Veiledning. Hvordan samtale om praksis? 6 og 13. september 2016 Inger Bergkastet
|
|
- Cecilie Lauritzen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Veiledning Hvordan samtale om praksis? 6 og 13. september 2016 Inger Bergkastet
2 Mål: Få bekreftelser og kanskje noen nye tips Hvordan bevisstgjøre lærere og samtale om praksis? Hvordan få ønsket effekt av veiledningssamtaler/veilederferdigheter? Hvordan ser det ut i det optimale klasserommet?
3 Vi skal bidra til : Faglig styrking av skolen Mindre variasjon mellom lærere
4 Struktur Undervisning Bevisstgjøre lærerne Samarbeid mellom hjem og skole Kommunikasjon og relasjon Vennskap og et trygt sosialt miljø
5 Hvilke kompetanser hos læreren påvirker elevenes læringsutbytte? Lærerens kompetanse i å lede klassen gjennom å være en synlig leder og etablere regler og rutiner Lærerens didaktiske kompetanse i forhold til både den generelle undervisningen og det enkelte undervisningsfag. Lærerens kompetanse i å etablere relasjoner til hver enkelt elev (Nordenbo mfl. 2008)
6 Suksess skyldes: 5 % gode planer og strategier, 15 % en sterk posisjon 80 % gjennomføringsevne Kristin Skogen Lund
7 SYSTEMATISK ARBEID GIR RESULTATER EN LÆRER arbeider systematisk = BRA LÆRERTEAMET arbeider systematisk= BEDRE SKOLEN arbeider systematisk= BEST
8 Krevende fordi det er EKSTREMT langsiktig arbeid..
9 Motivasjon for arbeidet Sette på fjernlyset motivere for oppdraget Læringsplakaten? Formålsparagrafen? Sitater? Elever bryr seg ikke om hvor mye du vet før de vet hvor mye du bryr deg Martine Næss Sorthe (19)Aftenposten 5/9-16
10 Barn og unges identitet dannes i gjensidig samspill med andre mennesker Uten anerkjenelse fra betydningsfulle voksne vil ikke barn og unge utvikle trygghet i forhold til egne behov og tro på muligheten til å realisere egne ferdigheter Barn og unge er prisgitt viktige voksne i utviklingen av selvtillit, selvbevissthet og selvverd De er sårbare for fravær av anerkjennelse Mai-Brit Drugli 2016
11 Hva forventer du? Hva skal til for at du drar hjem med en følelse av at dette var nyttig? Think-pairshare
12 Arenaer Samtaler med leder eller ledergruppa Plangruppe Inspirere og delta i faggrupper på bakgrunn av strategisk plan (VFL, læringsmiløgruppe, grupper knyttet til fagene osv) Inspirere og delta i fellestid/utviklingstid/plu/avdelingsmøter Observasjon/veiledning
13 Skolebasert utvikling Robinson 2013 Forskjellige lærere formidler samme budskap bruker samme begrepsapparat forbedrer undervisningen basert på felles evalueringer for å kommunisere om praksis vet hvordan de skal skape forbindelse til det som er tatt opp tidligere større sannsynlighet for engasjerte elever og gode resultater
14 Hva kreves av oss som veiledere? Bevissthet om ansvaret i å bli invitert inn i en annens liv Ansvar for å ivareta lærerens selvforståelse og integritet. IKEA-effekten (Ariely, 2010) Anerkjenne læreren og bringe han fra der han er til der du(han/skolen) ønsker dere skal komme veiledningsferdigheter. Kunnskap om hva virker og hvorfor
15 Blame-free culture Skoler som generelt har et godt læringsmiljø, er gjerne preget av gode samarbeidsrelasjoner på flere plan (Hattie, 2009). Lærer - elev Leder - lærer Lærer - lærer Skole - hjem
16 All læring og all atferd skjer i en kontekst. For å endre på situasjonen må vi endre en eller flere faktorer i kontekst. Viktig å få inn flersidig perspektiv. ( f eks elevstemmen gjennom elevsamtaler, klassesamtaler eller logg)
17 Bruk av elevperspektivet som inngang til veiledningssamtaler Hva har du/dere lært? Hva var vanskelig? Hva er du/dere stolt over at du/dere klarte? Hva trenger du/dere hjelp til? Hva gjorde dere når dere sto fast? Hva var høydepunktet Et stikkord Ditt nøkkelord Hva likte du/dere best? Overskrift til timen Oppdrag til læreren, hva skal jeg se etter Når lærer du/dere best?
18 En «vanlig» klasse et vanlig personale? Lærer for alle veileder for alle 1-5% %
19 Alle må få hjelp og støtte til å være den beste utgaven av seg selv Faglige forventninger og støtte Sosiale forventninger og støtte
20 Rektorer fra hele landet har gitt ferske lærere karakterer Hovedfunn: Best score i undervisningsfagene sine (4,45) Under middels når det kommer til atferdshåndtering - sosial kompetanse (2,87)
21 112 rektorer har vurdert på en skala fra 1 til 6 Undervisningsfag 4,45 Læreplanforståelse 3,59 Vurderingsarbeid 3.49 Klasseledelse 3,36 Klassemiljøarbeid 3,34 Tilpasset opplæring 3,23 Elevsamtaler 3,23 Den generelle delen av læreplanen 3,21 Lokalt læreplanarbeid 3,11 Skole-hjemsamarbeid 2,98 Utviklingssamtaler 2,98 Atferdshåndtering-sosial kompetanse 2,87 Analyse og oppfølging av resultater 2,85 Spesialundervisning 2,79 Juss 2,42 Skolelederforbundet 2016
22 Kritiske suksessfaktorer Lærer/veileder tar ansvar for relasjon/modellering Språk er avgjørende Våge å undre seg God og tydelig struktur, tydelige beskjeder Visuell støtte idebank, læringsplattform Påminnelser, Øve.
23 Tenåringshjernen Nesten voksen eller nesten barn? Ombyggingsarbeid pågår, en del besvær må påregnes! Resonere, tenke logisk, se konsekvenser, hemme impulser, Planlegge, strukturere (Lisbeth Iglum Rønhovde 2011, Og noen går det trill rundt for )
24 Med modellering Sammen med andre Alene med hjelp og støtte Alene
25 Resultat Resultat Resultat Komponenter Kunnskap Ferdigheter Overføring til praksis Teori/ Kunnskap Demonstra- sjon Praksis (øvelse) Tilbakemelding og Coaching Joyce & Showers, 2002
26 Kollektive læringsfellesskap Hva slags kultur er det for pedagogisk utviklingsarbeid på din skole?
27 Metaanalyser av elevenes læringsutbytte (Hattie, J. 2009: Visible learning) Hattie bygger på og oppsummerer 800 metaanalyser basert på studier med 83 millioner elever Gjelder lærere også?
28 Enkeltfaktorer med høy effekt på læring (Synlig læring, Hattie 13) Egenvurdering Formativ vurdering Microteaching Lærerens struktur og formidling av forventning Kognitive strategier, dialog, spørsmål, klargjøring, repetisjon, oppsummering Tilbakemeldinger Lærer-elev-relasjon Vise eksempler på gode prestasjoner En tenkemåte, ikke en oppskrift.. Hvilken effekt jeg har på elevenes faglige og sosiale læring?
29 Hjelpe eleven (læreren) til å beskrive seg på en sunn måte Elev: Jeg er dum Jeg kommer aldri til å få det til Jeg gidder ikke Lærer: -du mistet timen, du var syk -vi har ikke øvd nok -jeg har ikke undervist på forskjellige måter det er første gang vi forsøker læringspartner de første fem minuttene var optimale Vis at kunnskapsbroen ble for lang
30
31 Hovedmål for veiledning Tro på egen mestring self-efficacy
32 Betydning av empati Høy grad av empati i relasjoner er muligens det mest potente og helt sikkert en av de mest potente faktorene for å kunne frembringe endring og læring (C. R. Rogers 1975)
33 Jakt på godfølelsen Aktiv lytting smil, nikk. Våg å gi tid Våge å gi råd?/veiledning? Gjentakelse skaper fyldigere refleksjon og gir mulighet til å utvide verktøykassen.
34 I stedet for å undersøke problemet, rett blikket mot løsningene I stedet for å kartlegge hva som har gått galt, se på hva som gjøres riktig, 5-1 Gro Johnsrud Langslet Stjernedryss? uten hallelujastemning. Frampek?
35 Hvem er læreren? Teflon-personer : lar seg i liten grad påvirke av stress, negative følelser/hendelser. De går raskt videre og legger det vonde bak seg. Borrelås-personer : Lar det meste sette seg fast på sinnet, bruker mye tid på å tenke på stressende og negative hendelser. David Ameida, Penn University
36 ulike mennesketyper C.G Jungs typelære om mennesker Ekstrovert Mot den ytre verden Aktiv Utover Sosial Tale-tenke Handle-tenke-handle Uttrykksfull Lærer ved utprøving Får energi gj. andre Introvert Mot den indre verden Reflekterende Innover Reflekterende Tenke-tale Tenke-handle-tenke Stille Vil forstå før utprøving Får energi gj. alenetid
37 Hvem er lærerne og hvem trigger deg?
38 Hvor bør vi være? Panic Zone Er man for lenge i denne sonen hemmer det funksjoner i læringshjernen Learning Zone Comfort Zone Source : Colvin 2009
39 Mestring Hyppig ubehag ved ikke å lykkes, fører til motstand som lett kan ende i aversjon M.Raundalen
40 Hva trenger ulike lærertyper? Desillusjonert Motivert nybegynner Kompetent, men usikker Sikker, men på feil spor.. Panic Zone Learning Zone Comfort Zone Source : Colvin 2009
41 Alle skal med Ingen hender, korsvar Jeg venter (tre) ti sek White-board/post-it Snakk med sidevennen i 30 sek Skriv det du tenker på nå to-tre ord Øve på spørsmål som er åpne og krever refleksjon
42 SAMTALER vær gjenkjennbar 4-7 sekunder 10min Introduksjon, ta opp tråden Avklaringer Veiledningssamtalen Undersøkende spørsmål Avslutning, oppsummering Mål for handlinger etter samtalen
43 Veileder Lærer(e)... feedback is most powerful when it is from the student to the teacher... ( John Hattie, 2009)
44 Hvordan fremme refleksjon? Liste opp svar: Hvilke elementer tenker du var med på å motivere elevene til innsats i starten av økten? Reflektere: Hvorfor tror du akkurat det ga effekt? Påstand: Min påstand er: Erlend og Mari fikk en aha- opplevelse i løpet av din introduksjon. Når og hvorfor? Svar til spørsmål: Hvem hang seg fort på læringstoget i dag?
45 Hva mener vi med? Kan du forklare det på en annen måte? Kan du komme på andre eksempler? Hva måtte du ha med der for å lykkes? Hvorfor ble den god? Hvorfor var det viktig? Hva var forskjellen på?
46 Hva tenker du om.? Hva tror du er grunnen til? Hva tror du vil skje dersom du? Når han gjør hva tenker du da? Hva tror du er grunnen til at du tenker slik? Hvordan vil du beskrive? Hvilke andre måter kan du.?
47 Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive or negative Hattie and Timperley, 2007
48 DERFOR; Jeg la merke til det du valgte å gjøre da Ali ikke kom igang i starten av timen. Det var helt supert taklet! (forsterkning) Hva tenkte du da du valgte å gjøre det på den måten?. Smart! Si litt mer om det..
49 Når lærere selv oppdager forbedringspunkter følg opp Lærer: "Jeg merket at klassen ble ukonsentrert etter ti min" Hva tenker du om.? Hva tror du er grunnen til? Hva tror du vil skje dersom du? Når de/han gjør hva tenker du da? Hva tror du er grunnen til at du tenker slik? Hvordan vil du beskrive? Hvilke andre måter kan du.?
50 Privat & profesjonell? Privat: Bekymret Usikker Underlegen Maktesløs Frustrert Sint Profesjonell: Oversikt Kontroll Analyse Tiltak Måling Revurdering Nye tiltak
51 Empati overgår alle teknikker Stor forskningsmessig enighet om betydningen av empati i hjelpesamtaler og veiledning (Cato Bjørndal) Omfanget av funnene er intet mindre enn overveldende (Bentley 2007) Den som mottar empati vurderer det som viktigere enn den som uttrykker empati 2003) (Hakansson og Montgomery
52 INSIDE THE BLACK BOX Bakgrunnen for et internasjonalt fokus: Forskningsprosjektet Assessment Reform Group (ARG) Elevenes læringsutbytte kan kun forbedres ved hjelp av endringer som gjøres av lærere og elever i klasserommet (Black og William 1998: 19 oversatt Trude Slemmen)
53 Hver skole utarbeider dokumentet Den gode timen Team- og fellestid benyttes til å fylle den gode timen med innhold (NB: alle fire/fem dimensjoner.) Være klar over skyggefaktorer som kan vanskeliggjøre veiledningen (relasjonellekontekstuelle)
54 Den gode timen Læringsaktiviteter. 2-4 minutter Småprat, SMIL 4-7 minutter komme på plass startaktivitet Hente frem kunnskap motivasjon Introduksjon Hva skal vi lære og gjøre Lærer er tett på elevene -læringsdialog avklarer, oppklarer, oppsummerer, presiserer, repeterer Oppsummering faglig/strukturell/ sosial avslutning Timer bør ligne på hverandre, forutsigbarhet øker læringsutbytte T Nordal
55 Refleksjon ikke avkrysning På hvilken måte sørger jeg for at timen starter presis? Hvilken effekt har det på elevene at jeg gjør det på denne måten? Hvilke proaktive grep gjør jeg for å spore elevene inn i god arbeidsro På hvilke måter korrigerer jeg elever som forstyrrer sin egen eller andres læring Hvilken effekt har det jeg gjør på elevenes atferd og innstilling til meg og faget?
56 Den gode timen Vurderingskrysset Veiledningsferdighet Effektiv veiledning
57 Refleksjon over egen praksis Hva er bra i din praksis? Hvorfor? Hva kan bli bedre i din praksis? Hvordan?
58 Undervisning: Faglige mål Sosiale og emosjonelle mål Engasjerte elever Samarbeidslæring Tilpasset Variert Læringsstøttende tilbakemeldinger Struktur: Rammer og rutiner Øvelse Påminnelser Læringsstøttende tilbakemeldinger Bevisstgjøre lærerne Samarbeid mellom hjem og skole: Relasjonsansvar Tillitsbygging Empatisk inngang til samarbeid om utfordringer Kommunikasjon og relasjon: Relasjonsansvar Empati Varme Anerkjennelse Klok korrigering Elevsamtaler Vennskap og et trygt sosialt miljø: Raushet for hverandre Samarbeid om læring Inkludering i og utenfor klasserommet
59 Diskusjonsoppgaver På hvilke områder er dine lærere gode i byggingen av robuste, læringsfremmende klasserom? Har du noen lærere eller team som er veldig gode på dette? Har du noen som trenger mye støtte her? Hvordan planlegger du sammen med ledergruppen differensiert støtte til lærerne?
60 Relasjon; Kjennetegn Hilse Utenfor klasserommet RELASJON Reflektert korrigering Blikk for den enkelte - navn
61 Viktig spørsmål: Hva gjør du i det daglige for å skape god kontakt med elevene (læreren )og vise (han/henne) at du bryr deg om dem?
62 Signalisere interesse Signalisere tro på eleven Signalisere tillit Interesse +rettferdighet + verdighet +respekt
63 Å være den viktige voksne En relasjon bygges vanligvis opp ved en gjensidighet, men noen sårbare elever står i liten grad selv på for å skape en relasjon. Det krever derfor en aktiv lærer som målrettet arbeider for å få en god relasjon til eleven. (Drugli 2011)
64 Godt spørsmål til lærerne Hvordan kan vi bidra til å bedre relasjon mellom oss/dere og eleven(læreren) hvis det har gått seg litt fast?
65 Lete etter underteksten Eleven: Er det mange spørsmål på prøven? Læreren: Det blir ca fem spørsmål. Gruer du deg kanskje? Eleven: Åaåå det er sååå urettferdig!!! Lærer: Det kan jeg skjønne at du tenker. Kunne du ønsket det på en annen måte.
66 Struktur, kjennetegn Oppstart Overgang er UNDERVISNING Ryddighet Avslutnin g
67 80% av henvendelser handler om logistikk. T. Nordahl, P. Haug
68 Formidle forventninger Synliggjøre støtte
69 FORVENTNING KJENNETEGN
70 Å være godt publikum, 2.vg Gode blikk Vi lytter og gir tid Skikkelig klapp Støttekommentarer og avklarende spørsmål på veggen Det er noe annet å le av noen enn å le med noen Tenk på at det er tøft å stå der og vi gjør hverandre gode ved kroppsspråket vårt
71 Undervisning; Kjennetegn. Læringspartner/k ameratvu rdering Læringsst øttende vegger Startere UNDERVISNING Viser/disk uterer eksempler Gode spørsmål +Oppsum -mering
72 Elevene forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem Elevene får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen VFL Elevene får råd om hvordan de kan forbedre seg Elevene er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og egen faglig utvikling
73 Utsjekk/oppsummering
74 Foreldresamarbeid; Kjennetegn. Starte arbeid i fredstid 3-1 regelen FORELDRESAMARBEID Relasjon/ rettferdi ggjøring Mail? Tlf? Møte?
75 Foreldresamarbeid Viktig å huske på at ansvaret for samarbeidet ligger på skolen/læreren Informasjon til foreldre: 3-1 regelen: for hver utfordring/reglebrudd som informeres om til foreldrene må lærer presentere 2-3 tiltak skolen har valgt for å møte utfordringen «Det er viktigere å ha relasjon enn å ha rett» Catch the child being good og meld hjem!
76 Råd E-post: Bare til enkle beskjeder, ingen anklager eller personlige kommentarer. Telefon: For å sjekke ut om du har oppfattet en situasjon riktig og eventuelt for å avtale videre kommunikasjon. Personlig møte: For alvorlige saker.
77 KJENNETEGN PÅ GOD VEILEDNING Inspirasjon fra Cato Bjørndal 1. Være obs på verbale og nonverbale signaler 2. Husk å metakommunisere 3. Hjelpe til med å klargjøre mål 4. Ansvar for å sikre flersidig perspektivbelysning 5. Styrke veisøker og understøtte realistisk håp 6. Stille gode og varierte spørsmål 7. Sikre hensiktsmessig fokus fremtid! 8. Stille seg åpen for VS s fortelling 9. Klargjør hvis du endrer roller/posisjonering
78 SØK STRUKTURERT FEEDBACK Hva opplevde du var den mest nyttige/effektive delen av veiledningen i dag? Tre ting du husker fra forrige gang, en ting du lurte på etter forrige gang? To ting du tar med deg videre fra i dag? Hva var det viktigste ubesvarte spørsmålet du ikke fikk svar på i dag?
79 Jeg håper at....du har fått bekreftelser og kanskje noen tips Hvordan bevisstgjøre lærere og samtale om praksis? Hvordan få ønsket effekt av veiledningssamtaler/veilederferdigheter? Hvordan ser det ut i det optimale klasserommet?
80 Lykke til!
81 TAKK FOR MEG! " Inkluderende læringsmiljø, faglig og sosialt (Bergkastet, Duesund, Westvig) Gyldendal 2015 Læreren lagleder og veiviser (Andersen/Bergkastet) Ped Lex 2006: Elevenes læringsmiljø- lærerens muligheter (Bergkastet, Dahl, Hansen) Universitetsforlaget 2009: Uro i skolen- hva gjør vi? (Amundsen, Bergkastet, Skjæret) Ped Lex 2010: Klasseledelse varme og tydelighet (Andersen/Bergkastet) Ped Lex 2013:
Veiledning. Hvordan samtale om praksis? 20. oktober 2015 Inger Bergkastet
Veiledning Hvordan samtale om praksis? 20. oktober 2015 Inger Bergkastet Mål: Få bekreftelser og kanskje noen nye tips Hvordan bevisstgjøre lærere og samtale om praksis? Hvordan få ønsket effekt av veiledningssamtaler/veilederferdigheter?
DetaljerLederskap og kommunikasjon i klasserommet. Inger Bergkastet Februar 2017
Lederskap og kommunikasjon i klasserommet Inger Bergkastet Februar 2017 MÅL: Reflektere og bli bevisstgjort egen og skolenes gode praksis Hvordan jobbe aktivt for å lede elevgruppen og læringen faglig
DetaljerSystematisk arbeid for et godt læringsmiljø for alle. 27/ Inger Bergkastet
Systematisk arbeid for et godt læringsmiljø for alle 27/10 2017 Inger Bergkastet Læringsmiljøteamet LMT Utadrettet veiledningstjeneste Lavterskeltilbud 80-90 skoler pr år 30.10.2017 MÅL : Få bekreftelser/bli
DetaljerGod klasseledelse - faglig og sosial læringsstøtte i møte med elever og elevgrupper. Inger Bergkastet 26/
God klasseledelse - faglig og sosial læringsstøtte i møte med elever og elevgrupper Inger Bergkastet 26/10 2016 MÅL: Få bekreftelser/bli bevisstgjort egen og skolenes gode praksis Påminnelse om kunnskapsgrunnlaget
DetaljerMål for dagen: Bekrefte/bevisstgjøre god praksis i kollegasamarbeid og veiledning
Mål for dagen: Bekrefte/bevisstgjøre god praksis i kollegasamarbeid og veiledning Få i gang refleksjon rundt egen praksis og skolens praksis rundt samarbeid og læring Få tips/verktøy som kan anvendes på
DetaljerLæringsledelse. Læringsstøtte faglig og sosialt. Inger Bergkastet Sinusseminaret 15/4-2016
Læringsledelse Læringsstøtte faglig og sosialt Inger Bergkastet Sinusseminaret 15/4-2016 MÅL : Få bekreftelser/bli bevisstgjort egen/avdelingens gode praksis. Få tips; hvordan arbeide aktivt for et godt
DetaljerLæringsledelse. -Relasjon til hver enkelt elev for å skape grunnlag for læring. -Lavt presterende elevers selvfølelse og behov i en gruppe/klasse.
Læringsledelse -Relasjon til hver enkelt elev for å skape grunnlag for læring. -Lavt presterende elevers selvfølelse og behov i en gruppe/klasse. Inger Bergkastet MÅL : Få bekreftelser/bli bevisstgjort
DetaljerHvordan støtte og veilede kolleger? De praktiske grepene 24/ Inger Bergkastet
Hvordan støtte og veilede kolleger? De praktiske grepene 24/4 2014 Inger Bergkastet Denne økta vil sette fokus på: Behov for bakteppe; hvilket og hvordan arbeide med det? Hvem er læreren? Hvordan få ønsket
DetaljerDet profesjonelle møtet med elever og foresatte
Det profesjonelle møtet med elever og foresatte -de praktiske grepene LP-konferansen 2013 Inger Bergkastet Du trenger ikke å være dårlig for å bli bedre.. K.Halvorsen Mål for arbeid med læringsmiljøet
DetaljerMellomlederopplæring i pedagogisk ledelse
Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse Oslo Kongressenter, Oslo, 26.08.2014 «God sosial og faglig læring»: Læringsledelse og læringskultur En av kjernekompetansene Gjenkjenne god pedagogisk praksis
DetaljerÅ lede klasser i læringsarbeidet
Å lede klasser i læringsarbeidet Mars 2014 Dagen idag Å lede klasser i læringsarbeidet Noen tanker om sammenhengen mellom generell motivasjon og faglig motivasjon Klasseledelse og systematikk i arbeidet
DetaljerMellomlederopplæring i pedagogisk ledelse
Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse Oslo, 10.10.2014 Innhold Hva fremmer (hemmer) god pedagogisk praksis og god undervisning Relasjonsorientert klasseledelse fordi det fremmer læring Kultur for felles
DetaljerSkolens arbeid med læringsmiljøet
Skolens arbeid med læringsmiljøet - -de praktiske grepene Regelsamling 24/10 2013 v/inger Bergkastet Mitt bidrag Forankret i forskning og mine erfaringer Behov for bakteppe; hvilket og hvordan arbeide
DetaljerVurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring
Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Oktober 2013 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive
DetaljerVurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring
Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Akershus 20.03.14 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive
DetaljerSkolebasert kompetanseutvikling
Skolebasert kompetanseutvikling. Hva trenger skolen fra UH-sektoren for å rekruttere og videreutvikle lærere med høy kompetanse i vurdering og klasseledelse? Studentene må «marineres» i troen på at: Hvordan
DetaljerVurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring
Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Akershus februar 2014 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either
DetaljerVurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring
Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring 18.09.13 Ny GIV Akershus v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either
Detaljer9.mars 2018 Inger Bergkastet. Bergkastet 2018
Systematisk arbeid for et trygt og godt skole- og barnehagemiljø for alle 9.mars 2018 Inger Bergkastet MÅL: Få bekreftelser/bli bevisstgjort egen og skolens/barnehagens systematiske arbeid med kollektiv
DetaljerKjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter
Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter Kjetil Andreas Hansen / Lasse Dahl 1 19.09.2011 Hva bidrar
DetaljerKjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling
Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets
Detaljer"Sammen om" Skaperglede Kunnskap Likeverd
"Sammen om" Skaperglede Kunnskap Likeverd 3/18/2019 Kort film Slik arbeider vi med å skape en likeverdig og inkluderende skolekultur bygget på et varmt hjerte og skarpt blikk "Hvis det i sandhet skal lykkes
DetaljerRelasjonsorientert læringsledelse. Inger Bergkastet 29/9-16
Relasjonsorientert læringsledelse Inger Bergkastet 29/9-16 MÅL: Få bekreftelser/bli bevisstgjort egen og skolenes gode praksis Påminnelse om kunnskapsgrunnlaget for arbeidet med relasjoner og elevenes
DetaljerKjennetegn på god klasseledelse, forskning og føringer for praksis. Thomas Nordahl
Kjennetegn på god klasseledelse, forskning og føringer for praksis Thomas Nordahl 03.04.14 Klasseledelse som en del av læringsmiljøet i skolen Med læringsmiljøet forstås miljømessige faktorer i skolen
DetaljerVurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring
Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Hamar 04.02.13 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive
DetaljerSystematisk arbeid med læringsmiljø
Systematisk arbeid med læringsmiljø Ta grep 1.mars 2013 Inger Bergkastet Arbeid med læringsmiljøet Hvorfor.. Hvordan arbeide Hvordan motivere for Godt læringsmiljø og effektivt læringsutbytte Kommunikasjon
DetaljerRelasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene
Relasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene Torgunn Skaaland, Brusetkollen skole Kjetil Andreas Hansen, Karmøy PPT 02.09.2009 1 Hvilke kompetanser hos læreren påvirker elevenes læringsutbytte?
DetaljerMotivasjon hos yrkesfageleven. Lasse Dahl / Oslo April 2014
Motivasjon hos yrkesfageleven / Oslo April 2014 Temaer Hvordan tenker vi om å være forberedt til yrkeslivets krav? Hva henger sammen med elevenes motivasjon og innsats i læringsarbeidet? Hva betyr dette
Detaljer23.april 2018 Inger Bergkastet. Bergkastet 2018
Systematisk arbeid for et trygt og godt skole- og barnehagemiljø for alle 23.april 2018 Inger Bergkastet MÅL: Få bekreftelser/bli bevisstgjort egen og skolens/barnehagens systematiske arbeid med kollektiv
DetaljerLÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING
LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,
DetaljerKlasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08
Klasseledelse Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08 Forståelse av klasse- og gruppeledelse Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere arbeidsro og motivere til
DetaljerVurdering FOR læring Å LEDE LÆRING. Gyldendal/Duesund 1
Vurdering FOR læring Å LEDE LÆRING Gyldendal/Duesund 1 (Forankring i forskning, begrepsavklaring og Udirs fire prinsipper) Vurdering for læring i klasserommet (barnetrinnet) Faglige og sosiale forventninger
DetaljerNy GIV Akershus fylkeskommune v/ Line Tyrdal
Vurdering FOR læringtilbakemeldinger og framovermeldinger Ny GIV Akershus fylkeskommune 25.10.2011 v/ Line Tyrdal Line Tyrdal 2011 HVA ER EN GOD TILBAKEMELDING? Feedback is one of the most powerful influences
DetaljerSystematisk arbeid for et trygt og godt skolemiljø
Fernanda Nissen skole Systematisk arbeid for et trygt og godt skolemiljø Endring i opplæringsloven 9 A-2 Retten til eit trygt og godt skolemiljø Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som
DetaljerVadsø videregående skole
Vadsø videregående skole Implementering av pedagogisk plattform v/rektor Gunhild Snevoll og ass. rektor Ann Tove Jacobsen Milepæler Oktober 2016: Plenumsmøte med alle ansatte etterfulgt av møte med tillitsvalgte.
DetaljerElevenes læringsmiljø
Elevenes læringsmiljø Hvordan kan skole og hjem dra i samme retning? Inger Bergkastet Fug-konferansen 2013 Mål for arbeidet Skape et læringsmiljø der alle 1. Føler seg trygge 2. Kan bruke tid på læring
DetaljerKVALITETS- OG UTVIKLINGSMELDING KJELDÅS SKOLE
KVALITETS- OG UTVIKLINGSMELDING KJELDÅS SKOLE 2017 2018 Skolens visjon Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag. Skolens utviklingsområder TILSTANDSRAPPORT SKOLEÅRET 2017-2018 Nasjonale prøver
Detaljerv/ Line Tyrdal
Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring 16.01.2012 v/ Line Tyrdal Assessment for Learning is the process of seeking and interpreting evidence for use by learners and their teachers to
DetaljerRelasjonen i fokus og dialogen som verktøy
Relasjonen i fokus og dialogen som verktøy 29.11.2011 Sissel Holten 2011 1 Bok om klasseledelse Forskning og læringsteorier Læreren i seg selv har størst betydning for gode læringsbetingelser som skaper
DetaljerForebyggende arbeid i skolen knyttet til mobbing og isolasjon. Frambu Oktober 2016 Tone Skyseth Westvig
Forebyggende arbeid i skolen knyttet til mobbing og isolasjon Frambu Oktober 2016 Tone Skyseth Westvig Et trygt og godt skolemiljø for alle Fra - mot mobbing til - for et trygt og godt skolemiljø Et skifte
DetaljerEnhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1
Enhet skole Hemnes kommune Strategisk plan 2014-2022 1 Innhold 3. Skoleeiers verdigrunnlag 4. Kvalitetsvurdering 5. Styringsdialog om kvalitet. 6. Tydelig ledelse 7. Klasseledelse 8. Grunnleggende ferdigheter
DetaljerRelasjoner en beskyttelsesfaktor for sårbare barn og unge. May Britt Drugli Stryn, 16/
Relasjoner en beskyttelsesfaktor for sårbare barn og unge May Britt Drugli Stryn, 16/11-2016 Hva nærer barn og unges utvikling? (Getz & Vogt, 2013) Nære relasjoner med rom for tilknytning Følelse av tilhørighet
DetaljerHva kjennetegner god klasseledelse? Thomas Nordahl 29.10.12
Hva kjennetegner god klasseledelse? 29.10.12 Nettressurs om læringsmiljø Nettressursen om læringsmiljøet i skolen er utviklet av Senter for praksisrettet utdanningsforskning og Apropos Internett på oppdrag
DetaljerGode lovlige og nyttige tiltak -hva har forskning og erfaring lært oss. 14. mars 2018 Inger Bergkastet
Gode lovlige og nyttige tiltak -hva har forskning og erfaring lært oss 14. mars 2018 Inger Bergkastet MÅL: Få bekreftelser/bli bevisstgjort skolens systematiske arbeid for et trygt og godt skolemiljø Få
DetaljerDen gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14
Den gode skole Thomas Nordahl 17.10.14 Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Videregående opplæring har aldri tidligere vært så avgjørende for ungdoms framtid som i dag. Skolelederes og læreres
DetaljerVurdering for læring og Hospitering v/heidi Amundsen, prosjektleder VFL Hedmark Fylkeskommune 1. Kort om prosjektet VFL, og hvordan organiseringen i
Vurdering for læring og Hospitering v/heidi Amundsen, prosjektleder VFL Hedmark Fylkeskommune 1. Kort om prosjektet VFL, og hvordan organiseringen i Hedmark 2. Hvordan VFL ble koblet opp til hverdagen
DetaljerVelkommen til foreldremøte for 1. trinn
Fernanda Nissen skole Velkommen til foreldremøte for 1. trinn Agenda Sammen om et trygt, godt og inkluderende læringsmiljø Presentasjon av ansatte Skolehverdagen på FNS Kort info om FAU Klassevise møter
DetaljerVurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring
Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring 09.10.13 Ny GIV Akershus v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either
Detaljer«Gode lærer-elev relasjoner» et samarbeid mellom Trondheim kommune og RKBU Midt-Norge
«Gode lærer-elev relasjoner» et samarbeid mellom Trondheim kommune og RKBU Midt-Norge MAY BRITT DRUGLI, RKBU MIDT NORGE, NTNU OPPVEKST 2017 Gode lærer-elev relasjoner RKBU og Trondheim kommune Initiativ
DetaljerPåstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon
Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer
DetaljerBÆREKRAFTIG LÆRINGSLEDELSE
BÆREKRAFTIG LÆRINGSLEDELSE Gyldendal Ungdomsskolekonferansen, Gardermoen september 2012 Øyvind Sørreime, rektor Skeie skole Ledelse Skoleledelsen er overveiende av administrativ karakter, og norske skoleledere
DetaljerHva bidrar til å hemme dette? Hva bidrar til å fremme dette? Hva kan vi påvirke?
Torgunn Skaaland, Brusetkollen skole Kjetil Andreas Hansen, Karmøy PPT Lasse Dahl, Brusetkollen skole 23.09.2010 1 Hva bidrar til å fremme dette? Hva bidrar til å hemme dette? Hva kan vi påvirke? Effektiv
DetaljerCharlotte Duesund Læringsmiljøteamet ELEVUNDERSØKELSEN UTDANNINGSFORBUNDET
Charlotte Duesund Læringsmiljøteamet ELEVUNDERSØKELSEN UTDANNINGSFORBUNDET 04.04.2018 JEG HÅPER JEG MOTIVERER FOR REFLEKSJON OG BEVISSTHET...noen tanker og ideer -l hvordan man kan analysere og se på elevundersøkelsen
DetaljerLæring, undervisning og relasjoner. Thomas Nordahl
Læring, undervisning og relasjoner 29.01.11 Utfordringer i skolen Danske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold til ressursinnsatsen i skolen. Gjennomstrømning i ungdomsutdannelsene
DetaljerHva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015
Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 En inkluderende skole = Et godt læringsmiljø for alle elever De gode relasjonene http://laringsmiljosenteret.uis.no/barnehage/
DetaljerTau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle!
Tau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle! Vår visjon og arbeidet på skolen vår preges av et positivt elevsyn. Vi jobber for at elevene skal oppleve læring, trygghet
DetaljerVurdering for læring. John Vinge, Norges musikkhøgskole. Kulturskoledagene Øst, Larvik
Vurdering for læring John Vinge, Norges musikkhøgskole Kulturskoledagene Øst, Larvik 010217 John Vinge John Vinge Elevvurdering har fått økt internasjonalt fokus på 2000-tallet og preger nå norsk skole
DetaljerPEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen
PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen Dans i møte med barn - Hva tar dansen med seg inn i møtet med barnet? Barn i møte med dans - Hva
DetaljerEnhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1
Enhet skole Hemnes kommune 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1 Skoleeiers verdigrunnlag Visjon: Skolene i Hemnes kommune skal gi elevene undervisning med høy kvalitet som gir elevene mestringsopplevelser
DetaljerUlikheter og variasjoner. Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København,
Ulikheter og variasjoner Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København, 11.10.10 Utvalg og svarprosent Utvalg Antall Svarprosent Elever og klasselærers vurdering av elevene
DetaljerKollektiv kompetanseutvikling
Kultur for læring Kollektiv kompetanseutvikling 20.9.2017 Mette Marit Jenssen Sitat rektor: «Vi har nok kompetanse på vår skole til å lage verdens beste ungdomsskole, hvis vi deler den» Deling av kunnskap
DetaljerKlasseledelse i et utvidet læringsrom. Thomas Nordahl
Klasseledelse i et utvidet læringsrom. 17.10.12 Enhver skoleleder og lærer er i en lederposisjon. Ikke spør om du leder. Det gjør du. Ikke spør om du vil gjøre en forskjell. Det vil du. Spørsmålet er:
DetaljerELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat
ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Frode Restad 31.10.2013 FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle
DetaljerHalmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15
Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens
DetaljerInklusjon, fellesskap og læring. Thomas Nordahl 29.09.11
Inklusjon, fellesskap og læring Thomas Nordahl 29.09.11 Hovedpunkter i fordraget Utfordringer i utdanningssystemet Forståelse av inklusjon Hva gir elever et godt læringsutbytte? Ledelse av klasser og undervisningsforløp
DetaljerLÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING
LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,
Detaljer22.01.2013 v/ Line Tyrdal
Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring 22.01.2013 v/ Line Tyrdal Assessment for Learning is the process of seeking and interpreting evidence for use by learners and their teachers to
DetaljerRelasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/
Relasjoner i tverrfaglig samarbeid MAY BRITT DRUGLI 15/11-2016 Samarbeid rundt barn og unge Relasjoner på mange plan må fungere Barn/ungdom foreldre Foreldre-profesjonell Foreldresamarbeid kan i seg selv
DetaljerVurdering for læring. John Vinge. Pedagogdagene Norges musikkhøgskole
Vurdering for læring John Vinge Pedagogdagene 180816 - Norges musikkhøgskole John Vinge John Vinge Elevvurdering har fått økt internasjonalt fokus på 2000-tallet og preger nå norsk skole på mange måter.
DetaljerSosial kompetanseplan -plan for et godt skolemiljø Li skole 2018
Sosial kompetanseplan -plan for et godt skolemiljø Li skole 2018 Nysgjerrige og reflekterte barn gir kompetanse for fremtiden! 1 Innhold Måned: Januar og februar Tema: Selvhevdelse Matrise: Uteområdet...
DetaljerLæreren er viktigst! Om god relasjon og klasseledelse
Læreren er viktigst! Om god relasjon og klasseledelse Usikkerhet og negativitet Mål for dagen: Bekrefte/bevisstgjøre god praksis Få i gang refleksjon rundt egen og trinnests/skolens praksis Få tips/verktøy
DetaljerPedagogisk plan ATLANTEN VIDEREGÅENDE SKOLE
Pedagogisk plan 2017-2018 ATLANTEN VIDEREGÅENDE SKOLE Pedagogisk plan Bakgrunn Atlanten videregående skole har et overordnet mål om at alle elever skal ha høyt læringsutbytte gjennom aktiv deltakelse.
Detaljer4. Utviklingsplan
4. Utviklingsplan 2017-2019 4.1 Visjon Med fokus på elevens evner og talenter! 4.2 Overordnet mål Eidskog ungdomsskole har tydelige og motiverte klasseledere, som bevisst bruker variert undervisning, og
DetaljerVurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring
Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring 29.08.2013 Ny GIV Aust-Agder v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be
DetaljerPedagogisk plan. Gode faglige prestasjoner gjennom trygge og tydelige rammer
Pedagogisk plan Gode faglige prestasjoner gjennom trygge og tydelige rammer Pedagogisk kjennetegn For å oppfylle skolens visjon og mål skal skolens pedagogiske fokus spesielt være rettet mot læringsmiljø,
DetaljerBli god på SFO! Helge Pedersen
Bli god på SFO! Helge Pedersen Veiledningsteamet Karmøy kommune 1 19.11.2012 Veiledningsteamet Karmøy kommune 19.11.2012 2 Veiledningsteamet Karmøy kommune 19.11.2012 3 Dahl & Hansen 2011 Gode og støttende
DetaljerKvalitet og kvalitetsutvikling i veiledning
Kvalitet og kvalitetsutvikling i veiledning To forskningsundersøkelser om veiledning i lærerutdanning: Oppfatninger av kvalitet i barnehagelærerutdanning og utvikling av kvalitet ved bruk av nettbrett
DetaljerEn av kjernekompetansene. Gjenkjenne god pedagogisk praksis og veilede lærerne til å bli bedre
En av kjernekompetansene Gjenkjenne god pedagogisk praksis og veilede lærerne til å bli bedre Treffsikker didaktikk Klargjøring av mål/intensjoner (Aktivisering av førforståelse) Oppstart Læringsaktiviteter
Detaljer«GODE LÆRER-ELEV RELASJONER» ET SAMARBEID MELLOM TRONDHEIM KOMMUNE OG RKBU MIDT-NORGE
«GODE LÆRER-ELEV RELASJONER» ET SAMARBEID MELLOM TRONDHEIM KOMMUNE OG RKBU MIDT-NORGE May Britt Drugli, professor i pedagogikk RKBU Midt Norge, NTNU og SePU, INN Hamar 19/9-2017 OM PROSJEKTET 16 skoler
DetaljerHva er en god skole? Thomas Nordahl
Hva er en god skole? Thomas Nordahl 09.06.17 Andel av 24-åringer på trygde- og stønadsordninger Fullført og bestått vgo Ikke fullført vgo Sum 2,8 % 20,5 % Senter for praksisrettet utdanningsforskning
DetaljerHandlingsplan for grunnskolen 2011-2013
[Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag K-Sak 71/2011 Innhold
DetaljerKUNNSKAP GIR STYRKE LÆRING. Elevene skal oppleve at godt samarbeid mellom skole og hjem, hjelper dem i deres læringsarbeid.
KUNNSKAP GIR STYRKE LÆRING MULIGHETER - til å lykkes i livet MOTIVASJON - motivere for læring MESTRING - tro på at innsats gir resultater DELMÅL 1. Elevene skal oppleve at godt samarbeid mellom skole og
DetaljerNy 9A fra 1. august 2017
Blindern vgs Ny 9A fra 1. august 2017 9A: Retten til et trygt og godt skolemiljø Regelverksamling - nytt kapittel 9A 2 Nye regler om skolemiljø Bakgrunn: Djupedalutvalget (NOU 2015:2) Høring av nytt kapittel
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag
HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter
DetaljerGrunnleggende prinsipper i læringsfremmende vurdering 21. September Egil Weider Hartberg
Grunnleggende prinsipper i læringsfremmende vurdering 21. September 2011 Egil Weider Hartberg Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either
DetaljerRammer, strukturer, rutiner som grunnlag for godt læringsmiljø.
Rammer, strukturer, rutiner som grunnlag for godt læringsmiljø. Egen skolegang. Hvilken lærer husker du godt fra egen skolegang? - Hva var det med denne læreren? - Hva ville dine elever svart på dette
DetaljerLæringsledelse sett gjennom elevenes øyne:
Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Hvordan utfordrer dette organisering for læring, ledelse for læring, og byggesteinene i et godt læringsmiljø? Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger blir
DetaljerInkludering og plassering
Drop-In metoden En metode for å veilede elever til en mer positiv elevrolle Fra bekymring til forandring gjennom samtale, veiledning og oppfølging Utviklet teoretisk i en doktoravhandling og praktisk i
DetaljerHvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1
Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1 Camilla Nilsson og Skjalg Thunes Tananger ungdomsskole, Sola kommune MÅL: At tilhørerne etter presentasjonen
DetaljerDimensjoner i sosial kompetanse
Dimensjoner i sosial kompetanse Empati Samarbeid Selvhevdelse Empati er evnen til å sette seg inn i og vise respekt for andres følelser og synspunkter. Denne dimensjonen i sosial kompetanse er vesentlig
DetaljerKUNNSKAP GIR MULIGHETER!
STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!
DetaljerIndividvurdering i skolen
Individvurdering i skolen Utdanningsforbundets policydokument www.utdanningsforbundet.no Individvurdering i skolen Utdanningsforbundet mener at formålet med vurdering må være å fremme læring og utvikling
DetaljerGjøvik kommune. Endring av praksis over en periode på fem år ++. Hanne Brukstuen, Biri Lene Nyhus, HiL
Gjøvik kommune Endring av praksis over en periode på fem år ++. Hanne Brukstuen, Biri Lene Nyhus, HiL Hamar 15-03-2016 Alle elever har en god hensikt med det de gjør, eller? Alle elever ønsker å lære,
DetaljerVurdering for læring. Første samling for pulje 6, dag april 2015
Vurdering for læring Første samling for pulje 6, dag 1 9. april 2015 Velkommen til pulje 6! Udirs arbeid med individuell vurdering Underveisvurdering Satsingen Vurdering for læring Nasjonale prøver, kartleggingsprøver
DetaljerUTVIKLINGSPLAN FOR DAL SKOLE, skoleåret:
Utviklingsplanen bygger på Strategisk plan for kvalitet 2016-2025 I et 10 års perspektiv er våre fokusområder: År 2016 /17 2017/1 8 2018/1 9 2019/2 0 2020/2 1 2021/2 2 2022/2 3 2023/2 4 2024/2 5 Grunnleggende
DetaljerResultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl 25.08.11
Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen Thomas Nordahl 25.08.11 Hovedpunkter i fordraget Utfordringer i utdanningssystemet Resultater fra arbeidet med LP-modellen Elevenes motivasjon Ledelse
DetaljerØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN
ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats
DetaljerHva kjennetegner et godt læringsmiljø?
Hva kjennetegner et godt læringsmiljø? Quality Airport Hotel, Gardermoen 10.-11. februar 2015 Svein Nergaard Læringsmiljøsenteret Betydningen av læringsmiljøet En film-snutt om skolens mål Et godt læringsmiljø
DetaljerYrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen
Yrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen Anders Isnes FYR-samling 30. november 2015 TEMAET ER: Undervisning og læring som setter varige spor! Motivasjon relevans - yrkesretting Overordnet budskap
DetaljerHOLEN SKOLES SOSIALE LÆREPLAN
HOLEN SKOLES SOSIALE LÆREPLAN Sosial kompetanse er grunnlag for all læring. Sosial kompetanseutvikling er en livslang prosess. Formål /hensikten med opplæringsplanen: - Å utnytte skolen som arbeidsfellesskap
Detaljer