Tema: Læringsmiljø og relasjonsorientert klasseledelse
|
|
- Selma Berger
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Referat fra FYR-nettverkssamling med Lasse Dahl Horten, Deltakere: Fellesfagslærere og programfaglærere fra alle 11 videregående skoler i Vestfold Tema: Læringsmiljø og relasjonsorientert klasseledelse Lasse Dahl ledet hele dagen og ga oss mange innspill og tanker angående dagens tema. Her er et lite sammendrag av noen av tankene og eksemplene fra denne dagen. Link til PowerPoint presentasjonen hans ligger HER. Mål for dagen: Løfte opp erfaringer og kunnskap som deltagerne sitter på. Det er urealistisk og uhensiktsmessig å tro at alle 17-åringer i en klasse får med seg alt som blir sagt til enhver tid. Vi kan forklare dette ut fra det vi vet om kognitive prosesser og vi vet at det er sånn, men likevel står vi ofte og spør oss selv hvordan de ikke kan ha fått med seg det vi akkurat sa Vi bør lage oss en kultur hvor vi snakker om det vi faktisk kan gjøre noe med i et klasseteam. Få en felles forståelse for hva gruppen «tåler», hva de kan klare og hva som er nyttig for dem. Ikke bruke tid på de store diskusjonene som ikke er relevant for akkurat denne gruppen. Vi gjør ting på forskjellige måter, det fint med diskusjoner hvor man kan begrunne valgene sine. Ved opprettelse av «klassens regler» kan det være lurt å gi klassens lærere en mulighet til å forklare hvorfor/hvorfor ikke de ser foreslåtte regler som relevante (eks «spising i timene»). Faglig og sosial læring går hånd i hånd. - også lærers trygghet i faget er viktig
2 Klasseledelse struktur og rammer regler og rutiner Noen elever bruker masse tid på å diskutere rammene, hvorvidt de skal ha anmerkning og fravær osv. Her kan det være smart å både tenke gjennom hva dette kan skyldes (forstår ikke elevene reglene eller mangler de motivasjon for å etterleve reglene?) og hva hensikten med reglene er. I hvor stor grad motiveres elever av «nå får du anmerkning»? Er det dumt å lage forskjellige regler i forskjellige klasser? Lasses eksempel: Du skal lære et barn å sykle. Du hjelper barnet opp på sykkelen og lærer det å tråkke. Etter hvert forstår barnet hva det skal gjøre og du løper bak for å støtte opp barnet som sykler fortere og fortere. Til slutt slipper du. Barnet sykler et stykke før det begynner å vingle og faller. Du løper bort til barnet som ligger der og har fått et sår på kneet. Hvordan reagerer du? - «Nå blir det ingen lørdagsgodt!»?
3 Skole hjem samarbeid Mange elever har fremdeles behov for et tett samarbeid mellom skole og hjem. Hvilken kultur har vi for å involvere foresatte? Undervisningsledelse Hvilken type undervisning byr vi på? Hvordan ser en typisk time ut? Vi vet at en del elever aldri kobler seg på undervisninga. Hva kan føre til at en elev blir motivert? Hva kan vi gjøre? Kan man mase en elev motivert? Lasses eksempel: Se på forskjellen på time-outen i damehåndball i en kamp mellom Russland og Norge. I den russiske «ringen» er treneren den eneste som snakker, han kjefter og resten av laget står stille og nervøst og hører på. Hos nordmennene styrer treneren hvem som snakker, men hele laget snakker og diskuterer og treneren motiverer laget. Hva er en god start for å koble elevene på? Å forklare for så å vise en morsom film for å illustrere, eller motsatt? Lasses eksempel: Du er ute og kjører bil. Du vet at bensinmåleren ikke har fungert på ei stund og plutselig stopper bilen. Heldigvis skjer det rett ved en bensinstasjon så du triller bort til pumpa og stopper. Hva gjør du? Det kan jo være at den er tom for bensin så det er logisk å gå ut og fylle bensin. Etterpå starter bilen fremdeles ikke. Hva gjør du? Går du ut og fyller mer bensin?
4 Elevene ønsker seg lærere som ser dem, som brenner for det de gjør, som de kan få en relasjon til. De vil bli sett på ordentlig. Hva gir god effekt på elevers læring? Gruppestørrelser. Har det noe å si? - Forskning sier at det å redusere klassestørrelse har ingenting å si om ikke det å ha mindre grupper gjør at man får en tettere relasjon med elevene. (Hattie) - Oppfølging av en og en elev er vanskeligere på store grupper - Egenvurdering er det som har størst effekt på læring (Hattie), får man ikke til dette spiller ikke gruppestørrelsen noen rolle (mao så hjelper det ikke å ha en liten gruppe hvis man likevel ikke får til egenvurdering). Det at gruppestørrelse i seg selv ikke har noe å si misbrukes i overflatediskusjonene her i landet. Enkeltfaktorers effekt på læring (Hattie): Egenvurdering: - «Hva kan du» om et tema før man begynner. - Elevene bør vite underveis hva de skal lære og hvor de er nå Å spørre en hel klasse «har dere forstått nå» vil sannsynligvis ikke gi noe verdifullt svar da de som svarer oftest er de (få?) som har forstått. - Selvrefleksjon og egenvurdering er egentlig det samme. - Noe av det viktigste vi gjør er å få alle elevene til å tenke at dette er noe de kan koble seg på, noe som angår også dem. Elevene som faller først av må hukes tak i på begynnelsen av timen. Stiller vi faktaspørsmål faller mange av fort. (Eks: Hva heter kona til svenskekongen? - mange er med enda Hvor kommer hun fra? - mange faller av)
5 Stiller vi spørsmål hvor det ikke finnes ett riktig svar, men flere muligheter som elevene kan tenke og diskutere seg fram til vil flere være med. (Eks: «Jeg tenker på en mann. Han er under 50 år. Kongelig. Snakker et språk du kan forstå.» - mange kan være med på å diskutere seg fram til hvem det kan være.) Diskusjoner i gruppe er mindre farlig enn i plenum. - Mange elever er for opptatt av prestasjoner, av karakterer. Dette fører til mindre læring for mange. Å gi ett rett svar (Eks: «Ja, jeg tenkte på kronprins Haakon, det var rett.») vil være med på å fokusere på resultat, ikke prosessen. - Gode skoler er skoler som greier å «flytte elever» langt, fra hvor de starter opp til hvor de endre opp kunnskapsmessig. Formativ vurdering: - Vurdering for læring, ikke sluttvurdering. Lærerens struktur og formidling av forventning: - Tydelig, gjenkjennelig, struktur på timene så elevene vet hva de skal forvente gjør undervisningen «hjernevennlig». Kognitive strategier, dialog, spørsmål, klargjøring, repetisjon, oppsummering: - Noen har nytte av å skrive mye, andre av å gjenfortelle. De fleste lærer nok best når du kombinerer flere metoder. Tilbakemeldinger: Lasses eksempel: Du tar bussen til jobb. Det er god plass, bare noen få her og der i bussen. På et busstopp kommer et menneske på som setter seg på plassen ved siden av deg, smiler, ser deg inn i øynene og sier «Du har jammen meg god klessmak!». Hva tenker du da? Hva hvis mennesket som kommer på er en god venn? Forandrer deg noe? - En god tilbakemelding fungerer kun om man er trygg på intensjonene til den som gir tilbakemeldingen. - Kvalitet på en tilbakemelding handler ikke bare om innholdet i tilbakemeldingen, men om klimaet og konteksten også. - Om man har store klasser rekker man ikke særlig mye tomannskontakt med elevene, da er det man tilbyr i klassesammenheng ekstra viktig. Gi tydelig beskjed om hva som er viktig, hva du legger vekt på og at du er tilgjengelig for alle. Lærer-elev-relasjon: - Henger sammen med punktet over. Vise eksempler på gode prestasjoner: - Hvordan skal elevene vite hva som er bra uten å se det? Vi trenger gode eksempler på tekster, utregninger, produkter Vi trenger å se hvordan en frisyre eller en stol skal se ut før vi prøver å lage den selv.
6 Betydningen av gode relasjoner mellom lære og elev: - Positive relasjoner har en sammenheng med faglig engasjement, som igjen har en sammenheng med faglige resultater - Negative relasjoner har en sammenheng med redusert faglig engasjement og dårligere faglige resultater - Positive relasjoner har størst effekt for de eldste elevene Viktig for trygghet i tidligere alder, men viktig for faglig trygghet for eldre elever. - Like betydningsfullt for begge kjønn - Forhold til lærer henger signifikant sammen med motivasjon, og dermed hvilke læringsaktiviteter elevene velger å engasjer seg i. - Forholdet til lærere henger også signifikant sammen med om elevene velger å søke faglig hjelp fra lærere (hjelpesøkende atferd) - Tilpassing henger signifikant sammen med faglig selvoppfatning - Faglig selvoppfatning henger signifikant sammen med motivasjon, men ikke med hjelpesøkende atferd - Elevenes forhold til læreren henger signifikant sammen med deres oppfatning av om lærerne følger de samme reglene for elevenes atferd. Elevene må få en forståelse av rettferdighet, forstå forskjellsbehandling når sånn forekommer. Lærer må være enig med seg selv fra dag til dag om hva man mener, er spising lov? Snakking? Reaksjonene må ikke være like for alle lærere, men at det reageres og hva det reageres på må være kjent og konsekvent. Elevundersøkelsen: (stiundersøkelse, spore hvilke resultater som henger sammen og på hvilken måte)
7 Relasjonsorientert ledelse: Det er en kobling mellom uro og bråk i timene og emosjonell relasjon, men ikke med faglig relasjon. Opplever elevene at læreren bryr seg - emosjonell relasjon Opplever elevene at lærer snakker så de forstår faget osv - faglig relasjon Det er med andre ord ikke nok å gjøre undervisningen interessant om ikke elevene føler at lærer bryr seg om hvordan de har det. Elevenes opplevelse av læreren er avgjørende for lærerens innflytelse på eleven. En del elever skaper seg et image av noen som ikke bryr seg, som ikke gidder Dette følger eleven gjerne gjennom mange år. Om man har en sånn elev og man prøver å være avslappet og gi inntrykk av at man ønsker det beste for eleven så vil ofte eleven etter hvert prøve seg, for å se om man virkelig mener det eller om det bare er ord. Da vil hvordan man reagerer enten befeste eller si mot det man har prøvd å gi inntrykk av. Når ting blir for bra kan det føles vanskelig for noen elever. De vil prøve å få voksne til å være med på en maktkamp, det er kjent og trygt. Å samarbeide er ikke eleven vant til, det blir utrygt. Da er det viktig å ikke gi opp, å gjøre dette mange ganger til eleven takler samarbeidet og blir trygg. Ingen kan trues til motivasjon, motivasjon er vanskelig å opprettholde. Elever med atferdsproblemer er nærmest umulig å true til å gjøre noe. Selv elever med store atferdsproblemer følger 2/3 av oppfordringer de får, men blir likevel oppfattet som noen som aldri gjør som de blir bedt. «Smarte» elever følger 7/10 av beskjeder, men er smarte på hvilke de velger å ikke følge og blir dermed oppfattet som noen som alltid gjør som de blir bedt. Den første typen har fått høre gang etter gang at de aldri følger oppfordringer. Har man skikkelig kontakt med elevene? Tar man seg tid til øyekontakt og virkelig å høre etter om eleven har fått med seg det man skulle?
8 Få oversikt: Fellesøvelse i klasseteam. Få alle lærere til å plassere elever i spiral ut fra hvilke elever de føler de har god kontakt med. Er det noen elever som havner ytterst hos mange? Gjør noe med det!! Burde være obligatorisk for klasseteam fram til høstferien. SMIL! Elevene merker om det er ekte eller ikke. Ekte smil gjør læring lettere, hold humøret oppe. Er man sint føler man masse, planlegger lite. Hva vil dette ha å si for læring? Du har der og da mindre kapasitet for innlæring, samme del av hjernen. Motivasjon. Det er en klar sammenheng mellom konteksten vi skaper og elevenes respons. Har eleven vært sterkere før? Prøv å finne ut hvorfor. Prøv å finne en situasjon hvor eleven er motivert.
9 Klasseledelse: Informasjon som angår bare få ut til alle. Masse ord og støy. = ingen får med seg noe Er det mest effektivt å si hva man skal gjøre, eller alt man ikke skal gjøre? God ledelse innebærer av og til at vi må korrigere feil, men vi må ikke alltid innom en forståelse av hva vi gjør galt for å gjøre det rett. Ofte lurt å gå direkte til det som er rett. - skaper også mye bedre stemning og positiv relasjon Mye læring er ren modellering. Rope «NÅ MÅ DU ROE DEG NED!!!» til en elev? Utarbeidelse av rutiner/felles støtte - lærere besvarer skriftlig hver for seg - samarbeider deretter om felles rutiner og støtte til elevene 1. Hvilke rutiner har jeg i løpet av dagen 2. Hvilke rutiner ønsker jeg å innføre 3. Hva gjør jeg for at elevene skal mestre reglene
10 4. Hvem trenger ekstra støtte og avtaler 5. Sikrere jeg at alle føler seg LIKT og IVARETATT? Ønsker vi at elevene skal ha gode rutiner er det viktig at alle klassens lærere er enige om hva rutinene skal være og at alle gjør det samme. Eks: - tom pult ved oppstart av time - pc slått av - spising.. For å unngå at regler klasseteamet blir enige (??) om ikke følges av alle klassens lærere kan det være en idé å ta en diskusjon rundt reglene og gi alle mulighet til å forklare hvorfor/hvorfor ikke dette er gode regler, begrunnet faglig.
Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse
Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse Oslo, 10.10.2014 Innhold Hva fremmer (hemmer) god pedagogisk praksis og god undervisning Relasjonsorientert klasseledelse fordi det fremmer læring Kultur for felles
DetaljerLederskap og kommunikasjon i klasserommet. Inger Bergkastet Februar 2017
Lederskap og kommunikasjon i klasserommet Inger Bergkastet Februar 2017 MÅL: Reflektere og bli bevisstgjort egen og skolenes gode praksis Hvordan jobbe aktivt for å lede elevgruppen og læringen faglig
DetaljerVadsø videregående skole
Vadsø videregående skole Implementering av pedagogisk plattform v/rektor Gunhild Snevoll og ass. rektor Ann Tove Jacobsen Milepæler Oktober 2016: Plenumsmøte med alle ansatte etterfulgt av møte med tillitsvalgte.
DetaljerMen i dag er det punkt 1 vi skal ta en nærmere titt på. For mange er dette den absolutt vanskeligste delen av delene i endringsprosessen.
I artikkelen " Å elske er ikke nok ", skrev vi om endringsprosesser for å komme ut av en vond sirkel hvor man kjefter for mye på barna sine. En trepunktsliste ble skissert, og den besto av disse punktene:
DetaljerVi vil bidra. Utarbeidet av prosjektgruppa «Sammen for utsatte barn og unge» i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner.
Vi vil bidra Utarbeidet av prosjektgruppa i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner. Forord 17 år gamle Iris ønsker seg mer informasjon om tiltaket hun og familien får fra barneverntjenesten. Tiåringen Oliver
DetaljerMellomlederopplæring i pedagogisk ledelse
Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse Oslo Kongressenter, Oslo, 26.08.2014 «God sosial og faglig læring»: Læringsledelse og læringskultur En av kjernekompetansene Gjenkjenne god pedagogisk praksis
DetaljerTau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle!
Tau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle! Vår visjon og arbeidet på skolen vår preges av et positivt elevsyn. Vi jobber for at elevene skal oppleve læring, trygghet
DetaljerTrygge voksne trygge barn.
Trygge voksne trygge barn. Relasjonens betydning for læring og utvikling i SFO. Kjetil Andreas Hansen Veiledningsteamet Karmøy kommune 26.11.2018 1 Dahl & Hansen 2011 Å komme overens med jevnaldrende;
DetaljerRammer, strukturer, rutiner som grunnlag for godt læringsmiljø.
Rammer, strukturer, rutiner som grunnlag for godt læringsmiljø. Egen skolegang. Hvilken lærer husker du godt fra egen skolegang? - Hva var det med denne læreren? - Hva ville dine elever svart på dette
DetaljerLærer-elev relasjonen og psykisk helse
Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Oslo, 30/10-2012 May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP, NTNU Psykisk helse! Hvorfor er det viktig å rette fokus mot elevers psykiske helse og kvalitet på lærer-elev
DetaljerKlasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08
Klasseledelse Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08 Forståelse av klasse- og gruppeledelse Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere arbeidsro og motivere til
DetaljerAlle elever ønsker å bli sett. -Motivasjon med fokus på relasjoner og variert undervisning.
Alle elever ønsker å bli sett -Motivasjon med fokus på relasjoner og variert undervisning. Bryne og Gjesdal ungdomsskole UIU-Klasseledelse Relasjoner og elevintervju Bilde av elev som blir intervjuet
DetaljerElevundersøkelsen. Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Jønsberg videregående skole (Høst 2016)_1 Høst 2016 09.01.2017 Jønsberg videregående skole (Høst 2015) Høst 2015 02.02.2016 Hedmark fylkeskommune (Høst 2016) Høst 2016
DetaljerElevundersøkelsen spørsmålene (SVS 2016)
Elevundersøkelsen spørsmålene (SVS 2016) Trivsel 1. Trives du på skolen? 2. Har du noen medelever å være sammen med i friminuttene? Motivasjon 3. Er du interessert i å lære på skolen? 4. Hvor godt liker
DetaljerInnhold. Forord Kapittel 2. Læringsmiljø Læring og læringsmiljø Læringsstrategier Læringsstil... 32
Innhold Forord... 5 Kapittel 1 Rammen om faglig inkludering... 13 Prinsipper for opplæring... 13 Bakgrunn for prinsippet om en inkluderende skole... 14 Inkludering som fenomen... 16 Dimensjoner av inkludering...
DetaljerEt inkluderende læringsmiljø hvordan få det 9l? Stord, 25. januar 2019 Helge Pedersen Kjetil Andreas Hansen
Et inkluderende læringsmiljø hvordan få det 9l? Stord, 25. januar 2019 Helge Pedersen Kjetil Andreas Hansen Fokus Refleksjon og bevissthet rundt kjernelementer som bidrar til gode læringsmiløjøer. Refleksjon
DetaljerRelasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene
Relasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene Torgunn Skaaland, Brusetkollen skole Kjetil Andreas Hansen, Karmøy PPT 02.09.2009 1 Hvilke kompetanser hos læreren påvirker elevenes læringsutbytte?
DetaljerUlikheter og variasjoner. Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København,
Ulikheter og variasjoner Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København, 11.10.10 Utvalg og svarprosent Utvalg Antall Svarprosent Elever og klasselærers vurdering av elevene
DetaljerKVALITETS- OG UTVIKLINGSMELDING KJELDÅS SKOLE
KVALITETS- OG UTVIKLINGSMELDING KJELDÅS SKOLE 2017 2018 Skolens visjon Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag. Skolens utviklingsområder TILSTANDSRAPPORT SKOLEÅRET 2017-2018 Nasjonale prøver
DetaljerKjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter
Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter Kjetil Andreas Hansen / Lasse Dahl 1 19.09.2011 Hva bidrar
DetaljerBegrepslæring og underveisvurdering i utforskende aktiviteter. Berit Haug og Marianne Ødegaard Naturfagkonferansen, Oslo
Begrepslæring og underveisvurdering i utforskende aktiviteter Berit Haug og Marianne Ødegaard Naturfagkonferansen, Oslo 18.10.2014 Systemer i kroppen Aktivere forkunnskaper Hva forbinder dere med begrepene
DetaljerUtvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst 2016 06.01.2017 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel Trives
DetaljerElevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål
Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål Nyheter høsten 2016 Nye spørsmål om mobbing Vi har fjernet spørsmålene om krenkelser som tidligere kom før spørsmålet om mobbing. De ulike
DetaljerUtvalg Nasjon HUS
Utvalg Nasjon HUS 2015 2016 Trivsel Trives du på skolen? 4,3 4,1 Har du noen medelever å være sammen med i friminuttene? 4,7 4,8 Motivasjon Er du interessert i å lære på skolen? 4,1 4 Hvor godt liker du
DetaljerMedarbeiderkartlegging
Medarbeiderkartlegging 1. Arbeidsfellesskap 1.1 Kollegialt fellesskap 1.2 Felles mål 2. Profesjonalitet 2.1 Refleksjon og fornyelse(k3) 2.2 Planlegging og vurdering (K2) 2.3 Gjennomføring (K1) T 2.4 Profesjonsutvikling
Detaljer"Sammen om" Skaperglede Kunnskap Likeverd
"Sammen om" Skaperglede Kunnskap Likeverd 3/18/2019 Kort film Slik arbeider vi med å skape en likeverdig og inkluderende skolekultur bygget på et varmt hjerte og skarpt blikk "Hvis det i sandhet skal lykkes
DetaljerÅRSHJUL for FOKUSMÅL ved Blystadlia skole og SFO, opplæring i sosiale ferdigheter ( )
ÅRSHJUL for FOKUSMÅL ved Blystadlia skole og SFO, opplæring i sosiale ferdigheter (02.09.16) Aug/Sept PROSOSIAL ATFERD: Gjøre nytte for seg og rose, glede seg ser /legger merke til når noen blir lei seg,
DetaljerHva bidrar til å hemme dette? Hva bidrar til å fremme dette? Hva kan vi påvirke?
Torgunn Skaaland, Brusetkollen skole Kjetil Andreas Hansen, Karmøy PPT Lasse Dahl, Brusetkollen skole 23.09.2010 1 Hva bidrar til å fremme dette? Hva bidrar til å hemme dette? Hva kan vi påvirke? Effektiv
DetaljerSkolemøtet for Rogaland, Kjetil Andreas Hansen & Lasse Dahl
Skolemøtet for Rogaland, 2014 Kjetil Andreas Hansen & Lasse Dahl Kjetil Andreas Hansen / Lasse Dahl 1 18.11.2014 Noen tanker om utviklingsprosesser og kompetanseheving Læringsmiljøets betydning Sentrale
DetaljerResultatene fra Elevundersøkelsen 2010 kom for noen måneder siden. Undersøkelsen viser blant annet at:
Kunnskapsminister Kristin Halvorsens tale ved PALSkonferansen i regi av Atferdssenteret, Oslo 16. september 2010. PALS: Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling skolen Skoleelever utgjør bare
DetaljerRelasjonen i fokus og dialogen som verktøy
Relasjonen i fokus og dialogen som verktøy 29.11.2011 Sissel Holten 2011 1 Bok om klasseledelse Forskning og læringsteorier Læreren i seg selv har størst betydning for gode læringsbetingelser som skaper
DetaljerBlokkeringer: Et problem som ofte forekommer ved autisme
Blokkeringer: Et problem som ofte forekommer ved autisme Hva er en blokkering? En blokkering er en reaksjon på en vanskelig situasjon hvor man er så stresset at man ikke klarer å tenke eller handle fornuftig.
DetaljerIDR300 1 Kroppsøving del 3, trinn 5-10
KANDIDAT 4507 PRØVE IDR300 1 Kroppsøving del 3, trinn 5-10 Emnekode IDR300 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid 15.12.2016 09:00 Sluttid 15.12.2016 12:00 Sensurfrist 09.01.2017 01:00 PDF opprettet
DetaljerPEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen
PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen Dans i møte med barn - Hva tar dansen med seg inn i møtet med barnet? Barn i møte med dans - Hva
DetaljerUtvalg År Prikket Sist oppdatert. Trives ikke i det hele tatt Trives du på skolen? ,1
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Blindern videregående skole (Høst 2017) - TOTAL Høst 2017 27.11.2017 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen.
DetaljerEngasjerte foreldre skaper trygge barn Foreldre er de beste forebyggerne
Engasjerte foreldre skaper trygge barn Foreldre er de beste forebyggerne Begrunnelser for foreldremedvirkning Foreldre har hovedansvaret for oppdragelsen av egne barn, og samfunnet kan ikke ta over dette
DetaljerUtvalg År Prikket Sist oppdatert Eiganes skole (Høst 2016) Høst Trives ikke i det hele tatt Trives du på skolen?
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Eiganes skole (Høst 2016) Høst 2016 17.01.2017 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel Trives svært
Detaljersom har søsken med ADHD
som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid
DetaljerUtvalg År Prikket Sist oppdatert Vassøy skole (Høst 2015) Høst Stavanger kommune (Høst 2015) Høst
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Høst 2015 02.02.2016 Høst 2015 02.02.2016 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel Trives du på skolen?
DetaljerUtvalg År Prikket Sist oppdatert Kampen skole - 7. trinn (Høst 2016) Høst
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Kampen skole - 7. trinn (Høst 2016) Høst 2016 31.01.2017 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel Trives
DetaljerMotivasjon hos yrkesfageleven. Lasse Dahl / Oslo April 2014
Motivasjon hos yrkesfageleven / Oslo April 2014 Temaer Hvordan tenker vi om å være forberedt til yrkeslivets krav? Hva henger sammen med elevenes motivasjon og innsats i læringsarbeidet? Hva betyr dette
DetaljerSkrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011
Side 1 av 5 SLUTT PÅ KJEFTINGA 12 råd til positiv barneoppdragelse Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011 Kjefting er den klassiske foreldrefellen. Med 12 råd får du slutt på
DetaljerMålrettet arbeid med atferdsvansker. Barnehagekonferansen 01.04.14 HANNE HOLLAND
Målrettet arbeid med atferdsvansker Barnehagekonferansen 01.04.14 HANNE HOLLAND www.kontekst.as Emosjonelle og sosiale vansker Innagerende atferd Utagerende atferd Like store i omfang blant barn og unge
DetaljerKommunikasjon. Hvordan få sagt noe viktig?
Kommunikasjon Hvordan få sagt noe viktig? Hvordan bruke IVK??? IVK ikke voldskommunikasjon. Det såkalte giraffspråket. IVK er en måte å kommunisere på som får oss til å komme i kontakt med andre på en
DetaljerUtvalg År Prikket Sist oppdatert Kampen skole (Høst 2014) Trives du på skolen? 4,6. Har du noen medelever å være sammen med i friminuttene?
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Kampen skole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Elevundersøkelsen Høyeste skåre er: 5 Trivsel Trives du på skolen? 4,6 Har du noen medelever å være sammen med i friminuttene?
DetaljerUtvalg År Prikket Sist oppdatert Aursmoen skole - 7. trinn (Høst 2014) Høst 2014 Aursmoen skole trinn (Høst 2014) Høst 2014
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Aursmoen skole - 7. trinn (Høst 2014) Høst 2014 Aursmoen skole - 10. trinn (Høst 2014) Høst 2014 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler"
DetaljerElevundersøkelsen 2016 Nyheter fra høsten 2016
Elevundersøkelsen 2016 Nyheter fra høsten 2016 Nye spørsmål om mobbing Udir har fjernet spørsmålene om krenkelser som tidligere kom før spørsmålet om mobbing. De ulike formene for krenkelser er nå brukt
DetaljerTil deg som er barn. Navn:...
Til deg som er barn Navn:... 2 Mamma eller pappa har parkinson Hva er parkinson? Hjernen snakker med hele resten av kroppen gjennom utrolig mange nervetråder. Og kroppen sender beskjeder tilbake til hjernen
Detaljer«Jeg gidder ikke bry meg mer»
«Jeg gidder ikke bry meg mer» Hva er det som gjør at elever som mestrer godt i matematikk på barnetrinnet får problemer med faget på ungdomstrinnet? Mona Røsseland Dr.grad stipendiat Uni i Agder Lærebokforfatter;
DetaljerUtvalg År Prikket Sist oppdatert Blindern videregående skole (Høst 2018) Høst
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Blindern videregående skole (Høst 2018) Høst 2018 23.11.2018 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Klikk
DetaljerMann 21, Stian ukodet
Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:
DetaljerVERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018
VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018 PEDAGOGISK OPPLEGG BARNESKOLE Årets tema: «Vær raus» Målgruppe: Barneskole Mål: Å bli klar over at raushet er viktig både for egen og andres psykiske helse Å tenke over
DetaljerMotivasjon og Målsetting Veilederkompendium
Motivasjon og Målsetting Veilederkompendium Overordnet modell for kommunikasjon Indre representasjon Filter: Indre tilstand (følelse) Fysiologi Sansene Slette Forvrenge Generalisere Språk Minner Holdninger
DetaljerDigitale verktøy som didaktisk hjelpemiddel i undervisningen
Digitale verktøy som didaktisk hjelpemiddel i undervisningen 1 Et studie om bruk av instruksjonsfilm på vg1 Bygg- og anleggsteknikk Kurt-Ole Eide & Kjell Arne Stene 2 I vårt studie søker vi etter elevenes
DetaljerGjennomføring av elevintervju
Gjennomføring av elevintervju Mulige innfallsvinkler En kartleggingstest i form av en skriftlig prøve til klassen kan bidra til å gi læreren nyttig informasjon. En slik prøve kan bidra til å: Få klarhet
DetaljerUnngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre.
12 alternativer til kjefting Unngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre. Hege Kristin Fosser Pedersen hege.pedersen@hm-media.no 29.03.2011, kl. 07:00 12 positive foreldreråd:
DetaljerDet handler om oppførsel. Klasseromsledelse
Det handler om oppførsel Klasseromsledelse 3 mulige strategier «Ordenspoliti» Elevene må bli kontrollert Lar jeg en slippe unna prøver de andre seg med en gang Jeg må true dem med straff Dårlige relasjoner,
DetaljerElevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen.
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Høst 2017 09.01.2018 Høst 2016 21.09.2017 Høst 2015 21.09.2017 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel
DetaljerVurdering og klasseledelse. Hvordan bruke vurdering for å fremme læring? 16.September 2013
Vurdering og klasseledelse Hvordan bruke vurdering for å fremme læring? 16.September 2013 Område Effekt-størrelse Effekt-vurdering Nivådifferensiering 0,12 Ingen effekt Baseskoler/Åpne skoler 0,01 Ingen
DetaljerNy generell del av læreplanverket for grunnopplæringen
SkoleProffene og Forandringsfabrikkens innspill til Ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen Forandringsfabrikken Forandringsfabrikken er en nasjonal stiftelse som har som mål å bidra til
DetaljerMål for dagen: Bekrefte/bevisstgjøre god praksis i kollegasamarbeid og veiledning
Mål for dagen: Bekrefte/bevisstgjøre god praksis i kollegasamarbeid og veiledning Få i gang refleksjon rundt egen praksis og skolens praksis rundt samarbeid og læring Få tips/verktøy som kan anvendes på
DetaljerMotivasjon og mestring i matematikk
Motivasjon og mestring i matematikk Mona Røsseland Multiforfatter, Dr.grad stipendiat Uni i Agder 2 Den fundamentale hensikten med skole og undervisning er å sikre at alle elever har et læringsutbytte
DetaljerÅ lede klasser i læringsarbeidet
Å lede klasser i læringsarbeidet Mars 2014 Dagen idag Å lede klasser i læringsarbeidet Noen tanker om sammenhengen mellom generell motivasjon og faglig motivasjon Klasseledelse og systematikk i arbeidet
DetaljerHvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1
Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1 Camilla Nilsson og Skjalg Thunes Tananger ungdomsskole, Sola kommune MÅL: At tilhørerne etter presentasjonen
DetaljerKOMMUNIKASJON TRENER 1
KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,
DetaljerUtvalg År Prikket Sist oppdatert Vaulen skole (Høst 2016) Høst Trives ikke i det hele tatt Trives du på skolen?
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Vaulen skole (Høst 2016) Høst 2016 07.12.2016 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel Trives svært
DetaljerElevundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse hvor du som elev skal få si din mening om forhold som er viktige for å lære og trives på skolen.
Spørsmål fra Elevundersøkelsen for 5. til og med 7. trinn Elevundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse hvor du som elev skal få si din mening om forhold som er viktige for å lære og trives på
DetaljerSosial kompetanseplan -plan for et godt skolemiljø Li skole 2018
Sosial kompetanseplan -plan for et godt skolemiljø Li skole 2018 Nysgjerrige og reflekterte barn gir kompetanse for fremtiden! 1 Innhold Måned: Januar og februar Tema: Selvhevdelse Matrise: Uteområdet...
DetaljerPlan for et godt læringsmiljø ved Nordre Modum ungdomsskole
Nysgjerrig Motivert Ungdom - der kunnskap er viktig! Plan for et godt læringsmiljø ved 2015-2019 Alle elever på har rett på et trygt og godt læringsmiljø. Skolen er forpliktet til å drive et godt forebyggende
DetaljerKlasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar
Klasseledelse Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar 30. 31.10.08 Forståelse av klasse- og gruppeledelse Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere
DetaljerElevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål
Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål Nyheter våren 2017 Justering av spørsmål: Vi har lagt til ett nytt svaralternativ til spørsmål 56 som kartlegger hvordan elever opplever
DetaljerUtvalg År Prikket Sist oppdatert Vaulen skole - 6. trinn (Høst 2017) Høst
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Vaulen skole - 6. trinn (Høst 2017) Høst 2017 07.01.2018 Elevundersøkelsen Indekser Vaulen skole - 6. trinn (Høst 2017) Trivsel 4,5 Støtte fra lærer 4,6 Støtte hjemmefra
DetaljerZippy-time 4.1. Hvordan gjenkjenne en god løsning? Innledning. Mål. Delmål. Du trenger. Historie. Aktivitet 1: En god løsning. 10m.
Zippys venner Modul 4 Zippy-time 4.1 Hvordan gjenkjenne en god løsning? Mål å takle konflikter. Delmål å se kjennetegn ved en god løsning. Innledning Minn barna på reglene og les dem høyt. Samle inn Hjemmeaktivitetsarkene
DetaljerElevundersøkelsen. Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel ,7.
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Figgjo skole (Høst 2016) Høst 2016 21.02.2017 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel Trives svært
DetaljerBarn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og
Detaljer8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.
8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser
DetaljerUtvalg År Prikket Sist oppdatert Groruddalen skole (Høst 2016) Høst
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Groruddalen skole (Høst 2016) Høst 2016 31.01.2017 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel Trives
DetaljerNr:1. Å høre etter 1. Se på personen som snakker. 2. Tenk over det som blir sagt. 3. Vent på din tur til å snakke. 4. Si det du vil si.
Nr:1 Å høre etter 1. Se på personen som snakker. 2. Tenk over det som blir sagt. 3. Vent på din tur til å snakke. 4. Si det du vil si. Nr:2 Å starte en samtale 1. Hils på den du vil snakke med. 2. Begynn
DetaljerELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat. Elverum Elin Bakke-Lorentzen
ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Elverum 14.11..2013 Elin Bakke-Lorentzen FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane
DetaljerVERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018
VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018 PEDAGOGISK OPPLEGG UNGDOMSSKOLEN OG VIDEREGÅENDE SKOLE Årets tema: «Vær raus» Målgruppe: Ungdomsskole og videregående skole Merk: det finnes et eget opplegg for barneskole,
DetaljerElevundersøkelsen 2017 (7.trinn)
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Kampen skole (Høst 2017) Høst 2017 15.01.2018 Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel Trives du på Har du noen medelever
DetaljerMobbegåten INGRID GRIMSMO JØRGENSEN STIPENDIAT/PEDAGOG HØGSKOLEN I INNLANDET
Mobbegåten INGRID GRIMSMO JØRGENSEN STIPENDIAT/PEDAGOG HØGSKOLEN I INNLANDET Felles mål vi klarer det!! Å forebygge, avdekke og håndtere krenkelser er en umåtelig viktig samfunnsoppgave alt for mange
DetaljerCharlotte Duesund Læringsmiljøteamet ELEVUNDERSØKELSEN UTDANNINGSFORBUNDET
Charlotte Duesund Læringsmiljøteamet ELEVUNDERSØKELSEN UTDANNINGSFORBUNDET 04.04.2018 JEG HÅPER JEG MOTIVERER FOR REFLEKSJON OG BEVISSTHET...noen tanker og ideer -l hvordan man kan analysere og se på elevundersøkelsen
DetaljerÅRSMELDING 2017/2018 GALLEBERG SKOLE
ÅRSMELDING 2017/2018 GALLEBERG SKOLE Sandeskolen har valgt ut felles indikatorer der utgangspunktet er å kombinere kvantitative indikatorer med en utvalgt praksisfortelling knyttet til satsingsområdene
DetaljerOmråder Overordnede mål Kompetansemål, eleven skal kunne:
Eksempel på sosial læreplan for barnetrinnet Kompetansemål etter 2. trinn. Områder Overordnede mål Kompetansemål, eleven skal kunne: Ansvarlighet Ha orden i skolesakene mine, i garderoben og klasserommet
DetaljerEnhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1
Enhet skole Hemnes kommune Strategisk plan 2014-2022 1 Innhold 3. Skoleeiers verdigrunnlag 4. Kvalitetsvurdering 5. Styringsdialog om kvalitet. 6. Tydelig ledelse 7. Klasseledelse 8. Grunnleggende ferdigheter
DetaljerBarnets beste. Til deg som lurer på hva barnevernet er
Barnets beste Til deg som lurer på hva barnevernet er Tekst og foto: Lillian Skauge Valseth 2017 2 Barnevernet Du leser kanskje i denne lille boken fordi du skal snakke med noen som jobber i barnevernet
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten Lusetjern skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Lusetjern skole Dato 21.04.16 Lusetjern skole og Lusetjern skoles FAU gjennomfører foreldreundersøkelsen fra og med uke 17. Foreldreundersøkelsen er en brukerundersøkelse
DetaljerUtvalg År Prikket Sist oppdatert Eiganes skole (Høst 2017) Høst Alltid Ofte Noen ganger Sjelden Aldri Snitt ,7
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Eiganes skole (Høst 2017) Høst 2017 15.01.2018 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel Trives du på
DetaljerLæring, undervisning og relasjoner. Thomas Nordahl
Læring, undervisning og relasjoner 29.01.11 Utfordringer i skolen Danske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold til ressursinnsatsen i skolen. Gjennomstrømning i ungdomsutdannelsene
DetaljerDavid Levithan. En annen dag. Oversatt av Tonje Røed. Gyldendal
David Levithan En annen dag Oversatt av Tonje Røed Gyldendal Til nevøen min, Matthew. Måtte du finne lykke hver dag. Kapittel én Jeg ser bilen hans kjøre inn på parkeringsplassen. Jeg ser ham komme ut.
DetaljerFaglig påfyllstime. La oss tanke opp hodene. Ny kunnskap skal på plass i passe doser
Faglig påfyllstime La oss tanke opp hodene. Ny kunnskap skal på plass i passe doser 1 2 Misforstår lett (la oss se på et eksempel) 3 Vi skal spise bestemor. 4 Vi skal spise, bestemor. 5 Ulike veier inn
DetaljerElever med atferdsvansker relasjon og tiltak.
Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak. Innledning Læreren er klassens leder. I lærerrollen møter vi elever som setter lederen på prøve. Noen elever finner sin rolle som elev raskt. Mens andre vil
DetaljerElevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål
Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål Nyheter høsten 2016 Nye spørsmål om mobbing Vi har fjernet spørsmålene om krenkelser som tidligere kom før spørsmålet om mobbing. De ulike
DetaljerRapport fra «Evaluering SPED1200 V19» Informasjon og kontakt med studenter * 8,1 % 8,1 % 16,2 % 54,1 % 16,2 % 5,4 % 8,1 % 16,2 % 64,9 % 10,8 %
Rapport fra «Evaluering SPED1200 V19» Innhentede svar pr. 29. mai 2019 14:21 Leverte svar: 37 Påbegynte svar: 0 Antall invitasjoner sendt: 0 Med fritekstsvar Det er lett å finne den informasjonen jeg trenger
DetaljerFlerspråklighet, relasjoner og læring. Espen Egeberg Seniorrådgiver Statped sørøst
Flerspråklighet, relasjoner og læring Espen Egeberg Seniorrådgiver Statped sørøst Espen Egeberg 2018 Tospråklig læring Kunnskap/erfaring via s1 Kunnskap/erfaring via s2 Felleskunnskap/erfaring/ferdigheter
DetaljerEVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret
EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret 2014-15. Gutt 56 Jente 61 1. Ett av målene med «Æ E MÆ» er at elevene skal bli tryggere på egen kropp og egen seksualitet, samt lettere sette grenser for
DetaljerTreneren har sine egne favoritter som alltid får spille hele kampen. (2)
Av og til driver vi med veldig kompliserte øvelser på trening. Treneren oppmuntrer oss til å spørre dersom vi ikke forstår hva vi skal gjøre eller hvordan øvelsen kan gjøre oss bedre i kamp. Det er veldig
DetaljerEvaluering av Jenter og teknologi våren 2017
Evaluering av Jenter og teknologi våren 2017 Jentene på studieprogrammene i tabellene under har fått tilbud om aktiviteter i prosjektet Jenter og teknologi i studieåret 2016/2017. Jenteandel første studieår
Detaljer