Læreren er viktigst! Om god relasjon og klasseledelse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Læreren er viktigst! Om god relasjon og klasseledelse"

Transkript

1 Læreren er viktigst! Om god relasjon og klasseledelse

2 Usikkerhet og negativitet Mål for dagen: Bekrefte/bevisstgjøre god praksis Få i gang refleksjon rundt egen og trinnests/skolens praksis Få tips/verktøy til å møte utfordringer

3 Hva bidrar til å fremme dette? Hva bidrar til å hemme dette? Hva kan vi påvirke? Et godt læringsmiljø

4 Plan for dagen Foredrag og summeoppgaver (inkl pauser) Forankring i forskning Hva bidrar til å fremmer et godt læringsmiljø? Relasjon og kommunikasjon det profesjonelle møtet Aktiv bruk av klasseregler. Tips og kriterier for å nå reglene Lærers rutiner og synliggjøring av støtte Elevsamtalen og foreldresamarbeid Avslutning 16.45

5 Målet for arbeidet Å skape et læringsmiljø der både elever og lærere; 1. føler seg trygge 2. kan bruke tid på læring

6 Elevperspektiv: Elev-undersøkelse Intervjuer samtaler Nasjonal og internasjonal forskning Erfaringer og formell kompetanse Kunnskap om hva som bidrar til et godt læringsmiljø

7 Hva er læringsmiljø? (Nordahl) Relasjon lærer/elev Vennskap Lærers ledelse av klasser og undervisningsforløp Normer og regler Elevsyn og forventninger til læring Det fysiske miljøet Samarbeid mellom hjem og skole

8 Metaanalyser av elevenes læringsutbytte (Hattie, J. 2009: Visible learning) Hattie bygger på og oppsummerer 800 metaanalyser basert på studier med 83 millioner elever

9 Lærer er viktigste enkeltfaktor (Hattie 2009) Klasseledelse Relasjon lærer/elev Egenvurdering og tilbakemeldinger med kvalitet Gode sosiale relasjoner mellom elever og en elevkultur som støtter læring Samarbeid med foreldre slik at hjem og skole drar i samme retning

10 Tro på egen mestring. Jeg tror jeg skulle fått 1,2 i snitt i fjor, nå er jeg oppe på 2,9 og, og folk, venner av meg kanskje ler da, når jeg sier 2,9, men jeg er stolt fra å ha 1,2 til å ha 2,9, det er bedring ass. Mamma ble kjempe glad, pappa også, så nå lærer jeg.

11 Hvilke kvaliteter kreves av lærere: 1. Lærerens faglige og didaktiske kompetanse 2. Lærerens kompetanse til å lede klasser og undervisningsforløp 3. Lærernes evne til å inngå i en sosial relasjon til elevene (Nordenbo. m. fl.., 2008)

12 Elevundersøkelsen 2008 Opplevelse av hjelp og støtte Relasjon til læreren Innsats Karakterer

13 Hvilken hjelp og støtte? Elevundersøkelsen 2010 Struktur og oversikt Bruk av arbeidsplaner Kunnskap om mål for læringsarbeidet/valg mellom oppgaver/vurderingsform Faglig støtte og faglig veiledning Trygghet; -til å stille/svare på spørsmål -arbeidsro -felles regelhåndtering Fysisk miljø struktur og orden

14 En «vanlig» klasse Lærer for alle 1-5% av elevene 10-15% av elevene 80% av elevene

15 Ulike elevtyper Ekstrovert Mot den ytre verden Aktiv Utover Sosial Tale-tenke Handle-tenke-handle Uttrykksfull Lærer ved utprøving Får energi gj. andre (C.G Jungs typelære om mennesker) Introvert Mot den indre verden Reflekterende Innover Reflekterende Tenke-tale Tenke-handle-tenke Stille Vil forstå før utprøving Får energi gj. alenetid

16 Del gode ideer med sidemann

17 Hva kan vi gjøre? Noen eksempler: «Ingen hender» Jeg venter ti sek Alle svar på lapper Snakk med albuvennen i 30 sek Læringspartner Think-pair-share Skriv det du tenker på nå i boka di to-tre ord

18 Ulike elever trenger ulik støtte

19 Relasjoner og problematferd Elevenes opplevelse av relasjonen til læreren synes å være den enkeltfaktoren i skolen som har sterkest sammenheng med omfanget av lærings- og undervisningshemmende atferd. T. Nordahl

20 Elevenes opplevelse av læreren er avgjørende for lærerens innflytelse på eleven

21 Summeoppgave Hva gjør du i det daglige for å skape god kontakt med elevene og vise dem at du bryr deg om dem? Signalisere interesse Signalisere tro på eleven Signalisere tillit Think-pair-share

22 Relasjonsansvar og ansvar for læringsmiljøet ligger hos de voksne.

23 Hvordan utvikle verktøy som Formidler forventninger Tydelige mål og kriterier faglig og sosialt. Synliggjør støtte til elevene Elever har ulikt behov

24 Hvordan synliggjør vi støtte? Gode relasjoner (mange smil, hyggelige kommentarer) Språkvalget vårt er avgjørende Kultur i klassene for a prøve og feile, være i sitt nivå Mestringstro og mestringsopplevelse Gode tilbakemeldinger til ulike forma l, faglig og sosialt Synlige og positive forventninger Elevsamtaler: hvordan lærer du best, hvordan liker du å bli korrigert? Involverer foreldre

25 Øve på gode beskjeder - Synliggjøre forventninger Sikre oppmerksomhet: beskjedplass og signal Gi gjøre -beskjeder Unngå spørsmål En ting av gangen eller noen få ting i riktig rekkefølge. Det første først, det siste sist Vær vennlig og bestemt Begrense antallet beskjeder i beskjeden Tid til fordøyelse Sjekke forståelse Stopp og gjør igjen hvis flere enn 3-4 gjør feil Visuell støtte - eller demonstrert av lærer

26 Visuell støtte Jeg skjønner det egentlig, men jeg glemmer det jeg skal gjøre når det blir flere ting å huske på en gang.

27 Tenåringshjernen Nesten voksen eller nesten barn? Ombyggingsarbeid pågår, en del besvær må påregnes! Evnen til å planlegge, resonnere, tenke logisk og hemme impulser (Lisbeth Iglum Rønhovde 2011, Og noen går det trill rundt for )

28 FORVENTNING LÆRERRUTINE støtte

29 God klasseledelse og tydelig støtte reduserer; Usikkerhet/negativitet Utestenging/mobbing Elever som utfordrer lærerens lederskap Mistillit hjem/skole Uro REAKTIV PROAKTIV

30 Usikkerhet og negativitet

31 Klasserommet vårt er trygt for alle! Vis respekt og vær hyggelig! Husk på: Blikk og kroppsspråk; støttende, vennlig Gi hverandre positive tilbakemeldinger Ikke hviske og le når andre snakker Kommentarer: Hvis du ikke har noe hyggelig å si, så la være å si det! Pass på deg selv!

32 Hvordan inkludere hverandre? Tar to skritt tilbake hvis noen står utenfor ringen. Skifter tema eller sier heller noe positivt hvis noen sier noe stygt om andre. Sier ikke noe stygt for så å si tulla etterpå. Unngår ikke andre bevisst. Gjør plass ved kantinebordet dersom det er plass og mulig. Samarbeid med alle Hils Smil

33 Bruk loggbok

34 Utestenging/mobbing Ledelsen og skolens handlingsplan mot mobbing Elevsamtalen Strakstiltak og langsiktige tiltak Vær bevist lærers definisjonsmakt bruk den positivt Skolen må ta høyde for og verdsette forskjellighet.

35 Jeg hater det...når vi f eks skal velge hvem vi samarbeider med i mattetimen -så vinker og roper alle på de andre for at de skal sette seg ved siden av dem. Ingen roper på meg... Jente 16

36 Elever som utfordrer læreres lederskap

37 For det var stort sett at jeg var ganske provoserende i både oppførsel og klesstil, så lærerne på en måte skjøv det tilbake på meg, at det var bare meg som kunne gjøre noe med det, at det var jeg som var problemet Så det var litt sånn, jeg vil ikke kalle det rare lærere, men at de ikke helt forstod meg og mitt problem. Jeg syns det var urettferdig, jeg lå hjemme og var lei meg hver kveld etter skolen, fordi jeg visste ikke helt hvordan jeg skulle takle det, og fordi jeg synes det var urettferdig fordi folk trakk seg vekk fra meg

38 Dårlige valg kan være gode valg for eleven. For å komme unna nederlagsfølelse, eller for å oppnå status Viktig å søke etter mening bak uønsket atferd Elevsamtalen er ofte et godt verktøy som hjelp til å korrigere på en måte som hjelper eleven.

39 Arbeid med atferdsvansker i skolen Forskningsbaserte metoder og virkemidler. Fokus på tidlig intervensjon og forebygging. Som hovedregel bør tiltak rettes inn mot alle elever først

40 Mistillit hjem/skole

41 Foreldresamtalen Ansvaret for samarbeidet ligger på skolen/læreren Hva er målet med møtet? Hva gir best mulig effekt? (foreldrenes perspektiv) Øv før møtet! Møte foreldrene som likeverdige deltakere Synliggjør at du bryr deg om eleven Vis til tiltak og synliggjør fremgang Catch the child being good og ring hjem!

42 3-1 regelen For hver utfordring/regelbrudd som informeres om til foreldrene, presenteres 2-3 tiltak skolen har valgt for å møte utfordringen

43 TILTAK Sjekk inn-sjekk ut Lapp i pennalet Avtale om å gå et sted Frustrasjonsbok Minisamtale før friminutt eller timer Påminnelser Ros, oppmuntring Informasjon til alle lærere Vektlegg en ørliten fremgang i møte med elev og foresatt!

44 -så langt.. Skriv ned 2 stikkord - noe du har bitt deg merke i - har fått bekreftet - har lært Sum med sidemannen

45

46 Læreren er viktigst, men skoleledelsen er avgjørende... Rutiner Handlingsplaner Fokus på- og prioritering av systematisk arbeid Aksept for tids- og ressursbruk i en periode der tiltak iverksettes og evalueres

47

48 Motivasjon?

49 Positiv kommunikasjon Læreren er et forbilde Bevissthet rundt kommunikasjon; verbal og nonverbal Kommunikasjon som har som mål å få elevene til å ville samarbeide med meg

50 Positiv og støttende kommunikasjon LEDELSE I KLASSEROMMET Jakt etter positiv atferd og forstørrer det opp for elevene Gi positiv respons til elever fra andre lærere Bruk naboros for å hekte på enkeltelever Ignorer uønsket atferd, ta det opp i ettertid Minst mulig offentlig irettesettelse Gi mulighet for å gjøre et nytt valg Vær bevisst avstand ved irettesettelse Bruk humor, men varsomt! Gi ros til forsøk og fremgang La elevene få høre at du bryr deg om dem

51 Forespeil mulige feller Ta skylda på deg All honnør til elevene Sett på vent Alminneliggjør utspill og følelser Sett en norm: sånn skal vi ha det, dette øver vi på, dette kommer jeg til å legge merke til Øv på å gi gode beskjeder, avgjørende suksessfaktor

52 Har alltid hatt det skjoldet rundt meg, da. Tøff, frekk, morsom, alt det der da, så, som de fleste så da, lærere også videre. Men de lærerne som jeg likte fikk liksom, de fikk meg da, ikke bare alt det andre

53 Kan vi kontrollere elevers atferd? Vi har størst kontroll over egen kommunikasjon og egen praksis! Vi kan gjøre noe med MØTET Modeller den atferden du ønsker å se!

54 Forene omsorgslæreren og kunnskapslæreren Vi må forstørre oss opp som lærere da bygger vi tillit og autoritet Lær elevene ferdigheter de trenger i ditt klasserom!

55

56 Utarbeidelse av trinn/team-regler Hvilke kjøreregler ønsker vi at elevene skal mestre? Hvordan ønsker jeg at den optimale læringssituasjon skal være? Hvilken atferd ønsker jeg at elevene skal vise mot hverandre og mot lærerne? Lærerne reflekterer individuelt og i team og skriftliggjør innspillene

57 Elevinnspill til forventningene Elevene besvarer to spørsmål (skriftlig): Hva er viktig for at jeg skal oppleve det trygt på skolen og i klassen? Hva skal til for at jeg skal lære mest mulig?

58 Klasseregler/trinnregler Viktig at elevene ser spor etter sine innspill i klassens regler Lærerne utarbeider 3-6 klasseregler knyttet opp mot; sosialt samvær, arbeidsro orden

59 Slik vil vi ha det i 8A Komme presis til timene Vi skal ha arbeidsro Følg beskjeder fra lærerne Hold god orden Vis respekt for hverandre

60 Klasseregler for 9b Sørg for arbeidsro. Gjør lekser. Vær en god venn

61

62 Behov for påminnelser Vis hva regelen eller forventningen består i Kriterier beskriver hva som forventes for å nå et læringsmål Elevene bør være med på å lage kriterier Hva vil dere at lærer skal minne på i forhold til reglene vi har laget? (skriftlig eller muntlig)

63 Lærer minner på arbeidsro: Hold faglig fokus Kom presis til timene Rekk opp hånden før du snakker Ikke gå rundt i klasserommet Ikke forstyrr andre Sitt stille og jobb rolig Gå til lærer hvis du skal låne noe

64 Differensiert arbeidsro stille sidemann samarbeid

65

66

67 Lærer minner på... (før vi skal i kantina) Gjør ok ting mot hverandre. Si ok ting til hverandre. Inkluder andre. Lytt på andre. Slipp andre til. Ikke baktal andre. Ikke le når du syns andre gjør noe dumt. Godta at folk er ulike.

68 Sjekkliste til klassereglene/forventningene Er reglene positivt formulert? Er de tilstrekkelig spesifisert? Er reglene synlige i klasserommet? Regulerer de utfordringene våre? Er de voksne enige? Blir de refert til i hverdagen?

69

70 Lærers ansvar: Skanne feller lete etter gode tiltak Hvis kontaktlærer, faglærer, sosiallærer, ledelse kommuniserer samme forventninger og samme støtte, vil handlingsrom for negative handlinger bli mindre Anmerkninger som eneste tiltak gir sjelden god effekt for ca 20% av elevene

71 Synlig støtte hjelp til å foreta gode valg Innredning, ukeplan, klassekart, ekstra kopier/blyant Henvisning til regler, bruk av tipsplakater Påminnelser, Øve Positiv og støttende kommunikasjon

72 Kartlegging av generell URO på og 10. trinn: Drikkeflaske Dorutiner Pennal, ark, bøker, oppstarten Innlevering av lekser PC-bruk Mobil Spising i timen (snop/brus) Forsentkomming Komme seg ut til friminutt Vikardager/timer Ryddighet Skating, sykling, sparkesykkel

73 FORVENTNING LÆRERRUTINE

74 OPPSTART AV TIMEN eks 8. trinn FORVENTNING LÆRERRUTINE STØTTE

75 ulik og tilfeldig praksis hos lærerne usikkerhet hos elevene/ i elevgruppa ugjennomtenkte og ulønnsomme valg ulik oppfølging av utfordringen diskusjon/kverulering/frustrasjon og sinne

76 summeoppgave Skann noen feller i din hverdag og del med sidemann Har dere forslag til rutiner som kan hjelpe elevene i denne situasjonen?

77 Utarbeidelse av rutiner/felles praksis Lærerne besvarer skriftlig hver for seg: 1.Hvilke rutiner har jeg i løpet av dagen 2.Hvilke rutiner ønsker jeg å innføre 3.Hva gjør jeg for at elevene skal mestre reglene 4.Hvem trenger ekstra støtte og avtaler 5.Sikrer jeg at alle føler seg LIKT og IVARETATT?

78 Elevene kan mestre forventningene hvis vi har gode rutiner og gir støtte: Ryddighet/Oversikt over fysisk miljø Oppstart av timen Overgangssituasjoner Avslutning av timer Forberedelse til økter med løsere struktur (skriftlige rutiner er en fordel)

79 Fysisk miljø (garderober, klasserom, ol.) Oppstart Overganger Avslutning Økter med løs struktur (friminutt, turer, ol.)

80 Eksempel på oppstartsrutiner Elevene hilses inn om morgenen/til timen; sikre øyekontakt med enhver Tydelig oppstart av timen; fokus på elevgruppa Plan for dagen/mål for timen synlig på tavla Spørsmål til dagen/opplegg Skriv opp bøker og utstyr elevene skal finne frem Tydeliggjøre forventninger om arbeidsro/arbeidsform for økta Tilby støtte til de som trenger det.

81 Lærerrutiner : Elevene har faste plasser. Se klassekart på kateteret. Lærer møter elevene i døren i begynnelsen av timen Elevene står stille og hilser i begynnelsen av alle timer. Lærer gir beskjed både muntlig og på tavlen. Lærer tar med ekstra blyanter og kopier av papirer.

82 Lærerrutiner forts Før ekskursjoner og samlinger i aula tar vi en prat om våre forventninger til klassen. I god tid før prøver får elevene oppsummeringsark av lærer. Vi sjekker lekser! Elevene skal ha læringsutbytte når de gjør lekser. Alle passer på at elevene bruker permene sine.

83 Eksempel på avslutningsrutiner Arbeidet skal avsluttes i god tid før klokka ringer Oppsummere faglig og sosialt Minne på forventninger til Friminutt (hvor langt) Neste time (hvor/utstyr) Tydeliggjøre forventninger om ryddighet Elevene står bak pulten og får et nikk av lærer når arbeidsplassen er godkjent

84 Betydningen av felles praksis Så, og så fikk jeg tilrettelagt lekseplan. For andre hadde jo sånn derre A-plan som det kalles. Sånn du får det i to uker og den må være ferdig til da. Men det ville jeg ikke ha. Det ville jeg ikke ha på skolen, så han sa: bare prøv å gjør det du klarer, og det du ikke klarer lar du bare være, men prøv å gjøre litt av alle fagene. Litt er bedre enn ikke no. Så -, men alle lærerne var ikke informert om det, så jeg fikk jo anmerkninger i hytt og pine for at jeg ikke hadde gjort ferdig leksene.

85 Sjekkliste når omfanget av problematferd er stor i en klasse Er regler og forventninger definert? Er de positivt formulert og angir de ønsket atferd? Er de tilstrekkelig spesifisert? Er de synlige i klasserommet? Er de voksne enige? Blir de referert til i hverdagen? Regulerer de utfordringene i klassen? Er det faste rutiner for oppstart, overganger og avslutninger på timene? Hvordan er relasjonene mellom de voksne og elevene? Hvordan er relasjonene mellom de voksne? Hvordan er klima i klassen? Hvordan er samarbeidet med foreldrene?

86 Tre, to, en Tre punkter du husker fra kursdagen To eksempler du vil ta med deg til klasserommet En ting du vil utforske mer eller ønsker å jobbe mer med Snakk med sidemann i 2 min.

87 Udirs fire prinsipper ELEVENE VET HVA DE SKAL LÆRE OG HVA SOM FORVENTES ELEVENE FÅR RÅD OM HVORDAN DE KAN FORBEDRE SEG ELEVENES LÆRING STYRKES DERSOM ELEVENE ER INVOLVERT I EGEN LÆRING ELEVENE FÅR VITE NOE OM KVALITETEN PÅ ARBEIDET ELLER PRESTASJONEN

88

89 Elevsamtalen individuell samtale Bygger på samme prinsipp som støttende og positiv kommunikasjon for hele elevgruppa Brukes som et pedagogisk verktøy som læreren har ansvar for og tar initiativ til

90 Individuelle tiltak/elevsamtaler: Brukes for å: Skape gode og trygge relasjoner mellom lærer og elev Innhente kunnskap om og forståelse for elevens behov, tanker og følelser Tilpasse opplæringen og hjelpe eleven til å finne nye strategier (korrigere atferd) knyttet opp mot forventningene (klasseregler og tipsplakater). Forebygge, rose, forsterke overfor de elevene som trenger ekstra støtte. Håndtere konkrete episoder når elevene har glemt seg.

91 Dårlige valg kan være gode valg for eleven. for å komme unna nederlagsfølelse eller for å oppnå/opprettholde status Viktig å søke etter mening bak uønsket atferd

92 å lete etter det bakenforliggende Fravær/forsentkomming: Hull i kunnskap? Pass av barn? Mottakelsen når de kommer? Lekser/prøver? Alene hjemme? Diagnoser?

93 Hva tenker du om? Hvilken klasseregel er lett for deg? Det er fort å glemme seg Hva må du øve på? Hva kan jeg gjøre for å hjelpe deg? Trenger du påminnelser? Er du en sånn som kan?

94 Den lille elevsamtalen MINI-CHAT Relasjonsbyggende samtale Korrigeringssamtale: Start positivt: Fint at du ble igjen, det var viktig for meg å få snakke med deg! Lærer eier problemet: Dette er problemet slik jeg ser det hva tenker du? Vent: La eleven tenke/svare. Lytt! AVSLUTNING: Hva ønsker du av meg for at dette skal bli lettere? Hvordan vil du at jeg skal minne deg på hvis jeg ser at du glemmer deg? Gjenta avtale og takk for praten Du er viktig å ha i klassen

95 Her er jeg meg selv, kommer jeg inn, tar jeg av meg lua, uten noe problem liksom, lærerne mine blir mer sånn kompislærere, da, selv om de er strenge som faen. Så, jeg kan sitte og følge med liksom. Jeg kan gjøre det jeg får beskjed om.

96

97 Foreldremøte Skriv til hjemmet, med mulighet for innspill og svarlapp Førmøte med klassekontaktene Saksliste Navnlapper på pultene Vis elevarbeider Vis reglene og tipsplakatene Vær konkret i gjennomgang av rutiner Hold møtetiden Det er lov å nikke, tenke og si at Dette vil jeg komme tilbake til, så fint du tar det opp. Si noe om hva de kan bidra med: Hva var fint på skolen i dag? Les gjennom referatet før det sendes ut Ta kontakt med de som ikke kom

98 Foreldresamarbeid Viktig å huske på at ansvaret for samarbeidet ligger på skolen/læreren Informasjon til foreldre: 3-1 regelen: for hver utfordring/reglebrudd som informeres om til foreldrene må lærer presentere 2-3 tiltak skolen har valgt for å møte utfordringen Foreldre må sees som en ressurs/samarbeidspartner og ikke en trussel: hva tenker dere kan være lurt for deres barn? Catch the child being good og ring hjem!

99 Huskeliste for skole-hjem samarbeid i forhold til elever som strever Aldri vente og se holdning i forhold til elever som strever Kartlegg elevens atferd Samarbeid med eleven om konkrete handlingsalternativ (bruk elevsamtalen) Vent på en ørliten fremgang Vekt fremgangen til eleven i samtale med foreldre

100 Har vi nådd målene? Bevisstgjøre og bekrefte god undervisnings- og klasseledelse Bevissthet rundt profesjonell kommunikasjon Få tips/verktøy til å motivere for læring

101 OPPSUMMERING Arbeid systematisk og langsiktig Arbeid for gode relasjoner mellom alle Involver alle i arbeidet -elever, foresatte, lærere, ledelse og andre(helsesøster osv) Vær tett på og finn feller der negativ atferd kan finne sted sett i verk tiltak Det finnes ingen quick fix i dette arbeidet

102 Kunnskapsløftet s. 12 Lærerne avgjør ved sin væremåte både om elevenes interesse består, om de føler seg flinke og om deres iver vedvarer. En autoritær, ironisk og negativ lærer kan slokke interessen for faget og skade elevens selvoppfatning. En god lærer kan inspirere ved oppmuntring, ved å gi opplevelser av egen mestring og ved å gi bekreftende tilbakemeldinger om vekst.

Læringsmiljø. Ledelse gjennom relasjonsbygging og positiv kommunikasjon. Tone Skyseth Westvig 2011

Læringsmiljø. Ledelse gjennom relasjonsbygging og positiv kommunikasjon. Tone Skyseth Westvig 2011 Læringsmiljø Ledelse gjennom relasjonsbygging og positiv kommunikasjon Mål for kurset Bekrefte/bevisstgjøre god praksis Få i gang refleksjon rundt egen og trinnets praksis Få tips/verktøy til å møte utfordringer

Detaljer

Klasseledelse Det profesjonelle møtet med elever og foresatte

Klasseledelse Det profesjonelle møtet med elever og foresatte Klasseledelse Det profesjonelle møtet med elever og foresatte Inger Bergkastet MÅL FOR DAGEN: Bekrefte/bevisstgjøre egen og teamets gode praksis Få tips/verktøy til å møte utfordringer Få tips; hvordan

Detaljer

Skolens arbeid med læringsmiljøet De praktiske grepene

Skolens arbeid med læringsmiljøet De praktiske grepene Skolens arbeid med læringsmiljøet De praktiske grepene Inger Bergkastet Konferansen Bedre læringsmiljø Utdanningsdirektoratet 2011 Metaanalyser av elevenes læringsutbytte Hattie (2009) bygger på og oppsummerer

Detaljer

Det profesjonelle møtet med elever og foresatte

Det profesjonelle møtet med elever og foresatte Det profesjonelle møtet med elever og foresatte -de praktiske grepene LP-konferansen 2013 Inger Bergkastet Du trenger ikke å være dårlig for å bli bedre.. K.Halvorsen Mål for arbeid med læringsmiljøet

Detaljer

Arbeid med læringsmiljøet i utfordrende klasser. Det profesjonelle møtet med elevene

Arbeid med læringsmiljøet i utfordrende klasser. Det profesjonelle møtet med elevene Arbeid med læringsmiljøet i utfordrende klasser Det profesjonelle møtet med elevene Mål for dagen: Usikkerhet og negativitet Bevisstgjøre og bekrefte god praksis Bevissthet rundt profesjonell kommunikasjon

Detaljer

Å lede klasser i læringsarbeidet

Å lede klasser i læringsarbeidet Å lede klasser i læringsarbeidet Mars 2014 Dagen idag Å lede klasser i læringsarbeidet Noen tanker om sammenhengen mellom generell motivasjon og faglig motivasjon Klasseledelse og systematikk i arbeidet

Detaljer

Systematisk arbeid med læringsmiljø

Systematisk arbeid med læringsmiljø Systematisk arbeid med læringsmiljø Det profesjonelle møtet med elevene Tone Skyseth Westvig 2011 MÅL: Bekrefte/bevisstgjøre din egen og teamets gode praksis Få tips/verktøy til å møte utfordringer Få

Detaljer

Systematisk arbeid med læringsmiljø

Systematisk arbeid med læringsmiljø Systematisk arbeid med læringsmiljø Ta grep 1.mars 2013 Inger Bergkastet Arbeid med læringsmiljøet Hvorfor.. Hvordan arbeide Hvordan motivere for Godt læringsmiljø og effektivt læringsutbytte Kommunikasjon

Detaljer

Læringsledelse. -Relasjon til hver enkelt elev for å skape grunnlag for læring. -Lavt presterende elevers selvfølelse og behov i en gruppe/klasse.

Læringsledelse. -Relasjon til hver enkelt elev for å skape grunnlag for læring. -Lavt presterende elevers selvfølelse og behov i en gruppe/klasse. Læringsledelse -Relasjon til hver enkelt elev for å skape grunnlag for læring. -Lavt presterende elevers selvfølelse og behov i en gruppe/klasse. Inger Bergkastet MÅL : Få bekreftelser/bli bevisstgjort

Detaljer

Relasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene

Relasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene Relasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene Torgunn Skaaland, Brusetkollen skole Kjetil Andreas Hansen, Karmøy PPT 02.09.2009 1 Hvilke kompetanser hos læreren påvirker elevenes læringsutbytte?

Detaljer

Forebyggende arbeid i skolen knyttet til mobbing og isolasjon. Frambu Oktober 2016 Tone Skyseth Westvig

Forebyggende arbeid i skolen knyttet til mobbing og isolasjon. Frambu Oktober 2016 Tone Skyseth Westvig Forebyggende arbeid i skolen knyttet til mobbing og isolasjon Frambu Oktober 2016 Tone Skyseth Westvig Et trygt og godt skolemiljø for alle Fra - mot mobbing til - for et trygt og godt skolemiljø Et skifte

Detaljer

Elevenes læringsmiljø

Elevenes læringsmiljø Elevenes læringsmiljø Hvordan kan skole og hjem dra i samme retning? Inger Bergkastet Fug-konferansen 2013 Mål for arbeidet Skape et læringsmiljø der alle 1. Føler seg trygge 2. Kan bruke tid på læring

Detaljer

Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter

Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter Kjetil Andreas Hansen / Lasse Dahl 1 19.09.2011 Hva bidrar

Detaljer

Hva bidrar til å hemme dette? Hva bidrar til å fremme dette? Hva kan vi påvirke?

Hva bidrar til å hemme dette? Hva bidrar til å fremme dette? Hva kan vi påvirke? Torgunn Skaaland, Brusetkollen skole Kjetil Andreas Hansen, Karmøy PPT Lasse Dahl, Brusetkollen skole 23.09.2010 1 Hva bidrar til å fremme dette? Hva bidrar til å hemme dette? Hva kan vi påvirke? Effektiv

Detaljer

Skolebasert kompetanseutvikling

Skolebasert kompetanseutvikling Skolebasert kompetanseutvikling. Hva trenger skolen fra UH-sektoren for å rekruttere og videreutvikle lærere med høy kompetanse i vurdering og klasseledelse? Studentene må «marineres» i troen på at: Hvordan

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

VOKSENROLLEN/STANDARD KLASSEROM

VOKSENROLLEN/STANDARD KLASSEROM ANDEBU SKOLE -kunnskap og utvikling VOKSENROLLEN VOKSENROLLEN/STANDARD KLASSEROM TEMADAGER November 09 FORORD: Erling Roland, leder ved Nasjonalt kompetansesenter for atferdsforskning, har uttalt: Vi har

Detaljer

Plan for et godt læringsmiljø ved Nordre Modum ungdomsskole

Plan for et godt læringsmiljø ved Nordre Modum ungdomsskole Nysgjerrig Motivert Ungdom - der kunnskap er viktig! Plan for et godt læringsmiljø ved 2015-2019 Alle elever på har rett på et trygt og godt læringsmiljø. Skolen er forpliktet til å drive et godt forebyggende

Detaljer

GODT LÆRINGSMILJØ! på skolen og sfo!

GODT LÆRINGSMILJØ! på skolen og sfo! !!! GODT LÆRINGSMILJØ! på skolen og sfo!!!!! AUGUST 2014 15. august Innledning og forventninger Relasjon, kommunikasjon, moavasjon og ledelse Din rolle som assisten på SFO og på skolen Å hjelpe elever

Detaljer

Læring og glede. Skolens program for et godt læringsmiljø for elevene. læring OG GLEDE

Læring og glede. Skolens program for et godt læringsmiljø for elevene. læring OG GLEDE Læring og glede Skolens program for et godt læringsmiljø for elevene På Grünerløkka skole jobber vi systematisk og systemisk for å bedre elevenes læringsmiljø. Systemisk og systematisk arbeid Inger Bergkastet,

Detaljer

Tau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle!

Tau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle! Tau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle! Vår visjon og arbeidet på skolen vår preges av et positivt elevsyn. Vi jobber for at elevene skal oppleve læring, trygghet

Detaljer

Felles pedagogisk plattform for Damsgård skole i Lynghaugparken avlastningsskole 1

Felles pedagogisk plattform for Damsgård skole i Lynghaugparken avlastningsskole 1 Felles pedagogisk plattform for Damsgård skole i Lynghaugparken avlastningsskole 1 Bakgrunn Damsgård skole flytter høsten 2016 inn i Lynghaugparken avlastningsskole 1. Skolen har skoleåret 2016/17 ca.

Detaljer

Skolens arbeid med læringsmiljøet

Skolens arbeid med læringsmiljøet Skolens arbeid med læringsmiljøet - -de praktiske grepene Regelsamling 24/10 2013 v/inger Bergkastet Mitt bidrag Forankret i forskning og mine erfaringer Behov for bakteppe; hvilket og hvordan arbeide

Detaljer

HOLEN SKOLES SOSIALE LÆREPLAN

HOLEN SKOLES SOSIALE LÆREPLAN HOLEN SKOLES SOSIALE LÆREPLAN Sosial kompetanse er grunnlag for all læring. Sosial kompetanseutvikling er en livslang prosess. Formål /hensikten med opplæringsplanen: - Å utnytte skolen som arbeidsfellesskap

Detaljer

Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse

Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse Oslo Kongressenter, Oslo, 26.08.2014 «God sosial og faglig læring»: Læringsledelse og læringskultur En av kjernekompetansene Gjenkjenne god pedagogisk praksis

Detaljer

Plan for sosial kompetanse Flisnes skole

Plan for sosial kompetanse Flisnes skole Plan for sosial kompetanse Flisnes skole Ålesund kommune 2014-2015 Innhold Mål... 2 Flisnes skoles elevsyn... 2 Plan for klassemiljøutvikling 1.- 2. årstrinn... 3 Kontroll av sinne... 3 Respekt og positiv

Detaljer

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats

Detaljer

SOSIAL LÆREPLAN HOVINHØGDA SKOLE 2014/15 ANSVARLIGHET - SAMARBEID - EMPATI - SELVKONTROLL - SELVHEVDELSE

SOSIAL LÆREPLAN HOVINHØGDA SKOLE 2014/15 ANSVARLIGHET - SAMARBEID - EMPATI - SELVKONTROLL - SELVHEVDELSE SOSIAL LÆREPLAN HOVINHØGDA SKOLE 2014/15 ANSVARLIGHET - SAMARBEID - EMPATI - SELVKONTROLL - SELVHEVDELSE Hovinhøgda skole arbeider for å......fremme et sett av ferdigheter, kunnskap og holdninger som trengs

Detaljer

Handlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015

Handlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015 Handlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015 Læring Elevenes læring er skolens viktigste satsingsområde. Gode relasjoner mellom lærer og elev og mellom elever er en viktig forutsetning for læring. Vi vil

Detaljer

MARNARDAL KOMMUNE Den grønne kommunen

MARNARDAL KOMMUNE Den grønne kommunen Arbeid med et inkluderende læringsmiljø bygger på: Opplæringsloven Skolens ordensregler Handlingsplan mot mobbing Klasseregler Sosialkompetanse plan Elevrådsarbeid Klasseledelse og gode relasjoner Tilsyn

Detaljer

Innlæring og relæring av disse forventningene

Innlæring og relæring av disse forventningene Til de tre reglene er det knyttet en del forventninger. De er vist på regelmatrisene. Innlæring og relæring av disse forventningene må tas opp igjen hver høst. Relæring av forventningene skjer også ved

Detaljer

Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak.

Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak. Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak. Innledning Læreren er klassens leder. I lærerrollen møter vi elever som setter lederen på prøve. Noen elever finner sin rolle som elev raskt. Mens andre vil

Detaljer

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15 Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Fagertun skole

Plan for sosial kompetanse ved Fagertun skole Plan for sosial kompetanse ved Fagertun skole Både faglig og sosial læring skjer i samspill med andre. Mennesker lever i sosiale felleskap og påvirker hverandre gjennom sine handlinger. Læring skjer i

Detaljer

HelART i Ulåsen barnehage

HelART i Ulåsen barnehage HelART i Ulåsen barnehage 2016/2017 Felles verdiplattform og felles praksis Målet er: At barna får økt selvfølelse At barna opplever mestring; sosialt og faglig At barna lykkes i samspill med andre mennesker

Detaljer

Jeg kan dele med andre, og spørre om å få låne av andre. SOSIALE MÅL

Jeg kan dele med andre, og spørre om å få låne av andre. SOSIALE MÅL Inkludere og ta ansvar for å bli inkludert: Jeg inviterer andre med i leken. Jeg kan selv spørre andre om å få være med i leken. Jeg klarer å si stopp hvis noen ødelegger leken. Jeg gjør mitt beste for

Detaljer

Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole

Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole Midtbygda skole ønsker å gi elevene sosial kompetanse og kunnskap slik at de blir i stand til å mestre sine egne liv og (på en inkluderende måte) lede vårt samfunn

Detaljer

HelART i Ulåsen barnehage

HelART i Ulåsen barnehage HelART i Ulåsen barnehage 2015 / 2016 Felles verdiplattform og felles praksis Målet er: At barna får økt selvfølelse At barna opplever mestring; sosialt og faglig At barna lykkes i samspill med andre mennesker

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1 Enhet skole Hemnes kommune Strategisk plan 2014-2022 1 Innhold 3. Skoleeiers verdigrunnlag 4. Kvalitetsvurdering 5. Styringsdialog om kvalitet. 6. Tydelig ledelse 7. Klasseledelse 8. Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer. Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09.

Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer. Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09. Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09.09 Forskningsprosjekt Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer.

Detaljer

STANDARD FOR LÆRINGSMILJØET

STANDARD FOR LÆRINGSMILJØET STANDARD FOR LÆRINGSMILJØET NORDPOLEN SKOLE OG AKTIVITETSSKOLE MÅL: Et læringsmiljø som fremmer trygghet, trivsel og god læring og som er fritt for mobbing og krenkelser INNHOLD: Ordensregler Krenkende

Detaljer

GRØNLI SKOLE. Handlingsplan mot mobbing. Ny utgave feb. 2009

GRØNLI SKOLE. Handlingsplan mot mobbing. Ny utgave feb. 2009 GRØNLI SKOLE Handlingsplan mot mobbing Ny utgave feb. 2009 SKOLENS MÅL: Skolen skal ved forebyggende tiltak forhindre at elever blir utsatt for mobbing. Skolens rutiner skal avdekke at mobbing foregår.

Detaljer

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS TASTARUSTÅ SKOLE 200514 Elevundersøkelsen på 10.trinn Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS Rektor har hatt møte med representanter

Detaljer

Sosial kompetanse. - Elever har behov for å tilhøre et fellesskap, for eksempel klassen eller vennegjengen.

Sosial kompetanse. - Elever har behov for å tilhøre et fellesskap, for eksempel klassen eller vennegjengen. Elever har behov for sosial tilhørighet. For at eleven skal kjenne seg som en del av det sosiale fellesskapet må hun/ han besitte en sosial kompetanse som sikrer innpass. - Elever har behov for å tilhøre

Detaljer

VI VIL SE STJERNER. Apeltun skole. Møte med trinnkontaktene 11.03.2015

VI VIL SE STJERNER. Apeltun skole. Møte med trinnkontaktene 11.03.2015 VI VIL SE STJERNER Apeltun skole Møte med trinnkontaktene 11.03.2015 Mestring Den viktigste av alle pedagogiske oppgaver er å formidle til meg at jeg er i stadig utvikling, slik at jeg får tillit til mine

Detaljer

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08 Klasseledelse Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08 Forståelse av klasse- og gruppeledelse Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere arbeidsro og motivere til

Detaljer

Læreren er viktigst! Praktiske grep for god klasseledelse og utvikling av et godt læringsmiljø. Gyldendal kurs og kompetanse v/inger Bergkastet

Læreren er viktigst! Praktiske grep for god klasseledelse og utvikling av et godt læringsmiljø. Gyldendal kurs og kompetanse v/inger Bergkastet Læreren er viktigst! Praktiske grep for god klasseledelse og utvikling av et godt læringsmiljø. Gyldendal kurs og kompetanse v/inger Bergkastet Metaanalyser av elevenes læringsutbytte Hattie (2009) bygger

Detaljer

Arbeid med sosiometrisk undersøkelse.

Arbeid med sosiometrisk undersøkelse. Arbeid med sosiometrisk undersøkelse. Arbeid med sosiometrisk kartlegging gir innsikt i vennestruktur i klassen, den enkelte elevs sosiale posisjon, popularitet, innflytelse, positiv og negativ kommunikasjon

Detaljer

Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO

Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO Hatlane skole og SFO Hatlane skole (tidl. Nørvasund skole) er en skole som startet i 1931. På 1990-tallet ble skolen slått sammen med Ratvikåsen spesialskole.

Detaljer

TILTAKSPLAN MOT MOBBING HATTFJELLDAL OPPVEKSTSEKTOR. Hattfjelldal kommune Hattfjelldal oppvekstsenter. Notat

TILTAKSPLAN MOT MOBBING HATTFJELLDAL OPPVEKSTSEKTOR. Hattfjelldal kommune Hattfjelldal oppvekstsenter. Notat Hattfjelldal kommune Hattfjelldal oppvekstsenter Notat Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Arkivkode: Dato: 15/3135 Lillian Sætern 751 84 881 FD- 19.04.15 TILTAKSPLAN MOT MOBBING HATTFJELLDAL OPPVEKSTSEKTOR

Detaljer

STANDARD FOR LÆRINGSMILJØET PÅ NORDPOLEN SKOLE. MÅL: Formålet med standarden er å skape et læringsmiljø som fremmer trygghet, trivsel og god læring.

STANDARD FOR LÆRINGSMILJØET PÅ NORDPOLEN SKOLE. MÅL: Formålet med standarden er å skape et læringsmiljø som fremmer trygghet, trivsel og god læring. STANDARD FOR LÆRINGSMILJØET PÅ NORDPOLEN SKOLE OG AKTIVITETSSKOLE MÅL: Formålet med standarden er å skape et læringsmiljø som fremmer trygghet, trivsel og god læring. INNHOLD: Ordensregler Mobbing Fellestiltak

Detaljer

Læring lærersamarbeid. Hvordan utvikle skolemiljøet for alle barn og unge? Erfaringer fra Karuss skole, Kristiansand

Læring lærersamarbeid. Hvordan utvikle skolemiljøet for alle barn og unge? Erfaringer fra Karuss skole, Kristiansand Læring lærersamarbeid. Hvordan utvikle skolemiljøet for alle barn og unge? Erfaringer fra Karuss skole, Kristiansand Randi Bruvig Dahl, Karuss Skole Kristiansand, 16.november, 2012 KARUSS SKOLE Barne-

Detaljer

Forebyggende tiltak i undervisningsrommet

Forebyggende tiltak i undervisningsrommet Forebyggende tiltak i undervisningsrommet Gruppe-, klasse- og undervisningsledelse Organisering Forebyggende strategier Tilpasning av læringssituasjonen Side 1 Systemer og opplegg i klasse- og undervisningsrommet

Detaljer

Rutineperm. Alle i skolesamfunnet ønsker en mobbefri skole, og gjennom Opplæringslovens 9a-3 er vi sammen pålagt å jobbe for dette.

Rutineperm. Alle i skolesamfunnet ønsker en mobbefri skole, og gjennom Opplæringslovens 9a-3 er vi sammen pålagt å jobbe for dette. Ambjørnrød skole Alle i skolesamfunnet ønsker en mobbefri skole, og gjennom Opplæringslovens 9a-3 er vi sammen pålagt å jobbe for dette. Handlingsplanen mot mobbing forutsetter at alle voksne, også foreldre,

Detaljer

Prestfoss skole Sigdal kommune

Prestfoss skole Sigdal kommune SOSIAL EMNEPLAN FOR BARNESKOLEN Sosial plan for 1. trinn. 1. trinn Empati Være grei mot andre - Eleven kan gjenkjenne og tolke ansiktuttrykk og kroppsspråk, og handle ut i fra det - Eleven kan være en

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

ÅRSMELDING 2015/2016 GALLEBERG SKOLE

ÅRSMELDING 2015/2016 GALLEBERG SKOLE ÅRSMELDING 2015/2016 GALLEBERG SKOLE GOD OPPVEKST Gode overganger God overgang barnehage/ skole Fulgt rutiner for overgang God overgang barneskole/ u.sk Fulgt rutiner for overgang God overgang for nye

Detaljer

Sterk, svak midt-i-mellom «Er du stolt av meg nå, rektor?» Kathinka Blichfeldt Borgen ungdomsskole, Asker

Sterk, svak midt-i-mellom «Er du stolt av meg nå, rektor?» Kathinka Blichfeldt Borgen ungdomsskole, Asker Sterk, svak midt-i-mellom «Er du stolt av meg nå, rektor?» Kathinka Blichfeldt Borgen ungdomsskole, Asker INTRO Mål: Innblikk i skolehverdagen Skolehistorier/eksempler/praktiske verktøy - Hvordan få med

Detaljer

Namsos kommune -et godt sted å leve

Namsos kommune -et godt sted å leve Namsos kommune -et godt sted å leve Veileder for lovpålagte samtaler og tilbakemeldinger i skolen En hjelp til gjennomføring av: o elevsamtalen o dialog om annen utvikling o tilbakemelding orden og oppførsel

Detaljer

Midtun skoles. Plan for helhetlig vurdering

Midtun skoles. Plan for helhetlig vurdering Midtun skoles Plan for helhetlig vurdering Oppdatert 2010 Vurdering Rett til vurdering Elevene i offentlig grunnskole har rett til vurdering etter reglene i kapittel 3 i forskriftene til opplæringsloven.

Detaljer

HELHETLIG PLAN FOR LÆRINGSMILJØ. -arbeid med det psykososiale læringsmiljøet ved Fridalen skole.

HELHETLIG PLAN FOR LÆRINGSMILJØ. -arbeid med det psykososiale læringsmiljøet ved Fridalen skole. HELHETLIG PLAN FOR LÆRINGSMILJØ. -arbeid med det psykososiale læringsmiljøet ved Fridalen skole. Opplæringsloven: 9a 1 Generelle krav Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt

Detaljer

MÅL 1: Alle elever utvikler sosiale ferdigheter og opplever et godt psykososialt læringsmiljø fritt for mobbing og krenkelser

MÅL 1: Alle elever utvikler sosiale ferdigheter og opplever et godt psykososialt læringsmiljø fritt for mobbing og krenkelser UTVIKLINGSPLAN HAGEN SKOLE 2017 MÅL 1: elever utvikler sosiale ferdigheter og opplever et godt psykososialt læringsmiljø fritt for mobbing og krenkelser Effektmålkommune Ingen elever opplever å bli krenket

Detaljer

Det handler om oppførsel. Klasseromsledelse

Det handler om oppførsel. Klasseromsledelse Det handler om oppførsel Klasseromsledelse 3 mulige strategier «Ordenspoliti» Elevene må bli kontrollert Lar jeg en slippe unna prøver de andre seg med en gang Jeg må true dem med straff Dårlige relasjoner,

Detaljer

Vurdering FOR læring Å LEDE LÆRING. Gyldendal/Duesund 1

Vurdering FOR læring Å LEDE LÆRING. Gyldendal/Duesund 1 Vurdering FOR læring Å LEDE LÆRING Gyldendal/Duesund 1 (Forankring i forskning, begrepsavklaring og Udirs fire prinsipper) Vurdering for læring i klasserommet (barnetrinnet) Faglige og sosiale forventninger

Detaljer

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? Begreper: Vurdering for læring De fire prinsippene Læringsmål Kriterier Egenvurdering Kameratvurdering Læringsvenn Tilbake/ Fremover melding Elevsamtaler

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Ved å delta i skolens arbeidsfellesskap skal elevene tilegne seg kunnskap, ferdigheter og holdninger som bidrar til trivsel og utvikling som gjør det

Ved å delta i skolens arbeidsfellesskap skal elevene tilegne seg kunnskap, ferdigheter og holdninger som bidrar til trivsel og utvikling som gjør det 1 Ved å delta i skolens arbeidsfellesskap skal elevene tilegne seg kunnskap, ferdigheter og holdninger som bidrar til trivsel og utvikling som gjør det mulig å etablere og vedlikeholde sosiale relasjoner.

Detaljer

utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø:

utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø: utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø: 9a-1: Elevane sitt skolemiljø Alle elevar i grunnskoler og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

Tiltakskomponenter. Kapittel 5-1

Tiltakskomponenter. Kapittel 5-1 Tiltakskomponenter Kapittel 5-1 Skoleomfattende forventninger til positiv atferd 22.11.2011 Side 2 Sjekkliste A: Ansattes selvvurdering 22.11.2011 Side 3 Benchmark of Quality 22.11.2011 Side 4 22.11.2011

Detaljer

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 En inkluderende skole = Et godt læringsmiljø for alle elever De gode relasjonene http://laringsmiljosenteret.uis.no/barnehage/

Detaljer

ET EKSEMPEL FRA. Kjerringøy Skole. tirsdag 20. september 2011

ET EKSEMPEL FRA. Kjerringøy Skole. tirsdag 20. september 2011 ET EKSEMPEL FRA Kjerringøy Skole 1 1 KJERRINGØY SKOLE Nordland fylke, Bodø Kommune Kjerringøy - halvøy 4 mil Nord for Bodø PALS-skole siden 2006/2007 Fådelt skole, 1. - 10.klasse Nominert til Dronning

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1

Enhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1 Enhet skole Hemnes kommune 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1 Skoleeiers verdigrunnlag Visjon: Skolene i Hemnes kommune skal gi elevene undervisning med høy kvalitet som gir elevene mestringsopplevelser

Detaljer

Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse

Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse Forord. X Forord til den norske utgaven.. XI Til de voksne leserne: familier, lærere og andre XII Hvorfor denne boken ble laget XII

Detaljer

«For akkurat som når jeg legger et puslespill og plukker en tilfeldig brikke fra haugen av brikker, så kaster jeg ikke brikken bare fordi den hører

«For akkurat som når jeg legger et puslespill og plukker en tilfeldig brikke fra haugen av brikker, så kaster jeg ikke brikken bare fordi den hører «For akkurat som når jeg legger et puslespill og plukker en tilfeldig brikke fra haugen av brikker, så kaster jeg ikke brikken bare fordi den hører til midt i bildet og ikke nær rammen der jeg har begynt

Detaljer

Lederskap og kommunikasjon i klasserommet. Inger Bergkastet Februar 2017

Lederskap og kommunikasjon i klasserommet. Inger Bergkastet Februar 2017 Lederskap og kommunikasjon i klasserommet Inger Bergkastet Februar 2017 MÅL: Reflektere og bli bevisstgjort egen og skolenes gode praksis Hvordan jobbe aktivt for å lede elevgruppen og læringen faglig

Detaljer

VURDERING FOR LÆRING

VURDERING FOR LÆRING VURDERING FOR LÆRING 1 Du som foresatt og elev skal kjenne til skolens satsing på vurdering for læring slik at du kan støtte opp om ditt barns læring. Alle skolene i Tinn Kommune er i disse dager i gang

Detaljer

(behandling) Viser respekt for mine medelever. Venter på andre uten å vise irritasjon. Tar vare på mine medelever. Kan å bruke steinansikt

(behandling) Viser respekt for mine medelever. Venter på andre uten å vise irritasjon. Tar vare på mine medelever. Kan å bruke steinansikt 5 Hjelper til med å holde orden i gangen / garderoben vår Har orden i sekken min og hylla mi Rydder etter meg inne og ute på skolen Går eller sykler til skolen Kan opptre alene foran andre Der fòr øret,

Detaljer

Skoleleder er leder og veiviser

Skoleleder er leder og veiviser Skoleleder er leder og veiviser Skolen er ikke et kollektivbruk hvor alle stemmer veier like mye. Skoleleders prioriteringer, vektlegginger og syn på hva som er viktig og mindre viktig i skolen, er avgjørende

Detaljer

VELKOMMEN TIL VIK SKOLE. Det sies at det er to varige ting vi må gi våre barn -det ene er røtter -det andre er vinger (Lee Ezell)

VELKOMMEN TIL VIK SKOLE. Det sies at det er to varige ting vi må gi våre barn -det ene er røtter -det andre er vinger (Lee Ezell) VELKOMMEN TIL VIK SKOLE Det sies at det er to varige ting vi må gi våre barn -det ene er røtter -det andre er vinger (Lee Ezell) Samarbeidspartnere KPPT Helsestasjonen Barnevernet Kulturskolen 1. linje

Detaljer

PPT for Ytre Nordmøre «TA GREP» Prosjekt i PPT Ytre Nordmøre

PPT for Ytre Nordmøre «TA GREP» Prosjekt i PPT Ytre Nordmøre «TA GREP» Prosjekt i PPT Ytre Nordmøre Aure - Averøy - Kristiansund Smøla Tone Merete Berg, 01.03.2013 Oppdraget Gi resultatene av «Rett diagnose men feil medisin», forskning, stortingsmelding 18 og UDIRs

Detaljer

Handlingsplan for skoleåret 2012-2013

Handlingsplan for skoleåret 2012-2013 Handlingsplan for skoleåret 2012-201 Harestad skole «Vi ønsker å bli distriktets beste skole når det gjelder elevmiljø, grunnleggende ferdigheter og trivsel for både voksne og barn.» Skolens visjon og

Detaljer

Gode relasjoner en hjørnestein i pedagogisk arbeid. May Britt Drugli Trygg læring, 10/11-2015

Gode relasjoner en hjørnestein i pedagogisk arbeid. May Britt Drugli Trygg læring, 10/11-2015 Gode relasjoner en hjørnestein i pedagogisk arbeid May Britt Drugli Trygg læring, 10/11-2015 Utgangspunkt Gode relasjoner har sammenheng med Tilhørighet Trivsel Positiv atferd Samarbeidsorientering Positivt

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage. 1. Forebygging s Handling ved mobbing s Vær varsom plakat s. 4

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage. 1. Forebygging s Handling ved mobbing s Vær varsom plakat s. 4 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage Innhold 1. Forebygging s. 2 2. Handling ved mobbing s. 3 3. Vær varsom plakat s. 4 Formål: 1. Handlingsplanen har som mål å forebygge mobbing blant barn

Detaljer

18.02.15. Foreldremøte

18.02.15. Foreldremøte 18.02.15 Foreldremøte Agenda Hva er PALS? Hvor langt er vi kommet på Søråshøgda skole? PALS-team/fellestid skole/sfo Forventninger til atferd - regelmatrisen Gode beskjeder Positiv involvering Foresattes

Detaljer

Skolens plan for et godt læringsmiljø og handlingsplan mot mobbing

Skolens plan for et godt læringsmiljø og handlingsplan mot mobbing Skolens plan for et godt læringsmiljø og handlingsplan mot mobbing Planens plass i systemet Denne planen er en del av kvalitetssystemet og er utarbeidet i samarbeid mellom ansatte, elever og foresatte

Detaljer

Godt læringsmiljø i klassen betyr: For å få et godt læringsmiljø i klassen må: Elevene: Lærerne: Rektor skolens ledelse: Foreldrene: Kommunen: Andre:

Godt læringsmiljø i klassen betyr: For å få et godt læringsmiljø i klassen må: Elevene: Lærerne: Rektor skolens ledelse: Foreldrene: Kommunen: Andre: Læringsmiljø: Elevene har fokus og atferd som fremmer læring Lærerne bidrar til å motivere elevene til økt innsats Elevene trives på skolen Foreldrene bidrar til å gi sine barn holdninger som fremmer læring

Detaljer

God klasseledelse - faglig og sosial læringsstøtte i møte med elever og elevgrupper. Inger Bergkastet 26/

God klasseledelse - faglig og sosial læringsstøtte i møte med elever og elevgrupper. Inger Bergkastet 26/ God klasseledelse - faglig og sosial læringsstøtte i møte med elever og elevgrupper Inger Bergkastet 26/10 2016 MÅL: Få bekreftelser/bli bevisstgjort egen og skolenes gode praksis Påminnelse om kunnskapsgrunnlaget

Detaljer

Mål: Ingen elever skal oppleve å bli mobbet på Hommersåk skole

Mål: Ingen elever skal oppleve å bli mobbet på Hommersåk skole HOMMERSÅK SKOLE HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Mål: Ingen elever skal oppleve å bli mobbet på Hommersåk skole «Med mobbing eller plaging forstår vi psykisk og/eller fysisk vold rettet mot et offer, utført av

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015 SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015 Vår visjon: Nasjonale satsingsområder: Kommunale satsingsområder: Hamarskolen som merkevare Kunnskap til styrke Økt læringsutbytte og grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Tre scenarier Outsourcing av barndommen Skolen tar ansvar for læring i skolefag og foreldrene

Detaljer

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Oslo, 30/10-2012 May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP, NTNU Psykisk helse! Hvorfor er det viktig å rette fokus mot elevers psykiske helse og kvalitet på lærer-elev

Detaljer

Å lede faglig og sosial læring Læreren er vik3gst. Gyldendal v/charlo:e Duesund

Å lede faglig og sosial læring Læreren er vik3gst. Gyldendal v/charlo:e Duesund Å lede faglig og sosial læring Læreren er vik3gst Gyldendal v/charlo:e Duesund MÅL FOR DAGEN: Etablere og vedlikeholde en læringsfremmende kultur på skolen og i klasserommene Bevisstgjøre og bekrele god

Detaljer

Plan mot mobbing og antisosial atferd

Plan mot mobbing og antisosial atferd Plan mot mobbing og antisosial atferd Skolens hovedmålsetting Skape et trygt og godt læringsmiljø for alle, der elever trives, trenes i å søke kunnskap, settes krav til og får utfordringer etter egne forutsetninger.

Detaljer

Sosial handlingsplan GVS

Sosial handlingsplan GVS 9a 1 OPPLÆRINGSLOVA Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Den sosiale handlingsplanen tar utgangspunkt

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - -

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - - Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) Høst 2014 08.12.2014 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult,

Detaljer

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar Klasseledelse Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar 30. 31.10.08 Forståelse av klasse- og gruppeledelse Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere

Detaljer

Hva kjennetegner god klasseledelse? Thomas Nordahl 29.10.12

Hva kjennetegner god klasseledelse? Thomas Nordahl 29.10.12 Hva kjennetegner god klasseledelse? 29.10.12 Nettressurs om læringsmiljø Nettressursen om læringsmiljøet i skolen er utviklet av Senter for praksisrettet utdanningsforskning og Apropos Internett på oppdrag

Detaljer

Roger Federici Hege Ose

Roger Federici Hege Ose Roger Federici Hege Ose MORGENSAMLING Læreren er på plass før elevene. Vi håndhilser på elevene. Øyekontakt. Elevene går rolig til sin plass, står og hilser god morgen. Ingen uønskede gjenstander på pulten.

Detaljer

TILTAKSPLAN MOT MOBBING

TILTAKSPLAN MOT MOBBING Randaberg kommune Grødem skole TILTAKSPLAN MOT MOBBING Glede respekt - omsorg Våre mål : Grødem skole skal være en mobbefri skole. Alle skal trives og føle seg trygge på skolen vår. Vi skal følge skolens

Detaljer