Levekårsstrategi for Bydel Grorud ( )

Transkript

1 Levekårsstrategi for Bydel Grorud ( ) Forord Gode og inkluderende lokalsamfunn kjennetegnes ved at beboerne trives der de bor. For å skape gode lokalsamfunn er det viktig å legge til rette for at flest mulig deltar, både i de aktivitetene som finnes lokalt og i det øvrige samfunns- og arbeidslivet. I Bydel Grorud har de aller fleste gode levekår, og undersøkelser har vist at de fleste trives der de bor. Samtidig ser vi at mange står utenfor det ordinære arbeids- og samfunnslivet, og lever på stønader og overføringer. Erfaringer fra andre land har vist at det skaper grunnlag for utenforskap og sosial uro når det er store forskjeller i levekår mellom ulike grupper i befolkningen, eller når grupper med dårlige levekår bor konsentrerte i bestemte geografiske områder. Bydelen ønsker et lokalsamfunn hvor alle er inkludert og hvor det er godt å bo for alle. Det krever systematisk innsats for å styrke levekårene, og at vi har spesielt fokus på utsatte grupper. Strategien for levekårsforbedring bygger på kunnskap om befolkningens levekår. Når arbeidet er kunnskapsbasert styrkes effekten av tiltakene som settes inn. Det er også viktig å ha fokus på resultater. Bydelen har derfor satt opp konkrete mål for arbeidet, og legger opp til at levekårsutviklingen skal måles og evalueres jevnlig. Godt samarbeid på tvers av tjenestene og felles mål er avgjørende for resultatene. Det er også viktig at bydelens samarbeidspartnere bidrar i arbeidet. Bydelen inviterer frivillige organisasjoner og foreninger, andre kommunale aktører og statlige samarbeidspartnere til samarbeid og felles innsats. Ammerud, mars Helge Jagmann Bydelsdirektør 1

2 INNHOLD Forord Sammendrag Innledning Bakgrunn Mål og strategier Resultatmåling/evaluering Resultater gjennom samarbeid Ulike forståelser av levekårsbegrepet Ulike tilnærminger Kjennetegn ved levekårsforbedrende tiltak Analyse av levekårene i Bydel Grorud Befolkningen i endring Flyttemønstrene påvirker Opphopning av levekårsutfordringer Forskjellene øker Boligmarkedet og levekår Levekår blant innvandrere Arbeidsdeltagelsen synker Flertallet har gode levekår Delmål 1: Flere skal være i arbeid Tall og fakta Virkemidler på området Utfordringer og behov Delmål 2: Utdanningsnivået skal heves Tall og fakta Virkemidler på området Utfordringer og behov Delmål 3: Sosiale ulikheter i helse skal reduseres Tall og fakta Virkemidler på området Utfordringer og behov Delmål 4: Levekårene i de mest utsatte områdene skal styrkes Tall og fakta Virkemidler på området Utfordringer og behov Strategi for levekårsforebedring Strategier Forutsetninger Avslutning Vedlegg: Indikatorer for måloppnåelse Indikatorer for delmål 1: Flere skal være i arbeid Indikatorer for delmål 2: Utdanningsnivået skal heves Indikatorer for delmål 3: Sosiale ulikheter i helse skal reduseres Indikatorer for delmål 4: Levekårene i de mest utsatte geografiske områdene skal styrkes 36 2

3 1. Sammendrag Andelen i befolkningen som har dårlige levekår er høyere i Bydel Grorud enn i de fleste andre bydeler og kommuner. Vi finner en opphopning av levekårsutfordringer på to nivåer. Personer med dårlige levekår er overrepresentert i bydelen samlet sett, samtidig som vanskeligstilte gjerne bor konsentrert i bestemte geografiske områder i bydelen. Hovedmålet for levekårsstrategien er at befolkningen i Bydel Grorud skal ha en positiv levekårsutvikling. Målet skal nåes gjennom individ- og grupperettede tiltak som kan bedre befolkningens helse, heve utdanningsnivået og få flere i arbeid, samt prioritert innsats i områdene som har størst levekårsutfordringer. Dokumentet inneholder 11 strategier for arbeidet. Strategiene forteller oss hva som skal gjøres for å nå målet om at befolkningen i Bydel Grorud skal ha en positiv levekårsutvikling. Strategiene innen de fire hovedområdene er: Arbeid: 1. Tydelige krav om arbeid eller aktivitet 2. Rett person i rett tiltak 3. Fokus på norskopplæring 4. Partnerskap med lokalt næringsliv Utdanning: 5. Utvikling av barnehagetilbudet 6. Veilede voksne med lav utdanning om utdanningsmuligheter 7. Styrke foreldrene i foreldrerollen C. Helse: 8. Forebygge diabetes, hjerte-karsykdom og kreft 9. Redusere andelen med psykiske plager og lidelser D. Styrke levekårene i utsatte områder: 10. Generell prioritering av områdene med størst levekårsproblemer 11. Endre feilaktige oppfatninger om bomiljøene gjennom aktivt informasjonsarbeid Strategiene har karakter av å være overordede føringer, og skal bidra til felles fokus og prioritering i hele bydelen. Samtidig skal det være rom for at de enkelte tjenestene skal kunne utvikle gode tiltak og løsninger som er tilpasset sine brukergrupper innefor rammen av strategien. Det er lagt vekt på at strategien skal være fremtidsorientert og helhetsorientert. Bydelen har satt opp konkrete mål for arbeidet, og legger opp til at levekårsutviklingen skal måles og evalueres jevnlig. For å kunne måle effekten av tiltakene er det satt opp et sett indikatorer. Vurderingen av oppnådde resultater må skje i et langsiktig perspektiv, og ta høyde for at mange av forholdene som påvirker levekårene står utenfor bydelens kontroll og at bydelen mangler viktige virkemidler. 3

4 2. Innledning 2.1 Bakgrunn Andelen i befolkningen som har dårlige levekår er høyere i Bydel Grorud enn i de fleste andre bydeler og kommuner. Vi finner en opphopning av levekårsutfordringer på to nivåer. Personer med dårlige levekår er overrepresentert i bydelen samlet sett, samtidig som vanskeligstilte gjerne bor konsentrert i bestemte geografiske områder i bydelen. At bydelen har store utfordringer knyttet til levekår, tilsier at det er behov for en strategisk og målrettet innsats fra bydelens side. Bydel Grorud utarbeidet i 2010 et faktahefte om innvandre, levekår og integrering. Målet var å sammenstille foreliggende kunnskap om innvandrere i Bydel Grorud og gjøre denne mer tilgjenglig. I forbindelse med at faktaheftet ble presentert for Bydelsutvalget ble det bestemt at det skulle lages en strategi for levekårsforbedring som skulle ha fokus på alle med dårlig levekår uavhengig av etnisk bakgrunn. Bydelsutvalget har vært med på å diskutere levekårene i bydelen, og kommet med innspill til strategien. Strategien legges nå frem for behandling i Bydelsutvalget for å få økt fokus på levekårsutfordringene, og for å forankre strategien politisk. Også bydelens tjenester har vært med på å utforme strategien. Det er et mål at strategien skal være godt forankret internt i hele bydelen, og at den skal bidra til at tjenestene har et felles fokus i arbeidet. 2.2 Mål og strategier Hovedmålet for strategien er: Befolkningen i Bydel Grorud skal ha en positiv levekårsutvikling. Målet om positiv levekårsutvikling for befolkningen i Bydel Grorud skal nåes gjennom: a) individ- og grupperettede tiltak som kan bedre befolkningens helse, heve utdanningsnivået og få flere i arbeid b) prioritert innsats i områdene som har størst levekårsutfordringer Strategien har fire delmål: Delmål 1 Flere skal være i arbeid Delmål 2 Utdanningsnivået skal heves Delmål 3 Sosiale ulikheter i helse skal reduseres Delmål 4 - Levekårene i de mest utsatte områdene skal styrkes Med strategi mener vi i denne sammenheng overordnede veivalg og felles fokusområder for arbeidet. Strategiene forteller oss hva som skal gjøres for at vi skal nå målet om at befolkningen i Bydel Grorud skal ha en positiv levekårsutvikling. Det er lagt vekt på at strategien skal være fremtidsorientert og helhetsorientert, og at den skal ha et langsiktig perspektiv. Bydelen har lagt stor vekt på å dokumentere og analysere levekårssituasjonen grundig. Vi tror at en strategi som tar utgangspunkt i en grundig analyse av utfordringsbildet vil være mer 4

5 målrettet og gi de beste resultatene. I kapitlene 3 til 8 analyseres levekårsutfordringene i bydelen med spesielt fokus på utfordringer innen områdene arbeid, utdanning, helse og levekår i utsatte boområder. Hovedstrategiene for arbeidet presenteres helt sist i dokumentet (kapitel 10). Det er satt opp til sammen 11 strategier innen områdene arbeid, utdanning, helse og levekår i utsatte områder. Strategiene er utformet med tanke på at de skal være relevante for flest mulig av tjenestene i bydelen, og at innsatsen skal være helhetlig og knyttet til prioriterte områder. Figur 1. Illustrasjon - strategi Levekår i Bydel Grorud Utsatt område Utsatt område Arbeid Utdanning Helse Figur 1 er en forenklet illustrasjon av strategien. Arbeid, utdanning og helse er de områdene bydelen vil prioritere. Tiltak knyttet til områdene vil omfatte alle med behov for tiltak eller tjenester uavhengig av bosted. Strategien skal samtidig ha et geografisk perspektiv som innebærer at utsatte boområder og nærmiljø prioriteres. Med utsatte boområder menes boligområder og nærmiljø med opphopning av levekårsutfordringer. Tiltak knyttet til arbeid, utdanning og helse vil være viktige også her, men i slike områder vil også fysiske og miljørettede tiltak og tiltak knyttet til omdømmebygging være viktige for å oppnå varige levekårsforbedringer. Målet er altså å bedre levekårene i bydelen ved å arbeide systematisk og målrettet med tiltak knyttet til arbeid, utdanning og helse, og med et særlig fokus på de mest utsatte områdene. Det har ikke vært et mål å beskrive alle sider ved levekårene i Bydel Grorud. Begrunnelsen for at helse, utdanning og arbeid er prioritert i strategien er todelt. For det første er helse, utdanning og arbeid svært viktig for den enkeltes levekår. For det andre kommer befolkningen i Bydel Grorud dårligere ut enn befolkningen ellers i Oslo når vi måler levekårene innen disse områdene. Begrunnelsen for å prioritere utsatte geografiske områder er at levekårene er dårligst i slike områder, slik at målrettet innsats i denne typen områder er nødvendig for å bedre levekårene i bydelen samlet sett. 5

6 2.3 Resultatmåling/evaluering Strategiens målsettinger skal nåes gjennom individ- og grupperettede tiltak, og prioritert innsats i områdene som har størst levekårsutfordringer. Vurderingen av oppnådde resultater må skje i et langsiktig perspektiv, og ta høyde for at mange av forholdene som påvirker levekårene står utenfor bydelens kontroll. For å kunne måle hvilken effekt tiltakene har er det satt opp et sett av indikatorer. Indikatorene skal danne grunnlag for å kunne vurdere levekårsutviklingen i Bydel Grorud, og for å kunne vurdere om målene for arbeidet nås. Indikatorene finnes i vedlegg 1. Vurderingen av levekårsutviklingen vil ta utgangspunkt i en samlet vurdering av indikatorene knyttet til de fire delmålene over, og eventuelle andre forhold som kan si noe om utviklingen. Levekårsstrategien har et langsiktig perspektiv. Den første evalueringen av arbeidet vil finne sted cirka to år etter at strategien er vedtatt. Evalueringen er viktig for å kunne vurdere behovet for en eventuell justering av strategier og mål underveis. 2.4 Resultater gjennom samarbeid Bydel Grorud disponerer en rekke tiltak og virkemidler som påvirker levekårsutviklingen i bydelen, blant annet innen områder som helse, bolig, kvalifisering og sysselsetting. Strategien for levekårsforbedring skal bidra til en bedre samordning og mer effektiv bruk av bydelens ressurser og virkemidler på området. I Oslo kommune er det ikke bare bydelene som gir tjenester til befolkningen. Også andre etater har virkemidler og tiltak som er med på å påvirke levekårene i Bydel Grorud. Blant annet har Utdanningsetaten ansvaret for de fleste tiltak knyttet til utdanning, som er et av innsatsområdene i levekårsstrategien. Dette innebærer at bydelen må samarbeide aktivt med andre kommunale etater. Også statlige aktører som Husbanken og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet og frivillige organisasjoner disponerer viktige virkemidler, og vil være viktige samarbeidspartnere i arbeidet. 3. Ulike forståelser av levekårsbegrepet Levekårene sier noe om hvordan vi har det, og er viktige forutsetninger for den enkeltes velferd og mulighet til å leve et godt liv. Hva ved levekårene som vektlegges og hva som oppfattes som gode og dårlige levekår, varierer over tid og mellom forskjellige samfunn og kulturer. Levekår er også et normativt begrep ettersom verdibaserte oppfatninger av hva et godt liv er, er avgjørende for hvilket bilde som tegnes av levekårene. Under vil vi kort redegjøre for tre vanlige tilnærminger til levekårsbegrepet. 3.1 Ulike tilnærminger I norske levekårsundersøkelser tar levekårsbegrepet som regel utgangspunkt i de sidene ved menneskers liv som kan måles kvantitativt, for eksempel inntekt, utdanning, tilknytning til arbeidslivet og helsetilstand. Verdier det er bred enighet om i samfunnet legges til grunn for 6

7 vurderingen av om levekårene er gode, for eksempel at høy inntekt er bedre enn lav inntekt og at det er bedre å være i arbeid enn å stå utenfor arbeidslivet. Levekår kan også forstås som den enkeltes opplevelse av sin livskvalitet. Når forskerne forsøker å måle opplevd livskvalitet legges det blant annet vekt på hvordan den enkelte vurderer sin helsetilstand, trivsel og sosiale tilpasning. På denne måten fanges forhold det ellers er vanskelig å måle opp, for eksempel følelse av trygghet, grad av sosial kontakt og opplevelse av lykke. Den tredje tilnærmingen tar utgangspunkt i at levekår ikke bare er et spørsmål om ressurser, men vel så mye et spørsmål om mulighetene for å ta dem i bruk. I et slikt perspektiv er politikkens rolle å skape gode rammebetingelser og like muligheter. 3.2 Kjennetegn ved levekårsforbedrende tiltak Det finnes altså ulike tilnærminger til levekårsbegrepet innenfor velferdsforskningen. Hvilken tilnærming som legges til grunn, er med på å avgjøre hva som kan regnes som levekårsforbedrende tiltak. Dersom man tar utgangspunkt i at levekår bør forstås som objektivt målbare forhold, vil det først og fremst være tiltak som kan styrke enkeltindivider eller gruppers ressurser som regnes som levekårsforbedrende tiltak. Det kan for eksempel være økonomiske virkemidler som sosialhjelp, trygd og bostøtte, eller tiltak for å kvalifisere enkeltpersoner for arbeidsmarkedet som utdanning og norskopplæring. Levekår kan også forstås som den enkeltes opplevelse av sin egen livssituasjon, eller hvilke muligheter den enkelte har for å realisere sine ressurser. Individrettede tiltak vil da fremdeles være viktige, men også tiltak rettet mot de sosiale omgivelsene og det fysiske miljøet vil være av betydning. Blant annet vil aktivitetstilbudet i nærmiljøet, tilgangen på grøntområder, fravær av støy og forurensing og forhold ved boligen og bomiljøet være med på å påvirke den enkeltes opplevelse av sine egne levekår. Når levekår forstås bredt kan man si at betydningen av fysiske og strukturelle tiltak i nærmiljøene og andre tiltak knyttet til stedsutvikling øker. 4. Analyse av levekårene Dette kapitelet inneholder en beskrivelse av befolkningen i Bydel Grorud, og en analyse av sentrale trekk ved levekårene. 4.1 Befolkningen i endring Bydel Grorud har innbyggere og er den minste bydelen i Oslo. I perioden 1999 til 2010 var befolkningsveksten på til sammen personer, noe som er lite sett i forhold til veksten ellers i Oslo. Lite boligbygging de senere årene, kan forklare at befolkningsveksten har vært lavere enn i de fleste andre bydeler. 7

8 Figur 2. Befolkningen i Bydel Grorud etter alder år år år Kilde: UKE Figur 2 viser befolkningsutviklingen i ulike aldersgrupper fra 2000 til Figuren viser at det har vært en høy og stabil vekst i den yngste delen av befolkningen, samtidig som det har blitt færre innbyggere i aldersgruppen år. Aldersgruppen 40 til 66 år økte mest i perioden, mens antallet eldre over 67 år gikk noe ned. Figur 3. Vekst i andelen innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre (faktisk) og (lineært fremskrevet). 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Innvandrerandel Bydel Grorud Prognose Kilde: Bydel Grorud Det bor til sammen personer med innvandrerbakgrunn i Bydel Grorud. Andelen som har innvandrerbakgrunn har økt fra 15 til 41 prosent i løpet av ti år (figur 3). Når vi sammenlikner dagens befolkning i Bydel Grorud med befolkningen i år 2000, er veksten i innvandrerbefolkningen den største og viktigste endringen. Dersom antallet innvandrere fortsetter å øke i samme takt som i perioden 1999 til 2010, tilsier en lineær fremskriving at nær 80 prosent av befolkningen i Bydel Grorud vil ha innvandrerbakgrunn i I så fall vil resultatene av integreringspolitikken, og tiltak som kvalifisering og norskopplæring for innvandrere være avgjørende for levekårsutviklingen i Bydel Grorud i et langsiktig perspektiv. 8

9 I gruppen personer med innvandrerbakgrunn finner vi både de som selv har innvandret til Norge (innvandrere) og de som er født i Norge av to utenlandsfødte foreldre (norskfødte med innvandrerforeldre). Av personer med innvandrerbakgrunn i Bydel Grorud er 7436 innvandrere, mens 3262 er norskfødte med innvandrerforeldre. I Bydel Grorud bor det i alt 5507 barn og unge i alderen 0 til 15 år. Av disse er 9 prosent barn som selv har innvandret til Norge, mens 45 prosent er født i Norge og har foreldre som er innvandrere. De øvrige barna i alderen 0 til 15 år (46 prosent) har norsk bakgrunn. Samlet er altså 9 av 10 barn i alderen 0 til 15 år i Bydel Grorud født og oppvokst i Norge. Figur 4. Andel av alle fødte barn som har norsk mor % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 69 % 75 % 77 % 76 % 81 % 78 % 71 % 59 % 55 % 38 % 30 % 34 % 65 % 77 % 39 % Kilde: UKE Norskfødte med innvandrerforeldre vil utgjøre en voksende del av barnebefolkningen i Bydel Grorud i fremtiden. Figur 4 viser at det i Bydel Grorud bare var 38 prosent av barna som ble født i 2009 som hadde norsk mor. Bare i Bydel Stovner og Bydel Alna fødte norske kvinner færre barn i 2009, sett i forhold til antallet barn som ble født av innvandrerkvinner. 4.2 Flyttemønstrene påvirker Når folk flytter til eller fra bydelen påvirkes befolkningens sammensetting med hensyn til kjennetegn som etnisk bakgrunn og alder. Imidlertid påvirkes også sosioøkonomiske forhold som utdannings- og inntektsnivå av flyttmønstrene. Når mange flytter på kort tid påvirkes også stabiliteten i lokalmiljøene, slik at det blir vanskeligere å skape gode relasjoner mellom beboerne og et godt sosialt miljø. I 2009 flyttet 991 personer til Bydel Grorud, mens 1136 flyttet ut av bydelen. 1 Altså var det flere som flyttet ut av bydelen, enn det var enn som flyttet til bydelen. Når det samlede innbyggertallet i Bydel Grorud likevel økte i 2009, skyldes det at det var flere fødsler enn dødsfall dette året. Mønstrene knyttet til flytting skiller seg ellers lite fra det vi finner ellers i Oslo. Mange flytter til bydelen som unge voksne, samtidig som mange flytter videre når de har etablert seg og fått barn. Dette mønsteret er typisk for hele Oslo, og ikke noe særskilt kjennetegn ved Bydel Grorud. 1 Inkluderer ikke internflytting i Oslo. 9

10 I 2009 var det 307 flere med norsk bakgrunn som flyttet ut av Bydel Grorud enn som flyttet til bydelen. Samtidig var det 162 flere innvandrere som flyttet til bydelen enn som flyttet ut. Det resulterer i at innvandrerandelen i bydelen øker raskt, samtidig som det blir færre beboere med norsk bakgrunn. Figur 5. Flytting til og fra Bydel Grorud etter bakgrunn i I prosent. 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Utflytting Innflytting Bydelens befolkning Innvandrerbakgrunn Norsk bakgrunn Kilde: UKE Figur 5 viser inn- og utflyttingen etter bakgrunnen til de som flyttet. Den viser at personer med norsk bakgrunn er noe underrepresentert og innvandrere noe overrepresentert blant de som flyttet ut av bydelen i 2009 når vi tar hensyn til gruppenes andel av totalbefolkningen. 2 Det er altså ikke riktig at det kun er de med norsk bakgrunn som flytter fra bydelen. Nær 7 av 10 av dem som flyttet til Bydel Grorud i 2009 hadde innvandrerbakgrunn (se midterste søyle i figur 5). Det er dermed en mye større skjevfordeling i forhold til etnisk bakgrunn blant de som flytter til Bydel Grorud, sammenliknet med blant de som flyttet ut av bydelen. Høy tilflytting av innvandrere er dermed en viktigere forklaring på at innvandrerandelen i bydelen øker raskt enn høy utflytting av personer med norsk bakgrunn. De som flytter til og fra Groruddalen skiller seg systematisk fra hverandre når det gjelder sosioøkonomisk bakgrunn. 3 Bydel Grorud ser et tydelig mønster i at de som flytter ut av bydelen, enten de er innvandrere eller etnisk norske, ofte er ressurssterke mennesker som lokalmiljøene ønsker å beholde. Utfordringene knyttet til utflytting fra Bydel Grorud handler dermed i stor grad om hvordan vi kan beholde de ressurssterke innbyggerne i bydelen. Mange innvandrerne som flytter til Bydel Grorud har kort botid i Norge, og er ikke selvhjulpne verken sosialt eller økonomisk når de kommer hit. For å forbedre levekårene og legge til rette for god integrering er det nødvendig med en bedre balanse med hensyn til etnisk bakgrunn og levekår blant de som flytter til bydelen. Samtidig er det viktig for den samlede levekårsutviklingen at det gjøres mer attraktivt for personer og grupper med positiv levekårsutvikling å bli boende i bydelen. 2 Dette kan vi se ved å sammenlikne venstre og høyre søyle i figur 5. 3 Nadim, Marjan; Levekår i Groruddalen (Fafo: 2008) 10

11 4.3 Opphopning av levekårsutfordringer Et kjennetegn ved Oslo er de store levekårsforskjellene mellom de østlige og vestlige bydelene. At befolkningen i de vestlige bydelene har bedre levekår enn befolkningen i øst, baserer vi blant annet på kunnskap om befolkningens utdanning, inntekt, helse og arbeidsdeltagelse. Under skal vi med utgangspunkt i noen slike forhold vise at det bor flere innbyggere med dårlige levekår i Bydel Grorud enn i andre bydeler. Figur 6. Levekårsindeks for bydelene i Oslo. Per ,6 7 7,1 4,9 4,1 1,7 1,1 2,1 6,4 8,6 7,5 7,4 5,1 2,9 6,5 Gamle Oslo Grünerløkka Sagene St.Hanshaugen Frogner Ullern Vestre Aker Nordre Aker Bjerke Grorud Stovner Alna Øst ensjø Nordstrand S-Nordstrand Kilde: UKE Levekårsindekser rangerer kommuner og bydeler ut fra forhold som dødelighet, andel med lav utdanning, andel med lav inntekt, arbeidsledighet og innvandrerandel. Figur 6 viser at Bydel Grorud er den bydelen som samlet sett har de dårligste levekårene i Oslo når vi tar utgangspunkt i levekårsindeksen. 4 5 Nesten halvparten av alle som bor i Bydel Grorud har kun grunnskole eller ingen utdanning. 6 Det er en svært høy andel. Det er nær sammenheng mellom utdanning og viktige levekårsindikatorer som helse, inntekt, tilknytning til arbeidslivet og boligsituasjon. Lavt utdanningsnivå i befolkningen tilsier større omfang av levekårsutfordringer, og at flere har behov for kommunale tjenester. I Bydel Grorud er 63 prosent av befolkningen i arbeid, noe som er svært lavt sammenliknet med ellers i Oslo hvor 70 prosent er i arbeid. 7 Når andelen som er i arbeid er lav, har også flere lav inntekt. Inntektsstatistikken viser at medianinntekten i Bydel Grorud tilsvarer omkring 85 prosent av inntektsnivået i Oslo. 8 Bruken av ulike typer stønader og ytelser kan være med på å tegne et bilde av levekårutfordringene. Befolkningen i Bydel Grorud er overrepresentert som brukere av de 4 Også andre levekårsundersøkelser viser at befolkningen i Bydel Grorud har dårlige levekår. Se for eksempel Nadim, Marjan; Levekår i Groruddalen (Fafo: 2008) 5 %20og%20kompetanseetaten%20(UKE)/Internett%20(UKE)/Dokumenter/Oslostatistikken/Kommunale%20tjen ester/kostra%202007/levekarsindeks.pdf Andel av alle i alderen år. 8 Aalandslid, Vebjørn (2009): Innvandreres demografi og levekår i Groruddalen 11

12 fleste typer offentlige stønader og ytelser. 9 Blant annet tilhører hele 8,2 prosent av befolkningen i Bydel Grorud familier som mottar sosialhjelp. Det er langt høyere enn ellers i Oslo. Når flere står utenfor arbeidslivet, har lav inntekt eller har overføringer som viktigste inntekstkilde, øker utfordringene knyttet til fattigdom. Det er bekymringsfullt at Bydel Grorud er blant bydelene i Oslo som har høyest andel fattige barn. 10 Blant de som har dårlige levekår i Bydel Grorud finner vi mange sosialt og/eller økonomisk vanskeligstilte. Mange har økonomisk sosialhjelp eller andre overføringer som sin viktigste inntektskilde, og sliter med dårlig helse. Helseutfordringene forsterkes gjerne når den enkelte opplever ensomhet og sosial isolasjon, eller har svak økonomi. Rusmisbrukere og personer med psykiske lidelser er blant gruppene som har aller dårligst levekår, og som krever mest oppfølging. Utfordringene knyttet til levekår er knyttet til bestemte boområder i bydelen. Utfordringene er gjerne størst i områder med lave boligpriser hvor økonomisk vanskeligstilte grupper har mulighet for å bo. Når det bor mange vanskeligstilte innenfor samme boområde setter det preg på bomiljøene, og det sosiale miljøet kan komme under press. Personer med negativ eller sjenerende adferd skaper utrygghet og misstrivsel og utfordringene forsterkes når kriminalitet, vold og rus blir del av bildet. Det er uheldig når sårbare grupper, for eksempel barn og eldre, bor tett på slike beboere. Samlet kan man si at Bydel Grorud har en opphopning av levekårsutfordringer på to nivåer. Personer med svake levekår er overrepresenterte i bydelen samlet sett. Samtidig bor de vanskeligstilte gjerne konsentrert i bestemte geografiske områder i bydelen, slik at man får en opphopning av utfordringer i bestemte bomiljø. 4.4 Forskjellene øker Den siste levekårsindeksen fra SSB viser at levekårsforskjellene mellom Bydel Grorud og resten av Oslo har økt fra 2005 til At forskjellene øker kan vi også lese ut av andre indikatorer for levekår. For eksempel økte differansen i andelen sysselsatte mellom Bydel Grorud og resten av Oslo fra 4,4 prosentpoeng i 2002 til 7 prosentpoeng i Også når vi ser på forhold som utdanning, levealder og inntekt finner vi at forskjellene mellom Bydel Grorud og resten av Oslo har økt. 4.5 Boligmarkedet og levekår Det er en svakhet ved foreliggende data og analyser at det mangler kunnskap om årsakene til de store levekårsforskjellene mellom ulike delbydeler i Groruddalen 13 Det er likevel grunn til å peke på boligmarkedet som en viktig forklaring på de store forskjellene som er dokumentert. Boligprisene i et område har sammenhengen med forhold som boligenes standard og størrelse, og boområdenes attraktivitet. Boligprisene i Bydel Grorud er blant de laveste i Oslo. 14 Det medfører at mennesker med svak økonomi har større mulighet for å kjøpe eller leie bolig her. 9 Tall fra NAV Oslo 10 Barnefattigdom i Norge. Omfang, utvikling og geografisk variasjon. Nadim, M og Nilsen, R (2009) Fafo FIN%29/Dokumenter/Del%201-kap%202-byen%20som%20stiller%20opp.pdf 12 Med tilsvarende nivåforskjell i arbeidsdeltagelse som i 2002 ville cirka 500 flere vært i arbeid i Bydel Grorud i Notat fra IMDi til Samarbeidsutvalget for Groruddalen datert

13 Blant annet som følge av at forhold knyttet til boligmarkedet, ser vi tendenser til økt segregering internt i bydelen. Med segregering menes i denne sammenhengen at vanskeligstilte grupper typisk bor i boligområder preget av blokkbebyggelse, mens mer ressurssterke grupper typisk bor i områder preget av eneboliger og småhusbebyggelse. Lokaliseringen av de kommunale boligene er med på å forsterke utfordringene knyttet til segregering. Flere av de andre bydelene i Groruddalen har økende utfordringer knyttet til opphopningsproblematikk som følge av at boliger i sameier og private boliger leies ut til vanskeligstilte. I Bydel Grorud er ikke dette en like stor utfordring, blant annet fordi borettslagsmodellen er mest utbredt. I borettslag er det enklere å sanksjonere når det oppstår forhold som går ut over bomiljøet. Forhold knyttet til boligmarkedet kan medføre at sosiale og økonomiske forskjeller videreføres på tross av systematisk og målrettet arbeid for å styrke enkeltpersoner og gruppers levekår. Fysiske og strukturelle tiltak, og utvikling av en mer differensiert boligmasse, vil på sikte kunne medføre at flere søker seg til bydelen, også blant grupper med god økonomi. Å kombinere individuelle og grupperettede tiltak med fysiske og strukturelle tiltak er derfor en god strategi for varig forbedring av levekårene. 4.6 Levekår blant innvandrere På nasjonalt nivå er det er store forskjeller i levekår mellom innvandrere og personer uten innvandrerbakgrunn. For eksempel er andelen av husholdningene som har inntekt under EUs lavinntektsgrense omkring tre ganger høyere i husholdninger hvor hovedinntektshaver er innvandrer sammenliknet med i den øvrige befolkningen. Når det er store forskjeller mellom gruppene ellers i samfunnet er det grunn til å undersøke om vi finner tilsvarende forskjeller i Bydel Grorud. Antallet innvandrere i Bydel Grorud er tredoblet de siste ti årene. Mange innvandrere har valgt å flytte hit for å kunne kjøpe en større bolig, eller hatt ønske om å bo i et mer barnevennlig bomiljø. Mange har flyttet hit fra de østlige bydelene i sentrum, etter først å ha etablert seg på arbeidsmarkedet og blitt økonomisk selvhjulpne. Figur 7. Andel sysselsatte etter landbakgrunn. Bydel Grorud og hele Oslo. Per ,5 66, ,5 56,2 Oslo Bydel Grorud Norsk bakgrunn Ikke-vestlige innvandrere 14 Statistisk årbok for Oslo Tabell

14 Figur 7 viser at ikke-vestlige innvandrere i Bydel Grorud har høy arbeidsdeltagelse sammenliknet med tilsvarende gruppe i andre bydeler i Oslo. Figuren viser samtidig at andelen som er i arbeid blant personer med norsk bakgrunn i Bydel Grorud er mye lavere enn blant personer med norsk bakgrunn i andre bydeler. Sett i sammenheng innebærer dette at levekårsutfordringene som følger med det å stå utenfor arbeidslivet er mer jevnt fordelt i befolkningen i Bydel Grorud enn i andre bydeler. 15 Det er store forskjeller i arbeidsdeltagelse mellom ulike innvandrergrupper i Bydel Grorud. Mens nesten 8 av 10 innvandrere fra Filippinene er i arbeid, gjelder det samme kun 4 av 10 innvandrere fra Somalia. Det er også store forskjeller mellom innvandrerkvinner og innvandrermenn. Dette viser at levekårsutfordringene i Bydel Grorud ikke uten videre kan knyttes til innvandrere som gruppe, men at noen innvandrergrupper er sterkt overrepresentert blant de som står utenfor arbeidslivet. De store forskjellene mellom innvandrergruppene har blant annet sammenheng med gruppenes oppholdsgrunnlag og botid i Norge. Innvandrere med kort botid står oftere utenfor arbeidslivet enn innvandrere med lang botid. Det samme gjelder flyktninger. Flyktninger har ofte ekstra utfordringer, blant annet knyttet til psykisk helse. Innvandrere som har høy arbeidsdeltagelse i Bydel Grorud har typisk lang botid, og kommet til Norge som arbeidsinnvandrere. Også når vi ser på utdanning finner vi små forskjeller mellom personer med norsk bakgrunn og ikke-vestlige innvandrere i Bydel Grorud. Av alle med norsk bakgrunn hadde 22 prosent høy utdanning i 2007, mot 17 prosent blant innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn. Ellers i Oslo var andelen med høy utdanning henholdsvis 45 og 23 prosent i de to gruppene. Når forskjellene mellom ikke-vestlige innvandrere og andre er mindre i Bydel Grorud enn ellers i Oslo, skyldes det altså først og fremst at det er svært få med norsk bakgrunn i Bydel Grorud som har høy utdanning. I diskusjonene om integrering og levekår er det også viktig å skille mellom innvandrere og barn av innvandrere. Barn av innvandrere har vokst opp i Norge og er dermed sterkere knyttet til det norske samfunnet enn innvandrere som har bodd deler av sitt liv i et annet land. Barn av innvandrere er også integrert på en annen måte gjennom sin deltagelse i barnehage og skole her i landet. At norskfødte med innvandrerforeldre i stor grad tar høyere utdanning er et eksempel på viktige forskjeller mellom innvandrere og barn av innvandrere som har betydning for levekårene. 4.7 Arbeidsdeltagelsen synker Integreringskartet satt fokus på finanskrisens betydning for integreringsarbeidet, og spesielt innvandreres deltagelse i arbeidslivet. Forskere og eksperter som skrev om temaet advarte om at innvandrere var spesielt utsatt i nedgangstider, og at det var grunn til å forvente økende ledighet i denne gruppen som følge av krisen. At innvandrere var mer utsatt ble etter hvert bekreftet av tall fra SSB. 17 Bydel Grorud, som har mange innbyggere med innvandrerbakgrunn, fikk en kraftig nedgang i sysselsettingen. Det var cirka 400 færre som var i arbeid i Bydel Grorud i 2010, sammenliknet 15 Bydel Grorud (2010): Fakta om innvandrere, levekår og integrering 16 Integrering i nedgangstider. IMDi-rapport 7/ Blant innvandrere gikk andelen sysselsatte ned med 2,5 prosentpoeng fra 2009 til 2010, mens reduksjonen i hele befolkningen var 1,9 prosentpoeng. 14

15 med året før. Blant innvandrere med bakgrunn fra ikke-vestlige land i Bydel Grorud gikk sysselsettingen ned med hele 4,6 prosentpoeng fra 2009 til Innvandrere har oftere enn andre tilknytning til konjunkturavhengige næringer og kortere ansiennitet. I Bydel Grorud var det høy sysselsetting blant ikke-vestlige innvandrere før finanskrisen, noe som kan ha medvirket til at reduksjonen i sysselsetting ble større her enn andre steder i løpet av krisen. Det er godt dokumentert at lange perioder uten arbeid øker risikoen for langvarig eller permanent fravær fra arbeidslivet. Sannsynligheten for overgang til uførepensjon øker også med økende varighet av stønadsforløpet. 18 Forskningen tilsier altså at det er svært viktig at de som faller ut av arbeidslivet kommer raskest mulig tilbake i arbeid. Ved inngangen til 2011 er arbeidsmarkedet i ferd med å normalisere seg. I Oslo er det spesielt stor økning i antallet utlyste stillinger innen de næringene innvandrere tradisjonelt søker seg til som reiseliv og transport, serviceyrker og helse, pleie og omsorg. 19 Mange bedrifter i Oslo forventer en økning i antallet ansatte i sin bedrift, noe som kan bety at det vil bli flere tilgjenglige arbeidsplasser. 20 Høy ledighet kombinert med et bedre arbeidsmarked betyr at det er behov for økt innsats for å få flere tilbake i arbeid. 4.8 Flertallet har gode levekår Gjennom å sette fokus på utfordringene knyttet til levekår, kan det skapes inntrykk av at levekårsutfordringene i bydelen er større enn de faktisk er. Det er derfor viktig å få frem at det store flertallet av innbyggerne i Bydel Grorud har gode levekår og trives der de bor, mens det bare er et mindretall som har dårlige levekår. Når folk blir spurt om hvordan de har det, så svarer de aller fleste at de trives i nærmiljøet sitt og har det bra. De fleste har gode sosiale relasjoner og mye tverrkulturell kontakt. Beboerne i bydelen skiller seg heller ikke ut når det gjelder trivsel, eller hvordan de vurderer sine egne levekår. 21 Det er heller ikke sikkert at alle som scorer lavt på levekårsvariablene selv opplever at de har dårlige levekår. 5. Delmål 1: Flere skal være i arbeid 5.1 Tall og fakta Arbeid til alle er et viktig politisk mål, blant annet fordi det bidrar til å utjevne økonomiske forskjeller og gir bedre levekår. Å være i arbeid kan også ha en egenverdi, ved at man får tilhørighet til arbeidsfellesskapet og det sosiale miljøet på arbeidsplassen. Arbeid er for mange også en viktig kilde til trivsel og helse Kilde: Frisch-senteret 19 Hovedtall om arbeidsmarkedet i Oslo oktober NAV Oslo. 20 Bedriftsundersøkelsen for Oslo Nadim, Marjan (2008): Levekår i Groruddalen 22 NOU: 2009:10 Fordelingsutvalget. 15

16 Figur 8. Sysselsetting i Bydel Grorud og i Oslo for perioden I prosent ,6 63, Oslo Bydel Grorud Kilde: UKE Figur 8 viser at andelen som er i arbeid over tid er lavere i Bydel Grorud enn ellers i Oslo. 23 Etter en periode med stigende arbeidsdeltagelse i perioden med høykonjunktur fra 2005 til 2009, sank arbeidsdeltagelsen betydelig fra 2009 til Årsakene til at mange har problemer med å få innpass i arbeidslivet kan knyttes til både individuelle og strukturelle forhold. Individuelle forhold kan for eksempel være manglende norskferdigheter, manglende kompetanse, helseproblemer, sviktende kulturell kunnskap eller urealistiske forventninger. De strukturelle forklaringene handler om forhold ved arbeidsmarkedet som diskriminering eller variasjoner i behovet for arbeidskraft. Personer med norsk bakgrunn har noe høyere arbeidsdeltagelse enn ikke-vestlige innvandrere i Bydel Grorud. Samtidig har personer med norsk bakgrunn i Bydel Grorud mye lavere arbeidsdeltagelse enn personer med norsk bakgrunn ellers i Oslo. Blant innvandrere er situasjonen motsatt: arbeidsdeltagelsen blant ikke-vestlige innvandrerne i Bydel Grorud er høyere enn blant ikke-vestlige innvandrere ellers i Oslo. Dette innebærer at levekårsutfordringene som følger med det å stå utenfor arbeidslivet er jevnere fordelt mellom personer med og uten innvandrerbakgrunn i Bydel Grorud enn andre steder i Oslo. Uten tilstrekkelige norskferdigheter er det vanskelig å komme i arbeid. Noen innvandrere har god overflatenorsk men mangler dybdeforståelse, mens andre har svært svake norskferdigheter. Uten et tilbud om norskopplæring i offentlig regi er det vanskelig for mange innvandrere å få innpass på arenaer hvor de kan praktisere det norske språket. Samtidig er det en utfordring at ikke alle innvandrere tar tilstrekkelig ansvar for selv å lære norsk. I Bydel Grorud gikk hele 716 innvandrere med rett og plikt til norskopplæring på norskkurs per februar Ytterligere 41 innvandrere hadde rett og plikt til norskopplæring, men uten at de hadde tatt kontakt med Voksenopplæringen for å komme i gang med norskopplæringen. I løpet av 2010 bestod 155 innvandrere fra Bydel Grorud norskprøve 2 eller 3. Sammenliknet med året før er det flere som går på norskkurs og består norskprøven, og færre som ikke følger opp plikten de har til å ta norskopplæring Tallene vi sammenlikner med finnes i heftet Fakta om innvandrere, levekår og integrering. Bydel Grorud

17 For flyktninger og familiegjenforente som kom til Norge før 2005 er det ikke lenger tilbud om gratis norskopplæring etter Dette er en utfordring for levekårene. Figur 9. Inntekt etter skatt (median) etter husholdningstype og bosted (2008). I kroner Grorud Oslo Aleneboende Par uten barn Par med barn 0-17 år Enslig mor/far med barn 0-17 år Kilde: SSB Tilknytning til arbeidslivet er viktig for inntekten. Figur 9 viser at inntekten i Bydel Grorud er lavere enn i Oslo for alle husholdningstyper, men at differansen er spesielt stor for parhusholdninger. Det er nærliggende å se dette i sammenheng med at det bor mange innvandrere i bydelen, og at innvandrerkvinner generelt har lav yrkesdeltagelse. Figur 10. Andelen fattige i Bydel Grorud og Oslo etter OECDs målemetode* ,3 8,6 8,3 8,6 8,6 9,2 9,3 10,4 6 Oslo Grorud * Personer i privathusholdninger med årlig inntekt etter skatt per forbruksenhet under 50 prosent av medianinntekten Kilde: SSB Andelen fattige er høyere i Bydel Grorud enn i Oslo (figur 10). Det er sannsynlig at andelen fattige i Bydel Grorud har økt i perioden etter 2008 som følge av økende arbeidsledighet. Når husholdninger bestående av innvandrere har en inntekt under fattigdomsgrensen har det gjerne sammenheng med at ingen, eller bare én, av de voksne i husholdningen er i arbeid, og/eller at husholdningen består av mange barn. Ettersom ikke-vestlige innvandrere er overrepresentert blant de fattige generelt, vil områder hvor det bor mange innvandrere typisk ha større utfordringer knyttet til fattigdom enn andre områder. 17

18 Husholdninger bestående av par med barn har lav medianinntekt i Bydel Grorud (figur 9) og hele 8 av 10 barn som bor i fattige husholdninger har ikke-vestlig innvandrerbakgrunn. 25 Det betyr at fattigdom i Bydel Grorud i stor grad er knyttet til innvandrerfamilier. Familier med flyktningbakgrunn er særlig utsatt. 5.2 Virkemidler på området Nav Grorud arbeider systematisk og målrettet med kvalifisering og andre tiltak som kan øke sysselsettingen. Det finnes en rekke programmer og tiltak som til sammen gir et høyt aktivitets- og tiltaksnivå, og mange kommer i arbeid som følge av innsatsen. NAV Grorud består av en kommunal og en statlig del. Den statlige delen disponerer flere virkemidler som har som mål at deltagerne skal over i arbeid eller annen aktivitet. Aktuelle tiltak kan være arbeidspraksis, tiltak i arbeidsmarkedsbedrift, opplæring (AMO) eller kurs/utdanning. De statlige arbeidsmarkedstiltakene er i hovedsak rettet inn mot registrerte arbeidssøkere og mottakere av statlige økonomiske ytelser. Tiltakene som hører inn under den kommunale delen av NAV Grorud har primært fokus på dem som mottar sosialhjelp og andre som står noe lengre unna arbeidslivet. Målet om at deltagerne skal komme i arbeid har gjerne et mer langsiktig perspektiv enn i de statlige tiltakene. I de kommunale tiltakene er det også fokus på utvikling av sosiale ferdigheter, språk og rutiner i hverdagen. For mange er de kommunale tiltakene bare det første skrittet i retning av aktivitet og eventuell deltagelse i arbeidslivet. Kvalifiseringsprogrammet (KVP) er det største og viktigste kommunale kvalifiseringstilbudet. Programmet er på fulltid og inneholder opplæringsaktiviteter hvor deltagerne får tett individuell oppfølging over tid. Måltallet for programmet er 98 deltagere i De andre tilbudene til personer som trenger kvalifisering og arbeidstrening inkluderer blant annet kvalifisering gjennom arbeid på sykkelverksted, opprydning i nærområdene, kantinedrift, osv. Introduksjonsprogrammet er et obligatorisk toårig program for nyankomne flyktninger og familiegjenforente, som inneholder blant annet kvalifisering og norskopplæring. Mange av deltagerne er kvinner med bakgrunn fra land som Somalia, Irak, Afghanistan, Eritrea og Etiopia. Mange av deltagerne er også familiegjenforente. Vilje viser vei er et tiltak i Seksjon for psykisk helse i samarbeid NAV og Distrikts Psykiatrisk Senter (DPS). Hovedformålet er å legge til rette for at mennesker med moderate til alvorlige psykiske lidelser kan komme i ordinært arbeid. Virkemidler er kartlegging av interesser og yrkesmål og bistand til å finne egnet arbeidsplass, samt arbeidspraksis i ordinær virksomhet og tilrettelegging og oppfølging i arbeidsforholdet. NAV Grorud har flere arbeidsorienterte tilbud rettet mot unge som har falt ut, eller er i ferd med å falle ut, av utdanningsløpet. NAV Ung skal gi ungdom som har falt ut av videregående skole en mulighet til å kvalifisere seg som et alternativ til fortsatt skolegang eller et arbeidsmarkedskurs som er mer praktisk rettet. Ungdomsprosjektet er et liknende tilbud for ungdom i alderen 18 til 25 år med en sak ved sosialtjenesten. Unge sosialhjelpsbrukere er en gruppe det ofte er vanskelig å komme i god dialog med. Det kreves tett individuell oppfølging og aktivitet som motiverer til innsats for å lykkes. 25 Barnefattigdom i Norge. Omfang, utvikling og geografisk variasjon. Nadim, M og Nilsen, R (2009) Fafo. 18

19 5.3 Utfordringer og behov Mange av dem som står uten arbeid mangler ferdigheter og egenskaper som kreves i arbeidslivet. For andre henger manglende arbeidsdeltagelse sammen med sosiale eller adferdsmessige utfordringer eller helseutfordringer (inkludert rus og psykiatri). Personer med lav eller ingen utdanning, eller som har vært lenge uten arbeid, har også vanskelig for å komme i arbeid. Innvandrere kan ha særskilte utfordringer utover de som er nevnt over, for eksempel svake norskferdigheter og mangel på erfaring fra det norske arbeidslivet. Flere av bydelens tilbud innen sysselsetting og kvalifisering er knyttet opp mot bestemte målgrupper, enten ved at tilbudene er organisert og finansiert som prosjekter eller er lovpålagt. Samtidig er det en fleksibilitet i systemet som muliggjør prioritering med utgangspunkt i lokale behov. Bydelen har for tiden kapasitet til å følge opp cirka 50 brukere med behov for kvalifisering, i tillegg til dem som deltar i målgruppeorienterte programmer og prosjekter. Det er viktig at systemet er fleksibelt og at rett person kommer i rett tiltak. Det krever at det tas utgangspunkt i brukernes behov. Det vil bli foretatt en gjennomgang av grensesnittene mellom den kommunale og statlige delen av NAV med sikte på å avklare om systemet er tilstrekkelig fleksibelt med dagens organisering. Utfordringene knyttet til unge som ikke tar utdannelse eller er i arbeid øker. Flere unge enn tidligere oppsøker NAV for å søke om sosialhjelp etter å ha avbrutt skolegangen, hvorav mange har lav motivasjon. I saker hvor rus er en del av bildet er situasjonen gjerne krevende. Arbeidet med å sikre at unge kommer i arbeid eller aktivitet er prioritert. For å styrke arbeidet mot unge skal det i 2011 etableres et nytt tilbud for unge innvandrere med fokus på motivasjon og aktivitet som del av Ny sjanse. Frem til 2009 var det svært høy etterspørsel etter arbeidskraft blant norske bedrifter. Det gjorde det mulig for dem som i utgangspunktet hadde svake kvalifikasjoner å komme inn på arbeidsmarkedet. Med finanskrisen har mange med svak tilknytning til arbeidslivet falt ut av arbeidslivet. Blant dem som har erfaring og kompetanse fra arbeidslivet er det mange som har gode forutsetninger for å komme tilbake i arbeid dersom de får riktig oppfølging. Det er et viktig mål å få flest mulig i denne gruppen raskt tilbake i arbeid. Personer som har motivasjon og gode muligheter for å komme raskt i arbeid skal prioriteres for arbeidsrettede tiltak. Dette for å sikre at individenes ressurser tas i bruk, og at flest mulig er økonomisk selvhjulpne. Internt i NAV arbeides det for å tydeliggjøre hvilke grupper som skal prioriteres for de arbeidsrettede tiltakene, med sikte på å få en mest mulig felles praksis i vurderingene Det er stort behov for styrket satsing på norskopplæring for at flere innvandrere skal komme i arbeid. Utfordringene knyttet til norskopplæring er blant annet at det ikke lenger finnes et gratis norskkurs for innvandrere med lang botid, og at ikke alle med rett og plikt tar ut de obligatoriske timene. Det er også en gruppe innvandrere som behersker norsk rimelig godt, og som med kort og intensiv norskopplæring kan styrke muligheten for å komme i arbeid vesentlig. Det er ofte vanskelig å vurdere om arbeidsrettede tiltak, grunnskoleopplæring for voksne eller realkompetansevurdering er rett spor for voksne som står utenfor arbeidslivet. Det er behov 19

20 for styrket fokus på veiledning om grunnskoletilbudene for voksne 26 med spesielt fokus på sosialhjelpsmottagere under 40 år som ikke er aktuelle for bydelens kvalifiseringstiltak. Det er også behov for å sikre at det foretas realkompetansevurderinger av mennesker som har ferdigheter og kompetanse arbeidslivet trenger, men som mangler formelle kvalifikasjoner. Økt arbeidsdeltagelse er svært viktig for levekårene i befolkningen. NAV disponerer de viktigste tiltakene for å sikre at folk kommer i arbeid. Selv om NAV har et særskilt ansvar er det viktig at alle bydelens tjenester har fokus på arbeid og aktivitet i sin dialog med brukere. 6. Delmål 2: Utdanningsnivået skal heves 6.1 Tall og fakta At alle skal ha lik rett til utdanning er en grunntanke i norsk politikk. Lik rett til utdanning gjelder uavhengig av bosted, kjønn, sosial- og kulturell bakgrunn. På tross av lik rett til utdanning er det store forskjeller mellom ulike grupper når det gjelder valg av utdanningsretning og fullføring av utdanning. Det innebærer at utdanningssystemet ikke kompenserer godt nok for at barn og unge har ulike utgangspunkt med hensyn til ressurser og bakgrunn. NOVA har nylig evaluert kunnskapsløftet med utgangspunkt i registerdata over elevers prestasjoner på ungdomstrinnet. 27 Konklusjonen er at foreldrenes utdanning har stor og økende betydning for barns skoleresultater: "Selv om det er for tidlig å konkludere om det er sider ved skolereformen som har bidratt til å forsterke sosiale læringsforskjeller i skolen, er det ut fra et utjevningssynspunkt alvorlig at den enkeltfaktoren som i utgangspunktet har størst betydning for barnas faglige resultater, nemlig foreldrenes utdanning, har fått øket betydning de senere årene" Anders Bakken, forsker ved NOVA. Mens om lag 90 prosent av alle barn som har høyt utdannede foreldre fullfører videregående skole, gjelder det samme kun 45 prosent av alle som har foreldre med grunnskoleutdanning. Foreldrenes utdanning er med andre ord svært viktig for barnas skoleresultater. Grupper med lav utdanning har høyere arbeidsledighet og lavere arbeidsdeltagelse enn grupper med høy utdanning. Det er også sammenheng mellom utdanningsnivå og forhold som yrkesvalg, inntekt og risiko for å falle tidlig ut av arbeidslivet. 26 Det er særlig to tilbud som er aktuelle. 1) grunnskoletilbudet til voksne og 2) grunnskoleopplæring i kombinasjon med norskopplæring for innvandrere (basis) 27 Prestasjonsforskjeller i Kunnskapsløftets første år - kjønn, minoritetsstatus og foreldres utdanning. Bakken, A (2010) Nova rapport 9/