Relasjonsorientert læringsledelse. Inger Bergkastet 29/9-16
|
|
- Asbjørg Arntzen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Relasjonsorientert læringsledelse Inger Bergkastet 29/9-16
2 MÅL: Få bekreftelser/bli bevisstgjort egen og skolenes gode praksis Påminnelse om kunnskapsgrunnlaget for arbeidet med relasjoner og elevenes skolemiljø Konkrete tips; hvordan jobbe aktivt for å lede klassen og læringen Refleksjon rundt ledelse av den individuelle og kollektive læringen i personalene Dele erfaringer rundt skolemiljøarbeid og prosesser i personalet med andre skoleledere
3 Historikk Undervisning Læringsmiljø
4 Læringsmiljø Undervisning
5 Noen tanker om blinde flekker og harde nøtter
6 Det er stadig rom for forbedring, også for skoler som jobber godt "Du ser det ikke før du tror det" nulltoleransens bakside Mer av det som er utfordrende foregår i det skjulte Behovet for elevstemmen for at vi skal få innsikt Behovet for at voksne har både direkte og indirekte autoritet Betydningen av et gyldig "vi" i klassefellesskapet
7 Relasjonsarbeidet Positivt elevsyn Å forsterke det positive fremfor det negative Gi relasjonsarbeid prioritet Ledelsen følger opp arbeidet Mange av prinsippene går igjen i lærernes samarbeid og relasjon til foreldrene De ansatte tar ansvar for relasjonen
8 Mål for arbeid med læringsmiljøet Å skape et læringsmiljø der både elever og lærere; 1. føler seg trygge 2. kan bruke tid på læring
9 Vi skal bidra til : Faglig styrking av skolen Mindre variasjon mellom lærere
10 Forskning skal informere praksis Full frihet for den enkelte lærer: Hver enkelt lærer står fritt til å velge hvilken praksis han mener er til nytte for elevene Profesjonelt skjønn med metodeansvar: Praksis velges basert på kunnskap som både er forskningsbasert og erfaringsbasert. Det reflekteres i kollegiet rundt hvordan bruk av ulike prinsipper bidrar til at elever når både faglige, sosiale og emosjonelle mål, slik de er beskrevet i Kunnskapsløftet Hvor autonome kan vi være? Pålagt bruk av en type praksis: Lærere beordres av arbeidsgiver til å bruke spesifikke metoder på en spesifikk måte, uten at lærerne inviteres til å reflektere rundt om metoden er til nytte for elevene
11 Hva forventer du? Hva skal til for at du går hjem i ettermiddag med en følelse av at dette var nyttig? Think-pairshare
12 Detaljer teller.. Timing Summekurven Oppmerksomhetskurven
13 Skolens oppgave: Formidle forventninger Mål, rammer Synliggjøre støtte Kommunikasjon, relasjon, strukturer
14 Struktur Undervisning Godt skolemiljø Samarbeid mellom hjem og skole Kommunikasjon og relasjon Vennskap og et trygt sosialt miljø
15 Struktur omsorgsfull kontroll Undervisning Fellesskap/fore byggende Godt skolemiljø NOVA 14/15 Samarbeid mellom hjem og skole skolen har relasjonsansvar Kommunik asjon og relasjon vinne hjerter Vennskap og et trygt sosialt miljø klassefellesskap/gyldig vi
16 Hvilke kompetanser hos læreren påvirker elevenes læringsutbytte? Lærerens kompetanse i å lede klassen gjennom å være en synlig leder og etablere regler og rutiner Lærerens didaktiske kompetanse i forhold til både den generelle undervisningen og det enkelte undervisningsfag. Lærerens kompetanse i å etablere relasjoner til hver enkelt elev (Nordenbo mfl. 2008)
17 Rektorer fra hele landet har gitt ferske lærere karakterer Hovedfunn: Best score i undervisningsfagene sine (4,45) Under middels når det kommer til atferdshåndtering - sosial kompetanse (2,87)
18 112 rektorer har vurdert på en skala fra 1 til 6 Undervisningsfag 4,45 Læreplanforståelse 3,59 Vurderingsarbeid 3.49 Klasseledelse 3,36 Klassemiljøarbeid 3,34 Tilpasset opplæring 3,23 Elevsamtaler 3,23 Den generelle delen av læreplanen 3,21 Lokalt læreplanarbeid 3,11 Skole-hjemsamarbeid 2,98 Utviklingssamtaler 2,98 Atferdshåndtering-sosial kompetanse 2,87 Analyse og oppfølging av resultater 2,85 Spesialundervisning 2,79 Juss 2,42 Skolelederforbundet 2016
19 Suksess skyldes: 5 % gode planer og strategier, 15 % en sterk posisjon 80 % gjennomføringsevne Kristin Skogen Lund
20 SYSTEMATISK ARBEID GIR RESULTATER EN LÆRER arbeider systematisk = BRA LÆRERTEAMET arbeider systematisk= BEDRE SKOLEN arbeider systematisk= BEST
21 Skolebasert utvikling Robinson 2013 Forskjellige lærere formidler samme budskap bruker samme begrepsapparat forbedrer undervisningen basert på felles evalueringer for å kommunisere om praksis vet hvordan de skal skape forbindelse til det som er tatt opp tidligere større sannsynlighet for engasjerte elever og gode resultater
22 Hvor har dere innflytelse hvordan får dere arbeidet til å henge sammen Skolens planarbeid Årshjul med overordnede mål for skolens arbeid Fellestid Ledermøte Teammøte Medarbeidersamtaler
23
24 Hva kreves av oss? Bevissthet om ansvaret i å bli invitert inn i en annens liv Ansvar for å ivareta lærerens selvforståelse og integritet. IKEA-effekten (Ariely, 2010) Anerkjenne læreren og bringe han fra der han er til der du(han/skolen) ønsker dere skal komme veiledningsferdigheter. Kunnskap om hva virker og hvorfor
25 Blame-free culture Skoler som generelt har et godt læringsmiljø, er gjerne preget av gode samarbeidsrelasjoner på flere plan (Hattie, 2009). Lærer - elev Leder - lærer Lærer - lærer Skole - hjem
26 Motivasjon for arbeidet Sette på fjernlyset motivere for oppdraget Læringsplakaten? Formålsparagrafen? Sitater? Elever bryr seg ikke om hvor mye du vet før de vet hvor mye du bryr deg Martine Næss Sorthe (19)Aftenposten 5/9-16
27 Hvorfor er utviklingsarbeid krevende? Et vellykket utviklingsarbeid avhenger 25% av innhold og 75% av godt implementeringsarbeid. (Fullan, 2005). Culture eats strategy for breakfast Peter Drucker Kultur skaper vi sammen over tid den må vedlikeholdes og skjermes
28 Making it happen Hvordan overføre ny kunnskap til bedre praksis? A review of research carried out by Joyce and Showers shows that the traditional model of staff training has no effect on the classroom practice of the participants B Showers et al 'Synthesis of research on staff development' Educational Leadership (Nov 1987)
29 Making it happen (Joyce & Showers, 2002) Teori (kunnskap): forklar og gi rasjonale for den nye måten å gjøre det på Demonstrasjon: Vis/modeller hvordan det kan gjøres i praksis Øvelse (praktisere): la lærerne prøve den nye måten å gjøre det på Tilbakemelding: gi lærerne tilbakemelding på sine førsøk på å gjøre det på den nye måten Coaching/veiledning: hjelp lærerne å finne ut hvordan de skal jobbe for å forbedre sine forsøk på å gjøre det på den nye måten
30 Læringskomponenter og resultater målt i prosent av deltakerne Resultat Resultat Resultat Kompone nter Teori/ Kunnska p Demons tra- sjon Praksis (øvelse) Tilbake melding og Coachin Kunnskap Ferdighet er Overførin g til praksis Joyce & Showers, 2002
31 Hva kjennetegner effektiv coaching? Råd og veiledning om implementering av forbedrede lærerstrategier A blame-free culture : forsøk hvor lærer ikke lykkes tas lett på, og ses på som uunngåelige, og som verdifulle læringsmuligheter Synliggjør hvordan ideer kan fungere på ekte (som seksåringen kaller det) Lærere går fra coachingmøtet med fordoblet tro og besluttsomhet
32 All læring og all atferd skjer i en kontekst. For å endre på situasjonen må vi endre en eller flere faktorer i kontekst. Viktig å få inn flersidig perspektiv. ( f eks elevstemmen gjennom elevsamtaler, klassesamtaler eller logg)
33 Diskusjonsoppgave Hvilke tanker og hvilken praksis kjennetegner utviklingsarbeid på din skole? Hvilke muligheter ser dere for å kunne bidra til en kultur som fremmer utvikling av god praksis?
34 Kritiske suksessfaktorer Lærer/leder tar ansvar for relasjonen/modellering Språket er avgjørende God og tydelig struktur Vær våken, våg å undre deg Tydelige beskjeder, visuell støtte - Bli vist og forklart Påminnelser, Øve
35 Fra 11 års alder Ombyggingsarbeid pågår, en del besvær må påregnes! Resonere, tenke logisk, se konsekvenser, hemme impulser, Planlegge, strukturere (Lisbeth Iglum Rønhovde 2011, Og noen går det trill rundt for )
36
37 Egenvurdering etter denne dagen? Hva husker du best? 1 2 Hva vil du ta med deg? 3 4
38 KUNNSKAP Lovverk, forskning, resultatanalyse, elevundersøkelse, elevsamtaler, logg, erfaring kunnskap om diagnoser
39 INSIDE THE BLACK BOX Bakgrunnen for et internasjonalt fokus: Forskningsprosjektet Assessment Reform Group (ARG) Elevenes læringsutbytte kan kun forbedres ved hjelp av endringer som gjøres av lærere og elever i klasserommet (Black og William 1998: 19 oversatt Trude Slemmen)
40 Metaanalyser av elevenes læringsutbytte (Hattie, J. 2009: Visible learning) Hattie bygger på og oppsummerer 800 metaanalyser basert på studier med 83 millioner elever
41 Enkeltfaktorer med høy effekt på læring (Synlig læring, Hattie 13) Egenvurdering Formativ vurdering Microteaching Lærerens struktur og formidling av forventning Kognitive strategier, dialog, spørsmål, klargjøring, repetisjon, oppsummering Tilbakemeldinger Lærer-elev-relasjon Vise eksempler på gode prestasjoner En tenkemåte, ikke en oppskrift.. Hvilken effekt jeg har på elevenes faglige og sosiale læring?
42 Hjelpe eleven til å beskrive seg på en sunn måte Elev: Jeg er dum Jeg kommer aldri til å få det til Jeg gidder ikke Lærer: -du mistet timen, du var syk -vi har ikke øvd nok -jeg har ikke undervist på forskjellige måter -du/vi har ikke knekket koden ennå.. Vis at kunnskapsbroen ble for lang
43 Stjernedryss Timing : Stjernedryss? Frampek?
44 Liker du meg? Elevenes opplevelse av læreren er avgjørende for lærerens innflytelse på elevens læring og utvikling n
45 Relasjoner og problematferd Elevenes opplevelse av relasjonen til læreren synes å være den enkeltfaktoren i skolen som har sterkest sammenheng med omfanget av lærings- og undervisningshemmende atferd. T.Nordahl
46 Hvilke elever er det vanskeligst å etablere en god relasjon til? (Drugli 2012) Lærere svarer i intervju: Elever med atferdsvansker: utagerende, provoserer, hører ikke etter, ikke respekt for skolen/lærer Elever med internaliserte vansker: trekker seg unna kontakt, som ikke byr på seg selv, som er vanskelige å nå inn til Stemmer med funn fra internasjonale og nasjonale studier
47 Viktig spørsmål: Hva gjør du i det daglige for å skape god kontakt med elevene og vise dem at du bryr deg om dem?
48 Signalisere interesse Signalisere tro på eleven Signalisere tillit Interesse +rettferdighet + verdighet +respekt
49 SMIL! Mennesker har en egen evne til å avslører uekte, falske smil og ironiske smil
50 Relasjoner og selvutvikling Barn og unges identitet dannes i gjensidig samspill med andre mennesker Uten anerkjenelse fra betydningsfulle voksne - barn og unge vil ikke utvikle trygghet i forhold til egne behov og tro på muligheten til å realisere egne ferdigheter Barn og unge er prisgitt viktige voksne i utviklingen av selvtillit, selvbevissthet og selvverd De er sårbare for fravær av anerkjennelse Opplever alle elever seg anerkjennelsesverdig i din klasse/gruppe? Drugli 2016
51 Roorda & Koomen (Meta analyse, 2011) Lærer-elev relasjonen påvirker elevens engasjement som igjen påvirker faglig resultat Negative relasjoner mer stabile enn positive relasjoner
52 Læring og følelser Elever som føler seg alene og isolerte på skolen Dårlige relasjoner Mister energi til faglige aktiviteter dårligere faglig resultat Alltid sjekke psykisk helse og trivsel når karakterer dropper Mer irrasjonell og læringshemmende aktivitet Drugli 2016
53 En «vanlig» klasse Lærer for alle 1-5% av elevene 10-15% av elevene 80% av elevene
54 Alle elever må få støtte til å være den beste utgaven av seg selv Faglige forventninger og støtte Sosiale forventninger og støtte
55 Læringsstøtte faglig sosialt
56 Ulike elever trenger ulik støtte
57 Hvordan motivere og hjelpe alle?
58 ulike mennesketyper C.G Jungs typelære om mennesker Ekstrovert Mot den ytre verden Aktiv Utover Sosial Tale-tenke Handle-tenke-handle Uttrykksfull Lærer ved utprøving Får energi gj. andre Introvert Mot den indre verden Reflekterende Innover Reflekterende Tenke-tale Tenke-handle-tenke Stille Vil forstå før utprøving Får energi gj. alenetid
59 2/3 ytringer i et klasserom kommer fra læreren 0,8-1,5 sek ventetid på spørsmål Lærer svarer ofte selv Black og William TID
60 Lærere stiller ofte faktaspørsmål og velger spørsmål elever kan svare riktig eller galt på innen akseptert tid 70% av svarene er kortere enn 5 sekunder og inneholder færre enn 3 ord Mange elever lar være å tenke fordi de vet svaret kommer fra andre elever innen kort tid Black og William
61 Hva kan vi gjøre? Ingen hender, korsvar Jeg venter (tre) ti sek White-board Totrinnsraketten Snakk med sidevennen i 30 sek Skriv det du tenker på nå i boka di totre ord Alle svar inn og vi ser etter: Interessante feil Øve på spørsmål som er åpne og krever refleksjon
62 Å fremme refleksjon Liste opp svar: Hva trenger planten for å overleve? Hva trenger vi på en øde øy? Påstand: Gullhår er en innbruddstyv! Enig eller uenig? Høna kom før egget? Motsetninger: Hvordan kan Snehvit hjelpe stemor til å bli et bedre menneske? Hva kan vi lære av de fattigste i verden? Gi eksempler: på et regnestykke der du må bruke minst to regningsarter, på hva et eventyr inneholder
63 Å fremme refleksjon Humor: Hvorfor krymper gamle mennesker? Hvor mye matematikk kan vi finne i en dorull? Svar til spørsmål: Svaret er kvadrat. Hva er spørsmålet? Svaret er Ozonlalag. Svaret er 7? Svaret er Oslo? Reflektere/utforske: Hvorfor tror du Askeladden alltid er sist til å gå løs på oppdraget? Hva ville du gjort om du fant en mobiltelefon? Hva tror du forfatteren vil si oss?
64 Hvilke type spørsmål fremmer refleksjon? Hva mener vi med? Kan du forklare det på en annen måte? Kan du komme på andre eksempler? Hva må vi ha med her? Hvorfor er den god? Hvorfor er det viktig? Hva er forskjell på? Når får vi bruk for det? Har du hørt om andre?
65 Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive or negative Hattie and Timperley, 2007
66 Lederen er modell
67 Hvordan fremme refleksjon? Liste opp svar: Hvilke elementer tenker du var med på å motivere elevene til innsats i starten av økten? Reflektere: Hvorfor tror du akkurat det ga effekt? Påstand: Min påstand er: Erlend og Mari fikk en aha- opplevelse i løpet av din introduksjon. Når og hvorfor? Svar til spørsmål: Hvem hang seg fort på læringstoget i dag?
68 Hva mener vi med? Kan du forklare det på en annen måte? Kan du komme på andre eksempler? Hva måtte du ha med der for å lykkes? Hvorfor ble den god? Hvorfor var det viktig? Hva var forskjellen på?
69 Hva tenker du om.? Hva tror du er grunnen til? Hva tror du vil skje dersom du? Når han gjør hva tenker du da? Hva tror du er grunnen til at du tenker slik? Hvordan vil du beskrive? Hvilke andre måter kan du.?
70 DERFOR; Jeg la merke til det du valgte å gjøre da Ali ikke kom igang i starten av timen. Det var helt supert taklet! (forsterkning) Hva tenkte du da du valgte å gjøre det på den måten?. Smart! Si litt mer om det..
71 Når lærere selv oppdager forbedringspunkter følg opp Lærer: "Jeg merket at klassen ble ukonsentrert etter ti min" Hva tenker du om.? Hva tror du er grunnen til? Hva tror du vil skje dersom du? Når de/han gjør hva tenker du da? Hva tror du er grunnen til at du tenker slik? Hvordan vil du beskrive? Hvilke andre måter kan du.?
72 Privat & profesjonell? Privat: Bekymret Usikker Underlegen Maktesløs Frustrert Sint Profesjonell: Oversikt Kontroll Analyse Tiltak Måling Revurdering Nye tiltak
73 Betydning av empati Høy grad av empati i relasjoner er muligens det mest potente og helt sikkert en av de mest potente faktorene for å kunne frembringe endring og læring (C. R. Rogers 1975)
74 Empati overgår alle teknikker Stor forskningsmessig enighet om betydningen av empati i hjelpesamtaler og veiledning (Cato Bjørndal) Omfanget av funnene er intet mindre enn overveldende (Bentley 2007) Den som mottar empati vurderer det som viktigere enn den som uttrykker empati 2003) (Hakansson og Montgomery
75 Hvorfor læringspartner? Aktiviserer alle, logger elever på læringen Tenketid Er ikke alene om svaret Alle kan svare etter samtale/diskusjon (forberedt)
76 hmmm Hvordan deler man i par? Kan alle jobbe med alle? Hvor lenge har man en læringspartner? Sitter de sammen hele tiden? Når er det hensiktsmessig å være sammen med læringspartner? Hvordan kan jeg starte?
77 Åpne oppgaver
78 Effekten Svarene blir lengre Mer begrunnede svar Frykten for å svare feil blir mindre Elever lærer å lytte og lytter på en annen måte, mer undring Elevene blir mer sikre i sine svar, de åpner opp for å spørre Elevene utfordrer svarene til medelever Flere svaralternativer og løsninger kommer frem Rowe, Black og Wiliam mf 2006 Svake elever bidrar mer. Også lærerne endret sine samtalemønster. Det var åpenbart at det ble færre faktaspørsmål fra lærerne, og spørsmålene ble mer varierte. Lærerne hevdet også at de svake elevene deltok på en mer aktiv måte, noe som førte til at lærerne etter hvert fikk andre forventninger til dem. Pedagogisk forskningsinstitutt UiO
79 Egen/skolens praksisutvikling Mange skoler har utarbeidet dokumentet Den gode timen (NIFU 2013) Team- og fellestid benyttes til å fylle den gode timen med innhold Den gode timen er et dynamisk dokument
80 Den gode timen(dagen) Struktur og sammenheng, Fritt etter NIFU rapporten: Den gode timen i gangen, i trappa før timen, smil og småsnakk SMIL og HILS 4-7 minutter komme på plass startaktivitet Hente frem kunnskap motivasjon Introduksjon Hva skal vi lære og gjøre Læringsaktiviteter Læringsstøtte Dialog Feedback Oppsummering faglig/sosialt avslutning Læringssjekk Timer bør ligne på hverandre, forutsigbarhet øker læringsutbytte T Nordal
81 Formidle forventninger Synliggjøre støtte
82 Lærerrutiner- opplevelse av støtte.
83 FORVENTNING LÆRERRUTINE
84 FORVENTNING LÆRERRUTINE
85 FORVENTNING LÆRERRUTINE
86 FORVENTNING LÆRERRUTINE/STØTTE
87 ORDEN og lekser, FORVENTNING LÆRERRUTINE STØTTE
88 FORVENTNING LÆRERRUTINE
89 80% av henvendelser handler om logistikk. T. Nordahl, P. Haug
90 Utarbeidelse av rutiner/felles støtte Lærerne besvarer skriftlig hver for seg Samarbeider deretter om felles rutiner og støtte til elevene 1.Hvilke rutiner har jeg i løpet av dagen 2.Hvilke rutiner ønsker jeg å innføre 3.Hva gjør jeg for at elevene skal mestre reglene 4.Hvem trenger ekstra støtte og avtaler 5.Sikrer jeg at alle føler seg LIKT og IVARETATT?
91 Skanne feller velg område let etter nye tiltak/rutiner Drikkeflaske Pennal, ark, bøker, blyant Innlevering av lekser Spising i timen Forsentkomming Komme seg ut til friminutt Vikardager/timer Ryddighet Skating, sykling, sparkesykke l
92 Få oversikt
93 Systematisk arbeid Leder motiverer for garnnøstetesten Garnnøstetesten i egen praksis Garnnøstetesten i teamet/klassen. 1. Grønne 2. Gule 3. Røde Nærvær/fravær + faglig + sosialt(emosjonelt)
94 Eierskap til forventningene Elevene besvarer to spørsmål (skriftlig): Hva er viktig for at jeg skal oppleve det trygt på skolen og i klassen? Hva skal til for at jeg skal lære mest mulig?
95 Modell for strukturen i miljøene (S. Størksen, Senter for atferdsforskning) Periferien Gråsonen Kjernen
96 Elevinnspill synliggjøres Lærerne utarbeider 3-6 klasseregler knyttet opp mot; sosialt samvær, arbeidsro orden KLASSEREGLER 1. Vi skal si hyggelige ting til hverandre 2. Vi følger beskjed fra voksne 3. Vi skal ha arbeidsro 4. Vi skal komme tidsnok til timen 5. Vi skal ha med skolebøker og utstyr.
97 Slik vil vi ha det i 1ida Komme presis til timene Vi skal ha arbeidsro Følg beskjeder fra lærerne Hold god orden Vis respekt for hverandre
98 Behov for påminnelser Vis hva regelen eller forventningen består i.. Elevene bør være med på å lage kriterier eller; TIPS FOR Å FØLGE REGLENE Hva vil dere at lærer skal minne på i forhold til reglene vi har laget?
99 Å være godt publikum, 2.vg (b) Gode blikk Vi lytter og gir tid Skikkelig klapp Støttekommentarer og avklarende spørsmål på veggen Det er noe annet å le av noen enn å le med noen Tenk på at det er tøft å stå der og vi gjør hverandre gode ved kroppsspråket vårt
100 Tips: Vis respekt for hverandre i fellesundervisning og diskusjoner Tenk på ansiktsutrykket ditt og kroppsspråket ditt Dersom du er uenig, trenger du ikke å vise det Dersom du er enig, vis det ved å smile eller nikke Oppmuntre andre til å snakke Ikke hvisk med sidemannen når andre snakker La vær å himle med øynene Har du ikke noe hyggelig å si, ti stille Du må ikke være venner med alle, men du skal være hyggelig
101
102
103 Hvordan inkludere hverandre? Tar to skritt tilbake hvis noen står utenfor ringen. Skifter tema eller sier heller noe positivt hvis noen sier noe stygt om andre. Sier ikke noe stygt for så å si tulla etterpå. Unngår ikke andre bevisst.
104 Hvordan inkludere hverandre? Gjør plass ved kantinebordet dersom det er plass og mulig. Lar alle delta i samtalen og baksnakker ikke andre. Inkluderer andre uansett hvilket forhold vi har til hverandre.
105
106
107 å hjelpe Læreren er alltid ute etter meg
108 Å være den viktige voksne En relasjon bygges vanligvis opp ved en gjensidighet, men noen sårbare elever står i liten grad selv på for å skape en relasjon. Det krever derfor en aktiv lærer som målrettet arbeider for å få en god relasjon til eleven. (Drugli 2011)
109 VÅG Å LYTTE TIL ELEVSTEMMEN
110 LOGG nyttig feedback Hva lærte du, fag/sosialt/struktur? Hva var vanskelig, fag/ sosialt/ struktur Hvordan lærer du best? Når lærer du best? Hva er du stolt over at du klarte? Hva trenger du hjelp til? Hva var høydepunktet? Et stikkord Ditt nøkkelord Din favorittsetning i dag Overskrift til dagen Oppdrag til læreren, hva er det viktig at vi vet
111 LÆRER ELEV ELEV... feedback is most powerful when it is from the student to the teacher... ( John Hattie, 2009)
112 SØK STRUKTURERT FEEDBACK Hva opplevde du var den mest nyttige delen av timen? Hva opplevde du var den minst nyttige delen av timen? Hva var det viktigste ubesvarte spørsmålet du ikke fikk svar på? Hva er det viktigste du tok med deg fra denne timen?
113 Mestring Hyppig ubehag ved ikke å lykkes, fører til motstand som lett kan ende i aversjon M.Raundalen
114 LÆRING Panic Zone Learning Zone Comfort Zone Source : Colvin 2009
115 Gode beskjeder Det verktøyet du bruker mest! Samle oppmerksomhet Gi instrukser Informasjon Når noen må hjelpes tilbake på sporet korrigering Det gis et sted mellom 35 og 70 beskjeder i halvtimen i et klasserom.
116 STARTER`S skal ta ansvar for å motivere for læring 2-7 minutter Alle skal mestre noe og interessen skal vekkes Sette elever i læringsmodus (roe ned eller gire opp?) Innlede til aktivitet/mål Motivasjonsfremmende Samlende, litt morsom og lærende Henter frem kunnskap/tanker om emnet Mest mulig åpen og reflekterende, lukkede oppgaver er ikke nødvendigvis så læringsfremmende for alle (Alternativ til HYSJ!!! eller Nå venter jeg på )
117 Å hente frem førkunnskap ved bruk av STARTERE: Hvem skal ut oppgaver? Fleip eller fakta Fun facts Humorsprøsmål Finn fem feil Tegneserien mangler et bilde hva skjer i bildet som mangler? Regnestykker, vis et svaret og elevene lager regnestykker Finn mønster, tallrekke, figurer i bilder Bingo Bruk hverdagen, aviser, nyhetsklipp på NRK (NRK skole) Youtube klipp
118 Eller bruk det som et avbrekk Musikk med oppgave Let etter ord i tekster (eks bindeord i engelsk) Quiz Et ord: hva tenker du på? (tenkerekker) Bruke sansene: lytte, smake, kjenne Ordkort, ordbilder Mimelek Optisk illusjon Lag ordskyer
119 Gode beskjeder øker mestring, minsker avmakt Sikre oppmerksomhet Gi gjøre -beskjeder (teddybjørnregelen) Unngå spørsmål i beskjeder Formuler deg kort og enkelt Vær vennlig og bestemt Det første først, det siste sist Begrense antallet beskjeder i beskjeden Tid til fordøyelse korrigering med empati
120 Betydningen av voksen barn relasjoner i skolen (Drugli 2012) Kvaliteten på relasjon mellom lærer og elev påvirker også samspill og relasjoner mellom elevene. Elever følger nøye med på hvordan læreren forholder seg til andre elever dette påvirker hvordan de selv forholder seg til disse elevene. Denne observasjonen har større effekt på hvordan elevene oppfatter en elev enn for eksempel elevens negative atferd. De bruker de voksne som en referanse
121 Hvordan merker dere at en lærer ikke liker en elev? (Gruppeintervju av elever - Drugli 2012) Behandler eleven urettferdig Er sur på eleven uansett om hun/han ikke har gjort noe galt Hører det på stemmen, ser det på blikket eller kroppen Gir ikke ros Går ikke bort og hjelper eleven Ser oppgitt ut Kjefter, er sint Lasse Dahl 121
122 Den lille elevsamtalen MINI-CHAT Relasjonsbyggende korrigeringssamtale: Start positivt: Fint at du ble igjen, det var viktig for meg å få snakke med deg! Lærer eier problemet: Dette er problemet slik jeg ser det hva tenker du? Jeg har lagt merke til at mild, ikkedømmende tilnærming til utfordringen. Vent: La eleven tenke/svare. Lytt, nikk, bekreft! AVSLUTNING: Hvordan kan vi samarbeide slik at dette blir lettere hva trenger du av meg?, sånn kan det jo ikke være Hvordan vil du at jeg skal minne på? Kanskje jeg kan prøve å? Gjenta avtale og takk for praten. Sjekk ut elevens opplevelse Denne samtalen har vært viktig for meg, Dette skal vi få til Følg opp og legg merke til en ørliten fremgang. Blås den opp og ikke nøl med ros og støtte.
123 Foreldresamarbeid Viktig å huske på at ansvaret for samarbeidet ligger på skolen/læreren Informasjon til foreldre: 3-1 regelen: for hver utfordring/reglebrudd som informeres om til foreldrene må lærer presentere 2-3 tiltak skolen har valgt for å møte utfordringen «Det er viktigere å ha relasjon enn å ha rett»
124 Til slutt. E-post: Bare til enkle beskjeder, ingen anklager eller personlige kommentarer. Telefon: For å sjekke ut om du har oppfattet en situasjon riktig og eventuelt for å avtale videre kommunikasjon. Personlig møte: For alvorlige saker.
125 Refleksjon over egen praksis Hva er bra i din praksis? Hvorfor? Hva kan bli bedre i din praksis? Hvordan?
126 Undervisning: Faglige mål Sosiale og emosjonelle mål Engasjerte elever Samarbeidslæring Tilpasset Variert Læringsstøttende tilbakemeldinger Struktur: Rammer og rutiner Øvelse Påminnelser omsorgsfull kontroll Læringsstøttende tilbakemeldinger Godt skolemiljø Samarbeid mellom hjem og skole: Relasjonsansvar Tillitsbygging Empatisk inngang til samarbeid om utfordringer Kommunikasjon og relasjon: Relasjonsansvar og -kvalitet Empati Varme Anerkjennelse Klok korrigering Elevsamtaler Vennskap og et trygt sosialt miljø: Raushet for hverandre Samarbeid om læring Inkludering i og utenfor klasserommet
127 Kunnskapsløftet s. 12 Lærerne avgjør ved sin væremåte både om elevenes interesse består, om de føler seg flinke og om deres iver vedvarer. En autoritær, ironisk og negativ lærer kan slokke interessen for faget og skade elevens selvoppfatning. En god lærer kan inspirere ved oppmuntring, ved å gi opplevelser av egen mestring og ved å gi bekreftende tilbakemeldinger om vekst.
128 LYKKE TIL!
129 TAKK FOR MEG! " Inkluderende læringsmiljø, faglig og sosialt (Bergkastet, Duesund, Westvig) Gyldendal 2015 Læreren lagleder og veiviser (Andersen/Bergkastet) Ped Lex 2006: Elevenes læringsmiljø- lærerens muligheter (Bergkastet, Dahl, Hansen) Universitetsforlaget 2009: Uro i skolen- hva gjør vi? (Amundsen, Bergkastet, Skjæret) Ped Lex 2010: Klasseledelse varme og tydelighet (Andersen/Bergkastet) Ped Lex 2013:
Systematisk arbeid for et godt læringsmiljø for alle. 27/ Inger Bergkastet
Systematisk arbeid for et godt læringsmiljø for alle 27/10 2017 Inger Bergkastet Læringsmiljøteamet LMT Utadrettet veiledningstjeneste Lavterskeltilbud 80-90 skoler pr år 30.10.2017 MÅL : Få bekreftelser/bli
DetaljerGod klasseledelse - faglig og sosial læringsstøtte i møte med elever og elevgrupper. Inger Bergkastet 26/
God klasseledelse - faglig og sosial læringsstøtte i møte med elever og elevgrupper Inger Bergkastet 26/10 2016 MÅL: Få bekreftelser/bli bevisstgjort egen og skolenes gode praksis Påminnelse om kunnskapsgrunnlaget
DetaljerLederskap og kommunikasjon i klasserommet. Inger Bergkastet Februar 2017
Lederskap og kommunikasjon i klasserommet Inger Bergkastet Februar 2017 MÅL: Reflektere og bli bevisstgjort egen og skolenes gode praksis Hvordan jobbe aktivt for å lede elevgruppen og læringen faglig
DetaljerDet profesjonelle møtet med elever og foresatte
Det profesjonelle møtet med elever og foresatte -de praktiske grepene LP-konferansen 2013 Inger Bergkastet Du trenger ikke å være dårlig for å bli bedre.. K.Halvorsen Mål for arbeid med læringsmiljøet
DetaljerLæringsledelse. Læringsstøtte faglig og sosialt. Inger Bergkastet Sinusseminaret 15/4-2016
Læringsledelse Læringsstøtte faglig og sosialt Inger Bergkastet Sinusseminaret 15/4-2016 MÅL : Få bekreftelser/bli bevisstgjort egen/avdelingens gode praksis. Få tips; hvordan arbeide aktivt for et godt
DetaljerLæringsledelse. -Relasjon til hver enkelt elev for å skape grunnlag for læring. -Lavt presterende elevers selvfølelse og behov i en gruppe/klasse.
Læringsledelse -Relasjon til hver enkelt elev for å skape grunnlag for læring. -Lavt presterende elevers selvfølelse og behov i en gruppe/klasse. Inger Bergkastet MÅL : Få bekreftelser/bli bevisstgjort
DetaljerMellomlederopplæring i pedagogisk ledelse
Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse Oslo, 10.10.2014 Innhold Hva fremmer (hemmer) god pedagogisk praksis og god undervisning Relasjonsorientert klasseledelse fordi det fremmer læring Kultur for felles
DetaljerÅ lede klasser i læringsarbeidet
Å lede klasser i læringsarbeidet Mars 2014 Dagen idag Å lede klasser i læringsarbeidet Noen tanker om sammenhengen mellom generell motivasjon og faglig motivasjon Klasseledelse og systematikk i arbeidet
DetaljerForebyggende arbeid i skolen knyttet til mobbing og isolasjon. Frambu Oktober 2016 Tone Skyseth Westvig
Forebyggende arbeid i skolen knyttet til mobbing og isolasjon Frambu Oktober 2016 Tone Skyseth Westvig Et trygt og godt skolemiljø for alle Fra - mot mobbing til - for et trygt og godt skolemiljø Et skifte
DetaljerMål for dagen: Bekrefte/bevisstgjøre god praksis i kollegasamarbeid og veiledning
Mål for dagen: Bekrefte/bevisstgjøre god praksis i kollegasamarbeid og veiledning Få i gang refleksjon rundt egen praksis og skolens praksis rundt samarbeid og læring Få tips/verktøy som kan anvendes på
DetaljerMellomlederopplæring i pedagogisk ledelse
Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse Oslo Kongressenter, Oslo, 26.08.2014 «God sosial og faglig læring»: Læringsledelse og læringskultur En av kjernekompetansene Gjenkjenne god pedagogisk praksis
DetaljerGode lovlige og nyttige tiltak -hva har forskning og erfaring lært oss. 14. mars 2018 Inger Bergkastet
Gode lovlige og nyttige tiltak -hva har forskning og erfaring lært oss 14. mars 2018 Inger Bergkastet MÅL: Få bekreftelser/bli bevisstgjort skolens systematiske arbeid for et trygt og godt skolemiljø Få
DetaljerVeiledning. Hvordan samtale om praksis? 20. oktober 2015 Inger Bergkastet
Veiledning Hvordan samtale om praksis? 20. oktober 2015 Inger Bergkastet Mål: Få bekreftelser og kanskje noen nye tips Hvordan bevisstgjøre lærere og samtale om praksis? Hvordan få ønsket effekt av veiledningssamtaler/veilederferdigheter?
Detaljer9.mars 2018 Inger Bergkastet. Bergkastet 2018
Systematisk arbeid for et trygt og godt skole- og barnehagemiljø for alle 9.mars 2018 Inger Bergkastet MÅL: Få bekreftelser/bli bevisstgjort egen og skolens/barnehagens systematiske arbeid med kollektiv
Detaljer23.april 2018 Inger Bergkastet. Bergkastet 2018
Systematisk arbeid for et trygt og godt skole- og barnehagemiljø for alle 23.april 2018 Inger Bergkastet MÅL: Få bekreftelser/bli bevisstgjort egen og skolens/barnehagens systematiske arbeid med kollektiv
DetaljerVeiledning. Hvordan samtale om praksis? 6 og 13. september 2016 Inger Bergkastet
Veiledning Hvordan samtale om praksis? 6 og 13. september 2016 Inger Bergkastet Mål: Få bekreftelser og kanskje noen nye tips Hvordan bevisstgjøre lærere og samtale om praksis? Hvordan få ønsket effekt
DetaljerSkolebasert kompetanseutvikling
Skolebasert kompetanseutvikling. Hva trenger skolen fra UH-sektoren for å rekruttere og videreutvikle lærere med høy kompetanse i vurdering og klasseledelse? Studentene må «marineres» i troen på at: Hvordan
DetaljerHvordan støtte og veilede kolleger? De praktiske grepene 24/ Inger Bergkastet
Hvordan støtte og veilede kolleger? De praktiske grepene 24/4 2014 Inger Bergkastet Denne økta vil sette fokus på: Behov for bakteppe; hvilket og hvordan arbeide med det? Hvem er læreren? Hvordan få ønsket
DetaljerSkolens arbeid med læringsmiljøet
Skolens arbeid med læringsmiljøet - -de praktiske grepene Regelsamling 24/10 2013 v/inger Bergkastet Mitt bidrag Forankret i forskning og mine erfaringer Behov for bakteppe; hvilket og hvordan arbeide
DetaljerKjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter
Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter Kjetil Andreas Hansen / Lasse Dahl 1 19.09.2011 Hva bidrar
DetaljerMotivasjon hos yrkesfageleven. Lasse Dahl / Oslo April 2014
Motivasjon hos yrkesfageleven / Oslo April 2014 Temaer Hvordan tenker vi om å være forberedt til yrkeslivets krav? Hva henger sammen med elevenes motivasjon og innsats i læringsarbeidet? Hva betyr dette
DetaljerElevenes læringsmiljø
Elevenes læringsmiljø Hvordan kan skole og hjem dra i samme retning? Inger Bergkastet Fug-konferansen 2013 Mål for arbeidet Skape et læringsmiljø der alle 1. Føler seg trygge 2. Kan bruke tid på læring
DetaljerVurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring
Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Akershus 20.03.14 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive
DetaljerVurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring
Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Oktober 2013 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive
DetaljerVurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring
Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Akershus februar 2014 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either
DetaljerSystematisk arbeid med læringsmiljø
Systematisk arbeid med læringsmiljø Ta grep 1.mars 2013 Inger Bergkastet Arbeid med læringsmiljøet Hvorfor.. Hvordan arbeide Hvordan motivere for Godt læringsmiljø og effektivt læringsutbytte Kommunikasjon
Detaljer"Sammen om" Skaperglede Kunnskap Likeverd
"Sammen om" Skaperglede Kunnskap Likeverd 3/18/2019 Kort film Slik arbeider vi med å skape en likeverdig og inkluderende skolekultur bygget på et varmt hjerte og skarpt blikk "Hvis det i sandhet skal lykkes
DetaljerNy GIV Akershus fylkeskommune v/ Line Tyrdal
Vurdering FOR læringtilbakemeldinger og framovermeldinger Ny GIV Akershus fylkeskommune 25.10.2011 v/ Line Tyrdal Line Tyrdal 2011 HVA ER EN GOD TILBAKEMELDING? Feedback is one of the most powerful influences
DetaljerVurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring
Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring 18.09.13 Ny GIV Akershus v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either
DetaljerSkolens arbeid med læringsmiljøet De praktiske grepene
Skolens arbeid med læringsmiljøet De praktiske grepene Inger Bergkastet Konferansen Bedre læringsmiljø Utdanningsdirektoratet 2011 Metaanalyser av elevenes læringsutbytte Hattie (2009) bygger på og oppsummerer
DetaljerKjennetegn på god klasseledelse, forskning og føringer for praksis. Thomas Nordahl
Kjennetegn på god klasseledelse, forskning og føringer for praksis Thomas Nordahl 03.04.14 Klasseledelse som en del av læringsmiljøet i skolen Med læringsmiljøet forstås miljømessige faktorer i skolen
DetaljerKjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling
Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets
DetaljerLæreren er viktigst! Om god relasjon og klasseledelse
Læreren er viktigst! Om god relasjon og klasseledelse Usikkerhet og negativitet Mål for dagen: Bekrefte/bevisstgjøre god praksis Få i gang refleksjon rundt egen og trinnests/skolens praksis Få tips/verktøy
DetaljerLÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING
LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,
DetaljerKlasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08
Klasseledelse Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08 Forståelse av klasse- og gruppeledelse Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere arbeidsro og motivere til
DetaljerCharlotte Duesund Læringsmiljøteamet ELEVUNDERSØKELSEN UTDANNINGSFORBUNDET
Charlotte Duesund Læringsmiljøteamet ELEVUNDERSØKELSEN UTDANNINGSFORBUNDET 04.04.2018 JEG HÅPER JEG MOTIVERER FOR REFLEKSJON OG BEVISSTHET...noen tanker og ideer -l hvordan man kan analysere og se på elevundersøkelsen
DetaljerRelasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene
Relasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene Torgunn Skaaland, Brusetkollen skole Kjetil Andreas Hansen, Karmøy PPT 02.09.2009 1 Hvilke kompetanser hos læreren påvirker elevenes læringsutbytte?
DetaljerSystematisk arbeid for et trygt og godt skolemiljø
Fernanda Nissen skole Systematisk arbeid for et trygt og godt skolemiljø Endring i opplæringsloven 9 A-2 Retten til eit trygt og godt skolemiljø Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som
DetaljerKlasseledelse Det profesjonelle møtet med elever og foresatte
Klasseledelse Det profesjonelle møtet med elever og foresatte Inger Bergkastet MÅL FOR DAGEN: Bekrefte/bevisstgjøre egen og teamets gode praksis Få tips/verktøy til å møte utfordringer Få tips; hvordan
DetaljerVadsø videregående skole
Vadsø videregående skole Implementering av pedagogisk plattform v/rektor Gunhild Snevoll og ass. rektor Ann Tove Jacobsen Milepæler Oktober 2016: Plenumsmøte med alle ansatte etterfulgt av møte med tillitsvalgte.
Detaljer«Gode lærer-elev relasjoner» et samarbeid mellom Trondheim kommune og RKBU Midt-Norge
«Gode lærer-elev relasjoner» et samarbeid mellom Trondheim kommune og RKBU Midt-Norge MAY BRITT DRUGLI, RKBU MIDT NORGE, NTNU OPPVEKST 2017 Gode lærer-elev relasjoner RKBU og Trondheim kommune Initiativ
DetaljerØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN
ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats
DetaljerVurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring
Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Hamar 04.02.13 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive
DetaljerRammer, strukturer, rutiner som grunnlag for godt læringsmiljø.
Rammer, strukturer, rutiner som grunnlag for godt læringsmiljø. Egen skolegang. Hvilken lærer husker du godt fra egen skolegang? - Hva var det med denne læreren? - Hva ville dine elever svart på dette
DetaljerRelasjoner en beskyttelsesfaktor for sårbare barn og unge. May Britt Drugli Stryn, 16/
Relasjoner en beskyttelsesfaktor for sårbare barn og unge May Britt Drugli Stryn, 16/11-2016 Hva nærer barn og unges utvikling? (Getz & Vogt, 2013) Nære relasjoner med rom for tilknytning Følelse av tilhørighet
DetaljerLærer-elev relasjonen og psykisk helse
Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Oslo, 30/10-2012 May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP, NTNU Psykisk helse! Hvorfor er det viktig å rette fokus mot elevers psykiske helse og kvalitet på lærer-elev
DetaljerGODT LÆRINGSMILJØ! på skolen og sfo!
!!! GODT LÆRINGSMILJØ! på skolen og sfo!!!!! AUGUST 2014 15. august Innledning og forventninger Relasjon, kommunikasjon, moavasjon og ledelse Din rolle som assisten på SFO og på skolen Å hjelpe elever
DetaljerBli god på SFO! Helge Pedersen
Bli god på SFO! Helge Pedersen Veiledningsteamet Karmøy kommune 1 19.11.2012 Veiledningsteamet Karmøy kommune 19.11.2012 2 Veiledningsteamet Karmøy kommune 19.11.2012 3 Dahl & Hansen 2011 Gode og støttende
DetaljerTau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle!
Tau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle! Vår visjon og arbeidet på skolen vår preges av et positivt elevsyn. Vi jobber for at elevene skal oppleve læring, trygghet
DetaljerLedelse av skolebasert utvikling av klasseledelse
Ledelse av skolebasert utvikling av klasseledelse Frank Rafaelsen 03.11.2014 laeringsmiljosenteret.no Ledelse av endringsarbeid (Ertesvåg 2012, Leitwood og Beatty 2008) 1. Gi retning til arbeidet Motivere
DetaljerVurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring
Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring 09.10.13 Ny GIV Akershus v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either
DetaljerEt inkluderende læringsmiljø hvordan få det 9l? Stord, 25. januar 2019 Helge Pedersen Kjetil Andreas Hansen
Et inkluderende læringsmiljø hvordan få det 9l? Stord, 25. januar 2019 Helge Pedersen Kjetil Andreas Hansen Fokus Refleksjon og bevissthet rundt kjernelementer som bidrar til gode læringsmiløjøer. Refleksjon
DetaljerKlasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar
Klasseledelse Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar 30. 31.10.08 Forståelse av klasse- og gruppeledelse Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere
DetaljerTrygge voksne trygge barn.
Trygge voksne trygge barn. Relasjonens betydning for læring og utvikling i SFO. Kjetil Andreas Hansen Veiledningsteamet Karmøy kommune 26.11.2018 1 Dahl & Hansen 2011 Å komme overens med jevnaldrende;
DetaljerVelkommen til foreldremøte for 1. trinn
Fernanda Nissen skole Velkommen til foreldremøte for 1. trinn Agenda Sammen om et trygt, godt og inkluderende læringsmiljø Presentasjon av ansatte Skolehverdagen på FNS Kort info om FAU Klassevise møter
DetaljerSkolemøtet for Rogaland, Kjetil Andreas Hansen & Lasse Dahl
Skolemøtet for Rogaland, 2014 Kjetil Andreas Hansen & Lasse Dahl Kjetil Andreas Hansen / Lasse Dahl 1 18.11.2014 Noen tanker om utviklingsprosesser og kompetanseheving Læringsmiljøets betydning Sentrale
DetaljerHva bidrar til å hemme dette? Hva bidrar til å fremme dette? Hva kan vi påvirke?
Torgunn Skaaland, Brusetkollen skole Kjetil Andreas Hansen, Karmøy PPT Lasse Dahl, Brusetkollen skole 23.09.2010 1 Hva bidrar til å fremme dette? Hva bidrar til å hemme dette? Hva kan vi påvirke? Effektiv
DetaljerGrunnleggende prinsipper i læringsfremmende vurdering 21. September Egil Weider Hartberg
Grunnleggende prinsipper i læringsfremmende vurdering 21. September 2011 Egil Weider Hartberg Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either
DetaljerKVALITETS- OG UTVIKLINGSMELDING KJELDÅS SKOLE
KVALITETS- OG UTVIKLINGSMELDING KJELDÅS SKOLE 2017 2018 Skolens visjon Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag. Skolens utviklingsområder TILSTANDSRAPPORT SKOLEÅRET 2017-2018 Nasjonale prøver
DetaljerRelasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/
Relasjoner i tverrfaglig samarbeid MAY BRITT DRUGLI 15/11-2016 Samarbeid rundt barn og unge Relasjoner på mange plan må fungere Barn/ungdom foreldre Foreldre-profesjonell Foreldresamarbeid kan i seg selv
DetaljerTema: Læringsmiljø og relasjonsorientert klasseledelse
Referat fra FYR-nettverkssamling med Lasse Dahl Horten, 05.11.2015 Deltakere: Fellesfagslærere og programfaglærere fra alle 11 videregående skoler i Vestfold Tema: Læringsmiljø og relasjonsorientert klasseledelse
DetaljerArbeid med læringsmiljøet i utfordrende klasser. Det profesjonelle møtet med elevene
Arbeid med læringsmiljøet i utfordrende klasser Det profesjonelle møtet med elevene Mål for dagen: Usikkerhet og negativitet Bevisstgjøre og bekrefte god praksis Bevissthet rundt profesjonell kommunikasjon
DetaljerLæring, undervisning og relasjoner. Thomas Nordahl
Læring, undervisning og relasjoner 29.01.11 Utfordringer i skolen Danske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold til ressursinnsatsen i skolen. Gjennomstrømning i ungdomsutdannelsene
DetaljerEnhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1
Enhet skole Hemnes kommune Strategisk plan 2014-2022 1 Innhold 3. Skoleeiers verdigrunnlag 4. Kvalitetsvurdering 5. Styringsdialog om kvalitet. 6. Tydelig ledelse 7. Klasseledelse 8. Grunnleggende ferdigheter
DetaljerPresentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer. Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09.
Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09.09 Forskningsprosjekt Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer.
DetaljerELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat
ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Frode Restad 31.10.2013 FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle
DetaljerRelasjonens betydning for trivsel og læring i barnehage og skole. May Britt Drugli, RKBU, NTNU og SePU, INN Hamar, 14/3-2017
Relasjonens betydning for trivsel og læring i barnehage og skole May Britt Drugli, RKBU, NTNU og SePU, INN Hamar, 14/3-2017 Hva er en relasjon? Kommunikasjon og samspill mellom to parter over tid + det
DetaljerEngasjerte foreldre skaper trygge barn Foreldre er de beste forebyggerne
Engasjerte foreldre skaper trygge barn Foreldre er de beste forebyggerne Begrunnelser for foreldremedvirkning Foreldre har hovedansvaret for oppdragelsen av egne barn, og samfunnet kan ikke ta over dette
DetaljerBÆREKRAFTIG LÆRINGSLEDELSE
BÆREKRAFTIG LÆRINGSLEDELSE Gyldendal Ungdomsskolekonferansen, Gardermoen september 2012 Øyvind Sørreime, rektor Skeie skole Ledelse Skoleledelsen er overveiende av administrativ karakter, og norske skoleledere
DetaljerDen gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14
Den gode skole Thomas Nordahl 17.10.14 Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Videregående opplæring har aldri tidligere vært så avgjørende for ungdoms framtid som i dag. Skolelederes og læreres
DetaljerVurdering for læring. John Vinge. Pedagogdagene Norges musikkhøgskole
Vurdering for læring John Vinge Pedagogdagene 180816 - Norges musikkhøgskole John Vinge John Vinge Elevvurdering har fått økt internasjonalt fokus på 2000-tallet og preger nå norsk skole på mange måter.
DetaljerHva kjennetegner god klasseledelse? Thomas Nordahl 29.10.12
Hva kjennetegner god klasseledelse? 29.10.12 Nettressurs om læringsmiljø Nettressursen om læringsmiljøet i skolen er utviklet av Senter for praksisrettet utdanningsforskning og Apropos Internett på oppdrag
DetaljerEn forskningsbasert modell
En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den
DetaljerUtdanning i samfunnsperspektiv Læringsmiljø og elevresultater. Thomas Nordahl
Utdanning i samfunnsperspektiv Læringsmiljø og elevresultater Thomas Nordahl Innhold Utdanningens betydning for barn og unge. Hva virker og hva virker ikke på læring? Et rammeverk for forbedringsarbeid.
DetaljerUlikheter og variasjoner. Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København,
Ulikheter og variasjoner Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København, 11.10.10 Utvalg og svarprosent Utvalg Antall Svarprosent Elever og klasselærers vurdering av elevene
Detaljerv/ Line Tyrdal
Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring 16.01.2012 v/ Line Tyrdal Assessment for Learning is the process of seeking and interpreting evidence for use by learners and their teachers to
DetaljerVOKSENROLLEN/STANDARD KLASSEROM
ANDEBU SKOLE -kunnskap og utvikling VOKSENROLLEN VOKSENROLLEN/STANDARD KLASSEROM TEMADAGER November 09 FORORD: Erling Roland, leder ved Nasjonalt kompetansesenter for atferdsforskning, har uttalt: Vi har
DetaljerLæringsmiljø. Ledelse gjennom relasjonsbygging og positiv kommunikasjon. Tone Skyseth Westvig 2011
Læringsmiljø Ledelse gjennom relasjonsbygging og positiv kommunikasjon Mål for kurset Bekrefte/bevisstgjøre god praksis Få i gang refleksjon rundt egen og trinnets praksis Få tips/verktøy til å møte utfordringer
DetaljerHvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1
Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1 Camilla Nilsson og Skjalg Thunes Tananger ungdomsskole, Sola kommune MÅL: At tilhørerne etter presentasjonen
DetaljerSosial kompetanseplan -plan for et godt skolemiljø Li skole 2018
Sosial kompetanseplan -plan for et godt skolemiljø Li skole 2018 Nysgjerrige og reflekterte barn gir kompetanse for fremtiden! 1 Innhold Måned: Januar og februar Tema: Selvhevdelse Matrise: Uteområdet...
DetaljerVERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018
VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018 PEDAGOGISK OPPLEGG BARNESKOLE Årets tema: «Vær raus» Målgruppe: Barneskole Mål: Å bli klar over at raushet er viktig både for egen og andres psykiske helse Å tenke over
DetaljerÅRSMELDING 2017/2018 GALLEBERG SKOLE
ÅRSMELDING 2017/2018 GALLEBERG SKOLE Sandeskolen har valgt ut felles indikatorer der utgangspunktet er å kombinere kvantitative indikatorer med en utvalgt praksisfortelling knyttet til satsingsområdene
DetaljerLedelse av læreres læring
Ledelse av læreres læring En kvalitativ undersøkelse av hvordan rektorer i tre skoler leder læreres læring i den nasjonale satsingen «Vurdering for læring». Læringsmål: Min hensikt med dagens foredrag
DetaljerPåstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon
Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer
Detaljer«GODE LÆRER-ELEV RELASJONER» ET SAMARBEID MELLOM TRONDHEIM KOMMUNE OG RKBU MIDT-NORGE
«GODE LÆRER-ELEV RELASJONER» ET SAMARBEID MELLOM TRONDHEIM KOMMUNE OG RKBU MIDT-NORGE May Britt Drugli, professor i pedagogikk RKBU Midt Norge, NTNU og SePU, INN Hamar 19/9-2017 OM PROSJEKTET 16 skoler
DetaljerPlan for et godt læringsmiljø ved Nordre Modum ungdomsskole
Nysgjerrig Motivert Ungdom - der kunnskap er viktig! Plan for et godt læringsmiljø ved 2015-2019 Alle elever på har rett på et trygt og godt læringsmiljø. Skolen er forpliktet til å drive et godt forebyggende
DetaljerVurdering FOR læring Å LEDE LÆRING. Gyldendal/Duesund 1
Vurdering FOR læring Å LEDE LÆRING Gyldendal/Duesund 1 (Forankring i forskning, begrepsavklaring og Udirs fire prinsipper) Vurdering for læring i klasserommet (barnetrinnet) Faglige og sosiale forventninger
DetaljerHalmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15
Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens
DetaljerVi vil bidra. Utarbeidet av prosjektgruppa «Sammen for utsatte barn og unge» i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner.
Vi vil bidra Utarbeidet av prosjektgruppa i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner. Forord 17 år gamle Iris ønsker seg mer informasjon om tiltaket hun og familien får fra barneverntjenesten. Tiåringen Oliver
DetaljerHva er en god skole? Thomas Nordahl
Hva er en god skole? Thomas Nordahl 09.06.17 Andel av 24-åringer på trygde- og stønadsordninger Fullført og bestått vgo Ikke fullført vgo Sum 2,8 % 20,5 % Senter for praksisrettet utdanningsforskning
DetaljerVurdering for læring. John Vinge, Norges musikkhøgskole. Kulturskoledagene Øst, Larvik
Vurdering for læring John Vinge, Norges musikkhøgskole Kulturskoledagene Øst, Larvik 010217 John Vinge John Vinge Elevvurdering har fått økt internasjonalt fokus på 2000-tallet og preger nå norsk skole
DetaljerKlasseledelse i et utvidet læringsrom. Thomas Nordahl
Klasseledelse i et utvidet læringsrom. 17.10.12 Enhver skoleleder og lærer er i en lederposisjon. Ikke spør om du leder. Det gjør du. Ikke spør om du vil gjøre en forskjell. Det vil du. Spørsmålet er:
DetaljerRelasjonen i fokus og dialogen som verktøy
Relasjonen i fokus og dialogen som verktøy 29.11.2011 Sissel Holten 2011 1 Bok om klasseledelse Forskning og læringsteorier Læreren i seg selv har størst betydning for gode læringsbetingelser som skaper
DetaljerInnhold. Forord Innledning... 13
Innhold Innhold 7 Forord... 11 Innledning... 13 Del 1 Skoleomfattende positiv læringsstøtte «alle med»... 17 Kapittel 1 «Alle med»... 21 Skoleomfattende, positiv læringsstøtte tre fokusområder... 22 Skoleomfattende
DetaljerPEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen
PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen Dans i møte med barn - Hva tar dansen med seg inn i møtet med barnet? Barn i møte med dans - Hva
DetaljerVurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring
Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring 29.08.2013 Ny GIV Aust-Agder v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be
DetaljerGode relasjoner en hjørnestein i pedagogisk arbeid. May Britt Drugli Trygg læring, 10/11-2015
Gode relasjoner en hjørnestein i pedagogisk arbeid May Britt Drugli Trygg læring, 10/11-2015 Utgangspunkt Gode relasjoner har sammenheng med Tilhørighet Trivsel Positiv atferd Samarbeidsorientering Positivt
DetaljerELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat
ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar
DetaljerEnhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1
Enhet skole Hemnes kommune 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1 Skoleeiers verdigrunnlag Visjon: Skolene i Hemnes kommune skal gi elevene undervisning med høy kvalitet som gir elevene mestringsopplevelser
DetaljerHelART i Varden barnehage
HelART i Varden barnehage 2017 2018 Felles verdiplattform og felles praksis Målet er: At barna får økt selvfølelse At barna opplever mestringsglede At barna lykkes i samspill med andre mennesker At barna
Detaljer