23.april 2018 Inger Bergkastet. Bergkastet 2018

Transkript

1 Systematisk arbeid for et trygt og godt skole- og barnehagemiljø for alle 23.april 2018 Inger Bergkastet

2 MÅL: Få bekreftelser/bli bevisstgjort egen og skolens/barnehagens systematiske arbeid med kollektiv profesjonsutvikling Få tips; hvordan lede gruppa og det enkelte barn i et inkluderende læringsmiljø

3 Refleksjon over egen praksis Hva er bra i deres praksis? Hvorfor? Hva kan bli bedre i deres praksis? Hvordan?

4 Rammeplan for barnehagen Barnas fysiske og psykiske helse skal fremmes i barnehagen. Barnehagen skal bidra til barnas trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd og forebygge krenkelser og mobbing.

5 Overordnet del verdier og prinsipper for grunnopplæringen Skolen skal støtte og bidra til elevenes sosiale læring og utvikling gjennom arbeid med fagene og i skolehverdagen for øvrig.

6 Historikk Undervisning Læringsmiljø

7 Læringsmiljø Undervisning

8 Hver mann for seg- versus kollektiv profesjonsutvikling

9 Ekstremt langsiktig arbeid..

10 Et skifte i tenkning Fra "mot mobbing" til "for et trygt og godt skolemiljø"

11 9 A-2 Retten til eit trygt og godt skolemiljø Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring. Et trygt og godt skolemiljø omfatter frihet fra krenkelser, men er også mer enn dette. Elevene skal ha et skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Skolenes systematiske arbeid skal inneholde rutiner som fanger opp hvordan elevene er sammen med hverandre og hvordan de har det på skolen, faglig og sosialt.

12 Veileder utdanningsdirektoratet: Barnehagen skal sikre trivsel og gode psykososiale forhold for barna i deres nye hverdag. Nedenfor omtales noen viktige forhold som er grunnleggende for et godt psykososialt miljø. Psykososial helse forbindes med opplevelser av: Trygghet Mestring Nærhet Livsglede

13 Helsebegrepet beskrives i dag på ulike måter. Det dreier seg ikke bare om fravær av negative faktorer som for eksempel sykdom, mobbing og skade, men like mye om tilstedeværelse av positive faktorer som trivsel, overskudd, mestring, sosial støtte m.m.

14 En bevegelse fra en reaktiv mot en preventiv holdning til mobbing, og fra et individperspektiv til økt forståelse av mobbingens kontekst og gruppedynamikk

15 En tradisjon må utfordres. Lærerne tar faglige avgjørelser i undervisningen Ledere beskytter det faglige arbeidet ved å ta hånd om det som ligger i undervisningens randsone (uro, mobbing.) Skolen en løst koblet organisasjon (Weick 1976) Klar arbeidsdeling Lite dialog eller kunnskapsoverføring

16 Hvilke kompetanser hos læreren påvirker elevenes læringsutbytte? Lærerens kompetanse i å etablere relasjoner til hver enkelt elev Lærerens kompetanse i å lede klassen gjennom å være en synlig leder og etablere regler og rutiner Lærerens didaktiske kompetanse i forhold til både den generelle undervisningen og det enkelte undervisningsfag (Nordenbo mfl. 2008)

17 Struktur Undervisning Godt skolemiljø Samarbeid mellom hjem og skole Kommunikasjon og relasjon Vennskap og et trygt sosialt miljø

18 Struktur omsorgsfull kontroll Undervisning Fellesskap/fore byggende Godt læringsmiljø NOVA 14/15 Samarbeid mellom hjem og skole skolen har relasjonsansvar Kommunik asjon og relasjon vinne hjerter Vennskap og et trygt sosialt miljø klassefellesskap/gyldig vi

19 Vår oppgave: Formidle forventninger Mål, rammer Synliggjøre støtte Kommunikasjon, relasjon, strukturer

20 Våre viktigste oppgaver MESTRING Jeg får til, jeg kan lære meg ting OMSORG Noen liker meg, passer på meg, hjelper meg og tåler meg VENNSKAP Jeg er med, jeg hører til. noen liker å være med meg, jeg får til å leke med de andre, jeg er betydningsfull for noen andre

21 Gammel forståelse Læringsmiljø Undervisning

22 Risikovurdere og planlegge for aktivitet... 10% 90% 100% Sosial og emosjonell læring Faglig læring En læringsøkt

23 Risikovurdere og planlegge for aktivitet 50% 50% 100% Faglig, kognitiv, sosial og emosjonell læring kan ikke isoleres fra hverandre

24 «Jeg skal rydde opp, men jeg glemmer det da» Gutt 9

25 Jeg hater det...når vi f eks skal velge hvem vi samarbeider med i mattetimen -så vinker og roper alle på de andre for at de skal sette seg ved siden av dem. Ingen roper på meg... Jente, 16

26 Hvorfor kollektiv profesjonsutvikling? Målet er alltid en forbedring av barnas faglige og sosiale utvikling Veien dit er en endring eller justering i barnehagens praksis, slik at barnet har et større utbytte av innsatsen Påstand: Varig endringer i praksis er knyttet til læring hos skolens/barnehagens ansatte

27 Hvorfor er utviklingsarbeid krevende? Et vellykket utviklingsarbeid avhenger 25% av innhold og 75% av godt implementerings- arbeid. (Fullan, 2005). Kultur skaper vi sammen over tid den må vedlikeholdes og skjermes

28 Ulike tilnærminger til profesjonsutøverenes læring (= kollektiv profesjonsutvikling) Huber 2010, Læringsformer i profesjonsutvikling (norske begreper hentet i artikkel av Knut Roald 2017, Felles ansvar for profesjonsutvikling) Egenvurdering og tilbakemeldinger Kurs/forelesninger Praktiske erfaringer Kunnskapsbygging i grupper og nettverk Self-study (for eksempel lese faglitteratur)

30 Rike spørsmål og inkludering undervisning Hva ser du? Hva tror du? Hva mener vi med? Kan du forklare det på en annen måte? Kan du komme på andre eksempler? Hva må vi ha med her? Hvorfor er den god? Hvorfor er det viktig? Hva er forskjell på? Når får vi bruk for det? Har du hørt om andre?

31 Lærere stiller ofte faktaspørsmål og velger spørsmål elever kan svare riktig eller galt på innen akseptert tid 70% av svarene er kortere enn 5 sekunder og inneholder færre enn 3 ord Mange elever lar være å tenke fordi de vet svaret kommer fra andre elever innen kort tid Black og William

32

33 Hvem skal ut? Hvorfor?

34 Reflektere Argumentere Diskutere Begrunne valg muntlig K-06

35 Hva ser du? Stikkord/setninger (5 min)

36 Påstander

37 Kims lek

38 Effekten Svarene blir lengre Mer begrunnede svar Frykten for å svare feil blir mindre Elever lærer å lytte og lytter på en annen måte, mer undring Elevene blir mer sikre i sine svar, de åpner opp for å spørre Elevene utfordrer svarene til medelever Flere svaralternativer og løsninger kommer frem Rowe, Black og Wiliam mf 2006 Svake elever bidrar mer. Også lærerne endret sine samtalemønster. Det var åpenbart at det ble færre faktaspørsmål fra lærerne, og spørsmålene ble mer varierte. Lærerne hevdet også at de svake elevene deltok på en mer aktiv måte, noe som førte til at lærerne etter hvert fikk andre forventninger til dem. Pedagogisk forskningsinstitutt UiO

39 Hva påvirker motivasjonen? Mestringsforventning Viktigste kilde til mestringsforventning er tidligere erfaringer spesielt i starten av en læringsprosess Sammenheng med innsats, engasjement, utholdenhet Påvirker valg det vi tror vi ikke vil mestre, unngår vi (Bandura 1997) Skaalvik/Skaalvik 2016

40 Møte svar klokt

41 Stjernedryss Timing : Stjernedryss? Frampek? Betydningen av en signifikant annen

42 Eleven vet mest Vil du vite hva jeg mener?

43 Eleven er den viktigste informanten Hva lærte du, fag/sosialt/struktur? Hva likte du? Hvorfor? Hva var vanskelig, fag/ sosialt/ struktur Hvordan lærer du best? Når lærer du best? Hvordan har du det? Når har du det best? Er det noen ganger det er vanskelig? Hva er du stolt over at du klarte? Hva trenger du hjelp til? Hva var høydepunktet? Et stikkord Ditt nøkkelord Din favorittsetning i dag Overskrift til timen Oppdrag til læreren, hva er det viktig at vi vet

44 Noen viktige holdninger Barnet er selv ekspert på sin egen virkelighet. Barn blir aldri bedre til å fortelle enn det de voksne er til å lytte. Barn trenger oppriktige, tydelige og direkte voksne Barn trenger tid vi må tåle stillhet Samtalens forløp er den voksnes ansvar stopp i tide En oppmerksom og interessert voksen som ved anerkjennelse tar barnet på alvor kan hjelpe et barn til å fortelle. Den dialogiske barnesamtalen, Langballe 2011

45 Jeg har hørt?

47 Struktur og gode rammer Formidle forventninger Synliggjøre støtte

48 Hvilke forventninger? Hvilken atferd ønsker vi at barna skal vise mot hverandre og mot voksne?

49 Innspill til forventningene Barna besvarer to spørsmål (skriftlig): Hva er viktig for at du skal oppleve det trygt i gruppa? Hva skal til for at du skal lære mest mulig?

50 Slik vil vi ha det Komme presis til timene Vi skal ha arbeidsro/læringslyd Følge beskjeder Holde god orden Vise respekt for hverandre

51 Behov for påminnelser Vis hva regelen eller forventningen består i.. Elevene bør være med på å lage kriterier eller; TIPS FOR Å FØLGE REGLENE Hva skal vi minne hverandre på i forhold til reglene vi har laget?

52 Å være godt publikum, 2.vg (b) Gode blikk Vi lytter og gir tid Skikkelig klapp Støttekommentarer og avklarende spørsmål på veggen Det er noe annet å le av noen enn å le med noen Tenk på at det er tøft å stå der og vi gjør hverandre gode ved kroppsspråket vårt

53

54 Lurt å si... Oppsal skole

55

56 å hjelpe Læreren er alltid ute etter meg

57

58 Struktur og gode rammer Formidle forventninger Synliggjøre støtte

59 FORVENTNING LÆRERRUTINE

61 Tomatsuppe Oppskrift 1. Tøm posens innhold i en gryte Tilsett 7 desiliter vann Kok opp under omrøring La suppen koke på svak varme i 10 minutter Oppskrift 2. Ikke hell innholdet i posen utenfor gryta Unngå å ta for mye eller for lite vann Ikke glem å røre mens du koker opp Ikke spis suppen før den er ferdig

62 Negativt formulert Ikke gå rundt i rommet når vi spiser. Ikke prat høyt eller rop. Det er ikke lov til å gå fra bordet før de voksne har sagt fra. Ikke plag eller snakk stygt til den du sitter sammen med. Positivt formulert Vi sitter rolig på plassen når vi spiser. Vi snakker med lav stemme. Vi kan gå fra plassen når de voksne gir beskjed om det. Vi snakker hyggelig med dem vi sitter sammen med. Bli god på SFO

63 Skanne feller og lete etter nye tiltak/rutiner Overganger Spisesituasjonen Utelek Dager med vikarer Innredning Ryddighet Garderober/ganger

65 Gode beskjeder øker mestring og minsker avmakt Det verktøyet du bruker mest! Samle oppmerksomhet Unngå spørsmål i beskjeder Formuler deg kort og enkelt Det første først, det siste sist Når noen må hjelpes tilbake på sporet vennlig korrigering Naboros Ta på seg skylden Det gis et sted mellom 35 og 70 beskjeder i halvtimen i et klasserom. Det handler om måten vi gjør det på

66 Utarbeidelse av rutiner/felles støtte Lærerne besvarer skriftlig hver for seg Samarbeider deretter om felles rutiner og støtte til elevene 1.Hvilke rutiner har jeg i løpet av dagen 2.Hvilke rutiner ønsker jeg å innføre 3.Hva gjør jeg for at elevene skal mestre reglene 4.Hvem trenger ekstra støtte og avtaler 5.Sikrer jeg at alle føler seg LIKT og IVARETATT?

67 Jeg har hørt?

69 20 1 Foreldresamarbeid skal ha eleven i fokus og bidra til eleven sin faglege og sosiale utvikling Lovdata

70 Start arbeidet i fredstid «Jeg har aldri vært på et foreldremøte jeg», sa Julie da hun innledet sitt første foreldremøte «...så dette både gleder og gruer jeg meg til...»

71 «Da er det godt å vite at vi alle har felles mål»... sa Julie videre «For det jeg ønsker for alle elevene i klassen er det samme som alle dere foresatte ønsker for barnet/ungdommen deres: Det beste, at det lykkes best mulig i skolen både sosialt og faglig... Det er jobben min og jeg skal hjelpe alle. Derfor håper jeg på et godt samarbeid med dere, jeg trenger dere, slik at vi drar i samme retning.»

72 3-1-regelen Det er viktigere å ha relasjon enn å ha rett Hvilke verdier og holdninger viser vi hver dag?

73 E-post: bare til enkle beskjeder og hyggelige tilbakemeldinger, ingen personlige kommentarer eller beskrivelser av situasjoner Telefon: for å sjekke ut om du har oppfattet situasjonene riktig og eventuelt avklare og avtale videre kommunikasjon Møte: be om dialog eller et samarbeidsmøte en gang for mye enn en gang for lite

74 Verdier i bunnen. Jeg benytter enhver situasjon til å fronte at her på skolen snakker vi med og ikke om hverandre, elever og foresatte. Har vi ikke noe morsomt eller hyggelig å si om hverandre, elever eller foresatte, så lar vi det være. Dersom jeg likevel hører at noen gjør det, tar jeg dem inn til meg for en samtale. Jeg tror nesten det er det viktigste grepet vi har gjort på skolen for å skape et trygt miljø for alle. Rektor på 1-7 skole

75 Hvordan fremme godt samarbeid når det butter «Elias har vært uheldig og kommet i en vanskelig situasjon i dag. Han har... Vi trenger å snakke litt med dere om hvordan vi kan hjelpe han videre. Vi vil støtte han så dette ikke skjer igjen og vi ønsker å hjelpe han neste gang det blir vanskelig hvis han kommer i en lignende situasjon.»

76 Noen tiltak fra skolens side Elias må oppleve at vi hjelper : omsorgsfull kontroll og de voksnes relasjonsansvar Vise til fellestiltak ; et gyldig vi Småsamtaler og påminnelser Avtale om å gå et sted Legge merke til gode valg og forsterke det Nytt møte med foresatte innen rimelig tid

77 Løft for et godt læringsmiljø «Her i 5a har vi voksne sett og registrert at det har blitt et litt tøffere språkbruk det siste. Vi lærerne bestemte oss umiddelbart for å hjelpe elevene slik at dette snur. Vi har derfor satt inn noen konkrete tiltak.»

78 Noen tiltak fra skolens side FORVENTNING/ MÅL LÆRERRUTINE STØTTE

79

80 Små grep, stor effekt Et konkret mål for våren: Å bli gode til å takke hverandre De voksne modellerte og takket ofte i daglige situasjoner De voksne roste barna for at de takket hverandre og de voksne Informerte om målet på foreldremøte La merke til fremgang og så at det fungerte

81 Jeg har hørt?

83

84

86 Liker du meg? Elevenes opplevelse av læreren er avgjørende for lærerens innflytelse på elevens læring og utvikling n

87 John Hattie om smil og vennlighet forskningsfunn har konkludert med at smilet er et av de mest effektive verktøyene man kan bruke i mellommenneskelige undervisningssituasjoner Hvordan vi lærer, J.Hattie 201 Et eget kapittel om smilet.

88 SMIL! Mennesker har en egen evne til å avslører uekte, falske smil og ironiske smil

89 Selvutvikling Barn og unges identitet dannes i gjensidig samspill med andre mennesker Uten anerkjennelse fra betydningsfulle voksne - barn og unge vil ikke utvikle trygghet i forhold til egne behov og tro på muligheten til å realisere egne ferdigheter Barn og unge er prisgitt viktige voksne i utviklingen av selvtillit, selvbevissthet og selvverd

90 Overordnet del Elevenes identitet og selvbilde, meninger og holdninger blir til i samspill med andre.

91 Få oversikt

92 Hvilke elever er det vanskeligst å etablere en god relasjon til? (Drugli 2012) Lærere svarer i intervju Elever med samspillsvansker: utagerende, provoserer, hører ikke etter, ikke viser respekt for skolen/lærer Elever med internaliserte vansker: trekker seg unna kontakt, som ikke byr på seg selv, som er vanskelige å nå inn til Stemmer med funn fra internasjonale og nasjonale studier

93 Hvem er vi?

94 Få kontroll på meg selv Kunnskap om hva som gjør meg irritert, redd, sint, fortvilet, glad, nysgjerrig Hva trigger meg? Hva gir meg positiv energi? Kunnskap om egen tenkning når noe skjer, negative og positive spiraler Strategier for å regulere eget humør og egne tanker Strategier for søke støtte hos kollegaer Hvordan ser jeg ut når jeg mestrer og når jeg ikke mestrer negative triggere?

95 Betydning av empati Høy grad av empati i relasjoner er muligens det mest potente og helt sikkert en av de mest potente faktorene for å kunne frembringe endring og læring (C. R. Rogers 1975)

97 Jeg har hørt?

98 Undervisning: Faglige mål Sosiale og emosjonelle mål Engasjerte elever Samarbeidslæring Tilpasset Variert Læringsstøttende tilbakemeldinger Struktur: Rammer og rutiner Øvelse Påminnelser omsorgsfull kontroll Læringsstøttende tilbakemeldinger Godt læringsmiljø Samarbeid mellom hjem og skole: Relasjonsansvar Tillitsbygging Empatisk inngang til samarbeid om utfordringer Kommunikasjon og relasjon: Relasjonsansvar og -kvalitet Empati Varme Anerkjennelse Klok korrigering Elevsamtaler Vennskap og et trygt sosialt miljø: Raushet for hverandre Samarbeid om læring Inkludering i og utenfor klasserommet

99 JEG HÅPER DERE HAR:: Fått bekreftelser/blitt bevisstgjort egen og skolens/barnehagens systematiske arbeid med kollektiv profesjonsutvikling Fått noen tips; hvordan lede gruppa og det enkelte barn i et inkluderende læringsmiljø

100 og at dere har reflektert over egen praksis Hva er bra i deres praksis? Hvorfor? Hva kan bli bedre i deres praksis? Hvordan?

101 Det viktigste du lærer i skolen er det du lærer om deg selv det glemmer du ikke (Skaalvik) "Jeg er glad for at du alltid trodde på meg, jeg er dårlig på det selv Jente Osloskolen i sms til sin tidligere lærer

102 TAKK FOR MEG! " Inkluderende læringsmiljø, faglig og sosialt (Bergkastet, Duesund, Westvig) Gyldendal 2015 Læreren lagleder og veiviser (Andersen/Bergkastet) Ped Lex 2006: Elevenes læringsmiljø- lærerens muligheter (Bergkastet, Dahl, Hansen) Universitetsforlaget 2009: Uro i skolen- hva gjør vi? (Amundsen, Bergkastet, Skjæret) Ped Lex 2010: Klasseledelse varme og tydelighet (Andersen/Bergkastet) Ped Lex 2016: