Hvordan støtte og veilede kolleger? De praktiske grepene 24/ Inger Bergkastet

Transkript

1 Hvordan støtte og veilede kolleger? De praktiske grepene 24/ Inger Bergkastet

2 Denne økta vil sette fokus på: Behov for bakteppe; hvilket og hvordan arbeide med det? Hvem er læreren? Hvordan få ønsket effekt av veiledningssamtalene -veilederferdigheter?

3 Bakteppe for veiledningen Det anbefales at skolen eller teamet eller du og læreren utarbeider dokumentet Den gode timen (se gjerne NIFU-rapport)

4 Det profesjonelle fellesskapet gir god drahjelp til veiledningen EN LÆRER arbeider systematisk = BRA LÆRERTEAMET arbeider systematisk= BEDRE SKOLEN arbeider systematisk= BEST

5 KUNNSKAP Lovverk, forskning, resultatanalyse, elevundersøkelser, elevsamtaler, logg

6 Læringsøkt 4-7 sekunder 4-7 minutter startaktivitet introduksjon aktivitet 1 og 2 Oppsummering faglig/sosialt avslutning Timer bør ligne på hverandre, forutsigbarhet øker læringsutbytte T Nordal

7 Metaanalyser av elevenes læringsutbytte (Hattie, J. 2009: Visible learning) Hattie bygger på og oppsummerer 800 metaanalyser basert på studier med 83 millioner elever

8 Enkeltfaktorers effekt på læring (Hattie) Egenvurdering ( 1.44) Microteaching, standarder (0,88) Lærerens struktur og formidling av forventning (0,80) Håndtering av elevens atferd i undervisningen (0,80) Tilbakemeldinger ( 0.73) Lærer-elev-relasjon ( 0.72) Vise eksempler på gode prestasjoner (0.57) Du må se kjennetegn på.

9 Relasjoner og problematferd Elevenes opplevelse av relasjonen til læreren synes å være den enkeltfaktoren i skolen som har sterkest sammenheng med omfanget av lærings- og undervisningshemmende atferd. T.Nordahl

10 Klasseledelse Struktur Rutiner regler Undervisnings -ledelse Lærerens utviklingsområder Samarbeid mellom hjem og skole Kommunikasjon og relasjon Lærer/elev Elev/elev

11 Hvilke kompetanser hos læreren påvirker elevenes læringsutbytte? Lærerens kompetanse i å lede klassen gjennom å være en synlig leder og etablere regler og rutiner Lærerens didaktiske kompetanse i forhold til både den generelle undervisningen og det enkelte undervisningsfag. Lærerens kompetanse i å etablere relasjoner til hver enkelt elev (Nordenbo mfl. 2008)

12 Den gode timen Utarbeid dokumentet Den gode timen Team- og fellestid benyttes til å fylle den gode timen med innhold (NB: alle fire dimensjoner.) Den gode timen er et dynamisk dokument Et nødvendig verktøy for oppfølging av lærerne

13

14 Læringsøkt; 4 dimensjoner i alle sirkler 4-7 sekunder 4-7 minutter startaktivitet introduksjon aktivitet 1 og 2 Oppsummering faglig/sosialt avslutning Timer bør ligne på hverandre, forutsigbarhet øker læringsutbytte T Nordal

15 Klasseledelse Struktur Rutiner regler Undervisnings -ledelse Lærerens utviklingsområder Samarbeid mellom hjem og skole Kommunikasjon og relasjon Lærer/elev Elev/elev

16 Relasjon; Kjennetegn Hilse Bruke navn RELASJON Reflektert korrigering Blikk for den enkelte

17 Elevenes opplevelse av lærerens støtte er avgjørende for lærerens innflytelse på eleven

18 Gode beskjeder Det verktøyet du bruker mest! Samle oppmerksomhet Gi instrukser Informasjon Når noen må hjelpes tilbake på sporet Det gis et sted mellom 35 og 70 beskjeder i halvtimen i et klasserom.

19 Gode beskjeder øker mestring, minsker avmakt,skaper relasjon Sikre oppmerksomhet Gi gjøre -beskjeder (teddybjørnregelen) Unngå spørsmål i beskjeder Formuler deg kort og enkelt Vær vennlig og bestemt Det første først, det siste sist Begrense antallet beskjeder i beskjeden Tid til fordøyelse korrigering med empati

20 Korrigering av Henrik Pass på farten i ankomsten Ikke vær sur ikke sammenligne med andre i klassen Generelt: Ikke ultimatum Bevegelse i klasserommet eller bruke blikk? Resten av klassen vil se på det som empati og bli tryggere

21 Tenåringshjernen Nesten voksen eller nesten barn? Ombyggingsarbeid pågår, en del besvær må påregnes! Resonere, tenke logisk, se konsekvenser, hemme impulser, Planlegge, strukturere (Lisbeth Iglum Rønhovde 2011, Og noen går det trill rundt for )

22 Betydningen av voksen barn relasjoner i skolen (Drugli 2012) Kvaliteten på relasjon mellom lærer og elev påvirker også samspill og relasjoner mellom elevene. Elever følger nøye med på hvordan læreren forholder seg til andre elever dette påvirker hvordan de selv forholder seg til disse elevene. Denne observasjonen har større effekt på hvordan elevene oppfatter en elev enn for eksempel elevens negative atferd. De bruker de voksne som en referanse

23 Hvordan merker dere at en lærer ikke liker en elev? (Gruppeintervju av elever - Drugli 2012) Behandler eleven urettferdig Er sur på eleven uansett om hun/han ikke har gjort noe galt Hører det på stemmen, ser det på blikket eller kroppen Gir ikke ros Går ikke bort og hjelper eleven Ser oppgitt ut Kjefter, er sint Lasse Dahl 23

24 Klasseledelse Struktur Rutiner regler Undervisnings -ledelse Lærerens utviklingsområder Samarbeid mellom hjem og skole Kommunikasjon og relasjon Lærer/elev Elev/elev

25 Ryddighet/Oversikt over fysisk miljø/lekser Oppstart av timen Overgangssituasjoner Avslutning av timer Forberedelse til økter med løsere struktur

26 Formidle forventninger Synliggjøre støtte

27

28 FORVENTNING KJENNETEGN

29 KLASSELEDELSE KJENNETEGN

30 FORVENTNING KJENNETEGN

31 SAMVÆR ut etter timen FORVENTNING KJENNETEGN

32 Hvordan inkludere hverandre? Tar to skritt tilbake hvis noen står utenfor ringen. Skifter tema eller sier heller noe positivt hvis noen sier noe stygt om andre. Sier ikke noe stygt for så å si tulla etterpå. Unngår ikke andre bevisst.

33 Hvordan inkludere hverandre? Gjør plass ved kantinebordet dersom det er plass og mulig. Lar alle delta i samtalen og baksnakker ikke andre. Inkluderer andre uansett hvilket forhold vi har til hverandre.

34 Lærer minner på - og 8.kl øver

35

36 Klasseledelse Struktur Rutiner regler Undervisnings -ledelse Lærerens utviklingsområder Samarbeid mellom hjem og skole Kommunikasjon og relasjon Lærer/elev Elev/elev

37 Undervisning; Kjennetegn. Læringspartner/k ameratvu rdering Tankekart Starter UNDERVISNING Viser/disk uterer eksem- pler Gode spørsmål + Oppsum- mering

38 STARTERE 2-5 minutter Alle skal mestre Sette elever i læringsmodus Innlede til aktivitet/mål Motivasjonsfremmende Samlende for gruppa og lærende

39 En starter kan være: Bingo bokstaver, tall figurer Hvem skal ut? Ordskyer Påstand: høna kom før egget Enig eller uenig? Tegneserie mangler et bilde hva skjer i bildet som mangler? Regnestykker (vis utregning) Finn mønster, tallrekke Tell figurer i bilder Bruk hverdagen, aviser, nyhetsklipp på NRK Youtube Musikk med oppgave Let etter ord Quiz Et ord: hva tenker du på?

40 Elevene forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem Elevene får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen VFL Elevene får råd om hvordan de kan forbedre seg Elevene er involvert i eget læringsarbeide ved blant annet å vurdere eget arbeid og egen faglig utvikling

41 Aktive elever på slutten av timen: Sette av tid Effektiv læringsprosess Bruk svarene i videre planlegging Skap trygghet til å svare feil, være i prosess Elevaktivisering

42 VÅGE Å LYTTE TIL ELEVSTEMMEN

43 Klasseledelse Struktur Rutiner regler Undervisnings -ledelse Lærerens utviklingsområder Samarbeid mellom hjem og skole Kommunikasjon og relasjon Lærer/elev Elev/elev

44 Foreldresamarbeid; Kjennetegn. Starte arbeid i fredstid 3-1 regelen FORELDRESAMARBEID Relasjon/ rettferdi ggjøring Mail? Tlf? Møte?

45 Foreldresamarbeid Viktig å huske på at ansvaret for samarbeidet ligger på skolen/læreren Informasjon til foreldre: 3-1 regelen: for hver utfordring/reglebrudd som informeres om til foreldrene må lærer presentere 2-3 tiltak skolen har valgt for å møte utfordringen «Det er viktigere å ha relasjon enn å ha rett» Catch the child being good og ring hjem!

46 Huskeliste for skole-hjem samarbeid i forhold til elever som strever Aldri vente og se holdning i forhold til elever som strever Kartlegg elevens atferd Samarbeid med eleven om konkrete handlingsalternativ (bruk elevsamtalen og avtalene) Vent på en ørliten fremgang Vekt fremgangen til eleven i samtale med foreldre Skolen har relasjonsansvaret Skolen har tiltakene

47 Råd E-post: Bare til enkle beskjeder, ingen anklager eller personlige kommentarer. Telefon: For å sjekke ut om du har oppfattet en situasjon riktig og eventuelt for å avtale videre kommunikasjon. Personlig møte: For alvorlige saker.

48 Hva motiverer ungdom i læringsarbeidet? St.meld.22: Motivasjon-Mestring-Muligheter

49 VEILEDNING

50 Observasjon eller egenrapportering Den gode timen som utgangspunkt Gjerne ukentlig i starten Enighet i forkant om hva som skal ha fokus. Refleksjonsnotat i etterkant

51 Hva var bra? Hvorfor? Hva kan bli bedre? Hvordan?

52 Respekt for at virkeligheten oppleves i flere versjoner Lærer opplever/tolker Mentor opplever/tolker Hver elev opplever/tolker

53 Den gode timen Team/fellestidarbeid Observasjon/egenrapportering Refleksjonsnotat Samtale Veiledningsferdighet Læreren får trua

54 Effektiv veiledning: Formidler forventning Den gode timen Synliggjør støtte, 5:1 -totalt stjernedryss -løft frem god praksis Utgangspunkt i kjente kriterier Får du til.samtale samme dag

55 Hovedmål Tro på at du har evnen til å påvirke egen utvikling og eget liv Selfefficacy Bandura 1998

56 Hva kreves av veileder? Bevissthet om ansvaret i å bli invitert inn i en annens liv Ansvar for å ivareta lærerens selvforståelse og integritet (refleksjonsnotat)

57 Hvem er læreren? Teflon-personer : lar seg i liten grad påvirke av stress, negative følelser/hendelser. De går raskt videre og legger det vonde bak seg. Borrelås-personer : Lar det meste sette seg fast på sinnet, bruker mye tid på å tenke på stressende og negative hendelser. David Ameida, Penn University

58 ulike mennesketyper C.G Jungs typelære om mennesker Ekstrovert Mot den ytre verden Aktiv Utover Sosial Tale-tenke Handle-tenke-handle Uttrykksfull Lærer ved utprøving Får energi gj. andre Introvert Mot den indre verden Reflekterende Innover Reflekterende Tenke-tale Tenke-handle-tenke Stille Vil forstå før utprøving Får energi gj. alenetid

59 NB, VENTETID 2/3 ytringer i et klasserom kommer fra læreren 0,8-1,5 sek ventetid på spørsmål Lærer svarer ofte selv Black og Wiliam

60 Lærere stiller ofte faktaspørsmål og velger spørsmål elever kan svare riktig eller galt på innen akseptert tid 70% av svarene er kortere enn 5 sekunder og inneholder færre enn 3 ord Mange elever lar være å tenke fordi de vet svaret kommer fra andre elever innen kort tid Black og Wiliam

61 Effekten.. Svarene blir lengre Mer begrunnede svar Frykten for å svare feil blir mindre Elever lærer å lytte og lytter på en annen måte, mer undring Elevene blir mer sikre i sine svar Elevene utfordrer eller forbedrer svarene til medelever Flere svaralternativer kommer frem Rowe, Black og Wiliam mf 2006

62 Betydning av empati Høy grad av empati i relasjoner er muligens det mest potente og helt sikkert en av de mest potente faktorene for å kunne frembringe endring og læring 1975) (C. R. Rogers

63 Empati overgår alle teknikker Stor forskningsmessig enighet om betydningen av empati i hjelpesamtaler og veiledning (Cato Bjørndal) Omfanget av funnene er intet mindre enn overveldende (Bentley 2007) Den som mottar empati vurderer det som viktigere enn den som uttrykker empati 2003) (Hakansson og Montgomery

64 GRUNNLEGGENDE MOTIVASJON (Ben Furman, LØFT) Anerkjennelse Gi anerkjennelse. (f.eks. Hvilke av de fire dimensjonene klasseledelse, undervisningsledelse og relasjon/kommunikasjon, foreldresamarbeid tenker du at du behersker best? ) Det som går bra Fokuser på det som går bra, bevissthet rundt kommunikasjon, refleksjon, hvorfor det gikk det bra Det du fokuserer på får du mer av Sørg for å feire suksess Humor Skap tilhørighet Helsefremmende effekt, kurerer stress Omtanke Se de du veileder Gi støtte når det trengs, normaliser

65 LØFT I stedet for å undersøke problemet, rett blikket mot løsningene I stedet for å kartlegge hva som har gått galt, se på hva som gjøres riktig, 5-1 I stedet for å analysere årsaker til problemene, bruk tiden til å beskrive den fremtiden dere ønsker og hva dere da vil gjøre Gro Johnsrud Langslet

66 Hold spenningsnivået nede Unngå å utløse fight or flight-modus Hold frontallappen operativ

67 Hva trenger ulike lærertyper? Desillusjonert allerede.. Motivert nybegynner Kompetent, men usikker Sikker og på rett spor Panic Zone Learning Zone Comfort Zone Sikker, men på feil spor.. Source : Colvin 2009

68 ????? Hva trenger de ulike lærertypene i veiledningssamtalen

69 VEILEDNINGSSAMTALEN 4-7 sekunder 3-4 minutter Introduksjon, ta opp tråden Avklaringer Veiledningssamtalen Avslutning, oppsummering

70 VEILEDER LÆRER LÆRER... feedback is most powerful when it is from the student to the teacher... ( John Hattie, 2009)

71 Privat & profesjonell? Privat: Bekymret Usikker Underlegen Maktesløs Frustrert Sint Profesjonell: Oversikt Kontroll Analyse Tiltak Måling Revurdering Nye tiltak

72 Noen råd Etablere kontakt, tilby øyekontakt Sette rammer (tidsramme,mål osv) Ta ansvar for turtaking Bruk navn Viktig med åpne og undrende spørsmål Aktiv lytting; Tid til pause, vent på læreren Bemerk og vær oppmerksom på lærerens initiativ og respons

73 Unngå men og jammen. Omforming, reformulering Speiling og oppsummering Gi respons også på det emosjonelle benevn eller undre deg sammen med læreren over følelser han måtte ha Bruk informasjon du har fra observasjoner og lærerens fortelling/refleksjonsnotat

74 Spør mindre hvorfor og mer hvordan og hva Hvorfor som hjelp til analyse ikke som anklage Gi ikke svar eller tips før du har tillatelse Blir du spurt.spør gjerne gruppen først Two stars and a wish for videre arbeid Ta ansvar for å oppsummere og avslutte Til slutt: Samtale om samtalen (metaperspektiv)

75 Hvordan fremme refleksjon? Liste opp svar: Hvilke elementer tenker du var med på å motivere elevene til innsats i starten av økten? Reflektere: Hvorfor tror du akkurat det ga effekt? Påstand: Min påstand er: Erlend og Mari fikk en aha- opplevelse i løpet av din introduksjon. Når og hvorfor? Svar til spørsmål: Hev seg fort på læringstoget i dag.

76 Hva mener vi med? Kan du forklare det på en annen måte? Kan du komme på andre eksempler? Hva må vi ha med her for å lykkes? Hvorfor ble den god? Hvorfor var det viktig? Hva var forskjellen på? Hvis jeg nå kan være djeveles advokat.

77 Hva tenker du om.? Hva tror du er grunnen til? Hva tror du vil skje dersom du? Når han gjør hva tenker du da? Hva tror du er grunnen til at du tenker slik? Hvordan vil du beskrive? Hvilke andre måter kan du.?

78 Veileders 9 forbedringsområder (Cato Bjørndal) 1. Metakommunisere mer aktivt 2. Klargjøre mål 3. Sikre essensiell og flersidig perspektivbelysning 4. Styrke veisøker og understøtte realistisk håp 5. Stille mer hensiktsmessige og varierte spørsmål 6. Sikre hensiktsmessig struktur og fokus 7. Stille seg mer åpen for VS s fortelling 8. Kommunisere klarere 9. Klargjøre eller endre roller/posisjonering

79 Hva skal til for at en tilbakemelding har GOD EFFEKT på din læring?

80 Refleksjon over egen praksis Hva er bra i din praksis? Hvorfor? Hva kan bli bedre i din praksis? Hvordan?

81 SØK STRUKTURERT FEEDBACK (som veileder) Hva opplevde du var den mest nyttige/effektive delen av veiledningen i dag? Tre ting du husker fra forrige gang, en ting du lurte på etter forrige gang? To ting du tar med deg videre fra i dag? Hva var det viktigste ubesvarte spørsmålet du ikke fikk svar på i dag?

82 Den profesjonelle læreren Holdninger: ydmykhet, empati, anerkjennelse av eleven og de foresatte Ferdigheter: planlegging og gjennomføring av undervisning, klasseledelse, vurdering, kommunikasjon med elever, foresatte og kolleger

83 LYKKE TIL! Læringsmiljøteamet 2013

84 TAKK FOR MEG! Utgivelser: Læreren lagleder og veiviser (Andersen/Bergkastet) PedLex 2006: Elevenes læringsmiljø-lærerens muligheter (Bergkastet, Dahl, Hansen) Universitetsforlaget 2009: Uro i skolen-hva gjør vi? (Amundsen, Bergkastet, Skjæret) PedLex 2010: Klasseledelse varme og tydelighet (Andersen/Bergkastet) PedLex 2013: