Levekår i Tromsø Hvordan står det til egentlig?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Levekår i Tromsø Hvordan står det til egentlig?"

Transkript

1 Kunnskapsgrunnlag til «Planstrategi 2012» Levekår i Tromsø Hvordan står det til egentlig?

2 Innhold 1. Innledning Bakgrunn for arbeidet Nasjonale mål Organisering og arbeidsprosess Metodiske utfordringer Soneinndelingen Datagrunnlaget Kartpresentasjon Befolkningen Geografi og folketilvekst Aldersgrupper Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre Flyttehyppighet Innledning Utflyttinger Barneutflyttinger Utdanning Innledning Lavt utdanningsnivå Høyt utdanningsnivå Inntekt og gjeld Innledning Noen hovedfunn Lav inntekt etter OECDs definisjon Lav inntekt etter EUs definisjon Nettoinntekt Gjeld Sosiale og helsemessige forhold Arbeidsledighet Sosialhjelp Attføring Unge med uførepensjon Overgangsstønad Barnevernstilfeller Kriminalitet Bolig Prisutvikling Leieforhold og utleiepris Boligtyper Enebolig Rekkehus m.v Horisontaldelt tomannsbolig Blokk Boligstørrelser En og toroms boliger Tre og fireroms boliger Femroms og større boliger Et samlet levekårsbilde

3 4.1 Innledning og metode Noen hovedfunn Presentasjon av ti levekårssoner Sentrum levekårssone Lunheim-Tomasjordnes levekårssone Stakkevollveien levekårssone Håpet-Langnes levekårssone Strandveien levekårssone Tomasjord levekårssone Stakkevollan levekårssone Gimle levekårssone Kroken levekårssone Tromsdalen levekårssone Sluttnoter

4 1. Innledning 1.1 Bakgrunn for arbeidet Helsetjenesten i kommunene skal i henhold til kommunehelsetjenesteloven 1-4 til enhver tid ha oversikt over helsetilstanden i kommunen og de faktorer som kan virke inn på denne, og foreslå helsefremmende og forebyggende tiltak. Med de siste endringene i plan- og bygningsloven er også helseperspektivet i kommuneplanleggingen tydeliggjort. I 3-1 f) sies det at planer bl.a. skal fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra til å forebygge kriminalitet. Tromsø kommunestyre vedtok i sak 136/10 den følgende: Rådmannen bes vurdere å bruke sosiodemografiske faktorer i budsjettfordelingsmodellen til skolene. Det legges frem sak om dette til politisk behandling første halvår For å kunne gjøre relevante vurderinger av levekår/sosiodemografiske faktorer, må en først finne statistiske data som kan si noe om det er forskjeller og eventuelt hvor store levekårsforskjeller det er i ulike områder i kommunen. Tromsø kommune ønsker gjennom dette prosjektet å skape et helhetsbilde av levekårsutfordringene, basert på kartlegging av objektive mål på levekår. Det er ikke individenes egen opplevelse av velferd som kommer frem, men indikatorer som kan gi et bilde av de ressursene som individene har til å styre sine liv. Formålet med levekårsundersøkelsen er å avdekke områder med opphopning av levekårsproblemer, slik at tiltak kan vurderes for å forebygge eller forhindre at uønskede forhold utvikles. Rapporten viser datamateriale fra fem hovedgrupper: - befolkningssammensetning - utdanning - inntekt - sosiale og helsemessige forhold - flyttinger Levekårsrapporten vil være et viktig styringsinstrument i kommunens folkehelsearbeid, og bør brukes både i planlegging av kommunens tjenesteyting og i spørsmål om ressursfordeling. 1.2 Nasjonale mål I Stortingsmelding nr. 20 ( ) «Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller», er målsettingen å redusere sosiale helseforskjeller, uten at noen grupper får dårligere helse. Ett av delmålene er: Reduserte levekårsforskjeller mellom geografiske områder. (s. 66) Stortingsmeldingen påpeker at geografiske forskjeller i helse i stor grad er sammenfallende med geografiske forskjeller i levekår. Det pekes på at geografisk tilnærming til tiltaksutforming er viktig blant annet fordi den muliggjør målretting av tiltak uten å stigmatisere. I forslaget til ny folkehelselov i fremheves det også at kommunen skal bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt. Det foreslås at kommunene i forbindelse med kommunal planstrategi skal ta stilling til folkehelseutfordringene i kommunen. 4

5 Helsedirektoratet har utarbeidet en veileder om Folkehelse og kommuneplanlegging. ii Der pekes det bl.a. på behovet for økt innsats for å tilgjengeliggjøre data på kommunenivå fra nasjonale registre. Med de datasettene fra Statistisk sentralbyrå (SSB) som presenteres i denne rapporten, så vil det synliggjøres faktorer som kan brukes i vurdering av folkehelse i et bredt perspektiv. I veileder iii til Samhandlingsreformen blir det også påpekt at det skal legges økt vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid. Finansdepartementet har gjennom Fordelingsmeldingen iv gitt en analyse av økonomiske forskjeller i Norge. En del av mandatet til utvalget var å vurdere tiltak som kunne forhindre at økonomiske forskjeller forsterker seg over tid, herunder at fattigdom går i arv. Tiltakene kunne spenne over flere politikkområder både sysselsettingspolitikk, inntektspolitikk, tiltak knyttet til oppvekst og utdanning, tiltak for å redusere helseforskjeller og skattepolitikk. I denne rapporten er det tatt med ulike indikatorer som til sammen kan gi et mangesidig bilde av levekårssituasjonen til befolkningen i de sentrale delene av Tromsø. 1.3 Organisering og arbeidsprosess Arbeidet startet høsten 2010 med opprettelse av en tverrfaglig prosjektgruppe. Første oppgave var å vurdere hvilke statistiske faktorer som det var ønskelig å bruke, og som det var mulig å få på sonenivå. Det ble valgt å ta utgangspunkt i datasett fra Statistisk sentralbyrå. Neste steg i arbeidet var å vurdere inndeling av byområdet i mindre soner. Det ble valgt en inndeling med 28 levekårssoner. Den minste sonen hadde 970 innbyggere og den største vel 3800 innbyggere per (Se vedlegg 1.) Etter dialog med Statistisk sentralbyrå angående levekårsdata, ble det i juni 2011 sendt søknad til Seksjon for befolkningsstatistikk i Kongsvinger om levering av 18 ulike datasett. Første del av bestillingen ble levert 31. august 2011, siste datasett kom 4. november Metodiske utfordringer Bolig er en av grunnpilarene i folks liv. Mulighetene for å realisere boligønskene henger blant annet sammen med de økonomiske ressursene den enkelte har til rådighet. Levekårsundersøkelsen følger levekårsvariasjonene som disse åpne markedsprosessene bidrar til. Det er viktig å huske at denne levekårsrapporten ikke har kartlagt innbyggernes egne opplevelser av sine levekår. Rapporten gir heller ikke grunnlag for å karakterisere områder med en del levekårsproblemer som dårlige å bo i eller at områder uten levekårsproblemer er best å bo i. 2.1 Soneinndelingen Kommunen er delt opp i mange grunnkretser, som utgjør det laveste geografiske nivået med tilgjengelig statistikk. Grunnkretser er byggeklosser som brukes til å sette sammen andre geografiske enheter som skolekretser, valgkretser og her levekårssoner. Levekårssonene må være av en viss størrelse slik at analysenivået ivaretar personvernhensynet på en sikker måte, samt at sonene er store nok til å få frem statistisk holdbare resultater. Levekårssonene må 5

6 kunne avdekke levekårsforskjeller og samtidig være mest mulig homogene mht. eksempelvis bebyggelsestype/bomiljø. Tromsø kommune har store distriktsområder med spredt bosetting. I disse områdene er det vanskelig å få til en soneinndeling som både ivaretar behovet for homogenitet og utvalgsstørrelse. Det er derfor kun de tettbygde områdene nært bysentrum som er med i levekårsundersøkelsen. Den minste av de 28 levekårssonene har vel 970 innbyggere. Til sammenligning kan det nevnes at det er om lag 30 kommuner i Norge som har mindre enn 1000 innbyggere. Tabellen under viser befolkningstallet i de enkelte sonene, og kartet på neste side viser den geografiske inndelingen av levekårssonene. Den positive effekten av å ha større kunnskap om befolkningen i ulike områder oppveier de negative sidene som følger en mulig stigmatisering. Dette synspunktet deles av andre kommuner som har utarbeidet levekårsrapporter, for eksempel Stavanger og Bergen Befolkningstallet i levekårssonene per Kilde: SSB Kompas Hamna Tromsdalen Bjerkaker-Kveldro Stakkevollan Workinnmarka Stakkevollveien Lunheim-Tomasjordnes Tomasjord Storelva Kvaløysletta Kroken Fagereng Kaldsletta Sentrum Gyllenborg Slettaelva Elverhøy Håpet-Langnes Norrøna-Elverhøy Strandveien Sjømannsbyen Prestvannet Dramsveien Gimle Hungeren Skjelnan-Movika Krokenstranda Kaldfjord-Eidkjosen 6

7 7

8 2.2 Datagrunnlaget Mulighetene for å få datamateriale på sonenivå er begrenset av den statistikken som er tilgjengelig hos Statistisk sentralbyrå. Dersom det er ønskelig å lage en ny rapport senere for å få frem tidsserier og se utviklingen over tid, så er det mest effektivt å bruke statistikk som det er grunn til å tro vil bli videreført som tidsserier. Presentasjonen av data i denne rapporten er gjort på en enkel måte. De som skal bruke informasjonen må foreta nærmere vurderinger av materialet ut fra den kompetansen som besittes i de ulike tjenesteområdene. Det bør være en tiltaksorientert tilnærming til levekårsrapporten - i form av å spørre om hva som kan gjøres for å hindre/dempe en ikke ønsket utvikling. Befolkningssammensetning 1. Andelen barn i alderen 3-12 år i prosent av den totale befolkningen i området 2. Andelen unge voksne år i prosent av den totale befolkningen i området. 3. Andelen eldre over 65 år i prosent av den totale befolkningen i området. 4. Innvandrerbefolkningen fordelt på bakgrunnsland, dvs. den ikke vestlige innvandrerbefolkningens andel av folketallet i sonen. Flyttinger 5. Omfang av utflyttinger av barn i alderen 0-5 år i forhold til alle barn i samme alder i området. 6. Antall utflyttinger fra sonene i forhold til folkemengden. Utdanning 7. Andelen personer i alderen år som har lav utdanning, dvs. grunnskole som høyeste fullførte utdanning. 8. Andelen personer i alderen år som har høy utdanning, dvs. universitets- og høgskole som høyeste fullførte utdanning. Inntekt Studenthusholdninger er holdt utenfor. 9. Nettoinntekt: Fordeling av medianinntekt per forbruksenhet i de ulike sonene. 10. Fattige 50 %. OECDs lavinntektsgrense tar utgangspunkt i det beløpet som tilsvarer 50 prosent av medianinntekten. 11. Fattige 60 %. EUs lavinntektsdefinisjon er 60 prosent av medianinntekten som lavinntektsgrense. (Valgt fattigdomsgrense i EU) 12. Andelen husholdninger med høy gjeld, dvs. gjeld som er tre ganger større enn samlet husholdningsinntekt. Sosiale og helsemessige forhold 13. Arbeidsledige i prosent av befolkningen år. 14. Andel sosialhjelpsmottakere i prosent av befolkningen 16 år og over. 15. Attføring. Andel ytelser til personer under medisinsk rehabilitering etter kapittel 10 i folketrygdloven. 16. Unge uførepensjonister. Andelen år i prosent av total befolkning i området som har uførepensjon. 17. Overgangsstønad. Enslig mor med aleneomsorg for barn. Beregnet antall mottakere i alt per 100 kvinner i alderen år. 18. Andel barn med barnevernstiltak, sett i forhold til aldersgruppen 0-17 år. 19. Kriminalitet (Kilde: Politiet i Tromsø) 8

9 2.3 Kartpresentasjon Formidling av informasjon på kart, her med hjelp av verktøyet Arc View, gir et visuelt sterkt inntrykk. Valg av inndelingsintervaller på datamaterialet kan bidra til å forsterke inntrykkene. Alle kartene i denne rapporten er presentert med bruk av like intervaller. Andre presentasjonsmåter kunne også vært brukt, men for noen datasett ville det kunne gi en for sterk fremheving av marginale ulikheter. 3. Befolkningen I dette kapitlet vises befolkningens alderssammensetning, familiemønster samt innvandrerbefolkningen både på kommune og sonenivå. Hensikten med denne framstillingen er å gi grunnlag for vurderinger av hvordan ulike levekår kan ha forankring i den demografiske strukturen. 3.1 Geografi og folketilvekst Befolkningstetthet Nær 80 prosent av Norges befolkning bodde i tettsteder v per 1. januar Folketallet i tettsteder har økt med 3,2 prosent i perioden Tettstedsarealet økte i samme tidsrom med 2,7 prosent. Tromsø kommune hadde innbyggere per 1. januar Av disse er det beregnet at nær 86 prosent bor i det som defineres som tettsted. Det er en økning på 2,7 prosent siden Tettstedsarealet i Tromsø kommune har i samme tidsrom økt med 1,4 prosent. Folketilvekst Folketilveksten i alle storbyene har det siste tiåret ligget over landsgjennomsnittet på 8,8 prosent. Veksten har vært størst i Oslo (16,9 %), med Tromsø (12,7 %) på fjerdeplass bak Stavanger (14,9 %) og Trondheim (14,6 %). I fire av levekårssonene i Tromsø har folketilveksten de siste ti årene vært på over 50 prosent. Det innebærer store endringer i lokalmiljøet. 9

10 10

11 3.2 Aldersgrupper Innledning De siste fem årene har den årlige gjennomsnittlige prosentvise befolkningsveksten vært på 1,4 prosent. Veksttakten var betydelig høyere i perioden med to prosent gjennomsnittlig årlig vekst. De siste to årene har fødselsoverskuddets andel av den totale folketilveksten utgjort nær 70 prosent Folketilvekst, fødselsoverskudd og nettoinnflytting Fødselsoverskudd Nettoinnflytting Folketilvekst Figuren under viser hvordan den relative andelen av aldersgruppene har utviklet seg siden Andelen 0-9 åringer var på sitt høyeste i 1996/97 med 15,7 prosents andel av folketallet, men er i 2011 på 13 prosent. Aldersgruppa år viser en utflating de siste årene. Aldersgruppa år er ute av en bølgedal, som var konsekvens av lav fruktbarhet rundt Personer i trettiåra er ikke lengre den største aldersgruppa, men er nå på nivå med aldersgruppa år, som har en andel på 15,4 prosent. De store etterkrigskullene finnes i aldersgruppene år. Andelen eldre over 70 år er moderat, men ser vi fremover noen år vil dette bildet endre seg. Folkemengden i Tromsø etter aldersgrupper - relativ andel Kilde: SSB. 20,0 0-9 år år år år år år år år år 90 + år 15,0 % 10,0 5,0 0,

12 Barn 3-12 år Kartet viser at det er en høy andel barn i alderen 3-12 år i etablerte boområder som Storelva og Hamna, med en barneandel på henholdsvis 22 og 18 prosent. Lavest andel barn finner vi i Sentrum med kun tre prosent. Samlet sett bor det kun 75 barn mellom 3-12 år i denne levekårssonen. Strandveien har syv prosent barneandel, og det er registrert bosatt 120 barn i aldersgruppen 3-12 år i sonen. De nyeste sentrumsnære utbyggingsområdene på Strandkanten og Bjerkakerfjæra har altså en forholdsvis lav andel barn. 12

13 Unge voksne år Kartet viser at Sentrum har høyes andel unge voksne med 39 prosent, dernest følger Strandveien med 38 prosent. Det er bysentrum og sentrumsområdet langs Tromsøsundet både sørover og nordover som har høyest andel unge voksne. De laveste andelene finnes i Workinnmarka, Sjømannsbyen og Hungeren. De unge som ikke fortsetter med utdanning, er svært utsatt for konjunkturer på arbeidsmarkedet og blir derav oftere brukere av sosialtjenester. Noen av de sentrumsnære områdene har boligstørrelser og priser som passer unge voksne. Ved familieetablering vil mange flytte videre til andre deler av kommunen, men også ut av kommunen. 13

14 Eldre 65 år og over Kartet viser at andelen eldre er høyest i områdene Tomasjord, Workinnmarka og Håpet- Langnes. Beliggenheten til sykehjem og omsorgsboliger vil gjøre utslag på denne statistikken. vi Områder med lavest andel eldre er Hamna, Slettaelva og Storelva. Personer i års alderen kan generelt sies å ha god bolig- og materiell standard. Alderspensjonistenes inntekter og levekår varierer selvsagt etter tidligere yrkestilknytning. I landet som helhet gikk andelen minstepensjonister ned fra vel 39 prosent ved utgangen av 1999 til 30 prosent ved utgangen av Statistisk sentralbyrå forventer fremdeles en stigning i levealderen og anslår at i 2060 kan den bli 86 år for menn og 89 år for kvinner. vii Med stigende levealder kan det forventes økt sykelighet i den eldste delen av befolkningen. 14

15 3.3 Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre I 2011 utgjør innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Tromsø kommune 6086 personer, dvs. 8,9 prosent av folkemengden. Til sammenligning var andelen 6,6 prosent i Norskfødte med to utenlandske foreldre utgjør per 1. januar personer. Innvandrere med vestlig bakgrunn utgjorde i % av innvandrerbefolkningen, mens andelen er redusert til 37,8 % i Med vestlige innvandrere menes innvandrere fra land i Vest-Europa (unntatt Tyrkia), Nord-Amerika og Oseania. Ikke-vestlige innvandrere brukes her om personer fra Asia, Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Europa utenom EU/EØS. I Europeiske land utenom EU/EØS inngår: Albania, Bosnia-Hercegovina, Hviterussland, Kosovo, Kroatia, Makedonia, Montenegro, Russland, Serbia og Ukraina. Andelen innvandrere i prosent av total folkemengde med henholdsvis vestlig / ikke-vestlig landbakgrunn. Kilde SSB 9 8 Prosentvis andel av folkemengden ,5 4,7 5,1 4,1 3,8 2,8 3,0 3,2 3,2 3,4 Ikke vestlig bakgrunn Vestlig bakgrunn Av innvandrerne utgjør vestlige innvandrere den største andelen for aldersgruppene fra 50 år og over. Andelen ikke-vestlige innvandrere er størst for aldersgruppene 49 år og yngre. Her er den største gruppen i alderen år, tett fulgt av aldersgruppen år. (Se neste figur) 15

16 Innvandrere etter aldersgrupper og vestlig/ikke-vestlig bakgrunnsland, Absolutte tall. Kilde SSB 80+ år år år Ikke-vestlige innvandrere Vestlige innvandrere år år år år år år år år Per var det registrert i folkeregisteret at det bor personer fra 142 land i Tromsø. Følgende land har de fleste innvandrerne med antall fra 300 og over: Russland, Sverige, Tyskland, Polen og Finland. Innvandrerbefolkningen fordelt på bakgrunnsland 1. januar Kilde SSB Russland Øvrige Sverige Tyskland Polen Filippinene Sri Lanka Frankrike Nederland Marokko Iran USA Kina Storbritannia Litauen Etiopia Irak Eritrea Somalia Thailand Danmark Finland 16

17 Ikke-vestlige innvandrere Kartet viser at den største andelen ikke-vestlige innvandrere er bosatt på Tromsøya, og mange i forholdsvis sentrumsnære områder. Minst andel ikke-vestlige innvandrere finner vi på Kvaløya og fastlandet sør. Universitetet i Tromsø har et godt tilbud til utenlandske studenter. Høsten 2011 bosatte Studentsamskipnaden i Tromsø 409 internasjonale studenter i studentboligene. Disse fordelte seg med 10 studenter fra Nord Amerika, 199 fra EU/EØS land og 200 fra øvrige land. I levekårssammenheng har en vært opptatt av innvandrere fra ikke-vestlige land. Disse har generelt sett større levekårsutforinger enn befolkningen for øvrig. Statistisk sentralbyrå presenterte i 2007 informasjon om innvandrerbefolkningen i de 12 kommunene med størst ikke-vestlig innvandrerbefolkning. viii 17

18 3.4 Flyttehyppighet Innledning En betydelig del av befolkningen i Tromsø kommune skifter bostedsadresse hvert år. Disse kan deles i: Interne flyttinger - personer som skifter bostedsadresse innen kommunen. Eksterne flyttinger - personer som flytter over kommunegrensen til/fra andre kommuner eller utlandet. Interne flyttinger Diagrammet under viser at det de fem siste årene i gjennomsnitt har vært over 8000 personer årlig på flyttefot internt i kommunen. Antallet interne flyttinger i Tromsø kommune Kilde: Kompas SSB De som flytter hyppigst er unge voksne. En del av disse flyttingene er som følge av endrede boligpreferanser, eksempelvis ved familieøkning Gjennomsnittlig årlige interne flyttinger i Tromsø kommune etter alder i perioden Kilde: Kompas SSB 0 år 5 år 10 år 15 år 20 år 25 år 30 år 35 år 40 år 45 år 50 år 55 år 60 år 65 år 70 år 75 år 80 år 85 år 90 år 95 år 18

19 Eksterne flyttinger Diagrammet under viser at det største gjennomsnittlige innflyttingsoverskuddet til Tromsø for perioden kommer fra utlandet og de tre nord-norske fylkene. Forøvrig har kommunen hatt et flyttetap til øvrige fylker i landet. 350 Gjennomsnittlig årlig nettoinnflytting til Tromsø i perioden Kilde: Kompas SSB Utlandet - Tromsø Troms - Tromsø Nordland - Tromsø Finnmark - Tromsø Sogn og Fjordanene - Tromsø Telemark - Tromsø Nord-Trøndelag - Tromsø Møre og Romsdal - Tromsø Aust-Agder - Tromsø Oppland - Tromsø Vest-Agder - Tromsø Hedmark - Tromsø Rogaland - Tromsø Hordaland - Tromsø Buskerud - Tromsø Vestfold - Tromsø Sør-Trøndelag - Tromsø Østfold - Tromsø Akershus - Tromsø Oslo - Tromsø 19

20 3.4.2 Utflyttinger Kartet viser hyppighet av utflyttinger i forhold til folkemengden. Høy flyttehyppighet er knyttet til sentrumsnære områder. Strandveien og Stakkevollveien har høyest flyttehyppighet med henholdsvis 26 og 22 prosent av folkemengden. Deretter fulgte Dramsveien og Lunheim- Tomasjordnes, der utflyttingene utgjorde 21 prosent av folkemengden. Levekårssonen Strandveien har både sterk vekst og høy utflytting, noe som gir området lite stabilitet. Vanligvis er utflyttingsnivået lavt i årene etter etablering. 20

21 3.4.3 Barneutflyttinger For å få frem familieflyttinger er det valgt å se spesielt på utflyttinger for barn 0-5 år i prosent av alle barn i samme alder i området. Den største andelen barneutflytting finner vi i Sentrum med hele 55 prosent, dernest Strandveien og Prestvannet med henholdsvis 31 og 30 prosent. ix Den største stabiliteten i barnebosettingen finner vi i Kaldfjord-Eidkjosen og på Kvaløysletta. 21

22 3.5 Utdanning Innledning I Norge har andelen personer med universitets- og høgskoleutdanning økt med seks prosent i løpet av de ti siste årene. Tromsø ligger likt med landsutviklingen ved at andelen universitetsog høgskoleutdannede har økt fra 29 prosent i 2001 til 35 prosent i x Universitets- og høgskolenivå-lavere grad innebærer de som har fullført en universitets- og høgskoleutdanning av en varighet på inntil fire år, eller har fullført 120 studiepoeng eller mer. Høyere grad inkluderer de som har fullført en universitets- eller høgskoleutdanning på mer enn fire år, eller som har fullført en forskerutdanning uansett periode. 22

23 3.5.2 Lavt utdanningsnivå Kartet viser andelen personer i alderen år som har barne- og ungdomsskolenivå som høyeste fullførte utdanning. Store deler av fastlandssiden fra Tromsdalen og nordover, samt sentrum og nordover har stor andel personer med lavt utdanningsnivå. Noen av levekårssonene med høyest andel er Gimle med 21,3 prosent, dernest Stakkevollveien, Lunheim-Tomasjordnes, Krokenstranda og Skjelnan-Movika. Workinnmarka har kun 4,7 prosents andel med lavt utdanningsnivå. Slik arbeidslivet har utviklet seg så er behovet for arbeidskraft med bare grunnskoleutdanning lavt. Det er derfor viktig at flere fullfører videregående utdanning. 23

24 3.5.3 Høyt utdanningsnivå Kartet viser andelen personer i alderen år som har universitets- og høgskoleutdanning som høyeste fullførte utdanning. Det er på Tromsøya en finner de største sammenhengende områdene med stor andel høyt utdannede. I levekårssonene Workinnmarka, Prestvannet og Norrøna-Elverhøy finner vi de høyeste andelene på over 70 prosent, mens Kroken, Kaldfjord- Eidkjosen og Skjelnan-Movika er de tre sonene med andeler under 40 prosent. 24

25 3.6 Inntekt og gjeld Innledning Inntekt regnes av mange for den indikatoren som sier mest om levekår fordi det er en ressurs som påvirker tilgangen til mange andre arenaer. Inntektsnivået vil blant annet ha betydning for deltakelse på boligmarkedet. Norge har en forholdsvis jevn inntektsfordeling sammenlignet med de fleste andre land. I inntektsbegrepet som SSB bruker xi omfattes alle registrerte kontante inntekter som husholdningene mottar. Det betyr at inntekten ikke omfatter for eksempel verdien av ulike offentlige tjenester og verdien av boligtjenester. I inntektsbegrepet gjøres det heller ikke fratrekk for husholdningenes renteutgifter. Studenthusholdninger er ikke tatt med. Det er gjort et valg med hensyn til å bruke medianinntekt og ikke gjennomsnittsinntekt i hver sone for å unngå kunstig høye tall på grunn av enkeltpersoner med høy inntekt. Medianinntekt er den midterste inntekten i sonen, dvs. at 50 % har høyere og 50 % lavere enn medianen. Det er to ulike mål på lavinntekt. 1. OECDs lavinntektsdefinisjon tar utgangspunkt i det beløpet som tilsvarer 50 prosent av medianinntekten. Lavinntektsgrensen vil etter en slik beregning være kroner. Dette med utgangspunkt i mediangjennomsnittet for treårsperioden på kroner. 2. EUs lavinntektsdefinisjon setter lavinntektsgrensen noe høyere enn OECDs metode, dvs. til 60 prosent av medianinntekten. Lavinntektsgrensen vil etter denne beregningen være kroner (i 2009-kroner). Etter denne beregningen er mediangjennomsnittet for treårsperioden på kroner. Regjeringens mål, slik det fremkommer i Fordelingsmeldingen 2010/2011 xii, er et samfunn uten fattigdom. Fordelingsmeldingen valgte å vise tall fra både EUs og OECDs lavinntektsmål Noen hovedfunn Tromsø ligger under landsgjennomsnittet og under en del andre norske byer i forhold til andelen fattige. 18 Andel husholdninger med inntekt under 50 og 60 prosent av medianinntekten. OECD og EU skala OECD-skala 50 prosent EU-skala 60 prosent Norge Oslo Kristiansand Stavanger Trondheim Tromsø 25

26 De to neste kartene viser at sonene Fagereng og Gyllenborg peker seg ut ved at en her finner både høy medianinntekt og høy gjeldsbelastning. En av de fire levekårssonene med lavest medianinntekt er Strandveien, en sone som har den høyeste andelen personer i husholdninger med høy gjeldsbelastning. Ser vi nærmere på forholdet mellom områder med lavinntekt og høy gjeldsbelastning så finner vi at både Stakkevollan og Norrøna-Elverhøy er blant sonene som har minst gjeldsbelastning og samtidig har forholdsvis få under lavinntektsgrensen (her sett ut fra OECD mål). Storelva og Lunheim-Tomasjordnes peker seg ut som områder med både høy gjeldsbelastning og stor andel under lavinntektsgrensen Lav inntekt etter OECDs definisjon OECDs lavinntektsdefinisjon på 50 prosent av medianinntekten gir et bilde av Tromsø der en andel på 4,0 prosent kommer under lavinntektsgrensen. På landbasis er andelen 4,5 prosent. I levekårssonen Norrøna-Elverhøy er 10,6 prosent av befolkningen i husholdninger under denne lavinntektsgrensen. Dernest kommer Sentrum (8,5 %), Strandveien (6,7 %) og Stakkevollveien (5,9 %). 26

27 3.6.4 Lav inntekt etter EUs definisjon EUs lavinntektsdefinisjon på 60 prosent av medianinntekten gir et bilde av Tromsø der en andel på 8,7 prosent er under lavinntektsgrensen. Landet sett under ett har en andel på 9,5 prosent. Forskjellen mellom landsnivå og Tromsø kommune er størst med denne målemetoden. I Sentrum levekårsone er 18,9 prosent av befolkningen i husholdninger under denne lavinntektsgrensen. Dernest kommer Norrøna-Elverhøy (18,9 %), Strandveien (13,1 %) og Stakkevollveien (12,3 %). 27

28 3.6.5 Nettoinntekt Kartet viser fordelingen av medianinntekt etter skatt per forbruksenhet. xiii Medianinntekten er den som deler tallmaterialet i sonen i to like deler når tallene er ordnet etter størrelse. Levekårssonen Sentrum hadde i 2009 lavest medianinntekt. Håpet-Langnes, Kroken og Strandveien er andre soner med lav medianinntekt. Høyest inntekt finnes i sonene Elverhøy, Fagereng, Workinnmarka og Slettaelva. 28

29 3.6.6 Gjeld Kartet viser andel personer som tilhører husholdninger med høy gjeldsbelastning. Gjeldsbelastningen er størst i levekårssonen Strandveien, der 27 prosent har høy gjeldsbyrde. Deretter følger Storelva (28 %), Fagereng (24,7 %) og Lunheim-Tomasjordnes (23,4 %). Gjeldsbyrden blant norske husholdninger har økt sterkt de siste årene. Antall husholdninger med gjeld over tre ganger samlet inntekt økte fra ni prosent i 2004 til 14 prosent i Det er de unge husholdningene som har høyest gjeld sett i forhold til samlet husholdningsinntekt. xiv 29

30 3.7 Sosiale og helsemessige forhold Arbeidsledighet Antallet helt arbeidsledige i Tromsø har de siste årene gått fra et årsgjennomsnitt i 2007 på vel 660 ledige til litt over 1000 i Kartet viser helt arbeidsledige i prosent av arbeidsstyrken år i de ulike levekårssonene. Arbeidsledigheten var i 2010 høyest blant bosatte i levekårssonen Sentrum (4,4 %), dernest Strandveien (3,2 %) og Dramsveien (2,9 %). Lavest ledighet var det i Workinnmarka og på Slettaelva begge med en ledighet på 1,1 prosent. 30

31 3.7.2 Sosialhjelp Økonomisk stønad (sosialhjelp) er en del av samfunnets økonomiske sikkerhetsnett. Hjelpen er ment å være midlertidig og skal bidra til at mottakeren blir økonomisk selvhjulpen. Alle muligheter for å sørge for seg selv må prøves før en får sosialhjelp. Tallet på sosialhjelpsmottakere i Norge økte med 1,5 prosent fra 2009 til Samtidig gikk utbetalingene ned slik at hver mottaker i gjennomsnitt fikk utbetalt tre prosent lavere beløp enn året før. Andelen mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde gikk ned fra 43 prosent i 2009 til 41 prosent i xv Undersøkelser viser at sosialhjelpsmottakere har dårligere helse enn befolkningen for øvrig. Dødeligheten til sosialhjelpsmottakere er også langt høyere enn dødeligheten i resten av befolkningen. xvi 31

32 Kartet viser andelen personer som har mottatt sosialhjelp i 2010 per 100 innbyggere 16 år og over. I henhold til dette er det sonene Sentrum og Lunheim-Tomasjordnes som kommer høyest ut. Laveste andel sosialhjelpsmottakere er i sonene Slettaelva, Kaldfjord og Kaldsletta. 32

33 3.7.3 Attføring Kartet viser mottakere av attføringspenger i løpet av 2009, beregnet per 100 innbyggere år. Levekårssonene Stakkevollveien og Lunheim-Tomasjordnes viser seg å ha den høyeste innbyggerandelen år på attføring med henholdsvis 5,1 og 5 prosent. Dernest kommer sonene Sentrum og Skjelnan-Movika. Folketrygdlovens kapittel 10 omhandler stønad bl.a. for å kompensere for utgifter til bedring av arbeidsevnen. Fra 1. mars 2010 ble tidsbegrenset uførestønad, attføringspenger og rehabiliteringspenger (yrkesrettet attføring) erstattet med arbeidsavklaringspenger. xvii 33

34 3.7.4 Unge med uførepensjon Kartet viser at levekårssonen Håpet-Langnes kommer ut med den høyeste andelen unge med uførepensjon på 6,2 prosent. Dernest følger Kroken og Skjelnan-Movika, begge med en andel på 4,3 prosent. Uførepensjon skal sikre inntekt til livsopphold for den som har fått inntektsevnen varig nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte. I denne levekårssammenhengen har vi sett det som mest sentralt å se på andelen unge uførepensjonister i aldersgruppen år. 34

35 3.7.5 Overgangsstønad Andelen kvinner med overgangsstønad varierer fra under to prosent i to av sonene (Norrøna- Elverhøy og Slettaelva) til over seks prosent i sonene Krokenstranda, Skjelnan-Movika, Hungeren og Lunheim-Tomasjordnes. Overgangsstønad skal sikre inntekt til livsopphold til enslig mor eller far, som er alene om omsorgen for barn. Overgangsstønad gis i en begrenset periode (opptil 3 år) og er avhengig av barnets alder og behovet for stønaden. xviii I denne kartleggingen vises andel mottakere i levekårssonene per 100 kvinner i alderen år. 35

36 3.7.5 Barnevernstilfeller Andelen barnevernstilfeller, sett i forhold til antall barn 0-17 år, varierer fra 2,1 prosent i enkelte soner til over 8 prosent i sonene Tomasjord, Kroken, Lunheim-Tomasjordnes og Sentrum. Barnevernets hovedoppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, samt bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår. xix Barneverntjenesten har plikt til å utføre undersøkelser når de mottar bekymringsmelding. Det kan iverksettes hjelpetiltak i hjemmet som foreldreveiledning, miljøterapi, barnehage og andre typer tiltak. Dersom omsorgen for barn og unge likevel ikke er god nok kan barnevernstjenesten fremme sak til fylkesnemda om omsorgsovertakelse. 36

37 3.7.6 Kriminalitet Andelen involvert i kriminalitet i 2010 varierer i levekårssonene mellom 1,1 og 4,9 prosent, der Sentrum har høyest andel, dernest Lunheim-Tomasjordnes og Gyllenborg. Politiet har utarbeidet denne kriminalitetsstatistikken for Tromsø kommune. Statistikken gir oversikt over bosted for personer som ble siktet, mistenkt eller domfelt for kriminalitet begått i Sammenheng mellom bosted og utøving av kriminell handling er nødvendigvis ikke til stede. I 2010 var det totalt 1760 personer knyttet til kriminalitet, men av ulike årsaker var det kun 1342 personer som kunne knyttes til adresser med grunnkretstilknytning. Trygghet for helse og eiendom er et viktig velferdsgode. Høy kriminalitet i visse grupper kan være tegn på levekårsproblemer og marginalisering. Grupper som begår kriminelle handlinger har ofte dårligere levekår enn andre grupper. Utviklingen for narkotikalovbrudd har bidratt til at rusproblematikk i stor grad preger dagens rettssystem. xx 37

38 3.8 Bolig «Å ha et sted å bo er en forutsetning for helse, utdanning, arbeid og samfunnsdeltakelse.» xxi Boligpolitikken i Norge har vært at flest mulig skal eie sin bolig. For de som ikke har kunnet ta del i denne delen av velstandsutviklingen, så virker terskelen inn i boligmarkedet stadig høyere. Boligsosial handlingsplan gir en oversikt over de som trenger hjelp til å få dekket sitt boligbehov. xxii Boligbehovet endres over livsløpet, en ung enslig person har et annet behov enn en barnefamilie eller funksjonshemmede. Det finnes ikke tilgjengelig data på levekårssonenivå som kan gi indikatorer på boligstandard. Valg av boligstandard kan også være et uttrykk for enkeltindividets preferanser. Eventuell samvariasjon mellom levekår og boligtyper/ boligstørrelser kan vurderes ved å se på data i dette kapitlet og det som kapittel 4 viser i forhold til det samlede levekårsbildet Prisutvikling Norsk eiendomsmeglerforbund offentliggjør, sammen med Eiendomsmeglerforetakenes forening, boligprisstatistikk hver måned. Som figuren under viser så har det vært en markert prisøkning på boliger i Tromsø, med unntak av en nedgang i perioden I perioden ble det i gjennomsnitt igangsatt bygging av nær 670 boliger per år, før boligbyggingen bremset opp. Antallet fullførte boliger var høyt i 2008 med hele 969 boliger, før det i 2009 avtok til 505 boliger og kun 113 i Prisfallet kom i perioden med mange fullførte boliger. Mindre boligbygging ble igangsatt fra 2008 og som figuren over viser kommer en ny periode med prisøkning Leieforhold og utleiepris Nær 60 prosent av leieforholdene i Tromsø i 2011 var på det private markedet. Utleieandelen til kommunen ligger stabilt på vel 8 prosent fra 2006 til Leieforhold via arbeidsgiver har gått kraftig ned fra 9,5 prosent i 2006 til kun 1,9 prosent i Utleieandelen til studentsamskipnad/ studentstiftelse har økt fra 5,7 til 13,1 prosent. 38

39 For storbyene Bergen, Trondheim, Stavanger og Tromsø har årlig gjennomsnittlig kvadratmeter leiepris for leilighet/hybel økt med 35,1 prosent fra 2006 til 2011, og med 41,5 prosent for rekkehus og tomannsbolig. xxiii Boligtyper Tromsø har de siste årene fått en økende andel boliger i blokk, mens eneboligandelen har gått ned. Eneboligandelen er fremdeles forholdsvis høy med 43 prosent. 39

40 Enebolig Kvaløya utpeker seg som det området med høyest andel eneboliger, der områdene i gjennomsnitt har en eneboligandel på nær 87 prosent. Lavest andel eneboliger er det i kretsene Kroken, Stakkevollan og Håpet-Langnes. 40

41 Rekkehus m.v. Stakkevollan og Kroken er kommunens mest utpregede rekkehusområder, mens Sentrum har lavest andel på kun 2,1. Under betegnelsen rekkehus er følgende boligtyper med; hus i kjede, rekkehus, terrassehus og vertikaldelt tomannsbolig. 41

42 Horisontaldelt tomannsbolig Det er en del horisontaldelte tomannsboliger i de sentrumsnære områdene i byen. Det gjelder eksempelvis Stakkevollveien og Dramsveien med en andel på henholdsvis 39 og 35 prosent. Under betegnelsen horisontaldelt tomannsbolig hører også boligbygg med mindre enn tre etasjer. 42

43 Blokk Blokkbebyggelsen i Tromsø er sterkest konsentrert i de nye utbyggingsområdene Strandveien med en andel på 74 prosent og Lunheim-Tomasjordnes med en andel på 69 prosent. Rund 50 prosents andel blokk finnes på Fagereng og Håpet-Langnes. Av levekårssonene på Kvaløya så er det kun Storelva som har en liten andel blokkbebyggelse på 0,6 prosent. 43

44 3.8.4 Boligstørrelser I de tre kartene på de neste sidene har vi slått sammen boliger etter antall rom til følgende inndeling: 1-2 roms (småboliger), 3-4 roms (mellomstore boliger) og 5 roms og større boliger En og toroms boliger Småboligene er i stor grad knyttet til Norrøna-Elverhøy, Strandveien og Sentrum, der andelen utgjør mellom 54 og 59 prosent. Lavest andel småboliger er det på Slettaelva (11,6) og i Workinnmarka (12,0). 44

45 Tre og fireroms boliger Mellomstore boliger utgjør over 50 prosent av boligmassen i vel halvparten av levekårssonene. I Kroken og på Slettaelva utgjør de mer enn 70 av boligmassen. 45

46 Femroms og større boliger De store boligene finner vi høyest andel av i Sjømannsbyen og Hungeren, der de utgjør 34 prosent av boligmassen i områdene. Færrest store boliger er det i sonene Kroken (0,6), Håpet- Langnes (1,2) og Sentrum (2,9). 46

47 4. Et samlet levekårsbilde 4.1 Innledning og metode I dette kapitlet kobles utvalgte indikatorer til en samlet levekårsindeks. For hver indikator i indeksen rangeres de 28 levekårssonene fra 1 til 28. Verdien 1 innebærer at levekårssonen kommer mest gunstig ut, mens verdien 28 betyr at levekårssonen kommer minst gunstig ut. Indeksen uttrykker den gjennomsnittlige rangeringen av de indikatorene som er med i indeksen. Jo høyere verdi, jo mindre gunstige samlede levekår sammenlignet med andre soner. Det er viktig å merke seg at indeksen ikke gir et bilde av hvordan folk selv opplever sin situasjon og sitt bomiljø, da måtte andre undersøkelsesmetoder tas i bruk. Det er 16 indikatorer som er tatt med i indeksen for samlede levekår. Alle indikatorene er omtalt og vist på kart tidligere i dokumentet. 1. Barneandel 2. Ikke-vestlige innvandrere 3. Barneflyttinger 4. Flyttinger 5. Lav utdanning 6. Høy utdanning 7. Nettoinntekt 8. Fattige EU skala 9. Gjeld 10. Arbeidsløshet 11. Sosialhjelp 12. Attføring 13. Uføre 14. Overgangsstønad 15. Barnevern 16. Kriminalitet De indikatorene som er tatt med i samleindeksen gir informasjon om sentrale aspekter ved befolkningens levekår. Det er gjort et utvalg som er prøvd ut av andre kommuner som har laget levekårsrapport, eksempelvis Stavanger. xxiv For å begrunne dette arbeidet, og den synliggjøringen som gjøres av ulike typer utfordringer på lokalt nivå, så er det viktig av det samlede levekårsbildet vurderes i et handlingsrettet perspektiv. Utfordringen er å finne tiltak som kan virke forbedrende. For å kunne gjøre vurderinger av mulige tiltak presenteres de ti levekårssonene med størst utfordringer nærmere. Dette gjøres ved at sonenes rangering i forhold til de 16 levekårsindikatorene fremstilles i diagram. 47

48 4.2 Noen hovedfunn Levekårsindeksen, som uttrykker den gjennomsnittlige verdien på indikatorene, ligger mellom 4 og 24,3 for levekårssonene i Tromsø. Levekårssonen som kommer best ut rangeres best for en indikator og nest best for syv indikatorer. Levekårssonen som kommer dårligst ut rangeres dårligst for åtte av de 16 indikatorene. Levekårsfordelingen viser at blant de ti levekårssonene med lavest indeks er de fire sonene i «Kvaløybyen» og resterende soner er på toppen og vestsiden av Tromsøya. Blant de ti levekårssonene med høyest indeks så ligger åtte langs kystlinja ved Tromsøysundet. Her ligger både kommens eldste boligområder og noen av de aller nyeste. Diagrammet under viser indeksen for de 28 levekårssonene, sorter etter lavest-høyest indeks. Kartet på neste side viser den geografiske fordelingen av samleindeksens verdi i de ulike levekårssonene. Ut fra denne sammenstillingen kommer det frem at det er geografiske skiller i levekår i byområdet i Tromsø. Kunnskapen som blir presentert i denne levekårsrapporten vil kunne legge grunnlag for mange diskusjoner i forhold til både sammensetningen av tjenestetilbudet og nivået på ressursinnsatsen i levekårssonene. Som eksempel kan det pekes på at noen skolekretser har elevgrunnlag fra områder som er svært ulike, målt i forhold til disse registrerte levekårsutfordringene. Skolekretsene Gyllenborg og Borgtun er eksempler på dette. Barneskolene i «Kvaløybyen», Hamna og Solneset er eksempel på kretser med mindre variasjoner i målte levekårsutfordringer. Dette bringer oss tilbake til kommunestyrets vedtak i november 2010, der det ble stilt spørsmål om mulighetene for å bruke sosiodemografiske faktorer i budsjettfordelingsmodellen til skolene. Diskusjoner om blant annet dette kan føres videre med grunnlag i denne foreliggende rapporten. 48

49 49

50 4.3 Presentasjon av ti levekårssoner I dette kapitlet studeres de ti levekårssonene med størst utfordringer nærmere. Sonenes rangering i forhold til de 16 indikatorene vises i diagram. I tillegg beskrives en del elementer som gir et bilde av områdenes særtrekk Sentrum levekårssone Sentrum levekårssone har 2258 innbyggere og 1869 boliger. xxv Barneandelen er lav, noe som i denne sammenhengen er regnet som mindre heldig for en levekårssone. Sentrum har en stor andel blokkbebyggelse og horisontaldelte tomannsboliger, og har en overvekt av små og middels store boliger. Vel halvparten av boligene er små boliger med 1 og 2 rom. Sentrum sone kommer dårligst ut på hele åtte av de 16 levekårsindikatorene, og tredje og fjerde dårligste på ytterligere tre indikatorer. Dette gjør at Sentrum levekårssone kommer dårligst ut på samleindeksen, med en gjennomsnittlig indeks på 24,3. 50

51 4.3.2 Lunheim-Tomasjordnes levekårssone Lunheim-Tomasjordnes levekårssone har 2648 innbyggere og 1574 boliger. Barneandelen er ganske lav. Lunheim-Tomasjordnes har en overvekt av blokkbebyggelse (nær 70 %), og vel halvparten er middels store boliger. Lunheim-Tomasjordnes levekårssone kommer dårligst ut på en levekårsindikator og nest/tredje dårligst på fem indikatorer. Dette gir sonene en gjennomsnittlig samleindeks på 23,4, noe som er kun 0,9 lavere enn Sentrum levekårssone Stakkevollveien levekårssone Stakkevollveien levekårssone har 2689 innbyggere og 1643 boliger. Barneandelen er lav. Stakkevollveien har stor andel horisontaltdelte tomannsboliger (nær 39 prosent), men også en del eneboliger. Halvparten er middels store boliger på 3 og 4 rom. Stakkevollveien levekårssone kommer dårligst ut på en levekårsindeks og tredje/fjerde dårligst på fem indekser. Samleindeksen er på 21,9. 51

52 4.3.4 Håpet-Langnes levekårssone Håpet-Langnes levekårssone har 1760 innbyggere og 1002 boliger. Hoveddelen av bebyggelsen i Håpet-Langnes levekårssone er blokk (nær 60 prosent), med tilsvarende stor andel mellomstore boliger. Håpet-Langnes levekårssone kommer dårligst ut på en levekårsindeks og nest dårligst ut på to indekser. Samleindeksen er på 20, Strandveien levekårssone Strandveien levekårssone har 1731 innbyggere og1343 boliger. Barneandelen er lav. Strandveien har en stor andel blokkbebyggelse og det er en overvekt av små boliger. Strandveien levekårssone kommer dårligst ut på en levekårsindeks, og nest dårligst på tre øvrige indekser. Samleindeksen er på 20,5, likt med levekårssonen Håpet-Langnes. 52

53 4.3.6 Tomasjord levekårssone Tomasjord levekårssone har 2641 innbyggere og 1284 boliger. Tomasjord har en overvekt av eneboliger. Nær halvparten av boligene er mellomstore, men det er også en stor andel store boliger (20 prosent). Tomasjord levekårssone kommer høyt ut på en levekårsindeks, og dernest på fjerde/femteplass for tre indikatorer. Samleindeksen er på 18,5, noe som er markert lavere enn for de fem tidligere omtalte sonene Stakkevollan levekårssone Stakkevollan levekårssone har 3081 innbyggere og 1865 boliger. Hovedandelen er rekkehusbebyggelse med små og mellomstore boliger. Stakkevollan levekårssone kommer nest høyest på en indikator og ligger høyt på seks andre indikatorer. Samleindeksen er på 18,3. 53

54 4.3.8 Gimle levekårssone Gimle levekårssone har 1167 innbyggere og 604 boliger. Halvparten av boligene i Gimle levekårssone er eneboliger, og i underkant av halvparten er mellomstore boliger. Gimle levekårssone kommer dårligst ut på en indikator og i øvre del på fire andre. Samleindeksen er på 18, Kroken levekårssone Kroken levekårssone har 2450 innbyggere og 1128 boliger. Halvparten av boligene i Kroken levekårssone er rekkehus, og hovedandelen av disse er mellomstore boliger. Kroken levekårssone kommer høyest/nest høyest på fire indikatorer. Samleindeksen er på 18,1. 54

55 Tromsdalen levekårssone Tromsdalen levekårssone har 3670 innbyggere og 1642 boliger. Nær halvparten av boligene i Tromsdalen levekårssone er eneboliger, men nokså lik fordeling av øvrige på rekkehus og horisontaldelt tomannsbolig. Over halvparten er mellomstore boliger. Tromsdalen levekårssone er ikke blant de med størst utfordringer på noen av indeksene, men har en del indikatorer som ligger i øvre halvdel av levekårindeksen. Samleindeksen er på 17,1. 55

56 Sluttnoter ii Prop. 90L ( ) Proposisjon til Stortinget. Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven). ii Helsedirektoratet: Folkehelse og kommuneplanlegging. Moment- og tipsliste. I iii Helse- og omsorgsdepartementet. Nasjonal veileder: Samhandlingsreformen Lovpålagte samarbeidsavtaler mellom kommuner og regionale helseforetak/foretak. iv Finansdepartementet. Meld. St. 30 ( ) «Fordelingsmeldingen» avsnitt 2.1 Utvalgets mandat. v Tettsteder brukes av Statistisk sentralbyrå som en forklaring på områder der det er bosatt minst 200 personer, og der avstanden mellom bygningene normalt ikke overskrider 50 meter. vi Adresser og antall plasser på sykehjem/omsorgsboliger i Tromsø sentrum: Sykehjem Antall plasser Adresse Kroken 76 Jadeveien 69 Kvaløysletta 71 Blåmannsvegen 10 Mortensnes 76 Ørneveien 6 Sør-Tromsøya 82 Lars Thøringsveg 28 Omsorgsboliger Antall plasser Adresse Heracleum 64 Vestregata 15 Laureng 32 Mellomveien 42 Langnes Tennevegen 2 Mortensnes 44 Ørnevegen 6 Seminaret 68 Seminarbakken 3 vii Jf. befolkningsfremskrivning fra SSB i Se: viii Innvandreres demografi og levekår i 12 kommuner i Norge. Rapport 2007/24. SSB. ix Studenter er ikke pliktig til å melde flytting fra hjemstedskommune til bostedskommune. Studenter med barn melder oftest flytting til folkeregisteret, slik at studentboligområder med familieboliger derav kan få registrert høyere flyttehyppighet. x Personer som har ukjent utdanningsnivå, er ikke med i beregningen av prosentandeler for befolkningens utdanningsnivå. Denne gruppa er lagt større i Oslo enn i andre fylker, og består nesten utelukkende av innvandrere. Jf. xi Kilde: xii Melding til Stortinget nr. 30 ( ) Fordelingsmeldingen. Tilråding fra Finansdepartementet 30. september 2011, godkjent i statsråd samme dag. xiii I beregningen er forbruksvekter beregnet etter EU-skala der første voksne i husholdningen har vekten 1, andre voksne vekten 0,5 hver, mens hvert barn får vekten 0,3. xiv Kilde: xv Kilde: Statistisk sentralbyrå, økonomisk sosialhjelp - endelige tall xvi HiO-rapport 2007 nr. 15: Dødelighet blant sosialhjelpsmottakere. xvii Jf. NAV - xviii xix Jf. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets nettside om barnevern. xx Samfunnsspeilet 5-6/2011 «Kriminalitetsbilder i endring» side 80. xxi NOU 2011: 15 «Rom for alle», kapittel 2.1 Innledning. xxii Boligsosial handlingsplan Vedtatt av Tromsø kommunestyre 25. november 2009, sak 198/2009. xxii Leilighet/hybel har økt fra leiepris per kvm på 1156 kr i 2006 til 1562 kr i 2011, mens rekkehus, ene- og tomannsbolig har økt fra 903 kr i 2006 til 1278 kr i xxiv Levekår i Stavanger. Geografisk fordeling. Rapport nr. 4. Stavanger kommune xxv Merk: Befolkningstallet er fra mens boligtallet er fra

57 57

Kartlegging av helsetilstanden i Rogaland

Kartlegging av helsetilstanden i Rogaland Kartlegging av helsetilstanden i En orientering om kartleggingsprosjektet Ved Sven Haugberg, Asplan Viak Folkehelseloven Kapittel 4. Fylkeskommunens ansvar 20. Fylkeskommunens ansvar for folkehelsearbeid

Detaljer

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Blant innvandrere fra blant annet Filippinene, Polen, Russland og India er det en langt større andel med høyere utdanning enn blant andre bosatte i Norge.

Detaljer

Levekårsdata til analyseformål. Einar Skjæveland Stavanger kommune. Befolkningsutvikling, aldring og tjenesteproduksjon

Levekårsdata til analyseformål. Einar Skjæveland Stavanger kommune. Befolkningsutvikling, aldring og tjenesteproduksjon Befolkningsutvikling, aldring og tjenesteproduksjon Hotell Triaden, Lørenskog 27.-28. januar 2011 Levekårsdata til analyseformål Einar Skjæveland Stavanger kommune FNs utviklingsprogram: Human Development

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv

Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv 1 Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv KRDs arbeidsseminar Mangfold gir muligheter Gardermoen 3-4 juni 2013 Lars Østby Seniorforsker v/koordinatorgruppen for innvandrerrelatert

Detaljer

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet 2 Innhold Arbeid og sysselsetting 5 Utdanning 7 Levekår 11 Deltakelse i samfunnslivet

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

Feil! Bokmerke er ikke definert.

Feil! Bokmerke er ikke definert. Side 1 Innhold 1 INNLEDNING... 4 1.1 Formål... 4 1.2 Bakgrunn... 4 1.3 Nasjonale mål... 5 2 ORGANISERING... 5 3 TEORI OG METODE... 6 3.1 Hva er levekår og hvordan kan det måles?... 6 3.2 Indikatorer...

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring 2Voksne i videregående opplæring Opplæringsloven slår fast at voksne over 25 år som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men ikke har fullført videregående opplæring, har rett til gratis videregående

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

Vedlegg: Statistikk om Drammen

Vedlegg: Statistikk om Drammen Vedlegg: Statistikk om Drammen 1 Demografisk utvikling Befolkningsstruktur Figur 1.1 Folkemengde 2001 20011, Drammen kommune Som det fremgår av figur 1.1 har folketallet i Drammen kommune økt markant i

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

Innvandrerbefolkningen i Tromsø 2011

Innvandrerbefolkningen i Tromsø 2011 Plan og næring, gej, 13.09.11 Innvandrerbefolkningen i Tromsø 2011 I 2011 utgjør innvandrerbefolkningen i Tromsø 6086 personer eller 8,9 prosent av folkemengden. Til sammenligning var andelen 6,6 prosent

Detaljer

Innvandrere på arbeidsmarkedet

Innvandrere på arbeidsmarkedet AV: SIGRID MYKLEBØ SAMMENDRAG I følge Statistisk sentralbyrå (SSB) var arbeid den klart største innvandringsårsaken blant innvandrere som kom til Norge i 2006, og flest arbeidsinnvandrere kom fra Polen.

Detaljer

og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

og samfunnskunnskap for voksne innvandrere 4Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Per 1. januar 211 var det 455 591 innvandrere over 16 år i Norge. 1 Dette utgjør tolv prosent av den totale befolkningen over 16 år. Som innvandrer regnes

Detaljer

Innvandrere i bygd og by

Innvandrere i bygd og by Innvandrere i bygd og by Det bor innvandrere i alle landets. Flest i Oslo, som hadde nesten 140 000 innvandrere 1. januar 2012. Færrest i Modalen, der det bodde 15. De fleste innvandrere foretrekker å

Detaljer

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Innvandrere fra Pakistan og Vietnam gifter seg nesten utelukkende med personer med samme landbakgrunn. I andre grupper er de fleste gift med

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Nesten 10 000 voksne fikk grunnskoleopplæring i 2013/14. 60 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 40 prosent

Detaljer

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Sysselsatte i offentlig forvaltning i 4. kvartal 2001 Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Det er prosentvis flest sysselsatte i offentlig forvaltning i Nord-Norge. har den laveste andelen

Detaljer

Tromsøstatistikk. Befolkning

Tromsøstatistikk. Befolkning Tromsøstatistikk Befolkning INNHOLD 1 Folkemengden i hele landet, Troms fylke og Tromsø kommune2 2 Folkemengdens bevegelse3 3 Folkemengden i Tromsø kommune etter kjønn og alder Befolkningspyramide per

Detaljer

Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene. Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen

Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene. Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen millioner innbyggere 14 13 12 11 1 9 8 Høye barnetall Høy levealder Høy innvandring Middels barnetall Middels levealder

Detaljer

Nedgang i sosialhjelp blant flyktninger

Nedgang i sosialhjelp blant flyktninger Nedgang i sosialhjelp blant flyktninger De siste årene frem til 28 har det blitt færre sosialhjelpsmottakere, og andelen for hele befolkningen sank fra 4 prosent i 25 til 3 prosent i 28. Blant innvandrerne

Detaljer

Fakta om befolkningsutviklingen i Norge

Fakta om befolkningsutviklingen i Norge Fakta om befolkningsutviklingen i Norge Norges befolkning har vokst kraftig de siste 30 årene. Befolkningen passerte 4 millioner i 1975 og i dag bor det vel 4,6 millioner i Norge. De siste 10 årene har

Detaljer

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram 2Voksne i videregående opplæring Drøyt 20 000 voksne deltakere på 25 år eller mer var registrert som deltakere i videregående opplæring i 2012. To tredeler av disse var nye deltakere, det vil si personer

Detaljer

5Norsk og samfunnskunnskap for

5Norsk og samfunnskunnskap for VOX-SPEILET 2014 NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP FOR VOKSNE INNVANDRERE 1 kap 5 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Det var registrert over 42 500 deltakere i norskopplæringen andre halvår 2013,

Detaljer

Det flerkulturelle Norge

Det flerkulturelle Norge 1 Det flerkulturelle Norge - utvikling og utfordringer Silje Vatne Pettersen svp@ssb.no Seniorrådgiver v/koordinatorgruppen for innvandrerrelatert statistikk Statistisk sentralbyrå www.ssb.no/innvandring-og-innvandrere

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Personer med nedsatt arbeidsevne og mottakere av arbeidsavklaringspenger. Desember 214 Skrevet av Åshild Male Kalstø, Ashild.Male.Kalsto@nav.no

Detaljer

1 LEVEKÅR OG SOSIAL FORHOLD

1 LEVEKÅR OG SOSIAL FORHOLD 1 LEVEKÅR OG SOSIAL FORHOLD Levekårsindeksen og levekårsindikatorene skal si noe om hvilke sosiale og helsemessige virkninger en nedbygging og omstilling i industrien kan gi. Det er selvfølgelig mange

Detaljer

Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen

Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen Ikke-vestlige innvandrere har lavere valgdeltakelse sammenlignet med befolkningen i alt. Samtidig er det

Detaljer

Vennesla kommune. Revisjon av Kommuneplanens samfunnsdel 2015-2026. Vedleggshefte: STATISTIKK / GRUNNLAGSMATERIALE. Vedtatt plan i kommunestyret

Vennesla kommune. Revisjon av Kommuneplanens samfunnsdel 2015-2026. Vedleggshefte: STATISTIKK / GRUNNLAGSMATERIALE. Vedtatt plan i kommunestyret Vennesla kommune Revisjon av Kommuneplanens samfunnsdel 2015-2026 Vedleggshefte: STATISTIKK / GRUNNLAGSMATERIALE Vedtatt plan i kommunestyret Sist revidert: 26.06.2014 Dette vedleggshefte til revisjon

Detaljer

Springbrett for integrering

Springbrett for integrering Springbrett for integrering Introduksjonsordningen skal gjøre nyankomne innvandrere i stand til å forsørge seg selv og sin familie, samtidig som de blir kjent med det norske samfunnet. Tre av fem er i

Detaljer

Folkehelse og levekår er kraftig forbedret. Sosiale helseforskjeller er utjevnet

Folkehelse og levekår er kraftig forbedret. Sosiale helseforskjeller er utjevnet Innhold 1. Innledning... 4 2. Inndeling i levekårssoner... 5 3. Indikatorer... 7 Befolkningen... 8 Kapitalressurser... 21 Områderessurser... 29 4. Et samlet bilde av levekår... 35 5. Selvopplevd helse,

Detaljer

Levekårkartlegging i Sandnes

Levekårkartlegging i Sandnes Levekårkartlegging i Sandnes En kartlegging av levekår fordelt på geografiske områder i Sandnes Pilotprosjekt høsten 2015 Forord Sandnes kommune er en god kommune å bo i. Bomiljøene er gode og domineres

Detaljer

Tromsøstatistikk. Befolkning

Tromsøstatistikk. Befolkning Tromsøstatistikk Befolkning INNHOLD 1. Folkemengden i hele landet, Troms fylke og Tromsø kommune...2 2. Folkemengdens bevegelse.... Folkemengden i Tromsø kommune etter kjønn og alder...5. Befolkningspyramide

Detaljer

7. MARS 2013. Levekårskartlegging Kongsvinger 2010/11. Geografisk fordeling. Et verktøy for å utjevne sosiale forskjeller

7. MARS 2013. Levekårskartlegging Kongsvinger 2010/11. Geografisk fordeling. Et verktøy for å utjevne sosiale forskjeller 7. MARS 2013 Levekårskartlegging Kongsvinger 2010/11 Geografisk fordeling Et verktøy for å utjevne sosiale forskjeller Levekårskartleggingen viser: at de aller fleste i Kongsvinger lever i områder uten

Detaljer

EiendomsMegler 1s Boligmeter for februar. Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1

EiendomsMegler 1s Boligmeter for februar. Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 EiendomsMegler 1s Boligmeter for februar Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i husholdningenes økonomi og deres forventninger

Detaljer

Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november

Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november Demografisk utvikling v/ Sissel Monsvold, OBOS Hva skal jeg snakke om? Befolkningsvekst og - prognoser Norge Regioner

Detaljer

Hvorfor tenke helt nytt? v/torill Skår, kommunalsjef Helse og levekår

Hvorfor tenke helt nytt? v/torill Skår, kommunalsjef Helse og levekår Hvorfor tenke helt nytt? v/torill Skår, kommunalsjef Helse og levekår «Du kan få tusen beskrivelser av Halfway Mountain, og alle er like riktige,» skriver Sandemose, og fortsetter: «Jeg kjenner en sterk

Detaljer

Folkeveksten er høy, men avtar noe

Folkeveksten er høy, men avtar noe Folkeveksten er høy, men avtar noe Siden midten av 2-tallet har Norge opplevd en svært høy befolkningsvekst, og vi rundet 5 millioner innbyggere i 212. Folketallet har økt med 531 6 personer fra 24 til

Detaljer

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 Norges folkebibliotek - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 1 Norges folkebibliotek 2 Befolkning og bibliotek I oversikten er innbyggertall sett opp mot enkelte målbare bibliotekstall

Detaljer

Boligmeteret juni 2014

Boligmeteret juni 2014 Boligmeteret juni 2014 Det månedlige Boligmeteret for JUNI 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 24.06.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i

Detaljer

1. Et viktig statistikkfelt

1. Et viktig statistikkfelt Dag Ellingsen 1. Et viktig statistikkfelt Kunnskap om innvandrernes og norskfødte med innvandrerforeldres situasjon i Norge er viktig av flere grunner. Et godt faktagrunnlag er viktig informasjon for politikere

Detaljer

Analyser og kartlegging av folkehelse. for bruk i tiltaksplaner/ kommuneplan

Analyser og kartlegging av folkehelse. for bruk i tiltaksplaner/ kommuneplan Eli Sirnes Willumsen, folkehelserådgiver Analyser og kartlegging av folkehelse for bruk i tiltaksplaner/ kommuneplan Regionsamling, 29. oktober 2013 Undersøkelsen Formål: Avdekke områder med grobunn for

Detaljer

Boligmeteret desember 2013

Boligmeteret desember 2013 Boligmeteret desember 2013 Det månedlige Boligmeteret for desember 2013 gjennomført av Prognosesenteret t AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 17.12.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Innvandrere som utvandrer igjen

Innvandrere som utvandrer igjen Økonomiske analyser /15 Terje Skjerpen, Lasse Sigbjørn Stambøl og Marianne Tønnessen Ikke alle innvandrere som kommer til Norge, blir boende i landet. En del utvandrer igjen, og i noen innvandrergrupper

Detaljer

for voksne innvandrere

for voksne innvandrere 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Ett av de viktigste målene med norskopplæringen er å styrke innvandreres mulighet til å delta i yrkes- og samfunnslivet. Det er en klar sammenheng mellom

Detaljer

NyAnalyse as FORENKLER OG FORLKARER SAMFUNNET HAMAR-REGIONEN. Befolkningsutvikling og kapasitet i kommunal pleie- og omsorg

NyAnalyse as FORENKLER OG FORLKARER SAMFUNNET HAMAR-REGIONEN. Befolkningsutvikling og kapasitet i kommunal pleie- og omsorg NyAnalyse as FORENKLER OG FORLKARER SAMFUNNET HAMAR-REGIONEN Befolkningsutvikling og kapasitet i kommunal pleie- og omsorg JANUAR 214 Oppsummering I dette notatet presenteres en rekke tall og beregninger

Detaljer

Levekårsundersøkelsen i Stavanger og bruk i samfunns- og arealplanlegging

Levekårsundersøkelsen i Stavanger og bruk i samfunns- og arealplanlegging Ståle Opedal, folkehelserådgiver Levekårsundersøkelsen i Stavanger og bruk i samfunns- og arealplanlegging Konferansen Gode steder, godt liv i Rogaland, torsdag 14. november 2013 Disposisjon Litt om levekårsundersøkelsen

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

Koblingen folkehelse planlegging

Koblingen folkehelse planlegging Koblingen folkehelse planlegging Helhet folkehelselov - kommuneplan Lovgrunnlag Kommunens planprosesser Kunnskapsgrunnlaget og planlegging Eksempler fra oversikt i Oppland Wibeke Børresen Gropen Oppland

Detaljer

Eldre, alene og bedre plass

Eldre, alene og bedre plass Folke- og boligtellingen 2 (FoB2), foreløpige tall Eldre, alene og bedre plass Vi lever litt lenger enn før. Stadig flere bor alene. Fra 99 til 2 økte antallet husholdninger og boliger med over prosent.

Detaljer

Innhold. Forord...5 Innledning...6. Fakta om innvandrerbefolkningen i Drammen...9

Innhold. Forord...5 Innledning...6. Fakta om innvandrerbefolkningen i Drammen...9 Innhold Forord...............................................5 Innledning............................................6 Fakta om innvandrerbefolkningen i Drammen....................9 3 4 Forord Integrering

Detaljer

Hovedkilden for denne utredningen er Folke- og boligtellingen fra Statistisk Sentralbyrå i 2001.

Hovedkilden for denne utredningen er Folke- og boligtellingen fra Statistisk Sentralbyrå i 2001. Hvem bor i borettslag? NBBL-undersøkelse av data fra Folke- og Boligtellingen 2001 Innledning Hvem bor i borettslag? Det har vært et ønske å få en bedre dokumentasjon om beboere i borettslag. Det har vært

Detaljer

Boligmeteret oktober 2014

Boligmeteret oktober 2014 Boligmeteret oktober 2014 Det månedlige Boligmeteret for oktober 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 28.10.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2015 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Mer enn 10 000 voksne deltok i grunnskoleopplæring i 2014/15. 64 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 36

Detaljer

Hvor er det best å bo? Valg av indikatorer på måling av levekårsforskjeller

Hvor er det best å bo? Valg av indikatorer på måling av levekårsforskjeller Hvor er det best å bo? Valg av indikatorer på måling av levekårsforskjeller Anders Barstad, Gruppe for demografi og levekårsforskning, Statistisk sentralbyrå Måling av levekårsforskjeller og hvor det er

Detaljer

EiendomsMegler 1s Boligmeter for november 2014

EiendomsMegler 1s Boligmeter for november 2014 EiendomsMegler 1s Boligmeter for november 2014 Det månedlige Boligmeteret for november 2014 er gjennomført av Prognosesenteret AS for for EiendomsMegler 1 Oslo, 25.11.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig

Detaljer

R A P P O R T. Axxept. Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge

R A P P O R T. Axxept. Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge Sentio Research Trondheim AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Dato: 09.06.2011 Axxept Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge INNLEDNING Undersøkelsen

Detaljer

PLANSTRATEGI I PRAKSIS

PLANSTRATEGI I PRAKSIS Erfaringskonferansen 2015 WORKSHOP: PLANSTRATEGI I PRAKSIS Innledning og prosessleder: Rune Kippersund Workshopens gang Introduksjon: 20 minutter Erfaringer fra prosjektarbeid i Vestfold Arbeid i grupper:

Detaljer

Levekårskartleggingen 2014

Levekårskartleggingen 2014 Levekårskartleggingen 2014 - et virkemiddel for å nå langsiktige mål Innhold Innledning... 3 Levekårssoner i Fredrikstad... 4 Indikatorene... 6 Utviklingstrekk... 7 Befolkningen... 10 Befolkningssammensetningen...

Detaljer

Innvandrerbefolkningen flytter oftere til sentrale strøk

Innvandrerbefolkningen flytter oftere til sentrale strøk Innvandrerbefolkningen flytter oftere til sentrale strøk Personer med innvandrerbakgrunn flytter i større grad enn andre fra utkantstrøk til sentrale områder. Store deler av flyttetapet til Vestlandet

Detaljer

// Notat 1 // 2016. Utviklingen i økonomisk sosialhjelp i perioden 2010 2014

// Notat 1 // 2016. Utviklingen i økonomisk sosialhjelp i perioden 2010 2014 // Notat 1 // 216 Utviklingen i økonomisk sosialhjelp i perioden 21 214 // Notat // 1 // 216 // Utviklingen i økonomisk sosialhjelp i perioden 21 214 NAV Januar 216 EIER Arbeids- og velferdsdirektoratet

Detaljer

Flyktningkrisen utfordringer og muligheter. Christine Meyer

Flyktningkrisen utfordringer og muligheter. Christine Meyer Flyktningkrisen utfordringer og muligheter Christine Meyer Agenda Hvor mange og hvem er flyktningene? Hvor og hvor lenge bosetter flyktningene seg? Hvordan integreres flyktningene? Er det mulig å regne

Detaljer

Boligmeteret mars 2014

Boligmeteret mars 2014 Boligmeteret mars 2014 Det månedlige Boligmeteret for MARS 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 25.03.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i

Detaljer

Roy A. Nielsen. Levekårsutfordringer i Sandefjord

Roy A. Nielsen. Levekårsutfordringer i Sandefjord Roy A. Nielsen Levekårsutfordringer i Sandefjord Roy A. Nielsen Levekårsutfordringer i Sandefjord Fafo-notat 2013:18 Fafo 2013 ISSN 0804-5135 2 Innhold Forord... 4 1 Innledning... 5 2 Kjennetegn ved befolkningen

Detaljer

Praktiske eksempler på arbeid med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Rogaland fylkeskommune

Praktiske eksempler på arbeid med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Rogaland fylkeskommune Praktiske eksempler på arbeid med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Rogaland fylkeskommune 1. Bakgrunn for oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i fylket 2. Beregning av

Detaljer

Levekår i Sarpsborg 2014. Geografisk fordeling Et verktøy for sosial utjevning

Levekår i Sarpsborg 2014. Geografisk fordeling Et verktøy for sosial utjevning Levekår i Sarpsborg 2014 Geografisk fordeling Et verktøy for sosial utjevning Innhold Sammendrag... 3 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 1.1 1.1 1.2 3.1 3.2 3.3 3.4 4.1 4.2 4.3 4.4 4.5 5.1 5.2 5.3 6.1 6.2 6.3 6.4 6.5

Detaljer

Fruktbarhet i kommune-norge

Fruktbarhet i kommune-norge Fruktbarhet i kommune-norge Kommuner med lav fruktbarhet er hovedsakelig innlandskommuner, mens kommuner med høy fruktbarhet finner vi hovedsakelig langs kysten. I ett fylke kan det være forskjell mellom

Detaljer

Ferske statistikker med blikk på fremtiden Morten Ørbeck, Østlandsforskning Mjøskonferansen, Gjøvik gård, 21.juni 2012

Ferske statistikker med blikk på fremtiden Morten Ørbeck, Østlandsforskning Mjøskonferansen, Gjøvik gård, 21.juni 2012 Ferske statistikker med blikk på fremtiden Morten Ørbeck, Østlandsforskning Mjøskonferansen, Gjøvik gård, 21.juni 2012 1. Befolkningsutviklingen i Innlandet og omgivelsene 2. Demografiske muligheter og

Detaljer

En datter fra Kina. Trude Jakobsen

En datter fra Kina. Trude Jakobsen En datter fra Kina Familien Pedersen har en datter. Hun er tre år og ble adoptert fra Kina i 1999. I alt var det 1 familier som gjorde som familien Pedersen, mens det totalt var litt i overkant av 5 familier

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN jan.11 mar.11 mai.11 jul.11 sep.11 nov.11 jan.12 mar.12 mai.12 jul.12 sep.12 nov.12 jan.13 mar.13 mai.13 jul.13 sep.13 nov.13 jan.14 mar.14 mai.14 jul.14 sep.14 nov.14 jan.1 mar.1 mai.1 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/

Detaljer

BoligMeteret september 2013

BoligMeteret september 2013 BoligMeteret september 2013 Det månedlige BoligMeteret for september 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 24.09.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Befolkningsutvikling og flyttestrømmer

Befolkningsutvikling og flyttestrømmer 1 Befolkningsutvikling og flyttestrømmer NBBLs boligpolitiske konferanse Thon hotell Bristol, Oslo 14. juni 2012 Helge Brunborg Gruppe for demografi og levekår Forskningsavdelingen 1 Hva preger befolkningsutviklingen

Detaljer

Befolkning. Tanja Seland Forgaard

Befolkning. Tanja Seland Forgaard Befolkning Ved inngangen til 2004 bodde det 4 577 457 personer i Norge vel 25 200 flere enn ved forrige årsskifte. I 2003 døde det færre enn på mange år, og de som lever forventes å leve lenger enn noen

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK UTVIKLINGSTREKK Vi trenger kunnskap om utviklingen i bysamfunnet når vi planlegger hvordan kommunens økonomiske midler skal disponeres i årene framover. I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i befolkningsutviklingen,

Detaljer

SSBs befolkningsframskrivinger

SSBs befolkningsframskrivinger 1 SSBs befolkningsframskrivinger Hvordan blir de utarbeidet? Hva forteller de? Hvor treffsikre er de? Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå 1 Høy fruktbarhet Høy levealder Middels

Detaljer

Oslo segregeres raskt

Oslo segregeres raskt Oslo segregeres raskt Human Rights Service (HRS) N-1-2010 1 Innhold 0 Innledning... 2 1 Norske flytter fra Groruddalen og Søndre-... 5 2 Innvandrertette bydeler blir raskt tettere... 6 3 Oslo segregeres

Detaljer

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere // Notat 2 // 2014 Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Av Johannes Sørbø Innledning Etter EU-utvidelsen i 2004 har

Detaljer

EiendomsMegler 1s Boligmeter for desember 2014

EiendomsMegler 1s Boligmeter for desember 2014 EiendomsMegler 1s Boligmeter for desember 2014 Det månedlige Boligmeteret for desember 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 16.12.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig

Detaljer

Nordland 243179 239109 238320 261879. Norge 3866468 4348410 4920305 6079638. Nordlands andel av Norge 6,3% 5,5% 4,8% 4,3%

Nordland 243179 239109 238320 261879. Norge 3866468 4348410 4920305 6079638. Nordlands andel av Norge 6,3% 5,5% 4,8% 4,3% Demografi Antall innbyggere i Nordland er på samme nivå som på 60-tallet, samtidig som innbyggertallet i landet for øvrig har økt. Dermed reduseres Nordlands andel av Norge. Dette får betydning for kommuneøkonomi,

Detaljer

Boligmeteret oktober 2013

Boligmeteret oktober 2013 Boligmeteret oktober 2013 Det månedlige Boligmeteret for OKTOBER 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 29.10.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Fakta om innvandrerbefolkningen

Fakta om innvandrerbefolkningen IMDi-rapport 5C-2007 Fakta om innvandrerbefolkningen i Stavanger Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Visjon Like muligheter og like levekår i et flerkulturelt samfunn Forsidefoto: Region Stavanger/Fotograf

Detaljer

Bydel Grünerløkka. Faktaark om befolkning, levekår og boforhold

Bydel Grünerløkka. Faktaark om befolkning, levekår og boforhold Bydel Faktaark om befolkning, levekår og boforhold Fra 1 til økte folkemengden i Bydel fra 3 til vel 5. Det tilsvarer en vekst på 5 prosent. Kraftigst vekst har det vært i delbydelen Hasle- Løren, som

Detaljer

Subjektiv livskvalitet målsetting for offentlig politikk Temaer

Subjektiv livskvalitet målsetting for offentlig politikk Temaer Subjektiv livskvalitet målsetting for offentlig politikk Side 89 Side 91 Temaer 1) Lykke ( Subjective Well Being ) i fokus. 2) Hvorfor studere lykke? 1 Norsk Monitor Intervju-undersøkelser med landsrepresentative

Detaljer

NAV Nord-Trøndelag Innvandrere og arbeidsliv

NAV Nord-Trøndelag Innvandrere og arbeidsliv NAV Nord-Trøndelag Innvandrere og arbeidsliv NAV, 26.11.21 Side 1 Hovedmålene til NAV flere i arbeid og aktivitet, færre på stønad et velfungerende arbeidsmarked rett tjeneste og stønad til rett tid god

Detaljer

Hvorfor blir det flere uførepensjonister?

Hvorfor blir det flere uførepensjonister? Fafo 15. juni 2012 Hvorfor blir det flere uførepensjonister? Torunn Bragstad, Jostein Ellingsen og Marianne N. Lindbøl Arbeids- og velferdsdirektoratet Fem vilkår som må oppfylles for å få rett på uførepensjon

Detaljer

Boligsosialt faktaark

Boligsosialt faktaark 26.2.213 Husbanken Boligsosialt faktaark Kongsberg kommune Statistikk rundt befolkning, levekår, bolig og boligmarked, samt Husbankens økonomiske virkemidler. INNHOLDSFORTEGNELSE Befolkning... 2 Levekår...

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

BOSETTING OG FLYTTING BLANT PERSONER MED INNVANDRERBAKGRUNN

BOSETTING OG FLYTTING BLANT PERSONER MED INNVANDRERBAKGRUNN 1 BOSETTING OG FLYTTING BLANT PERSONER MED INNVANDRERBAKGRUNN Av Lasse Sigbjørn Stambøl Basert på: SSB-rapport 46/2013 Bosettings- og flyttemønster blant innvandrere og deres norskfødte barn Presentasjon

Detaljer

Opplæring gjennom Nav

Opplæring gjennom Nav 10 Opplæring gjennom Nav 10.1 Om arbeidsrettede tiltak i Nav Norges arbeids- og velferdsforvaltning (Nav) jobber aktivt for å få flere i arbeid og færre på trygd og stønad, og iverksetter en rekke tiltak

Detaljer

Boligmeteret februar 2014

Boligmeteret februar 2014 Boligmeteret februar 2014 Det månedlige Boligmeteret for FEBRUAR 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 25.02.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Statistikk for Lommedalen sokn

Statistikk for Lommedalen sokn Statistikk for Lommedalen sokn 6 4 2 Januar 214 1 Innholdsfortegnelse 1. Folk i Bærum kommune 1.1. Befolkningsstruktur 1.2. Arbeid og inntekt 1.3 Utdanning 1.4 Boforhold 1.5 Familier og familietyper 2.

Detaljer

Hvor mange blir vi egentlig? Astri Syse Forskningsavdelingen

Hvor mange blir vi egentlig? Astri Syse Forskningsavdelingen Hvor mange blir vi egentlig? Astri Syse Forskningsavdelingen millioner innbyggere 14 13 12 11 1 9 8 Høye barnetall Høy levealder Høy innvandring Middels barnetall Middels levealder Middels innvandring

Detaljer

Aktuell kommentar. Har boligbyggingen vært for høy de siste årene? Nr. 5 juli 2008

Aktuell kommentar. Har boligbyggingen vært for høy de siste årene? Nr. 5 juli 2008 Nr. 5 juli 28 Aktuell kommentar Har boligbyggingen vært for høy de siste årene? Av: Marita Skjæveland, konsulent i Norges Bank Finansiell stabilitet Har boligbyggingen vært for høy de siste årene? Marita

Detaljer

Forord. Rådmannen i Stavanger 26. september 2014. direktør Kultur og byutvikling

Forord. Rådmannen i Stavanger 26. september 2014. direktør Kultur og byutvikling Forside 1 Innside omslag 2 Forord Stavanger kommune vil gi alle innbyggere muligheten til å leve et godt, sunt og langt liv. Vi skal fremme befolkningens helse og trivsel og legge til rette for gode sosiale

Detaljer

5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Kapitteltittel 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Gode ferdigheter i norsk er viktig for å få arbeid, for å kunne ta utdanning, og for å kunne ta del i det norske samfunnet. Det overordnede

Detaljer

STATUS LEVEKÅRSPLANARBEID DRAMMEN 2014

STATUS LEVEKÅRSPLANARBEID DRAMMEN 2014 STATUS LEVEKÅRSPLANARBEID DRAMMEN 2014 Hensikt: Redusere levekårsforskjellene Målgruppe: Personer med lav inntekt/ytelse, eller er i risiko for å få lav inntekt/ytelse Levekårsaktører i Drammen Drammen

Detaljer

En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger

En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger AV: TORMOD REIERSEN OG TORBJØRN ÅRETHUN SAMMENDRAG I mottok 48 prosent av de registrerte ledige dagpenger. Ved den siste konjunkturtoppen i mottok 63 prosent

Detaljer