BEREDSKAP EBOLA-UTBRUDD 2014

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "BEREDSKAP EBOLA-UTBRUDD 2014"

Transkript

1 Helse Førde Hygienehandbok Førebygging av smittespreiing i sjukehus/institusjon BEREDSKAP EBOLA-UTBRUDD 2014 Utarbeidd av Smittevernlege Dorthea Hagen Oma II-HYG Dato Revisjon Retningslinje Godkjent av Smittevernlege Dorthea Hagen Oma Side 1 av 12 Denne prosedyren er førebels og kan bli endra i tråd med endra nasjonale råd. Versjon 2: Alle spørsmål om innleggingar, og gradering av risiko for om pasientar som oppheld seg i Helse Førde sitt opptaksområde kan vere ebolasmitta, skal gå til FSS (Førde sentralsjukehus). Riskovurdering skal leggast til vakthavande overlege medisinsk avdeling ved FSS. Vakthavande overlege : eller ring sentralen 99 på dagtid spør etter medisinsk overlege i bakvakt. Helse Førde kan eventuelt ta kontakt med infeksjonsbakvakt i Helse Bergen, sentralbord Helse Førde kan rette spørsmål om handtering av EVD direkte til vakthavande infeksjonsmedisinar Ullevål Universitetssykehus (OUS), telefon eller Smittevernvakta ved Folkehelseinstituttet, telefon Innhald 1. Bakgrunn 1.1 Mål 1.2 Ansvar 1.3 Symptom 1.4 Smittemåte 1.5 Smittevern ved EVD i sjukehus generelle forhold 1.6 Behandling 1.7 Diagnostikk 1.8 Varslings- og meldeplikt 2. Prosedyre 2.1 Vurdering av smitterisiko 2.2 Tilfeldig mistanke om EVD hos pasient i sjukehuset 2.3 Mottak av pasient meldt utanfrå med mistanke om EVD 2.4 Mottak av pasient ved Lærdal og Nordfjord sjukehus, Barneavdeling, Kvinneklinikken 2.5 Transport (ambulanse) 2.6 Smittevern ved EVD i Helse Førde 2.7 Laboratorieprøver av pasient i luftsmitteisolat 2.8 Oppfølging av personar/personale som har vore eksponert 2.9 Oppfølging av potensielt eksponerte medpasientar 2.10 Handtering av døde

2 1 Bakgrunn 1.1 Mål Retningslina skildrar ansvar/mynde og praktiske retningsliner ved ein situasjon med uavklara tilfelle av ebolavirussjukdom. Retningslina skal ivareta pasientar og helsepersonell og medverke til å hindre smittespreiing. 1.2 Ansvar Smittevernseksjonen i Helse Førde er organisert under Fag- og utviklingsavdelinga og har tverrgåande ansvar og mynde innan alle delar av Helse Førde når det gjeld smittevern. Seksjonsleiar har her ansvar etter prinsippet for einskapeleg leiing, og nyttar smittevernlege frå Helse Bergen som sin faglege rettleiar (sjå eigen avtale). Denne har saman med fagdirektør i Helse Førde utarbeidd den overordna prosedyren. Smittevernseksjonen skal vidare ta initiativ og sjå til at dei aktuelle einingane lagar lokale prosedyrar knytt til handtering av mogeleg smitta pasient og personell lokalt. Ansvaret for gjennomføring av desse ligg til leiar for dei respektive einingane. Alle tilsette har også eige ansvar for å vere kjende med og etterleve retningslina og lokale prosedyrar. 1.3 Symptom Tidlege symptom på ebolavirussjukdom er sterk hovudverk, høg feber, pasienten er tydeleg slapp og har muskelsmerter. Deretter følgjer oppkast, diaré og utslett. Etter 5-7 dagar kan det oppstå indre og ytre blødningar. Tiden frå smitte til symptom (inkubasjonstida) er vanlegvis 2-21 dager. 1.4 Smittemåte Ebola virus disease (EVD) er ein alvorlig virussjukdom som for tida førekjem i avgrensa delar av Sentralog Vest-Afrika. Smitte til menneske skjer sannsynlegvis fra infiserte ville dyr (flaggermus, gnagarar, aper). Det er ikkje klarlagt korleis smitte skjer frå dyr til menneske. Smitte mellom menneske skjer gjennom direkte kontakt med blod og andre kroppsvæsker frå sjuke, eventuelt døde personar (ved handtering av lik). Det er derfor ofte familiemedlemer og andre nærkontaktar som er eksponerte for smitten. Sjukdomen smittar heller ikkje frå personer utan symptom, og vanlege turistar er lite utsette. Gjenbruk av sprøyter eller kontakt med ureint medisinsk utstyr har vore smittemåter ved spreiing i sjukehus andre stedar i verda. 1.5 Smittevern ved EVD i sjukehus Isolering av pasientar, bruk av personleg verneutstyr, førebygging av stikkskader og dekontaminering av utstyr er dei viktigaste tiltakae for å førebyggje smitteoverføring i sjukehus. EVD smittar i hovudsak frå person til person gjennom direkte kontakt med blodige sekret eller kroppsvæsker frå ein infisert person. Tiltak retta mot kontakt- og dråpesmitte vil gje godt vern. Sekundær smittespreiing får alvorlege konsekvensar og dei fleste vestlege land vel difor luftsmitteregime ved handtering av pasientar med mistenkt eller påvist EVD. Ved Førde sentralsjukehus skal EVD-pasientane leggjast i luftsmitteisolat ved medisinsk avdeling i 8. etasje. Det skal tidlig vurderes overflytting til Ullevål universitetssykehus (OUS), eventuelt Haukeland universitetssjukehus (HUS), dersom mistanke om ebolasjukdom blir verifisert. 1.6 Behandling Det finst per i dag ingen spesifikk behandling eller vaksine mot ebolavirussjukdom. I sjukehus kan pasientane få symptomatisk behandling som intravenøs væske og liknande.

3 1.7 Diagnostikk Diagnostikk av EVD skjer i Norge hos Folkehelseinstituttet (FHI), Haukeland universitetssjukehus og ved St. Olavs sykehus, eventuelt kan prøver sendast til Folkhälsomyndigheten i Sverige. Ved høg EVD-risiko og pasient innlagt på luftsmitteisolat skal øvrig prøvetaking for diagnostikk og monitorering reduserast til det absolutt mest nødvendige til EVD er avkrefta. Ligg det føre indikasjon for laboratoriediagnostikk er dette då øyeblikkelig hjelp-prøver, som skal sendast snarast råd til Haukeland universitetssjukehus for analyse. 1.8 Varslings- og meldeplikt EVD er ein varslings- og meldingspliktig smittsam sjukdom. Ved mistanke om EVD skal behandlande lege straks varsle kommuneoverlege i gjeldande kommunar og smittevernvakta ved Folkehelseinstituttet (telefon ). 1.9 Kontaktoppsporing Kontaktoppsporing må setjast tidleg i verk. Kontaktoppsporing er aktuelt ved stadfesta tilfelle, og rundt personar med symptom og låg/høg risiko for smitte i høve til tabell 1. Kontaktoppsporing skal gjerast av aktuelle kommuneoverlege telefon (dagtid), (helg, kveld) i samarbeid med FHI. FHI - Ebolavirussykdom: informasjonsark til kontakter FHI - Identifisering og oppfølging av kontakter til pasient med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom (EVD) 2 Prosedyre 2.1 Vurdering av smitterisiko Mistanke om EVD skal basere seg på opplysningar om opphald i ebolaråka område dei siste 21 dagar (Guinea, Sierra Leone, Liberia), eksponering for ebolavirus og kliniske symptom på EVD. Dei kliniske symptoma ved ebola, spesielt i tidleg stadium av sjukdomen, er relativt uspesifikke. I forhold til retningsliner frå Nasjonalt folkehelseinstitutt blir risiko gradert etter eksponering i tre kategoriar; svært låg, låg og høg FHI - Råd til helsepersonell ved mistenkt ebola-virussykdom (EVD) Grad av risiko for at pasient er smittea avgjer vidare oppfølging. Alle spørsmål om innleggingar og gradering av risiko for om pasienten kan vere ebolasmitta skal gå via medisinsk overlege i bakvakt FSS. Vakthavande overlege , eller ring sentralen 99 på dagtid og spør etter medisinsk bakvakt. Vakthavende overlege kan også rette spørsmål om handtering av EVD til Ullevål universitetssykehus (OUS) ved vakthavende infeksjonsmedisinar ( ). Tabell 1 Tabell 1 Eksponering Risiko for smitte Ingen kjend kontakt med mistenkt eller stadfesta sjuke med EVD Svært låg

4 Tabell 1 Eksponering Risiko for smitte Tilfeldig nær kontakt (< 1 meter) med oppegåande, febril EVD pasient (eks: sitje i nærleiken på venterom eller under offentleg transport, resepsjonistarbeid) Arbeid med EVD under organiserte forhold, med adekvat verneutstyr og korrekt bruk Nær kontakt utan nødvendig/adekvat verneutstyr (inkludert augevern) med ein EVD-pasient som kastar opp, hostar, har blødningar eller diare. Husstandsmedlemer som har budd saman med EVD-sjuk person medan denne hadde symptom. Seksuell kontakt med ein EVD-sjuk opp til 3 månader etter tilfriskning. Nålestikk, hud- og slimhinneeksponering med blod, kroppsvæsker, vev eller prøvemateriale frå EVD-pasientar. Deltaking i gravferdsrituale eller annan direkte kontakt med avdød i ebolaråka område, uten tilstrekkeleg verneutstyr. Direkte, ubeskytta kontakt med «bush meat» flaggermus, gnagarar eller apar (primat) i råka område. Låg Høg 2.2 Tilfeldig mistanke om EVD hos pasient i sjukehuset I tilfelle der det oppstår uventa mistanke om EVD hos pasient i akuttmottak eller hos alt innlagt eller poliklinisk pasient, skal pasient straks plasserast på einerom i den aktuelle avdelinga før medisinsk overlege i bakvakt blir kontakta. Pasienten skal plasserast på eige rom i avdelinga i påvente av (infeksjons)medisinsk bakvakt si vurdering og avgjerd. Pasienten kan gå/transporterast uten opphald gjennom publikumsareal/fellesområde direkte til einerommet uten å verte iført maske eller hanskar. Helsepersonell som handterer pasienten på rommet følgjer retningslinene for dråpesmitteregime inkludert augevern/visir og lue/hette. Medisinsk bakvakt kontaktast for hjelp til vurdering av smitterisiko og vidare handtering av pasienten , eller ring sentralen 99 på dagtid og spør etter medisinsk overlege i bakvakt. Dersom mistanken om EVD vert vurdert som reell av (infeksjons)medisinsk bakvakt skal pasienten straks isolerast i luftsmitteisolat på medisinsk avdeling FSS 8. etasje. Pasienten skal meldast til medisinsk avdeling i 8. etasje snarast råd, men blir i mottak/eige rom til isolasjonsrommet er klargjort. Personell frå medisinsk avdeling kler seg om i verneutstyr og hentar pasienten i rein seng til luftsmitteisolat (Førde) sjå punkt 2.4 for LSH og NSH.

5 Personell som har vore eksponert for kroppsvæsker frå pasient fjernar alle eigne klede og dusjar. Klede skal behandlast som smittetøy. 2.3 Mottak av pasient meldt utanfrå med mistanke om EVD (AMK/Akuttmottak) Ambulansen (evt. anna transportmiddel) køyrer til mottaksinngangen og blir der møtt av personell frå medisinsk avdeling 8. etasje Personell frå medisinsk avdeling 8. etasje er kledd i verneutstyr og står klar med rein seng. Pasienten skal utføre handdesinfeksjon og få på maske utan ventil. Ambulansepersonell følgjer ikkje med pasienten inn i sjukehuset, men returnerer ambulansen og kler av seg verneutstyr etter sine interne retningsliner. Personell som har vore eksponert for kroppsvæsker frå pasient fjernar alle egne klede og dusjar. Klede skal behandlast som smittetøy. Ved behov for intensivbehandling skal pasienten transporterast direkte til luftsmitteisolat i 8. etasje. Personell fra intensiv ifører seg verneutstyr som over, og møter pasient/ambulanse i pasientinngangen. 2.4 Mottak av pasient ved Lærdal og Nordfjord sjukehus, barneavdeling, kvinneklinikken Ved uventa mistanke om ebolasmitta pasient ved barneavdeling, kvinneklinikken eller ved LSH og NSH skal pasient isolerast på passande einerom under dråpesmitteregime. Personleg verneutstyr: Tett smittefrakk med lange armer Hansker som sluttar godt om mansjettane Munnbind Augevern Hette Aktuelle bakvakt skal vurdere pasient, og denne bør konferere med medisinsk bakvakt (FSS) før andre tiltak vert sett i verk. alle tilfelle der det er ønskje om å leggje pasienten lagt inn på luftsmitteisolat medisinsk avdeling 8. etasje, der ebolasmitte ikkje kan utelukkast og alle graderinger av risiko skal konfererast med medisinsk overlege i bakvakt: eller ring sentralen 99 på dagtid spør etter medisinsk bakvakt Pakke med verneutstyr, eingongssengetøy kan tingast ved sentrallager. 2.5 Transport av pasientar (ambulanse) Doble hanskar Heil kjeledress Andedrettsvern (FFP3) som må sitje tett og vere utan lekkasje mot huda Tettsitjande vernebriller Heildekkende visir som dekkjer heile ansiktet framme og på sidene

6 Fotposar Dekk til mest muleg av inventar og utstyr i ambulanse. Tett til med tape. Båra skal dekkast med impermeabel plasttrekk Pasient skal påførast munnbind Det skal førast logg på alt personell som har kontakt med pasienten. Den enkelte avdeling har sjølv ansvar for føring av logg og oppbevaring av denne (namn, fødselsdato, innleggingsdato). II-HYG Loggskjema Beredskap Ebolasjukdom 2.6 Smitteverntiltak ved EVD i Helse Førde ( NB! Risikovurder for evt. Overflytting Helse Bergen og Ullevål sjukehus) Tiltak Råd Kommentar Tilfeldig mistanke om EVD hos pasient i sjukehuset I tilfelle der det oppstår uventa mistanke om EVD hos pasient i akuttmottak eller hos alt innlagt eller poliklinisk pasient, skal pasienten straks plasserast på einerom i den aktuelle avdelinga før vakthavande medisinsk overlege i bakvakt vert kontakta: eller ring sentralen 99 på dagtid spør etter medisinsk overlege i bakvakt. Vakthavende overlege medisinsk avdeling vurderer smitterisiko og avgjer vidare handtering av pasienten (helst i samråd med infeksjonsbakvakt Helse Bergen/Ullevål) Helsepersonell som handterer pasienten på rommet følgjer retningslinene for dråpesmitteregime inkludert bruk av augevern/visir og lue/hette. Ved uventa mistanke hos pasient i akuttmottak: Pasient går/transporterast uten opphald gjennom publikumsareala på sjukehuset direkte til eit avsett einerom i mottak utan å verte iført maske eller hanskar.

7 Tiltak Råd Kommentar Vurder sjanse for direkte transport til Ullevål eventuelt Haukeland Mottak av pasient meldt utanfrå med mistanke om EVD (AMK/Akuttmottak) (Viser til punkt 2.3) Isolasjon (viser til punkt 2.2) Varsla pasient vert teken direkte imot ved luftsmitteisolat på medisinsk avdeling 8. etasje Pasient med behov for intensivbehandling vert etter avtale teken direkte imot ved luftsmitteisolat 8. Luftsmitteisolat med sluse og etasje eige bad/wc med dekontaminator Ambulansen køyrer til mottaksinngang og blir der møtt av personell frå medisinsk avdeling som overtar pasienten. Pasienten skal overførast direkte til luftsmitteisolat i 8. etasje medisin. Det bør førast logg over alle personer som går inn i rommet Personleg verneutstyr (Viser til punkt 2.4, 2.5) Alle som kjem i kontakt med pasienten må minimum bruke: Tett smittefrakk med lange armer Hansker som sluttar godt om mansjettene Munnbind Augevern Hette Ved bløding, oppkast, diaré eller spreiing av andre kroppsvæsker: Doble hanskar Heil kjeledress Andedrettsvern (FFP3) Tettsitjande briller Visir som dekkjer heile fjeset Rombundne sko/fotposer Personell medisinsk avdeling 8. etasje hjelper medarbeidere i på- og avkledning når dei skal utføre pasientnært arbeid, for eksempel prøvetaking. Kan bestille eingongsverneutstyr i pakke ved sentrallager

8 Tiltak Råd Kommentar Aerosolgenererande prosedyrar (AGP) skal unngåast AGP skal gjennomførast i eit luftsmitteisolat Aerosolgenererande prosedyrar Handhygiene Personell som utfører prosedyren skal minimum nytte doble hansker, heil kjeledress med fotposar, vern av luftvegane, tettsitjande briller og visir som dekkjer heile ansiktet Handhygiene er viktig. Det skal utførast handhygiene før og etter: All pasientkontakt Kontakt med potensielt infeksiøst materiale utan hanskar På- eller avtaking av personleg verneutstyr, inkludert hansker Prosedyrar som er rekna som aerosolgenererande er blant annet inhalasjonsbehandling, CPAP, BiPAP, bronkoskopi, intubering og ekstubering, ope sug i luftvegar og induksjon av sputum. Handhygiene skal gjerast med alkoholbasert handdesinfeksjon. Om hendene er synleg ureina skal det først nyttast håndvask. Medisinsk utstyr Eingongsutstyr skal brukast så langt råd Fleirgangsutstyr skal desinfiserast i dekontaminator eller med kjemisk desinfeksjonsmiddel (Virkon eller PeraSafe) før det blir teke ut via gjennomstikkskapet med UV-lys. Utstyr som ikkje kan desinfiserast skal kastast Dekontaminering av utstyr og indre miljø Blod, oppkast, avføring og andre kroppsvæsker kan vere smitteførande. Ved søl skal det straks utførast kjemisk flekkdesinfeksjon med Virkon eller PeraSafe. Personalet som desinfiserer og reingjer brukar same verneutstyr som helsepersonell i luftsmitteisolatet. Ebolavirus blir effektivt øydelagt av vanlege desinfeksjonsmiddel som desinfeksjonssprit (75 %), Virkon og PeraSafe. Sprit skal berre nyttast til overflatedesinfeksjon ved synleg reine flater.

9 Tiltak Råd Kommentar Brukt eingongsutstyr til reingjering (klutar, mopp) Anna reingjeringsutstyr må desinfiserast før det blir teke ut av isolatet via gjennomstikkskapet med UV-lys. Reingjeringsutstyr som ikkje kan desinfiserast skal kastast som smitteavfall Tekstila skal kastast som smitteavfall Avfall Tøy Besøkjande Overflytting av pasient Alt avfall skal handterast som smitteavfall Ved høg risiko/verifisert tilfelle av EDV skal tøy kastast som smitteavfall. Det blir berre gitt løyve til besøk i særlege høve. Evt.besøkjande skal bruke same verneutstyr som personalet. Det må lagast prosedyre for overvaking og opplæring av besøkjande. Pasient skal overflyttast til isolatpost for høyrisikosmitte ved Ullevål evt. Haukeland så tidleg i forløpet som råd etter verifisert diagnose. III-STAB.DE.TD Smitteavfall Renovasjonsplan Smitteavfall skal i gule risikoboksar Kan bestille eingongssengetøy ved sentrallager Smitteavfall skal i gule risikoboksar Besøk må vurderast i kvart individuelle tilfelle av omsyn til pasienten. Det skal førast logg over alle besøkjande. er/6894efdb3b.pdf transport til isolatpost for høyrisikosmitte skal avtalast med infeksjonsbakvakt OUS, Ullevål sykehus.

10 Tiltak Råd Kommentar Opphøyr av isolasjon Dørene skal vere lukka til isolatet er reint Flekkdesinfeksjon (Virkon eller PeraSafe) skal om nødvendig gjerast før UVlyset vert sett på for overflatedesinfeksjon Heile isolatet inkludert inventar blir rekna som smittesone til det er utført overflatedesinfeksjon med UV-lys. Dyne, pute, sengetøy og madrass skal kastast som smitteavfall Gardin/forheng skal kastast som smitteavfall Vanleg reingjering skal gjerast etter at overflatedesinfeksjon med UV-lys er avsluttet Reinhaldspersonale brukar same verneutstyr som helsepersonell i luftsmitteisolatet. Det skal førast logg over alt personale som gjer arbeid i isolatet. 2.7 Laboratorieprøver av EVD-pasient i luftsmitteisolat Prøvetaking for diagnostikk og monitorering skal reduserast til det absolutt mest nødvendige til EVD er avkrefta. Blodprøve for diagnostikk av EVD skjer ved FHI i Oslo. Laboratoriet ved FSS skal ha interne rutinar for handtering, emballering og vidaresending av slike høgrisikoprøver. Etter vurdering og avtale med infeksjonsbakvakt Haukeland kan det bli aktuelt å ta blodprøve av pasienten til EVD-diagnostikk Indikasjon for anna laboratoriediagnostikk blir å vurdere på same måte av den/dei som har det medisinske ansvaret for pasienten. Dette vil berre gjelde øyeblikkelig hjelpprøver, t.d. malaria, denguefeber osb. Ta kontakt med mikrobiologen for prøvetakingsutstyr til (Ebola-PCR). Sending av prøven til FHI tek mikrobiologien seg av Det er medisinsk overlege som tek prøvene av pasienten Prøveglass skal desinfiserast før levering til mikrobiologen Medisinsk sengepost har ansvar for å levere prøva til mikrobiologien Ansvarleg overlegar varslar laboratoriepersonell direkte gjennom følgjande varslingssystem All prøvetaking (EBOLA-PCR) skal vere avtala med mikrobiologien førehand dagtid: Kveld mobil («generell beredskap») Smittevernlegen: BLODBANKEN: LMB:39301

11 Helse Førde BEREDSKAP EBOLA-UTBRUDD 2014 Hygienehandbok Førebygging av smittespreiing i sjukehus/institusjon Utarbeidd av Smittevernlege Dorthea Hagen Oma II-HYG Dato Revisjon Retningslinje Godkjent av Smittevernlege Dorthea Hagen Oma Side 2 av 12 Det skal brukast kanylar med vernemekanismar mot stikkskader Alle stikkande/skjerende gjenstandar må behandlast med ytterste varsemd og kastast i forsegla kanyleboksar. Gul kanyleboks må vere på rommet. Prøverøyra skal desinfiserast utvendig med sprit, og dobbeltemballerast etter rutinane på laboratoriet. Bioingeniør har ansvar for at prøvene vert transportert til laboratoriet på forsvarleg måte. 2.8 Oppfølging av personale som har vore eksponert for muleg smitte Ved sprut og søl av blod, kroppsvæsker og sekret på hud eller i auge, nase og munn: vask det eksponerte hudområdet med rikeleg såpe og vatn slimhinner (t.d. på auge og i munnen) skal skòlast godt med rikelege mengder augeskòlevatn Smitteeksponert helsepersonell skal registrerast og følgjast opp av medisinsk bakvakt i minimum 21 dager med tanke på utvikling av sjukdom. Det skal gjerast ei individuell risikovurdering inkludert vurdering av profylaktiske tiltak. Temperaturmåling 2 gonger dagleg i 21 dager etter siste eksponering Dageig evaluering av infeksjonsmedisinsk ekspertise Kan fortsetje i arbeid så lenge det vert gjennomført to daglege kontrollar av temperatur og dei er under tilsyn av medisinsk ekspertise. 2.9 Oppfølging av potensielt eksponerte medpasientar Dersom mistanke om EVD skjer først etter innlegging, og pasienten har lagt samen med andre pasientar, må medpasientar følgjast opp og vurderast medisinsk. Temperaturmåling 2 ganger daglig i 21 dager etter siste eksponering Daglig evaluering av infeksjonsmedisinsk ekspertise Det er ønskjeleg at desse pasientane har enerom så lenge de er innlagt, men isolering er ikkje nødvendig så lenge de er symptomfrie. Personalet anvender basale smittevernrutiner. Ekstra beskyttelsesutstyr er ikkje nødvendig så lenge pasientane er asymptomatiske Handtering av døde Personar som døyr med mistenkt eller stadfesta EVD skal handterast med same smitteverntiltak som for levande pasientar med EVD. Obduksjon bør ikkje utførast på grunn av risiko for smitteoverføring. Det er viktig at krav i forskrift og nasjonale og lokale retningsliner knytta til emballering, merking, transport av lik samt gravferd blir følgde. Forskrift om transport, håndtering og emballering av lik samt gravferd. Merknader til forskrift om transport, håndtering og emballering av lik samt gravferd: Rundskriv IK-2709/2000 Smittevernloven - forskrift - retningslinjer

12 Helse Førde BEREDSKAP EBOLA-UTBRUDD 2014 Hygienehandbok Førebygging av smittespreiing i sjukehus/institusjon Utarbeidd av Smittevernlege Dorthea Hagen Oma II-HYG Dato Revisjon Retningslinje Godkjent av Smittevernlege Dorthea Hagen Oma Side 3 av 12 Referansar Interne referansar II-HYG III-STAB.DE.TD Loggskjema Beredskap Ebolasjukdom Smitteavfall Renovasjonsplan Eksterne referansar Forskrift om transport, håndtering og emballering av lik samt gravferd. Rundskriv IK-2709/2000 Smittevernloven - forskrift - retningslinjer FHI - Ebolavirussykdom: informasjonsark til kontakter FHI - Faglige råd for prehospital håndtering, transport og sykehusinnleggelse ved EVD/VHF FHI - Fakta om ebola og ebolavirussykdom FHI - Identifisering og oppfølging av kontakter til pasient med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom (EVD) FHI - Informasjon til smitteutsette FHI - Råd til helsepersonell ved mistenkt ebola-virussykdom (EVD) -medisin, Ullevål 2011/2012 -utbrudd i Vest-Afrika n i Sverige

BEREDSKAP EBOLA-UTBROT 2014

BEREDSKAP EBOLA-UTBROT 2014 j Helse Førde /Fagdirektør H J Breidablik Breida Breidablik Adm. dir. Jon Bolstad Denne prosedyren er førebels og kan bli endra i tråd med endra nasjonale råd. Versjon 2: 13.10.14 1 av 12 Alle spørsmål

Detaljer

Rutiner for kartlegging og oppfølging av asylsøkere som kommer fra land med utbrudd av ebolasykdom

Rutiner for kartlegging og oppfølging av asylsøkere som kommer fra land med utbrudd av ebolasykdom 25. november 2014 Rutiner for kartlegging og oppfølging av asylsøkere som kommer fra land med utbrudd av ebolasykdom Formålet med disse rutinene er å kartlegge om en asylsøker kommer fra et land med ebolautbrudd

Detaljer

Risikovurdering -initiellhåndtering og oppfølging ved mistanke om EVD. Jørgen Bjørnholt, Overlege Avdeling for infeksjonsovervåking

Risikovurdering -initiellhåndtering og oppfølging ved mistanke om EVD. Jørgen Bjørnholt, Overlege Avdeling for infeksjonsovervåking Risikovurdering -initiellhåndtering og oppfølging ved mistanke om EVD Jørgen Bjørnholt, Overlege Avdeling for infeksjonsovervåking Innhold Når tenke på EVD Eksponering og risiko for smitte Oppfølging med/uten

Detaljer

Smittevern ved ebolavirussykdom (EVD)

Smittevern ved ebolavirussykdom (EVD) Smittevern ved ebolavirussykdom (EVD) Ebolavirus tilhører virusfamilien Filoviridae som forårsaker alvorlig hemorragisk feber hos mennesker og non-humane primater. Så langt er det bare påvist to medlemmer

Detaljer

Oppsporing og oppfølging av kontakter til pasient med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom

Oppsporing og oppfølging av kontakter til pasient med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom Oppsporing og oppfølging av kontakter til pasient med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom Tone Bruun Avdeling for infeksjonsovervåking Fagseminar om ebolavirussykdom oktober 2014 Identifisere og

Detaljer

Prosedyre for prehospital helsehjelp ved mistanke om ebola virussykdom - EVD (Ebola Virus Disease)

Prosedyre for prehospital helsehjelp ved mistanke om ebola virussykdom - EVD (Ebola Virus Disease) Prehospital klinikk Prosedyre for prehospital helsehjelp ved mistanke om ebola virussykdom - EVD (Ebola Virus Disease) Gjeldene fra 27.10.2014. Denne prosedyren er basert på Faglige råd for prehospital

Detaljer

EbolaVirusDisease EVD

EbolaVirusDisease EVD EbolaVirusDisease EVD EbolaVirusDisease Dyresykdom (zonoose) Flaggermus er naturlig reservoir Smitter apedyr og mennesker Høy blodvolum gjør at viruset reproduserer seg lettere? Sosial adferd gir spredning

Detaljer

Smittevern ved ebolavirussykdom

Smittevern ved ebolavirussykdom Smittevern ved ebolavirussykdom Ebolavirus tilhører virusfamilien Filoviridae som forårsaker alvorlig hemorragisk feber hos mennesker og non-humane primater. Så langt er det bare påvist to medlemmer av

Detaljer

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN VELKOMMEN HEIM Foto: Magnus Endal OPPFØLGING ETTER HEIMKOMST Her finn du informasjon til både deg som har vore på oppdrag i Sierra Leone, og til familien

Detaljer

Reingjering. I heimen der det har vore smitteførande lungetuberkulose.

Reingjering. I heimen der det har vore smitteførande lungetuberkulose. Reingjering I heimen der det har vore smitteførande lungetuberkulose. 1 REINHALD ER VIKTIG! MÅL: Hindre at andre personar pustar inn bakteriar BAKGRUNN: Mykobakteriar kan vere i luft eller kontaminert

Detaljer

Ebolaveilederen. Petter Elstrøm Avdeling for infeksjonsovervåking Folkehelseinstituttet

Ebolaveilederen. Petter Elstrøm Avdeling for infeksjonsovervåking Folkehelseinstituttet Ebolaveilederen Petter Elstrøm Avdeling for infeksjonsovervåking Folkehelseinstituttet Ebolaveilederen Alle anbefalinger til helsetjenesten samlet i egen veileder Ebolaveilederen Ebolaveilederen Fakta

Detaljer

Ebola erfaringer fra Vest-Afrika og norsk beredskap

Ebola erfaringer fra Vest-Afrika og norsk beredskap Ebola erfaringer fra Vest-Afrika og norsk beredskap Arne Broch Brantsæter Infeksjonsmedisinsk avdeling og Nasjonal behandlingstjeneste for CBRNe-medisin Oslo universitetssykehus Nettundervisning 16.10.2014

Detaljer

Ebola i Vestafrika 2014. Karin Rønning Avdeling for infeksjonsovervåking PMU 22. Oktober 2014

Ebola i Vestafrika 2014. Karin Rønning Avdeling for infeksjonsovervåking PMU 22. Oktober 2014 Ebola i Vestafrika 2014 Karin Rønning Avdeling for infeksjonsovervåking PMU 22. Oktober 2014 Innhold Ebolavirussykdom Historikk Utbredelse Symptomer Smittsomhet Pågående utbrudd Status for Vest-Afrika

Detaljer

Ebola og Nytt fra Folkehelseinstituttet. Hans Blystad Smittevernkonferanse Møre og Romsdal november 2014

Ebola og Nytt fra Folkehelseinstituttet. Hans Blystad Smittevernkonferanse Møre og Romsdal november 2014 Ebola og Nytt fra Folkehelseinstituttet Hans Blystad Smittevernkonferanse Møre og Romsdal november 2014 Ebola Meningokokksykdom MSIS Tuberkulose Hepatitt C Distribusjon av ebolatilfeller Vest-Afrika de

Detaljer

Tuberkulose - smittevern Fagdag 21.mai 2014. Hygienesykepleier Kristin Broch Dahl

Tuberkulose - smittevern Fagdag 21.mai 2014. Hygienesykepleier Kristin Broch Dahl Tuberkulose - smittevern Fagdag 21.mai 2014 Hygienesykepleier Kristin Broch Dahl 1 Tuberkulose Infeksjonssykdom som kan ramme alle organer Lungetuberkulose er den vanligste formen, og den som er smittsom

Detaljer

Ebola erfaringer fra Vest- Afrika og norsk beredskap

Ebola erfaringer fra Vest- Afrika og norsk beredskap Ebola erfaringer fra Vest- Afrika og norsk beredskap Arne Broch Brantsæter Infeksjonsmedisinsk avdeling og Nasjonal behandlingstjeneste for CBRNe- medisin Oslo universitetssykehus Høstmøtet 7.11.2014 1

Detaljer

SMITTEVERN OG LABORATORIEDIAGNOSTIKK

SMITTEVERN OG LABORATORIEDIAGNOSTIKK Ebola SMITTEVERN OG LABORATORIEDIAGNOSTIKK Diagnostiske utfordringer og muligheter Astrid-Mette Husøy, Dr.scient./Spesialbioingeniør Laboratorium for klinisk biokjemi RISIKOVURDERING OG ARBEID MED EVD

Detaljer

nynorsk fakta om hepatitt A, B og C

nynorsk fakta om hepatitt A, B og C nynorsk fakta om hepatitt A, B og C Kva er hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i levra. Mange virus kan gi leverbetennelse, og dei viktigaste er hepatitt A-viruset, hepatitt B-viruset og hepatitt C-viruset.

Detaljer

Smittevernutfordringer i Norge i lys av den internasjonale situasjon med krig, migrasjon og ulike utbrudd (Ebola, Polio, Tuberkulose m.fl.

Smittevernutfordringer i Norge i lys av den internasjonale situasjon med krig, migrasjon og ulike utbrudd (Ebola, Polio, Tuberkulose m.fl. Smittevernutfordringer i Norge i lys av den internasjonale situasjon med krig, migrasjon og ulike utbrudd (Ebola, Polio, Tuberkulose m.fl.) Karin Rønning Avdelingsdirektør, Avdeling for infeksjonsovervåking

Detaljer

Basale smittevernrutiner. Sykehuset Østfold

Basale smittevernrutiner. Sykehuset Østfold Basale smittevernrutiner. Sykehuset Østfold Felles SØ Infeksjonsforebygging [ ] Dokumentnr: Utarbeidet av: Hygienesykepleier Ellen Bjerkenes Godkjent av: Klinikkdirektør Tore Krogstad Formål: Sikre at

Detaljer

Bruken av basale rutiner i pasientbehandlingen vil avhenge av type pasientkontakt og graden av forventet eksponering for smittestoffer.

Bruken av basale rutiner i pasientbehandlingen vil avhenge av type pasientkontakt og graden av forventet eksponering for smittestoffer. Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner) Basale smittevernrutiner gjelder ved arbeid med alle pasienter, uavhengig av mistenkt eller bekreftet diagnose eller antatt infeksjonsstatus.

Detaljer

Tilbakemelding til arbeidstilsynet

Tilbakemelding til arbeidstilsynet Tilbakemelding til arbeidstilsynet Under viser vi det internkontrollsystemet alle tilsette i pleie og omsorg har tilgang til: Dette er ei prosedyrehandbok som kan knyttast direkte opp i pasientadministrativ

Detaljer

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten Smittevernkontoret Hilde Toresen T: 51508583 Anita Rognmo Grostøl T: 51508569 Hilde.toresen@stavanger.kommune.no Anita.rognmo.grostol@stavanger.kommune. no Torgveien 15 C 4016 Stavanger Basale smittevernrutiner

Detaljer

Ebolautbruddet: Status april 2015 og erfaringer med beredskapsarbeid. Tone Bruun Avdeling for infeksjonsovervåking Smitteverndagene 2015

Ebolautbruddet: Status april 2015 og erfaringer med beredskapsarbeid. Tone Bruun Avdeling for infeksjonsovervåking Smitteverndagene 2015 Ebolautbruddet: Status april 2015 og erfaringer med beredskapsarbeid Tone Bruun Avdeling for infeksjonsovervåking Smitteverndagene 2015 Registrerte EVD-pasienter per uke (per uke 15 2015) Hastemøte i FNs

Detaljer

Norovirus. Stig Harthug, overlege/professor II Nasjonalt folkehelseinstitutt Aira Bucher, overlege Diakonhjemmet

Norovirus. Stig Harthug, overlege/professor II Nasjonalt folkehelseinstitutt Aira Bucher, overlege Diakonhjemmet Norovirus Stig Harthug, overlege/professor II Nasjonalt folkehelseinstitutt Aira Bucher, overlege Diakonhjemmet NOROVIRUSINFEKSJON SMITTEMÅTE: Vehikkelsmitte gjennom kontaminert vann og matvarer eller

Detaljer

Norovirus. Undervisning Songdalen kommune 3/12-13

Norovirus. Undervisning Songdalen kommune 3/12-13 Norovirus Undervisning Songdalen kommune 3/12-13 Hva er Norovirus? En av de viktigste årsaker til utbrudd av mage tarminfeksjoner. Svært smittsomt, fører ofte til utbrudd i institusjoner. (10 100 viruspartikler

Detaljer

Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter

Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter 30.08.2012. Andreas Radtke Seksjon for smittevern St. Olavs Hospital Beskytte pasienter og personale mot sykehusinfeksjoner/smitte. Rådgivende instans

Detaljer

VRE-utbrudd ved St.Olavs Hospital Vancomycinresistente enterokokker. Smittevern St. Olavs Hospital HF

VRE-utbrudd ved St.Olavs Hospital Vancomycinresistente enterokokker. Smittevern St. Olavs Hospital HF VRE-utbrudd ved St.Olavs Hospital Vancomycinresistente enterokokker Marthe Lind Kroknes Spesialbioingeniør Andreas Radtke Smittevernlege Smittevern St. Olavs Hospital HF Første fase Erfaringer fra Haukeland

Detaljer

Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009. Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier

Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009. Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009 Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier Hvordan begrense smitte av influensa A (H1N1)? Influensa

Detaljer

Stikkskade og blodsøl Side 1 av 5 Godkjent dato: 14.08.2014

Stikkskade og blodsøl Side 1 av 5 Godkjent dato: 14.08.2014 F o r e t a k s n i v å Retningslinje Dokument ID: Side 1 av 5 Gyldig til: 14.08.2016 1. Hensikt Forebygge smitte via blod og kroppsvæsker. 2. Omfang Gjelder personer som blir utsatt for stikkskade blodsøl/sprut

Detaljer

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie Hvorfor er gjeldende retningslinjer forskjellig? IKP kap 8.1 Hva er MRSA? Gule stafylokokker

Detaljer

Mikrobiologisk diagnostikk ved ebolainfeksjon

Mikrobiologisk diagnostikk ved ebolainfeksjon Mikrobiologisk diagnostikk ved ebolainfeksjon Susanne G. Dudman, overlege dr. med. Avdeling for virologi, FHI Ebola seminar, Oslo kongress senter 10. desember 2014 Filovirus Marburg (1967) Ebola (1976)

Detaljer

Nasjonal Ebolaplan og kapasitet i norske sykehus. Hvordan forbereder vi oss

Nasjonal Ebolaplan og kapasitet i norske sykehus. Hvordan forbereder vi oss Nasjonal Ebolaplan og kapasitet i norske sykehus Hvordan forbereder vi oss Oslo Kongressenter, 10.12.2014 Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet

Detaljer

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving Berre spør! Undersøking Få svar I behandling På sjukehuset Er du pasient eller pårørande? Det er viktig at du spør dersom noko er uklart. Slik kan du hjelpe til med å redusere risikoen for feil og misforståingar.

Detaljer

Personlig beskyttelse ved dekontaminering

Personlig beskyttelse ved dekontaminering Personlig beskyttelse ved dekontaminering Linda Ashurst Grunnkurs i dekontamingering 05.11.15 Nasjonal kompetansetjeneste for dekontaminering Personlig beskyttelse overordnede Regelverk Arbeidsmiljøloven,

Detaljer

Informasjon til pasientar og pårørande

Informasjon til pasientar og pårørande HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Informasjon til pasientar og pårørande ReHabiliteringsklinikken Haukeland universitetssjukehus Avdeling fysikalsk medisin og rehabilitering Innhold Velkommen

Detaljer

Sak til styringsgruppa for Utviklingsprosjektet ved Nordfjord sjukehus

Sak til styringsgruppa for Utviklingsprosjektet ved Nordfjord sjukehus Sak til styringsgruppa for Utviklingsprosjektet ved Nordfjord sjukehus Frå: Styringsgruppeleiar Møtedato: 27. februar 2013 Sak 17/13 «Raude responsar» - pasientar som har kome med kriterium kirurgisk og

Detaljer

Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/11933-2 Dato: 20.01.2015

Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/11933-2 Dato: 20.01.2015 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/11933-2 Dato: 20.01.2015 HØRING - INTERIMVERSJON NASJONAL BEREDSKAPSPLAN MOT EBOLA INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITÈ FOR HELSE,

Detaljer

SJUKE BARN I BARNEHAGEN

SJUKE BARN I BARNEHAGEN SJUKE BARN I BARNEHAGEN INFORMASJON TIL FORELDRE SOM HAR BORN I SEIM BARNEHAGE BA SJUKE BARN I BARNEHAGEN Du kjem sikkert mange gonger til å stille deg sjølv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Nynorsk 2016 Vaksine for å førebyggja livmorhalskreft tilbod til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Vaksine mot humant papillomvirus (HPV)

Detaljer

Informasjon til pasient med. brudd i øvre lårbein. Kristiansund sjukehus Molde sjukehus Volda sjukehus Ålesund sjukehus

Informasjon til pasient med. brudd i øvre lårbein. Kristiansund sjukehus Molde sjukehus Volda sjukehus Ålesund sjukehus Informasjon til pasient med brudd i øvre lårbein Kristiansund sjukehus Molde sjukehus Volda sjukehus Ålesund sjukehus Kva er eit lårhalsbrudd? Med lårhalsbrudd meiner vi vanlegvis eit brot i øvre del av

Detaljer

Adferd i sterilsentral - hygieniske prinsipper. Marit Mathisen leder smittvern Lillestrøm 17. mars 2011

Adferd i sterilsentral - hygieniske prinsipper. Marit Mathisen leder smittvern Lillestrøm 17. mars 2011 Adferd i sterilsentral - hygieniske prinsipper Marit Mathisen leder smittvern Lillestrøm 17. mars 2011 Adferd i sterilsentral.. hygieniske prinsipper Ved å tenke smittevern i alle arbeidssituasjoner, bidrar

Detaljer

Styresak. Helga Stautland Onarheim Tilsetteskader og HMS-hendingar. Årsrapport 2014. Styresak 14/14 O Styremøte 04.03.14

Styresak. Helga Stautland Onarheim Tilsetteskader og HMS-hendingar. Årsrapport 2014. Styresak 14/14 O Styremøte 04.03.14 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Fonna HF Dato: 05.02.14 Sakshandsamar: Saka gjeld: Helga Stautland Onarheim Tilsetteskader og HMS-hendingar. Årsrapport 2014 Styresak 14/14 O Styremøte 04.03.14

Detaljer

Smittemåter og smittespredning

Smittemåter og smittespredning Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus Smittemåter og smittespredning Hygienesykepleier Ursula Hryszkiewicz 24. mars 2014 Smittekjeden Smittestoff Smittekilde Smittemåte/smitteoverføring Utgangsport/Inngangsport

Detaljer

ESBL i institusjoner. Undervisning, Songdalen kommune 3/12-13

ESBL i institusjoner. Undervisning, Songdalen kommune 3/12-13 ESBL i institusjoner Undervisning, Songdalen kommune 3/12-13 ESBL - hva er det? Ekstendert spektrum betalaktamase Egenskap hos noen mikrober som gjør dem motstandsdyktige mot flere typer antibiotika Enzymer

Detaljer

Basale smittevernrutiner og resistente mikrober i kommunale helseinstitusjoner

Basale smittevernrutiner og resistente mikrober i kommunale helseinstitusjoner Basale smittevernrutiner og resistente mikrober i kommunale helseinstitusjoner November 2015 Horst Bentele Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet Utarbeidet i samarbeid med Petter Elstrøm, Jørgen Bjørnholt

Detaljer

Basale smittevernstiltak og isolasjonsregimer. Madelén Foss Syversen Fagutviklingssykepleier OUS, Ullevål infeksjonsmed.

Basale smittevernstiltak og isolasjonsregimer. Madelén Foss Syversen Fagutviklingssykepleier OUS, Ullevål infeksjonsmed. Basale smittevernstiltak og isolasjonsregimer Madelén Foss Syversen Fagutviklingssykepleier OUS, Ullevål infeksjonsmed.isolatpost A Basale rutiner - historikk Retningslinjer for håndhygiene i 1975 - Centers

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Helse Førde. Kompetanse og rekruttering. Næringsreise - 01.10.2013

Helse Førde. Kompetanse og rekruttering. Næringsreise - 01.10.2013 Helse Førde Kompetanse og rekruttering Næringsreise - 01.10.2013 Region Helse Vest Om Helse Førde Helse Førde har ansvar for spesialisthelsetenesta i Sogn og Fjordane Består av Psykisk helsevern, Kirurgisk

Detaljer

Håndtering av norovirusutbrudd på sykehjem. Spesialsykepleier Marit S Langli og Fagleder Guri Flønes

Håndtering av norovirusutbrudd på sykehjem. Spesialsykepleier Marit S Langli og Fagleder Guri Flønes Håndtering av norovirusutbrudd på sykehjem Spesialsykepleier Marit S Langli og Fagleder Guri Flønes Norovirus omgangssyke, farang, winter vomiting disease Ofte i vinterhalvåret en av de viktigste årsakene

Detaljer

Registrering av potensielle organdonores 2007. Rapport frå Norsk Intensivregister (NIR)

Registrering av potensielle organdonores 2007. Rapport frå Norsk Intensivregister (NIR) 1 10.04.08 Registrering av potensielle organdonores 2007 Rapport frå Norsk Intensivregister (NIR) Styringsgruppa i NIR: Inger-Lise Fonneland Knut Dybwik Jon Henrik Laake Kristian Strand Hans Flaatten Sørlandet

Detaljer

Skjema for HMS-GJENNOMGANG I BALESTRAND KOMMUNE Godkjent av: Arbeidsmiljøutvalet i møte XXXXX, sak XXXX. UTKAST AV 08.10.2013

Skjema for HMS-GJENNOMGANG I BALESTRAND KOMMUNE Godkjent av: Arbeidsmiljøutvalet i møte XXXXX, sak XXXX. UTKAST AV 08.10.2013 Skjema for HMS-GJENNOMGANG I BALESTRAND KOMMUNE Godkjent av: Arbeidsmiljøutvalet i møte XXXXX, sak XXXX. UTKAST AV 08.10.2013 Vernerunde er den mest kjende metoden for generell kartlegging av arbeidsmiljøet.

Detaljer

Råd til forskjellige kategorier personell om beskyttelse ved kontakt med vill- og tamfugl i ulike risikosituasjoner

Råd til forskjellige kategorier personell om beskyttelse ved kontakt med vill- og tamfugl i ulike risikosituasjoner Råd til forskjellige kategorier personell om beskyttelse ved kontakt med vill- og tamfugl i ulike risikosituasjoner Generelt Etter spredning av fugleinfluensaviruset H5N1 til flere europeiske land er sannsynligheten

Detaljer

Norovirus. Smitteforebyggende tiltak. Carl Fredrik Borchgrevink Lund Hygienesykepleier. Fagdag 26. oktober 2011

Norovirus. Smitteforebyggende tiltak. Carl Fredrik Borchgrevink Lund Hygienesykepleier. Fagdag 26. oktober 2011 Norovirus Smitteforebyggende tiltak Carl Fredrik Borchgrevink Lund Hygienesykepleier Fagdag 26. oktober 2011 1 Norovirus Smittemåter Fekal oral smitte Kontaktsmitte Direkte fra person til person Via hender

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Rabiesvaksinasjon. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt. Smitteverndagene 2011

Rabiesvaksinasjon. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt. Smitteverndagene 2011 Rabiesvaksinasjon Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Smitteverndagene 2011 Menneske smittes oftest av hund Rabies er en encefalitt Inkubasjonstid

Detaljer

BARRIEREPLEIE BARRIEREPLEIE: Hensikt: Hindre smitte mellom pasienter. Barriere betyr hindring/grense. Skape en barriere mellom pasienter.

BARRIEREPLEIE BARRIEREPLEIE: Hensikt: Hindre smitte mellom pasienter. Barriere betyr hindring/grense. Skape en barriere mellom pasienter. BARRIEREPLEIE Hensikt: Hindre smitte mellom pasienter. BARRIEREPLEIE: Barriere betyr hindring/grense. Skape en barriere mellom pasienter. Barriere påp en og samme pasient. HENSIKTEN MED BARRIEREPLEIE ER

Detaljer

bruk av følgje ved opphald i sjukehus (Følgjeavtalen)

bruk av følgje ved opphald i sjukehus (Følgjeavtalen) Tenesteavtale mellom Fitjar kommune og Helse Fonna HF bruk av følgje ved opphald i sjukehus (Følgjeavtalen) Partar Denne avtalen er inngått mellom Fitjar kommune og Helse Fonna HF. Bakgrunn og omfang av

Detaljer

Tenesteavtale5. Mellom Tysvær kommune og Helse Fonna HF. Ansvars- og oppgåvefordeling ved opphald i, og utskriving av

Tenesteavtale5. Mellom Tysvær kommune og Helse Fonna HF. Ansvars- og oppgåvefordeling ved opphald i, og utskriving av Tenesteavtale5 Mellom Tysvær kommune og Helse Fonna HF Ansvars- og oppgåvefordeling ved opphald i, og utskriving av pasientar frå spesialisthelsetenesta Innhald i Partar 3 2 Bakgrunn og lovgrunnlag 3 2.1

Detaljer

Beredskapsplanen må sees i sammenheng med rutiner i eksisterende HMS system.

Beredskapsplanen må sees i sammenheng med rutiner i eksisterende HMS system. Beredskapsplan for utbrudd av svineinfluensa i Dronningåsen barnehage. Bakgrunn Det er stort fokus på forventet utbrudd av Svineinfluensa (H1N1-viruset) høsten 2009 og det forventes at alle virksomheter

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Nynorsk

Fakta om hiv og aids. Nynorsk Fakta om hiv og aids Nynorsk Hiv og aids Aids er ein alvorleg sjukdom som sidan byrjinga av 1980-talet har spreidd seg over heile verda. Aids kjem av eit virus, hiv, som blir overført frå person til person

Detaljer

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner)

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner) Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner) Presentasjon utarbeidet for undervisning i helseinstitusjoner Basale rutiner - introduksjon Gjelder ved arbeid med alle pasienter, uavhengig av

Detaljer

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema. 1 Oppdatert 16.05.09 Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.) Velkommen til Hordaland fylkeskommune sin portal

Detaljer

behandling Arne Broch Brantsæter Infeksjonsmedisinsk avdeling og Nasjonal behandlingstjeneste for CBRNe- medisin Oslo universitetssykehus

behandling Arne Broch Brantsæter Infeksjonsmedisinsk avdeling og Nasjonal behandlingstjeneste for CBRNe- medisin Oslo universitetssykehus Ebola- smi+e, diagnos1kk og behandling Arne Broch Brantsæter Infeksjonsmedisinsk avdeling og Nasjonal behandlingstjeneste for CBRNe- medisin Oslo universitetssykehus Akuttmedisin 2015, Sesjon B5 Trondheim

Detaljer

Telemedisin Sogn og Fjordane Retningsliner for bruk av videokonferanse

Telemedisin Sogn og Fjordane Retningsliner for bruk av videokonferanse Telemedisin Sogn og Fjordane Retningsliner for bruk av videokonferanse ------------------------------------------------------------------------------- Innhald 1 Innleiing... 3 1.1 Videokonferanse... 3

Detaljer

Tenesteavtale 3. Mellom Ullensvang herad og Helse Fonna HF

Tenesteavtale 3. Mellom Ullensvang herad og Helse Fonna HF Tenesteavtale 3 Mellom Ullensvang herad og Helse Fonna HF Samarbeid om ansvar og oppgåvefordeling i tilknyting til innlegging av pasientar som treng tilbod om behandling og/eller vurdering i spesialisthelsetenesta

Detaljer

Smittevernkurs for teknisk personell 24.mars 2014

Smittevernkurs for teknisk personell 24.mars 2014 Smittevernkurs for teknisk personell 24.mars 2014 Praktisk smittevern Hygienesykepleier Kjersti Hochlin Det våkende øye Stefanny Hillgaard Håndhygiene Isolater laboratorier Avløp Ventilasjon Rutiner for

Detaljer

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS BARN OG UNGDOM SINE REAKSJONAR I denne brosjyra finn du nyttige tips for deg som er innlagt, og har barn under 18 år. Når ein i familien vert alvorleg

Detaljer

Erfaringer fra SARS av relevans for MERS?

Erfaringer fra SARS av relevans for MERS? Erfaringer fra SARS av relevans for MERS? Arne Broch Brantsæter Infeksjonsmedisinsk avdeling og NBC-senteret Oslo universitetssykehus Fagseminar 25.09.2013 Innhold SARS Kort historikk Svikt Suksess SARS

Detaljer

Grupperettleiing for turnuslegar i kommunehelsetenesta

Grupperettleiing for turnuslegar i kommunehelsetenesta Til turnuslegane i kommunehelsetenesta i Sogn og Fjordane Grupperettleiing for turnuslegar i kommunehelsetenesta Sosial- og Helsedepartementet har sett i gang tiltak for å betre rekrutteringa til primærhelsetenesta

Detaljer

TIL DEG SOM SKAL REISE UT OG FAMILIEN DIN

TIL DEG SOM SKAL REISE UT OG FAMILIEN DIN TIL DEG SOM SKAL REISE UT OG FAMILIEN DIN TIL DEG SOM SKAL REISE UT, OG FAMILIEN DIN Her finn du informasjon til både deg som skal reise ut, og til familien som blir igjen heime. Sjølv om ikkje alt som

Detaljer

Styresak. Forslag til vedtak: Føretak: Dato: Sakshandsamar: Saka gjeld:

Styresak. Forslag til vedtak: Føretak: Dato: Sakshandsamar: Saka gjeld: Styresak Går til: Føretak: Dato: Sakshandsamar: Saka gjeld: Styremedlemmer Helse Fonna HF 8..1 Helga S. Onarheim Årsrapport 21 Tilsetteskader og -hendingar Styresak 29/1 O Styremøte 22..1 Forslag til vedtak:

Detaljer

Opplæringsplan for lærlingar i helsearbeidarfaget. Spesialisthelsetenesta (modul 4) Helse Førde HF

Opplæringsplan for lærlingar i helsearbeidarfaget. Spesialisthelsetenesta (modul 4) Helse Førde HF Opplæringsplan for lærlingar i helsearbeidarfaget Spesialisthelsetenesta (modul 4) Helse Førde HF 04-05 Versjon 4 - gyldig til.8.05 Opplæringskontoret for offentleg sektor i Sogn og Fjordane Storehagen

Detaljer

Rutinar for intern varsling i Hordaland fylkeskommune

Rutinar for intern varsling i Hordaland fylkeskommune Rutinar for intern varsling i Hordaland fylkeskommune I. INNLEIING Formål I Hordaland fylkeskommune er det ønskjeleg at tilsette seier frå dersom dei får kjennskap til kritikkverdige forhold i fylkeskommunen.

Detaljer

pressemelding og informasjonstekst til for eksempel bruk på kommunen eller legevaktens hjemmesider

pressemelding og informasjonstekst til for eksempel bruk på kommunen eller legevaktens hjemmesider Vedlegg 4 Informasjonstekster Det ligger ved forslag til pressemelding og informasjonstekst til for eksempel bruk på kommunen eller legevaktens hjemmesider Det er utarbeidet både på bokmål og nynorsk.

Detaljer

Velkomen til LONEVÅG BARNEHAGE. Informasjon til foreldre ved Lonevåg barnehage

Velkomen til LONEVÅG BARNEHAGE. Informasjon til foreldre ved Lonevåg barnehage Velkomen til LONEVÅG BARNEHAGE Informasjon til foreldre ved Lonevåg barnehage Kjære foreldre/føresette Me ynskjer dykk og barnet dykkar hjarteleg velkomen til Lonevåg barnehage! Barnet dykkar har no fått

Detaljer

Retningsliner for å sikre heilskaplege og samanhengande helse- og omsorgstenester til pasientar med behov for koordinerte tenester

Retningsliner for å sikre heilskaplege og samanhengande helse- og omsorgstenester til pasientar med behov for koordinerte tenester Framlegg, 16.05.12 Delavtale mellom Balestrand kommune og Helse Førde HF Retningsliner for å sikre heilskaplege og samanhengande helse- og omsorgstenester til pasientar med behov for koordinerte tenester

Detaljer

OPERASJON VED BETENNELSE I TARM

OPERASJON VED BETENNELSE I TARM OPERASJON VED BETENNELSE I TARM KJÆRE PASIENT Velkommen til Avdeling for gastro- og akuttkirurgi. Dette er informasjon til deg som er operert på grunn av betennelse i tarm. ILLUSTRASJON AV MAGE OG TARM

Detaljer

Isolering av pasienter. Ingrid Smith, overlege/ 1. aman. Seksjon for pasientsikkerhet, FoU-avd., HUS/ Institutt for indremedisin, UiB

Isolering av pasienter. Ingrid Smith, overlege/ 1. aman. Seksjon for pasientsikkerhet, FoU-avd., HUS/ Institutt for indremedisin, UiB Isolering av pasienter Ingrid Smith, overlege/ 1. aman. Seksjon for pasientsikkerhet, FoU-avd., HUS/ Institutt for indremedisin, UiB Smittevern Alle tiltak som tar sikte på å hindre at infeksjoner oppstår

Detaljer

Håndhygiene som forebyggende tiltak

Håndhygiene som forebyggende tiltak Håndhygiene som forebyggende tiltak Hvorfor, hvordan, hvor og når? Utarbeidet i anledning Håndhygienens dag 5. mai 2014 Smittevernkonferanse i Buskerud 15.04.2015 Regionale kompetansesentre for smittevern

Detaljer

Gjelder til: 20.09.2014. Systemansvarlig: Hygienesykepleier Gro Bøhler

Gjelder til: 20.09.2014. Systemansvarlig: Hygienesykepleier Gro Bøhler Østfold Fylke Kommuner med avtale Vancomycinresistente enterokokker i sykehjem Gjelder fra: 20.09.2012 Gjelder til: 20.09.2014 Dokumentnr: SMV 0823 Utarbeidet av: Seksjon smittevern Systemansvarlig: Hygienesykepleier

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Nynorsk 2012 kmål Vaksine for førebygging av livmorhalskreft tilbod til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Frå hausten 2009 får alle jenter

Detaljer

KVINNEKLINIKKEN OPERASJON I NARKOSE

KVINNEKLINIKKEN OPERASJON I NARKOSE KVINNEKLINIKKEN OPERASJON I NARKOSE FØR OPERASJONEN Faste Du skal faste frå klokka 24.00 kvelden før operasjonen. Det betyr at du ikkje kan ete, røyke, bruke snus, ete drops eller tygge tyggegummi. Du

Detaljer

Informasjonshefte Tuv barnehage

Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte for Tuv barnehage Barnehagen blir drevet av Hemsedal kommune. Barnehagen er politisk lagt under Hovudutval for livsløp. Hovudutval for livsløp består av

Detaljer

Praktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013

Praktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013 Praktiske smittevernrutiner Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013 1 Mikroorganismer Levende organismer som ikke kan sees med det blotte øye Bakterier Virus Mikroorganismer har eksistert

Detaljer

Prehospital håndtering og beredskap mot Ebola ved SIV og STHF

Prehospital håndtering og beredskap mot Ebola ved SIV og STHF Prehospital håndtering og beredskap mot Ebola ved SIV og STHF Avdeling for smittevern v/henriette Berg Hansen Hygienesykepleier Noen bilder fra Marjut Sarjoma og Yngvar Tveten 1 Mål Håndhygiene Riktig

Detaljer

Vald og trusselhandlingar mot tilsette i skolen førebygging og oppfølging

Vald og trusselhandlingar mot tilsette i skolen førebygging og oppfølging Side 1 av 5 1.0 Mål Målet med denne retningslinja er å kvalitetssikre korleis den enkelte skole skal førebygge og handtere vald og trusselhandlingar som elevar utøvar mot tilsette på skolane. 2.0 Omfang

Detaljer

Med tre spesialitetar i kofferten

Med tre spesialitetar i kofferten Med tre spesialitetar i kofferten Av Eli Gunnvor Grønsdal Doktor Dorota Malgorzata Wojcik nøgde seg ikkje med å vere spesialist i eitt fag. Ho tok like godt tre. No brukar ho kunnskapen sin, ikkje berre

Detaljer

Anne Mette Asfeldt Rådgivende smittevernoverlege for Finnmarkssykehuset tlf 77626039

Anne Mette Asfeldt Rådgivende smittevernoverlege for Finnmarkssykehuset tlf 77626039 Anne Mette Asfeldt Rådgivende smittevernoverlege for Finnmarkssykehuset tlf 77626039 ESBL og andre multiresistente gram negative bakterier Opplegg til diskusjon SUSH møte Tromsø 2014 Forebygge at multiresistens

Detaljer

Erfaring fra utbrudd i kommunale helseinstitusjoner

Erfaring fra utbrudd i kommunale helseinstitusjoner Erfaring fra utbrudd i kommunale helseinstitusjoner MRSA/ESBL Karin Harris, Stavanger 11.sept. - 13 1 Hva er et utbrudd? Flere tilfelle enn forventet av en bestemt sykdom innenfor et bestemt område i et

Detaljer

VEDTEKTER FOR RØYSMARKA STUDENTBARNEHAGE, VOLDA OG FOGDEGÅRDEN STUDENTBARNEHAGE, ÅLESUND. gjeldande frå 01.01. 2011

VEDTEKTER FOR RØYSMARKA STUDENTBARNEHAGE, VOLDA OG FOGDEGÅRDEN STUDENTBARNEHAGE, ÅLESUND. gjeldande frå 01.01. 2011 1 2 VEDTEKTER FOR RØYSMARKA STUDENTBARNEHAGE, VOLDA OG FOGDEGÅRDEN STUDENTBARNEHAGE, ÅLESUND gjeldande frå 01.01. 2011 1. DRIFT I SAMSVAR MED NORSK LOV Eigaren av barnehagane er Studentsamskipnaden for

Detaljer

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Formål med pasienthotelllet: Hovudoppgåva er å vere eit tilbod for at pasientane skal behandlast på beste

Detaljer

Tilgangskontroll i arbeidslivet

Tilgangskontroll i arbeidslivet - Feil! Det er ingen tekst med den angitte stilen i dokumentet. Tilgangskontroll i arbeidslivet Rettleiar frå Datatilsynet Juli 2010 Tilgangskontroll i arbeidslivet Elektroniske tilgangskontrollar for

Detaljer

Smittevernberedskap i primærhelsetjenesten ved mistanke om Ebola tverrfaglig og tverretatlig samarbeid

Smittevernberedskap i primærhelsetjenesten ved mistanke om Ebola tverrfaglig og tverretatlig samarbeid Smittevernberedskap i primærhelsetjenesten ved mistanke om Ebola tverrfaglig og tverretatlig samarbeid Eli Sagvik Smittevernoverlgege Trondheim kommune Agenda Etablert tverrfaglig krisestab i kommunen

Detaljer

Smittevernberedskap i primærhelsetjenesten ved mistanke om Ebola tverrfaglig og tverretatlig samarbeid

Smittevernberedskap i primærhelsetjenesten ved mistanke om Ebola tverrfaglig og tverretatlig samarbeid Smittevernberedskap i primærhelsetjenesten ved mistanke om Ebola tverrfaglig og tverretatlig samarbeid Eli Sagvik Smittevernoverlgege Trondheim kommune Agenda Etablert tverrfaglig krisestab i kommunen

Detaljer

Basale smittevernrutiner og håndhygiene

Basale smittevernrutiner og håndhygiene Basale smittevernrutiner og håndhygiene Regional smittevernrådgiver Anita Wang Børseth Regionalt kompetansesenter for smittevern i Helse Midt-Norge Fagavdelingen, St. Olavs Hospital HF anita.borseth@stolav.no

Detaljer

Kvalitetsplan mot mobbing

Kvalitetsplan mot mobbing Kvalitetsplan mot mobbing Bryne ungdomsskule Januar 2016 Kvalitetsplan for Bryne ungdomsskule 1 Introduksjon av verksemda Bryne ungdomsskule ligg i Bryne sentrum i Time kommune. Me har om lag 450 elevar

Detaljer

Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner. Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen

Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner. Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen Disposisjon Infeksjonskontrollprogram (IKP) o Bakgrunn

Detaljer