Læringsmiljø. Ledelse gjennom relasjonsbygging og positiv kommunikasjon. Tone Skyseth Westvig 2011

Transkript

1 Læringsmiljø Ledelse gjennom relasjonsbygging og positiv kommunikasjon

2 Mål for kurset Bekrefte/bevisstgjøre god praksis Få i gang refleksjon rundt egen og trinnets praksis Få tips/verktøy til å møte utfordringer

3 Målet for arbeidet Å skape et læringsmiljø der både elever og lærere; 1. føler seg trygge 2. kan bruke tid på læring

4 Hva bidrar til å fremme dette? Hva bidrar til å hemme dette? Hva kan vi påvirke? Godt læringsmiljø på skolen

5 UNDERSØKELSER OG FORSKNING

6 Metaanalyser av elevenes læringsutbytte (Hattie, J. 2009: Visible learning) Hattie bygger på og oppsummerer 800 metaanalyser basert på studier med 83 millioner elever

7 Betydning for elevers læringsutbytte (Hattie 2009) Lærer utgjør en forskjell. Klasseledelse Relasjon lærer/elev Tilbakemelding til elevene Direkte instruksjon og støttende dialog (arbeidsinnsats, læringsmål og atferd) Samarbeid med foreldre slik at hjem og skole drar i samme retning

8 Læringsmiljø- faktorer som spiller inn. Vennskap Relasjon elev-lærer Lærerens ledelse Normer/regler Elevkultur som støtter læring Elevsyn og forventninger Det fysiske miljøet Samarbeid skole hjem Nordal T.

9 Elevundersøkelsen Opplevelse av hjelp og støtte Relasjon til læreren Innsats Karakterer

10 Relasjoner og problematferd Elevenes opplevelse av relasjonen til læreren synes å være den enkeltfaktoren i skolen som har sterkest sammenheng med omfanget av læringsog undervisningshemmende atferd. Nordahl

11 Sentrale elementer for å skape en god relasjon (nordahl) Etablering av tillit Verdsetting/Anerkjennelse Evnen til å se den enkelte elev Læreren har hovedansvar for relasjoner til elevene. Det asymmetriske forholdet Humor opprettholder og forsterker relasjoner

12 Relasjonsansvar og ansvar for læringsmiljøet ligger hos de voksne.

13 Den vanlige klassen 1-5% av elevene 10-15% av elevene 80% av elevene

14 Ulike elever trenger ulik støtte

15 Ulike elevtyper (C.G Jungs typelære om mennesker) Ekstrovert Mot den ytre verden Aktiv Utover Sosial Tale-tenke Handle-tenke-handle Uttrykksfull Lærer ved utprøving Får energi gj. andre Introvert Mot den indre verden Reflekterende Innover Reflekterende Tenke-tale Tenke-handle-tenke Stille Vil forstå før utprøving Får energi gj. alenetid

16 Hvordan utvikle verktøy som Formidler forventninger Tydelige mål og kriterier faglig og sosialt. Synliggjør støtte til elevene Elever har ulikt behov

17 Elevers forutsetninger for å lære kan styrkes dersom de Forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem. Får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen. Får råd om hvordan de kan forbedre seg. Er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling. Kjenner til hva læreren ser etter når en prestasjon vurderes (Hentet fra Udir, Vurdering for læring)

18 Vi må øve på å gi gode beskjeder Sikre oppmerksomhet: beskjedplass og signal Gi gjøre -beskjeder Unngå spørsmål En ting av gangen eller noen få ting i riktig rekkefølge. Det første først, det siste sist Vær vennlig og bestemt Begrense antallet beskjeder i beskjeden Tid til fordøyelse Sjekke forståelse Stopp og gjør igjen hvis flere enn 3-4 gjør feil Visuell støtte - eller demonstrert av lærer

19 Visuell støtte

20 God klasseledelse reduserer: Usikkerhet/Negativitet Utestenging/mobbing Elever som utfordrer lærerens lederskap Mistillit hjem/skole Uro Mer i forkant mindre på etterskudd

21

22

23 Arbeid med atferdsvansker i skolen Forskningsbaserte metoder og virkemidler. Fokus på tidlig intervensjon og forebygging. Som hovedregel bør tiltak rettes inn mot alle elever først

24 Utestenging/mobbing Ledelsen og skolens handlingsplan mot mobbing Elevsamtalen Strakstiltak - Langsiktige tiltak Vær bevist lærers definisjonsmakt bruk den positivt Skolen må ta høyde for og verdsette forskjellighet.

25 Elever som utfordrer læreres lederskap

26 Dårlige valg kan være gode valg for eleven. For å komme unna nederlagsfølelse, eller for å oppnå status Viktig å søke etter mening bak uønsket atferd - Elevsamtalen er ofte et godt verktøy her som hjelp til å korrigere på en måte som hjelper eleven. Tydelige forventninger (gjelder alle) Synliggjøre støtte

27 Kan vi kontrollere elevers atferd? Du kan ikke forandre eller kontrollere andres atferd, men du kan forandre din egen Du kan påvirke andres atferd gjennom måten du er på Vi kan gjøre noe med MØTET (Glasser) Modeller den atferden du ønsker å se!

28 Kan vi kontrollere elevatferd? Tillit og respekt Kontroll Påvirkning 90% sjanse for at elevene tar et ønsket valg 50% sjanse for at elevene tar et ønsket valg

29 Mistillit hjem/skole

30 Foreldresamtalen Ansvaret for samarbeidet ligger på skolen/læreren Hva er målet med møtet? Hva gir best mulig effekt? (foreldrenes perspektiv) Øv før møtet! Møte foreldrene som likeverdige deltakere i samarbeidet Synliggjør at du bryr deg om eleven 3-1 regelen: for hver utfordring/reglebrudd som informeres om til foreldrene, presenteres 2-3 tiltak skolen har valgt for å møte utfordringen Vis til tiltak og synliggjør fremgang Catch the child being good og ring hjem!

31 TILTAK Sjekk inn-sjekk ut Lapp i pennalet Avtale om å gå et sted Frustrasjonsbok Minisamtale før friminutt eller timer Påminnelser Ros, oppmuntring Informasjon til alle lærere Vektlegg en ørliten fremgang i møte med elev og foresatt!

32 Opprettholdelse og økende problematferd ved bruk av f. eks: Lite faglig og emosjonell støtte fra de voksne Lite/ingen positiv respons på forventet god, positiv atferd Uklare forventninger, regler og rutiner Begrenset voksen oppfølging/ tilsyn Inkonsekvent bruk av utvisning fra klassen ( inn/ut ) Manglende hensyn til individuelle forskjeller Manglende støtte i personalet

33 LÆRINGSMILJØ må bygges og vedlikeholdes

34

35 Hva kreves av skoleledelsen? Innovasjon kan defineres som en planlagt endring som har til hensikt å forbedre gjeldende praksis Skoleledelsen har en avgjørende rolle i utarbeidelsen av gode ordensregler og beredskapsplaner for håndtering av mobbing, alvorlig utagering og vold. Interne rutiner må være utarbeidet og gjort kjent (for eksempel ved fravær, innleveringer, IOP, ressursteam). Legges til rette så lærerne får gjort et systematisk arbeid slik at de har en felles forståelse og like rutiner for hvordan de skal møte og guide elevene. Ledelsen må gi aksept for tids- og ressursbruk i en periode der tiltak iverksettes og evalueres

36

37 Positiv kommunikasjon Læreren er et forbilde Ha bevissthet rundt kommunikasjon; verbal og nonverbal Læreren har muligheter til å modellere en inkluderende væremåte gjennom god klasseledelse. Kommunikasjon som har som mål å få elevene til å ville samarbeide med meg

38 Positiv og støttende kommunikasjon LEDELSE I KLASSEROMMET Jakt etter positiv atferd og forstørrer dette opp for elevene Gi positiv respons til elever fra andre lærere Bruk naboros for å hekte på enkeltelever Ignorer uønsket atferd, ta det opp i ettertid Minst mulig offentlig irettesettelse Gi mulighet for å gjøre et nytt valg Vær bevisst avstand ved irettesettelse Negativ korrigering har ikke effekt på motivasjon og samarbeid med eleven(e) Gi ros til elever med atferdsproblemer oftere Gi ros til forsøk og fremgang La elevene få høre at du bryr deg om dem

39 Ballanser de individuelle behovene og klassebehovet Forespeil mulige feller Ta skylda på deg Gi all honnør til elevene Sett på vent Bekreft emosjoner Alminneliggjør utspill og følelser Sett en norm: sånn skal vi ha det, dette øver vi på, dette kommer jeg til å legge merke til Øv på å gi gode beskjeder, avgjørende suksessfaktor

40 Forene omsorgslæreren og kunnskapslæreren. Vi må forstørre oss opp som lærere da bygger vi tillit og autoritet Lær elevene ferdigheter de trenger i ditt klasserom!

41

42 1. Utarbeidelse av klasseregler Hvilke kjøreregler ønsker vi at elevene skal mestre? Hvordan ønsker jeg at den optimale læringssituasjon skal være? Hvilken atferd ønsker jeg at elevene skal vise mot hverandre og mot lærerne? Lærerne reflekterer individuelt og i team skriftliggjør innspillene

43 Elevinnspill til klassereglene Elevene besvarer to spørsmål (skriftlig): Hva er viktig for at jeg skal oppleve det trygt på skolen og i klassen? Hva skal til for at jeg skal lære mest mulig?

44 Klassergler Viktig at elevene ser spor etter sine innspill i klassens regler Lærerne utarbeider 3-6 klasseregler knyttet opp mot; sosialt samvær, arbeidsro orden

45 Klasseregler for 4.trinn 1. Vi skal si hyggelige ting til hverandre 2. Vi følger beskjed fra voksne 3. Vi skal ha arbeidsro 4. Vi skal komme tidsnok til timen 5. Vi skal ha med skolebøker og utstyr.

46

47

48 Regler er ferdigheter som lærerne har ansvar for å øve elevene opp i.

49 Vise kva reglene/forventningene består i Utarbeid TIPSPLAKATER eller kriterier sammen med elevene Elevene besvarer skriftlig eller muntlig: Hva må vi huske på for å klare og følge reglene vi har laget?

50

51

52 Arbeidsro stille sidemann samarbeid

53

54 Egenvurdering: refleksjon og motivasjon

55

56

57 Øve før friminutt Tegne på tavla Gjennomgår reglene Kritiske punkter i leken gjennomgås Mulige problemer drøftes Demonstrasjon/rollespill Løsninger og takling av kritiske punkter og konflikter blir rollespilt. Hele klassen leker leken sammen med lærer dersom dette er praktisk mulig.

58 KRITERIER Vurderingskriterier beskriver hva som forventes for å nå et læringsmål Kriterium betyr kjennemerke (gresk) Elevene bør være med på å lage kriterier ELEVMEDVIRKNING Det er forbudt å vurdere etter andre kriterier enn de som er avtalt

59

60 Lærers ansvar: Skanne feller lete etter gode tiltak Hvis kontaktlærer, faglærer, sosiallærer, ledelse kommuniserer samme forventninger og samme støtte, vil handlingsrom for negative handlinger bli mindre Innredning, ukeplan, klassekart, ekstra kopier/blyant Henvisning til regler, bruk av tipsplakater Påminnelser, Øve Positiv og støttende kommunikasjon

61 Kartlegging av generell URO: Drikkeflaske Dorutiner Pennal, ark, bøker Lager lyder, trommer på pulten Spising i timen Vandring/henter ting Kommer i gang i ulikt tempo med jobbing Kommentarer og utbrudd

62 Utarbeidelse av rutiner/felles praksis Lærerne besvarer skriftlig hver for seg: 1. Hvilke rutiner har jeg i løpet av dagen 2. Hvilke rutiner ønsker jeg å innføre 3. Hva gjør jeg for at elevene skal mestre reglene 4. Hvem trenger ekstra støtte og avtaler

63 Teamet samarbeider om å utarbeide en skriftlig liste over felles rutiner innenfor følgende områder: Oversikt over fysisk miljø Oppstart av timen Overgangssituasjoner Avslutning av timer Forberedelse til økter med løsere struktur

64 Fysisk miljø/orden Klassekart Plassering av skap Pc, skrivebøker, løsark, permer m.m. Ekstra kopier og bøker Gruppeinndelinger i ulike fag Avkoding av arbeidsplaner

65 Oppstart av timene: Vær presis til timen og hils elevene inn i rommet Ha et fast startpunkt når timen begynner Gi oppmerksomhet til dem som er raskt på plass og klare med bøker og utstyr. Alt du trenger til undervisningen må være på plass (pc, kritt, svamp, kopier, bøker osv.) Sjekk at alle elevene sitter slik klassekartet sier Gi tilkjenne forventninger til timen

66 Oppstart av timen: Bruk røde, gule og grønne ark for å signalisere ønsket atferd fra elevene. o Rødt ark stilletid, lytt til læreren, rekk opp en stille hånd og vent på ordet, vær på plassen din o Gult ark arbeidstid. Jobb på plassen din. Du kan snakke stille med sidemannen om arbeidsoppgaver, du kan gå rett til hyllen din og tilbake på plassen. o Grønt ark pausetid. Du kan lese bøker, blader, du kan spille spill, tegne osv. i Gi få og korte beskjeder om hva de skal jobbe med og skriv det på tavla Dersom alle skal hente noe i hylla samtidig, la en og en rekke gå av gangen. Gi respons til elevene om hvordan oppstarten har vært.

67 Avslutning av timen: Oppsummere hva timen/timene har handlet om. Evaluer økta med fokus på det som gikk bra, og på hva vi skal forbedre neste gang. Sjekk at viktige beskjeder er oppfattet. Gi spesifikke beskjeder omkring rydding Minn på ønsket atferd for friminuttet Avslutt timen i felleskap på en markert måte og la elevene gå en etter en når de er ferdige med sine oppgaver/har ryddet sin pult.

68 Overgang til ny aktivitet/time: Avslutt timen i tide og minn elevene på hva de skal ha i neste time. La de få tid til å rydde og hente nye bøker. Forespeil elevene på hvilke feller det er mulig å gå i ved flytting til et annet rom (gymsal, samlingssal, annet klasserom osv.) Gå igjennom tipsene til lure valg for å mestre overgangen Minn elevene på å gå på do og fylle opp vannflaske Vask tavle

69 Avslutning av dagen Lekser og hvilke bøker du trenger - fast oppslag i klasserommet. Oppsummer det som har vært fint og ha positive forventninger til neste dag. Felles takk for i dag.

70 Aktiviteter med løsere struktur: Turer, T-bane, konserter, samlinger, mediateket Er forventningene tydelige nok? Publikum Hva må vi huske på? Tipsplakater Individuelle avtaler

71 Samarbeid mellom lærerne Sett av tid på teamtid til å reflektere over: Klarer vi å hjelpe elevene til å ta riktige og lønnsomme valg? Hva kan vi gjøre for å sikre oss at elevene får til? Er det enkeltelever som utfordrer? Hvem har erfart positive måter å hjelpe eleven på som resten av teamet kan ha nytte av? Trenger vi å forsterke rutiner for å sikre at elevene mestrer oppstart/overganger/avslutninger?

72

73 Elevsamtalen individuell samtale Bygger på samme prinsipp som støttende og positiv kommunikasjon for hele elevgruppa Brukes som et pedagogisk verktøy som læreren har ansvar for og tar initiativ til

74 Individuelle tiltak/elevsamtaler: Brukes for å: Skape gode og trygge relasjoner mellom lærer og elev Innhente kunnskap om og forståelse for elevens behov, tanker og følelser Tilpasse opplæringen og hjelpe eleven til å finne nye strategier (korrigere atferd) knyttet opp mot forventningene (klasseregler og tipsplakater). Forebygge, rose, forsterke overfor de elevene som trenger ekstra støtte. Håndtere konkrete episoder når elevene har glemt seg.

75 Å MOTIVERE TIL SAMARBEID!

76 Den gode elevsamtalen Læreren har ansvar for å ta initiativ til samtalen Etablere kontakt, tilby øyekontakt Støttende og positiv kommunikasjon Bekreft emosjonene Unngå skyldfordeling Undrende, ikkedømmende, men åpne spørsmål Aktiv lytting; tid til pause, vent på eleven Nærvær; bemerk og vær oppmerksom på elevens initiativ og respons Bruk informasjon du har om eleven, bruk navnet Unngå hvorfor, men og jammen Unngå du-budskap, bruk jeg-utsagn Omforming, reformulering Oppsummer

77 Hva tenker du om? Hvilken klasseregel er lett for deg? Det er fort å glemme seg Hva må du øve på? Hva kan jeg gjøre for å hjelpe deg? Trenger du påminnelser? Er du en sånn som kan?

78 MIRAKELSPØRSMÅL SKALASPØRSMÅL

79

80 Foreldremøte Skriv til hjemmet, med mulighet for innspill og svarlapp Førmøte med klassekontaktene Saksliste Vis elevarbeider Vis reglene og tipsplakatene Vær konkret i gjennomgang av rutiner Navnlapper på pultene Hold møtetiden Det er lov å nikke, tenke og si at Dette vil jeg komme tilbake til, så fint du tar det opp. Si noe om hva de kan bidra med: Hva var fint på skolen i dag? Les gjennom referatet før det sendes ut Ta kontakt med de som ikke kom

81 Foreldresamarbeid Viktig å huske på at ansvaret for samarbeidet ligger på skolen/læreren Informasjon til foreldre: 3-1 regelen: for hver utfordring/reglebrudd som informeres om til foreldrene må lærer presentere 2-3 tiltak skolen har valgt for å møte utfordringen Foreldre må sees som en ressurs/samarbeidspartner og ikke en trussel: hva tenker dere kan være lurt for deres barn? Catch the child being good og ring hjem!

82 Huskeliste for skole-hjem samarbeid i forhold til elever som strever Aldri vente og se holdning i forhold til elever som strever Kartlegg elevens atferd Samarbeid med eleven om konkrete handlingsalternativ (bruk elevsamtalen) Vent på en ørliten fremgang Vekt fremgangen til eleven i samtale med foreldre

83 Hvem snakker du til? Med eller uten elev Ordvalg, vis at du vil barnet vel Hold tiden Vis elevarbeid og skryt masse La eleven fortelle om klassereglene Tiltak Vis kartleggingsresultater med omhu Avslutt med en avtale