9.mars 2018 Inger Bergkastet. Bergkastet 2018
|
|
- Andrea Iversen
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Systematisk arbeid for et trygt og godt skole- og barnehagemiljø for alle 9.mars 2018 Inger Bergkastet
2 MÅL: Få bekreftelser/bli bevisstgjort egen og skolens/barnehagens systematiske arbeid med kollektiv profesjonsutvikling Få tips; hvordan lede gruppa og det enkelte barn i et inkluderende læringsmiljø
3 Rammeplan for barnehagen Barnas fysiske og psykiske helse skal fremmes i barnehagen. Barnehagen skal bidra til barnas trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd og forebygge krenkelser og mobbing.
4 Overordnet del verdier og prinsipper for grunnopplæringen Skolen skal støtte og bidra til elevenes sosiale læring og utvikling gjennom arbeid med fagene og i skolehverdagen for øvrig.
5 Historikk Undervisning Læringsmiljø
6 Læringsmiljø Undervisning
7 Hver mann for seg- versus kollektiv profesjonsutvikling
8 Ekstremt langsiktig arbeid..
9 Et skifte i tenkning Fra "mot mobbing" til "for et trygt og godt skolemiljø"
10 9 A-2 Retten til eit trygt og godt skolemiljø Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring. Et trygt og godt skolemiljø omfatter frihet fra krenkelser, men er også mer enn dette. Elevene skal ha et skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Skolenes systematiske arbeid skal inneholde rutiner som fanger opp hvordan elevene er sammen med hverandre og hvordan de har det på skolen, faglig og sosialt.
11 Veileder utdanningsdirektoratet: Barnehagen skal sikre trivsel og gode psykososiale forhold for barna i deres nye hverdag. Nedenfor omtales noen viktige forhold som er grunnleggende for et godt psykososialt miljø. Psykososial helse forbindes med opplevelser av: Trygghet Mestring Nærhet Livsglede
12 Helsebegrepet beskrives i dag på ulike måter. Det dreier seg ikke bare om fravær av negative faktorer som for eksempel sykdom, mobbing og skade, men like mye om tilstedeværelse av positive faktorer som trivsel, overskudd, mestring, sosial støtte m.m.
13 En bevegelse fra en reaktiv mot en preventiv holdning til mobbing, og fra et individperspektiv til økt forståelse av mobbingens kontekst og gruppedynamikk
14 En tradisjon må utfordres. Lærerne tar faglige avgjørelser i undervisningen Ledere beskytter det faglige arbeidet ved å ta hånd om det som ligger i undervisningens randsone (uro, mobbing.) Skolen en løst koblet organisasjon (Weick 1976) Klar arbeidsdeling Lite dialog eller kunnskapsoverføring
15 Hvilke kompetanser hos læreren påvirker elevenes læringsutbytte? Lærerens kompetanse i å etablere relasjoner til hver enkelt elev Lærerens kompetanse i å lede klassen gjennom å være en synlig leder og etablere regler og rutiner Lærerens didaktiske kompetanse i forhold til både den generelle undervisningen og det enkelte undervisningsfag (Nordenbo mfl. 2008)
16 Struktur Undervisning Godt skolemiljø Samarbeid mellom hjem og skole Kommunikasjon og relasjon Vennskap og et trygt sosialt miljø
17 Struktur omsorgsfull kontroll Undervisning Fellesskap/fore byggende Godt læringsmiljø NOVA 14/15 Samarbeid mellom hjem og skole skolen har relasjonsansvar Kommunik asjon og relasjon vinne hjerter Vennskap og et trygt sosialt miljø klassefellesskap/gyldig vi
18 Vår oppgave: Formidle forventninger Mål, rammer Synliggjøre støtte Kommunikasjon, relasjon, strukturer
19 Våre viktigste oppgaver MESTRING Jeg får til, jeg kan lære meg ting OMSORG Noen liker meg, passer på meg, hjelper meg og tåler meg VENNSKAP Jeg er med, jeg hører til. noen liker å være med meg, jeg får til å leke med de andre, jeg er betydningsfull for noen andre
20 Gammel forståelse Læringsmiljø Undervisning
21 Risikovurdere og planlegge for aktivitet... 10% 90% 100% Sosial og emosjonell læring Faglig læring En læringsøkt
22 Risikovurdere og planlegge for aktivitet 50% 50% 100% Faglig, kognitiv, sosial og emosjonell læring kan ikke isoleres fra hverandre
23 «Jeg skal rydde opp, men jeg glemmer det da» Gutt 9
24 Jeg hater det...når vi f eks skal velge hvem vi samarbeider med i mattetimen -så vinker og roper alle på de andre for at de skal sette seg ved siden av dem. Ingen roper på meg... Jente, 16
25 Hvorfor kollektiv profesjonsutvikling? Målet er alltid en forbedring av barnas faglige og sosiale utvikling Veien dit er en endring eller justering i barnehagens praksis, slik at barnet har et større utbytte av innsatsen Påstand: Varig endringer i praksis er knyttet til læring hos skolens/barnehagens ansatte
26 Hvorfor er utviklingsarbeid krevende? Et vellykket utviklingsarbeid avhenger 25% av innhold og 75% av godt implementerings- arbeid. (Fullan, 2005). Kultur skaper vi sammen over tid den må vedlikeholdes og skjermes
27 Struktur omsorgsfull kontroll Undervisning Fellesskap/fore byggende Godt læringsmiljø NOVA 14/15 Samarbeid mellom hjem og skole skolen har relasjonsansvar Kommunik asjon og relasjon vinne hjerter Vennskap og et trygt sosialt miljø klassefellesskap/gyldig vi
28 Rike spørsmål og inkludering undervisning Hva ser du? Hva tror du? Hva mener vi med? Kan du forklare det på en annen måte? Kan du komme på andre eksempler? Hva må vi ha med her? Hvorfor er den god? Hvorfor er det viktig? Hva er forskjell på? Når får vi bruk for det? Har du hørt om andre?
29 Lærere stiller ofte faktaspørsmål og velger spørsmål elever kan svare riktig eller galt på innen akseptert tid 70% av svarene er kortere enn 5 sekunder og inneholder færre enn 3 ord Mange elever lar være å tenke fordi de vet svaret kommer fra andre elever innen kort tid Black og William
30
31 Hvem skal ut? Hvorfor?
32 Reflektere Argumentere Diskutere Begrunne valg muntlig K-06
33 Hva ser du? Stikkord/setninger (5 min)
34 Påstander
35 Kims lek
36 Effekten Svarene blir lengre Mer begrunnede svar Frykten for å svare feil blir mindre Elever lærer å lytte og lytter på en annen måte, mer undring Elevene blir mer sikre i sine svar, de åpner opp for å spørre Elevene utfordrer svarene til medelever Flere svaralternativer og løsninger kommer frem Rowe, Black og Wiliam mf 2006 Svake elever bidrar mer. Også lærerne endret sine samtalemønster. Det var åpenbart at det ble færre faktaspørsmål fra lærerne, og spørsmålene ble mer varierte. Lærerne hevdet også at de svake elevene deltok på en mer aktiv måte, noe som førte til at lærerne etter hvert fikk andre forventninger til dem. Pedagogisk forskningsinstitutt UiO
37 Hva påvirker motivasjonen? Mestringsforventning Viktigste kilde til mestringsforventning er tidligere erfaringer spesielt i starten av en læringsprosess Sammenheng med innsats, engasjement, utholdenhet Påvirker valg det vi tror vi ikke vil mestre, unngår vi (Bandura 1997) Skaalvik/Skaalvik 2016
38 Møte svar klokt
39 Stjernedryss Timing : Stjernedryss? Frampek? Betydningen av en signifikant annen
40 Struktur omsorgsfull kontroll Undervisning Fellesskap/fore byggende Godt læringsmiljø NOVA 14/15 Samarbeid mellom hjem og skole skolen har relasjonsansvar Kommunik asjon og relasjon vinne hjerter Vennskap og et trygt sosialt miljø klassefellesskap/gyldig vi
41 Struktur og gode rammer Formidle forventninger Synliggjøre støtte
42 Hvilke forventninger? Hvilken atferd ønsker vi at barna skal vise mot hverandre og mot voksne?
43 Innspill til forventningene Barna besvarer to spørsmål (skriftlig): Hva er viktig for at du skal oppleve det trygt i gruppa? Hva skal til for at du skal lære mest mulig?
44 Slik vil vi ha det Komme presis til timene Vi skal ha arbeidsro/læringslyd Følge beskjeder Holde god orden Vise respekt for hverandre
45 Behov for påminnelser Vis hva regelen eller forventningen består i.. Elevene bør være med på å lage kriterier eller; TIPS FOR Å FØLGE REGLENE Hva skal vi minne hverandre på i forhold til reglene vi har laget?
46 Å være godt publikum, 2.vg (b) Gode blikk Vi lytter og gir tid Skikkelig klapp Støttekommentarer og avklarende spørsmål på veggen Det er noe annet å le av noen enn å le med noen Tenk på at det er tøft å stå der og vi gjør hverandre gode ved kroppsspråket vårt
47
48 Lurt å si... Oppsal skole
49 å hjelpe Læreren er alltid ute etter meg
50 Struktur og gode rammer Formidle forventninger Synliggjøre støtte
51 FORVENTNING LÆRERRUTINE
52 FORVENTNING LÆRERRUTINE
53 Tomatsuppe Oppskrift 1. Tøm posens innhold i en gryte Tilsett 7 desiliter vann Kok opp under omrøring La suppen koke på svak varme i 10 minutter Oppskrift 2. Ikke hell innholdet i posen utenfor gryta Unngå å ta for mye eller for lite vann Ikke glem å røre mens du koker opp Ikke spis suppen før den er ferdig
54 Negativt formulert Ikke gå rundt i rommet når vi spiser. Ikke prat høyt eller rop. Det er ikke lov til å gå fra bordet før de voksne har sagt fra. Ikke plag eller snakk stygt til den du sitter sammen med. Positivt formulert Vi sitter rolig på plassen når vi spiser. Vi snakker med lav stemme. Vi kan gå fra plassen når de voksne gir beskjed om det. Vi snakker hyggelig med dem vi sitter sammen med. Bli god på SFO
55 Skanne feller og lete etter nye tiltak/rutiner Overganger Spisesituasjonen Utelek Dager med vikarer Innredning Ryddighet Garderober/ganger
56 Gode beskjeder øker mestring og minsker avmakt Det verktøyet du bruker mest! Samle oppmerksomhet Unngå spørsmål i beskjeder Formuler deg kort og enkelt Det første først, det siste sist Når noen må hjelpes tilbake på sporet vennlig korrigering Naboros Ta på seg skylden Det gis et sted mellom 35 og 70 beskjeder i halvtimen i et klasserom. Det handler om måten vi gjør det på
57 Utarbeidelse av rutiner/felles støtte Lærerne besvarer skriftlig hver for seg Samarbeider deretter om felles rutiner og støtte til elevene 1.Hvilke rutiner har jeg i løpet av dagen 2.Hvilke rutiner ønsker jeg å innføre 3.Hva gjør jeg for at elevene skal mestre reglene 4.Hvem trenger ekstra støtte og avtaler 5.Sikrer jeg at alle føler seg LIKT og IVARETATT?
58 Struktur omsorgsfull kontroll Undervisning Fellesskap/fore byggende Godt læringsmiljø NOVA 14/15 Samarbeid mellom hjem og skole skolen har relasjonsansvar Kommunik asjon og relasjon vinne hjerter Vennskap og et trygt sosialt miljø klassefellesskap/gyldig vi
59 Start arbeidet i fredstid «Jeg har aldri vært på et foreldremøte jeg», sa Julie da hun innledet sitt første foreldremøte «...så dette både gleder og gruer jeg meg til...»
60 «Da er det godt å vite at vi alle har felles mål»... sa Julie videre «For det jeg ønsker for alle elevene i klassen er det samme som alle dere foresatte ønsker for barnet/ungdommen deres: Det beste, at det lykkes best mulig i skolen både sosialt og faglig... Det er jobben min og jeg skal hjelpe alle. Derfor håper jeg på et godt samarbeid med dere, jeg trenger dere, slik at vi drar i samme retning.»
61 20 1 Foreldresamarbeid skal ha eleven i fokus og bidra til eleven sin faglege og sosiale utvikling Lovdata
62 FNs barnekonvensjon: Art. 3: Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn Art. 12: Barnets rett til å bli hørt
63 Vi vet fra Udir, forskningsoppsummering 2018 Det er godt dokumentert at foreldre som tror de er viktige for sitt barns læring, og som føler seg komfortable i møtet med skolen, også er mer positivt innstilt til å delta i samarbeidet Det er også dokumentert at et positivt skole hjem samarbeid er én av flere faktorer som har stor betydning for læring og utvikling Et godt foreldresamarbeid oppstår lettest på skoler der det generelt er en positiv skolekultur og der sentrale verdier og normer bidrar til at elever og foreldre møtes med respekt og tillit Forskere hevder at det dessverre lett dannes et ideelt bilde av hva en riktig foreldrerolle er, dette fører til at mange foreldre blir ekskludert fra samarbeidet fordi de ikke fyller den rollen
64 Flere studier viser at lærere og skoler dessverre har en tendens til å definere enkelte foreldregrupper som f.eks uengasjerte eller lite involverte, noe som vil virke negativt inn på samarbeidet med disse foreldrene Det er et dilemma at samarbeidet mellom hjem og skole i mange tilfeller fungerer dårligst for de elevene som trenger det mest Det å snakke med noen om deres barn er i seg selv et følsomt tema, særlig hvis det handler om problemer. Slike samtaler må derfor gjennomføres med høy grad av sensitivitet og respekt. Noen foreldre vil når de blir sårbare, vise dette ved å bli triste eller stille, andre kan bli sinte og kritiske skolen En positiv samarbeidsrelasjon må blant annet ha som utgangspunkt at foreldre vil det beste for sine barn og at foreldre er forskjellige. Det betyr at det for noen foreldre kreves andre strategier enn de som vanligvis fungerer, og det er skolen som må ta ansvar for fleksibilitet og tilpasning
65 Hvordan snakker hjemmene Om oss? Vis at du ser og liker eleven(e) Starte samarbeid i fredstid Oppstartssamtaler Relasjon! Skolen har ansvar Hvordan oppleves samarbeidet med meg? Søk etter feedback Mail, telefoner og møter Infoskriv og ukeplan 2-3 tiltak for hver utfordring Rask respons på tiltakene
66 E-post: bare til enkle beskjeder og hyggelige tilbakemeldinger, ingen personlige kommentarer eller beskrivelser av situasjoner Telefon: for å sjekke ut om du har oppfattet situasjonene riktig og eventuelt avklare og avtale videre kommunikasjon Møte: be om dialog eller et samarbeidsmøte en gang for mye enn en gang for lite
67 Løft for et godt læringsmiljø «Her i 5a har vi voksne sett og registrert at det har blitt et litt tøffere språkbruk det siste. Vi lærerne bestemte oss umiddelbart for å hjelpe elevene slik at dette snur. Vi har derfor satt inn noen konkrete tiltak.»
68 Noen tiltak fra skolens side FORVENTNING/ MÅL LÆRERRUTINE STØTTE
69
70 Små grep, stor effekt Et konkret mål for våren: Å bli gode til å takke hverandre De voksne modellerte og takket ofte i daglige situasjoner De voksne roste barna for at de takket hverandre og de voksne Informerte om målet på foreldremøte La merke til fremgang og så at det fungerte
71 Struktur omsorgsfull kontroll Undervisning Fellesskap/fore byggende Godt læringsmiljø NOVA 14/15 Samarbeid mellom hjem og skole skolen har relasjonsansvar Kommunik asjon og relasjon vinne hjerter Vennskap og et trygt sosialt miljø klassefellesskap/gyldig vi
72
73
74 Struktur omsorgsfull kontroll Undervisning Fellesskap/fore byggende Godt læringsmiljø NOVA 14/15 Samarbeid mellom hjem og skole skolen har relasjonsansvar Kommunik asjon og relasjon vinne hjerter Vennskap og et trygt sosialt miljø klassefellesskap/gyldig vi
75 Liker du meg? Elevenes opplevelse av læreren er avgjørende for lærerens innflytelse på elevens læring og utvikling n
76 John Hattie om smil og vennlighet forskningsfunn har konkludert med at smilet er et av de mest effektive verktøyene man kan bruke i mellommenneskelige undervisningssituasjoner Hvordan vi lærer, J.Hattie 201 Et eget kapittel om smilet.
77 SMIL! Mennesker har en egen evne til å avslører uekte, falske smil og ironiske smil
78 Selvutvikling Barn og unges identitet dannes i gjensidig samspill med andre mennesker Uten anerkjennelse fra betydningsfulle voksne - barn og unge vil ikke utvikle trygghet i forhold til egne behov og tro på muligheten til å realisere egne ferdigheter Barn og unge er prisgitt viktige voksne i utviklingen av selvtillit, selvbevissthet og selvverd
79 Overordnet del Elevenes identitet og selvbilde, meninger og holdninger blir til i samspill med andre.
80 Få oversikt
81 Læringsstøtte faglig sosialt
82 Ulike barn trenger ulik støtte
83 Hvem er vi?
84 Få kontroll på meg selv Kunnskap om hva som gjør meg irritert, redd, sint, fortvilet, glad, nysgjerrig Hva trigger meg? Hva gir meg positiv energi? Kunnskap om egen tenkning når noe skjer, negative og positive spiraler Strategier for å regulere eget humør og egne tanker Strategier for søke støtte hos kollegaer Hvordan ser jeg ut når jeg mestrer og når jeg ikke mestrer negative triggere?
85 Undervisning: Faglige mål Sosiale og emosjonelle mål Engasjerte elever Samarbeidslæring Tilpasset Variert Læringsstøttende tilbakemeldinger Struktur: Rammer og rutiner Øvelse Påminnelser omsorgsfull kontroll Læringsstøttende tilbakemeldinger Godt læringsmiljø Samarbeid mellom hjem og skole: Relasjonsansvar Tillitsbygging Empatisk inngang til samarbeid om utfordringer Kommunikasjon og relasjon: Relasjonsansvar og -kvalitet Empati Varme Anerkjennelse Klok korrigering Elevsamtaler Vennskap og et trygt sosialt miljø: Raushet for hverandre Samarbeid om læring Inkludering i og utenfor klasserommet
86 JEG HÅPER DERE HAR:: Fått bekreftelser/blitt bevisstgjort egen og skolens/barnehagens systematiske arbeid med kollektiv profesjonsutvikling Fått noen tips; hvordan lede gruppa og det enkelte barn i et inkluderende læringsmiljø
87 TAKK FOR MEG! " Inkluderende læringsmiljø, faglig og sosialt (Bergkastet, Duesund, Westvig) Gyldendal 2015 Læreren lagleder og veiviser (Andersen/Bergkastet) Ped Lex 2006: Elevenes læringsmiljø- lærerens muligheter (Bergkastet, Dahl, Hansen) Universitetsforlaget 2009: Uro i skolen- hva gjør vi? (Amundsen, Bergkastet, Skjæret) Ped Lex 2010: Klasseledelse varme og tydelighet (Andersen/Bergkastet) Ped Lex 2016:
Systematisk arbeid for et godt læringsmiljø for alle. 27/ Inger Bergkastet
Systematisk arbeid for et godt læringsmiljø for alle 27/10 2017 Inger Bergkastet Læringsmiljøteamet LMT Utadrettet veiledningstjeneste Lavterskeltilbud 80-90 skoler pr år 30.10.2017 MÅL : Få bekreftelser/bli
Detaljer23.april 2018 Inger Bergkastet. Bergkastet 2018
Systematisk arbeid for et trygt og godt skole- og barnehagemiljø for alle 23.april 2018 Inger Bergkastet MÅL: Få bekreftelser/bli bevisstgjort egen og skolens/barnehagens systematiske arbeid med kollektiv
DetaljerGode lovlige og nyttige tiltak -hva har forskning og erfaring lært oss. 14. mars 2018 Inger Bergkastet
Gode lovlige og nyttige tiltak -hva har forskning og erfaring lært oss 14. mars 2018 Inger Bergkastet MÅL: Få bekreftelser/bli bevisstgjort skolens systematiske arbeid for et trygt og godt skolemiljø Få
DetaljerLederskap og kommunikasjon i klasserommet. Inger Bergkastet Februar 2017
Lederskap og kommunikasjon i klasserommet Inger Bergkastet Februar 2017 MÅL: Reflektere og bli bevisstgjort egen og skolenes gode praksis Hvordan jobbe aktivt for å lede elevgruppen og læringen faglig
DetaljerGod klasseledelse - faglig og sosial læringsstøtte i møte med elever og elevgrupper. Inger Bergkastet 26/
God klasseledelse - faglig og sosial læringsstøtte i møte med elever og elevgrupper Inger Bergkastet 26/10 2016 MÅL: Få bekreftelser/bli bevisstgjort egen og skolenes gode praksis Påminnelse om kunnskapsgrunnlaget
DetaljerKjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter
Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter Kjetil Andreas Hansen / Lasse Dahl 1 19.09.2011 Hva bidrar
Detaljer"Sammen om" Skaperglede Kunnskap Likeverd
"Sammen om" Skaperglede Kunnskap Likeverd 3/18/2019 Kort film Slik arbeider vi med å skape en likeverdig og inkluderende skolekultur bygget på et varmt hjerte og skarpt blikk "Hvis det i sandhet skal lykkes
DetaljerLæringsledelse. Læringsstøtte faglig og sosialt. Inger Bergkastet Sinusseminaret 15/4-2016
Læringsledelse Læringsstøtte faglig og sosialt Inger Bergkastet Sinusseminaret 15/4-2016 MÅL : Få bekreftelser/bli bevisstgjort egen/avdelingens gode praksis. Få tips; hvordan arbeide aktivt for et godt
DetaljerÅ lede klasser i læringsarbeidet
Å lede klasser i læringsarbeidet Mars 2014 Dagen idag Å lede klasser i læringsarbeidet Noen tanker om sammenhengen mellom generell motivasjon og faglig motivasjon Klasseledelse og systematikk i arbeidet
DetaljerMotivasjon hos yrkesfageleven. Lasse Dahl / Oslo April 2014
Motivasjon hos yrkesfageleven / Oslo April 2014 Temaer Hvordan tenker vi om å være forberedt til yrkeslivets krav? Hva henger sammen med elevenes motivasjon og innsats i læringsarbeidet? Hva betyr dette
DetaljerSystematisk arbeid for et trygt og godt skolemiljø
Fernanda Nissen skole Systematisk arbeid for et trygt og godt skolemiljø Endring i opplæringsloven 9 A-2 Retten til eit trygt og godt skolemiljø Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som
DetaljerVelkommen til foreldremøte for 1. trinn
Fernanda Nissen skole Velkommen til foreldremøte for 1. trinn Agenda Sammen om et trygt, godt og inkluderende læringsmiljø Presentasjon av ansatte Skolehverdagen på FNS Kort info om FAU Klassevise møter
DetaljerElevenes læringsmiljø
Elevenes læringsmiljø Hvordan kan skole og hjem dra i samme retning? Inger Bergkastet Fug-konferansen 2013 Mål for arbeidet Skape et læringsmiljø der alle 1. Føler seg trygge 2. Kan bruke tid på læring
DetaljerDet profesjonelle møtet med elever og foresatte
Det profesjonelle møtet med elever og foresatte -de praktiske grepene LP-konferansen 2013 Inger Bergkastet Du trenger ikke å være dårlig for å bli bedre.. K.Halvorsen Mål for arbeid med læringsmiljøet
DetaljerBli god på SFO! Helge Pedersen
Bli god på SFO! Helge Pedersen Veiledningsteamet Karmøy kommune 1 19.11.2012 Veiledningsteamet Karmøy kommune 19.11.2012 2 Veiledningsteamet Karmøy kommune 19.11.2012 3 Dahl & Hansen 2011 Gode og støttende
DetaljerCharlotte Duesund Læringsmiljøteamet ELEVUNDERSØKELSEN UTDANNINGSFORBUNDET
Charlotte Duesund Læringsmiljøteamet ELEVUNDERSØKELSEN UTDANNINGSFORBUNDET 04.04.2018 JEG HÅPER JEG MOTIVERER FOR REFLEKSJON OG BEVISSTHET...noen tanker og ideer -l hvordan man kan analysere og se på elevundersøkelsen
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Sandsvær barnehage SA "DET DU TROR OM MEG, SLIK DU ER MOT MEG, HVORDAN DU SER PÅ MEG, SLIK BLIR JEG" (M. Jennes) 1 Innholdsfortegnelse 1. Hovedmål. 3 2. Delmål... 3 3. Formål...
DetaljerLæringsledelse. -Relasjon til hver enkelt elev for å skape grunnlag for læring. -Lavt presterende elevers selvfølelse og behov i en gruppe/klasse.
Læringsledelse -Relasjon til hver enkelt elev for å skape grunnlag for læring. -Lavt presterende elevers selvfølelse og behov i en gruppe/klasse. Inger Bergkastet MÅL : Få bekreftelser/bli bevisstgjort
DetaljerMellomlederopplæring i pedagogisk ledelse
Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse Oslo Kongressenter, Oslo, 26.08.2014 «God sosial og faglig læring»: Læringsledelse og læringskultur En av kjernekompetansene Gjenkjenne god pedagogisk praksis
DetaljerEngasjerte foreldre skaper trygge barn Foreldre er de beste forebyggerne
Engasjerte foreldre skaper trygge barn Foreldre er de beste forebyggerne Begrunnelser for foreldremedvirkning Foreldre har hovedansvaret for oppdragelsen av egne barn, og samfunnet kan ikke ta over dette
DetaljerSosial kompetanseplan -plan for et godt skolemiljø Li skole 2018
Sosial kompetanseplan -plan for et godt skolemiljø Li skole 2018 Nysgjerrige og reflekterte barn gir kompetanse for fremtiden! 1 Innhold Måned: Januar og februar Tema: Selvhevdelse Matrise: Uteområdet...
DetaljerØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN
ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag
HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter
DetaljerNy 9A fra 1. august 2017
Blindern vgs Ny 9A fra 1. august 2017 9A: Retten til et trygt og godt skolemiljø Regelverksamling - nytt kapittel 9A 2 Nye regler om skolemiljø Bakgrunn: Djupedalutvalget (NOU 2015:2) Høring av nytt kapittel
DetaljerRammer, strukturer, rutiner som grunnlag for godt læringsmiljø.
Rammer, strukturer, rutiner som grunnlag for godt læringsmiljø. Egen skolegang. Hvilken lærer husker du godt fra egen skolegang? - Hva var det med denne læreren? - Hva ville dine elever svart på dette
DetaljerRelasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene
Relasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene Torgunn Skaaland, Brusetkollen skole Kjetil Andreas Hansen, Karmøy PPT 02.09.2009 1 Hvilke kompetanser hos læreren påvirker elevenes læringsutbytte?
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage. 1. Forebygging s Handling ved mobbing s Vær varsom plakat s. 4
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage Revidert 9.04.18 Innhold 1. Forebygging s. 2 2. Handling ved mobbing s. 3 3. Vær varsom plakat s. 4 Formål: 1. Handlingsplanen har som mål å forebygge mobbing
DetaljerÅrsplan Gimsøy barnehage
Årsplan 2018-2019 Gimsøy barnehage Barnehagens årsplan Barnehagens årsplan bygger på nasjonale og lokale føringer, som Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver og Strategisk plan for Oppvekst 2013-2023.
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017
HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag 27.08.13 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og
DetaljerHva bidrar til å hemme dette? Hva bidrar til å fremme dette? Hva kan vi påvirke?
Torgunn Skaaland, Brusetkollen skole Kjetil Andreas Hansen, Karmøy PPT Lasse Dahl, Brusetkollen skole 23.09.2010 1 Hva bidrar til å fremme dette? Hva bidrar til å hemme dette? Hva kan vi påvirke? Effektiv
DetaljerPEDAGOGISK PLAN FOR ALLEN SANSEHAGE
01.01.2015 ULNA AS PEDAGOGISK PLAN FOR ALLEN SANSEHAGE Hvordan skape et positivt selvbilde hos barn? For at barnet skal utvikle et positivt selvbilde, må det møte positive holdninger fra barn og voksne.
DetaljerHelART i Varden barnehage
HelART i Varden barnehage 2017 2018 Felles verdiplattform og felles praksis Målet er: At barna får økt selvfølelse At barna opplever mestringsglede At barna lykkes i samspill med andre mennesker At barna
DetaljerÅ HØRE TIL. En plan mot mobbing for Romolslia barnehage
Å HØRE TIL En plan mot mobbing for Romolslia barnehage Rammeplanen sier at barnehagen skal forebygge, stoppe og følge opp diskriminering, utestenging, mobbing, krenkelser og uheldige samspillsmønstre.
DetaljerRETT TIL ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ HVA INNEBÆRER DET PÅ VÅR SKOLE? Samtaler om opplæringsloven kapittel 9A
RETT TIL ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ HVA INNEBÆRER DET PÅ VÅR SKOLE? Samtaler om opplæringsloven kapittel 9A INNHOLD 1. Praktisk informasjon Innledning Skolemiljø fire viktige bestemmelser Arbeidsmåter
DetaljerÅRSPLAN FOR KLARA`S FAMILIEBARNEHAGE Epost: Tlf:
ÅRSPLAN FOR KLARA`S FAMILIEBARNEHAGE 2018 Epost: kl.magne@online.no Tlf: 47 30 26 91 Litt om familiebarnehagen: Familiebarnehagen ble startet i 1989 og drives av Klara Magnetun Brotnow. Den ligger sentralt
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage. 1. Forebygging s Handling ved mobbing s Vær varsom plakat s. 4
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage Innhold 1. Forebygging s. 2 2. Handling ved mobbing s. 3 3. Vær varsom plakat s. 4 Formål: 1. Handlingsplanen har som mål å forebygge mobbing blant barn
DetaljerLov om barnehager 2 Barnehagens innhold: Mål utelek:
Lov om barnehager 2 Barnehagens innhold: «Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter. Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå,
DetaljerPlan for et godt læringsmiljø ved Nordre Modum ungdomsskole
Nysgjerrig Motivert Ungdom - der kunnskap er viktig! Plan for et godt læringsmiljø ved 2015-2019 Alle elever på har rett på et trygt og godt læringsmiljø. Skolen er forpliktet til å drive et godt forebyggende
DetaljerTrivselsplan. Audnedals barnehager. Handlingsplan ved mobbing og krenkende atferd i barnehagene
Trivselsplan Audnedals barnehager Handlingsplan ved mobbing og krenkende atferd i barnehagene 01.08.2016 Pass på hva du sier. Ord kan ingen viske ut. De blir der. For alltid! Innholdsfortegnelse Innledning...
DetaljerHandlingsplan mot mobbing i Gyldenpris barnehage
Handlingsplan mot mobbing i Gyldenpris barnehage «Gylne dager, gylne år, gylne øyeblikk, Gyldenpris» Innledning Kvalitetsutviklingsplanen for kommunale barnehager i Bergen skriver at nyere forskning viser
DetaljerWEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø
WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Å skap et inkluderende miljø i barnehagen Å inkludere er det samme som å invitere noen inn Velkommen til
DetaljerForebyggende arbeid i skolen knyttet til mobbing og isolasjon. Frambu Oktober 2016 Tone Skyseth Westvig
Forebyggende arbeid i skolen knyttet til mobbing og isolasjon Frambu Oktober 2016 Tone Skyseth Westvig Et trygt og godt skolemiljø for alle Fra - mot mobbing til - for et trygt og godt skolemiljø Et skifte
DetaljerForeldremøte Solvang barnehage
Foreldremøte Solvang barnehage Ressurssenter for styrket barnehagetilbud, lavterskel psykisk helse. Ressurspersoner for prosjektet Støtte og pådriver til prosjektet i den enkelte barnehage. Være oppdatert
DetaljerOnga i Trysil. tør, vil og kan. Oppvekstmodell for
Onga i Trysil tør, vil og kan Oppvekstmodell for Innledning Trysil kommune har i mange år jobbet med å legge til rette for at det skal være godt å vokse opp i Trysil. Vi har et byggende perspektiv på barne-
DetaljerUllevål skoles standard for SKOLE/HJEM SAMARBEID
Ullevål skoles standard for SKOLE/HJEM SAMARBEID Forord Samarbeidet mellom hjem og skole er en forutsetning for å skape et trygt læringsmiljø for eleven. Denne brosjyren er ment som et bidrag til et godt,
DetaljerHandlingsplan. - mot mobbing og utenforskap. Enhet Raet barnehager
Handlingsplan - mot mobbing og utenforskap Enhet Raet barnehager Innledning Enhet Raet barnehager har utarbeidet denne handlingsplanen som et verktøy og en rettesnor for våre barnehager. Vi ønsker å sikre
DetaljerHva kjennetegner et godt læringsmiljø?
Hva kjennetegner et godt læringsmiljø? Quality Airport Hotel, Gardermoen 10.-11. februar 2015 Svein Nergaard Læringsmiljøsenteret Betydningen av læringsmiljøet En film-snutt om skolens mål Et godt læringsmiljø
DetaljerÅrsplan for Strand barnehage 2016/17. «Sola skal skinne på Strand barnehage og gi grobunn for vekst og utvikling»
«Sola skal skinne på Strand barnehage og gi grobunn for vekst og utvikling» 1 Strand barnehage Barnehagen er en av 7 kommunale barnehager i Sortland. Vi har 3 avdelinger en forbeholdt barn fra 0-3 år,
DetaljerBarn og unge skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø med nulltoleranse mot mobbing, krenkende ord og handlinger.
2018 Forord Barn og elever har krav på et oppvekst- og læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Den som mobbes blir fratatt respekt og anerkjennelse, og mobbing utgjør derfor en reell helsefare.
DetaljerRelasjoner en beskyttelsesfaktor for sårbare barn og unge. May Britt Drugli Stryn, 16/
Relasjoner en beskyttelsesfaktor for sårbare barn og unge May Britt Drugli Stryn, 16/11-2016 Hva nærer barn og unges utvikling? (Getz & Vogt, 2013) Nære relasjoner med rom for tilknytning Følelse av tilhørighet
DetaljerKjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling
Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets
DetaljerKjennetegn på god klasseledelse, forskning og føringer for praksis. Thomas Nordahl
Kjennetegn på god klasseledelse, forskning og føringer for praksis Thomas Nordahl 03.04.14 Klasseledelse som en del av læringsmiljøet i skolen Med læringsmiljøet forstås miljømessige faktorer i skolen
DetaljerHei alle sammen. Som barnehage har vi handlingsplaner for ulike formål, også mobbing.
Hei alle sammen. Vel overstått sommer og velkommen til et nytt barnehageår. Nå tar vi sammen fatt på et nytt år med nye gleder og nye utfordringer. Det har i løpet av våren blitt vedtatt ny rammeplan som
DetaljerHalmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15
Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens
DetaljerTrygge voksne trygge barn.
Trygge voksne trygge barn. Relasjonens betydning for læring og utvikling i SFO. Kjetil Andreas Hansen Veiledningsteamet Karmøy kommune 26.11.2018 1 Dahl & Hansen 2011 Å komme overens med jevnaldrende;
DetaljerPlan for sosial kompetanse ved Fagertun skole
Plan for sosial kompetanse ved Fagertun skole Både faglig og sosial læring skjer i samspill med andre. Mennesker lever i sosiale felleskap og påvirker hverandre gjennom sine handlinger. Læring skjer i
DetaljerEnhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1
Enhet skole Hemnes kommune Strategisk plan 2014-2022 1 Innhold 3. Skoleeiers verdigrunnlag 4. Kvalitetsvurdering 5. Styringsdialog om kvalitet. 6. Tydelig ledelse 7. Klasseledelse 8. Grunnleggende ferdigheter
DetaljerAlle barn og unge skal få den støtten de trenger for å ha det bra hjemme, i barnehagen, på skolen, og i fritiden.
Kjennetegn på måloppnåelse Alle barn og unge skal få den støtten de trenger for å ha det bra hjemme, i barnehagen, på skolen, og i fritiden. Hjemme 1. At de ønsker å ta med seg andre barn hjem på besøk
DetaljerTønsberg kommune. «Sammen om barna» - samarbeid mellom hjem og skole
Tønsberg kommune «Sammen om barna» - samarbeid mellom hjem og skole INNLEDNING «Sammen om barna» - samarbeid mellom hjem og skole, er utarbeidet både som en forventningsavklaring og som et arbeidsverktøy
DetaljerForebygging og håndtering av mobbing i barnehagen. Kjersti Botnan Larsen
Forebygging og håndtering av mobbing i barnehagen Kjersti Botnan Larsen Oversikt hva skal jeg snakke om? Mobbing i barnehagen hva er det? Barnehagens forpliktelser - regelverk Arbeide for å forebygge og
DetaljerÅRSPLAN GOL BARNEHAGE AVD. ØYGARDANE 2015
ÅRSPLAN GOL BARNEHAGE AVD. ØYGARDANE 2015 Teigen: 1-2 år Skimten: 3-5 år Informasjon om Øygardane barnehage / Gol barnehage finnes på Gol kommune sine heimesider: www.gol.kommune.no PLANLEGGINGSDAGER:
DetaljerOnga i Trysil TØR, VIL OG KAN OPPVEKSTMODELL FOR TRYSIL KOMMUNE
Onga i Trysil TØR, VIL OG KAN OPPVEKSTMODELL FOR TRYSIL KOMMUNE INNLEDNING Trysil kommune har i mange år jobbet med å legge til rette for at det skal være godt å vokse opp i Trysil. Vi har et byggende
DetaljerTønsberg kommune. «Sammen om barna» samarbeid mellom hjem og barnehage
Tønsberg kommune «Sammen om barna» samarbeid mellom hjem og barnehage INNLEDNING Sammen om barna - samarbeid mellom hjem og barnehage, er utarbeidet både som en forventningsavklaring og som et arbeidsverktøy
DetaljerÅrsplan 2018 for Bekkelaget Kirkes barnehage. Versjonsnummer 6 - Fastsatt av Samarbeidsutvalget
Årsplan 2018 for Bekkelaget Kirkes barnehage Versjonsnummer 6 - Fastsatt av Samarbeidsutvalget 01.10.2018 Om årsplanen og kommunens mål for barnehagene Barnehagen skal ivareta barnas behov for omsorg og
DetaljerRelasjonens betydning for trivsel og læring i barnehage og skole. May Britt Drugli, RKBU, NTNU og SePU, INN Hamar, 14/3-2017
Relasjonens betydning for trivsel og læring i barnehage og skole May Britt Drugli, RKBU, NTNU og SePU, INN Hamar, 14/3-2017 Hva er en relasjon? Kommunikasjon og samspill mellom to parter over tid + det
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Springkleiv barnehage AS 1. Hvordan jobber vi forebyggende? 2. Hvordan handler vi, om mobbing skulle skje? 3. Voksenrollen Definisjon på mobbing i barnehagen: «Mobbing i barnehagen
DetaljerVelkommen til foreldremøte i Jåttå barnehage.
Velkommen til foreldremøte i Jåttå barnehage. Mangfold, inkludering, lek og vennskap hva kan foreldre bidra med? https://www.youtube.com/watch?v= WanTvYlIe50 I kveld: Barnehagens verdigrunnlag og pedagogiske
DetaljerPsykososialt miljø hva er viktig for å lykkes? Samling med PPT
Psykososialt miljø hva er viktig for å lykkes? Samling med PPT 03.02.16 Å HØYRE TIL Vondt er av alle andre bli trakka på og trengd. Men vondare å veta at du er utestengd. Det er så mangt i livet du ventar
DetaljerHva er mobbing? Forebygging
Hva er mobbing? Det finnes mange ulike definisjoner på hva som kjennetegner mobbing. I veilederen «barns trivselvoksnes ansvar. Forebyggende arbeid mot mobbing starter i barnehagen» (Utdanningsdirektoratet)
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING
VOLLEN KYSTKULTURBARNEHAGE AS Eternitveien 27, Postboks 28, Bjerkås 1393 VOLLEN Tlf. 66 79 80 70/906 80 812 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING for Vollen kystkulturbarnehage AS Vollen kystkulturbarnehage en god
DetaljerÅRSPLAN FOR KLARA`S FAMILIEBARNEHAGE Epost: Tlf:
ÅRSPLAN FOR KLARA`S FAMILIEBARNEHAGE 2017 Epost: kl.magne@online.no Tlf: 47 30 26 91 Litt om familiebarnehagen: Familiebarnehagen ble startet i 1989 og drives av Klara Magnetun Brotnow. Den ligger sentralt
DetaljerVestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen
Vestråt barnehage Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen Alle barn i Vestråt bhg skal oppleve å bli inkludert i vennskap og lek Betydningen av lek og vennskap Sosial kompetanse Hva er
DetaljerMobbegåten INGRID GRIMSMO JØRGENSEN STIPENDIAT/PEDAGOG HØGSKOLEN I INNLANDET
Mobbegåten INGRID GRIMSMO JØRGENSEN STIPENDIAT/PEDAGOG HØGSKOLEN I INNLANDET Felles mål vi klarer det!! Å forebygge, avdekke og håndtere krenkelser er en umåtelig viktig samfunnsoppgave alt for mange
DetaljerELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat
ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Frode Restad 31.10.2013 FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle
DetaljerVERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE
VERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE 1 Innledning Personalet i Ervik barnehage har reflektert mye rundt voksnes holdninger, adferd og verdier i arbeidet med barna. Dette har resultert i et Verdidokument som
DetaljerPlan for arbeid mot mobbing. i Troens Liv barnehage.
Plan for arbeid mot mobbing i Troens Liv barnehage. 1.Innledning En av våre oppgaver i Troens Liv barnehage er å støtte barn til økt livsmestring nå og for framtiden. Det handler om å ruste barnet til
DetaljerVERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE
VERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE 1 Innledning I 2013 og 2014 har personalet i Ervik barnehage reflektert mye rundt voksnes holdninger, adferd og verdier i arbeidet med barna. Dette har resultert i et
DetaljerVelkommen til førskoledag!
Velkommen til førskoledag! Lærere på 1. trinn Linn Pedersen Espen Vindheim Monika Angelvik (SFO) Velkommen til foreldremøte! Rektor: Siv Nyegaard Avdelingsleder 1. 4. trinn: Tina Teigland Avdelingsleder
DetaljerHELHETLIG PLAN FOR LÆRINGSMILJØ. -arbeid med det psykososiale læringsmiljøet ved Fridalen skole.
HELHETLIG PLAN FOR LÆRINGSMILJØ. -arbeid med det psykososiale læringsmiljøet ved Fridalen skole. Opplæringsloven: 9a 1 Generelle krav Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt
DetaljerUTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole
UTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole 2017-2020 Vedtatt i kommunestyret 25.01.2018 Søgne kommune INNHOLDSFORTEGNELSE Mål og verdigrunnlag side 3 Kjennetegn på god praksis side 4 Vurdering av måloppnåelse
DetaljerÅRSPLAN FOR LØKEN BARNEHAGE 2019
ÅRSPLAN FOR LØKEN BARNEHAGE 2019 VÅR VISJON ER: VI LEKER OSS KLOKE! Lov om barnehager; 1 formål: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme
DetaljerPlan for sosial kompetanse. Ytre Arna skule
Plan for sosial kompetanse Ytre Arna skule 2018-2019 Sosial kompetanse På Ytre Arna skole er vi opptatt av at alle barn skal få utvikle sin sosiale kompetanse, slik at de kan fungere godt som samfunnsborgere.
DetaljerÅrsplan barnehage. Her kan bilde/logo sette inn. Bærumsbarnehagen
Årsplan 20..-20.. barnehage Her kan bilde/logo sette inn Bærumsbarnehagen Innhold Innledning... 2 Årsplan... 2 Barnehagen er en pedagogisk virksomhet... 2 Bærumsbarnehagen... 2 Presentasjon av barnehagen...
DetaljerPlan for sosial kompetanse ved Nyplass skole
Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Gjelder for barnehagene i Roan kommune «VED VÅR BARNEHAGE ANNERKJENNES DET ENKELTE BARNET, OG TAS PÅ ALVOR I ALLE SITUASJONER. DETTE GJØR VI MED TYDELIGE GRENSER OG TRYGGE VOKSNE;
DetaljerPlan for arbeid med førskolegruppa 2018 og 2019
Plan for arbeid med førskolegruppa 2018 og 2019 1 Overgangen barnehagen skolen Rammeplanen (2017) om samarbeid med grunnskolen: Planer for barns overgang fra barnehage til skole må være nedfelt i barnehagens
DetaljerÅRSPLAN FLADBYSETER BARNEHAGE
ÅRSPLAN FLADBYSETER BARNEHAGE 2019 Lek og glede - voksne tilstede Lek er barnas viktigste aktivitet, og har stor betydning for alle sider av barnets utvikling. Personalet skal sørge for lek i et positivt
DetaljerHvem er Voksne for Barn? o Ideell medlemsorganisasjon o Etablert i 1960 o Fremmer barns psykiske helse i Norge o Løfte fram «barn og unges stemme»
Bø 3.mai 2016 Inger Elisabeth Borge Hvem er Voksne for Barn? o Ideell medlemsorganisasjon o Etablert i 1960 o Fremmer barns psykiske helse i Norge o Løfte fram «barn og unges stemme» 1 Livsmestring i småskolen
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING ANDERSHAUGEN BARNEHAGE STORDAL KOMMUNE STORDAL KOMMUNE Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og for øvrig kan man gjøre hva man vil. Innleing. Utarbeiding av
DetaljerSTRAND BARNEHAGE ÅRSPLAN «BARNETS BESTE VÅRT ANSVAR»
STRAND BARNEHAGE ÅRSPLAN 2018-2019 «BARNETS BESTE VÅRT ANSVAR» Side 1 Årsplan for Strand barnehage 2018/2019 1. Presentasjon: Strand barnehage: Strand barnehagen er en av 7 kommunale barnehager i Sortland.
DetaljerVelkommen til foreldremøte for foresatte til skolestartere høst mai 2016
Velkommen til foreldremøte for foresatte til skolestartere høst 2016 3. mai 2016 Saksliste: Nye Berg skole Arbeid med klasse/læringsmiljøet En vanlig skoledag på Berg Lese og skriveopplæringen Aktivitetsskolen
DetaljerVerdier og mål i rammeplanene
Verdier og mål i rammeplanene ARTIKKEL SIST ENDRET: 26.10.2015 Utdrag fra Rammeplan for SFO i Bodø Mål "SFO skal: Ivareta småskolebarnas behov for variert lek og aktivitet I samarbeid med hjem og skole
DetaljerDe yngste barna i barnehagen
De yngste barna i barnehagen Antallet barn i barnehagen yngre enn tre år har økt betydelig de siste årene. De yngste barna har et større omsorgsbehov og vil kreve mer tid sammen med voksne enn de større
DetaljerELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat
ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar
DetaljerHandlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015
Handlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015 Læring Elevenes læring er skolens viktigste satsingsområde. Gode relasjoner mellom lærer og elev og mellom elever er en viktig forutsetning for læring. Vi vil
DetaljerKvalitet i barnehagen
Kvalitet i barnehagen Forord Kvalitet i barnehagen er navnet på et utviklingsprogram som er utviklet og gjennomført i barnehagene i Bydel Østensjø i perioden høsten 2008 til høsten 2010. Kvalitet i barnehagen
DetaljerOM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING. Våre tiltak
Årsplan 2019 OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE Barnehagen skal ivareta barnas behov for omsorg og lek samt fremme læring og danning. Barnehagens innhold skal være allsidig, variert og tilpasset
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR LYNGSTAD OG VEVANG BARNEHAGER
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR LYNGSTAD OG VEVANG BARNEHAGER Mobbing er et samfunnsproblem som har blitt satt på dagsorden av regjeringen og barneombudet. Barneombudet har laget et manifest mot mobbing.
DetaljerNy rammeplan utfordringer for styrere og barnehagelærere. Fylkesmannen i Oppland Lillehammer
Ny rammeplan utfordringer for styrere og barnehagelærere Fylkesmannen i Oppland Lillehammer 14.11.2017 Oversikt: Innledende: om tilbakemeldingene til FM 1.Oversikt over noe som er nytt eller annerledes
DetaljerVi vil bidra. Utarbeidet av prosjektgruppa «Sammen for utsatte barn og unge» i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner.
Vi vil bidra Utarbeidet av prosjektgruppa i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner. Forord 17 år gamle Iris ønsker seg mer informasjon om tiltaket hun og familien får fra barneverntjenesten. Tiåringen Oliver
Detaljer