Læreren er viktigst! Om god relasjon og klasseledelse

Transkript

1 Læreren er viktigst! Om god relasjon og klasseledelse

2 Usikkerhet og negativitet Mål for dagen: Bekrefte/bevisstgjøre god praksis Få i gang refleksjon rundt egen og trinnests/skolens praksis Få tips/verktøy til å møte utfordringer

3 Hva bidrar til å fremme dette? Hva bidrar til å hemme dette? Hva kan vi påvirke? Et godt læringsmiljø

4 Plan for dagen Foredrag og summeoppgaver (inkl pauser) Forankring i forskning Hva bidrar til å fremmer et godt læringsmiljø? Relasjon og kommunikasjon det profesjonelle møtet Aktiv bruk av klasseregler. Tips og kriterier for å nå reglene Lærers rutiner og synliggjøring av støtte Elevsamtalen og foreldresamarbeid Avslutning 16.45

5 Målet for arbeidet Å skape et læringsmiljø der både elever og lærere; 1. føler seg trygge 2. kan bruke tid på læring

6 Elevperspektiv: Elev-undersøkelse Intervjuer samtaler Nasjonal og internasjonal forskning Erfaringer og formell kompetanse Kunnskap om hva som bidrar til et godt læringsmiljø

7 Hva er læringsmiljø? (Nordahl) Relasjon lærer/elev Vennskap Lærers ledelse av klasser og undervisningsforløp Normer og regler Elevsyn og forventninger til læring Det fysiske miljøet Samarbeid mellom hjem og skole

8 Metaanalyser av elevenes læringsutbytte (Hattie, J. 2009: Visible learning) Hattie bygger på og oppsummerer 800 metaanalyser basert på studier med 83 millioner elever

9 Lærer er viktigste enkeltfaktor (Hattie 2009) Klasseledelse Relasjon lærer/elev Egenvurdering og tilbakemeldinger med kvalitet Gode sosiale relasjoner mellom elever og en elevkultur som støtter læring Samarbeid med foreldre slik at hjem og skole drar i samme retning

10 Tro på egen mestring. Jeg tror jeg skulle fått 1,2 i snitt i fjor, nå er jeg oppe på 2,9 og, og folk, venner av meg kanskje ler da, når jeg sier 2,9, men jeg er stolt fra å ha 1,2 til å ha 2,9, det er bedring ass. Mamma ble kjempe glad, pappa også, så nå lærer jeg.

11 Hvilke kvaliteter kreves av lærere: 1. Lærerens faglige og didaktiske kompetanse 2. Lærerens kompetanse til å lede klasser og undervisningsforløp 3. Lærernes evne til å inngå i en sosial relasjon til elevene (Nordenbo. m. fl.., 2008)

12 Elevundersøkelsen 2008 Opplevelse av hjelp og støtte Relasjon til læreren Innsats Karakterer

13 Hvilken hjelp og støtte? Elevundersøkelsen 2010 Struktur og oversikt Bruk av arbeidsplaner Kunnskap om mål for læringsarbeidet/valg mellom oppgaver/vurderingsform Faglig støtte og faglig veiledning Trygghet; -til å stille/svare på spørsmål -arbeidsro -felles regelhåndtering Fysisk miljø struktur og orden

14 En «vanlig» klasse Lærer for alle 1-5% av elevene 10-15% av elevene 80% av elevene

15 Ulike elevtyper Ekstrovert Mot den ytre verden Aktiv Utover Sosial Tale-tenke Handle-tenke-handle Uttrykksfull Lærer ved utprøving Får energi gj. andre (C.G Jungs typelære om mennesker) Introvert Mot den indre verden Reflekterende Innover Reflekterende Tenke-tale Tenke-handle-tenke Stille Vil forstå før utprøving Får energi gj. alenetid

16 Del gode ideer med sidemann

17 Hva kan vi gjøre? Noen eksempler: «Ingen hender» Jeg venter ti sek Alle svar på lapper Snakk med albuvennen i 30 sek Læringspartner Think-pair-share Skriv det du tenker på nå i boka di to-tre ord

18 Ulike elever trenger ulik støtte

19 Relasjoner og problematferd Elevenes opplevelse av relasjonen til læreren synes å være den enkeltfaktoren i skolen som har sterkest sammenheng med omfanget av lærings- og undervisningshemmende atferd. T. Nordahl

20 Elevenes opplevelse av læreren er avgjørende for lærerens innflytelse på eleven

21 Summeoppgave Hva gjør du i det daglige for å skape god kontakt med elevene og vise dem at du bryr deg om dem? Signalisere interesse Signalisere tro på eleven Signalisere tillit Think-pair-share

22 Relasjonsansvar og ansvar for læringsmiljøet ligger hos de voksne.

23 Hvordan utvikle verktøy som Formidler forventninger Tydelige mål og kriterier faglig og sosialt. Synliggjør støtte til elevene Elever har ulikt behov

24 Hvordan synliggjør vi støtte? Gode relasjoner (mange smil, hyggelige kommentarer) Språkvalget vårt er avgjørende Kultur i klassene for a prøve og feile, være i sitt nivå Mestringstro og mestringsopplevelse Gode tilbakemeldinger til ulike forma l, faglig og sosialt Synlige og positive forventninger Elevsamtaler: hvordan lærer du best, hvordan liker du å bli korrigert? Involverer foreldre

25 Øve på gode beskjeder - Synliggjøre forventninger Sikre oppmerksomhet: beskjedplass og signal Gi gjøre -beskjeder Unngå spørsmål En ting av gangen eller noen få ting i riktig rekkefølge. Det første først, det siste sist Vær vennlig og bestemt Begrense antallet beskjeder i beskjeden Tid til fordøyelse Sjekke forståelse Stopp og gjør igjen hvis flere enn 3-4 gjør feil Visuell støtte - eller demonstrert av lærer

26 Visuell støtte Jeg skjønner det egentlig, men jeg glemmer det jeg skal gjøre når det blir flere ting å huske på en gang.

27 Tenåringshjernen Nesten voksen eller nesten barn? Ombyggingsarbeid pågår, en del besvær må påregnes! Evnen til å planlegge, resonnere, tenke logisk og hemme impulser (Lisbeth Iglum Rønhovde 2011, Og noen går det trill rundt for )

28 FORVENTNING LÆRERRUTINE støtte

29 God klasseledelse og tydelig støtte reduserer; Usikkerhet/negativitet Utestenging/mobbing Elever som utfordrer lærerens lederskap Mistillit hjem/skole Uro REAKTIV PROAKTIV

30 Usikkerhet og negativitet

31 Klasserommet vårt er trygt for alle! Vis respekt og vær hyggelig! Husk på: Blikk og kroppsspråk; støttende, vennlig Gi hverandre positive tilbakemeldinger Ikke hviske og le når andre snakker Kommentarer: Hvis du ikke har noe hyggelig å si, så la være å si det! Pass på deg selv!

32 Hvordan inkludere hverandre? Tar to skritt tilbake hvis noen står utenfor ringen. Skifter tema eller sier heller noe positivt hvis noen sier noe stygt om andre. Sier ikke noe stygt for så å si tulla etterpå. Unngår ikke andre bevisst. Gjør plass ved kantinebordet dersom det er plass og mulig. Samarbeid med alle Hils Smil

33 Bruk loggbok

34 Utestenging/mobbing Ledelsen og skolens handlingsplan mot mobbing Elevsamtalen Strakstiltak og langsiktige tiltak Vær bevist lærers definisjonsmakt bruk den positivt Skolen må ta høyde for og verdsette forskjellighet.

35 Jeg hater det...når vi f eks skal velge hvem vi samarbeider med i mattetimen -så vinker og roper alle på de andre for at de skal sette seg ved siden av dem. Ingen roper på meg... Jente 16

36 Elever som utfordrer læreres lederskap

37 For det var stort sett at jeg var ganske provoserende i både oppførsel og klesstil, så lærerne på en måte skjøv det tilbake på meg, at det var bare meg som kunne gjøre noe med det, at det var jeg som var problemet Så det var litt sånn, jeg vil ikke kalle det rare lærere, men at de ikke helt forstod meg og mitt problem. Jeg syns det var urettferdig, jeg lå hjemme og var lei meg hver kveld etter skolen, fordi jeg visste ikke helt hvordan jeg skulle takle det, og fordi jeg synes det var urettferdig fordi folk trakk seg vekk fra meg

38 Dårlige valg kan være gode valg for eleven. For å komme unna nederlagsfølelse, eller for å oppnå status Viktig å søke etter mening bak uønsket atferd Elevsamtalen er ofte et godt verktøy som hjelp til å korrigere på en måte som hjelper eleven.

39 Arbeid med atferdsvansker i skolen Forskningsbaserte metoder og virkemidler. Fokus på tidlig intervensjon og forebygging. Som hovedregel bør tiltak rettes inn mot alle elever først

40 Mistillit hjem/skole

41 Foreldresamtalen Ansvaret for samarbeidet ligger på skolen/læreren Hva er målet med møtet? Hva gir best mulig effekt? (foreldrenes perspektiv) Øv før møtet! Møte foreldrene som likeverdige deltakere Synliggjør at du bryr deg om eleven Vis til tiltak og synliggjør fremgang Catch the child being good og ring hjem!

42 3-1 regelen For hver utfordring/regelbrudd som informeres om til foreldrene, presenteres 2-3 tiltak skolen har valgt for å møte utfordringen

43 TILTAK Sjekk inn-sjekk ut Lapp i pennalet Avtale om å gå et sted Frustrasjonsbok Minisamtale før friminutt eller timer Påminnelser Ros, oppmuntring Informasjon til alle lærere Vektlegg en ørliten fremgang i møte med elev og foresatt!

44 -så langt.. Skriv ned 2 stikkord - noe du har bitt deg merke i - har fått bekreftet - har lært Sum med sidemannen

45

46 Læreren er viktigst, men skoleledelsen er avgjørende... Rutiner Handlingsplaner Fokus på- og prioritering av systematisk arbeid Aksept for tids- og ressursbruk i en periode der tiltak iverksettes og evalueres

47

48 Motivasjon?

49 Positiv kommunikasjon Læreren er et forbilde Bevissthet rundt kommunikasjon; verbal og nonverbal Kommunikasjon som har som mål å få elevene til å ville samarbeide med meg

50 Positiv og støttende kommunikasjon LEDELSE I KLASSEROMMET Jakt etter positiv atferd og forstørrer det opp for elevene Gi positiv respons til elever fra andre lærere Bruk naboros for å hekte på enkeltelever Ignorer uønsket atferd, ta det opp i ettertid Minst mulig offentlig irettesettelse Gi mulighet for å gjøre et nytt valg Vær bevisst avstand ved irettesettelse Bruk humor, men varsomt! Gi ros til forsøk og fremgang La elevene få høre at du bryr deg om dem

51 Forespeil mulige feller Ta skylda på deg All honnør til elevene Sett på vent Alminneliggjør utspill og følelser Sett en norm: sånn skal vi ha det, dette øver vi på, dette kommer jeg til å legge merke til Øv på å gi gode beskjeder, avgjørende suksessfaktor

52 Har alltid hatt det skjoldet rundt meg, da. Tøff, frekk, morsom, alt det der da, så, som de fleste så da, lærere også videre. Men de lærerne som jeg likte fikk liksom, de fikk meg da, ikke bare alt det andre

53 Kan vi kontrollere elevers atferd? Vi har størst kontroll over egen kommunikasjon og egen praksis! Vi kan gjøre noe med MØTET Modeller den atferden du ønsker å se!

54 Forene omsorgslæreren og kunnskapslæreren Vi må forstørre oss opp som lærere da bygger vi tillit og autoritet Lær elevene ferdigheter de trenger i ditt klasserom!

55

56 Utarbeidelse av trinn/team-regler Hvilke kjøreregler ønsker vi at elevene skal mestre? Hvordan ønsker jeg at den optimale læringssituasjon skal være? Hvilken atferd ønsker jeg at elevene skal vise mot hverandre og mot lærerne? Lærerne reflekterer individuelt og i team og skriftliggjør innspillene

57 Elevinnspill til forventningene Elevene besvarer to spørsmål (skriftlig): Hva er viktig for at jeg skal oppleve det trygt på skolen og i klassen? Hva skal til for at jeg skal lære mest mulig?

58 Klasseregler/trinnregler Viktig at elevene ser spor etter sine innspill i klassens regler Lærerne utarbeider 3-6 klasseregler knyttet opp mot; sosialt samvær, arbeidsro orden

59 Slik vil vi ha det i 8A Komme presis til timene Vi skal ha arbeidsro Følg beskjeder fra lærerne Hold god orden Vis respekt for hverandre

60 Klasseregler for 9b Sørg for arbeidsro. Gjør lekser. Vær en god venn

61

62 Behov for påminnelser Vis hva regelen eller forventningen består i Kriterier beskriver hva som forventes for å nå et læringsmål Elevene bør være med på å lage kriterier Hva vil dere at lærer skal minne på i forhold til reglene vi har laget? (skriftlig eller muntlig)

63 Lærer minner på arbeidsro: Hold faglig fokus Kom presis til timene Rekk opp hånden før du snakker Ikke gå rundt i klasserommet Ikke forstyrr andre Sitt stille og jobb rolig Gå til lærer hvis du skal låne noe

64 Differensiert arbeidsro stille sidemann samarbeid

65

66

67 Lærer minner på... (før vi skal i kantina) Gjør ok ting mot hverandre. Si ok ting til hverandre. Inkluder andre. Lytt på andre. Slipp andre til. Ikke baktal andre. Ikke le når du syns andre gjør noe dumt. Godta at folk er ulike.

68 Sjekkliste til klassereglene/forventningene Er reglene positivt formulert? Er de tilstrekkelig spesifisert? Er reglene synlige i klasserommet? Regulerer de utfordringene våre? Er de voksne enige? Blir de refert til i hverdagen?

69

70 Lærers ansvar: Skanne feller lete etter gode tiltak Hvis kontaktlærer, faglærer, sosiallærer, ledelse kommuniserer samme forventninger og samme støtte, vil handlingsrom for negative handlinger bli mindre Anmerkninger som eneste tiltak gir sjelden god effekt for ca 20% av elevene

71 Synlig støtte hjelp til å foreta gode valg Innredning, ukeplan, klassekart, ekstra kopier/blyant Henvisning til regler, bruk av tipsplakater Påminnelser, Øve Positiv og støttende kommunikasjon

72 Kartlegging av generell URO på og 10. trinn: Drikkeflaske Dorutiner Pennal, ark, bøker, oppstarten Innlevering av lekser PC-bruk Mobil Spising i timen (snop/brus) Forsentkomming Komme seg ut til friminutt Vikardager/timer Ryddighet Skating, sykling, sparkesykkel

73 FORVENTNING LÆRERRUTINE

74 OPPSTART AV TIMEN eks 8. trinn FORVENTNING LÆRERRUTINE STØTTE

75 ulik og tilfeldig praksis hos lærerne usikkerhet hos elevene/ i elevgruppa ugjennomtenkte og ulønnsomme valg ulik oppfølging av utfordringen diskusjon/kverulering/frustrasjon og sinne

76 summeoppgave Skann noen feller i din hverdag og del med sidemann Har dere forslag til rutiner som kan hjelpe elevene i denne situasjonen?

77 Utarbeidelse av rutiner/felles praksis Lærerne besvarer skriftlig hver for seg: 1.Hvilke rutiner har jeg i løpet av dagen 2.Hvilke rutiner ønsker jeg å innføre 3.Hva gjør jeg for at elevene skal mestre reglene 4.Hvem trenger ekstra støtte og avtaler 5.Sikrer jeg at alle føler seg LIKT og IVARETATT?

78 Elevene kan mestre forventningene hvis vi har gode rutiner og gir støtte: Ryddighet/Oversikt over fysisk miljø Oppstart av timen Overgangssituasjoner Avslutning av timer Forberedelse til økter med løsere struktur (skriftlige rutiner er en fordel)

79 Fysisk miljø (garderober, klasserom, ol.) Oppstart Overganger Avslutning Økter med løs struktur (friminutt, turer, ol.)

80 Eksempel på oppstartsrutiner Elevene hilses inn om morgenen/til timen; sikre øyekontakt med enhver Tydelig oppstart av timen; fokus på elevgruppa Plan for dagen/mål for timen synlig på tavla Spørsmål til dagen/opplegg Skriv opp bøker og utstyr elevene skal finne frem Tydeliggjøre forventninger om arbeidsro/arbeidsform for økta Tilby støtte til de som trenger det.

81 Lærerrutiner : Elevene har faste plasser. Se klassekart på kateteret. Lærer møter elevene i døren i begynnelsen av timen Elevene står stille og hilser i begynnelsen av alle timer. Lærer gir beskjed både muntlig og på tavlen. Lærer tar med ekstra blyanter og kopier av papirer.

82 Lærerrutiner forts Før ekskursjoner og samlinger i aula tar vi en prat om våre forventninger til klassen. I god tid før prøver får elevene oppsummeringsark av lærer. Vi sjekker lekser! Elevene skal ha læringsutbytte når de gjør lekser. Alle passer på at elevene bruker permene sine.

83 Eksempel på avslutningsrutiner Arbeidet skal avsluttes i god tid før klokka ringer Oppsummere faglig og sosialt Minne på forventninger til Friminutt (hvor langt) Neste time (hvor/utstyr) Tydeliggjøre forventninger om ryddighet Elevene står bak pulten og får et nikk av lærer når arbeidsplassen er godkjent

84 Betydningen av felles praksis Så, og så fikk jeg tilrettelagt lekseplan. For andre hadde jo sånn derre A-plan som det kalles. Sånn du får det i to uker og den må være ferdig til da. Men det ville jeg ikke ha. Det ville jeg ikke ha på skolen, så han sa: bare prøv å gjør det du klarer, og det du ikke klarer lar du bare være, men prøv å gjøre litt av alle fagene. Litt er bedre enn ikke no. Så -, men alle lærerne var ikke informert om det, så jeg fikk jo anmerkninger i hytt og pine for at jeg ikke hadde gjort ferdig leksene.

85 Sjekkliste når omfanget av problematferd er stor i en klasse Er regler og forventninger definert? Er de positivt formulert og angir de ønsket atferd? Er de tilstrekkelig spesifisert? Er de synlige i klasserommet? Er de voksne enige? Blir de referert til i hverdagen? Regulerer de utfordringene i klassen? Er det faste rutiner for oppstart, overganger og avslutninger på timene? Hvordan er relasjonene mellom de voksne og elevene? Hvordan er relasjonene mellom de voksne? Hvordan er klima i klassen? Hvordan er samarbeidet med foreldrene?

86 Tre, to, en Tre punkter du husker fra kursdagen To eksempler du vil ta med deg til klasserommet En ting du vil utforske mer eller ønsker å jobbe mer med Snakk med sidemann i 2 min.

87 Udirs fire prinsipper ELEVENE VET HVA DE SKAL LÆRE OG HVA SOM FORVENTES ELEVENE FÅR RÅD OM HVORDAN DE KAN FORBEDRE SEG ELEVENES LÆRING STYRKES DERSOM ELEVENE ER INVOLVERT I EGEN LÆRING ELEVENE FÅR VITE NOE OM KVALITETEN PÅ ARBEIDET ELLER PRESTASJONEN

88

89 Elevsamtalen individuell samtale Bygger på samme prinsipp som støttende og positiv kommunikasjon for hele elevgruppa Brukes som et pedagogisk verktøy som læreren har ansvar for og tar initiativ til

90 Individuelle tiltak/elevsamtaler: Brukes for å: Skape gode og trygge relasjoner mellom lærer og elev Innhente kunnskap om og forståelse for elevens behov, tanker og følelser Tilpasse opplæringen og hjelpe eleven til å finne nye strategier (korrigere atferd) knyttet opp mot forventningene (klasseregler og tipsplakater). Forebygge, rose, forsterke overfor de elevene som trenger ekstra støtte. Håndtere konkrete episoder når elevene har glemt seg.

91 Dårlige valg kan være gode valg for eleven. for å komme unna nederlagsfølelse eller for å oppnå/opprettholde status Viktig å søke etter mening bak uønsket atferd

92 å lete etter det bakenforliggende Fravær/forsentkomming: Hull i kunnskap? Pass av barn? Mottakelsen når de kommer? Lekser/prøver? Alene hjemme? Diagnoser?

93 Hva tenker du om? Hvilken klasseregel er lett for deg? Det er fort å glemme seg Hva må du øve på? Hva kan jeg gjøre for å hjelpe deg? Trenger du påminnelser? Er du en sånn som kan?

94 Den lille elevsamtalen MINI-CHAT Relasjonsbyggende samtale Korrigeringssamtale: Start positivt: Fint at du ble igjen, det var viktig for meg å få snakke med deg! Lærer eier problemet: Dette er problemet slik jeg ser det hva tenker du? Vent: La eleven tenke/svare. Lytt! AVSLUTNING: Hva ønsker du av meg for at dette skal bli lettere? Hvordan vil du at jeg skal minne deg på hvis jeg ser at du glemmer deg? Gjenta avtale og takk for praten Du er viktig å ha i klassen

95 Her er jeg meg selv, kommer jeg inn, tar jeg av meg lua, uten noe problem liksom, lærerne mine blir mer sånn kompislærere, da, selv om de er strenge som faen. Så, jeg kan sitte og følge med liksom. Jeg kan gjøre det jeg får beskjed om.

96

97 Foreldremøte Skriv til hjemmet, med mulighet for innspill og svarlapp Førmøte med klassekontaktene Saksliste Navnlapper på pultene Vis elevarbeider Vis reglene og tipsplakatene Vær konkret i gjennomgang av rutiner Hold møtetiden Det er lov å nikke, tenke og si at Dette vil jeg komme tilbake til, så fint du tar det opp. Si noe om hva de kan bidra med: Hva var fint på skolen i dag? Les gjennom referatet før det sendes ut Ta kontakt med de som ikke kom

98 Foreldresamarbeid Viktig å huske på at ansvaret for samarbeidet ligger på skolen/læreren Informasjon til foreldre: 3-1 regelen: for hver utfordring/reglebrudd som informeres om til foreldrene må lærer presentere 2-3 tiltak skolen har valgt for å møte utfordringen Foreldre må sees som en ressurs/samarbeidspartner og ikke en trussel: hva tenker dere kan være lurt for deres barn? Catch the child being good og ring hjem!

99 Huskeliste for skole-hjem samarbeid i forhold til elever som strever Aldri vente og se holdning i forhold til elever som strever Kartlegg elevens atferd Samarbeid med eleven om konkrete handlingsalternativ (bruk elevsamtalen) Vent på en ørliten fremgang Vekt fremgangen til eleven i samtale med foreldre

100 Har vi nådd målene? Bevisstgjøre og bekrefte god undervisnings- og klasseledelse Bevissthet rundt profesjonell kommunikasjon Få tips/verktøy til å motivere for læring

101 OPPSUMMERING Arbeid systematisk og langsiktig Arbeid for gode relasjoner mellom alle Involver alle i arbeidet -elever, foresatte, lærere, ledelse og andre(helsesøster osv) Vær tett på og finn feller der negativ atferd kan finne sted sett i verk tiltak Det finnes ingen quick fix i dette arbeidet

102 Kunnskapsløftet s. 12 Lærerne avgjør ved sin væremåte både om elevenes interesse består, om de føler seg flinke og om deres iver vedvarer. En autoritær, ironisk og negativ lærer kan slokke interessen for faget og skade elevens selvoppfatning. En god lærer kan inspirere ved oppmuntring, ved å gi opplevelser av egen mestring og ved å gi bekreftende tilbakemeldinger om vekst.