BEREDSKAP EBOLA-UTBRUDD 2014

Transkript

1 Helse Førde Hygienehandbok Førebygging av smittespreiing i sjukehus/institusjon BEREDSKAP EBOLA-UTBRUDD 2014 Utarbeidd av Smittevernlege Dorthea Hagen Oma II-HYG Dato Revisjon Retningslinje Godkjent av Smittevernlege Dorthea Hagen Oma Side 1 av 12 Denne prosedyren er førebels og kan bli endra i tråd med endra nasjonale råd. Versjon 2: Alle spørsmål om innleggingar, og gradering av risiko for om pasientar som oppheld seg i Helse Førde sitt opptaksområde kan vere ebolasmitta, skal gå til FSS (Førde sentralsjukehus). Riskovurdering skal leggast til vakthavande overlege medisinsk avdeling ved FSS. Vakthavande overlege : eller ring sentralen 99 på dagtid spør etter medisinsk overlege i bakvakt. Helse Førde kan eventuelt ta kontakt med infeksjonsbakvakt i Helse Bergen, sentralbord Helse Førde kan rette spørsmål om handtering av EVD direkte til vakthavande infeksjonsmedisinar Ullevål Universitetssykehus (OUS), telefon eller Smittevernvakta ved Folkehelseinstituttet, telefon Innhald 1. Bakgrunn 1.1 Mål 1.2 Ansvar 1.3 Symptom 1.4 Smittemåte 1.5 Smittevern ved EVD i sjukehus generelle forhold 1.6 Behandling 1.7 Diagnostikk 1.8 Varslings- og meldeplikt 2. Prosedyre 2.1 Vurdering av smitterisiko 2.2 Tilfeldig mistanke om EVD hos pasient i sjukehuset 2.3 Mottak av pasient meldt utanfrå med mistanke om EVD 2.4 Mottak av pasient ved Lærdal og Nordfjord sjukehus, Barneavdeling, Kvinneklinikken 2.5 Transport (ambulanse) 2.6 Smittevern ved EVD i Helse Førde 2.7 Laboratorieprøver av pasient i luftsmitteisolat 2.8 Oppfølging av personar/personale som har vore eksponert 2.9 Oppfølging av potensielt eksponerte medpasientar 2.10 Handtering av døde

2 1 Bakgrunn 1.1 Mål Retningslina skildrar ansvar/mynde og praktiske retningsliner ved ein situasjon med uavklara tilfelle av ebolavirussjukdom. Retningslina skal ivareta pasientar og helsepersonell og medverke til å hindre smittespreiing. 1.2 Ansvar Smittevernseksjonen i Helse Førde er organisert under Fag- og utviklingsavdelinga og har tverrgåande ansvar og mynde innan alle delar av Helse Førde når det gjeld smittevern. Seksjonsleiar har her ansvar etter prinsippet for einskapeleg leiing, og nyttar smittevernlege frå Helse Bergen som sin faglege rettleiar (sjå eigen avtale). Denne har saman med fagdirektør i Helse Førde utarbeidd den overordna prosedyren. Smittevernseksjonen skal vidare ta initiativ og sjå til at dei aktuelle einingane lagar lokale prosedyrar knytt til handtering av mogeleg smitta pasient og personell lokalt. Ansvaret for gjennomføring av desse ligg til leiar for dei respektive einingane. Alle tilsette har også eige ansvar for å vere kjende med og etterleve retningslina og lokale prosedyrar. 1.3 Symptom Tidlege symptom på ebolavirussjukdom er sterk hovudverk, høg feber, pasienten er tydeleg slapp og har muskelsmerter. Deretter følgjer oppkast, diaré og utslett. Etter 5-7 dagar kan det oppstå indre og ytre blødningar. Tiden frå smitte til symptom (inkubasjonstida) er vanlegvis 2-21 dager. 1.4 Smittemåte Ebola virus disease (EVD) er ein alvorlig virussjukdom som for tida førekjem i avgrensa delar av Sentralog Vest-Afrika. Smitte til menneske skjer sannsynlegvis fra infiserte ville dyr (flaggermus, gnagarar, aper). Det er ikkje klarlagt korleis smitte skjer frå dyr til menneske. Smitte mellom menneske skjer gjennom direkte kontakt med blod og andre kroppsvæsker frå sjuke, eventuelt døde personar (ved handtering av lik). Det er derfor ofte familiemedlemer og andre nærkontaktar som er eksponerte for smitten. Sjukdomen smittar heller ikkje frå personer utan symptom, og vanlege turistar er lite utsette. Gjenbruk av sprøyter eller kontakt med ureint medisinsk utstyr har vore smittemåter ved spreiing i sjukehus andre stedar i verda. 1.5 Smittevern ved EVD i sjukehus Isolering av pasientar, bruk av personleg verneutstyr, førebygging av stikkskader og dekontaminering av utstyr er dei viktigaste tiltakae for å førebyggje smitteoverføring i sjukehus. EVD smittar i hovudsak frå person til person gjennom direkte kontakt med blodige sekret eller kroppsvæsker frå ein infisert person. Tiltak retta mot kontakt- og dråpesmitte vil gje godt vern. Sekundær smittespreiing får alvorlege konsekvensar og dei fleste vestlege land vel difor luftsmitteregime ved handtering av pasientar med mistenkt eller påvist EVD. Ved Førde sentralsjukehus skal EVD-pasientane leggjast i luftsmitteisolat ved medisinsk avdeling i 8. etasje. Det skal tidlig vurderes overflytting til Ullevål universitetssykehus (OUS), eventuelt Haukeland universitetssjukehus (HUS), dersom mistanke om ebolasjukdom blir verifisert. 1.6 Behandling Det finst per i dag ingen spesifikk behandling eller vaksine mot ebolavirussjukdom. I sjukehus kan pasientane få symptomatisk behandling som intravenøs væske og liknande.

3 1.7 Diagnostikk Diagnostikk av EVD skjer i Norge hos Folkehelseinstituttet (FHI), Haukeland universitetssjukehus og ved St. Olavs sykehus, eventuelt kan prøver sendast til Folkhälsomyndigheten i Sverige. Ved høg EVD-risiko og pasient innlagt på luftsmitteisolat skal øvrig prøvetaking for diagnostikk og monitorering reduserast til det absolutt mest nødvendige til EVD er avkrefta. Ligg det føre indikasjon for laboratoriediagnostikk er dette då øyeblikkelig hjelp-prøver, som skal sendast snarast råd til Haukeland universitetssjukehus for analyse. 1.8 Varslings- og meldeplikt EVD er ein varslings- og meldingspliktig smittsam sjukdom. Ved mistanke om EVD skal behandlande lege straks varsle kommuneoverlege i gjeldande kommunar og smittevernvakta ved Folkehelseinstituttet (telefon ). 1.9 Kontaktoppsporing Kontaktoppsporing må setjast tidleg i verk. Kontaktoppsporing er aktuelt ved stadfesta tilfelle, og rundt personar med symptom og låg/høg risiko for smitte i høve til tabell 1. Kontaktoppsporing skal gjerast av aktuelle kommuneoverlege telefon (dagtid), (helg, kveld) i samarbeid med FHI. FHI - Ebolavirussykdom: informasjonsark til kontakter FHI - Identifisering og oppfølging av kontakter til pasient med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom (EVD) 2 Prosedyre 2.1 Vurdering av smitterisiko Mistanke om EVD skal basere seg på opplysningar om opphald i ebolaråka område dei siste 21 dagar (Guinea, Sierra Leone, Liberia), eksponering for ebolavirus og kliniske symptom på EVD. Dei kliniske symptoma ved ebola, spesielt i tidleg stadium av sjukdomen, er relativt uspesifikke. I forhold til retningsliner frå Nasjonalt folkehelseinstitutt blir risiko gradert etter eksponering i tre kategoriar; svært låg, låg og høg FHI - Råd til helsepersonell ved mistenkt ebola-virussykdom (EVD) Grad av risiko for at pasient er smittea avgjer vidare oppfølging. Alle spørsmål om innleggingar og gradering av risiko for om pasienten kan vere ebolasmitta skal gå via medisinsk overlege i bakvakt FSS. Vakthavande overlege , eller ring sentralen 99 på dagtid og spør etter medisinsk bakvakt. Vakthavende overlege kan også rette spørsmål om handtering av EVD til Ullevål universitetssykehus (OUS) ved vakthavende infeksjonsmedisinar ( ). Tabell 1 Tabell 1 Eksponering Risiko for smitte Ingen kjend kontakt med mistenkt eller stadfesta sjuke med EVD Svært låg

4 Tabell 1 Eksponering Risiko for smitte Tilfeldig nær kontakt (< 1 meter) med oppegåande, febril EVD pasient (eks: sitje i nærleiken på venterom eller under offentleg transport, resepsjonistarbeid) Arbeid med EVD under organiserte forhold, med adekvat verneutstyr og korrekt bruk Nær kontakt utan nødvendig/adekvat verneutstyr (inkludert augevern) med ein EVD-pasient som kastar opp, hostar, har blødningar eller diare. Husstandsmedlemer som har budd saman med EVD-sjuk person medan denne hadde symptom. Seksuell kontakt med ein EVD-sjuk opp til 3 månader etter tilfriskning. Nålestikk, hud- og slimhinneeksponering med blod, kroppsvæsker, vev eller prøvemateriale frå EVD-pasientar. Deltaking i gravferdsrituale eller annan direkte kontakt med avdød i ebolaråka område, uten tilstrekkeleg verneutstyr. Direkte, ubeskytta kontakt med «bush meat» flaggermus, gnagarar eller apar (primat) i råka område. Låg Høg 2.2 Tilfeldig mistanke om EVD hos pasient i sjukehuset I tilfelle der det oppstår uventa mistanke om EVD hos pasient i akuttmottak eller hos alt innlagt eller poliklinisk pasient, skal pasient straks plasserast på einerom i den aktuelle avdelinga før medisinsk overlege i bakvakt blir kontakta. Pasienten skal plasserast på eige rom i avdelinga i påvente av (infeksjons)medisinsk bakvakt si vurdering og avgjerd. Pasienten kan gå/transporterast uten opphald gjennom publikumsareal/fellesområde direkte til einerommet uten å verte iført maske eller hanskar. Helsepersonell som handterer pasienten på rommet følgjer retningslinene for dråpesmitteregime inkludert augevern/visir og lue/hette. Medisinsk bakvakt kontaktast for hjelp til vurdering av smitterisiko og vidare handtering av pasienten , eller ring sentralen 99 på dagtid og spør etter medisinsk overlege i bakvakt. Dersom mistanken om EVD vert vurdert som reell av (infeksjons)medisinsk bakvakt skal pasienten straks isolerast i luftsmitteisolat på medisinsk avdeling FSS 8. etasje. Pasienten skal meldast til medisinsk avdeling i 8. etasje snarast råd, men blir i mottak/eige rom til isolasjonsrommet er klargjort. Personell frå medisinsk avdeling kler seg om i verneutstyr og hentar pasienten i rein seng til luftsmitteisolat (Førde) sjå punkt 2.4 for LSH og NSH.

5 Personell som har vore eksponert for kroppsvæsker frå pasient fjernar alle eigne klede og dusjar. Klede skal behandlast som smittetøy. 2.3 Mottak av pasient meldt utanfrå med mistanke om EVD (AMK/Akuttmottak) Ambulansen (evt. anna transportmiddel) køyrer til mottaksinngangen og blir der møtt av personell frå medisinsk avdeling 8. etasje Personell frå medisinsk avdeling 8. etasje er kledd i verneutstyr og står klar med rein seng. Pasienten skal utføre handdesinfeksjon og få på maske utan ventil. Ambulansepersonell følgjer ikkje med pasienten inn i sjukehuset, men returnerer ambulansen og kler av seg verneutstyr etter sine interne retningsliner. Personell som har vore eksponert for kroppsvæsker frå pasient fjernar alle egne klede og dusjar. Klede skal behandlast som smittetøy. Ved behov for intensivbehandling skal pasienten transporterast direkte til luftsmitteisolat i 8. etasje. Personell fra intensiv ifører seg verneutstyr som over, og møter pasient/ambulanse i pasientinngangen. 2.4 Mottak av pasient ved Lærdal og Nordfjord sjukehus, barneavdeling, kvinneklinikken Ved uventa mistanke om ebolasmitta pasient ved barneavdeling, kvinneklinikken eller ved LSH og NSH skal pasient isolerast på passande einerom under dråpesmitteregime. Personleg verneutstyr: Tett smittefrakk med lange armer Hansker som sluttar godt om mansjettane Munnbind Augevern Hette Aktuelle bakvakt skal vurdere pasient, og denne bør konferere med medisinsk bakvakt (FSS) før andre tiltak vert sett i verk. alle tilfelle der det er ønskje om å leggje pasienten lagt inn på luftsmitteisolat medisinsk avdeling 8. etasje, der ebolasmitte ikkje kan utelukkast og alle graderinger av risiko skal konfererast med medisinsk overlege i bakvakt: eller ring sentralen 99 på dagtid spør etter medisinsk bakvakt Pakke med verneutstyr, eingongssengetøy kan tingast ved sentrallager. 2.5 Transport av pasientar (ambulanse) Doble hanskar Heil kjeledress Andedrettsvern (FFP3) som må sitje tett og vere utan lekkasje mot huda Tettsitjande vernebriller Heildekkende visir som dekkjer heile ansiktet framme og på sidene

6 Fotposar Dekk til mest muleg av inventar og utstyr i ambulanse. Tett til med tape. Båra skal dekkast med impermeabel plasttrekk Pasient skal påførast munnbind Det skal førast logg på alt personell som har kontakt med pasienten. Den enkelte avdeling har sjølv ansvar for føring av logg og oppbevaring av denne (namn, fødselsdato, innleggingsdato). II-HYG Loggskjema Beredskap Ebolasjukdom 2.6 Smitteverntiltak ved EVD i Helse Førde ( NB! Risikovurder for evt. Overflytting Helse Bergen og Ullevål sjukehus) Tiltak Råd Kommentar Tilfeldig mistanke om EVD hos pasient i sjukehuset I tilfelle der det oppstår uventa mistanke om EVD hos pasient i akuttmottak eller hos alt innlagt eller poliklinisk pasient, skal pasienten straks plasserast på einerom i den aktuelle avdelinga før vakthavande medisinsk overlege i bakvakt vert kontakta: eller ring sentralen 99 på dagtid spør etter medisinsk overlege i bakvakt. Vakthavende overlege medisinsk avdeling vurderer smitterisiko og avgjer vidare handtering av pasienten (helst i samråd med infeksjonsbakvakt Helse Bergen/Ullevål) Helsepersonell som handterer pasienten på rommet følgjer retningslinene for dråpesmitteregime inkludert bruk av augevern/visir og lue/hette. Ved uventa mistanke hos pasient i akuttmottak: Pasient går/transporterast uten opphald gjennom publikumsareala på sjukehuset direkte til eit avsett einerom i mottak utan å verte iført maske eller hanskar.

7 Tiltak Råd Kommentar Vurder sjanse for direkte transport til Ullevål eventuelt Haukeland Mottak av pasient meldt utanfrå med mistanke om EVD (AMK/Akuttmottak) (Viser til punkt 2.3) Isolasjon (viser til punkt 2.2) Varsla pasient vert teken direkte imot ved luftsmitteisolat på medisinsk avdeling 8. etasje Pasient med behov for intensivbehandling vert etter avtale teken direkte imot ved luftsmitteisolat 8. Luftsmitteisolat med sluse og etasje eige bad/wc med dekontaminator Ambulansen køyrer til mottaksinngang og blir der møtt av personell frå medisinsk avdeling som overtar pasienten. Pasienten skal overførast direkte til luftsmitteisolat i 8. etasje medisin. Det bør førast logg over alle personer som går inn i rommet Personleg verneutstyr (Viser til punkt 2.4, 2.5) Alle som kjem i kontakt med pasienten må minimum bruke: Tett smittefrakk med lange armer Hansker som sluttar godt om mansjettene Munnbind Augevern Hette Ved bløding, oppkast, diaré eller spreiing av andre kroppsvæsker: Doble hanskar Heil kjeledress Andedrettsvern (FFP3) Tettsitjande briller Visir som dekkjer heile fjeset Rombundne sko/fotposer Personell medisinsk avdeling 8. etasje hjelper medarbeidere i på- og avkledning når dei skal utføre pasientnært arbeid, for eksempel prøvetaking. Kan bestille eingongsverneutstyr i pakke ved sentrallager

8 Tiltak Råd Kommentar Aerosolgenererande prosedyrar (AGP) skal unngåast AGP skal gjennomførast i eit luftsmitteisolat Aerosolgenererande prosedyrar Handhygiene Personell som utfører prosedyren skal minimum nytte doble hansker, heil kjeledress med fotposar, vern av luftvegane, tettsitjande briller og visir som dekkjer heile ansiktet Handhygiene er viktig. Det skal utførast handhygiene før og etter: All pasientkontakt Kontakt med potensielt infeksiøst materiale utan hanskar På- eller avtaking av personleg verneutstyr, inkludert hansker Prosedyrar som er rekna som aerosolgenererande er blant annet inhalasjonsbehandling, CPAP, BiPAP, bronkoskopi, intubering og ekstubering, ope sug i luftvegar og induksjon av sputum. Handhygiene skal gjerast med alkoholbasert handdesinfeksjon. Om hendene er synleg ureina skal det først nyttast håndvask. Medisinsk utstyr Eingongsutstyr skal brukast så langt råd Fleirgangsutstyr skal desinfiserast i dekontaminator eller med kjemisk desinfeksjonsmiddel (Virkon eller PeraSafe) før det blir teke ut via gjennomstikkskapet med UV-lys. Utstyr som ikkje kan desinfiserast skal kastast Dekontaminering av utstyr og indre miljø Blod, oppkast, avføring og andre kroppsvæsker kan vere smitteførande. Ved søl skal det straks utførast kjemisk flekkdesinfeksjon med Virkon eller PeraSafe. Personalet som desinfiserer og reingjer brukar same verneutstyr som helsepersonell i luftsmitteisolatet. Ebolavirus blir effektivt øydelagt av vanlege desinfeksjonsmiddel som desinfeksjonssprit (75 %), Virkon og PeraSafe. Sprit skal berre nyttast til overflatedesinfeksjon ved synleg reine flater.

9 Tiltak Råd Kommentar Brukt eingongsutstyr til reingjering (klutar, mopp) Anna reingjeringsutstyr må desinfiserast før det blir teke ut av isolatet via gjennomstikkskapet med UV-lys. Reingjeringsutstyr som ikkje kan desinfiserast skal kastast som smitteavfall Tekstila skal kastast som smitteavfall Avfall Tøy Besøkjande Overflytting av pasient Alt avfall skal handterast som smitteavfall Ved høg risiko/verifisert tilfelle av EDV skal tøy kastast som smitteavfall. Det blir berre gitt løyve til besøk i særlege høve. Evt.besøkjande skal bruke same verneutstyr som personalet. Det må lagast prosedyre for overvaking og opplæring av besøkjande. Pasient skal overflyttast til isolatpost for høyrisikosmitte ved Ullevål evt. Haukeland så tidleg i forløpet som råd etter verifisert diagnose. III-STAB.DE.TD Smitteavfall Renovasjonsplan Smitteavfall skal i gule risikoboksar Kan bestille eingongssengetøy ved sentrallager Smitteavfall skal i gule risikoboksar Besøk må vurderast i kvart individuelle tilfelle av omsyn til pasienten. Det skal førast logg over alle besøkjande. er/6894efdb3b.pdf transport til isolatpost for høyrisikosmitte skal avtalast med infeksjonsbakvakt OUS, Ullevål sykehus.

10 Tiltak Råd Kommentar Opphøyr av isolasjon Dørene skal vere lukka til isolatet er reint Flekkdesinfeksjon (Virkon eller PeraSafe) skal om nødvendig gjerast før UVlyset vert sett på for overflatedesinfeksjon Heile isolatet inkludert inventar blir rekna som smittesone til det er utført overflatedesinfeksjon med UV-lys. Dyne, pute, sengetøy og madrass skal kastast som smitteavfall Gardin/forheng skal kastast som smitteavfall Vanleg reingjering skal gjerast etter at overflatedesinfeksjon med UV-lys er avsluttet Reinhaldspersonale brukar same verneutstyr som helsepersonell i luftsmitteisolatet. Det skal førast logg over alt personale som gjer arbeid i isolatet. 2.7 Laboratorieprøver av EVD-pasient i luftsmitteisolat Prøvetaking for diagnostikk og monitorering skal reduserast til det absolutt mest nødvendige til EVD er avkrefta. Blodprøve for diagnostikk av EVD skjer ved FHI i Oslo. Laboratoriet ved FSS skal ha interne rutinar for handtering, emballering og vidaresending av slike høgrisikoprøver. Etter vurdering og avtale med infeksjonsbakvakt Haukeland kan det bli aktuelt å ta blodprøve av pasienten til EVD-diagnostikk Indikasjon for anna laboratoriediagnostikk blir å vurdere på same måte av den/dei som har det medisinske ansvaret for pasienten. Dette vil berre gjelde øyeblikkelig hjelpprøver, t.d. malaria, denguefeber osb. Ta kontakt med mikrobiologen for prøvetakingsutstyr til (Ebola-PCR). Sending av prøven til FHI tek mikrobiologien seg av Det er medisinsk overlege som tek prøvene av pasienten Prøveglass skal desinfiserast før levering til mikrobiologen Medisinsk sengepost har ansvar for å levere prøva til mikrobiologien Ansvarleg overlegar varslar laboratoriepersonell direkte gjennom følgjande varslingssystem All prøvetaking (EBOLA-PCR) skal vere avtala med mikrobiologien førehand dagtid: Kveld mobil («generell beredskap») Smittevernlegen: BLODBANKEN: LMB:39301

11 Helse Førde BEREDSKAP EBOLA-UTBRUDD 2014 Hygienehandbok Førebygging av smittespreiing i sjukehus/institusjon Utarbeidd av Smittevernlege Dorthea Hagen Oma II-HYG Dato Revisjon Retningslinje Godkjent av Smittevernlege Dorthea Hagen Oma Side 2 av 12 Det skal brukast kanylar med vernemekanismar mot stikkskader Alle stikkande/skjerende gjenstandar må behandlast med ytterste varsemd og kastast i forsegla kanyleboksar. Gul kanyleboks må vere på rommet. Prøverøyra skal desinfiserast utvendig med sprit, og dobbeltemballerast etter rutinane på laboratoriet. Bioingeniør har ansvar for at prøvene vert transportert til laboratoriet på forsvarleg måte. 2.8 Oppfølging av personale som har vore eksponert for muleg smitte Ved sprut og søl av blod, kroppsvæsker og sekret på hud eller i auge, nase og munn: vask det eksponerte hudområdet med rikeleg såpe og vatn slimhinner (t.d. på auge og i munnen) skal skòlast godt med rikelege mengder augeskòlevatn Smitteeksponert helsepersonell skal registrerast og følgjast opp av medisinsk bakvakt i minimum 21 dager med tanke på utvikling av sjukdom. Det skal gjerast ei individuell risikovurdering inkludert vurdering av profylaktiske tiltak. Temperaturmåling 2 gonger dagleg i 21 dager etter siste eksponering Dageig evaluering av infeksjonsmedisinsk ekspertise Kan fortsetje i arbeid så lenge det vert gjennomført to daglege kontrollar av temperatur og dei er under tilsyn av medisinsk ekspertise. 2.9 Oppfølging av potensielt eksponerte medpasientar Dersom mistanke om EVD skjer først etter innlegging, og pasienten har lagt samen med andre pasientar, må medpasientar følgjast opp og vurderast medisinsk. Temperaturmåling 2 ganger daglig i 21 dager etter siste eksponering Daglig evaluering av infeksjonsmedisinsk ekspertise Det er ønskjeleg at desse pasientane har enerom så lenge de er innlagt, men isolering er ikkje nødvendig så lenge de er symptomfrie. Personalet anvender basale smittevernrutiner. Ekstra beskyttelsesutstyr er ikkje nødvendig så lenge pasientane er asymptomatiske Handtering av døde Personar som døyr med mistenkt eller stadfesta EVD skal handterast med same smitteverntiltak som for levande pasientar med EVD. Obduksjon bør ikkje utførast på grunn av risiko for smitteoverføring. Det er viktig at krav i forskrift og nasjonale og lokale retningsliner knytta til emballering, merking, transport av lik samt gravferd blir følgde. Forskrift om transport, håndtering og emballering av lik samt gravferd. Merknader til forskrift om transport, håndtering og emballering av lik samt gravferd: Rundskriv IK-2709/2000 Smittevernloven - forskrift - retningslinjer

12 Helse Førde BEREDSKAP EBOLA-UTBRUDD 2014 Hygienehandbok Førebygging av smittespreiing i sjukehus/institusjon Utarbeidd av Smittevernlege Dorthea Hagen Oma II-HYG Dato Revisjon Retningslinje Godkjent av Smittevernlege Dorthea Hagen Oma Side 3 av 12 Referansar Interne referansar II-HYG III-STAB.DE.TD Loggskjema Beredskap Ebolasjukdom Smitteavfall Renovasjonsplan Eksterne referansar Forskrift om transport, håndtering og emballering av lik samt gravferd. Rundskriv IK-2709/2000 Smittevernloven - forskrift - retningslinjer FHI - Ebolavirussykdom: informasjonsark til kontakter FHI - Faglige råd for prehospital håndtering, transport og sykehusinnleggelse ved EVD/VHF FHI - Fakta om ebola og ebolavirussykdom FHI - Identifisering og oppfølging av kontakter til pasient med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom (EVD) FHI - Informasjon til smitteutsette FHI - Råd til helsepersonell ved mistenkt ebola-virussykdom (EVD) -medisin, Ullevål 2011/2012 -utbrudd i Vest-Afrika n i Sverige