Arbeid med læringsmiljøet i utfordrende klasser. Det profesjonelle møtet med elevene

Transkript

1 Arbeid med læringsmiljøet i utfordrende klasser Det profesjonelle møtet med elevene

2 Mål for dagen: Usikkerhet og negativitet Bevisstgjøre og bekrefte god praksis Bevissthet rundt profesjonell kommunikasjon Få tips/verktøy til å møte utfordringer

3

4 Plan for dagen Foredrag og summeoppgaver (inkl pauser) Forankring i forskning Hva bidrar til å fremmer et godt læringsmiljø? Det profesjonelle møtet ; kommunikasjon i møte med elever og foreldre Tydelige forventninger Betydningen av lærers rutiner og synliggjøring av støtte Respektfull korrigering, den korte og den lange løsningen på noe som ble vanskelig Elevsamtalen og foreldresamarbeid

5 REFLEKSJONSOPPGAVE Hva skal til for at du skal oppleve at du har hatt utbytte av dagen i dag? Noter noen punkter på en lapp og lever til meg i første pause.

6 Vårt utgangspunkt Internasjonal og nasjonal forskning Elevperspektivet; elevundersøkelsen, elevsamtaler, intervju Kunnskap om det vanlige og det spesielle Egen yrkeserfaring Formell kompetanse

7 Klasseledelse Undervisningsledelse Godt læringsmiljø Effektivt læringsutbytte Kommunikasjon og relasjon

8 Hva er læringsmiljø? (Nordahl) Relasjon lærer/elev Vennskap Lærers ledelse av klasser og undervisningsforløp Normer og regler Elevsyn og forventninger til læring Det fysiske miljøet Samarbeid mellom hjem og skole

9 SYSTEMATISK ARBEID GIR RESULTATER Arbeide for å forstå sammenhengen mellom elevenes handlinger i skolen og ulike forhold i læringsmiljøet og undervisningen. EN LÆRER arbeider systematisk = BRA LÆRERTEAMET arbeider systematisk= BEDRE SKOLEN arbeider systematisk= BEST

10 Metaanalyser av elevenes læringsutbytte (Hattie, J. 2009: Visible learning) Hattie bygger på og oppsummerer 800 metaanalyser basert på studier med 83 millioner elever

11 Lærer er viktigste enkeltfaktor (Hattie 2009) Klasseledelse Relasjon lærer/elev Egenvurdering og tilbakemeldinger med kvalitet Gode sosiale relasjoner mellom elever og en elevkultur som støtter læring Samarbeid med foreldre slik at hjem og skole drar i samme retning

12

13 Tro på egen mestring. Jeg tror jeg skulle fått 1,2 i snitt i fjor, nå er jeg oppe på 2,9 og, og folk, venner av meg kanskje ler da, når jeg sier 2,9, men jeg er stolt fra å ha 1,2 til å ha 2,9, det er bedring ass. Mamma ble kjempe glad, pappa også, så nå lærer jeg.

14 En «vanlig» klasse 1-5% av elevene 10-15% av elevene 80% av elevene

15 En «vanlig» klasse Lærer for alle 1-5% av elevene 10-15% av elevene 80% av elevene

16 Ulike elever trenger ulik støtte

17 Ulike elevtyper Ekstrovert Mot den ytre verden Aktiv Utover Sosial Tale-tenke Handle-tenke-handle Uttrykksfull Lærer ved utprøving Får energi gj. andre (C.G Jungs typelære om mennesker) Introvert Mot den indre verden Reflekterende Innover Reflekterende Tenke-tale Tenke-handle-tenke Stille Vil forstå før utprøving Får energi gj. alenetid

18 Del gode ideer med sidemann - så snakker vi sammen i plenum

19 Hva kan vi gjøre? Noen eksempler: «Ingen hender» Jeg venter ti sek Alle svar på lapper Snakk med albuvennen i 30 sek Læringspartner Think-pair-share Skriv det du tenker på nå i boka di totre ord Alle svar inn og vi ser etter: Interessante feil

20 Kriterier for en god læringsvenn Jeg ser på læringspartneren når jeg snakker eller lytter Jeg lytter og gir bekreftelse på at jeg lytter Jeg stiller spørsmål til det som blir sagt Jeg «backer opp» positivt Jeg deler det jeg kan Vi venter på tur og sørger for at begge får snakket Vi oppsummerer sammen og står for det vi har sagt? Soufia Aslam

21 Elevundersøkelsen 2008 Opplevelse av hjelp og støtte Relasjon til læreren Innsats Karakterer

22 Relasjoner og problematferd Elevenes opplevelse av relasjonen til læreren synes å være den enkeltfaktoren i skolen som har sterkest sammenheng med omfanget av lærings- og undervisningshemmende atferd. T. Nordahl

23 Elevenes opplevelse av læreren er avgjørende for lærerens innflytelse på eleven

24 Hvilke elever er det vanskeligst å etablere en god relasjon til? (Drugli 2012) Lærere svarer i intervju: Elever med atferdsvansker: utagerende, provoserer, hører ikke etter, ikke respekt for skolen/lærer Elever med internaliserte vansker: trekker seg unna kontakt, som ikke byr på seg selv, som er vanskelige å nå inn til Stemmer med funn fra internasjonale og nasjonale studier

25 Kvalitet på relasjonen mellom lærer og elev påvirker forholdet elevene i mellom (Drugli 2012) Elevene legger nøye merke til hvordan læreren forholder seg til andre elever Dette har effekt på medelevers atferd overfor de samme elevene Måten en lærer snakker til en elev på har større effekt på andre elevers oppfatning av eleven enn for eksempel elevens negative atferd Bruker læreren som referanse på om de skal like en elev eller ikke Mer positiv respons fra lærer bedre likt av medelevene

26 Hvordan merker dere at en lærer ikke liker en elev? (Gruppeintervju av elever - Drugli 2012) Behandler eleven urettferdig Er sur på eleven uansett om hun/han ikke har gjort noe galt Hører det på stemmen, ser det på blikket eller kroppen Gir ikke trøst, gir ikke ros Går ikke bort og hjelper eleven Ser oppgitt ut Kjefter, er sint

27 Summeoppgave Hva gjør du i det daglige for å skape god kontakt med elevene og vise dem at du bryr deg om dem? Think-pair -share Signalisere interesse Signalisere tro på eleven Signalisere tillit

28 Relasjonsansvar og ansvar for læringsmiljøet ligger hos de voksne.

29 Formidle forventninger Mål for det faglige og sosiale Synliggjøre støtte Kommunikasjon, struktur, rammer (ulike elever har ulikt behov)

30 Øve på gode beskjeder - tydeliggjøre forventninger Sikre oppmerksomhet: beskjedplass og signal Gi gjøre -beskjeder Unngå spørsmål En ting av gangen eller noen få ting i riktig rekkefølge. Det første først, det siste sist Vær vennlig og bestemt Begrense antallet beskjeder i beskjeden Tid til fordøyelse Sjekke forståelse Stopp og gjør igjen hvis flere enn 3-4 gjør feil Visuell støtte - eller demonstrert av lærer

31 Visuell støtte

32 Visuell støtte Jeg skjønner det egentlig, men jeg glemmer det jeg skal gjøre når det blir flere ting å huske på en gang.

33 Tenåringshjernen Fra 11 års alder kan barn trenge hjelp til å holde orden og struktur Ombyggingsarbeid pågår, en del besvær må påregnes! Evnen til å planlegge, resonnere, tenke logisk og hemme impulser (Lisbeth Iglum Rønhovde 2011, Og noen går det trill rundt for )

34 Mål for timen Usikkerhet og negativitet - - Plan for timen - -

35

36 forventning Lærers rutiner Støtte

37

38 God klasseledelse og tydelig støtte reduserer; Usikkerhet/negativitet Utestenging/mobbing Elever som utfordrer lærerens lederskap Mistillit hjem/skole Uro REAKTIV PROAKTIV

39 Klasseledelse og korrigering Strategisk ledelse Planlegge for at elevene skal lykkes Reflektere og endre strategier teste hypoteser Situasjonsbestemt ledelse Her og nå

40 Usikkerhet og negativitet

41 Klasserommet vårt er trygt for alle! Vis respekt og vær hyggelig! Husk på: Blikk og kroppsspråk; støttende, vennlig Gi hverandre positive tilbakemeldinger Ikke hviske og le når andre snakker Kommentarer: Hvis du ikke har noe hyggelig å si, så la være å si det! Pass på deg selv!

42 Hvordan inkludere hverandre? Tar to skritt tilbake hvis noen står utenfor ringen. Skifter tema eller sier heller noe positivt hvis noen sier noe stygt om andre. Sier ikke noe stygt for så å si tulla etterpå. Unngår ikke andre bevisst. Gjør plass ved kantinebordet dersom det er plass og mulig. Samarbeid med alle Hils Smil

43

44 Gullboksen

45 Bruk loggbok

46 Utestenging/mobbing Ledelsen og skolens handlingsplan mot mobbing Elevsamtalen Strakstiltak og langsiktige tiltak Vær bevist lærers definisjonsmakt bruk den positivt Skolen må ta høyde for og verdsette forskjellighet.

47 Jeg hater det...når vi f eks skal velge hvem vi samarbeider med i mattetimen -så vinker og roper alle på de andre for at de skal sette seg ved siden av dem. Ingen roper på meg... Jente 16

48 Elever som utfordrer læreres lederskap

49 Når barn/ungdom utfordrer Hva gjør de elevene som utfordrer?

50 Hva gjør de barna som utfordrer? Kommenterer Unngår voksenkontakt Urolige, sparker, slår Følger ikke beskjeder Kaller andre for ting, snakker stygt, banner Roper, forstyrrer Ødelegger aktiviteter for andre Kaster ting Lager lyder, fikler med ting

51 Når barn/ungdom utfordrer Hvordan har disse barna det?

52 Hvordan har de det? Ensomme Triste, deprimerte Usikre Stressa Opplever liten mestring både faglig og sosialt Lav selvtillit og selvfølelse Slitne Redde

53 Hvem ser du og hvordan møter du dem? Kommenterer Unngår voksenkontakt Urolige Følger ikke beskjeder Kaller andre for ting, snakker stygt, banner Roper, forstyrrer Ødelegger lek for andre Kaster ting Lager lyder, fikler med ting Ensomme Triste, deprimerte Usikre Stressa Opplever liten mestring både faglig og sosiale Lav selvtillit og selvfølelse Slitne Redde lete bak atferd.

54 Dårlige valg kan være gode valg for eleven. For å komme unna nederlagsfølelse, eller for å oppnå status Viktig å søke etter mening bak uønsket atferd Elevsamtalen er ofte et godt verktøy som hjelp til å korrigere på en måte som hjelper eleven.

55 Summeoppgave Tenk på en elev du har som forstyrrer eller krenker andre i klasserommet. Forsøk å finne en situasjon hvor du tenker at denne atferden kan oppleves som et godt valg for eleven. 1. Tenk selv 2. Del med en

56 Dårlige valg kan være gode valg for eleven. Hvis noen var slemme mot meg da, sånne ting, da tok jeg igjen på andre måter Du tok igjen ved å ikke følge regler? Ja, eller dreit dem ut foran hele klassen, sånn at klassen begynte å le av dem. Tok ikke av meg lua hvis folk ba meg om det og mister liksom respekten for de som bare var strenge og slemme mot meg. Hvis de jeg likte spurte meg, da var det helt greit

57 Arbeid med atferdsvansker i skolen Forskningsbaserte metoder og virkemidler. Fokus på tidlig intervensjon og forebygging. Som hovedregel bør tiltak rettes inn mot alle elever først

58 Dempende tiltak Kontakt Informasjon Struktur Tilrettelegging Mestringsopplevelser Tilbakemeldinger (Per Isdal Vold i skolen ) Startsetninger inn i vanskelige situasjoner: Hva har skjedd Oj, dette ble ikke lett Nå ser jeg det er mange som trenger en pause Trenger du tid? Alltid rolig stemme, rolig kroppsspråk og rolig fart inn i alle type situasjoner Resten av klassen vil se på det som empati og bli tryggere

59 Unngå dette. Advarsler; ( da ringer jeg hjem ) Å sammenligne med andre; ( se, hele klassen jobber ) Å trekke frem egne følelser; ( nå ble jeg skuffet - dette er jeg lei av ) Konfrontasjoner; ( hva gjør du her nå? ) Å fordele skyld; ( nå må du si unnskyld ) Straff; ( da må du gjøre dette hjemme du må være inne i friminuttet nå setter jeg anmerkning )

60 Selvkonttroll Forbered deg på egne nederlag og situasjonsbestemthet i møte med enkeltelever Hvordan reagerer du utenpå? Inni? Hva kan du gjøre neste gang?

61 Lik bølla Håvard Tjora (fritt sitert, Dagbladet 2013) Det er mange yrker som har umulige oppgaver, der vi andre bare må ta av oss hatten og beundre. Piloter, kirurger, politi, sykepleiere de klarer det umulige fordi de er profesjonelle De lærerne som har faglig oversikt og klarer å undervise, begeistre og lede selv om det er elever tilstede som er utfordrende. Som fortsatt opprettholder relasjon selv om elever ikke viser den samme godhet tilbake. Som ikke har ro på seg, før de finner det som de liker hos hver enkelt og dyrker det, de lærerne tar jeg av meg hatten for. De klarer det vi andre tenker er håpløst vanskelig. Det er nettopp dette som er med på å gjøre de til profesjonelle yrkesutøvere

62 det eneste som kan få en slik elev til å snu, er at han opplever gode relasjoner til en eller flere av lærerne på skolen. Noen må like denne eleven! Noen må se sårbarheten og problemene som dette unge mennesket har, ikke bare de problemene han har. først når denne relasjonen er på plass, kan man begynne å jobbe med forandring. og vi mennesker har en utrolig god evne til å føle om vi blir likt eller ikke utgangspunktet for enhver relasjon må være at i hvert fall en av partene liker hverandre. En konsekvens av dette, er at hvis man jobber med barn og unge, så må man like elevene sine, alle sammen.

63 Mistillit hjem/skole

64 Foreldresamtalen Ansvaret for samarbeidet ligger på skolen/læreren Hva er målet med møtet? Hva gir best mulig effekt? (foreldrenes perspektiv) Øv før møtet! Møte foreldrene som likeverdige deltakere Synliggjør at du bryr deg om eleven Vis til tiltak og synliggjør fremgang Catch the child being good og ring hjem!

65 3-1 regelen For hver utfordring/regelbrudd som informeres om til foreldrene, presenteres 2-3 tiltak skolen har valgt for å møte utfordringen

66 TILTAK Sjekk inn-sjekk ut Lapp i pennalet Avtale om å gå et sted Frustrasjonsbok Minisamtale før friminutt eller timer Påminnelser Ros, oppmuntring Informasjon til alle lærere Vektlegg en ørliten fremgang i møte med elev og foresatt!

67 -så langt.. Skriv ned 2 stikkord : - noe du har bitt deg merke i - har fått bekreftet - har lært Sum med sidemannen

68 Om å jobbe på systemnivå. For å hjelpe enkeltelever må vi jobbe med helheten han/hun er en del av..gjøre noe med den konteksten som skaper, utløser og vedlikeholder eventuelle vansker

69

70 Læreren er viktigst, men skoleledelsen er avgjørende... Rutiner Handlingsplaner Fokus på- og prioritering av systematisk arbeid Aksept for tids- og ressursbruk i en periode der tiltak iverksettes og evalueres

71 Forene omsorgslæreren og kunnskapslæreren Lær elevene ferdigheter de trenger i ditt klasserom!

72

73 Utarbeidelse av trinn/team-regler Hvilke kjøreregler ønsker vi at elevene skal mestre? Hvordan ønsker jeg at den optimale læringssituasjon skal være? Hvilken atferd ønsker jeg at elevene skal vise mot hverandre og mot lærerne? Lærerne reflekterer individuelt og i team og skriftliggjør innspillene

74 Elevinnspill til forventningene Elevene besvarer to spørsmål (skriftlig): Hva er viktig for at jeg skal oppleve det trygt på skolen og i klassen? Hva skal til for at jeg skal lære mest mulig?

75 Klasseregler/trinnregler Viktig at elevene ser spor etter sine innspill i klassens regler Lærerne utarbeider 3-6 klasseregler knyttet opp mot; sosialt samvær, arbeidsro orden

76 Klasseregler for 4.trinn 1. Vi skal si hyggelige ting til hverandre 2. Vi følger beskjed fra voksne 3. Vi skal ha arbeidsro 4. Vi skal komme tidsnok til timen 5. Vi skal ha med skolebøker og utstyr.

77 Slik vil vi ha det i 8A Komme presis til timene Vi skal ha arbeidsro Følg beskjeder fra lærerne Hold god orden Vis respekt for hverandre

78 Behov for påminnelser Vis hva regelen eller forventningen består i. Kriterier beskriver hva som forventes for å nå et læringsmål Elevene bør være med på å lage kriterier Hva vil dere at lærer skal minne på i forhold til reglene vi har laget? (skriftlig eller muntlig)

79

80

81 Arbeidsro Hva legger du i begrepet arbeidsro? Tenk selv i 30 sek Del med naboen Bli enige om en felles forståelse av begrepet.

82 Differensiert arbeidsro stille sidemann samarbeid

83

84 Lærer minner på... (før vi skal i kantina) Gjør ok ting mot hverandre. Si ok ting til hverandre. Inkluder andre. Lytt på andre. Slipp andre til. Ikke baktal andre. Ikke le når du syns andre gjør noe dumt. Godta at folk er ulike.

85 Øve før friminutt Tegne på tavla Gjennomgår reglene Kritiske punkter i leken gjennomgås Mulige problemer drøftes Demonstrasjon/rollespill Løsninger og takling av kritiske punkter og konflikter blir rollespilt. Hele klassen leker leken sammen med lærer dersom dette er praktisk mulig.

86 Tomatsuppe Tøm posens innhold i en gryte Tilsett 7 desiliter vann Kok opp under omrøring La suppen koke på svak varme i 10 minutter Ikke hell innholdet i posen utenfor gryta Unngå å ta for mye eller for lite vann Ikke glem å røre mens du koker opp Ikke spis suppen før den er ferdig

87

88 Lærers ansvar: Skanne feller lete etter gode tiltak Hvis kontaktlærer, faglærer, sosiallærer, ledelse kommuniserer samme forventninger og samme støtte, vil handlingsrom for negative handlinger bli mindre Anmerkninger som eneste tiltak gir sjelden god effekt for ca 20% av elevene

89 Synlig støtte hjelp til å foreta gode valg Innredning, ukeplan, klassekart, ekstra kopier/blyant Henvisning til regler, bruk av tipsplakater Påminnelser, Øve Positiv og støttende kommunikasjon

90 FORVENTNING LÆRERRUTINE

91 Forventninger lærerrutiner

92 Kartlegging av generell URO Drikkeflaske Dorutiner Pennal, ark, bøker, oppstarten Innlevering av lekser PC-bruk Mobil Spising i timen (snop/brus) Forsentkomming Komme seg ut til friminutt Vikardager/timer Ryddighet Skating, sykling, sparkesykkel

93 summeoppgave Skann noen feller i din hverdag og del med sidemann Har dere forslag til rutiner som kan hjelpe elevene i denne situasjonen?

94 Utarbeidelse av rutiner/felles praksis Lærerne besvarer skriftlig hver for seg: 1.Hvilke rutiner har jeg i løpet av dagen 2.Hvilke rutiner ønsker jeg å innføre 3.Hva gjør jeg for at elevene skal mestre reglene 4.Hvem trenger ekstra støtte og avtaler 5.Sikrer jeg at alle føler seg LIKT og IVARETATT? Samarbeider på teamet om felles skriftlige rutiner

95 Fysisk miljø (garderober, klasserom, ol.) Oppstart Overganger Avslutning Økter med løs struktur (friminutt, turer, ol.)

96 Eksempel på oppstartsrutiner Elevene hilses inn om morgenen/til timen; sikre øyekontakt med enhver Tydelig oppstart av timen; fokus på elevgruppa Plan for dagen/mål for timen synlig på tavla Spørsmål til dagen/opplegg Skriv opp bøker og utstyr elevene skal finne frem Tydeliggjøre forventninger om arbeidsro/arbeidsform for økta Tilby støtte til de som trenger det.

97 Lærerrutiner forts Før ekskursjoner og samlinger i aula tar vi en prat om våre forventninger til klassen. I god tid før prøver får elevene oppsummeringsark av lærer. Vi sjekker lekser! Elevene skal ha læringsutbytte når de gjør lekser. Alle passer på at elevene bruker permene sine.

98 Eksempel på avslutningsrutiner Arbeidet skal avsluttes i god tid før klokka ringer Oppsummere faglig og sosialt Minne på forventninger til Friminutt (hvor langt) Neste time (hvor/utstyr) Tydeliggjøre forventninger om ryddighet Elevene står bak pulten og får et nikk av lærer når arbeidsplassen er godkjent

99 Betydningen av felles praksis Så, og så fikk jeg tilrettelagt lekseplan. For andre hadde jo sånn derre A-plan som det kalles. Sånn du får det i to uker og den må være ferdig til da. Men det ville jeg ikke ha. Det ville jeg ikke ha på skolen, så han sa: bare prøv å gjør det du klarer, og det du ikke klarer lar du bare være, men prøv å gjøre litt av alle fagene. Litt er bedre enn ikke no. Så -, men alle lærerne var ikke informert om det, så jeg fikk jo anmerkninger i hytt og pine for at jeg ikke hadde gjort ferdig leksene.

100 Felles ståsted Felles kunnskap/forståelse av problemet Delte erfaringer Felles forståelse av hva som kan være lure grep Gode tiltak i møte med elevene

101 Sjekkliste når omfanget av problematferd er stor i en klasse Er regler og forventninger definert? Er de positivt formulert og angir de ønsket atferd? Er de tilstrekkelig spesifisert? Er de synlige i klasserommet? Er de voksne enige? Blir de referert til i hverdagen? Regulerer de utfordringene i klassen? Er det faste rutiner for oppstart, overganger og avslutninger på timene? Hvordan er relasjonene mellom de voksne og elevene? Hvordan er relasjonene mellom de voksne? Hvordan er klima i klassen? Hvordan er samarbeidet med foreldrene?

102 Utvikling av sosiale ferdigheter Bli vist og forklart Øve Få positiv oppmerksomhet, ros og oppmuntring når man får til. Videre oppfølging dersom det er behov for det. Etablerte ferdigheter blir en del av elevens sosiale kompetanse

103 Tydelig kommuniserte forventninger visuell støtte Støtte til mestring

104

105 Positiv kommunikasjon Læreren er et forbilde Bevissthet rundt kommunikasjon; verbal og nonverbal Kommunikasjon som har som mål å få elevene til å ville samarbeide med meg

106 Positiv og støttende kommunikasjon LEDELSE I KLASSEROMMET Jakt etter positiv atferd og forstørrer det opp for elevene Gi positiv respons til elever fra andre lærere Bruk naboros for å hekte på enkeltelever Ignorer uønsket atferd, ta det opp i ettertid Minst mulig offentlig irettesettelse Gi mulighet for å gjøre et nytt valg Vær bevisst avstand ved irettesettelse Bruk humor, men varsomt! Gi ros til forsøk og fremgang La elevene få høre at du bryr deg om dem

107 Har alltid hatt det skjoldet rundt meg, da. Tøff, frekk, morsom, alt det der da, så, som de fleste så da, lærere også videre. Men de lærerne som jeg likte fikk liksom, de fikk meg da, ikke bare alt det andre

108

109 Elevsamtalen individuell samtale Bygger på samme prinsipp som støttende og positiv kommunikasjon for hele elevgruppa Brukes som et pedagogisk verktøy som læreren har ansvar for og tar initiativ til

110 Individuelle tiltak/elevsamtaler: Brukes for å: Skape gode og trygge relasjoner mellom lærer og elev Innhente kunnskap om og forståelse for elevens behov, tanker og følelser Tilpasse opplæringen og hjelpe eleven til å finne nye strategier (korrigere atferd) knyttet opp mot forventningene (klasseregler og tipsplakater). Forebygge, rose, forsterke overfor de elevene som trenger ekstra støtte. Håndtere konkrete episoder når elevene har glemt seg.

111 Hva tenker du om? Hvilken klasseregel er lett for deg? Det er fort å glemme seg Hva må du øve på? Hva kan jeg gjøre for å hjelpe deg? Trenger du påminnelser? Er du en sånn som kan?

112 Den lille elevsamtalen - MINI-CHAT Korrigeringssamtale (Husk relasjonsansvaret): Start positivt: Fint at du ble igjen, det var viktig for meg å få snakke med deg! Lærer eier problemet: Dette er problemet slik jeg ser det hva tenker du? Vent: La eleven tenke/svare. Lytt! AVSLUTNING: Hva ønsker du av meg for at dette skal bli lettere? Hvordan vil du at jeg skal minne deg på hvis jeg ser at du glemmer deg? Gjenta avtale og takk for praten Du er viktig å ha i klassen

113 Huskeliste for skole-hjem samarbeid i forhold til elever som strever Aldri vente og se holdning i forhold til elever som strever Kartlegg elevens atferd Samarbeid med eleven om konkrete handlingsalternativ (bruk elevsamtalen) Vent på en ørliten fremgang Vekt fremgangen til eleven i samtale med foreldre

114 Har vi nådd målene? Bevisstgjøre og bekrefte god praksis Bevissthet rundt profesjonell kommunikasjon Få tips/verktøy til å møte utfordringer

115 OPPSUMMERING Arbeid systematisk og langsiktig Arbeid for gode relasjoner mellom alle Involver alle i arbeidet -elever, foresatte, lærere, ledelse og andre(helsesøster osv) Vær tett på og finn feller der negativ atferd kan finne sted sett i verk tiltak Det finnes ingen quick fix i dette arbeidet