Læringsledelse. -Relasjon til hver enkelt elev for å skape grunnlag for læring. -Lavt presterende elevers selvfølelse og behov i en gruppe/klasse.

Transkript

1 Læringsledelse -Relasjon til hver enkelt elev for å skape grunnlag for læring. -Lavt presterende elevers selvfølelse og behov i en gruppe/klasse. Inger Bergkastet

2 MÅL : Få bekreftelser/bli bevisstgjort egen/avdelingens gode praksis Få tips; hvordan arbeide aktivt for å skape relasjon til den enkelte elev og elevgruppen

3

4 Hovedmål Skape et læringsmiljø der både elever og lærere; 1. føler seg trygge 2. kan bruke tid på læring

5 Hvilke kompetanser hos læreren påvirker elevenes læringsutbytte? Lærerens kompetanse i å lede klassen gjennom å være en synlig leder og etablere regler og rutiner Lærerens didaktiske kompetanse i forhold til både den generelle undervisningen og det enkelte undervisningsfag. Lærerens kompetanse i å etablere relasjoner til hver enkelt elev (Nordenbo mfl. 2008)

6 SYSTEMATISK ARBEID GIR RESULTATER EN LÆRER arbeider systematisk = BRA AVDELINGEN arbeider systematisk= BEDRE SKOLEN arbeider systematisk= BEST

7 Struktur Rutiner Regler Undervisning Et godt læringsmiljø Samarbeid mellom hjem og skole Kommunikasjon og relasjon Vennskap og et trygt sosialt miljø

8 Forskning skal informere praksis Full frihet for den enkelte lærer: Hver enkelt lærer står fritt til å velge hvilken praksis han mener er til nytte for elevene Profesjonelt skjønn: Praksis velges basert på kunnskap som både er forskningsbasert og erfaringsbasert. Det reflekteres i kollegiet rundt hvordan bruk av ulike prinsipper bidrar til at elever når både faglige, sosiale og emosjonelle mål, slik de er beskrevet i Kunnskapsløftet Pålagt bruk av en type praksis: Lærere beordres av arbeidsgiver til å bruke spesifikke metoder på en spesifikk måte, uten at lærerne inviteres til å reflektere rundt om metoden er til nytte for elevene Hvor autonome kan vi være?

9 Enkeltfaktorer med høy effekt på læring (Hattie 09) Egenvurdering Elevenes forventninger Lærerens struktur og formidling av forventning Tilbakemeldinger Lærer-elev-relasjon En tenkemåte, ikke en oppskrift.. Hvilken effekt jeg har på elevenes faglige og sosiale læring?

10 Hjelpe eleven til å beskrive seg på en sunn måte Elev: Jeg er dum Jeg kommer aldri til å få det til Jeg gidder ikke Lærer: -du mistet timen, du var syk -vi har ikke øvd nok -jeg har ikke undervist på forskjellige måter Vis at kunnskapsbroen ble for lang

11 STARTERE 2-5 minutter Alle skal mestre Sette elever i læringsmodus Innlede til aktivitet/mål Motivasjonsfremmende Samlende for gruppa og lærende

12 Grublis med støtte fra læringspartner og åpen samtale om prosessen og løsningsforslag Elevene lager grubliser To grubliser løses hver mattetime Elevene jobber en og en i noen minutter Elevene jobber med læringspartner, har vi likt svar? hvordan har vi løst det? Felles gjennomgang i klassen

13 Åpen oppgave, flere svar! Hvor mye matematikk kan vi finne i en dorull?

14 HVILKET BILDE SKAL UT?

15 Reflektere Argumentere Diskutere Begrunne valg muntlig Bli kjent med sentrale ord og begreper innenfor faget

16 LÆRER ELEV ELEV... feedback is most powerful when it is from the student to the teacher... ( John Hattie, 2009)

17 VÅG Å LYTTE TIL ELEVSTEMMEN

18 SØK STRUKTURERT FEEDBACK Hva opplevde du var den mest nyttige/effektive delen av timen? Hva opplevde du var den minst nyttige/effektive delen av timen? Hva var det viktigste ubesvarte spørsmålet du ikke fikk svar på? Hva er det viktigste du tok med deg fra denne timen?

19 Den gode timen Læringsaktiviteter. 30 sekunder SMÅPRAT/SMIL 4-7 minutter komme på plass startaktivitet Hente frem kunnskap motivasjon Introduksjon Hva skal vi lære og gjøre Lærer er tett på elevene avklarer, oppklarer, oppsummerer, presiserer, repeterer Oppsummering faglig/sosialt /strukturelt avslutning Teaching and learning Timer bør ligne på hverandre, forutsigbarhet øker læringsutbytte T Nordal

20 Struktur og gode rammer Formidle forventninger Synliggjøre støtte

21 En «vanlig» klasse Lærer for alle 1-5% av elevene 10-15% av elevene 80% av elevene

22 Ulike elever trenger ulik støtte

23 Alle elever må få støtte til å være den beste utgaven av seg selv Faglige forventninger og støtte Sosiale forventninger og støtte

24 Læringsstøtte faglig sosialt

25 Gode beskjeder - Det verktøyet du bruker mest! Samle oppmerksomhet - gi instrukser informasjon Når noen må hjelpes tilbake på sporet

26 Synliggjøre forventninger Sikre oppmerksomhet Gi gjøre -beskjeder Unngå spørsmål En ting av gangen eller noen få ting i riktig rekkefølge. Det første først, det siste sist Begrense antallet beskjeder i beskjeden Vær vennlig og bestemt Sjekke forståelse

27 Tenåringshjernen Fra 11 års alder kan barn og ungdom trenge hjelp til å holde orden og struktur Ombyggingsarbeid pågår, en del besvær må påregnes! Evnen til å planlegge, resonnere, tenke logisk og hemme impulser (Lisbeth Iglum Rønhovde 2011, Og noen går det trill rundt for )

28 Hva forventer vi av elevene? Har vi kommunisert forventningene? Har vi involvert elevene i forventningene? Forstår elevene hva som ligger i forventningene? Husker de det?

29 Elevinnspill til forventningene Elevene besvarer to spørsmål (skriftlig): Hva er viktig for at jeg skal oppleve det trygt på skolen og i klassen? Hva skal til for at jeg skal lære mest mulig?

30 DE FLESTE ELEVER ØNSKER REGLER/RAMMER I FORHOLD TIL: ARBEIDSRO SOSIALT SAMVÆR ORDEN

31 Slik vil vi ha det 1ida: Komme presis til timene Vi skal ha arbeidsro Følg beskjeder fra lærerne Hold god orden Vis respekt for hverandre

32 Lamberseter vgs VIS RESPEKT for ansatte og medelever. PC-en er lukket til du får beskjed om annet, og MOBILEN er i vesken. HUS- TAVLE MAT OG DRIKKE hører hjemme i friminuttene. RO, ORDEN OG FAGLIG FOKUS får kunnskapen til å blomstre! GRØNT KORT gjelder hvis du er for sen, hele dagen. PENN, PAPIR, LÆREBOK, PC og LEKSE er med fra starten av timen. - Et utdrag fra Osloskolens ordensreglement og LVGs lokale tillegg

33 Behov for påminnelser Elevene bør være med på å lage kriterier eller; TIPS FOR Å FØLGE REGLENE Tipsene eller kriteriene er en huskeliste for lærer

34 Jeg ser på læringspartneren når jeg snakker eller lytter Jeg lytter og gir bekreftelse på at jeg lytter Jeg stiller spørsmål til det som blir sagt Jeg «backer opp» positivt Jeg deler det jeg kan Vi venter på tur og sørger for at begge får snakket Vi oppsummerer sammen og står for det vi har sagt Soufia Aslam

35 Å være godt publikum, 2.vg (b) Snille og gode blikk Lærer minner på. Vi lytter og gir tid Skikkelig klapp Støttekommentarer og avklarende spørsmål på veggen Det er noe annet å le av noen enn å le med noen Tenk på at det er tøft å stå der og vi gjør hverandre gode ved kroppsspråket vårt

36 SCANNE FELLER- lete etter gode tiltak: Gjennomgang av nytt stoff Gjennomgang av lekser Datarom/bibliotek Spisesituasjonen Pararbeid Presentasjon og framføringer Hente i skap Motivasjon Oppsummering/avslutning Drikkeflaske, dorutiner, mobil, PC Forsentkomming

37 Liker du meg? Elevenes opplevelse av læreren er avgjørende for lærerens innflytelse på elevens læring og utvikling n

38 Betydning av empati Høy grad av empati i relasjoner er muligens det mest potente og helt sikkert en av de mest potente faktorene for å kunne frembringe endring og læring (C. R. Rogers 1975)

39 Relasjoner og problematferd Elevenes opplevelse av relasjonen til læreren synes å være den enkeltfaktoren i skolen som har sterkest sammenheng med omfanget av lærings- og undervisningshemmende atferd. T.Nordahl

40 Hvilke elever er det vanskeligst å etablere en god relasjon til? (Drugli 2012) Lærere svarer i intervju: Elever med atferdsvansker: utagerende, provoserer, hører ikke etter, ikke respekt for skolen/lærer Elever med internaliserte vansker: trekker seg unna kontakt, som ikke byr på seg selv, som er vanskelige å nå inn til Stemmer med funn fra internasjonale og nasjonale studier

41 Viktig spørsmål: Hva gjør du i det daglige for å skape god kontakt med elevene og vise dem at du bryr deg om dem?

42 Signalisere interesse Signalisere tro på eleven Signalisere tillit Interesse +rettferdighet + verdighet +respekt

43

44 Daglige strategier som fremmer gode relasjoner God gruppeledelse Møte elevene med høflighet, vennlighet, tillit og respekt Bruke navn Blikkontakt, fysisk nærhet, fysisk kontakt Anerkjennende kommentarer Sårbare elever trenger dette mest Positiv kontakt gjerne knyttet til aktivitet Vise interesse for elevenes liv utenfor skolen Bruk humor, men varsomt

45 SMIL! Mennesker har en egen evne til å avslører uekte, falske smil og ironiske smil

46 Få oversikt

47 Positiv og støttende kommunikasjon Læreren er et forbilde Ha bevissthet rundt kommunikasjon; verbal og nonverbal Læreren har muligheter til å modellere en inkluderende væremåte gjennom god klasseledelse.

48 Mestring Hyppig ubehag ved ikke å lykkes, fører til motstand som lett kan ende i aversjon M.Raundalen

49 LÆRING Panic Zone Learning Zone Comfort Zone Source : Colvin 2009

50 Undervisning: Faglige mål Sosiale og emosjonelle mål Engasjerte elever Samarbeidslæring Tilpasset Variert Læringsstøttende tilbakemeldinger Struktur: Rammer og rutiner Øvelse Påminnelser Læringsstøttende tilbakemeldinger Godt læringsmiljø Samarbeid mellom hjem og skole: Relasjonsansvar Tillitsbygging Empatisk inngang til samarbeid om utfordringer Kommunikasjon og relasjon: Relasjonsansvar Empati Varme Anerkjennelse Klok korrigering Elevsamtaler Vennskap og et trygt sosialt miljø: Raushet for hverandre Samarbeid om læring Inkludering i og utenfor klasserommet

51 Refleksjon over egen praksis Hva er bra i din praksis? Hvorfor? Hva kan bli bedre i din praksis? Hvordan?

52 Kunnskapsløftet s. 12 Lærerne avgjør ved sin væremåte både om elevenes interesse består, om de føler seg flinke og om deres iver vedvarer. En autoritær, ironisk og negativ lærer kan slokke interessen for faget og skade elevens selvoppfatning. En god lærer kan inspirere ved oppmuntring, ved å gi opplevelser av egen mestring og ved å gi bekreftende tilbakemeldinger om vekst.

53 LYKKE TIL!

54 TAKK FOR MEG! " Inkluderende læringsmiljø, faglig og sosialt (Bergkastet, Duesund, Westvig) Gyldendal 2015 Læreren lagleder og veiviser (Andersen/Bergkastet) Ped Lex 2006: Elevenes læringsmiljø- lærerens muligheter (Bergkastet, Dahl, Hansen) Universitetsforlaget 2009: Uro i skolen- hva gjør vi? (Amundsen, Bergkastet, Skjæret) Ped Lex 2010: Klasseledelse varme og tydelighet (Andersen/Bergkastet) Ped Lex 2013: