiale og økonomiske utfordringer, derfor har klubben opprettet et Håndball for Alle fond som dekker halvparten av kostnadene for de aktuelle spillerne, mens Kolstad Håndball dekker den andre halvparten. Ettersom mange foreldre synes det er vanskelig å be om at barna deres skal få være med gratis, tilbyr klubben gratis medlemsskap det første året, for alle barna. Samtidig signaliserer de tydelig at de ikke kommer til å kaste ut noen selv om de ikke betaler! Herrelaget har siden 2005 vært et av de beste herrelagene i Midt-Norge. De siste årene har laget spilt i andre divisjon, men det ser nå ut til at laget kanskje kan ta steget opp til første divisjon igjen. Damelaget spiller i tredje divisjon. Målsetningen er å skape mer entusiasme rundt damelaget, og på sikt få fram mange lokale Kolstadjenter på laget. Det er viktig for klubben at seniorspillere opptrer som forbilder for aldersbestemte spillere. Tabell Faste aktiviteter i Kolstad håndball. Aktivitet Hyppighet Målgruppe Arrangere Trondheim Cup på Saupstad Årlig Trønderenergi Cup ( Åpningscupen ) Årlig Årsfest Årlig For tillitsvalgte og de frivillige Treningsleir på Orkanger Årlig For alle lagene i klubben C. Orienteringslaget Trollelg Klubben har 260 medlemmer og er en klubb for orienteringsløpere som ikke bare omfatter Saupstad-Kolstad. Arrangerer turorientering, orienteringsskole og tradisjonelle orienteringsløp. D. Trondheim Taekwon-Do klubb avdeling Flatåsen. Klubben har 180 medlemmer. Det overordnete målet er å gjøre byen til et fredlig og godt sted å bo. Trondheim Taekwon-Do har som mål at Taekwon-Do skal være allment anerkjent og en ledende aktør innenfor trening, etikk og personlig utvikling. Trondheim Taekwon-Do ønsker å gi et aktivitetstilbud i alle bydeler basert på Taekwon-Do sitt verdigrunnlag. Klubben har ikke eget budsjett, men er knyttet opp til hovedklubben, Trondheim Taekwon-Do. Klubbens målsetting er å øke antall medlemmer til 250. E. Vestbyen IL Svømming. Vestbyen IL Svømming har mesterparten av sineaktiviteter i Husebybadet. Klubben har 156 svømmere i aktive treningsgrupper med faste treninger i Husebybadet seks dager i uka. Klubben har ca 800 barn på svømmekurs hvert år, fire kursdager i uka. Vestbyen IL Svømming arrangerer svømmestevner i Husebybadet (Trondheimsmedleyen går hvert år i oktober), og har vanngym to kvelder i uka. For å gi svømmerne konkurransedyktige forhold har klubben forskuttert nye startpaller til Husebybadet. Nå arbeider de for at kommunen skal erstatte den gamle, slitte og farlige vannrutsja med ei ny og moderne. Det vil frigi to baner i bassenget og dermed øke bassengkapasiteten betraktelig for en relativt liten sum. Klubben anslår en kostnad på ca. én million kroner. Klubben mener at dette er noe som kan gjennomføres nokså raskt, dersom viljen er der. De understreker at uten mer hallkapasitet må de si nei til nye medlemmer. På litt lengre sikt ønsker klubben at kommunen, fylkeskommunen og Vestbyen IL går sammen om å bygge på tre til firebaner i 50 meter lengde for å utnytte kapasiteten i bassenget fullt ut. OMRÅDELØFT SAUPSTAD-KOLSTAD. STATUSDOKUMENT. 68

69 Andre A. Kolstad Arbeiderlag. Kolstad arbeiderlag er et av Arbeiderpartiets lokalavdelinger i Trondheim. Laget har 80 medlemmer. De er opptatt av å fremme bydelens interesser ovenfor politisk ledelse i byen, regionen og sentralt. Laget driver med ulike former for politisk aktivitet som møter med både internasjonale, nasjonale og lokale saker på dagsorden og arbeider med å skape engasjement i bydelen ved hjelp av lokale arrangement. Laget har tradisjon for å være representert i bystyret. I denne valgperioden har laget én fast representant i bystyret, og én vararepresentant. B. Kurdisk kvinnegruppe. Kurdisk kvinnegruppe har ca. 50 medlemmer. Deltakelse på de enkelte aktivitetene varierer etter type aktivitet. Når gruppen organiserer svømming og mor/barn aktiviteter deltar nærmere 50 personer. På de faste informasjons- og dialogmøtene deltar ca personer. Gruppens formål er å fremme kvinnenes stemme, informere om arbeid, skole og høyere utdanning. Gruppen har ingen medlemsavgift eller budsjett. Dette er mer et nettverk enn en forening. Kurdisk kvinnegruppe arbeider nå med planer om å etablere en ressursbank med innvandrer kvinner som har utdanning og som snakker godt norsk. Disse skal kunne bistå andre ved behov, gi råd og veiledning, knytte kontakt og lignende. Banken skal også være en ressurs for nordmenn, skoler, barnehager og andre offentlige virksomheter. C. Lokalhistorie og slektsforsknings-gruppe for Saupstad, Flatåsen og Romolslia. Denne gruppa har jevnlige møter på Saupstad frivilligsentral. På disse treffene møter fem til ti personer. Gruppen får økonomisk støtte fra Lokalfondet som Saupstad frivilligsentral forvalter. Deres mål er å samle lokalhistorie for området. Dette kan være materialet i form av bilder eller skriftlig og muntlig informasjon. Gruppen arbeider både med den eldre historien og nyere historie fra utbyggingen av området som startet omkring Et delmål for gruppen er å presentere materiell til interesserte på ulike arrangement. Aktiviteten framover vil bestå av to-tre større møter og faste samlinger en torsdag i måneden. Temaer på de litt større møtene vil være lokalhistorie og slektsforskning. Gruppen vil blant annet ta for seg de største gårdene i området. I arbeidet framover ønsker gruppen å knytte kontakt med Heimdal historielag og DIS Sør-Trøndelag (slektsforskning). D. Saupstad frivilligsentral. Saupstad Frivilligsentral ble etablert i august 2004 avtrondheim Kommune. I 2008 ble eierskapet overført til Trondheim Røde Kors. Frivilligsentralen er en sentral og viktig aktør i bydelen. Den fungerer som en møteplass og brobygger mellom mennesker, frivillige, organisasjoner og det offentlige. Formålet med Frivilligsentralen er å legge til rette for økt frivillig engasjement og innsats i nærmiljøet. Frivilligsentralen har en ansatt som skal sikre dette arbeidet og utvikle frivilligheten til å omfatte nye områder. Sentralt i deres virksomhet er samarbeidet med andre instanser i nærmiljøet, både offentlige og frivillige. Saupstad Frivilligsentral dekker Romoslia, Flatåsen, Huseby, Nyveilia, Kolstad og Saupstad. Frivilligsentralen gjennomfører ulike prosjekter og har mange faste aktiviteter, blant annet en til en tjenester som besøksvenn, følgehjelp og praktisk hjelp. De er også behjelpelig når noen vil starte opp nye aktiviteter i nærmiljøet. De har etablert et eget Lokalfond som deler ut tre hundre tusen kroner hvert år til lokale arrangementer og tiltak. Det er kommunen som bevilger OMRÅDELØFT SAUPSTAD-KOLSTAD. STATUSDOKUMENT. 69

70 dette årlige beløpet slik at frivillighetssentralen med sin lokalkunnskap kan støtte opp om gode og riktige tiltak. Tabell Aktiviteter i regi av frivillighetssentralen. Aktivitet Hyppighet Målgruppe Alene i jula. Arrangement juleaften. Årlig Aleneboende Barneaktiviteter Jevnlig. Besøksvenn Permanent Dansekvelder på Saupstad Bydelskafè. Siste mandag i måneden. Voksne fra nærmiljøet. Datakurs Hver vår. Åpent for alle interesserte. Familielørdager 6 ganger pr.år Åpent for alle interesserte. Fotoklubb. Møtes jevnlig. Åpent for alle interesserte. Gågruppa, trim og sosialt samvær. Hver tirsdag. For seniorene. Høstmesse. Hver høst på helsehuset. For alle. Jentekvelder. En gang pr.mnd. Jenter i ungdomsskolealder. Kolstaddagene Årlig. For alle. Midt i Blinken, sosiale aktiviteter. Hver mandag på helsehuset. For seniorene. Språkkafe. Hver tirsdag. Åpent for alle som vil lære norsk. TV-aksjonen Årlig E. Saupstad seniordans. Saupstad seniordans har 28 medlemmer. Formålet er å få flest mulig eldre til å komme i form på en morsom og sosial måte. Medlemmene møtes hver onsdag på Saupstad skole, og danser i to timer, med en liten kaffe og pratepause. Aktiviteten finansieres gjennom kaffekasse og tilskudd fra Lokalfondet som Saupstad frivillighetssentral forvalter Offentlige institusjoner og kulturaktiviteter Husebybadet Husebybadet er et offentlig badeanlegg med tre bassenger og boblebad. Badet benyttes også av mange faste leietakere og ulike brukergrupper som foreksempel skoler til obligatorisk svømmeundervisning, barnehager og institusjoner, babysvømming, eldretrim, vanngymnastikk, trimsvømming og organisert idrett. Husebybadet leies også ut til private grupper, foreninger og firma. Husebybadet har et årlig driftsbudsjett på åtte millioner kroner og har ca besøkende hver måned. Disse kommer fra hele byen, men majoriteten kommer fra nærområdet og Byåsen. Blant brukerne er det hovedvekt av barn, unge og familier. Det er ikke gjennomført brukerundersøkelser som kan si noe om brukernes tilfredshet, men inntrykket er at de besøkende er fornøyd med tilbudet. Det er blitt gjort en rekke forbedringer i Husebybadet i de siste årene, men de ansvarlige for Husebybadet mener at det allikevel er behov for nye utbedringer Husebyhallen Husebyhallen er en ren idrettshall uten scene eller tilrettelegging for kulturarrangement. Hallen kan deles inn i flere små saler. Det er i hovedsak unge under 19 år som bruker hallen, men det spilles også håndball og basket på høyt nasjonalt nivå her. På dagtid benyttes hallen til kroppsøving for Huseby skole og Heimdal vgs og på ettermiddager og kveld (16-23) benyttes den av idretten. Husebyhallen har et driftsbudsjett på tre millioner kroner. Til sammen har Husebyhallen og Husebybadet 18 ansatte. De ansvarlige peker på at hallen har vært benyttet som konsertarena i flere år. Dette er en utfordring fordi hallen er fullt belagt med idrettslige aktiviteter. I tillegg fører slike aktiviteter til store slitasjer på gulvet. De mener at det bør finnes et annet sted for gjennomføring av konserter og bydelsarrangement. OMRÅDELØFT SAUPSTAD-KOLSTAD. STATUSDOKUMENT. 70

71 Kulturenheten Kulturenheten har mange aktiviteter i bydelen. Enhetens målsettinger tar utgangspunkt i kommuneplanen og kommunens generelle målsettinger for området og kommunens tjenester. Innen enhetens forskjellige fagområder er ikke målene på Saupstad-Kolstad forskjellig fra resten av byen. Stikkordene inkludering, mangfold og deltakelse er viktige for alle tilbud. Kulturenhetens hovedmål er å sikre at alle får tilgang på kultur- og fritidsaktiviteter. I tillegg har enheten en målsetting om å være aktiv medspiller til utvikling av nærmiljøet i de forskjellige bydelene. Enheten arbeider for et enda bedre, sterkere og stoltere nærmiljø med godt samhold. På Saupstad-Kolstad skjer dette gjennom å samarbeide tett og ha et helhetsperspektiv på det arbeidet som gjøres. Kulturenheten samarbeider med skolene, bibliotek, frivilligheten og idretten. Målgruppe er barn, ungdom, seniorer og mennesker med nedsatt funksjonsevne. Innenfor området barn og ungdom brukte enheten ca. 4,3 millioner kroner i bydelen i Dette ble finansiert over kommunes ordinære budsjett og en del innsøkte midler til spesielle prosjekter. Når det gjelder innsatsen overfor seniorene, og de som trenger spesiell tilrettelegging, har enheten ikke regnskapstall på bydelsnivå. Kulturenheten har noen kontorplasser i kommunens bygg på Saupstad. I tillegg leier enheten lokaler for Boxåpner Kultursenter for barn og unge av Wahl Eiendom as. Aktiviteter og tilbud. Boxåpner kultursenter for barn og unge, med kulturverksted og allaktivitetstilbud for ungdom. Tilknyttet Boxåpner finnes også en musikkbinge, som er til bruk for musikkinteressert ungdom. Matkultur, kunst og teknologi er også viktige deler av tilbudet. På Boxåpner var det i 2011 ca 8500 besøk, inkludert Tweenies. Tweenies er et fritidstilbud for barn, som organiseres i samarbeid med Kolstad fotball. Kulturenhetens mål er at fritidsklubbene/kultursenterene skal ha minimum 50 besøkende hver kveld. Boxåpner samarbeider tett med Huseby skole om felles ungdommer. Boxåpner har flere prosjekter som for eksempel «Inkluderingsminister for ungdom» og jenteprosjektet «Fra Barbie til Pippibabes». Dette er prosjekter som er finansiert via storbytilskudd fra Barne- og likestillingsdepartementet. Prosjektene har spesiell fokus på utvikling og forebyggende ungdomsarbeid. Boxåpner er også alternativ læringsarena i et samarbeid med Huseby skole, og de har samarbeidet tett med biblioteket, Frivillighetssentralen og andre aktører i nærmiljøet. Det arbeides for eksempel med planlegging av prosjektet Bibliobox som skal være et speselt tilrettelagt og annerledes bibliotektilbud for ungdom. Boxåpner arbeider hele tiden med utviklingsrettede prosjekter for å møte utviklingstrekk og nye behov. Kulturenheten støtter Tweenies Camp Kolstad, et tilbud for barn i regi av Kolstad fotball. Den kulturelle spaserstokken har som mål å sørge for profesjonell kunst- og kulturformidling av høy kvalitet til eldre, og legge til rette for økt samarbeid mellom kultursektoren og omsorgssektoren. Det arbeides kontinuerlig med å utvikle gode kunst- og kulturprosjekter lokalt innenfor et mangfold av sjangre og uttrykk. Den kulturelle spaserstokken ønsker å bidra til at eldre får et tilpasset kulturtilbud på arenaer der de eldre befinner seg i dagliglivet. Det kan være en bydelskafé, en institusjon eller på en etablert kulturarena. Det samarbeides nært med frivillige, lag og organisasjoner, offentlige og private aktører. På Saupstad foregår det meste av aktivitetene på Storstua på Søbstad helsehus, men også andre arenaer benyttes. Den kulturelle spaserstokken og kulturvertene hadde 11 arrangementer i 2011 og 15 arrangementer i Aktivitetene besto i dans, UKEblæsten, opplesning, oppvisning i latindans, kammerkonsert og konsert med fylkesmusikerne. Tilrettelagt fritid gir tilbud for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Spesifikke aktiviteter på Saupstad er bibliotekstilbud hver mandag for lettere utviklingshemmede, filosofigruppe på mandager for mennesker med psykiske vansker, E-blokka kafé på onsdager for mennesker som har psykiske vansker eller er ensomme, turgruppe med start på bydelskafeen torsdager, og svømming og vanntrim fredager i Husebybadet. I tillegg gir Kulturenheten tilskudd til Kolstad fotballlag for døve. OMRÅDELØFT SAUPSTAD-KOLSTAD. STATUSDOKUMENT. 71

72 I de siste årene har Kulturenheten utarbeidet flere planer som har mer eller mindre direkte betydning for Saupstad-Kolstad. Her kan nevnes ny innretning av Barnepakken, Frivillighetsplanen og strategi for fritidsklubber. Kulturenheten er ansvarlig for Ungdomspakken, en ordning som er etablert i alle bydeler i Trondheim. Målet er å styrke det oppsøkende arbeidet i bydelene, og sammen med SLT (Samordningsmodell for lokale, forebyggende tiltak mot rus og kriminalitet) søke å løse ungdomsrelaterte utfordringer. For 2012 ble det avsatt kr til tiltak på Saupstad Kolstad (tabell 10.6). Tabell Tildeling fra ungdomspakken 2012, til mottakere på Saupstad-Kolstad. Tiltak Mottaker Beløp Feriekoordinator lønn Kulturenheten Aktivitetsstøtte Kolstad fotball Generell styrking Boxen Kulturenheten v/ Boxen Gruppeaktivitet BFT Symaskiner Kulturenheten v/ Kattemkjellern Helgetiltak Kulturenheten v/ Boxen Skateprosjekt lønn Kulturenheten Matprosjekt Kulturenhetenv/ Boxen Matprosjekt Kulturenheten v/ Kattemkjelleren Aktivitetstilbud Huseby skole Totalt Kulturskolen Kulturskoletilbudet er hjemlet i opplæringsloven 13-6: Alle kommuner skal ha et Musikk- og kulturskoletilbud. Trondheim kommunale kulturskoles (TKK) mål og visjon er: Kulturskole for alle! Barn og unge i Trondheim skal uavhengig av sosial, økonomisk eller kulturell tilhørighet ha lik rett til elevopptak ved kulturskolen. TKKs kjernevirksomhet omfatter en håndverksmessig tilpasset opplæring for barn og unge i kunstfag (musikk, scenekunst, visuelle kunstfag). TKK skal også gi et utvidet tilbud (talentutvikling) til spesielt interesserte elever som har motivasjon og forutsetning for faglig fordypning og utvikling. TKK skal som kunst og kulturpedagogisk ressurssenter være en faglig ressurs som kan bistå barnehage, grunnskole, videregående opplæring og kulturlivets organisasjoner. TKK har ansvaret for administrasjon og gjennomføring av Den kulturelle skole- og barnehagesekken som skal bidra til at alle elever får møte profesjonell kunst og kultur i skole- og barnehagehverdagen. TKK fremstår som samarbeidspartner i et nettverk av skoler og kulturinstitusjoner. Målgruppen er i hovedsak barn og unge fra 0-20 år. Som en naturlig del av skolens pedagogiske profil, hører opptredener, forestillinger og utstillinger. Kulturskolens elever bidrar med kunstneriske innslag ved en rekke anledninger. Denne virksomheten betraktes som en viktig del av TKKs aktivitet. TKK tilbyr i dag undervisning i gitar og piano på noen av skolene i området. I 2012 er det 62 elever som har benyttet dette tilbud. Disse elevene kommer ikke bare fra bydelen Saupstad-Kolstad uten fra nærområder som Heimdal, Flatåsen, Sjetnemarka og Tiller. I 2012 er det til sammen 35 elever, bosatt i Saupstad-Kolstad området, som har benyttet seg av et undervisningstilbud ved TKK (piano, teater, guttekor, visuelle kunstfag, fiolin og sang). TKK har om lag 4000 elevplasser i tillegg får nærmere 2500 elever i skolekor, korps, orkestre og diverse prosjektsamarbeid med skoler, kulturenheten og barnehager opplæring av kulturskolens lærere. TKK har undervisning i alle bydeler og på de fleste barneskolene. Det er opprettet kulturskolesentre ved noen skoler som er særlig tilrettelagt for kulturskoleundervisning. OMRÅDELØFT SAUPSTAD-KOLSTAD. STATUSDOKUMENT. 72

73 Det er et uttalt behov for å etablere kulturskolesenter i Saupstad/Heimdal-området. Bystyret vedtok 27. september 2012 at en etablering bør ses i sammenheng med områdeløft Saupstad- Kolstad. I Sentrum-venstrepartienes forslag til budsjett for 2013 og økonomiplan for legger de opp til en oppstart av etablering av kulturskolesenter i tilknytning Huseby skole. Tabell Kulturskolens tilbud på Saupstad-Kolstad Aktivitet Sted Antall elever Gitar Kolstad skole 16 Piano Kolstad skole 6 Gitar Saupstad skole 14 Piano Saupstad skole Saupstad bibliotek Saupstad bibliotek er en viktig møteplass i bydelen. Den er lokalisert lett tilgjengelig i nye lokaler på Saupstadsenteret. Biblioteket har som målsetting å tilby et bredt utvalg av bøker, lydbøker, aviser, filmer og annet til bydelens befolkning. De tilbyr gratis utlån av bøker, lydbøker, filmer og musikk. Biblioteket abonnerer også på aviser og tidsskrifter som beboerne på Saupstad ønsker å lese. I tillegg har de 8 datamaskiner og et eget rom med spillmaskiner. Brukere av biblioteket kommer hovedsakelig fra Saupstad og Flatåsen, men det er også noen fra Sjetnemarka og Tiller. Biblioteket har valgt å tilrettelegge spesielt for barn og ungdom i bydelen. De ønsker at biblioteket skal være en god og trygg møteplass for alle barn og unge. I 2011 hadde Saupstad bibliotek besøk og utlån. Det er mest barn og ungdom som besøker biblioteket på Saupstad, men det er også veldig mange pensjonister som er innom daglig for å lese aviser. Det er også en god del barnefamilier som besøker biblioteket med jevne mellomrom. Saupstad bibliotek hadde i 2012 et budsjett på til innkjøp av bøker og annet. De disponerer 450 kvadratmeter areal i kommunens bygg på Saupstad Senter. Saupstad bibliotek har 2,5 stillinger, og holder åpent 6 dager i uken, hvorav to kvelder til kl I 2012 har biblioteket gjennomført en rekke ulike tiltak i tillegg til ordinær utlånsvirksomhet: Formidlet poesi til flerkulturell ungdom på Saupstad. Arrangert rap-kurs. Organisert lesegruppe for gutter. Arrangert lesesirkel med biografien om Zlatan. Tilrettelagt for flere klassebesøk. Gjennomført informasjonsrunde på skolene. Etablert tilbud til jenter som ikke benytter seg av andre tilbud som ungdomsklubb og idrett. Tilbudt kulturopplevelser for hele familien. Arrangert familielørdager. Tilbudt beboere på Saupstad en mulighet for å praktisere norsk og til å bli kjent med bibliotektilbudet. Arrangert språkkafé. Arrangert spillturnering i samarbeid med Risvollan bibliotek og Hovedbiblioteket. Informert lærere om bøker tilpasset flerspråklig ungdom. Gjennomført bokprat med lærerne. Gitt et litterært tilbud til førskolebarn med lesestunder. Saupstad bibliotek deltar i flere ulike prosjekter. Eksempler på dette er: Storbyprosjektet Leselyst og språkforståelse to sider av samme sak. Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom de fem største byene i Norge; Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand. Målet med prosjektet var å fremme erfaringsutveksling mellom bibliotek som hadde forskjellige bibliotekstilbud rettet mot flerspråklige brukere. Faste jentekvelder på biblioteket. Kulturelle arrangement for familier på Saupstad. OMRÅDELØFT SAUPSTAD-KOLSTAD. STATUSDOKUMENT. 73

74 Tabell Aktiviteter på biblioteket. Aktivitet Hyppighet Målgruppe Barnas dag Årlig For alle barn Familielørdager 4 ganger pr. år For alle familier FIFA-turnering For barn/unge Jentekvelder En kveld pr.mnd. Jenter på 8.trinn Lesegruppe Gutter på 9. og 10.trinn Lesestund Førskolebarn Nettravn Hver uke For nybegynnere på data. Språkkafé Hver tirsdag For alle som vil lære norsk 10.6 Tilskudd til idrett, kultur og frivillighet på Saupstad-Kolstad Trondheim kommune har etablert flere ulike tilskuddsordninger, for å støtte opp om aktiviteter, prosjekter og tiltak i byen. Det ytes tilskudd til barn og unge, frivillighet og fritidskulturlivet, helse/funksjonshemmede, idrett og til profesjonelle kunst- og kulturtiltak. I 2011 ble det fra disse ordningene bevilget til sammen kr til aktører i Saupstad-Kolstad (tabell 10.10). Tabell Oversikt over tilskudd til aktører på Saupstad i Mottaker Prosjekt / aktivitet Beløp Tilskuddsordning Boxåpner Styrking av tilbudet / helgetilbud Ungdomspakken Boxåpner "Fra usynlig Barbie til Pippibabes" Flerkulturelt mangfold og inkl Huseby skole Ungdomstiltak Ungdomspakken Huseby skole Utstyr og oppussing ifm sirkus/dans Tilskudd ungdomstiltak Kolstad fotball Aktivitetsstøtte Idrett - tilskudd Kolstad fotball Driftsstøtte klubblokaler Idrett - tilskudd Kolstad fotball Driftsstøtte fotballbaner Idrett - tilskudd Kolstad fotball Ekstraordinær driftsstøtte Idrett - tilskudd Kolstad fotball Sørsia bydelsfestival Idrett - arrangementsstøtte Kolstad fotball Sørsia bydelsfestival Frivillighetsmillionen Kolstad fotball Samarb Møller kompetansesenter Inkludering i lag/org Kolstad fotball Fotball for utviklingshemmede Inkludering i lag/org Kolstad fotball Camp Kolstad Ungdomspakken Kolstad fotball Tweenies Barnepakken Kolstad fotball Camp Kolstad Forebyggende helse/rus Kolstad fotball Fargerik fotball Flerkulturelt mangfold og inkl Kolstad fotball Sørsia bydelsfestival Nettverksmidler Kolstad håndball Aktivitetsstøtte Idrett - tilskudd Kolstad håndball Leie av private haller Idrett - tilskudd Saupstad friv.sentral Kolstaddagene Frivillighetsmillionen Saupstad friv.sentral Familielørdager på biblioteket Frivillighetsmillionen Saupstad friv.sentral Drift-støtte Tilskudd lag og organisasjoner Saupstad friv.sentral "Områdeløft Saupstad" Budsjett 2011 Saupstad friv.sentral Språkkafe Flerkulturelt mangfold og inkl Saupstad friv.sentral Jentekvelder på Saupstad Flerkulturelt mangfold og inkl Trondheim skiskyttere Hovedlandsrenn skiskyting Idrett - arrangementsstøtte SUM OMRÅDELØFT SAUPSTAD-KOLSTAD. STATUSDOKUMENT. 74

75 Lesestund for barn på Saupstad bibliotek, FOTO: Ole Kr. Lundereng. OMRÅDELØFT SAUPSTAD-KOLSTAD. STATUSDOKUMENT. 75

76 11 Næringsliv og bedrifter 11.1 Innledning Kartlegging av næringslivet i området er gjort ved innhenting av data fra Brønnøysundregisteret og Ravnkloregisteret. I tillegg er det gjennomført samtaler med sentrale aktører i området for å høre om deres tanker og hvilke muligheter de ser for området. Dette kapittelet gir et bilde av situasjonen for næringslivet i bydelen, deres ambisjoner og hvilke utfordringer de ser Sammendrag Saupstad Senter er viktig for bydelen - med nærbutikker, treningssenter, offentlig service og andre fasiliteter i nærhet til boligområdene. De største næringsaktørene peker imidlertid på at næringsgrunnlaget i bydelen er svakt, og at det er stor handelslekkasje til Tiller. Trondos understreker at i forhold til befolkningsgrunnlaget i området er det ikke aktuelt å utvide virksomheten. Dersom befolkningstallet i bydelen skulle bli vesentlig større, vil markedet på nytt kunne vurderes i forhold til virksomheten på Saupstad. Det er også vanskelig å få leid ut areal til næringsvirksomhet. Trondos brukte om lag 2 år på å få leid ut de siste 500 kvadratmeter av sine lokaler på Saupstad Senter. Arealet etter at Narvesen la ned sin virksomhet tidlig i 2012, har ogå stått ledig lenge. Trondos eier deler av Saupstad Senter, og er blant de største næringsaktørene i bydelen. De leier ut butikklokaler, i tillegg til å drive egen dagligvarebutikk. Resten av arealene på senteret eies av Wahl Eiendom as og Trondheim kommune. Det er utarbeidet planer som skal revitalisere senterområdet, og blant annet legge til rette for nye boliger i området. Dette ville ha styrket næringsgrunnlaget. Men det er ingen aktører som ønsker å realisere disse planene. Sør-Tr.lag fylkeskomm. Tr.heim kommune Wahl Eiendom as Trondos Tr.heim kommune Tr.heim kommune Tr.heim kommune Tr.heim kommune Tr.heim kommune Kongsveien Figur 11.1: Flyfoto av senterområdet på Saupstad. REMA-butikken og Saupstad midlertidige barnehage, som begge ligger langs Kongsveien, mangler på dette bildet. OMRÅDELØFT SAUPSTAD-KOLSTAD. STATUSDOKUMENT. 76

77 11.3 Utviklingstrekk, utfordringer og planer. Næringsgrunnlaget på Saupstad er svakt. Dette skyldes blant annet mangelen på vekst i folketallet og nye kundegrupper. En ny reguleringsplan for senterområdet på Saupstad ble utarbeidet i 2007 (se kapittel 7). I planen er det blant annet regulert inn nye boliger på toppen av Trondosbygget og på deler av parkeringsplassene. Parkering er i planen foreslått lagt under bakken. Det er inntegnet park- og grøntområder og en bedre sammenheng mellom torget på senteret og området bak senteret hvor bydelsparken, skoler, idrettsanlegg og svømmehall ligger. Det ble i tillegg regulert inn boliger på tomten langs Kongsveien, hvor Saupstad midlertidige barnehage ligger i dag. Det var en helhetlig plan som revitaliserte og oppgraderte hele senterområdet. Ingen deler av planen er realisert eller planlagt videre. Verken Trondos, Trondheim kommune eller Wahl Eiendom, som er de største eiendomsbesitterne, har gått videre med planene om ny boligbygging. Noe av årsaken til dette kan være markedsmessige forhold, bydelens omdømme og at prisen på slike leiligheter vil bli betydelig høyere enn for resten av boligmassen i området. Næringslivet mener selv at det vil være vanskelig å få solgt boligene. Det er en for stor økonomisk risiko knyttet til en slik boligbygging på Saupstad. Det kan altså synes som at de største næringsaktørene i bydelen har små ambisjoner for forretningseiendommene og sin egen virksomhet de nærmeste 10 årene. De anser senteret som et middels godt fungerende lokalsenter, og peker samtidig på at det er stor handelslekkasje til Tillerområdet. Når det gjelder utleiemarkedet for forretningseiendom, så mener de at det ikke er rom for aktiviteter utover lokale servicefunksjoner. De store næringsmessige trekkene for området tilsier at størsteparten av bedriftene i Saupstadområdet er registrert som enkeltmannsforetak (ENK). Utfordringen med enkeltmannsforetak er at slike foretak ikke trenger å oppgi verken lønn, ansatte eller omsetning for bedriften. Det som er vanlig for enkeltmannsforetak er at omsetningen er beskjeden og at antall ansatte er lavt. Den tunge tilstedeværelsen av enkeltmannsforetak synes å være nært knyttet til boligfunksjonen / boligadressen. Selve yrkesutøvelsen finner sted enten utenfor området eller i tilknytning til boligen. Det er lite sannsynlig at disse aktørene kan være aktuelle leietakere i eksisterende næringseiendommer eller i en næringspark, eller i et kontor- eller arbeidsfellesskap. Mesterparten av boligmassen er tilknyttet borettslagene. To av dem er tilsluttet TOBB, som mer har driftsfokus enn utbyggingsfokus. Deler av næringslivet i bydelen sier at det er lite rom for fornyelse i boligmassen med mindre en går til det skritt å sannere deler av området for å bygge nytt. De mener at 60-tallets utbyggingsmodell ikke er velfungerende og arealeffektiv lenger. Boligmassen er lite egnet til utleie. Det er for lite små utleieenheter i området. For de boligkjøperne som etterspør moderne boliger, i form av for eksempel rekkehus, er det bare Husebytunet, og noen andre hus i randsonen, som fungerer. For å kunne løfte Saupstadområdet, og styrke næringsgrunnlaget, vil det være viktig å få opp statusen på enkelte boligfelt i området. Dette kan på sikt gi muligheter for at flere flytter til området, og at private næringsaktører tør å ta sjansen på å realisere noe dyrere boligprosjekter. Dette vil også styrke bydelens omdømme og attraktivitet, og næringslivet vil på nytt kunne vurdere om det er grunnlag for utvidelse av nærbutikker og annen virksomhet. Tilknytning av funksjoner som øyelege, opptikk, tannlegesenter eller andre helserelaterte tilbud, kan være foredelaktig for området. Det er mulig å se for seg en oppbygging av, eller tilrettelegging for et cluster (klynge) av helserelaterte næringsrivende i bydelen. Det finnes allerede legesenter, apotek og tannlegesenter her. Tidligere var det også et fysiologisk institutt på Saupstad Senter. OMRÅDELØFT SAUPSTAD-KOLSTAD. STATUSDOKUMENT. 77

78 11.4 Næringsdrivende på Saupstad-Kolstad Som nevnt finnes et stort antall enkeltmannsforetak i bydelen. Det er til sammen 146 registrerte enkeltmannsforetak (ENK) med adresse på Saupstad-Kolstad. Det er sannsynlig at mange av disse utøver næringsvirksomheten et annet sted. Utover dette finnes 17 aksjeselskaper (as), fire ansvarlige selskaper (ANS/DA), tre norskregistrerte utenlandske foretak (NUF), ett kontorfelleskap (KTRF) og tre borettslag (BRL) Næringsaktører med virksomhet på, eller i nærheten av Saupstad Senter Actic Gym og Bad Apotek Boots Saupstad Babettes Café og restaurant City Sun Solstudio Trondos Sa Coop Prix Kolstad Esso Saupstad Nidaros Trafikkskole avd. Saupstad Ng Kiwi Midt-Norge Saupstad Kostad frisør Kolstad Tannlegesenter Lun frisør Misjonssentralen Gjenbruk Nille Saupstad Rema 1000 Saupstad Saupstad blomster as Saupstad Legesenter 3T treningssenter De største eiendomsbesitterne i bydelen Kolstadflaten borettslag Midteggen borettslag Ringvegen borettslag Sør-Trøndelag fylkeskommune Trondheim kommune Trondos Sa Wahl Eiendom as. OMRÅDELØFT SAUPSTAD-KOLSTAD. STATUSDOKUMENT. 78

79 12 Oppvekst og utdanning Elever ved Saupstad skole. FOTO: Carl-Erik Eriksson Innledning Kommuneplanens samfunnsdel slår fast at Trondheim skal være en internasjonalt anerkjent teknologi- og kunnskapsby. Dette innebærer at barn og unge skal gis kompetanse som styrker dem i møtet med framtidas utfordringer, samt at kompetanseutvikling og livslang læring skal være en mulighet for alle. Barn og unge skal være aktive i miljøarbeid og i utviklingen av Trondheim som bysamfunn, samt at de skal oppleve trygghet i hjem, barnehage, skole og fritid Sammendrag Det er fire kommunale og én privat barnehage i bydelen Saupstad-Kolstad. Det finnes også to åpne barnehager og én familiebarnehage. Bydelen har tre grunnskoler, Heimdal videregående skole, samt Møller kompetansesenter for døve og hørselshemmede i umiddelbar nærhet. I bydelen finner vi mange ulike språk, men flertallet av de minoritetsspråklige er kurdere fra Tyrkia med Kurmanchi som morsmål. Bydelen har den høyeste andelen minoritetsspråklige i Trondheim kommune. Omtrent halvparten av elevene ved Saupstad skole har særskilt norskopplæring, mens andelen er 29 prosent ved Kolstad skole. OMRÅDELØFT SAUPSTAD-KOLSTAD. STATUSDOKUMENT. 79

80 Innvandrerbefolkningen i bydelen oppleves som en ressurs både i barnehagene og i skolene. Ansatte og foresatte peker på at det store mangfoldet bidrar til at barna i bydelen får med seg en tilleggskompetanse mange andre barn går glipp av. Det er likevel utfordringer knyttet til språkutvikling og skoleresultater Utviklingstrekk, utfordringer og planer Barnehage. Grunnbemanningen i barnehager på Saupstad er lik andre kommunale barnehager i Trondheim. Budsjettfordelingsmodellen gir ikke demografiske styrkingsmidler til barnehager med barn som har levekårsutfordringer, slik skolene får. Det er betydelig utfordringer knyttet til språkutvikling og ferdigheter i norsk i barnehagenepå Saupstad-Kolstad. Høy konsentrasjon av minoritetsspråklige barn med samme morsmål bidrar til at flere barn ikke lærer norsk godt nok. Det er i tillegg en ujevn fordeling av flerspråklige barn i bydelens barnehager, fra 0 til 53 prosent. Det foreligger forskning som tyder på at barns deltakelse i barnehage har stor betydning for utvikling av norsk språk og skoleprestasjoner. 20 I bydelen Saupstad (98 prosent) er barnehagedeltakelsen nesten like stor som i Trondheim som helhet (99 prosent). Dette skulle tyde på at barn utvikler gode nok norskferdigheter til å kunne følge opplæring i en vanlig norsk skole, men dette er ikke alltid tilfellet. Forskning viser også at det å lære et andrespråk så godt at det fungerer som fullverdig opplæringsspråk, tar fem til syv år. Selv om barnehagedeltakelsen er stor i bydelen, starter barn litt senere i barnehage her enn i andre bydeler. Samtidig er det ikke alle som utnytter sin hele barnehageplass. Mange barn har korte dager og lange ferier i løpet av barnehageåret. I tillegg snakker barn med samme morsmål nesten utelukkende bare morsmålet med hverandre i barnehagen. Dette gjelder særlig de kurmanchi talende barna. Barns talespråk i førskolealder predikerer senere leseforståelse. 21 Tiltak knyttet til språkforståelse, spesielt på andrespråket (norsk), er helt avgjørende for å sikre god leseforståelse og godt læringsutbytte for minoritetsspråklige. 22 Særlig siden oppstarten av Bedre Språk prosjektet i 2007 har barnehagene i bydelen jobbet målrettet med systematisk språkstimulering. Tidlig innsats gir mindre frafall i videregående skole. Det å ha gått i barnehage med høy kvalitet, hvor man har satset bevisst på å styrke barnas vokabular, har forebyggende effekt. Tiltak som særlig rettes mot grunnleggende språkferdigheter, kan legge et grunnlag for å redusere sosiale forskjeller, særlig mellom minoritets- og majoritetsspråklige elever. 23 Utfordringene for barnehagene i Saupstad gjelder først og fremst mulighetene for at de minoritetsspråklige barna skal lære seg norsk i barnehagen. Når de norskspråklige barna i 2012 representerer mindretallet i barnehagene i Saupstad, kan det være nødvendig med særskilte tiltak for å endre denne situasjonen, for eksempel felles opptaksområde for barnehagene i bydelen Høy kvalitet på barnehagetilbudet forutsetter et bedre norskspråklig barnehagemiljø, økt bemanning samt økt antall flerspråklige ansatte som snakker barnas morsmål og kan kommunisere med en foreldregruppe der mange ikke snakker norsk. Mange foreldre mangler også ferdigheter i norsk språk. Dette fører til at barn og foreldre i for liten grad bygger relasjoner på tvers av språk og kultur. Samtidig gjør det at mange foreldre ikke klarer å henge med i informasjonsflyten i resten av 20 Fordelingsutvalget NOU 2009:10 21 Vibeke Grøver Aukrust: Tidlig språkstimulering og livslang læring, Arne Lervåg: Minoritetsspråklige barns utfordringer i skolen, 2011 i Journal of Child Psychology and Psychiatry 23 Sabine Wollscheid: Språk, stimulans og læringslyst Tidlig innsats og tiltak mot frafall i videregående opplæring gjennom hele oppveksten, NOVA rapport 12/2010 OMRÅDELØFT SAUPSTAD-KOLSTAD. STATUSDOKUMENT. 80

81 Skole samfunnet. I noen kulturer er det skambelagt å ta imot hjelp i foreldrerollen. Det er derfor en utfordring å kunne tilby foreldreveiledning som treffer målgruppen. Levekår og læring. Bakgrunnen for den relativt gode lærertettheten på de tre skolene finner man i kommunens budsjettfordelingsmodell mellom skolene. Modellen kompenserer skoler med elever med levekårsutfordringer ut fra fire levekårskriterier. Konsulentselskapet Fürst og Høverstad ANS gjennomførte våren 2012 en evaluering av budsjettmodellen. Etter å ha gjennomgått en rekke levekårsvariabler, konkluderte Fürst og Høverstad ANS at tre levekårsvariabler bidrar til å forklare betydelige deler av forskjellene i læringsresultater mellom skolene: Andel barn med forsørgere som har lav utdanning. Andel barn i familier med lav inntekt. Andel barn med ikke-vestlig innvandringsbakgrunn Konklusjonen er sammenfallende med forskning utført av Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU). De viser til at det som betyr mest for elevenes prestasjoner er kjennetegn ved elevene selv og deres familiebakgrunn 24. De peker også på at betydningen av foreldrenes utdanningsnivå øker utover i skoleløpet, når det gjelder elevenes prestasjoner. Sammenligner man de tre skolene i bydelen med øvrige skoler i kommunen, ser man at det er betydelige levekårsutfordringer knyttet til læringsarbeidet ved skolene. Saupstad er den barneskolen som har høyest andel barn med forsørgere som har lav utdanning, høyest andel barn med ikke-vestlig innvandringsbakgrunn, samt nest høyest andel barn i familier med lav inntekt. Kolstad er den barneskolen som har nest høyest andel barn med forsørgere som har lav utdanning, nest høyest andel barn med ikke-vestlig innvandringsbakgrunn, samt fjerde høyest andel barn i familier med lav inntekt. Huseby er den ungdomsskolen med høyest andel barn med forsørgere som har lav utdanning, høyest andel barn i familier med lav inntekt og høyest andel barn med ikkevestlig innvandringsbakgrunn. Kartleggingsprøver, nasjonale prøver, samt eksamens- og standpunktkarakterer viser at levekårsutfordringer i bydelen har påvirket læringsutbyttet ved de tre skolene. Resultatene viser at skolene har store utfordringer når det gjelder å øke elevenes læringsutbytte. Særskilt språkopplæring En firedel av alle minoritetsspråklige elever i trondheimsskolen med særskilt språkopplæring, er elever ved de tre skolene i bydelen. 50 av de 248 elevene som er i mottaksgrupper i kommunen, er elever ved mottaksgruppene ved Huseby og Saupstad. Totalt får elever fra 35 ulike morsmål særskilt norskopplæring ved de tre skolene. Elevene med kurdisk bakgrunn og Kurmanchi som morsmål utgjør den største andelen. I tillegg til de elevene som får særskilt språkopplæring for minoritetsspråklige elever, har de tre skolene en rekke elever med minoritetsspråklig bakgrunn som har tilstrekkelig ferdighet i norsk til å følge den vanlige opplæringen i skolen. I regi av prosjektet Bedre språk har Saupstad skole innført norskkurs for mødre med barn i aldersgruppen barnehage - barneskole. Norskkurset følger tema 24 NIFU STEP (RAPPORT 34/2010) på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. OMRÅDELØFT SAUPSTAD-KOLSTAD. STATUSDOKUMENT. 81

82 som barna på skolen arbeider med, slik at mødrene får styrket sin mulighet til å ta del i skolehverdagen til sine barn. Tabell 12.1 Særskilt språkopplæring for minoritetsspråklige elever Enhet Elever som får særskilt norskopplæring Elever som følger læreplan i grunnleggende norsk Elever i egne undervisningsgrupper Antall morsmål Elever kurdisk Huseby Kolstad Saupstad Barnehager Barnehagedekning Barnehagene i bydelen har pr juli barn i aldersgruppen 1-5 år. Barnehagedekningen for barn over 3 år i Trondheim er 99 prosent, mens den for Saupstad bydel er 98 prosent. Tilnærmet alle barn i førskolealder går dermed i barnehage. Det er få familier som har moderasjon på økonomisk grunnlag, ca.3,3 prosent. Dette er likt resten av byen (3 prosent). Det vil si at de aller fleste foreldre i bydelen er betalingsdyktige. Med bakgrunn i dette takket Trondheim Kommune nei til å tilby femåringene i bydelen gratis kjernetid i barnehage fra statlige midler i I 2012 var det bare 4 skolestartere i bydelen som ikke hadde barnehageplass Språkgrupper De minoritetsspråklige barna (139 barn) i barnehagene på Saupstad-Kolstad snakker: Afrikaans, akan, amharisk, arabisk, badini, bosnisk, dari, farsi, kinesisk, kurmanchi, lao, lingala, oromo, portugisisk, somali, sorani, spansk, sula, swahili, tagalog, thai, tigrinja, twi, tyrkisk, tysk, vietnamesisk. Den største språkgruppen er Kurdisk, nærmere bestemt Kurmanchi. Tabell 12.2 Andel flerspråklige barn på barnehager i bydelen i Totalt for alle barn i barnehage. Tall for kullene 2006,2007 og Andel flerspråklige barn Andel barn med kurmanchi som morsmål Andel flerspråklige barn Andel barn med kurmanchi som morsmål Ringen barnehage 67,1 % 36,6 % 70,7 % 41,4 % Saupstad barnehage 36,2 % 12,0 % 45,8 % 20,8 % Kolstad barnehage 49,4 % 14,3 % 51,9 % 16,7 % Huseby barnehage 28,2 % 23,5 % 21,8 % 14,5 % Barnehagene på Saupstad-Kolstad har ansatte med følgende morsmål: Farsi (1), kurmanchi (7), nordsamisk (1), tyrkisk (1), vietnamesisk (1). Andelen flerspråklige ansatte i bydelens er relativt høy sammenliknet med resten av byen, med et gjennomsnitt på 11,8 prosent. Dette er likevel ca. 30 prosent lavere enn andel flerspråklige barn i barnehagene (tabell 11.2). Barnehagene har derimot ansatte i grunnbemanningen som snakker de vanligste språkene blant barna (kurmanchi, farsi, tyrkisk). Dette er en stor ressurs. Tabell 12.3 Flerspråklighet blant ansatte i barnehagene 2012 Barnehage Flerspråklige ansatte Alle ansatte Andel flerspråklige Huseby ,3 % Husebygrenda % Kolstad % Saupstadringen (2) ,8 % Totalt ,8 % OMRÅDELØFT SAUPSTAD-KOLSTAD. STATUSDOKUMENT. 82

83 Huseby barnehage. Barnehagen har fem avdelinger, med plass til 86 barn. Det er ca. 25 voksne i barnehagen. Huseby barnehage har ansatt førskolelærere, barne- og ungdomsarbeidere, assistenter, lærlinger og praksisplasser. Barnehagen har fokus på respekt, lek og læring, og arbeider systematisk med samspill. Barnehagen utnytter nærheten til marka, og legger stor vekt på fysisk aktivitet. De er mye på turer. Barnehagen har også et eget opplegg for språkutvikling. Barnehagen har også et tilbud om åpen barnehage i Kolstad klubbhus. Dette er et gratis leke- og aktivitetstilbud for barn i alderen null til seks år i følge med foresatte. Dette skal være et møtested der både barn og voksne kan bli kjent med hverandre i sitt nærområde. Det er ikke noe opptak eller påmelding til åpen barnehage. Man kan komme og gå når man ønsker innenfor åpningstiden. Innholdet i tilbudet er først og fremst tilpasset de yngste barna. Åpen barnehage har også gratis tilbud i Husebybadet med jevne mellomrom Husebygrenda familiebarnehage. Husebygrenda familiebarnehage er en privat eid barnehage med fem plasser for barn i alderen null til fem år. Barnehagen ble etablert i 1999 og drives av førskolelærer. Barnehagen samarbeider med andre familiebarnehager i området, og deler blant annet en lekestue med disse. Her møtes barnehagene jevnlig. Husebygrenda familiebarnehage har gangsavstand til marka. Fysisk aktivitet og naturopplevelser blir vektlagt. Å bruke marka, som er det nærmeste nærområdet for familiebarnehagen, står i sentrum i hverdagen. Det er et mål å gi barna erfaring gjennom naturen, la barnet få oppdage og iaktta naturen, se etter dyrespor og lytte etter lyder. Barnehagen ønsker å gi barna naturopplevelser som gir inspirasjon til leken, og bruker naturen gjennom hele barnehageåret. Turer i skog og mark gir også næring til formingsaktiviteter, og er viktig for utvikling av motorikk, smidighet, styrke, bevegelighet og utholdenhet Kolstad barnehage. Kolstad barnehage er en tradisjonell barnehage med seks avdelinger. Barnehagen stod ferdig i 1972 og feiret i 2012 sitt 40- årsjubileum. Tre avdelinger har 20 barn i alderen tre til seks år og to avdelinger har 10 barn fra ett til tre år, til sammen 80 barn. Barnehagen har 25 ansatte; førskolelærere, spesialpedagoger, fagarbeidere, assistenter og en lærling. Personalet i barnehagen har lang og bred erfaring. Flere av de ansatte har jobbet i barnehagen i flere tiår, noe som medfører god kompetanse og kjennskap til de utfordringer en står ovenfor. Barna i barnehagen representerer et stort kulturelt og språklig mangfold. Her er det barn fra 15 ulike land og 4 kontinenter, noe som utgjør nær 50 prosent av barna i barnehagen. Mange av barna kommer til barnehagen med begrensede norskkunnskaper. Levekårsundersøkelsene gir en pekepinn på andre viktige aspekter. Psykiatri, lave inntekter, rus og vold er en del av den virkeligheten barnehagen opplever. Men barnehagen understreker at de også har mange ressurssterke krefter i miljøet. En sammensatt og mangfoldig brukergruppe er en ressurs som gir barn og voksne unike muligheter til egen vekst og utvikling! Familieavdelingen ved barnehagen har eksistert i 20 år. Dette er et tiltak som administrativt sett er organisert under barnehagen, og faglig under Barne- og familietjenesten, tiltak (BFT). Tiltaket er et forebyggende lavterskeltilbud til utsatte barn og familier. Familieavdelingen har to ansatte som begge er familieterapeuter med tilleggsutdanning. Høsten 2012 har familieavdelingen en tre dagers gruppe og en tirsdagsgruppe. Den sistnevnte er i 2012 rettet spesielt mot minoritetsspråklige mødre. OMRÅDELØFT SAUPSTAD-KOLSTAD. STATUSDOKUMENT. 83

84 Saupstadringen barnehager. Saupstadringen barnehager består av Ringen barnehage og Saupstad barnehage. Ringen har 5 avdelinger med til sammen 84 barn. 64 barn over 3 år, og 20 barn under 3 år. Barnehagen er flerkulturell med 49 minoritetsspråklige barn. Barnehagen har 38 ansatte. Det er ansatt førskolelærer og assistenter med minoritetsbakgrunn. Avdelingen på Saupstad holder til i midlertidige lokaler. Saupstadringen barnehager sitt fokusområde er språk. Barnehagen har deltatt i to utviklingsprosjekter: Språklig og kulturelt mangfold i barnehagen og Bedre språk. Bedre språk var del av de fireårige nasjonale prosjektene Språkløftet for barnehager og Utviklingsprosjekt i skoler med mer enn 25 % minoritetsspråklige elever. Prosjektene ble satt i gang av Utdanningsdirektoratet i Det er tre barnehager og to barneskoler som har deltatt i Bedre språk: Huseby, Kolstad og Saupstadringen barnehager, og Kolstad og Saupstad skoler. Til tross for at barnehagen gjennom flere år har jobbet systematisk med språkstimulering og fokus på språklig og kulturelt mangfold, opplever barnehagen at barna ikke tilegner seg gode nok norskspråklige ferdigheter Trofast Åpen Barnehage. Kirkens Bymisjon har et åpent barnehagetilbud på kveldstid én gang i uka, i lokalene til Kolstad barnehage. I oktober 2012 flyttet tilbudet til Revegården bydelshus. Flyttingen hadde sin bakgrunn i behovet for mer plass for de ca. 40 barn og voksne som bruker Trofast. Formålet er å tilby et ettermiddagsåpent tilbud hvor barn i alderen null til tolv år kan komme ifølge med voksen. Her treffes familier og aleneforsørgere til hyggelig prat, mat, aktivitet og lek. Det legges vekt på at dette skal være et nettverksbyggende og avlastende tiltak. Tilbudet har også som mål å få til felles utflukt et par ganger i året. I tillegg leier Trofast noen ganger Husebybadet, og reserverer da tilbudet for mødre og førskolebarn. Budsjettet er på ca kroner. Trofast Åpen Barnehage ønsker å utvide virksomheten fra januar 2013 med et tilbud på dagtid én gang i uka. Trofast ser for seg at dette kan innebære en type barselgruppe for mødre som erfaringsmessig ikke benytter seg av de selvdrevne barselgrupper, eller bare være et sted å komme til, en arena mellom den private sfære hjemme og det offentlige rom. En arena egnet for samtale, refleksjon og eventuelt veiledning for de småbarnsforeldrene som ønsker det Skoler Trondheim kommune har tre skoler i området: Barneskolene Saupstad og Kolstad, samt ungdomsskolen Huseby. Huseby mottar elever fra Saupstad og Kolstad, samt fra Romolslia. Saupstad og Huseby har mottaksgrupper for nyankomne minoritetsspråklige elever. Skolene i bydelen har en bedre lærertetthet enn gjennomsnittet for trondheimsskolene. Huseby skole er bygget sammen med Husebyhallen, Husebybadet og Heimdal videregående skole. Skolen ble ferdigstilt sist på 70-tallet, og er i dårlig teknisk stand. Bygningsmassen tilfredsstiller ikke dagens krav til teknisk standard, energikrav og organisering. Kolstad og Saupstad skole holder til i rehabiliterte skoleanlegg, og tilstanden for disse er tilfredsstillende. OMRÅDELØFT SAUPSTAD-KOLSTAD. STATUSDOKUMENT. 84

85 Tabell 12.4 Skoler på Saupstad, oversikt 25 Enhet Antall elever ( ) Antall lærere ( ) Lærertetthet trinn ( ) Lærertetthet trinn ( ) Lærertetthet i ordinær undervisning ( ) Huseby ,5 21,4 Kolstad ,8 13,5 Saupstad ,7 21,8 Tabell 12.5 Andel flerspråklige barn som får særskilt språkopplæring i barneskoler i bydelen 26 Enhet Andel barn Andel barn med kurmanchi som morsmål Saupstad skole 56,8% 29,0% Kolstad skole 30,7% 13,9% Saupstad skole. Saupstad skole er en moderne åpen skole både fysisk og i måten de arbeider på. Skolen stod ferdig i 1977 med åpen planløsning. Skoleåret 2005/2006 gjennomgikk skolen et større vedlikeholdsarbeid og fremstår nå i ny drakt. Skolen har i dag 255 elever, med i alt 33 forskjellige språk. Det er 41 ansatte ved skolen. Skolen er stolt av det store mangfoldet de har og ser på flerkulturell skole som en positiv ressurs i alt læringsarbeid ved skolen. Personalet har stor bredde i kompetanse, erfaring og alder. Det er 23 ordinære pedagoger, 10 barne- og ungdomsarbeidere, rektor, to fagledere, fagleder SFO, og to merkantilt ansatte. Saupstad skole er en av tre mottaksskoler for barnetrinnet i Trondheim. Det vil si at de tar imot en liten gruppe nyankomne innvandrer-, flyktninge- og asylsøkerbarn, som får et mottakstilbud med vekt på norskopplæring. Skolen har personalansvar for 15 tospråklige lærere som helt eller delvis arbeider ved andre skoler. Saupstad skole har i tillegg et faglig veileder- og koordineringsansvar for Trondheim kommune på det minoritetsspråklige feltet. Skolen har utviklet en modell som går under navnet Saupstadmodellen. Saupstadmodellen (helhetlig skoledag)har stort fokus på tidlig innsats og et helhetlig arbeid for å oppnå bedre læringsresultater og sosial utjevning. Modellen bygger på Saupstad skoles erfaringer fra forsøk med utvidet skoledag fra og har vært en nasjonal modell under utprøving fra (UDIR). Arbeidet er nå innarbeidet og en del av skolens ordinære arbeid. Mål: Øke læringsutbytte og sosial utjevning. Utvide kunnskapsbegrepet i samarbeid med lokalsamfunnet, vektlegge betydningspedagogikk. Øke demokratiseringen. Modellen legger vekt på å realisere tilpasset opplæring med systematisk språkopplæring. Ambisjonen er å oppnå målbar forbedring i lese- og skriveferdigheter blant elevene. Arbeidet foregår i tett samarbeid med Nasjonalt senter for skriving. Det er et mål å få god sammenheng i dagen mellom frileik og styrte aktiviteter. Da det nasjonale forsøket ble startet opp var skolen allerede i gang med utprøving av helhetlig skoledag. Flere ulike tiltak var igangsatt. Men det mest sentrale var arbeidet med å styrke skole-hjemkontakten og 25 Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og timer til særskilt norskopplæring for språklige minoriteter. Lærertetthet i ordinær undervisning er en indikasjon på elever per lærer i ordinær undervisning, der ressurser til spesialundervisning og undervisning i særskilt norsk regnes ikke med. Her føres den delen av elevene som har særskilt norsk etter opplæringslovens 2-8 og som følger læreplanen i grunnleggende norsk. 26 Viser andelen barn som får særskilt språkopplæring. Det totale antall flerspråklige barn er høyere. OMRÅDELØFT SAUPSTAD-KOLSTAD. STATUSDOKUMENT. 85

86 tettere samarbeid mellom skolen og andre aktører i lokalsamfunnet. Det gjelder Søbstad sykehjem, Saupstad bibliotek, Kolstad idretslag, Trondheim kulturskole, næringsliv med flere. Det er et mål å få god sammenheng i dagen mellom frileik og styrte aktiviteter. Da det nasjonale forsøket ble startet opp var skolen allerede i gang med utprøving av helhetlig skoledag, blant annet ved å knytte fritidsaktiviteter tettere opp mot elevene. Flere ulike tiltak var igansatt. Men det mest sentrale var arbeidet med å styrke skole-hjemkontakten og tettere samarbeid mellom skolen og andre aktører i lokalsamfunnet. Det gjelder Søbstad sykehjem, Saupstad bibliotek, Kolstad idrettslag, Trondheim kulturskole, næringsliv med flere. Saupstad skole har arbeidet mye med å opparbeide god kontakt med foresatte. Et tiltak i denne sammenheng var da skolens stab reiste til Tyrkia og bodde hos familier i landsbyen Tavsancali. Det er i denne landsbyen de fleste av de minoritetsspråklige elevene har sine røtter. På denne måten fikk skolen mer kunnskap om historiene til disse familiene, og større innsikt i kulturelle og samfunnsmessige forhold. I skolens lokaler tilbys norskopplæring til mødre med barn i aldersgruppen fire til syv år to ganger i uken. Det er kurs og dialogmøter med foreldre på ulike trinn hvert år. Dette er et tett samarbeid med foreldrekontakter, flerkulturelt dialog- og informasjonssenter, helsesøster, kurdisk kvinnegruppe, morsmålslærere og kontaktlærere. Hensikten er å veilede foresatte i hvordan de kan støtte sine barn med skolen, på fritiden og hjelpe sine barn med leksene. I tillegg har kontaktlærerne økt sin innsats med tanke på å opprette kontakt med foresatte på ulike måter. Skolen har aktivt valgt å øke fokuset på mestring, og å bygge stolthet til skolen og bydelen. Det vil trolig påvirke selvbildet og evnen til læring både for elever og ansatte. Positive rollemodeller fra ulike yrker skal prege hverdagen på Saupstad skole. Skolen skal bety noe for samfunnet og samfunnet skal bety noe for skolen. Elevene får slik en større forståelse for sammenhengen til det virkelige livet. Forskjellige læringsteorier påpeker betydningen av dette i skolen fordi det kan være vanskelig å overføre det en lærer i skolen til samfunnet utenfor. Det er viktig å knytte læring til praktiske erfaringer og varierte arenaer også utenfor skolen. Her har skolen inngått et forpliktende samarbeid med ressurspersoner og kompetansemiljø i lokalmiljøet. Skolen har fokus på å benytte riktig kompetanse til riktig tid. Hver enkelt medarbeider skal ha et avklart og trygt forhold til egen kompetanse og rolle. SFO-ansatte har ansvar for aktiviteter i valgfag en dag i uka for tredje til syvende trinn på lik linje med lærere og eksterne aktører. Kontaktlærer skal primært ha tid til den faglige oppfølgingen av barnet og å sikre hele barnets behov gjennom skoledagen. Elevmedvirkning og elevrådets arbeid spiller en viktig rolle i modellen. Forenklet kan vi si at modellen har fokus på internt samarbeid og samarbeid med lokalmiljøet i utvikling av skoledagen Kolstad skole Kolstad skole er en barneskole med klasserom. Skolen feiret i 2012 førti års jubileum og ble bygd i 1972 som den første av skolene i området. Skolen har i dag 254 elever hvorav 76 er minoritetsspråklige. Det er 41 ansatte ved skolen: 25 lærere, seks SFO-ansatte, rektor, én fagleder, SFO-leder, og èn merkantilt ansatt. 76 elever er minoritetsspråklige fra 25 ulike nasjoner. Skolen ligger i et nyrestaurert lavblokkområde. Satsningsområder: Lesing: Den grunnleggende ferdigheten lesing er svært viktig for suksess på skolen. Som forutsetning for læring i alle fag vil dette være helt avgjørende for eleven. Kolstad skole jobber systematisk med dette og ønsker å gjøre det i flere år framover. Sammen med Saupstad skole og Huseby skole samarbeider skolen med Nasjonalt senter for skriving i alle fag, og skolen har som OMRÅDELØFT SAUPSTAD-KOLSTAD. STATUSDOKUMENT. 86

87 målsetning at alle elever som går ut fra skolen skal være kompetente lesere. Bydelens arbeid med prosjektet Bedre språk er også en sentral del av satsningen, og skolen arbeider med å videreutvikle metodene herfra slik at de kan være en viktig del av læringsarbeidet for de eldre elevene på skolen også. Respekt: Kolstad skole har siden 2010 deltatt i Respekt programmet som handler om lærer-elev relasjonen, klasseledelse og antimobbearbeid. Skolen ønsker å ha en sterk fellesskapskultur som gir elever og voksne gode arbeidsforhold og godt miljø. Også dette arbeidet vil være sentralt for skolen i årene framover. SFO: Elevenes skoledag har blitt lengre og lengre, og Kolstad skole ønsker å tilby en attraktiv, trygg og spennende SFO-arena for sine elever. Det betyr at barna etter vanlig skoletid skal oppleve omsorg, varme og trygghet, men også at de skal få opplevelser og inspirasjon slik at de selv kan velge en aktiv og kreativ fritid. Gjennom samarbeid med kulturskolen, Kolstad fotball og Kolstad håndball berikes det tilbudet skolens personale gir. Et viktig satsningsområde for Kolstad skole er dermed den aktive og kreative fritidsarenaen. Kolstad skoles bygningsmasse fungerer greit i hverdagen, men deler av bygget trenger et løft for å framstå som det inspirerende bygget elevene i området fortjener. Skolen har mange og små rom. Dette gir gode rammer for undervisning, men til en viss grad begrenser det også skolens fleksibilitet og ressursutnyttelse Huseby skole. Skolen har258 elever og 32 ansatte. Helt fra begynnelsen av var Huseby skole en skole som var kjent for utviklingsarbeid og nytenkning. Skolefolk fra hele Norge kom for å se og bli inspirert. Det ble satset mye på kunst og forming, på musikk, dans og drama. Videre var skolen kjent for sitt prosjektarbeid på tvers av fag. Seinere var skolen langt framme innenfor utvikling av IKT området. Selv om utviklingsarbeidet i de seinere årene har gått saktere, preges fremdeles skolen av en glød for slikt arbeid og lærerne er kreative og nytenkende. Skolen satser på å styrke grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving, regning og digitale ferdigheter. Dette gjøres blant annet i et samarbeid med Skrivesenteret på HiST sammen med Kolstad skole og Saupstad skole. Samarbeidet med barneskolene er godt. I tillegg til Kolstad og Saupstad skole, kommer det elever fra Romulslia skole til Huseby. Skolen kan vise til et godt arbeid innenfor musikk, dans og drama. Huseby skole har satt i gang fem valgfag fra skoleåret 2012/13: Design og redesign, Fysisk aktivitet og helse, Teknologi, Internasjonalt samarbeid og Produksjon for sal og scene. Dette som et resultat av at valgfagene er gjeninnført på ungdomstrinnet. Skolen er fortsatt langt fremme når det gjelder bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi og har rimelig godt med maskiner og utstyr. Skolen er også praksiskole for Høyskolen i Sør-Trøndelag og Program for lærerutdanning ved NTNU. Skolen prioriterer sosialpedagogisk arbeid og har ansatt barnevernspedagog på heltid. Huseby skole er en skole med rundt 40 prosent flerkulturelle elever. Skolen er en av to mottaksskole på ungdomstrinnet i Trondheim. Skolen har 18 forskjellige nasjonaliteter representert, og den største gruppa er tyrkiske kurdere. Huseby skole arbeider for å bli en mer åpen mot nærmiljøet og ønsker å være et møtested for lokale lag og organisasjoner. De ønsker seg et nybygg som kan inspirere til faglige prestasjoner, men også ha en samfunnshusfunksjon og være et lokalt kultursenter og møtested for nærmiljøet. Det vil være en moderne skole, en skole for framtida. Skolen ble bygd på slutten av 1970-tallet som en totalt åpen skole. Den er i ettertid bygd igjen. Men rommene har fremdeles stor lydgjennomgang og inneklima og solavskjerming er dårlig. Flere undervisningsrom inne i bygget har ikke vinduer ut mot dagslys. De fleste undervisningsrommene er store, men antallet rom er for lite. Det mangler også grupperom. Bygget er i dårlig teknisk forfatning. Undervisningsarealene er nedslitte og lite innbydende. Viktige rom som bibliotek og egnede naturfagslaboratorier mangler. OMRÅDELØFT SAUPSTAD-KOLSTAD. STATUSDOKUMENT. 87

88 Elever ved Saupstad skole. FOTO: Carl-Erik Ertiksson Heimdal videregående skole. Heimdal videregående skole er i dag lokalisert på Saupstad, i et belte av offentlige funksjoner og i tilknytning til bydelssenter. Skolen ble åpnet i 1977, og var fylkets første skole spesialbygd og tilpasset den nye loven om videregående opplæring som kom i Det var Arkiplan as som tegnet skolen. Allerede fra starten var Heimdal videregående skole en kombinert skole som tilbydde studieforberedende opplæring og yrkesfag. Skolen har 730 elever. Disse er fordelt på fire utdanningsprogram; studiespesialisering, idrettsfag, musikk, dans og drama og elektrofag. I tillegg har skolen et kryssløpstilbud på andre trinn i IKT servicefag, som kan søkes av elever fra alle utdanningsprogram. Skoleanlegget består av to bygninger, selve skolebygningen fra 1977 og et paviljongbygg fra I de senere årene har skolen gjennomgått endringer i tilbudsstrukturen. Skolen har ikke kapasitet til å utvide elevtallet uten å gjøre større ombygginger. Skolen har ikke egen idrettshall og leier derfor halltid i Husebyhallen og andre steder. I 2011 vedtok Fylkestinget at skolen skulle rehabiliteres innenfor en kostnadsramme på 282,3 millioner kroner. Rehabiliteringsprosjektet skulle ferdigstilles til skolestart I mars 2012 fattet Fylkestinget nytt vedtak, der de ba rådmannen sette i gang nytt utredningarbeid for å vurdere alternativ lokalisering av skolen. Vedtaket fra 2011 skulle stilles i bero. I oktober 2012 la fylkesrådmannen fram sin utredning. Her peker han på ulike lokaliseringsalternativer; Ny skole der skolen ligger i dag, ny skole på en annen tomt på Saupstad, ny skole i Granåsen, ny skole i Industriveien på Heimdal og ny skole på Saupstadmyra. Fylkesrådmannens primære anbefaling var bygging av ny skole på ny tomt på Saupstad, nærmere bestemt der hvor Huseby skole i dag ligger. Fylkesrådmannens sekundære forslag var ny skole der skolen ligger i dag. OMRÅDELØFT SAUPSTAD-KOLSTAD. STATUSDOKUMENT. 88

89 I november 2012 vedtok Trondheim formannskap uttalelse i saken. Formannskapet anbefaler at Heimdal videregående skole lokaliseres i Saupstad/Flatåsen-området. I uttalelsen ber formannskapet også om at området omkring Brannstasjonstomta på Flatåsen, samt omkringliggende eiendommer blir vurdert som et nytt alternativ. I en flertallsmerknad heter det at ny Heimdal videregående skole er en svært viktig sak for Trondheim, og at prosjektet vil være viktig for Områdeløft Saupstad-Kolstad. I merknaden heter det at skoleprosjektet har et stort potensial for samarbeid mellom Sør-Trøndelag Fylkeskommune og Trondheim kommune både innen skole og innen kultur- og idrettssektoren. Merknadsstillerne ba derfor om at det må fremmes en egen sak for formannskapet hvor kommunen klargjør sine ønsker og forventninger til den nye skolen samt mulighetene for styrket samarbeid på de nevnte feltene. Illustrasjon hentet fra fylkeskommunens utredning om bygging av ny Heimdal vgs. Illsutrasjonen viser fylkesrådmannens primære anbefaling, hvor Heimdal vgs. ligger nærmest, deretter følger ny Huseby ungdomsskole og ny svømme- og idrettshall lengst borte ved Saupstadringen Barne- og familetjenesten. Barne- og familietjenesten (BFT) i bydelen dekker alle tjenester til barn og unge innenfor helse- og omsorg, barnevern samt pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) for barnehage og grunnskole. BFT skal bistå barnehager og skoler i deres arbeid. BFT består av BFT Forvaltning, BFT Tiltak i bydelen og tre byomfattende enheter som er Omsorgsenheten, Avlastningstjenesten for barn og unge inkludert helsetjenester og Ungdomsenheten. Tjenesten har en tverrfaglig tilnærming i sitt arbeid og legger vekt på tidlig innsats og lave terskler i møte med barn, ungdom og deres familier. BFT Heimdal Tiltak sin tverrfaglige tilnærming består av sekretærer, omsorgsarbeider, helsesøstre, helsestasjonsleger, ergoterapeuter, fysioterapeuter, barnevernspedagoger, sosionomer, familieterapeuter, logopeder, synspedagog, spesialpedagoger, pp-rådgivere, psykologer, psykologspesialister, rådgivende skolelege m.m. Enheten besitter høy kompetanse og har ulike metoder for å bistå barn og familier. OMRÅDELØFT SAUPSTAD-KOLSTAD. STATUSDOKUMENT. 89

90 Bydelen har mange barnerike familier, og er den bydelen som har flest minoritetsspråklige familier i forhold til innbyggertallet. BFT har av den grunn fått et spesielt ansvar i forhold til å utvikle en spisskompetanse innenfor arbeid med minoritetsspråklige. Noen familier har bodd her i lang tid, andre er nybosatte. Det kan være utfordringer å komme i kontakt med barn og foreldre i enkelte minoritetsgrupper for å få gitt informasjon og jobbe med holdninger i forhold til forebyggende og tidlig hjelp. Familiene kan være redd for å ta kontakt med BFT av frykt for barnevernet. Kompetansen i enhetene er ofte utviklet i forhold til vestlige innvandrere. Metodene som benyttes har ikke nødvendigvis tatt høyde for tilrettelegging til ikkevestlige grupper med hensyn til språk/tolk, måter å kommer i kontakt på, jobbe med barrierer osv. BFT Tiltak ser det som en utfordring å ha tre mottaksskoler i bydelen, i tillegg til et asylmottak. Asylmottaket ligger påsandmoen. Grenseoppgangen mellom å gi hjelp innen pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) og barnevern er uklar med henblikk på personer uten oppholdstillatelse og bosetting i kommunen. Bydelen har prioritert å ha mer ressurser i skolehelsetjenesten på mottaksskolene i bydelen sammenlignet med de andre skolene. Helsetjenesten ser videre utfordringer med hensyn til råd og veiledning innen fysisk aktivitet og kosthold, eksempelvis overvekt, feilernæring og mangel på kunnskap om sunn mat. BFT Heimdal Tiltak har prosjektlederansvar for handlingsplan mot kjønnslemlestelse og samarbeider tett med Helsetjenester, Barnevern og Politi. Tema som vold og nære relasjoner og tvangsekteskap er sentrale, og det samarbeides med ulike aktører her. BFT Heimdal Tiltak s Ungdomstjeneste har ungdom i risiko som målgruppe. De driver oppsøkende sosialt arbeid ute, ved arrangementer, og ved institusjoner som skoler og fritidsklubber. De har åpent treffsted i Saupstad senter. Ungdomstjenesten skal rykke raskt ut dersom aktuelle hendelser i området oppstår. Det samarbeides med Kultur, Frivilligsentralen og Biblioteket om rekruttering av innvandrerungdom og gruppetilbud. Andre samarbeidspartnere er Natteravner, Politi, Utekontakten i sentrum, BFT Forvaltning m.m. BFT Heimdal Tiltak har over flere år hatt Helsestasjon for Ungdom på Saupstad helsestasjon. Helsesøster, lege og psykolog har vært knyttet til tiltaket. Tiltaket ble slått sammen med Helsestasjon for ungdom ved Rosten helsestasjon i første kvartal BFT Heimdal Tiltak har skolehelsetjeneste ved Heimdal videregående skole, Huseby ungdomskole, samt Saupstad og Kolstad barneskoler. Alle helsesøstre har et tverrfaglige team i ryggen ved behov for å koble på annen type/ tyngre kompetanse. BFT Heimdal Tiltak har kontaktpersoner og fagteam; helsesøster, barnevernspedagog og pprådgiver, ute på alle barnehager og skoler i hele bydelen. I området har Huseby ungdomsskole og Kolstad barneskole som har forsterka helsetjeneste; barnevernspedagog og psykolog, rundt skolehelsesøster. BFT Heimdal Tiltak tilbyr også mer forsterking i form av rådgivende skolelege ved Huseby ungdomsskole. Tverrfaglighet og lav terskel for hjelp på barnas arena er utgangspunktet for disse ordningene. Det er ansatt Ungdomskoordinator ved BFT Tiltak i hver bydel. Denne driver blant annet SLT (Samordna Lokale Kriminalitetsforebyggende Tiltak) i Heimdal bydel. Det foregår dialog og utveksling av utfordringer og erfaringer. Samordning av aktuelle tiltak skal skje. Aktuelle aktører i området Saupstad-Kolstad (Politi, ungdomsskole, Kultur m.m.) deltar her. BFT Heimdal Tiltak og Kolstad familieavdeling (lokalisert ved Kolstad barnehage) tilbyr gruppebasert råd og veiledning til foreldre med barn 0-1 år. Målgruppen er foreldre og barn i risiko. Gruppene er sammensatt av barn og foreldre fra hele bydelene, men rekruttering fra nærområdet Saupstad- OMRÅDELØFT SAUPSTAD-KOLSTAD. STATUSDOKUMENT. 90

91 Kolstad og ut fra Kolstad barnehage har gjerne skjedd. Det er både etnisk norske og foreldre med innvandrerbakgrunn med i gruppene. BFT Tiltak i bydelen har hatt en sentral rolle i arbeidet med å utvikle Barnas INN, som nå finnes i alle bydeler. Formålet med Barnas INN er å utvikle et introduksjonsprogram for barn, som kan bidra til økt deltagelse av nyankomne flyktningbarn i det ordinære kultur- og fritidstilbudet i kommunen. Barna og deres familier skal i løpet av prosjektperioden introduseres for ett, eller flere fritidstilbud hvor langvarig deltakelse sikres på best mulige måte. Dette skal helst skje i barnets, eller den unges nærmiljø. De som har vært med og utviklet metoden er BFT Heimdal og Østbyen Tiltak, Kulturenheten, Kvalifiseringssenter for innvandrere (INN) og Redd Barna. BFT Tiltak opplever at det er et godt samarbeid mellom dem og Frivilligsentralen, biblioteket, Kolstad idrettslag og kultur i området. Kommunene har ansvaret for å overvåke barnas helsesituasjon i egen kommune, og de skal planlegge og gjennomføre tiltak som fremmer en best mulig fysisk og psykisk helse blant gravide, barn og unge. Tjenesteapparatet på lokalt plan skal gjenspeile de nasjonale satsningsområdene for barn og unge. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal inngå i en helhetlig tiltakskjede for aldersgruppene mellom null og tyve år, der ansvarsområdet spenner fra svangerskap og spedbarnstid til barndom og ungdom. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er sentrale i kommunenes folkehelsearbeid. For at tjenestene skal fungere som forutsatt, er det viktig å sørge for at tilbudet er tilgjengelig for målgruppene, og at de ansatte har nødvendig kompetanse og ressurser. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er et tilbud som det er enkelt å oppsøke, hvor man blir tatt på alvor med sine små og store helseproblemer og utfordringer Saupstad helsestasjon. Saupstad helsestasjon er en del av BFT Tiltak Heimdal og er lokalisert ved Saupstadsenteret. Ansatte består av jordmødre, helsesøstre, sekretærer og lege. I tillegg er tjenesten tilknyttet både omsorgsarbeider, ergo- og fysioterapeut, sosialfaglig kompetanse, logoped og ped.psykologisk ressurs som er tilgjengelig etter behov. Stasjonen har også forsterka helsetjeneste i form av barnevernspedagog og psykolog. Alle ansatte har et tverrfaglig team, småbarnsteam, i ryggen ved behov for å koble på annen type/tyngre kompetanse. OMRÅDELØFT SAUPSTAD-KOLSTAD. STATUSDOKUMENT. 91

92 13 Helse og velferd Søbstad Helsehus med Bydelskaféen. FOTO: Ole Kr. Lundereng, Innledning I dette kapittelet omtales enheter, aktiviteter, aktører og arenaer som finnes innenfor helse- og velferdsområdet på Saupstad-Kolstad. Det redegjøres også for sentrale og viktige tjenester som ikke fysisk ligger i området, men som allikevel har ansvar for ulike tjenester til innbyggerne i bydelen. Dette kapittelet omtaler også målsettinger innenfor dette området og hvilke utviklingstrekk og utfordringer som gjør seg gjeldende. Helse og velferdssektoren har ansvar for kommunens helse og velferdstjenester til innbyggerne, enten i egne hjem eller i private og kommunale institusjoner. Relevante helse og velferdstjenester i denne sammenheng kan deles inn i følgende områder og oppgaver; Forvaltningstjenester gir økonomisk sosialhjelp, råd og veiledning til personer med ulike livsproblemer. Forvaltningstjenestene fatter også vedtak for ulike helse og velferdstiltak. Kvalifiseringsprogrammet (NAV), har ansvaret for brukerstyrt personlig assistent BPA, omsorgslønn, tilrettelagt fritid, trygghetsalarm, tilrettelagt transport og boligvirkemidler til den voksne delen av befolkningen. Oppfølgingstjenester gir oppfølging til brukere med rusproblemer og/eller psykiske vansker/lidelser. Bo og aktivitetstilbud yter hjelp til personer med psykisk utviklingshemming. Helse og omsorgstjenester gir hjemmebaserte tjenester til voksne, og helsetjenester utenfor institusjon og har samtidig ansvaret for kommunens helsehus og helse og velferdssentre. OMRÅDELØFT SAUPSTAD-KOLSTAD. STATUSDOKUMENT. 92

93 Voksenopplæring med samfunnsfagopplæring til innvandrere som bosetter seg i kommunen samt grunnskoletilbud for voksne. Bosetting og kvalifisering av nyankomne flyktninger samt helsetjenester knyttet til to asylmottak i kommunen. Oppgaver knyttet til kommunens frivillighetspolitikk på helse og velferdssektoren. Helse og velferdstjenestene i Trondheim kommune består av ulike enheter. Disse er hovedsakelig organisert enten som bydelsbaserte tjenester eller enheter med byomfattende funksjoner. Saupstad og Kolstad hører organisatorisk til Heimdal bydel. I og med at mange av helse og velferdstjenester har byomfattende funksjoner og at de geografiske bydelsinndelingene omfatter større områder og flere innbyggere enn Saupstad-Kolstad, er det i liten grad utviklet egne mål og strategier for dette området. Overordnede mål, strategier og satsingsområder for helse og velferdssektoren omhandler sektoren som helhet og ikke spesifikt for den enkelte bydel. Det kan imidlertid gjelde lokale planer og satsingsområder for enkelte kommunale tjenester rettet mot en bestemt gruppe, bydel eller boområde. I kommuneplanens samfunnsdel heter det at Trondheim skal være god by å bli gammel i. Den sier også at Trondheim skal være en flerkulturell by der det er godt å bo som innvandrer. Kommuneplanen sier også at alle i Trondheim skal ha muligheter for å skaffe seg en forutsigbar inntekt gjennom egen innsats, at byen skal ha en boligpolitikk som utjevner sosiale forskjeller, og at sosiale helseforskjeller skal reduseres. Samtidig er det et mål at kommunens innbyggere skal ha felles forståelse av hvilke forventninger en kan ha til kommunens tjenester. I tillegg til disse målene framhever kommuneplanens samfunnsdel seks strategiske hovedgrep for å nå disse: Mestring - Samhandling, samarbeid og samordning - Medvirkning - Kommunikasjon - Ressursstyring - Kompetanseutvikling. Dette er sentrale målsettinger og strategier som ligger til grunn for utviklingen av helse- og velferdstjenester også på Saupstad-Kolstad Sammendrag Helse og velferdssektoren har ansvaret for helse og velferdstjenester for innbyggerne i kommunen i alderen fra 18 år og eldre. Det er mange ulike kommunale enheter organisert under denne sektoren, enten som bydelsbaserte tjenester eller med byomfattende funksjoner. Geografisk er Saupstad-Kolstad organisert i Heimdal bydel. Begge rapportene om levekår i Trondheim (2000 og 2011) viser at området Saupstad-Kolstad har flere levekårsutfordringer relatert til helse og velferdsforhold. Forebyggende og helsefremmende arbeid, tidlig intervensjon, individets mestring og livskvalitet samt kvalifisering til arbeid og samfunnsdeltakelse er sentrale satsingsområder for helse - og velferdssektoren Utviklingstrekk, utfordringer og planer Både samhandlingsreformen, nytt lovverk som helse og omsorgstjenesteloven, og nasjonal helseog omsorgsplan understreker betydningen av å satse mer på forebyggende og helsefremmende arbeid. Det skal være fokus på tiltak og tilbud som øker folks mestringsevne og livskvalitet. Sterkere satsing på forebygging er nødvendig både av hensyn til bærekraftig utvikling og behov for kvalitetsøkning. En slik strategi er nødvendig både på grunn av de store demografiske utfordringene vi står overfor med flere eldre, men også på grunn av økt press på helsetjenester for yngre Sentrale planer. Kommunedelplan for tjenester til eldre over 67 år ( ) beskriver utfordringene slik: Utfordringen blir å finne nye måter å arbeide på som er mer treffsikker i forhold til brukernes behov, slik at vi får mer ut av samfunnets samlede ressurser. Dette handler først og fremst om OMRÅDELØFT SAUPSTAD-KOLSTAD. STATUSDOKUMENT. 93

94 helsefremmende arbeid, forebygging, tidlig intervensjon og mestring. Det handler også om bedre samordning av tjenester og systematisk samarbeid med bruker/familie og frivillige lag og organisasjoner. Kommunedelplan for helse og velferdstjenester for befolkningen mellom år ( ), også kalt yngreplan, peker på at fokuset må skifte fra behandling til tiltak for å mestre og redusere sykdomsutvikling. Planen viser til en forventet økning i livsstilsykdommer og kroniske somatiske og psykiske lidelser og understreker viktigheten av forebyggende arbeid og tidlig intervensjon. Planen slår fast at kommunen skal ha en tydelig helsefremmende og forebyggende profil gjennom tidlig intervensjon for å sikre den enkeltes mestringsevne. Den understreker også at kommunens tjenester skal være tilrettelagt for Mangfoldige Trondheim. Da yngreplanen ble behandlet, vedtok bystyret at alliansebygging mellom kommunen, frivillige og andre aktører er en styrke for folkehelsearbeidet, og at Trondheim kommune må arbeide aktivt overfor slike aktører, slik at man kan sikre konstruktive og gjensidig forpliktende samarbeid. Bystyret vedtok også at idrettslagene og andre som organiserer fysiske aktiviteter bør oppfordres til å lage gode lavterskeltilbud, og at slike tilbud vil ha bruk for tilgang til arenaer som idrettshaller, gymsaler, styrketreningsrom, svømmebasseng med mer. Økt satsing på helsefremmende og forebyggende arbeid, og tettere samarbeid med lag og organisasjoner, forutsetter en områderettet tilnærming. Det er i bydelene nettverk, samarbeidspartnere og arenaer for fysisk og sosial aktivitet finnes. Organisasjoner og offentlige institusjoner i bydelene kjenner lokalmiljøet og beboerne best, og er svært viktige ressurser i forhold til forebyggende og helsefremmende arbeid. Nettverk i bydelene og kunnskap om disse er en viktig faktor for å lykkes. I regjeringens handlingsplan mot fattigdom sies det at rettferdighet, god fordeling og utjamning er grunnleggende verdier og at samfunnet skal baseres på sosial rettferdighet og like muligheter. Trondheim kommunes egen handlingsplan for økonomisk trygghet, sosial utjevning og aktiv deltakelse er en lokal tilpasning av de statlige føringene. Det er en viktig oppgave for kommunen å legge til rette for at flest mulig får dekket sine behov gjennom allmenne ordninger, som ordinær inntekt, eller stønader som kvalifiserer for arbeid. Inntekt fra eget arbeid eller målrettet aktivitet gir den enkelte vekstmuligheter og reduserer behovet for å be om ekstra hjelp. Målene og tiltakene som er skissert i handlingsplanen økonomisk trygghet, sosial utjevning og aktiv deltakelse skal være styrende i kommunens arbeid med å redusere og helst bekjempe fattigdom i byen vår. Ut fra nasjonale tall er det grunn til å anta at drøyt åtte tusen av Trondheims innbyggere opplever økonomisk fattigdom, inkludert ca. tusen barn. Levekårsundersøkelsen viser at mange av disse bor i Saupstad-Kolstad. En stor andel av disse barna kommer fra ikkevestlige innvandrerfamilier. Temaplan for Trondheim kommunes frivillighetspolitikk understreker også betydningen av å styrke samhandlingen med frivillige og ideelle organisasjoner. I planen framgår at støtte til frivillige lag og foreninger som har fokus på forebyggende helsearbeid og rusforebyggende tiltak, vil bli prioritert. Det står også i planen at kommunen vil bidra til å styrke frivillighetssentralenes rolle i nærmiljøet gjennom økt samhandling, slik at sentralene kan bidra til mer frivillighet i nærmiljøene. I tillegg slår planen fast at det vil bli sertifisert nye livsgledesykehjem og utprøving av livsgledeprosjekt i hjemmetjenesteenheter i samarbeid med Stiftelsen Livsglede for Eldre. Planen peker også på at det skal inngås avtale med alle frivillige lag og organisasjoner som mottar større økonomiske tilskudd til sin virksomhet, og at det vil bli etablert en ordning med fast kontaktperson for frivillighet på helseog velferdssentre, helsehus, hjemmetjenester og botiltak. Lokaler i helse- og velferdssentrene vil bli lånt ut kostnadsfritt til lag og organisasjoner i nærmiljøet ved ledig kapasitet, noe som vil bidra til vitalisering av den lokale frivilligheten, og utvikling av gode relasjoner mellom helse- og velferdssentre og nærmiljøet. OMRÅDELØFT SAUPSTAD-KOLSTAD. STATUSDOKUMENT. 94

95 Nyere forskning Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor skriver følgende i sin rapport Deltakelse i frivillige organisasjoner (2011): Utviklingsarbeidet på Saupstad har i perioder mottatt statlige og kommunale midler. Til tross for dette bygger lokalsamfunnsarbeidet på en klar lokal verdiforankring og strategi. Samarbeidet har en klar bottom-up tilnærming, hvor det er lokalsamfunnsaktører som kjenner nærmiljøet godt, som har utviklet tiltakene. Forskerne som har drevet feltarbeid på Saupstad skriver videre: Det institusjonelle samarbeidet skjer uten en koordinerende innsats fra lokale myndigheter, men er drevet fram av det som Ødegård (2010) kaller samfunnsmeglere. Samfunnsmeglerne besitter en tverretatlig kompetanse og er fortrolige med språket og verdiene både i lokalsamfunnet, i frivilligheten og offentlig sektor. Utfordringen, som flere løfter fram, er mangelen på en koordinerende instans som kan ta et mer overordnet ansvar for en mer langsiktig videreutvikling av lokalsamfunnet. Forskningsenteret peker altså på at det finnes betydelig ressurser på Saupstad med viktig lokalkunnskap. Dette er et svært godt utgangspunkt for et aktivt, godt og varig folkehelsearbeid i bydelen. Utfordringen er imidlertid det som Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor peker på; Det mangler en koordinerende instans, som kan ta ansvar for at det etableres et koordinert og tett samarbeid mellom de ulike aktørene som driver med forebyggende og helsefremmende arbeid. Klarer man å etablere en mer samordnet og helhetlig innsats, så vil det være mulig å styrke det lokale folkehelsearbeidet, spesielt overfor utsatte grupper Levekår og demografi Både sentrale og kommunale planer og rapporter understreker de store demografiske utfordringene vi står overfor i framtida. Disse utfordringene kommer også til uttrykk på Saupstad- Kolstad, men i enda sterkere grad. Som det blir redegjort for i kapittel 4, har bydelen de siste tretti årene hatt en betydelig nedgang i antall personer i alderskategoriene 0-19 år og år. Dette i motsetning til byen for øvrig hvor antallet personer i disse alderskategoriene har økt. I kontrast til byen som helhet viser også prognosene at antallet personer i disse alderskategoriene ikke vil øke de neste 30 åra på Saupstad. Når det gjelder alderskategorien over 60 år er situasjonen annerledes. Her vil det i følge prognosene bli en vesentlig økning de neste tredve årene på Saupstad og i byen for øvrig. I tillegg viser levekårsundersøkelsen at dette er en bydel som har større levekårsutfordringer enn byen forøvrig. Både på internasjonalt og nasjonalt nivå er det påvist at helse er ulikt fordelt mellom sosiale grupper i befolkningen, og at folk med lav utdanning og lav inntekt systematisk har dårligere helse enn folk med høyere utdanning og inntekt. Denne sammenhengen omtales ofte som sosial ulikhet i helse. Disse helseforskjellene er sosialt skapt og mulig å gjøre noe med. Å utjevne sosiale helseforskjeller handler om å bidra til at alle sosiale lag skal kunne oppnå samme levealder og ha like god helse. Dette stiller spesielt store krav til helse-velferdstjenestene i denne bydelen i årene som kommer. I tillegg til den demografiske utviklingen og en betydelig økning i antall eldre i framtiden, er det flere andre framtredende trekk og utfordringer innenfor denne sektoren, som også gjør seg gjeldende på Saupstad-Kolstad. Flere mottar hjelp/oppfølging i hjemmet. Mottakere er yngre er yngre, hver fjerde tjenestemottaker er under 67 år med størst økning i aldersgruppen år. Fagutvikling med fokus på helhetlig pasientforløp i eget hjem er nødvendig. Antall uføre under 30 år har økt med 20 % på fem år, men økningen i befolkningen ellers har vært under én prosent. Det er viktig å bidra til at flere under 30 år kommer i arbeid eller aktivitet. OMRÅDELØFT SAUPSTAD-KOLSTAD. STATUSDOKUMENT. 95

96 Fortsatt mange personer med psykiske lidelser som har behov for hyppigere tilsyn og mer bistand. Flere eldre får en demensdiagnose, og det er derfor viktig at ansatte har god kompetanse på dette feltet, noe som trygger både beboere, pårørende og ansatte. Frivillige ved Saupstad frivilligsentral. FOTO: Saupstad frivilligsentral Enheter og tjenester fysisk lokalisert i bydelen. Oversikten under viser sentrale enheter, tjenester eller arenaer innenfor helse -og velferdsområdet som er fysisk lokalisert i bydelen. Noen av disse enhetene har byomfattende funksjoner, som for eksempel Søbstad helsehus eller de er bydelsorganiserte og yter tjenester til hele Heimdal bydel Søbstad helsehus. Søbstad sykehjem ble åpnet i 1980 og fikk status som helsehus i Enheten ligger ved Saupstadsenteret og er en byomfattende enhet. Søbstad helsehus har 116 årsverk fordelt på 174 ansatte. Blant de ansatte er det flere med innvandrerbakgrunn. Enhetens årsbudsjett er på ca. 60 mill. kroner. Helsehuset har 128 plasser fordelt på fire avdelinger. Av disse plassene er det 40 korttidsplasser og 88 langtidsplasser. Helsehuset har mange dobbeltrom, noe som gjør at Søbstad helsehus er lite egnet for langtidsopphold. Det er en politisk målsetting at alle pasienter med vedtak om langtidsopphold skal få tilbud om enerom innen Derfor vil helsehuset etter hvert heller tilby kortidsopphold for rehabilitering, observasjon, etterbehandling, avlatsning med mer. På to områder har helsehuset et tydelig bydelsfokus. Det er bydelskafeen som først og fremst retter seg mot lokalmiljøet på Saupstad, og brukes blant annet av lag og foreninger herfra. I tillegg planlegges etablering av et eget kultur- og aktivitetssenter for mennesker med kognitiv svikt (demens), som først og fremst vil rette seg mot nærmiljøet på Saupstad og rekruttere brukere derfra. Dette er et nytt tilbud som vil bli drevet i samarbeid med Saupstad hjemmetjeneste. OMRÅDELØFT SAUPSTAD-KOLSTAD. STATUSDOKUMENT. 96

97 Søbstad helsehus er 32 år gammelt, og bærer preg av dette. Helsehuset oppfattes av mange som tungt og gammeldags når det gjelder interiørmessig standard og fysiske og bygningsmessige forhold. På tross av de fysiske rammebetingelsene opplever helsehuset selv få klager fra pasienter eller pårørende. Det pasienter og pårørende gir tilbakemelding på, er ønsker om enkeltrom ved langtidsopphold. De aller fleste opplever at de får et godt tilbud og en adekvat og god behandling. Søbstad helsehus peker på at driften av bydelskafeen er utfordrende. Det er avsatt ett årsverk til å drifte kafeen. Dette gir klare begrensninger når det gjelder åpningstider og tilbud. Kafeen holder stengt etter kl og hver helg. Det gir svært begrenset tilgjengelighet. Pårørende er stort sett på besøk om ettermiddagen og i helger når kafeen er stengt. Det er imidlertid en del av beboerne i trygdeboligene som benytter kafeen som sitt faste tilholdssted og møteplass. Lokalene lånes ut til en del kulturaktiviteter og til lag og foreninger. Men mange opplever kafeen som en lite attraktiv arena på grunn av strenge regler og retningslinjer knyttet til bruk av kjøkkenet. Det er også vanskelig å drive i balanse, og underskuddet ved kafeen må dekkes fra helsehusets ordinære driftsbudsjett. Søbstad helsehus er åpen for å drøfte andre og mer hensiktsmessige driftsformer, hvor for eksempel frivilligsentralen eller andre kommer sterkere inn som aktører. De opplever det som et paradoks at mange i bydelen etterlyser møteplasser, samtidig som bydelskafeen i for liten grad blir brukt Saupstad hjemmetjeneste. Hjemmetjenesten på Saupstad holder til i leide lokaler på Saupstadsenteret. Enheten har 38,41 årsverk fordelt på 60 ansatte. Disse har forskjellig fagbakgrunn. Det er sykepleiere, vernepleiere, sosionomer, hjelpepleiere, omsorgsarbeidere og hjemmehjelpere. Enhetens årsbudsjett er på ca. 25 millioner kroner. I tillegg til Saupstad-Kolstad dekker enheten også bydelene Romolslia, Huseby, Flatåsen, deler av Rosten og Smistadområdet ved Granåsen. Enheten yter tjenester til hjemmeboende i bydelene, til beboere i trygdeboliger og til beboere i en egen dementenhet. Dementenheten består av åtte boliger, med døgnbemanning. Gjennomsnittsalderen blant brukerne er ca. 67 år. Årsaken til den relativt lave gjennomsnittsalderen er at brukere innenfor rus, psykiatri og uførhet dominerer. Det er Helse- og velferdskontoret som vurderer hjelpebehov og som fatter vedtak. Hjemmetjenesten er en utførerenhet. Saupstad hjemmetjeneste er en bydelsbasert tjeneste, med lokalkunnskap og god innsikt i lokale forhold både innenfor og utenfor eget fagområde. De peker på at de aller fleste som de tilbyr tjenester til trives godt, og at Saupstad-Kolstad har mange kvaliteter. Men de ser også at bydelen har en del utfordringer. Blant annet peker de på at det er investert lite i gode og attraktive møteplasser utendørs og at bygninger og bygningsmiljøer framstår som lite tiltalende. De fysiske omgivelsene er viktige også i et forebyggende og helsefremmende perspektiv. Gode møteplasser skaper aktivitet og positive møter mellom mennesker. En manglende satsing på det fysiske miljøet kan også bli oppfattet som at bydelen og menneskene som bor der er mindre verd. Det gir i følge hjemmetjenesten negative signaler som kan være selvforsterkende. Hjemmetjenesten viser også til en annen utfordring. De var tidligere lokalisert på gateplan i Trondosbygget. Her var de synlige og lett tilgjengelige. Da fikk de mye besøk av folk som hadde ulike problemer og som hadde behov for en samtale og et klapp på skuldra. Enheten mener selv at de gjennom dette fikk roet ned mange situasjoner. Nå er enheten litt bortgjemt og lite synlig og tilgjengelig. De syns at dette er beklagelig med tanke på den viktige bydelsfunksjonen enheten har. Hjemmetjenesten mener at den betydelig offentlige tjenesteyting som finnes i bydelen generelt må synliggjøres bedre. OMRÅDELØFT SAUPSTAD-KOLSTAD. STATUSDOKUMENT. 97

98 Saupstad legekontor. Fastlegekontoret på Saupstadsenteret ble etablert i Legekontoret består av fem helsesekretærer og fire fastleger. Legekontoret er lokalisert i andre etasje i kommunens bygg. Svært mange av brukerne bor på Saupstad. Men legekontoret betjener også pasienter som ikke nødvendigvis bor i bydelen Trygde- og omsorgsboliger med miljøverter. Trygdeboligene på Saupstad ble opprinnelig bygget som aldersboliger regulert som institusjonsbebyggelse. Etterhvert har boligene fått mindre grad av beboerservice og må i dag betegnes som tradisjonell boligbebyggelse. Boligblokkene var opprinnelig bygget som frittstående blokker, men er etter hvert kjedet sammen med glassganger, tempererte forbindelser i første etasje. Det er også klimatisert forbindelse direkte til helsehuset. Den såkalte E-stua er et forsamlingslokale i sokkelen på en av de kommunale blokkene. Her tilbys ulike aktiviteter og sosiale sammenkomster. Pensjonistforeningene i bydelen bruker lokalene hyppig. Det samme gjør beboerne i trygdeboligene. Kommunen har ansatte miljøverter som organiserer utlån og bruk av E- stua, og som samtidig står bak mange av aktivitetene. Kulturenheten organiserer også aktiviteter i E-stua Enheter med tjenester til innbyggerne på Saupstad-Kolstad, fysisk lokalisert utenfor bydelen. Det finnes en rekke enheter med ansvar for helse og velferdstjenester til innbyggerne på Saupstad, men som er fysisk lokalisert utenfor bydelen. Disse tjenestene er enten bydelsorganisert og dekker hele Heimdal bydel, eller de er byomfattende. I oversikten under omtales kun de enhetene som for tiden gjennomfører spesielle prosjekter og tiltak på Saupstad, eller planlegger slike Enhet for ergoterapitjenester. Ergoterapitjenesten gir tjenester til barn og unge, deres familier og voksne og eldre som er i risiko for eller har vansker med å mestre/utføre daglige aktiviteter på grunn av funksjonstap, sykdom eller skade. Enheten er i utgangspunktet byomfattende, men har organisert seg med egne team i bydelene. I tillegg har de et eget innsatsteam ved spesielle behov Enhet for fysioterapitjenester og FYSAK. Enheten jobber med blant annet helsefremmende og forebyggende arbeid gjennom informasjon, undervisning og tilrettelegging i barnehager, skoler, sykehjem og i hjemmet. Det gis også behandling i forhold til ulike diagnoser og funksjonsnivå. Enheten er i utgangspunktet byomfattende, men har organisert seg med egne team i bydelene. I tillegg har de et eget innsatsteam ved spesielle behov. Kommunens FYSAK-koordinator er tilknyttet fysioterapitjenesten. FYSAK arbeider blant annet med tilrettelegging for fysisk aktivitet med sterk fokus på forebygging. FYSAK og Områdeløft Saupstad- Kolstad har etablert kontakt og tettere samarbeid for å møte spesielle utfordringer i Saupstad- Kolstad. Det er aktuelt med utprøving og etablering av ulike aktivitetstilbud og fysisk tilrettelegging som kan stimulere til aktivitet. Det er aktuelt å etablere trenings- og aktivitetstilbud for utsatte grupper. Dette forutsetter et tett samarbeid med lag og foreninger, idretten og med andre offentlige aktører som for eksempel NAV. FYSAK er opptatt av at medvirkning og lokal forankring er grunnleggende i helsefremmede og forebyggende arbeid. De peker på at helsefremmende arbeid må foregå lokalt, med nærhet til de det gjelder. OMRÅDELØFT SAUPSTAD-KOLSTAD. STATUSDOKUMENT. 98

99 14 Gjeldende planer, oversikt Det er utarbeidet og vedtatt en rekke planer som legger føringer også for områdeløftarbeidet på Saupstad-Kolstad. Under følger en oversikt over de fleste av disse. LOKALT (Saupstad) KOMMUNALT (Tr.heim) REGIONALT (Tr.lag) Bomiljøprosjektet (2002, Trondheim kommune, Eileen Garmann Johnsen). Kolstad Arena (2007, Kolstad fotball, Håkon Matre Aasarød). Fantastic Kolstad (2008, TK, Husbanken, Wahl Eiendom, Veidekke as,). Reguleringsplan for Saupstad senterområde (2008,TK). Kolstad kirkegård (2009, Kirkelig Fellesråd). Områdeprogram (2010, TK, Asplan Viak, Brit Dyrnes). Aktivitetshage (2010, TK, Søbstad helsehus). Rehabilitering og lokalisering av Heimdal vgs. (2012, Trøndelag fylkeskommune). Ny gang- og sykkelbro over Bjørndalen, mellom Saupstad og Rosten (TK, 2013). Handlingsprogram for turfriluftslivet ( ). Kommunedelplan for det helsefremmende og forebyggende arbeidet, folkehelseplan 0-20 år ( ). Plan for psykisk helse ( ). Kommunal plan avfall og avfallsreduksjon, med handlingsdeler ( ). Barnehagetilbudet til barn med nedsatt funksjonsevne ( ). Plan for Trondheim kommunale kulturskole (2009). Plan mot kjønnslemlestelse ( ). Kommuneplanens samfunnsdel ( ). Sammen mot rus, for mestring, helse og trygghet ( ). Kommunal plan for idrett og friluftsliv ( ). Felles fylkesplan ( ). Plan for helhetlig habiliterings og rehabiliteringstjenester ( ). Energi- og klimahandlingsplanen ( ). Handlingsprogrammet for kunst, og handlingsprogram for kultur ( ). Plan for helhetlig habiliterings- og rehabiliteringstjeneste ( ). Kommunedelplan for tjenester til eldre over 67 år ( ). Temaplan for kommunens OMRÅDELØFT SAUPSTAD-KOLSTAD. STATUSDOKUMENT. 99

100 frivillighetspolitikken (2011). Kommunedelplan for helse- og velferdstjenester for befolkningen mellom år ( ). Boligprogrammet ( ). Kvalitetsprogram for Trondheimsbarnehagen ( ). Kommunedelplan for kulturarenaer (2012). Handlingsprogram for turfriluftslivet (2012). Kommuneplanens arealdel ( ). Temaplan for fysioterapitjenesten ( ). Handlingsplan for økonomisk trygghet, sosial utjevning og aktiv deltakelse (2013-kontinuerlig). Plan for selvmordsforebyggende arbeid (2013-kontinuerlig). Plan for fritidsklubber/kulturhus for ungdom (ferdig 2013). Vold i nære relasjoner, med handlingsplan mot seksuelle overgrep (igangsettes 2013). Ruspolitisk handlingsplan (igangsettes 2013). Plan for legetjenester (igangsettes 2013). Kommunedelplan for kvalitetsutvikling i trondheimsskolen (2013). OMRÅDELØFT SAUPSTAD-KOLSTAD. STATUSDOKUMENT. 100

101 15 Forprosjektet; Organisering, framdrift og tidslinje Forprosjektet for Områdeløft Saupstad-Kolstad ble igangsatt 1.februar 2012 og avsluttes 1.april Under følger en oversikt over prosjektorganisasjonen, prosjektdesign og framdriftsplan. Styringsgruppe. Ledergruppen Styringsgruppens leder. Morten Wolden Prosjektleder. Ole Kr. Lundereng Prosjektteam. Anne Karine Dogger (Eierskapsenheten) Ingvild Heggstad (Rådmannens fagstab, helse og velferd) Ivar Leivestad (Eierskapsenheten) Jan Hårvik (Rådmannens fagstab, oppvekst og utdanning) Karin Høyland (SINTEF byggforsk) Kjersti Myrvang (Byplankontoret) Marit Teigen Myrstad (Rådmannens fagstab, kultur og næring) Reza Monajemi (Rådmannens fagstab, helse/velferd) Ulrika Wallin (Rådmannens fagstab, kultur og næring) Ressursgruppe 1. Bjørn Aage Johansen (Kolstad il.) Camilla Gerhardsen (Saupstad frivilligsentral) Heidi Sæterhaug (Kolstad il.) Helge Svedahl (Midt i blinken pensjonistforening) Ketil Inderberg (Kolstad menighet) Solveig Oftedal (Kirkens bymisjon) Ressursgruppe 2 (oppstart 2013). Kolstadflaten borettslag Midteggen borettslag Ringvegen borettslag Ressursgruppe 3. Elin Ødegård (Kolstad barnehage) Hilde Maaø Olsen (BFT Tiltak Heimdal) Inger Hilstad (Huseby skole) Inger Sagen Hasselø (Saupstad skole) Kristin Tinmannsvik (Kulturenheten) Signe Nyrønning (Søbstad helsehus) Sølvi Eriksen Lind (Saupstad bibliotek) Øystein By Rise (Kolstad skole) Aase Slettemoen Prytz (OSK Heimdal) Ressursgruppe 4. Erica Löfström (SINTEF) Florentina Misimi (IMDI) Marit Eide (IMDI) Marit Hubakk (Husbanken) Thomas Molden (Husbanken) Thorild Sjetne (Husbanken) For mer informasjon, besøk prosjektets hjemmeside: OMRÅDELØFT SAUPSTAD-KOLSTAD. STATUSDOKUMENT. 101

102 PARTNERE TRONDHEIM KOMMUNE Næringsliv Borettslag RESSURSGRUPPE RÅDMANNEN Foreninger RESSURSGRUPPE STYRINGSGRUPPE PROSJEKTEIER SINTEF Kultur og næring STØTTE- FUNKSJ. TK Enhet TK Enhet TK Enhet TK Enhet TK Enhet RESSURSGRUPPE Oppvekst og utdanning Byutvikling Helse og velferd PROSJEKTTEAM Arb.gr. Arb.gr. Arb.gr. Husbanken Finans-forvaltning IMDI RESSURSGRUPPE Organisasjon Figur 15.1 Prosjektdesign Måned: FASE 1: Identifisering: Definere prosjektet Utarbeide og forankre mandat FASE 2: Planlegging: Utarbeide og forankre prosjektplan Etablere prosjektorganisasjon Etablere samarbeidspartnere FASE 3: Gjennomføring: Kartlegge og beskrive bydelen Kommunikasj. og medvirkningstiltak Utarb. statusrapport og politisk sak (FSK) Utarb. områdeprogr. og politisk sak (BY) Figur 15.2 Grov framdriftsplan med milepæler, forprosjekt. OMRÅDELØFT SAUPSTAD-KOLSTAD. STATUSDOKUMENT. 102

103 1 16 Tidslinje , Søknad om tilskudd til forprosjekt sendes Husbanken Tilsagnsbrev fra Husbanken mottas: Kr til Områdeløft Saupstad-Kolstad , Kommunalminister Navarsete offentliggjør tilskudd til Saupstad , Formannskapet vedtar igangsetting av Forprosjektet Områdeløft Saupstad-Kolstad , Statsbudsjettet offentliggjøres: 1,5 mill. til Områdeløft Saupstad- Kolstad J A N U A R Møte i prosjektteam. Gjennomgang av kompetansebehov og bakgrunn for prosjektet Møte med Saupstad frivilligsentral; Saupstad, kvaliteter og utfordringer Områdeløft Saupstad- Kolstad på NRK Trøndelag Åpning av nettsider Møte med Boxåpner fritidsklubb; Saupstad, kvaliteter og utfordringer Møte med Saupstad bibliotek. Saupstad, kvaliteter og utfordringer. F E B R U A R Ole Kr. Lundereng tiltrer som prosjektleder Møte med Kolstad arbeiderlag. Saupstad, kvaliteter og utfordringer Møte med Kolstad Fotball. Roller og samarbeid. Saupstad, kvaliteter og utfordringer Møte i prosjektteam. Gjennomgang av mandat og prosjektplan.

104 Koordineringsmøte med Husbanken, IMDI og SINTEF; roller, samarbeid, metodikk, fokus Møte i rådmannens ledergruppe. Gjennomgang av mål og organisering Møte med fylkeskommunen. Utveksling av informasjon, orientering om Heimdal vgs Møte med Saupstad skole. Saupstad, kvaliteter og utfordringer Møte med Mevlana kurdisk forening. Saupstad, utfordringer og kvaliteter Møte i prosjektteam. Gjennomgang av mandat og SINTEFs rolle. Planl. av fagseminar Møte med Kurdisk Kvinneforening. Saupstad, utfordringer og kvaliteter Møte med Huseby skole. Saupstad, kvaliteter og utfordringer Møte med Husbankens regionkontor. Økonomi og videre finansiering Møte i prosjektteam. Gjennomgang av forankring, kartlegging, medvirkning Møte i prosjektteam. Gjenomgang av endelig prosjektplan Områdeløft Saupstad-Kolstad i Heimdalsbladet. M A R S Møte med Huseby skole. Saupstad, kvaliteter og utfordringer Fagseminar Møte med Kolstad håndball. Roller og samarbeid. Saupstad, kvaliteter og utfordringer Møte med Off. servicekontor Heimdal Møte i ressursgruppe (enhetsledere) Koordineringsmøte med NTNU samfunnsforsk om beboerundersøkelser Møte i prosjektteam. Forslag til mandat og endelig prosjektplan godkjennes.

105 Møte i deler av rådmannens fagstab om Heimdal vgs Kontaktmøte oppvekst og utdanning Møte med Kirkens bymisjon. Saupstad, kvaliteter og utfordringer Bystyresak om levekår ferdigstilt Møte i prosjektteam. AU blir nedsatt Møte om mediestrategi ifm. levekårssaken Prosjektmandat godkjent av styringsgruppen Partnerskapsmøte STFK, TK, NAV. Utveksling av informasjon , Samarb.avtale med SINTEF undertegnet. A P R I L Endelig prosjektorg. etablert Rapporteringsmøte: Prosjektteam og styringsgruppe Møte i prosjektteam. Arbeidet med det strategiske dokumentet. Mulige tiltak i 2012/2013. M A I Arbeidsseminar: Prosjektteam, ressursgruppe og fagpersoner. Tema: Gode møteplasser Informasjonsmail 1/12 distribuert Møte med BFT Heimdal, tiltak Møte med stasjonsjefen på Heimdal politistasjon. Informasjon og dialog Møte i KIF-komiteen. Informasjon og dialog Møte med Kolstad barnehage. Saupstad; Kvaliteter og utfordringer Møte med Mangfolds- og dialogsenteret.

106 Workshop med repr. fra Kr.sund kommune. J U N I Informasjonsmail 2/12 distrubuert Møte med Idretts- og friluftslivsenheten. Mulige nærmiljøtiltak innenfor friluftsliv Områdeløft Saupstad- Kolstad i klubbavisa Ære være Kolstad Møte med Kulturenheten. Roller og samarbeid Møte i Ungdommens bystyre Møte med fylkeskommunen om Heimdal vgs Møte med repr. fra Kr.sand kommune. Utveksling av info. Drøfter etabl. av nettverk Informasjons- og dialogmøte med lag og foreninger i bydelen. J U L I Møte i prosjektteam. Oppsummering av dialogmøte, drøfter involvering av næringslivet. A U G U S T Rapporteringsmøte; Styringsgruppens leder, samt direktør for OU. xx Møte med Trondos. Drøfter næringsaktørenes situasjon i bydelen Møte med deler av rådmannens næringsstab. Drøfter næringslivets rolle i prosj.

107 Informasjons- og dialogmøte nr. 2. Tema; Framtidsbilder Saupstad-Kolstad Arbeidsseminar: Prosjektteam, ressursgruppe og fagpersoner. Tema: En god bydel å vokse opp i Rapporterings/ evalueringsmøte: Prosjektorganisasjon, Husbanken, IMDI, SINTEF Områdeløft Saupstad-Kolstad i Heimdalsbladet. S E P T E M B E R Møte i ressursgruppe 1 (lag og foreninger) Møte med budsjettgruppen. TEMA: Budsjett/finansiering Arbeidsseminar: Prosjektteam, Ressursgruppe 2 og fagpersoner. Tema: En bydel med mange kulturer Møte med Kommunikasjonsenheten. TEMA: Informasjons- og kommunik.strategi Møte med Boxåpner. Informasjon, dialog Informasjonsmail 3/12 distribuert Møte med FYSAK. TEMA: Mulig samarbeid om helsefremmende arbeid i bydelen Møte med FAU, Huseby skole. Informasjon, dialog Møte med menighetsrådet Informasjon, dialog Arbeidsseminar: Prosjektteam, Ressursgruppe 2 og fagpersoner. Tema: En god bydel å bo i også når du trenger hjelp Sak om levekårsutjevning ferdigbehandlet i bystyret. Vedtak om å prioritere Saupstad.

Levekårsdata til analyseformål. Einar Skjæveland Stavanger kommune. Befolkningsutvikling, aldring og tjenesteproduksjon

Levekårsdata til analyseformål. Einar Skjæveland Stavanger kommune. Befolkningsutvikling, aldring og tjenesteproduksjon Befolkningsutvikling, aldring og tjenesteproduksjon Hotell Triaden, Lørenskog 27.-28. januar 2011 Levekårsdata til analyseformål Einar Skjæveland Stavanger kommune FNs utviklingsprogram: Human Development

Detaljer

Morgendagens byutvikling levekårsløft på Storhaug. v/hanne N. Vatnaland, folkehelserådgiver

Morgendagens byutvikling levekårsløft på Storhaug. v/hanne N. Vatnaland, folkehelserådgiver Morgendagens byutvikling levekårsløft på Storhaug v/hanne N. Vatnaland, folkehelserådgiver Påvirkningsperspektivet «Helse skapes ikke først og fremst på sykehus og legekontorer, men på alle de arenaer

Detaljer

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK UTVIKLINGSTREKK Vi trenger kunnskap om utviklingen i bysamfunnet når vi planlegger hvordan kommunens økonomiske midler skal disponeres i årene framover. I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i befolkningsutviklingen,

Detaljer

Kravspesifikasjon. 1 10Bakgrunn. 1.1 Stedsanalyse: «Vi her på Ammerud»

Kravspesifikasjon. 1 10Bakgrunn. 1.1 Stedsanalyse: «Vi her på Ammerud» Kravspesifikasjon 1 10Bakgrunn Områdeløft Ammerud er en del av Groruddalssatsingen i Bydel Grorud og arbeider for å gjøre Ammerud kjent som et lokalsamfunn hvor det er godt å bo og være for alle, med en

Detaljer

Analyser og kartlegging av folkehelse. for bruk i tiltaksplaner/ kommuneplan

Analyser og kartlegging av folkehelse. for bruk i tiltaksplaner/ kommuneplan Eli Sirnes Willumsen, folkehelserådgiver Analyser og kartlegging av folkehelse for bruk i tiltaksplaner/ kommuneplan Regionsamling, 29. oktober 2013 Undersøkelsen Formål: Avdekke områder med grobunn for

Detaljer

Levekårsundersøkelsen i Stavanger og bruk i samfunns- og arealplanlegging

Levekårsundersøkelsen i Stavanger og bruk i samfunns- og arealplanlegging Ståle Opedal, folkehelserådgiver Levekårsundersøkelsen i Stavanger og bruk i samfunns- og arealplanlegging Konferansen Gode steder, godt liv i Rogaland, torsdag 14. november 2013 Disposisjon Litt om levekårsundersøkelsen

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet 2 Innhold Arbeid og sysselsetting 5 Utdanning 7 Levekår 11 Deltakelse i samfunnslivet

Detaljer

Godt urbant miljø i «framtidens byer»?

Godt urbant miljø i «framtidens byer»? Godt urbant miljø i «framtidens byer»? En økende andel av befolkningen bor og arbeider i byer. Hva som utgjør et godt bymiljø, er et sentralt tema i samfunnsdebatten. Idealet er den tette, urbane byen

Detaljer

Eierskapsenheten, mars 2012. Levekår 2011 Rapport om levekår i Trondheim

Eierskapsenheten, mars 2012. Levekår 2011 Rapport om levekår i Trondheim Eierskapsenheten, mars 2012 Levekår 2011 Rapport om levekår i Trondheim FORORD Denne rapporten er rådmannens utredning på grunnlag av Trondheim bystyre sitt vedtak den 27.8.2009. To problemstillinger er

Detaljer

Vedlegg: Statistikk om Drammen

Vedlegg: Statistikk om Drammen Vedlegg: Statistikk om Drammen 1 Demografisk utvikling Befolkningsstruktur Figur 1.1 Folkemengde 2001 20011, Drammen kommune Som det fremgår av figur 1.1 har folketallet i Drammen kommune økt markant i

Detaljer

Boligens plass i arealplanleggingen. boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn

Boligens plass i arealplanleggingen. boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn Boligens plass i arealplanleggingen boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn Husbanken skal blant annet jobbe for At kommunene har eierskap til sine boligpolitiske utfordringer Helhetlig boligpolitisk planlegging

Detaljer

Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen

Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen Ikke-vestlige innvandrere har lavere valgdeltakelse sammenlignet med befolkningen i alt. Samtidig er det

Detaljer

Undersøkelse om frivillig innsats

Undersøkelse om frivillig innsats Undersøkelse om frivillig innsats - Vurdering av skjevheter, og svarprosent etter enkelte bakgrunnsvariabler I dette notatet redegjøres det kort for svarprosenter, og eventuelle skjevheter som er innført

Detaljer

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Foto: Torbjørn Tandberg 2012 Hva skjer på møtet? Hva er en kommuneplan? Hva er kommuneplanens samfunnsdel? Hvordan komme med innspill i høringsperioden?

Detaljer

Statistikk HERØYA. Utvalgte utviklingstrekk og prognoser utarbeidet i forbindelse med områdereguleringsplan over Herøya

Statistikk HERØYA. Utvalgte utviklingstrekk og prognoser utarbeidet i forbindelse med områdereguleringsplan over Herøya Statistikk HERØYA Utvalgte utviklingstrekk og prognoser utarbeidet i forbindelse med områdereguleringsplan over Herøya FORORD Dette temanotatet inngår som en del av arbeidene med områderegulering på Herøya.

Detaljer

Orientering om arbeidet med Handlingsplan for mangfold og inkludering v/ Parminder Kaur Bisal

Orientering om arbeidet med Handlingsplan for mangfold og inkludering v/ Parminder Kaur Bisal Orientering om arbeidet med Handlingsplan for mangfold og inkludering v/ Parminder Kaur Bisal Formannskapsmøte 16. september 2014 Arbeidet med Handlingsplanen - Fremdriftsplan November 2011: Bestilling

Detaljer

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Boligens betydning for folkehelsen Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Mål for bolig og bygningspolitikken Boliger for alle i gode bomiljøer Trygg etablering i eid og leid bolig Boforhold

Detaljer

Boligsosialt arbeid og områdesatsinger motsetning eller to sider av samme sak? Katrine Mauseth Woll

Boligsosialt arbeid og områdesatsinger motsetning eller to sider av samme sak? Katrine Mauseth Woll Boligsosialt arbeid og områdesatsinger motsetning eller to sider av samme sak? Katrine Mauseth Woll 26.03.2015 2 Mål: Alle skal ha en god bolig. En god bolig skal dekke beboerens grunnleggende behov for

Detaljer

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011 Befolkningsprognoser Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011 Pensum 1. O Neill & Balk: World population futures 2. Brunborg & Texmon: Befolkningsframskrivning 2011-2060, se http://www.ssb.no/emner/08/05/10/oa/

Detaljer

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Blant innvandrere fra blant annet Filippinene, Polen, Russland og India er det en langt større andel med høyere utdanning enn blant andre bosatte i Norge.

Detaljer

PLANSTRATEGI I PRAKSIS

PLANSTRATEGI I PRAKSIS Erfaringskonferansen 2015 WORKSHOP: PLANSTRATEGI I PRAKSIS Innledning og prosessleder: Rune Kippersund Workshopens gang Introduksjon: 20 minutter Erfaringer fra prosjektarbeid i Vestfold Arbeid i grupper:

Detaljer

Innvandrerbarn og bolig

Innvandrerbarn og bolig Innvandrerbarn og bolig Husbanken, 28.11.2012 Anne Skevik Grødem Fafo 2 Bolig og integrering Boligen er et grunnleggende velferdsgode Det kan være vanskelig å ha et godt liv i en dårlig bolig Bolig et

Detaljer

1 LEVEKÅR OG SOSIAL FORHOLD

1 LEVEKÅR OG SOSIAL FORHOLD 1 LEVEKÅR OG SOSIAL FORHOLD Levekårsindeksen og levekårsindikatorene skal si noe om hvilke sosiale og helsemessige virkninger en nedbygging og omstilling i industrien kan gi. Det er selvfølgelig mange

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015 Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-14/14007-1 67486/14 29.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

Rapport: "Levekår og helse i Bergen, 2008" - uttalelse fra Bergenhus bydelsstyre

Rapport: Levekår og helse i Bergen, 2008 - uttalelse fra Bergenhus bydelsstyre Rapport: "Levekår og helse i Bergen, 2008" - uttalelse fra Bergenhus bydelsstyre Bergenhus bydelsstyre behandlet saken i møtet 150609 sak 51-09 og fattet følgende uttalelse: Generell kommentar: Bergenhus

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Oslo segregeres raskt

Oslo segregeres raskt Oslo segregeres raskt Human Rights Service (HRS) N-1-2010 1 Innhold 0 Innledning... 2 1 Norske flytter fra Groruddalen og Søndre-... 5 2 Innvandrertette bydeler blir raskt tettere... 6 3 Oslo segregeres

Detaljer

Sosial ulikhet i by. Segregasjon. Segregasjon - hovedformer. Place poverty and people poverty (Smith 1978)

Sosial ulikhet i by. Segregasjon. Segregasjon - hovedformer. Place poverty and people poverty (Smith 1978) Sosiale ulikheter, hvordan forbygge og utjevne disse - med utgangspunkt i et byfokus? Folkehelsekonferansen Hedmark, Trysil, 21.jan 2013 Ingar Brattbakk, forsker Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi,

Detaljer

1. Aleneboendes demografi

1. Aleneboendes demografi Aleneboendes levekår Aleneboendes demografi Arne S. Andersen 1. Aleneboendes demografi En stor og voksende befolkningsgruppe Rundt 900 000 nordmenn må regnes som aleneboende. Denne befolkningsgruppen har

Detaljer

Bolyst og attraktivitet Komiteearbeid 12.6.2013

Bolyst og attraktivitet Komiteearbeid 12.6.2013 Bolyst og attraktivitet Komiteearbeid 12.6.2013 Basert på rapporter fra Østlandsforskning (2003,2005,2009), Telemarkforskning (2011,2012,2013) og Norsk institutt for by og regionsforskning (2000, 2011)

Detaljer

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2012

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2012 Befolkningsprognoser Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2012 Pensum 1. O Neill & Balk: World population futures 2. Brunborg m. fl.: Befolkningsframskrivninger 2012-2100, se http://www.ssb.no/emner/08/05/10/oa/

Detaljer

Fjell en drabantby i Drammen

Fjell en drabantby i Drammen Fjell en drabantby i Drammen 8000 innbyggere i Austad/Fjell bydel 50 % med innvandringsbakgrunn Laveste levekår i Drammen Fjell drabantbyområde har 4000 innbyggere 75 % av foreldrene har innvandringsbakgrunn

Detaljer

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010 Befolkningsprognoser Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010 Pensum 1. O Neill & Balk: World population futures 2. Brunborg & Texmon: Befolkningsframskrivninger 2010-2060, se http://www.ssb.no/emner/08/05/10/oa/201004/brunborg.pdf

Detaljer

Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15

Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15 Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15 1. des. 2015 1 1 Hva skal vi snakke om? 1. Husbanken og hvordan vi jobber 2. Bolig for velferd 2014-2020 3. En særlig innsats

Detaljer

Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv. Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013

Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv. Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013 Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013 Om undersøkelsen Følgende invitasjon ble sendt ut 6. september 2013 Visjonen

Detaljer

STRØMSØ+ Hva slags boliger hvor? Sentrumsboliger sentralt (bykvartalsbebyggelse, men også moderne leilighetsbygg på nøytral grunn NB uterom). Leilighetsbygg utenfor kvartalsplanområdet NB uterom

Detaljer

Sosiale levekår på Svalbard sosialt og aktivt

Sosiale levekår på Svalbard sosialt og aktivt Sosiale levekår på Svalbard sosialt og aktivt Levekår på Svalbard Befolkningen i har gjenomgående færre helseplager enn befolkningen på fastlandet. Kun 1 prosent i vurderer egen helsetilstand som dårlig

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 15/3596-1 Dato: 22.05.2015. INNSTILLING TIL: Bystyrekomiteen for helse, sosial og omsorg/bystyret

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 15/3596-1 Dato: 22.05.2015. INNSTILLING TIL: Bystyrekomiteen for helse, sosial og omsorg/bystyret DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: Arkivsaksnr.: 15/3596-1 Dato: 22.05.2015 LEVEKÅRSPLAN FOR DRAMMEN KOMMUNE (2016-2019) ::: Sett inn innstillingen under denne linja INNSTILLING

Detaljer

Hvordan kan statistikk forstås, analyseres og anvendes i planarbeid

Hvordan kan statistikk forstås, analyseres og anvendes i planarbeid Hvordan kan statistikk forstås, analyseres og anvendes i planarbeid Kjersti Norgård Aase Rådgiver statistikk og analyse Team folkehelse kjersti.norgard.aase@t-fk.no Foto: Dag Jenssen Hvordan forstå statistikk?

Detaljer

Nasjonal strategi om innvandreres helse 2013-2017. Likeverdige helse- og omsorgstjenester - god helse for alle

Nasjonal strategi om innvandreres helse 2013-2017. Likeverdige helse- og omsorgstjenester - god helse for alle Nasjonal strategi om innvandreres helse 2013-2017 Likeverdige helse- og omsorgstjenester - god helse for alle Oppdraget Lage et overordnet strategisk dokument som beskriver: Utviklingstrekk Hovedutfordringer

Detaljer

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2014 Innhold: 1) Folkehelseloven og forskrift

Detaljer

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Innvandrere fra Pakistan og Vietnam gifter seg nesten utelukkende med personer med samme landbakgrunn. I andre grupper er de fleste gift med

Detaljer

Nærdemokratiske ordninger i Fredrikstad kommune

Nærdemokratiske ordninger i Fredrikstad kommune Nærdemokratiske ordninger i Fredrikstad kommune En lokalsamfunnsmodell Agenda: 1. Historie & bakgrunn for lokalsamfunnsmodellen v/ordfører Jon-Ivar Nygård 2. Hensikt og mål for modellen v/ordfører Jon-Ivar

Detaljer

Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet. Formannskapets behandling 6. mars 2012

Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet. Formannskapets behandling 6. mars 2012 Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet Formannskapets behandling 6. mars 2012 Rollefordeling Administrasjon - Politikk Administrasjonen Beskriver utviklingstrekk og utfordringer Politisk prosess

Detaljer

Saksframlegg. BARNE- OG UNGDOMSTILTAK I STØRRE BYSAMFUNN 2010; SPESIALSATSING PÅ UNGDOMSTILTAK - FORDELING AV MIDLER I 2010 Arkivsaksnr.

Saksframlegg. BARNE- OG UNGDOMSTILTAK I STØRRE BYSAMFUNN 2010; SPESIALSATSING PÅ UNGDOMSTILTAK - FORDELING AV MIDLER I 2010 Arkivsaksnr. Trondheim kommune Saksframlegg BARNE- OG UNGDOMSTILTAK I STØRRE BYSAMFUNN 2010; SPESIALSATSING PÅ UNGDOMSTILTAK - FORDELING AV MIDLER I 2010 Arkivsaksnr.: 10/966 ::: Sett inn innstillingen under denne

Detaljer

Dato 18.09.2014 Vår ref. 14/03076-5. Formannskap, Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker

Dato 18.09.2014 Vår ref. 14/03076-5. Formannskap, Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker Frogn kommune Enhet for samfunnsutvikling - Plan Notat Dato 18.09.2014 Vår ref. 14/03076-5 Til Formannskap, Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker Fra Saksbehandler Torunn Hjorthol Temadiskusjon

Detaljer

Levekårsprosjektet. http://www.kristiansund.no. Samhandling Nyskaping Optimisme Raushet

Levekårsprosjektet. http://www.kristiansund.no. Samhandling Nyskaping Optimisme Raushet Levekårsprosjektet http://www.kristiansund.no Hva er gode levekår? Levekår Inntekt, utdanning, helse, bolig Evne/kapasitet til å benytte seg av tilgjengelige ressurser Opplevelse av livskvalitet (Møreforskning

Detaljer

Strategisk plattform 2014

Strategisk plattform 2014 Strategisk plattform 2014 De politiske føringene fra Stortinget, regjeringen og Kommunal- og moderniseringsdepartementet i statsbudsjett og tildelingsbrev gir rammene for Husbankens strategiske plattform.

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Planprogram vedtatt av kommunestyret 23. april 2013 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister

Detaljer

Søknadsnr. 2013-0039 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Skape stedstilhørighet for innvandrere for å sikre varig bosetting i kommunen

Søknadsnr. 2013-0039 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Skape stedstilhørighet for innvandrere for å sikre varig bosetting i kommunen Søknad Søknadsnr. 2013-0039 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Prosjektnavn Skape stedstilhørighet for innvandrere for å sikre varig bosetting i kommunen Kort beskrivelse Midtre Gauldal

Detaljer

Boligmeteret oktober 2013

Boligmeteret oktober 2013 Boligmeteret oktober 2013 Det månedlige Boligmeteret for OKTOBER 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 29.10.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Mer enn vegger og tak

Mer enn vegger og tak Mer enn vegger og tak 9. 10. september 2008 Karin Høyland Boligkvalitet for eldre. Mer enn vegger og tak! Karin Høyland NTNU / SINTEF Byggforsk, 1 Boliger for eldre før og nå Før: Tidligere var omsorgen

Detaljer

Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering

Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering Helse Midt-Norge RHF desember 2012 Innledning Finansieringsmodellen i Helse Midt-Norge (HMN)

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Byutvikling med kvalitet -

Byutvikling med kvalitet - Byutviklingsforum Drammen 6. desember 2010 Byutvikling med kvalitet - Hva er nødvendig og ønskelig kvalitet på prosjekter i sentrum? Bjørn Veirud - Byplan Hensikten med dette innlegget HAR VI FELLES OPPFATNINGER

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Røyken kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:4 TFoU-arb.notat 2015:4 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

befolkningens helse og påvirkningsfaktorer. Hva skal kommunen egentlig ha på plass? Gjøvik 13.03.2015 Oversikt over

befolkningens helse og påvirkningsfaktorer. Hva skal kommunen egentlig ha på plass? Gjøvik 13.03.2015 Oversikt over Oversikt over befolkningens helse og påvirkningsfaktorer. Hva skal kommunen egentlig ha på plass? Gjøvik 13.03.2015 v/wibeke Børresen Gropen og Ane Bjørnsgaard Oppland fylkeskommune www.oppland.no/folkehelse

Detaljer

Høringsutkast til boligmelding for Drammen kommune. Byutviklingsdirektør Bertil Horvli

Høringsutkast til boligmelding for Drammen kommune. Byutviklingsdirektør Bertil Horvli Høringsutkast til boligmelding for Drammen kommune Byutviklingsdirektør Bertil Horvli Hensikt med boligmeldingen Analysere boligpolitiske utfordringer og muligheter knyttet til forventet befolkningsvekst.

Detaljer

Å leve i te( by. Øystein Bull- Hansen byplanlegger

Å leve i te( by. Øystein Bull- Hansen byplanlegger Å leve i te( by Øystein Bull- Hansen byplanlegger Sentrum er lite definert, selvgrodd og glissent, men med muligheter for forte=ng... Mange av fasadene oppleves som stengte og som om de vender ryggen @l.

Detaljer

Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011

Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011 Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011 Tilrettelegging for 10 000 nye innbyggere i Nordland Nordland internasjonaliseres i likhet med resten av landet. Vi får stadig flere

Detaljer

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG?

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? NES KOMMUNE Samfunnsutvikling og kultur HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? INFORMASJON OM ÅPENT DIALOGMØTE Mandag 4. februar kl. 19.00-22.00 på rådhuset I forbindelse med revisjon av kommuneplanens

Detaljer

Folkehelse og levekår er kraftig forbedret. Sosiale helseforskjeller er utjevnet

Folkehelse og levekår er kraftig forbedret. Sosiale helseforskjeller er utjevnet Innhold 1. Innledning... 4 2. Inndeling i levekårssoner... 5 3. Indikatorer... 7 Befolkningen... 8 Kapitalressurser... 21 Områderessurser... 29 4. Et samlet bilde av levekår... 35 5. Selvopplevd helse,

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Folkehelseplan for Tinn kommune 2015-2025. Forslag til planprogram

Folkehelseplan for Tinn kommune 2015-2025. Forslag til planprogram Folkehelseplan for Tinn kommune 2015-2025 Forslag til planprogram Frist for merknader: 24.februar 2015 1 Planprogram kommunedelplan for folkehelse Tinn kommune. Som et ledd i planoppstart for kommunedelplan

Detaljer

Velkommen til frokostmøte!

Velkommen til frokostmøte! Bystrategi for Drammen 2013-2036 Velkommen til frokostmøte! Osmund Kaldheim - rådmann 10.02.2012 2 Naturbania Forankring Kontrakten med byen Felles løft Omdømmeprosjekt Hva gjorde vi? Regional konkurranse

Detaljer

Kommuneplan for Vadsø

Kommuneplan for Vadsø Kommuneplan for Vadsø 2006-2017 STRATEGIDEL Visjon, mål og strategier PÅ HØYDE MED TIDEN STRATEGI 1 Vadsø er et naturlig senter i Varangerregionen 1.1. Kompetanseutvikling Vadsø kommune skal være det sterkeste

Detaljer

Innvandrerkvinner i jobb er mer likestilte

Innvandrerkvinner i jobb er mer likestilte Innvandrerkvinner i jobb er mer likestilte Det er store forskjeller i levekår mellom innvandrermenn og innvandrerkvinner. står i større grad utenfor arbeidslivet enn menn, de gjør mer husarbeid, snakker

Detaljer

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse

Detaljer

Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024

Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024 Byplankontoret 22.08.2012 Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024 Foto: Carl-Erik Eriksson wwwwww www.trondheim.kommune.no/arealdel Utfordringen: 40.000 nye innbyggere Pir II arkitekter Utbyggingsareal

Detaljer

BoligMeteret september 2013

BoligMeteret september 2013 BoligMeteret september 2013 Det månedlige BoligMeteret for september 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 24.09.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor?

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Disposisjon Sosialtjenestens plass i Ny Giv Hvem ungdommen er Presentasjon av utviklingsarbeidet i NAV Gjennomgang av noen sentrale paragrafer i sosialtjenesteloven

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/2243-1 Arkiv: A10 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KOMMUNAL KONTANTSTØTTE - ALTERNATIV TIL Å BYGGE BARNEHAGER

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/2243-1 Arkiv: A10 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KOMMUNAL KONTANTSTØTTE - ALTERNATIV TIL Å BYGGE BARNEHAGER SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/2243-1 Arkiv: A10 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KOMMUNAL KONTANTSTØTTE - ALTERNATIV TIL Å BYGGE BARNEHAGER Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Administrasjonens

Detaljer

Boligmeteret oktober 2014

Boligmeteret oktober 2014 Boligmeteret oktober 2014 Det månedlige Boligmeteret for oktober 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 28.10.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Hus D. 24. april 2014. www.jessheimpark.no

Hus D. 24. april 2014. www.jessheimpark.no Hus D 24. april 204 www.jessheimpark.no OM PROSJEKTET Jessheim Park - en ny bydel på Jessheim Arkitekt Ove Bøe, Arconsult Ove Bøe AS: - Å få anledning til å utforme en helt ny bydel på Jessheim er en spennende

Detaljer

Groruddalssatsingen åd omr t e V it e vet - Sl tt e el k ø k kka

Groruddalssatsingen åd omr t e V it e vet - Sl tt e el k ø k kka Groruddalssatsingen området Veitvet t - Sletteløkka l Fakta om Veitvet - Sletteløkka Beboere = 5704 personer (2007). - 2006: 5804 personer. - 2001: 5484 personer. - 1997: 5217 personer. Ca 50 prosent av

Detaljer

Springbrett for integrering

Springbrett for integrering Springbrett for integrering Introduksjonsordningen skal gjøre nyankomne innvandrere i stand til å forsørge seg selv og sin familie, samtidig som de blir kjent med det norske samfunnet. Tre av fem er i

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram. - et tilbud fra Husbanken

Boligsosialt utviklingsprogram. - et tilbud fra Husbanken - et tilbud fra Husbanken 2 er etablert som en langsiktig satsing basert på gjensidig forpliktende samarbeid mellom kommunen og Husbanken. Kommunene er Husbankens sentrale samarbeidspartner og vi har felles

Detaljer

Næringsanalyse Lørenskog

Næringsanalyse Lørenskog Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 30/2004 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i, med hensyn på næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Koblingen folkehelse planlegging

Koblingen folkehelse planlegging Koblingen folkehelse planlegging Helhet folkehelselov - kommuneplan Lovgrunnlag Kommunens planprosesser Kunnskapsgrunnlaget og planlegging Eksempler fra oversikt i Oppland Wibeke Børresen Gropen Oppland

Detaljer

Bolig som forutsetning for god rehabilitering

Bolig som forutsetning for god rehabilitering Bolig som forutsetning for god rehabilitering Rusforum 2011 Bente Bergheim, Husbanken region Hammerfest 7. nov. 2011 1 Husbankens utvikling Fra generell boligforsyning til særlige boligsosiale utfordringer

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Nye innbyggere nye utfordringer

Nye innbyggere nye utfordringer Nye innbyggere nye utfordringer Tilflytterkonferansen 2013 Bodø, 22. og 23. oktober 2013 1 Dulo Dizdarevic, regiondirektør IMDi Nord Disposisjon Hvem er de og hvor kommer de fra? Bosettings- og flyttemønster

Detaljer

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER Innledning Solon Eiendom AS ønsker å omregulere, Gnr 77 Bnr 207/ 100 - Gunnar Schjelderupsvei til boligformål, blokkbebyggelse. Tiltaket er ikke utredningspliktig i henhold til forskrift om konsekvensutredninger.

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring 2Voksne i videregående opplæring Opplæringsloven slår fast at voksne over 25 år som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men ikke har fullført videregående opplæring, har rett til gratis videregående

Detaljer

Barn og unge i kommuneplanarbeidet

Barn og unge i kommuneplanarbeidet Barn og unge i kommuneplanarbeidet Plan og bygningsloven 3-1 e) legge til rette for god forming av bygde omgivelser, gode bomiljøer og gode oppvekst- og levekår i alle deler av landet f)fremme befolkningens

Detaljer

Boligmeteret desember 2013

Boligmeteret desember 2013 Boligmeteret desember 2013 Det månedlige Boligmeteret for desember 2013 gjennomført av Prognosesenteret t AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 17.12.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

Kommunedelplan kultur

Kommunedelplan kultur Kommunedelplan kultur Presentasjon av utfordringer og målbilde i enhetsledermøte 23. mai 2014. Kommunedelplan kultur En annen måte å jobbe på: Mer kunnskapsbasert i tråd med intensjoner i alt plan- og

Detaljer

nærmiljøet - to sider av samme sak

nærmiljøet - to sider av samme sak Stedsutvikling og friluftsliv i nærmiljøet - to sider av samme sak Seniorrådgiver Terje Kaldager Miljøverndepartementet Værnes 1.12.2011 Hva dere skal innom Litt om stedsutvikling Litt om friluftsliv Litt

Detaljer

Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET

Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 HØRING- NOU 2010, MANGFOLD OG MESTRING INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET Administrasjonens

Detaljer

Statistikk for Lommedalen sokn

Statistikk for Lommedalen sokn Statistikk for Lommedalen sokn 6 4 2 Januar 214 1 Innholdsfortegnelse 1. Folk i Bærum kommune 1.1. Befolkningsstruktur 1.2. Arbeid og inntekt 1.3 Utdanning 1.4 Boforhold 1.5 Familier og familietyper 2.

Detaljer

skattefradragsordningen for gaver

skattefradragsordningen for gaver Befolkningens holdninger til skattefradragsordningen for gaver til frivillige organisasjoner Juli 2010 2 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. OPPSUMMERING AV SENTRALE FUNN... 3 3. KORT OM SKATTEFRADRAGSORDNINGEN...

Detaljer

NBBLs BOLIGSTATISTIKK

NBBLs BOLIGSTATISTIKK 9 NBBLs BOLIGSTATISTIKK 213 Norske Boligbyggelag Om statistikken Norske Boligbyggelag Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL) er interesseorganisasjonen for boligbyggelag. Per 31.12.213 var 5 boligbyggelag

Detaljer

Boligmeteret. Desember 2015. Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 07.12.2015

Boligmeteret. Desember 2015. Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 07.12.2015 Boligmeteret Desember 2015 Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 07.12.2015 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i husholdningenes økonomi og deres forventninger

Detaljer

Skolen må styrkes som integreringsarena

Skolen må styrkes som integreringsarena Skolen må styrkes som integreringsarena www.venstre.no Skolen er vår viktigste integreringsarena, og i et stadig mer flerkulturelt samfunn er det helt avgjørende med en skole som skaper en felles forankring

Detaljer

«Region» brukes samtidig på ulike nivå, som f.eks. Østlandsregionen, Osloregionen og Oslofjordregionen som alle inkluderer Mosseregionen.

«Region» brukes samtidig på ulike nivå, som f.eks. Østlandsregionen, Osloregionen og Oslofjordregionen som alle inkluderer Mosseregionen. Prosjektet "Utredning av ny kommunestruktur i Mosseregionen" Vedlegg 1 Notat Til: Utredningsutvalget Fra: Prosjektleder Arne Bruknapp Dato: 08.06.15 Revidert 22.09.15 Mosseregionen utviklingen fram til

Detaljer