Klasseledelse Det profesjonelle møtet med elever og foresatte

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Klasseledelse Det profesjonelle møtet med elever og foresatte"

Transkript

1 Klasseledelse Det profesjonelle møtet med elever og foresatte Inger Bergkastet

2 MÅL FOR DAGEN: Bekrefte/bevisstgjøre egen og teamets gode praksis Få tips/verktøy til å møte utfordringer Få tips; hvordan jobbe aktivt for et godt læringsmiljø.

3 Mål for arbeid med læringsmiljøet Å skape et læringsmiljø der både elever og lærere; 1. føler seg trygge 2. kan bruke tid på læring

4 Metaanalyser av elevenes læringsutbytte Hattie (2009) bygger på og oppsummerer 800 metaanalyser basert på studier med 83 mill. elever (Hattie, J. (2009): Visible learning)

5 Lærer er viktigste enkeltfaktor (Hattie 2009) Klasseledelse Relasjon lærer/elev Tilbakemeldinger og støttende dialog Gode sosiale relasjoner mellom elever og en elevkultur som støtter læring Samarbeid med foreldre slik at hjem og skole drar i samme retning

6 Relasjoner og problematferd Elevenes opplevelse av relasjonen til læreren synes å være den enkeltfaktoren i skolen som har sterkest sammenheng med omfanget av lærings- og undervisningshemmende atferd. T.Nordahl

7 Elevundersøkelsen 2008 Opplevelse av hjelp og støtte Relasjon til læreren Innsats Karakterer

8 Hvilken hjelp og støtte?? Elevundersøkelsen 2010 Bruk av arbeidsplaner -elevmedvirkning Kunnskap om mål for læringsarbeidet/valg mellom oppgaver/vurderingsform Faglig støtte og faglig veiledning Trygghet til å stille/svare på spørsmål -arbeidsro -felles regelhåndtering Fysisk miljø struktur og orden

9 Hva bidrar til å fremme dette? Hva bidrar til å hemme dette? Hva kan vi påvirke? Godt læringsmiljø

10 En vanlig klasse 1-5% av elevene 10-15% av elevene 80% av elevene

11 Skolens oppgave: Formidle forventninger Mål, rammer Synliggjøre støtte Kommunikasjon, strukturer

12 FORVENTNING LÆRERRUTINE

13 Gode beskjeder øker mestring, minsker avmakt Sikre oppmerksomhet Gi gjøre -beskjeder (teddybjørnregelen) Unngå spørsmål i beskjeder Formuler deg kort og enkelt Vær vennlig og bestemt Det første først, det siste sist Begrense antallet beskjeder i beskjeden Tid til fordøyelse Sjekke forståelse Stopp og gjør igjen hvis flere enn 3-4 gjør feil

14 Tenåringer kan trenge hjelp til å holde orden og struktur.. I puberteten starter en kraftig ombygging av hjernen Evnen til å planlegge, resonnere, tenke logisk og hemme impulser er faktisk ikke modnet ferdig før i 22 års alder Lisbeth Iglum, 2010

15 God klasseledelse reduserer: Usikkerhet Negativitet Utestenging/mobbing Elever som utfordrer lærerens lederskap Mistillit hjem/skole VERKTØY: Mer proakive Mindre reaktive

16

17 Huskeliste for skole-hjem samarbeid i forhold til elever som strever Aldri vente og se holdning i forhold til elever som strever Kartlegg elevens atferd Samarbeid med eleven om konkrete handlingsalternativ (bruk elevsamtalen) Vent på en ørliten fremgang Vekt fremgangen til eleven i samtale med foreldre

18 Summeoppgave med sidemannen: Fortell om en eller flere feller på trinnet der du jobber. Har du forslag til felles rutiner for lærere som kan hjelpe elevene i denne situasjonen?

19 Viktig spørsmål: Hva gjør du i det daglige for å skape god kontakt med elevene og vise dem at du bryr deg om dem? Signalisere interesse Signalisere tro på eleven Signalisere tillit

20

21 Skoleledelsen: Å arbeide med læringsmiljø er en del av skoleutviklingen som forankres og ledes fra toppen. sosial læreplan, gode ordensregler og beredskapsplaner for håndtering av mobbing, alvorlig utagering og vold. Interne rutiner må være utarbeidet og gjort kjent (for eksempel ved fravær, innleveringer, IOP, ressursteam). Lærerteamet må gjøre et systematisk arbeid slik at de har en felles forståelse og like rutiner for hvordan de skal møte og guide elevene. Ledelsen må gi aksept for tids- og ressursbruk i en periode der tiltak iverksettes og evalueres

22

23 Positiv kommunikasjon Læreren er et forbilde Ha bevissthet rundt kommunikasjon; verbal og nonverbal Læreren har muligheter til å modellere en inkluderende væremåte gjennom god klasseledelse.

24

25

26 Utarbeidelse av klasseregler Hvilke klasseregler ønsker vi at elevene skal mestre? 1. Hvordan ønsker jeg at den optimale læringssituasjon skal være? 2. Hvilken atferd ønsker jeg at elevene skal vise mot hverandre og mot lærerne? Lærerne reflekterer individuelt og i team skriftliggjør innspillene

27 Elevinnspill til klassereglene Elevene besvarer to spørsmål (skriftlig): 1. Hva er viktig for at jeg skal oppleve det trygt på skolen og i klassen? 2. Hva skal til for at jeg skal lære mest mulig? Det er viktig at elevene kan se spor etter sine innspill i klassens nye regler Utarbeid 3-6 klasseregler som er knyttet opp mot sosialt samvær, arbeidsro og orden

28 Slik vil vi ha det 5a: Komme presis til timene Vi skal ha arbeidsro Følg beskjeder fra lærerne Hold god orden Vis respekt for hverandre

29 Klasseregler for 9B Hold arbeidsro. Gjør lekser. Vær en god venn

30 Utarbeid TIPSPLAKATER eller kriterier sammen med elevene Elevene besvarer skriftlig eller muntlig: Hva må vi huske på for å følge reglene vi har laget?

31 Tipsplakat 1 Når du skal komme presis til timen: Stå opp og gå hjemmefra i god tid Pakk sekken kvelden i forveien Ta med bøker for de to neste timene Husk skapnøkkel Sjekk klokka ute/fellesrommet Tipsplakat 4 Når du skal holde orden: Rydd opp etter deg etter økter, spising Sett bord og stoler på plass Ta opp søppel fra gulvet Ikke gjør hærverk Tipsplakat 2 Når det skal være arbeidsro: Vær klar før timen starter Vær stille når du går inn døra Hvis du glemt en bok i skapet, gå stille ut å hente den Tipsplakat 5 Når du vil vise respekt: Være snill mot andre Ikke mobbe hverandre for klær, språk eller hudfarge Ikke baksnakke eller lyve om andre Har du ikke noe hyggelig å si, til stille Tenk på ansiktsuttrykket og kroppsspråket ditt Du må ikke være venner med alle, men du skal være hyggelig Tipsplakat 3 Når du vil følge beskjeder fra voksne: Lytt når beskjeder gis Se dit beskjeden kommer fra Følg reglene til de grønne, gule og røde tavleskiltene når de brukes Ikke snakke unødig i timen Ikke snakke i munnen på andre

32 Vise hva regelen eller forventningen består i Elevene må få anledning til å ØVE Konkrete tilbakemeldinger i form av ROS når de har en ørliten fremgang

33 Vær en god venn! Vi minner hverandre på: Gjør gode ting mot hverandre. Si gode ting til hverandre. Inkluder andre. Lytt på andre. Slipp andre til. Ikke baktal andre. Ikke le når du syns andre gjør noe dumt. Godta at folk er ulike.

34 Tipsplakat for mobil og PC Hvordan kan jeg bidra til at dagen/kvelden til de rundt meg blir hyggelig? - Tenk først, skriv etterpå. - Les meldingen før du sender den. - Skriv hyggelige ting. - Ikke send bilder av noen som ikke ønsker det.

35 Regler bør ses på som ferdigheter som lærerne har ansvar for å øve elevene opp i.

36

37 Lærerne sluser elevene inn i gode valg ved: Identifisere feller /risikofaktorer i organiseringen av skoledagen Lage felles rutiner for lærerne på disse områdene Positiv, støttende kommunikasjon er nøkkelen for å etablere, formidle og lære bort forventninger Anmerkninger som eneste tiltak gir sjelden god effekt for ca 20% av elevene

38 Summeoppgave med sidemann: Fortell om feller på trinnet der du jobber. Har du forslag til felles rutiner for lærere som kan hjelpe elevene i denne situasjonen?

39 Kartlegging av generell URO: Drikkeflaske Dorutiner Penal, ark, bøker Lager lyder, trommer på pulten Spising i timen Vandring/henter ting Kommer i gang i ulikt tempo med jobbing Kommentarer og utbrudd

40 Utarbeidelse av rutiner/felles praksis Lærerne besvarer skriftlig hver for seg: 1. Hvilke rutiner har jeg i løpet av dagen 2. Hvilke rutiner ønsker jeg å innføre 3. Hva gjør jeg for at elevene skal mestre reglene 4. Hvem trenger ekstra støtte og avtaler

41 Teamet samarbeider om å utarbeide en skriftlig liste over felles rutiner innenfor følgende områder: Ryddighet/Oversikt over fysisk miljø Oppstart av timen Overgangssituasjoner Avslutning av timer Forberedelse til økter med løsere struktur

42 Fysisk miljø (garderober, klasserom, ol.) Oppstart Overganger Avslutning Økter med løs struktur (friminutt, turer, ol.)

43 Fysiske miljøet: Klassekart Plassering av hyller Skrivebøker, løsark, permer m.m. Ekstra kopier og bøker Gruppeinndelinger i ulike fag Bøker med hjem

44 Eksempel på oppstartsrutiner Elevene hilses inn om morgenen/til timen; sikre øyekontakt med enhver Tydelig oppstart av timen; fokus på elevgruppa Plan for dagen/mål for timen synlig på tavla Spørsmål til dagen/opplegg Vise bøker og utstyr elevene skal finne frem Tydeliggjøre forventninger om arbeidsro/arbeidsform for økta Tilby støtte til de som trenger det.

45 Eksempel på avslutningsrutiner Arbeidet skal avsluttes i god tid før klokka ringer Oppsummere faglig og sosialt Minne på forventninger til Friminutt (gjennomgå tips) Neste time (legge frem bøker til faget) Neste dag (noe vi bør øve mer på i morgen?) Tydeliggjøre forventninger om ryddighet Elevene står bak pulten og får et nikk av lærer når arbeidsplassen er godkjent

46 Oppstart av timene: Vær presis til timen og hils elevene inn i rommet Ha et fast startpunkt når timen begynner Benevn hvordan du vil ha det klasseregler og tipsplakater. Gi oppmerksomhet til de som er raskt på plass og klare med bøker og utstyr. Alt du trenger til undervisningen må være på plass (cd, kritt, svamp, kopier, bøker osv.) Sjekk at sko og yttertøy ikke benyttes i undervisningsrommet Sjekk at alle elevene sitter slik klassekartet sier

47 Overgang til ny time: Avslutt timen i tide og minn elevene på hva de skal ha i neste time. La dem få tid til å rydde og hente nye bøker. Forespeil elevene på hvilke feller det er mulig å gå i ved flytting til et annet rom (gymsal, samlingssal, annet klasserom osv.) Gå igjennom tipsene -for å mestre overgangen Minn elevene på å gå på do og fylle opp vannflaske Vask tavle

48 Avslutning av dagen: Lekser og hvilke bøker du trenger fast oppslag i klasserommet. Oppsummere det som har vært fint og ha positive forventninger til neste dag. Felles takk for i dag.

49 Avslutning av timen: Oppsummere hva timen/timene har handlet om. Evaluer økta med fokus på det som gikk bra, og på hva vi må hjelpe hverandre med for å gjøre det bedre neste gang. Sjekk at viktige beskjeder er oppfattet og minn elevene på lapper og lignende. Gi spesifikke beskjeder omkring rydding Minn på ønsket atferd for friminuttet og tips til gode valg Avslutt timen i felleskap på en markert måte og la elevene gå en etter en når de er ferdige med sine oppgaver/har ryddet sin pult. Husk at ordenselevene skal gjøre sine oppgaver. Dette må de minnes på. Liste over oppgaver og elever må henge i klasserommet.

50 Overgang til ny time: Avslutt timen i tide og minn elevene på hva de skal ha i neste time. La de få tid til å rydde og hente nye bøker. Forespeil elevene på hvilke feller det er mulig å gå i ved flytting til et annet rom (gymsal, samlingssal, annet klasserom osv.) Gå igjennom tipsene til lure valg for å mestre overgangen Minn elevene på å gå på do og fylle opp vannflaske Vask tavle

51 Samarbeid mellom lærerne Sett av tid på teamtid til å reflektere over: Klarer vi å hjelpe elevene til å ta riktige og lønnsomme valg? Hva kan vi gjøre for å sikre oss at elevene får til? Er det enkeltelever som utfordrer? Hvem har erfart positive måter å hjelpe eleven på som resten av teamet kan ha nytte av? Trenger vi å forsterke rutiner for å sikre at elevene mestrer oppstart/overganger/avslutninger?

52 Sjekkliste når omfanget av problematferd er stor i en klasse Er regler og forventninger definert? Er de positivt formulert og angir de ønsket atferd? Er de tilstrekkelig spesifisert? Er de synlige i klasserommet? Er de voksne enige? Blir de referert til i hverdagen? Regulerer de utfordringene i klassen? Er det faste rutiner for oppstart, overganger og avslutninger på timene? Hvordan er relasjonene mellom de voksne og elevene? Hvordan er relasjonene mellom de voksne? Hvordan er klima i klassen? Hvordan er samarbeidet med foreldrene?

53

54 Individuelle tiltak/elevsamtaler: Samtaler knyttet opp mot forventningene (faglige, klasseregler og tipsplakater). Forebygge, rose, forsterke overfor de elevene som trenger ekstra støtte. Håndtere konkrete episoder når elevene har glemt seg. Skape gode og trygge relasjoner mellom lærer og elev Innhente kunnskap om og forståelse for elevens behov, tanker og følelser

55 Individuelle tiltak/elevsamtaler: Samtaler knyttet opp mot forventningene (faglige, klasseregler og tipsplakater). Forebygge, rose, forsterke overfor de elevene som trenger ekstra støtte. Håndtere konkrete episoder når elevene har glemt seg. Skape gode og trygge relasjoner mellom lærer og elev Innhente kunnskap om og forståelse for elevens behov, tanker og følelser

56 Praktisk tilrettelegging Bruk et egnet rom (uforstyrret, ryddig) Ha nok tid (for lengre samtaler bør tid avtales på forhånd) Hvis mulig; sett deg på skrå overfor eleven (ikke rett overfor). Gir mulighet for pause i blikkontakten Ha med notatblokk og penn slik at tiltak noteres, eller for gjenhenting av tidligere samtaler Sett ramme for samtalen innledningsvis: Dette vil jeg snakke med deg om Vi har x minutter Få bekreftelse fra eleven

57 Den lille elevsamtalen MINI-CHAT Relasjon er avgjørende Korrigeringssamtale: Start positivt: Fint at du ble igjen, det var viktig for meg å få snakke med deg! Lærer eier problemet: Dette er problemet slik jeg ser det hva tenker du? Vent: La eleven tenke/svare. Lytt! AVSLUTNING: Hva ønsker du av meg for at dette skal bli lettere? Hvordan vil du at jeg skal minne deg på hvis jeg ser at du glemmer deg? Gjenta avtale og takk for praten Du er viktig å ha i klassen

58 Mini-chat Hva tenker du om? Hvilken klasseregel er lett for deg? Det er fort å glemme seg Hva må du øve på? Hva kan jeg gjøre for å hjelpe deg? Trenger du påminnelser? Er du en sånn som kan?

59 MIRAKELSPØRSMÅL SKALASPØRSMÅL

60

61 Foreldresamarbeid Viktig å huske på at ansvaret for samarbeidet ligger på skolen/læreren Informasjon til foreldre: 3-1 regelen: for hver utfordring/reglebrudd som informeres om til foreldrene må lærer presentere 2-3 tiltak skolen har valgt for å møte utfordringen Det er viktigere å ha relasjon enn å ha rett. Catch the child being good og ring hjem!

62 Foreldremøtet Skriv til hjem med mulighet for hjemmet til å komme med forslag til saker de ønsker å ta opp. Møte med foreldrekontakter Saksliste ferdigstilles Ta imot de foresatte Start møtet i rett tid Elevarbeider spor av elevenes læring Kjøreregler og tipsplakater på veggen

63 Navnelapper på pultene gir rask oversikt over foreldregruppa. Hold møtetiden Hold deg til møteagendaen Legg vekt på betydningen av at de foresatte viser positive holdninger til skolen. Instruer hvordan de skal melde fra om det er noe de er misfornøyde med eller undrer seg over. De foreldrene som ikke kommer på foreldremøte; direkte kontakt i etterkant

64 3-2-1 Skriv ned 3 stikkord noe du husker/har fått bekreftet/har lært Skriv ned 2 konkrete mål for noe du ønsker å gjøre mer av Skriv ned 1 ting du kunne ønske å lære/lese/diskutere mer i forhold til

65 Kunnskapsløftet s. 12 Lærerne avgjør ved sin væremåte både om elevenes interesse består, om de føler seg flinke og om deres iver vedvarer. En autoritær, ironisk og negativ lærer kan slokke interessen for faget og skade elevens selvoppfatning. En god lærer kan inspirere ved oppmuntring, ved å gi opplevelser av egen mestring og ved å gi bekreftende tilbakemeldinger om vekst.

66 TAKK FOR MEG! Utgivelser: Læreren lagleder og veiviser (Andersen/Bergkastet) PedLex 2006: Elevenes læringsmiljø-lærerens muligheter (Bergkastet, Dahl, Hansen) Universitetsforlaget 2009: Uro i skolen-hva gjør vi? (Amundsen, Bergkastet, Skjæret) PedLex 2010:

Skolens arbeid med læringsmiljøet De praktiske grepene

Skolens arbeid med læringsmiljøet De praktiske grepene Skolens arbeid med læringsmiljøet De praktiske grepene Inger Bergkastet Konferansen Bedre læringsmiljø Utdanningsdirektoratet 2011 Metaanalyser av elevenes læringsutbytte Hattie (2009) bygger på og oppsummerer

Detaljer

Det profesjonelle møtet med elever og foresatte

Det profesjonelle møtet med elever og foresatte Det profesjonelle møtet med elever og foresatte -de praktiske grepene LP-konferansen 2013 Inger Bergkastet Du trenger ikke å være dårlig for å bli bedre.. K.Halvorsen Mål for arbeid med læringsmiljøet

Detaljer

Læringsmiljø. Ledelse gjennom relasjonsbygging og positiv kommunikasjon. Tone Skyseth Westvig 2011

Læringsmiljø. Ledelse gjennom relasjonsbygging og positiv kommunikasjon. Tone Skyseth Westvig 2011 Læringsmiljø Ledelse gjennom relasjonsbygging og positiv kommunikasjon Mål for kurset Bekrefte/bevisstgjøre god praksis Få i gang refleksjon rundt egen og trinnets praksis Få tips/verktøy til å møte utfordringer

Detaljer

Systematisk arbeid med læringsmiljø

Systematisk arbeid med læringsmiljø Systematisk arbeid med læringsmiljø Ta grep 1.mars 2013 Inger Bergkastet Arbeid med læringsmiljøet Hvorfor.. Hvordan arbeide Hvordan motivere for Godt læringsmiljø og effektivt læringsutbytte Kommunikasjon

Detaljer

Å lede klasser i læringsarbeidet

Å lede klasser i læringsarbeidet Å lede klasser i læringsarbeidet Mars 2014 Dagen idag Å lede klasser i læringsarbeidet Noen tanker om sammenhengen mellom generell motivasjon og faglig motivasjon Klasseledelse og systematikk i arbeidet

Detaljer

Læreren er viktigst! Om god relasjon og klasseledelse

Læreren er viktigst! Om god relasjon og klasseledelse Læreren er viktigst! Om god relasjon og klasseledelse Usikkerhet og negativitet Mål for dagen: Bekrefte/bevisstgjøre god praksis Få i gang refleksjon rundt egen og trinnests/skolens praksis Få tips/verktøy

Detaljer

Elevenes læringsmiljø

Elevenes læringsmiljø Elevenes læringsmiljø Hvordan kan skole og hjem dra i samme retning? Inger Bergkastet Fug-konferansen 2013 Mål for arbeidet Skape et læringsmiljø der alle 1. Føler seg trygge 2. Kan bruke tid på læring

Detaljer

Systematisk arbeid med læringsmiljø

Systematisk arbeid med læringsmiljø Systematisk arbeid med læringsmiljø Det profesjonelle møtet med elevene Tone Skyseth Westvig 2011 MÅL: Bekrefte/bevisstgjøre din egen og teamets gode praksis Få tips/verktøy til å møte utfordringer Få

Detaljer

Relasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene

Relasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene Relasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene Torgunn Skaaland, Brusetkollen skole Kjetil Andreas Hansen, Karmøy PPT 02.09.2009 1 Hvilke kompetanser hos læreren påvirker elevenes læringsutbytte?

Detaljer

Hva bidrar til å hemme dette? Hva bidrar til å fremme dette? Hva kan vi påvirke?

Hva bidrar til å hemme dette? Hva bidrar til å fremme dette? Hva kan vi påvirke? Torgunn Skaaland, Brusetkollen skole Kjetil Andreas Hansen, Karmøy PPT Lasse Dahl, Brusetkollen skole 23.09.2010 1 Hva bidrar til å fremme dette? Hva bidrar til å hemme dette? Hva kan vi påvirke? Effektiv

Detaljer

Læringsledelse. -Relasjon til hver enkelt elev for å skape grunnlag for læring. -Lavt presterende elevers selvfølelse og behov i en gruppe/klasse.

Læringsledelse. -Relasjon til hver enkelt elev for å skape grunnlag for læring. -Lavt presterende elevers selvfølelse og behov i en gruppe/klasse. Læringsledelse -Relasjon til hver enkelt elev for å skape grunnlag for læring. -Lavt presterende elevers selvfølelse og behov i en gruppe/klasse. Inger Bergkastet MÅL : Få bekreftelser/bli bevisstgjort

Detaljer

Læreren er viktigst! Praktiske grep for god klasseledelse og utvikling av et godt læringsmiljø. Gyldendal kurs og kompetanse v/inger Bergkastet

Læreren er viktigst! Praktiske grep for god klasseledelse og utvikling av et godt læringsmiljø. Gyldendal kurs og kompetanse v/inger Bergkastet Læreren er viktigst! Praktiske grep for god klasseledelse og utvikling av et godt læringsmiljø. Gyldendal kurs og kompetanse v/inger Bergkastet Metaanalyser av elevenes læringsutbytte Hattie (2009) bygger

Detaljer

Arbeid med læringsmiljøet i utfordrende klasser. Det profesjonelle møtet med elevene

Arbeid med læringsmiljøet i utfordrende klasser. Det profesjonelle møtet med elevene Arbeid med læringsmiljøet i utfordrende klasser Det profesjonelle møtet med elevene Mål for dagen: Usikkerhet og negativitet Bevisstgjøre og bekrefte god praksis Bevissthet rundt profesjonell kommunikasjon

Detaljer

Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter

Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter Kjetil Andreas Hansen / Lasse Dahl 1 19.09.2011 Hva bidrar

Detaljer

VOKSENROLLEN/STANDARD KLASSEROM

VOKSENROLLEN/STANDARD KLASSEROM ANDEBU SKOLE -kunnskap og utvikling VOKSENROLLEN VOKSENROLLEN/STANDARD KLASSEROM TEMADAGER November 09 FORORD: Erling Roland, leder ved Nasjonalt kompetansesenter for atferdsforskning, har uttalt: Vi har

Detaljer

Skolebasert kompetanseutvikling

Skolebasert kompetanseutvikling Skolebasert kompetanseutvikling. Hva trenger skolen fra UH-sektoren for å rekruttere og videreutvikle lærere med høy kompetanse i vurdering og klasseledelse? Studentene må «marineres» i troen på at: Hvordan

Detaljer

Læringsledelse. Læringsstøtte faglig og sosialt. Inger Bergkastet Sinusseminaret 15/4-2016

Læringsledelse. Læringsstøtte faglig og sosialt. Inger Bergkastet Sinusseminaret 15/4-2016 Læringsledelse Læringsstøtte faglig og sosialt Inger Bergkastet Sinusseminaret 15/4-2016 MÅL : Få bekreftelser/bli bevisstgjort egen/avdelingens gode praksis. Få tips; hvordan arbeide aktivt for et godt

Detaljer

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats

Detaljer

Motivasjon hos yrkesfageleven. Lasse Dahl / Oslo April 2014

Motivasjon hos yrkesfageleven. Lasse Dahl / Oslo April 2014 Motivasjon hos yrkesfageleven / Oslo April 2014 Temaer Hvordan tenker vi om å være forberedt til yrkeslivets krav? Hva henger sammen med elevenes motivasjon og innsats i læringsarbeidet? Hva betyr dette

Detaljer

Læring og glede. Skolens program for et godt læringsmiljø for elevene. læring OG GLEDE

Læring og glede. Skolens program for et godt læringsmiljø for elevene. læring OG GLEDE Læring og glede Skolens program for et godt læringsmiljø for elevene På Grünerløkka skole jobber vi systematisk og systemisk for å bedre elevenes læringsmiljø. Systemisk og systematisk arbeid Inger Bergkastet,

Detaljer

Forebyggende tiltak i undervisningsrommet

Forebyggende tiltak i undervisningsrommet Forebyggende tiltak i undervisningsrommet Gruppe-, klasse- og undervisningsledelse Organisering Forebyggende strategier Tilpasning av læringssituasjonen Side 1 Systemer og opplegg i klasse- og undervisningsrommet

Detaljer

STANDARD FOR LÆRINGSMILJØET PÅ NORDPOLEN SKOLE. MÅL: Formålet med standarden er å skape et læringsmiljø som fremmer trygghet, trivsel og god læring.

STANDARD FOR LÆRINGSMILJØET PÅ NORDPOLEN SKOLE. MÅL: Formålet med standarden er å skape et læringsmiljø som fremmer trygghet, trivsel og god læring. STANDARD FOR LÆRINGSMILJØET PÅ NORDPOLEN SKOLE OG AKTIVITETSSKOLE MÅL: Formålet med standarden er å skape et læringsmiljø som fremmer trygghet, trivsel og god læring. INNHOLD: Ordensregler Mobbing Fellestiltak

Detaljer

STANDARD FOR LÆRINGSMILJØET

STANDARD FOR LÆRINGSMILJØET STANDARD FOR LÆRINGSMILJØET NORDPOLEN SKOLE OG AKTIVITETSSKOLE MÅL: Et læringsmiljø som fremmer trygghet, trivsel og god læring og som er fritt for mobbing og krenkelser INNHOLD: Ordensregler Krenkende

Detaljer

Tau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle!

Tau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle! Tau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle! Vår visjon og arbeidet på skolen vår preges av et positivt elevsyn. Vi jobber for at elevene skal oppleve læring, trygghet

Detaljer

Lederskap og kommunikasjon i klasserommet. Inger Bergkastet Februar 2017

Lederskap og kommunikasjon i klasserommet. Inger Bergkastet Februar 2017 Lederskap og kommunikasjon i klasserommet Inger Bergkastet Februar 2017 MÅL: Reflektere og bli bevisstgjort egen og skolenes gode praksis Hvordan jobbe aktivt for å lede elevgruppen og læringen faglig

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Sosial handlingsplan GVS

Sosial handlingsplan GVS 9a 1 OPPLÆRINGSLOVA Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Den sosiale handlingsplanen tar utgangspunkt

Detaljer

Skoleåret 2012/2013

Skoleåret 2012/2013 Skoleåret 2012/2013 Elevtall: 334 elever, 165 jenter, 169 elever 43 ansatte, 3 i ledelsen, 27 lærere, 10 assistenter 1.trinn: 53 elever, 3 klasser 3 kontaktlærere 2.trinn: 39 elever, 2 klasser 3 kontaktlærere

Detaljer

Plan for et godt læringsmiljø ved Nordre Modum ungdomsskole

Plan for et godt læringsmiljø ved Nordre Modum ungdomsskole Nysgjerrig Motivert Ungdom - der kunnskap er viktig! Plan for et godt læringsmiljø ved 2015-2019 Alle elever på har rett på et trygt og godt læringsmiljø. Skolen er forpliktet til å drive et godt forebyggende

Detaljer

Felles pedagogisk plattform for Damsgård skole i Lynghaugparken avlastningsskole 1

Felles pedagogisk plattform for Damsgård skole i Lynghaugparken avlastningsskole 1 Felles pedagogisk plattform for Damsgård skole i Lynghaugparken avlastningsskole 1 Bakgrunn Damsgård skole flytter høsten 2016 inn i Lynghaugparken avlastningsskole 1. Skolen har skoleåret 2016/17 ca.

Detaljer

PALS PÅ UNGSOMSSKOLEN TVERLANDES SKOLE

PALS PÅ UNGSOMSSKOLEN TVERLANDES SKOLE PALS PÅ UNGSOMSSKOLEN TVERLANDES SKOLE To perspektiver Det elevene forbinder PALS med Bra kort og belønninger Tydelige regler og innlæring av disse Lærerne er mer hyggelig de som har hatt PALS lengst Det

Detaljer

Systematisk arbeid for et godt læringsmiljø for alle. 27/ Inger Bergkastet

Systematisk arbeid for et godt læringsmiljø for alle. 27/ Inger Bergkastet Systematisk arbeid for et godt læringsmiljø for alle 27/10 2017 Inger Bergkastet Læringsmiljøteamet LMT Utadrettet veiledningstjeneste Lavterskeltilbud 80-90 skoler pr år 30.10.2017 MÅL : Få bekreftelser/bli

Detaljer

Læring lærersamarbeid. Hvordan utvikle skolemiljøet for alle barn og unge? Erfaringer fra Karuss skole, Kristiansand

Læring lærersamarbeid. Hvordan utvikle skolemiljøet for alle barn og unge? Erfaringer fra Karuss skole, Kristiansand Læring lærersamarbeid. Hvordan utvikle skolemiljøet for alle barn og unge? Erfaringer fra Karuss skole, Kristiansand Randi Bruvig Dahl, Karuss Skole Kristiansand, 16.november, 2012 KARUSS SKOLE Barne-

Detaljer

Felles pedagogisk plattform for Damsgård skole i Lynghaugparken avlastningsskole 1

Felles pedagogisk plattform for Damsgård skole i Lynghaugparken avlastningsskole 1 Felles pedagogisk plattform for Damsgård skole i Lynghaugparken avlastningsskole 1 Bakgrunn Damsgård skole holder til i Avlastningsskole nr. 1 skoleåret 2017/18. Skolen har dette året ca. 350 elever. Lynghaugparken

Detaljer

Roger Federici Hege Ose

Roger Federici Hege Ose Roger Federici Hege Ose MORGENSAMLING Læreren er på plass før elevene. Vi håndhilser på elevene. Øyekontakt. Elevene går rolig til sin plass, står og hilser god morgen. Ingen uønskede gjenstander på pulten.

Detaljer

GRØNLI SKOLE. Handlingsplan mot mobbing. Ny utgave feb. 2009

GRØNLI SKOLE. Handlingsplan mot mobbing. Ny utgave feb. 2009 GRØNLI SKOLE Handlingsplan mot mobbing Ny utgave feb. 2009 SKOLENS MÅL: Skolen skal ved forebyggende tiltak forhindre at elever blir utsatt for mobbing. Skolens rutiner skal avdekke at mobbing foregår.

Detaljer

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014 VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014 MED FOKUS PÅ KUNNSKAP OG GLEDE Innhold og hovedpunkter Litt om skolen og læringsmiljøet Forventninger og satsingsområder Samarbeid skole hjem Foreldremøtene høsten

Detaljer

Plan for sosial kompetanse Flisnes skole

Plan for sosial kompetanse Flisnes skole Plan for sosial kompetanse Flisnes skole Ålesund kommune 2014-2015 Innhold Mål... 2 Flisnes skoles elevsyn... 2 Plan for klassemiljøutvikling 1.- 2. årstrinn... 3 Kontroll av sinne... 3 Respekt og positiv

Detaljer

ET EKSEMPEL FRA. Kjerringøy Skole. tirsdag 20. september 2011

ET EKSEMPEL FRA. Kjerringøy Skole. tirsdag 20. september 2011 ET EKSEMPEL FRA Kjerringøy Skole 1 1 KJERRINGØY SKOLE Nordland fylke, Bodø Kommune Kjerringøy - halvøy 4 mil Nord for Bodø PALS-skole siden 2006/2007 Fådelt skole, 1. - 10.klasse Nominert til Dronning

Detaljer

Sosial kompetanse. - Elever har behov for å tilhøre et fellesskap, for eksempel klassen eller vennegjengen.

Sosial kompetanse. - Elever har behov for å tilhøre et fellesskap, for eksempel klassen eller vennegjengen. Elever har behov for sosial tilhørighet. For at eleven skal kjenne seg som en del av det sosiale fellesskapet må hun/ han besitte en sosial kompetanse som sikrer innpass. - Elever har behov for å tilhøre

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

ÅRSMELDING 2014/2015 GALLEBERG SKOLE

ÅRSMELDING 2014/2015 GALLEBERG SKOLE ÅRSMELDING 2014/2015 GALLEBERG SKOLE GOD OPPVEKST Gode overganger God overgang barnehage/ skole Fulgt rutiner for overgang God overgang barneskole/ u.sk Fulgt rutiner for overgang God overgang for nye

Detaljer

Regelhefte for Korsvoll skole. Vi viser hverandre respekt Vi gir hverandre arbeidsro Vi tar vare på skolen vår

Regelhefte for Korsvoll skole. Vi viser hverandre respekt Vi gir hverandre arbeidsro Vi tar vare på skolen vår Regelhefte for Korsvoll skole Vi viser hverandre respekt Vi gir hverandre arbeidsro Vi tar vare på skolen vår Korsvoll skoles definisjon av mobbing: Når en eller flere personer, gjentatte ganger over tid,

Detaljer

Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse

Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse Oslo Kongressenter, Oslo, 26.08.2014 «God sosial og faglig læring»: Læringsledelse og læringskultur En av kjernekompetansene Gjenkjenne god pedagogisk praksis

Detaljer

HOLEN SKOLES SOSIALE LÆREPLAN

HOLEN SKOLES SOSIALE LÆREPLAN HOLEN SKOLES SOSIALE LÆREPLAN Sosial kompetanse er grunnlag for all læring. Sosial kompetanseutvikling er en livslang prosess. Formål /hensikten med opplæringsplanen: - Å utnytte skolen som arbeidsfellesskap

Detaljer

Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole

Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole Midtbygda skole ønsker å gi elevene sosial kompetanse og kunnskap slik at de blir i stand til å mestre sine egne liv og (på en inkluderende måte) lede vårt samfunn

Detaljer

VELKOMMEN TIL VIK SKOLE. Det sies at det er to varige ting vi må gi våre barn -det ene er røtter -det andre er vinger (Lee Ezell)

VELKOMMEN TIL VIK SKOLE. Det sies at det er to varige ting vi må gi våre barn -det ene er røtter -det andre er vinger (Lee Ezell) VELKOMMEN TIL VIK SKOLE Det sies at det er to varige ting vi må gi våre barn -det ene er røtter -det andre er vinger (Lee Ezell) Samarbeidspartnere KPPT Helsestasjonen Barnevernet Kulturskolen 1. linje

Detaljer

Forebyggende arbeid i skolen knyttet til mobbing og isolasjon. Frambu Oktober 2016 Tone Skyseth Westvig

Forebyggende arbeid i skolen knyttet til mobbing og isolasjon. Frambu Oktober 2016 Tone Skyseth Westvig Forebyggende arbeid i skolen knyttet til mobbing og isolasjon Frambu Oktober 2016 Tone Skyseth Westvig Et trygt og godt skolemiljø for alle Fra - mot mobbing til - for et trygt og godt skolemiljø Et skifte

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst 2016 06.01.2017 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 19 33 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Elevundersøkelsen. Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel

Elevundersøkelsen. Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se Prikkeregler i brukerveiledningen. Trivsel Utvalg År Prikket Sist oppdatert Jønsberg videregående skole (Høst 2016)_1 Høst 2016 09.01.2017 Jønsberg videregående skole (Høst 2015) Høst 2015 02.02.2016 Hedmark fylkeskommune (Høst 2016) Høst 2016

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1 Enhet skole Hemnes kommune Strategisk plan 2014-2022 1 Innhold 3. Skoleeiers verdigrunnlag 4. Kvalitetsvurdering 5. Styringsdialog om kvalitet. 6. Tydelig ledelse 7. Klasseledelse 8. Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Handlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015

Handlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015 Handlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015 Læring Elevenes læring er skolens viktigste satsingsområde. Gode relasjoner mellom lærer og elev og mellom elever er en viktig forutsetning for læring. Vi vil

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Fagertun skole

Plan for sosial kompetanse ved Fagertun skole Plan for sosial kompetanse ved Fagertun skole Både faglig og sosial læring skjer i samspill med andre. Mennesker lever i sosiale felleskap og påvirker hverandre gjennom sine handlinger. Læring skjer i

Detaljer

06.05.2016 SELSBAKK ET GODT SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE SKOLE

06.05.2016 SELSBAKK ET GODT SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE SKOLE 06.05.2016 SELSBAKK SKOLE ET GODT SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE Side 2 av 8 Hvorfor er det viktig at hjem og skole samarbeider godt? Et godt samarbeid mellom hjem og skole, der også foreldrene har en

Detaljer

Plan mot mobbing og antisosial atferd

Plan mot mobbing og antisosial atferd Plan mot mobbing og antisosial atferd Skolens hovedmålsetting Skape et trygt og godt læringsmiljø for alle, der elever trives, trenes i å søke kunnskap, settes krav til og får utfordringer etter egne forutsetninger.

Detaljer

SOSIAL LÆREPLAN HOVINHØGDA SKOLE 2014/15 ANSVARLIGHET - SAMARBEID - EMPATI - SELVKONTROLL - SELVHEVDELSE

SOSIAL LÆREPLAN HOVINHØGDA SKOLE 2014/15 ANSVARLIGHET - SAMARBEID - EMPATI - SELVKONTROLL - SELVHEVDELSE SOSIAL LÆREPLAN HOVINHØGDA SKOLE 2014/15 ANSVARLIGHET - SAMARBEID - EMPATI - SELVKONTROLL - SELVHEVDELSE Hovinhøgda skole arbeider for å......fremme et sett av ferdigheter, kunnskap og holdninger som trengs

Detaljer

PPT for Ytre Nordmøre «TA GREP» Prosjekt i PPT Ytre Nordmøre

PPT for Ytre Nordmøre «TA GREP» Prosjekt i PPT Ytre Nordmøre «TA GREP» Prosjekt i PPT Ytre Nordmøre Aure - Averøy - Kristiansund Smøla Tone Merete Berg, 01.03.2013 Oppdraget Gi resultatene av «Rett diagnose men feil medisin», forskning, stortingsmelding 18 og UDIRs

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Groruddalen skole (Høst 2016) Høst

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Groruddalen skole (Høst 2016) Høst Utvalg År Prikket Sist oppdatert Groruddalen skole (Høst 2016) Høst 2016 31.01.2017 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel Trives

Detaljer

Forventninger fra foreldre.

Forventninger fra foreldre. Forventninger fra foreldre. Til Skolen: - At lærerne ønsker/skal ha underskrift på ukeplan fra foreldrene - Fysisk miljø - renhold - Når det oppdages tyveri- ta affære - Tilbakemelding fra skolen om spesielle

Detaljer

Innlæring og relæring av disse forventningene

Innlæring og relæring av disse forventningene Til de tre reglene er det knyttet en del forventninger. De er vist på regelmatrisene. Innlæring og relæring av disse forventningene må tas opp igjen hver høst. Relæring av forventningene skjer også ved

Detaljer

18.02.15. Foreldremøte

18.02.15. Foreldremøte 18.02.15 Foreldremøte Agenda Hva er PALS? Hvor langt er vi kommet på Søråshøgda skole? PALS-team/fellestid skole/sfo Forventninger til atferd - regelmatrisen Gode beskjeder Positiv involvering Foresattes

Detaljer

VI VIL SE STJERNER. Apeltun skole. Møte med trinnkontaktene 11.03.2015

VI VIL SE STJERNER. Apeltun skole. Møte med trinnkontaktene 11.03.2015 VI VIL SE STJERNER Apeltun skole Møte med trinnkontaktene 11.03.2015 Mestring Den viktigste av alle pedagogiske oppgaver er å formidle til meg at jeg er i stadig utvikling, slik at jeg får tillit til mine

Detaljer

Områder Overordnede mål Kompetansemål, eleven skal kunne:

Områder Overordnede mål Kompetansemål, eleven skal kunne: Eksempel på sosial læreplan for barnetrinnet Kompetansemål etter 2. trinn. Områder Overordnede mål Kompetansemål, eleven skal kunne: Ansvarlighet Ha orden i skolesakene mine, i garderoben og klasserommet

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst 2016 06.01.2017 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel Trives

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Rosten skole Lære å leve lære å fly Handlingsplan mot mobbing 1 INNHOLD: 1. Handlingsplan mot mobbing s.2 1.1 Avdekking av mobbing s.2 1.2 Problemløsning av mobbesaker s.2 1.2.1 Aktuelle samarbeidspartnere

Detaljer

Kompetansemål i sosial kompetanse etter 2. årstrinn

Kompetansemål i sosial kompetanse etter 2. årstrinn Kompetansemål i sosial kompetanse etter 2. årstrinn Mål for opplæringen 1. trinn 2.trinn 1. Selvfølelse/Selvhevdelse Jeg kan fortelle hvordan jeg har det. Jeg kan si meningen min. Jeg kan si nei. Jeg kan

Detaljer

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015 SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015 Vår visjon: Nasjonale satsingsområder: Kommunale satsingsområder: Hamarskolen som merkevare Kunnskap til styrke Økt læringsutbytte og grunnleggende ferdigheter

Detaljer

ELVERUM UNGDOMSSKOLE

ELVERUM UNGDOMSSKOLE ELVERUM UNGDOMSSKOLE 600 ELEVER 12 TEAM OG 24 STORGRUPPER 90 LÆRERE OG ANDRE VOKSNE Hvem er vi? * Elevsyn Læringssyn Alle elever skal møtes med forventning om at de kan utvikle seg faglig og sosialt. På

Detaljer

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? Begreper: Vurdering for læring De fire prinsippene Læringsmål Kriterier Egenvurdering Kameratvurdering Læringsvenn Tilbake/ Fremover melding Elevsamtaler

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

(behandling) Viser respekt for mine medelever. Venter på andre uten å vise irritasjon. Tar vare på mine medelever. Kan å bruke steinansikt

(behandling) Viser respekt for mine medelever. Venter på andre uten å vise irritasjon. Tar vare på mine medelever. Kan å bruke steinansikt 5 Hjelper til med å holde orden i gangen / garderoben vår Har orden i sekken min og hylla mi Rydder etter meg inne og ute på skolen Går eller sykler til skolen Kan opptre alene foran andre Der fòr øret,

Detaljer

RAMNESMODELLEN. Vedtatt i SU 06.03.12. Ramnes skole har fokus på trivsel og læring

RAMNESMODELLEN. Vedtatt i SU 06.03.12. Ramnes skole har fokus på trivsel og læring RAMNESMODELLEN Vedtatt i SU 06.03.12 Ramnes skole har fokus på trivsel og læring OVERORDNEDE MÅLSETTINGER Trygghet for alle, både elever og ansatte. Høyt faglig trykk/nivå slik at elevene får utnyttet

Detaljer

Kvalitetsplan

Kvalitetsplan Kvalitetsplan 2011-2015 Kvalitetsplan 2011-15 1 Kvalitetsplan 2011-15! Innledning Denne kvalitetsplanen er utarbeidet for, og den skal være et forpliktende dokument og styringsredskap for hele n, det vil

Detaljer

ÅRSMELDING 2015/2016 GALLEBERG SKOLE

ÅRSMELDING 2015/2016 GALLEBERG SKOLE ÅRSMELDING 2015/2016 GALLEBERG SKOLE GOD OPPVEKST Gode overganger God overgang barnehage/ skole Fulgt rutiner for overgang God overgang barneskole/ u.sk Fulgt rutiner for overgang God overgang for nye

Detaljer

DANNELSESTRAPP. en rød tråd fra barnehage til ungdomsskole. Lindesnes kommune. Utarbeidet juni 2009

DANNELSESTRAPP. en rød tråd fra barnehage til ungdomsskole. Lindesnes kommune. Utarbeidet juni 2009 DANNELSESTRAPP en rød tråd fra barnehage til ungdomsskole i Lindesnes kommune Innledning: Oppvekst- og kulturetaten har arbeidet med hvordan hver enhet kan tilrettelegge for å nå målsetningene i kommuneplanen

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 FAG OG LÆRING HVA KAN DU FORVENTE AV DIN SKOLE? Skolen gir undervisning i tråd med gjeldende lovverk og læreplaner. Skolen er kjent med elevens faglige ståsted fra

Detaljer

MARNARDAL KOMMUNE Den grønne kommunen

MARNARDAL KOMMUNE Den grønne kommunen Arbeid med et inkluderende læringsmiljø bygger på: Opplæringsloven Skolens ordensregler Handlingsplan mot mobbing Klasseregler Sosialkompetanse plan Elevrådsarbeid Klasseledelse og gode relasjoner Tilsyn

Detaljer

Plan for arbeid med sosial kompetanse. Brønnerud skole

Plan for arbeid med sosial kompetanse. Brønnerud skole Plan for arbeid med sosial kompetanse Brønnerud skole 2015 SKOLENS MANDAT I ARBEIDET MED SOSIAL KOMPETANSE Læreplanen Kunnskapsløftet LK06 Opplæringens mål er å ruste barn, unge og voksne til å møte livets

Detaljer

Handlingsplan mot Trakassering og mobbing

Handlingsplan mot Trakassering og mobbing Handlingsplan mot Trakassering og mobbing Innhold 1. Forord av rektor 3 2. Definisjon mobbing 4 3. Forebygging av mobbing 5 God klasseledelse: 5 Samarbeid skole hjem: 5 Relasjoner mellom elever: 5 Relasjoner

Detaljer

Sterk, svak midt-i-mellom «Er du stolt av meg nå, rektor?» Kathinka Blichfeldt Borgen ungdomsskole, Asker

Sterk, svak midt-i-mellom «Er du stolt av meg nå, rektor?» Kathinka Blichfeldt Borgen ungdomsskole, Asker Sterk, svak midt-i-mellom «Er du stolt av meg nå, rektor?» Kathinka Blichfeldt Borgen ungdomsskole, Asker INTRO Mål: Innblikk i skolehverdagen Skolehistorier/eksempler/praktiske verktøy - Hvordan få med

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Eiganes skole (Høst 2016) Høst Trives ikke i det hele tatt Trives du på skolen?

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Eiganes skole (Høst 2016) Høst Trives ikke i det hele tatt Trives du på skolen? Utvalg År Prikket Sist oppdatert Eiganes skole (Høst 2016) Høst 2016 17.01.2017 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel Trives svært

Detaljer

Alle elever bidrar til et trygt og godt klasse- og læringsmiljø.

Alle elever bidrar til et trygt og godt klasse- og læringsmiljø. KLASSEROMSREGLER Alle elever bidrar til et trygt og godt klasse- og læringsmiljø. Det gjør vi ved å: Behandle hverandre med respekt, være hyggelige på skolen og på nettet og omtale hverandre positivt.

Detaljer

Mål: Ingen elever skal oppleve å bli mobbet på Hommersåk skole

Mål: Ingen elever skal oppleve å bli mobbet på Hommersåk skole HOMMERSÅK SKOLE HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Mål: Ingen elever skal oppleve å bli mobbet på Hommersåk skole «Med mobbing eller plaging forstår vi psykisk og/eller fysisk vold rettet mot et offer, utført av

Detaljer

Ved å delta i skolens arbeidsfellesskap skal elevene tilegne seg kunnskap, ferdigheter og holdninger som bidrar til trivsel og utvikling som gjør det

Ved å delta i skolens arbeidsfellesskap skal elevene tilegne seg kunnskap, ferdigheter og holdninger som bidrar til trivsel og utvikling som gjør det 1 Ved å delta i skolens arbeidsfellesskap skal elevene tilegne seg kunnskap, ferdigheter og holdninger som bidrar til trivsel og utvikling som gjør det mulig å etablere og vedlikeholde sosiale relasjoner.

Detaljer

TILTAKSPLAN MOT MOBBING HATTFJELLDAL OPPVEKSTSEKTOR. Hattfjelldal kommune Hattfjelldal oppvekstsenter. Notat

TILTAKSPLAN MOT MOBBING HATTFJELLDAL OPPVEKSTSEKTOR. Hattfjelldal kommune Hattfjelldal oppvekstsenter. Notat Hattfjelldal kommune Hattfjelldal oppvekstsenter Notat Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Arkivkode: Dato: 15/3135 Lillian Sætern 751 84 881 FD- 19.04.15 TILTAKSPLAN MOT MOBBING HATTFJELLDAL OPPVEKSTSEKTOR

Detaljer

Namsos kommune -et godt sted å leve

Namsos kommune -et godt sted å leve Namsos kommune -et godt sted å leve Veileder for lovpålagte samtaler og tilbakemeldinger i skolen En hjelp til gjennomføring av: o elevsamtalen o dialog om annen utvikling o tilbakemelding orden og oppførsel

Detaljer

Alle elevar i grunnskolen og vidaregåande har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.

Alle elevar i grunnskolen og vidaregåande har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Til foresatte! Skolene i Notodden arbeider med elevenes arbeidsmiljø og 9a: Alle elevar i grunnskolen og vidaregåande har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.

Detaljer

Individuell vekst i et sosialt fellesskap

Individuell vekst i et sosialt fellesskap Individuell vekst i et sosialt fellesskap Kjære forelder! Du er ditt barns første og viktigste lærer! Om du er engasjert i ditt barns skolegang, viser all forskning at barnet ditt vil gjøre det bedre på

Detaljer

FORVENTNINGER I SANDEFJORDSKOLEN ELEVER, FORESATTE, SKOLE OG SAMFUNN

FORVENTNINGER I SANDEFJORDSKOLEN ELEVER, FORESATTE, SKOLE OG SAMFUNN FORVENTNINGER I SANDEFJORDSKOLEN ELEVER, FORESATTE, SKOLE OG SAMFUNN FORVENTNINGER I SANDEFJORDSKOLEN SANDEFJORD KOMMMUNE 1 HOVEDMÅL FOR SANDEFJORDSKOLEN: Innen 2018 skal skolene i Sandefjord ha oppnådd

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmålene (SVS 2016)

Elevundersøkelsen spørsmålene (SVS 2016) Elevundersøkelsen spørsmålene (SVS 2016) Trivsel 1. Trives du på skolen? 2. Har du noen medelever å være sammen med i friminuttene? Motivasjon 3. Er du interessert i å lære på skolen? 4. Hvor godt liker

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing og krenkelser

Handlingsplan mot mobbing og krenkelser Handlingsplan mot mobbing og krenkelser 01.08.2017 ble det foretatt endringer i Opplæringslova 9A. Skolens handlingsplan mot mobbing og krenkelser er revidert i tråd med nytt regelverk. Opplæringsloven

Detaljer

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 En inkluderende skole = Et godt læringsmiljø for alle elever De gode relasjonene http://laringsmiljosenteret.uis.no/barnehage/

Detaljer

Skolens plan for et godt læringsmiljø og handlingsplan mot mobbing

Skolens plan for et godt læringsmiljø og handlingsplan mot mobbing Skolens plan for et godt læringsmiljø og handlingsplan mot mobbing Planens plass i systemet Denne planen er en del av kvalitetssystemet og er utarbeidet i samarbeid mellom ansatte, elever og foresatte

Detaljer

Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO

Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO Hatlane skole og SFO Hatlane skole (tidl. Nørvasund skole) er en skole som startet i 1931. På 1990-tallet ble skolen slått sammen med Ratvikåsen spesialskole.

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

Regler for orden og oppførsel ved Bestum skole

Regler for orden og oppførsel ved Bestum skole Regler for orden og oppførsel ved Bestum skole 2012-2013 1 Dette regelheftet tilhører: Navn: Gruppe:.. Jeg skal jobbe hardt for å holde reglene: Elev:. Foresatte: Vi oppfordrer foresatte til å gå gjennom

Detaljer

Velkommen til foreldremøte. Med blikk for alle! Samarbeid Læring Trivsel

Velkommen til foreldremøte. Med blikk for alle! Samarbeid Læring Trivsel Velkommen til foreldremøte Med blikk for alle! Samarbeid Læring Trivsel Agenda Velkommen ved skolens ledelse Felles informasjon Skolens satsingsområder Elevenes læring SIKT (Skoleplattform Oslo) FAU Annet

Detaljer

HELHETLIG PLAN FOR LÆRINGSMILJØ. -arbeid med det psykososiale læringsmiljøet ved Fridalen skole.

HELHETLIG PLAN FOR LÆRINGSMILJØ. -arbeid med det psykososiale læringsmiljøet ved Fridalen skole. HELHETLIG PLAN FOR LÆRINGSMILJØ. -arbeid med det psykososiale læringsmiljøet ved Fridalen skole. Opplæringsloven: 9a 1 Generelle krav Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt

Detaljer

Miniguide: Hvordan gjøre skolehverdagen

Miniguide: Hvordan gjøre skolehverdagen Miniguide: Hvordan gjøre skolehverdagen og studietiden lettere. Norsk Dyspraksiforening Miniguiden er delt inn i tips for foreldre/foresatte, lærere og studenter. Jeg anbefaler allikevel at alle leser

Detaljer

God klasseledelse - faglig og sosial læringsstøtte i møte med elever og elevgrupper. Inger Bergkastet 26/

God klasseledelse - faglig og sosial læringsstøtte i møte med elever og elevgrupper. Inger Bergkastet 26/ God klasseledelse - faglig og sosial læringsstøtte i møte med elever og elevgrupper Inger Bergkastet 26/10 2016 MÅL: Få bekreftelser/bli bevisstgjort egen og skolenes gode praksis Påminnelse om kunnskapsgrunnlaget

Detaljer