UngData Arendal kommune

Transkript

1 UUng i Agder 2019 UngData i Arendal kommune Tone Worren Kløcker, Seniorrådgiver Folkehelse og levekår

2 DET SYSTEMATISKE FOLKEHELSEARBEIDET Folkehelse og levekårsrapport 2014 Planstrategi , Arendal kommun Handlingsplan Med budsjett Virksomhetsplan Tærtiærrapport Årsmelding Kommunedelplan Tidlig innsats for bedre levekår 2023

3 Systematisk arbeid også i utførelse

4 Temaområder FORELDRE OG VENNER relasjoner mellom foreldre og barn familieøkonomi vennenettverk SKOLE OG FRAMTID skoletrivsel og lekser skulking syn på framtida FRITID organisert fritid uteorientert fritid og shopping mediebruk HELSE OG TRIVSEL psykisk helse fysisk aktivitet trivsel og mobbing TOBAKK OG RUS bruk av tobakk og alkohol illegale rusmidler alkoholbruk blant venner/foreldre og tilgjengelighet RISIKOATFERD OG VOLD lovbrudd kontakt med politiet slåssing, vold og trusler om vold

5 2016 Ble gjennomført over tre uker, pluss en ekstra Ungdomsskoleelever og elever på Vg1 (nå Vg2 og 3 også) Gjennomføres elektronisk i en skoletime Frivillig - viktig å motivere til deltakelse

6 Indikatorene Hvilke faktorer påvirker oppvekst- og levekår? Ressurser Arenaer Levekår De viktigste ressursene er: Helse og tilgang på medisinsk behandling, Sysselsetting og arbeidsvilkår, Økonomiske ressurser og forbruksmuligheter, Kompetanse og utdanningsmuligheter, Familie og sosiale relasjoner, Boligmiljø og tilgang på tjenester i nærmiljøet, Rekreasjon og kultur, Sikkerhet for liv og eiendom, Politiske ressurser og demokratiske rettigheter

7 Arenaene, der omsetningen av ressursene skal finne sted.. Læringsmiljø kulturelle, relasjonelle og fysiske forhold på skolen som har betydning for elevenes læring, helse og trivsel (skoleporten.no, UngData) Trivsel Mestringsnivå Mobbing Foreldrenes deltagelse Nærmiljøet der en bygger identitet og tilhørighet (UngData) Tilknytting til nærmiljø Fornøydhet med nærmiljø Deltagelse i organisasjoner Relasjoner

8 Hvorfor er oversiktsdokumentet så viktig? For å oppnå treffsikkerhet i folkehelsearbeidet Finne frem til hva som er de faktiske folkehelseutfordringene lokalt og regionalt (hvor bør innsatsen rettes?) Som utgangspunkt for å vurdere hva som vil være gode løsninger på utfordringene (hva bør gjøres?)

9 Levekårsoner vist i kart

10 Personer år med høgskole- og universitetsutdanning år Arendal: 39,7% Norge 45,9% 3-Tromøy 3 50,0% 6-His1 61,7% 8-His3 62,0% 17-Sentrum 3 53,7% 22-Birkenlund 2 52,7%

11 Andel barn i lavinntektshusholdninger EU-60, kommunen Arendal 10,4% Norge: 10,2 % 15-Sentrum 1 30,7% 16-Sentrum 2 30,0% 19-Moltemyr 1 19,9% 20-Moltemyr 2 19,3%

12 Systematisering av data, eksempel Andel ungdommer som har benyttet seg av en eller flere tjenester Asdal Roligheden Stinta Stuenes Birkenlund Hisøy Moltemyr Nedenes Helsestasjon/søster Sosiallærer PPT BUP Barneverntjenesten Utekontakten Andelen ungdommer som har benyttet seg av en eller flere tjenester i hjelpeapparatet. Tallene viser fordelingen på de ulike skolene i prosent. (PPT- Pedagogisk psykologisk tjeneste, BUP- Barne og ungdomspsykiatrisk poliklinikk)

13 80 Tenk på nærområdet du nå bor. Er du fornøyd med å bo der, eller ville du ønske å flytte hvis du fikk anledning? Jeg er fornøyd der jeg bor Jeg ville ønsket å flytte Usikker Asdal Roligheden Stinta Stuenes Birkenlund Hisøy Moltemyr Nedenes

14 Indikatorer Snitt Snitt Snitt Snitt Snitt Snitt Snitt Snitt Snitt Arendal kommun e trinn (14-15) Asdal skole trinn (14-15) Birkenlun d skole trinn (14-15) Hisøy skole 1-10 Skoler trinn (14-15) Moltemyr skole trinn (14-15) Nedenes skole trinn (14-15) Rolighed en skole Barne- /ungdom strinnet trinn (14-15) Stinta skole trinn (14-15) Stuenes skole Barneog Ungdoms trinn trinn (14-15) Grunnskolep oengsum 39,77 40,18 39,36 42,15 37,69 40,5 41,21 36,87 40,9 1.1 Trivsel 4,15 4,31 4 4,27 3,98 4,18 3,98 4,19 4, Trygt miljø 1.3 Mobbing på skolen 2.1 Motivasjon 3,56 3,58 3,32 3,46 3,63 3,34 3,6 3,67 3,63 4,73 4,68 4,65 4,57 4,72 4,62 4,82 4,83 4,79 3,48 3,24 3,33 3,67 3,68 3,27 3,44 3,64 3, Mestring 3,88 4 3,66 4,06 3,58 3,98 3,89 3, Faglig utfordring 3.1 Støtte fra lærerne 3.2 Arbeidsro 4,17 4,24 4,14 4,18 4,25 4,24 4,23 4 4,17 3,88 3,93 3,72 4,04 4,04 4,09 3,75 3,85 3,77 3,35 3,03 2,89 3,71 3 3,18 3,86 3,54 3,33 Fra elevundersøkelsen 18

15 Nøkkelindikatorer fra elevundersøkelsen Et eksempel på indikatorer av interesse

16 Hva vil vi at barna IKKE skal oppleve vold og misbruk, utrygge forhold i hjemmet (rusmisbruk, psykiske lidelser hos foreldre, høykonflikt) fysisk og emosjonell forsømmelse. Hva vil vi at barna SKAL oppleve? Tone Worren Kløcker, Stab Helse og levekår

17 Universelle tiltak Møter alle Ikke stigmatiserende Alle får tilgang på «goden» Individuelle tiltak Investering tidlig gir størst avkastning for samfunnet og for barn og unges liv (1,2 mrd spart)

18 Positive relasjoner til foreldrene per skole Stuenes skole Stinta skole De private skolene Roligheden skole Nedenes skole Moltemyr skole Hisøy skole Birkenlund skole Asdal skole Foreldrene mine kjenner til hvem jeg har kontakt med på nettet Foreldrene mine kjenner foreldrene til vennene mine Foreldrene mine kjenner de fleste av vennene jeg er sammen med i fritida Foreldrene mine pleier å vite hvor jeg er, og hvem jeg er sammen med i fritida Tone Worren Kløcker, Stab Helse og levekår

19 Negative relasjoner til foreldre Stuenes skole Stinta skole De private skolene Roligheden skole Nedenes skole Moltemyr skole Hisøy skole Birkenlund skole Asdal skole Jeg forsøker å holde mesteparten av fritida mi skjult for foreldrene mine Det er ofte krangling mellom de voksne i min familie Jeg krangler ofte med foreldrene mine

20 Skoletilknytting Stuenes skole Stinta skole De private skolene Roligheden skole Nedenes skole Moltemyr skole Hisøy skole Birkenlund skole Asdal skole Lærerne mine bryr seg om meg Jeg føler at jeg passer inn blant elevene på skolen

21 Deltagelse i organisasjoner Er du, eller har du tidligere vært, med i noen organisasjoner, klubber, lag eller foreninger etter at du fylte 10 år? Ja, er med nå, i % Asdal skole Birkenlund skole Hisøy skole Moltemyr skole Nedenes skole Roligheden skole De private skolene Stinta skole Stuenes skole

22 Frafall videregående skole - påvirkningsfaktorer Grunnskolekarakter Kjønn Foreldrenes utdanningsnivå (yrkesaktivitet er pos) Minoritetsspråkelig bakgrunn Bosituasjon Foreldrenesholdning til skole og utdanning Ungdom med to samboende foreldre gir bedre kompetanseoppnåelse Familietilhørighet Sosialt og skolefaglig engasjement Skoleidentitet Kontekstuelle faktorer (manglende innsats, interesse og ambisjoner, fravær i grunnskolen, liten sosial omgang m medelever og avvikende adferd) Det sosiale miljøet/vennepåvirkning Skolens resurrser Læringsmiljø Helse (premature, andre helse relaterte utfordr) Hasj- og alkoholbruk

23 Anbefalinger Tidlig og kontinuerlig innsats for å bedre prestasjoner og redusere ulikheter i frafall i den videregående opplæringen (gode overganger barnehage-videreg) Tiltak må komme elever som trenger det til gode Styrket oppfølging av ungdom som opplever helserelaterte eller sosiale problemer Kilde: Sosial ulikhet i helse, En norsk kunnskapsoversikt. Espen Dal m. fler

24 Tydelig og støttende på at skole har ansvar for: Utpeke en lokal administrator som sammen med miljøterapeut har ansvaret for datainnsamlingen lokalt Informasjon til foresatte og ungdom levert ut i forkant Gjennomføring av undersøkelsen for elever på ungdomstrinnet System for ivaretakelse av elever i etterkant av undersøkelsen Oppgaver administrator/ miljøterapeut: Instruere og fordele riktig antall brukernavn til de som skal være tilstede i klasserommet når undersøkelsen pågår Oversikt over gjennomføringen, og rapportere tilbake til koordinator når undersøkelsen er avsluttet Gjøre seg kjent med oppgitt kontaktinformasjon til

25 Erfaringer etter gjennomføringen av UngData 2013 og 2016 Forankring i ledelse må til!!! God oppfølging fra NOVA/KoRus bruk den! Veilederen kan følges til punkt og prikke - kvalitetssikring Skolens administrator har en stor påvirkning på svarprosent Miljøarbeidere en viktig ressurs til skolene Arbeidsgruppe med definerte oppgaver i forkant, underveis og i etterkant jamføre veileder Koble på politikerne - når er det klokt?

26 Ung i Agder 2016 er viktig for Arendal kommune fordi: Det underbygger eller nøytraliserer andre funn på sonenivå Det viser ulik bruk av tjenester, slik som rådgivere, helsesøster osv. og forskjellene på disse internt i kommunen. Det sier noe om kvaliteten på miljøet der ungdommene lever sitt liv og ulikhetene internt i kommunen. Den åpner opp for samordnet innsats, der ungdommen også er på banen. Samarbeidet mellom kommuner/fylkeskommuner er essensielt for gode overganger i utdanningsløpet. Den gir oss et bilde av kommunens gullreservers egenopplevde helse og livsstil. Den gir oss mulighet til å evaluere tiltak, kortsiktig og langsiktig Styrker kommunens eierforhold til data konsekvens og årsaksforhold - påvirkningsmulighet

27 Veien videre Fra informasjonsmøte 10. januar i Arendal til 92 % svarprosent.. Takk for oppmerksomheten