Ebola i Vestafrika Karin Rønning Avdeling for infeksjonsovervåking PMU 22. Oktober 2014
|
|
- Greta Nygård
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Ebola i Vestafrika 2014 Karin Rønning Avdeling for infeksjonsovervåking PMU 22. Oktober 2014
2 Innhold Ebolavirussykdom Historikk Utbredelse Symptomer Smittsomhet Pågående utbrudd Status for Vest-Afrika Norges beredskap Risiko for spredning internasjonalt FHIs bistand til kommunene Planer for håndtering av ebola i Norge
3 2012 Democratic Republic of Congo Bundibugyo 57 51% 2012 Uganda Sudan 7 57% 2012 Uganda Sudan 24 71% 2011 Uganda Sudan 1 100% 2008 Democratic Republic of Congo Zaire 32 44% 2007 Uganda Bundibugyo % 2007 Democratic Republic of Congo Zaire % 2005 Congo Zaire 12 83% 2004 Sudan Sudan 17 41% 2003 (Nov-Dec) Congo Zaire 35 83% 2003 (Jan-Apr) Congo Zaire % Congo Zaire 59 75% Gabon Zaire 65 82% 2000 Uganda Sudan % 1996 South Africa (ex- Gabon) Zaire 1 100% 1996 (Jul-Dec) Gabon Zaire 60 75% 1996 (Jan-Apr) Gabon Zaire 31 68% 1995 Democratic Republic of Congo Zaire % 1994 Cote d'ivoire Taï Forest 1 0% 1994 Gabon Zaire 52 60% 1979 Sudan Sudan 34 65% 1977 Democratic Republic of Congo Zaire 1 100% 1976 Sudan Sudan % 1976 Democratic Republic of Congo Zaire %
4
5 Hemorragiske febre Arenaviridae Lassafeber Bunyaviridae Rift Valley feber, krimkongofeber Filoviridae Ebola, Marburg Flaviviridae Dengue, gulfeber
6 Ebola Ebola identifisert i 1976 i Kongo av den belgisk legen Peter Piot Ebola er en zoonose som sporadisk smitter over til menneskene Tre subtyper av ebolavirus som forårsaker sykdom hos mennesker (Zaire, Côte d Ivoire og Sudan)
7 Sykdommen ebola Inkubasjonstid 2-21 dager, vanligst 8-10 Typiske ebolasymptomer: høy feber sterk hodepine muskelsmerter, tretthet diare oppkast Blødning fra kroppsåpninger, sent, særlig i alvorlige tilfeller Multiorgansvikt og død
8 Smittereservoir Reservoir av virus antas å være flaggermus av typen flyvehunder (fruit bats) Smitter til mennesker via avføring eller smittede, ville dyr som spises (bushmeat)
9 Smitte Person-til-personsmitte (kontaktsmitte, dråpesmitte) Smitter ved direkte kontakt med kroppsvæsker fra syk person Smitter ikke i inkubasjonstiden Mest smittsom i slutten av sykdomsforløpet Smittsomhet etter tilfriskning (sæd, morsmelk) Sannsynligvis lav smittedose (?) Virusene dør ved oppvarming og sollys (60 C, 30 min) men kan overleve lengre i blod ved romtemperatur eller lavere
10 Sykdommen ebola Høy dødelighet (40-90%) Alle aldersgrupper er mottakelige for sykdommen Usikkert hvorfor noen dør mens andre overlever Adekvat immunrespons? Immunitet?
11 Forebygging, diagnose og behandling Ingen godkjent vaksine tilgjengelig To kandidater er utpekt for vurdering og testing Ingen godkjente spesifikke medikament Eksperimentelle behandlinger i utviklede land Diagnose stilles ved PCR evt. basert på kliniske symptomer i kombinasjon med epidemiologisk link til ebolapasient Behandling er symptomatisk støttebehandling
12 Hvorfor oppstår utbrudd av ebola? Ebolautbrudd oppstår i ressurssvake områder Kunnskap om smittevei og sykdommen lav, både hos helsepersonell og befolkningen Svake helsesystemer (lite tilgjengelig helsepersonell, ikke isolasjonsmuligheter, ikke beskyttelsesutstyr m.m.) Manglende tillit til myndighetene Gravferdsritualer som opprettholder smittekjeden Økt mobilitet i befolkningen Tilstedeværelse av virusreservoir
13 Tiltak som er gjort/gjøres/skal gjøres i berørte områder Finansiell støtte til hjelpeorganisasjoner Behandlingssentre for ebolapasienter UNMEER opprettet Koordinering av respons Utsending av helsepersonell og andre nødvendige personellgrupper Stenging av grenser til naboland Stans av flyvninger- Gjenoppta flygninger! Stenging av skoler og forbud mot større forsamlinger Portforbud Reiseråd Unngå unødvendige reiser til berørte områder Oppsporing av nærkontakter Sosial mobilisering Trygge begravelsesriter Bygge tiltro til myndigheter og bistandsarbeidere
14 Risiko for spredning Liten risiko for utbrudd av ebola utenfor risikobeltet i Afrika Liten risiko for å bli smittet av ebola også ved innreise til Vest-Afrika Svært lav risiko for at ebola skal spre seg i Norge, men risiko for flere enkelttilfeller Men: Risiko for spredning til andre afrikanske land i området ikke neglisjerbar
15 Beredskap i Norge Risiko for importsmitte tilstede All mistanke om hemorragiske febre er varslingspliktige i henhold til forskrift Rutiner for varsling og transport på plass Isolering av mistenkte tilfeller på sykehus Nivå 3, 4 eller 4+ (CBRNe senteret)? Nærkontakter vil bli sport opp og overvåket
16 Beredskap i Norge Testkapasitet på FHI, planer om 24/7 Behandling på isolat CBRNe-senteret nasjonalt kompetansesenter Rutiner for medisinsk evakuering hjem til Norge er under utarbeidelse Avtale med et amerikansk firma (2 fly)- 36 t respons Hercules med ambulanse i fra Arbeides med fransk avtale Rutiner for trygg transport i Norge utarbeides
17 Oppsummering Største ebolautbruddet noen sinne registrert Massiv innsats må til for å stanse utbruddet Risiko for Norge er minimal Et område av verden med mange andre helseutfordringer men ebolakrisen må håndteres for å ha kapasitet til noe annet
18
19 Epidemiologi
20 Starten Startet i desember 2013 i Guinea Varslet internasjonalt i mars 2014 fra Guinea 49 tilfeller hvorav 29 døde Siden spredd seg til Sierra Leone og Liberia, samt noen tilfeller i Nigeria og ett tilfelle i Senegal Nigeria og Senegal erklært smittefrie siste dager- 42 dager siden siste tilfelle Randstatene sårbare, men ingen meldte tilfeller
21 Registrerte EVD-pasienter per uke Guinea, Sierra Leone, Liberia, og Nigeria (per 28 /9/2014) Hastemøte i FNs sikekrhetsråd: FN erklærer utbruddet en trussel mot internasjonal fred og sikkerhet WHO erklærer en PHEIC Guinea varsler WHO
22
23
24
25
26
27
28 Hvorfor ble det så stort? Helsepersonell i området kjente ikke til ebola Mange andre feber-sykdommer Svakt helsesystem pga fattigdom og mange år med uroligheter Lite tiltro til myndighetene Stor mobilitet i befolkningen mellom landsbyer og byer i området og i grensetraktene Begravelsesritualer
29 Hvordan stanse ebolautbrudd? Smittemottaker Inngangsport Smittestoff Smittemåte Bryte smittekjeden: Raskt identifisere nye smittede både i affiserte og nærliggende land. Isolasjon og behandling av alle smittede i dedikerte behandlingssentre Nitidig sporing og oppfølging av nærkontakter av pasientene Sikker håndtering av lik og begravelser, Støttet opp av sosial mobilisering og god risikokommunikasjon folkeopplysning! Smittekilde Utgangsport
30 Beredskap i Norge Risiko for importsmitte tilstede All mistanke om hemorragiske febre er varslingspliktige i henhold til forskrift Rutiner for varsling og transport på plass Isolering av mistenkte tilfeller på sykehus på luftsmitteisolat CBRNe-senteret nasjonalt kompetansesenter Testkapasitet på FHI Nærkontakter vil bli sporet opp og overvåket i 21 dager Rutiner for medisinsk evakuering hjem til Norge
31 Risikovurdering ut fra eksponering. Eksponering Smitterisiko - Ingen kjent kontakt med mistenkte eller bekreftede syke med EVD Meget lav - Tilfeldig nær kontakt (<1 meter) med oppegående, febril EVD-pasient (eksempel: sittet i nærheten på venterom eller under offentlig transport, resepsjonist-arbeid) - Arbeid med EVD under organiserte forhold, med adekvat beskyttelsesutstyr og korrekt bruk - Nær kontakt (<1 meter) uten tilstrekkelig/adekvat beskyttelsesutstyr (inkludert øyebeskyttelse) med person med mistenkt eller bekreftet EVD som kaster opp, hoster, har blødninger eller diare (kontakt med kroppsvæsker) - Husstandsmedlemmer som har bodd sammen med EVD-syk person mens denne hadde symptomer - Seksuell kontakt med en EVD-syk opp til 3 måneder etter tilfriskning - Nålestikk, hud- eller slimhinne-eksponering med blod, kroppsvæsker, vev eller prøvemateriale fra EVD-pasienter - Deltakelse i begravelsesriter eller annen direkte kontakt med avdød i berørte områder, uten tilstrekkelig beskyttelsesutstyr - Direkte, ubeskyttet kontakt med "bush meat", flaggermus, gnagere eller aper (primater) i berørte områder Lav Høy
32 Vurdering av pasient med relevante symptomer Dersom personen har vært i berørt område uten kjent eksponering, vurderes risiko for smitte som meget lav. Personen skal likevel vurderes av lege i samråd med infeksjonsmedisiner. Ved vurdering på legekontor/-vakt tas pasienten direkte inn på eget rom. Dersom mistanke om EVD opprettholdes skal pasienten legges i isolat på sykehus for nærmere vurdering. Dersom risikoen for smitte vurderes som lav, bør legges i isolat på sykehus for nærmere vurdering. skal testes for EVD dersom det ikke finnes annen god forklaring på sykdomsbildet (f.eks. malaria). Dersom risikoen for smitte vurderes som høy umiddelbart innleggelse i (luftsmitte)isolat på sykehus. Konferer med vakthavende infeksjonsmedisiner ved Oslo universitetssykehus, Ullevål sykehus om direkte innleggelse på isolatposten for høyrisikosmitte er nødvendig. Personen skal testes for EVD. Om EVD bekreftes, bør pasienten etter avtale med vakthavende infeksjonsmedisiner overføres til isolatposten for høyrisikosmitte ved Oslo universitetssykehus, Ullevål sykehus.
33 Rådgivning fra FHI Råd til helsepersonell og beredskapsansvarlige Kommuner og spesialisthelsetjeneste I samarbeid med CBRNe- senteret Råd til befolkningen og utsatte grupper Spørsmål og svar Fakta om Ebola Råd til bistandsarbeidere Råd til andre yrkesgrupper og ambassader Råd til flyplasser Råd om kontaktoppsporing Fagseminar Lager E-bok, veileder, ferdig i løpet av uken
34 Anbefaling for prøvetaking Tas kun når pasient fyller kriteriene for mistenkt ebola tilfelle eller for oppfølging av bekreftet tilfelle (dvs pasienter som skal isoleres) Erfarent og spesielt trenet personell bør ta prøvene Bruk personlig beskyttelsesutstyr (se for prøvetaking PCR- screening flere sykehus, må bekreftes av PCR ved FHI og evt i Stockholm Håndtering av prøver fra personer uten symptomer liten risiko for smittespredning. håndteres på vanlig måte vanlige forholdsregler mot blodsmitte følges
35 Spørsmål vedrørende tiltak ved mistenkt EVD Spørsmål om håndtering av EVD kan rettes til sykehusets smittevernlege, infeksjonsmedisinsk bakvakt ved Oslo universitetssykehus Ullevål (tlf.: ) eller Smittevernvakta ved Folkehelseinstituttet (tlf.: ). Spørsmål vedrørende verneutstyr og beredskapsrutiner kan også rettes til Nasjonal behandlingstjeneste for CBRNe-medisin (CBRNesenteret) ved OUS Ullevål (tlf )
36 Bistand fra FHI Telefonrådgiving til helsepersonell Utbruddsteam reiser ut til kommunen ved et tilfelle Hjemmeside- oppdateres fortløpende E-bok (Veileder) klar i løpet av en uke For helsepersonell Lettere å finne frem i enn hjemmesiden Støtte til 800Helse (publikumstjeneste)
37
38 Kommunenes ansvar Risiko og sårbarhetsanalyse basert på lokale forhold Holde seg oppdatert Nødvendig kompetanse tilgjengelig Evt interkommunalt Varsle FHI og Fylkesmann Søke råd Planlegge for kontaktsporing, alternativt bosted, rengjøring av sykes oppholdssted
39 Oppsummering Største ebolautbruddet noen sinne registrert Massiv innsats må til for å stanse utbruddet Overdrevne tiltak kan gjøre vondt verre Landene i Vest-Afrika har mange andre viktige helseutfordringer ebolakrisen må håndteres for å ha kapasitet til disse Risiko for Norge er lav - men enkelttilfeller kan forekomme
Smittevernutfordringer i Norge i lys av den internasjonale situasjon med krig, migrasjon og ulike utbrudd (Ebola, Polio, Tuberkulose m.fl.
Smittevernutfordringer i Norge i lys av den internasjonale situasjon med krig, migrasjon og ulike utbrudd (Ebola, Polio, Tuberkulose m.fl.) Karin Rønning Avdelingsdirektør, Avdeling for infeksjonsovervåking
DetaljerRisikovurdering -initiellhåndtering og oppfølging ved mistanke om EVD. Jørgen Bjørnholt, Overlege Avdeling for infeksjonsovervåking
Risikovurdering -initiellhåndtering og oppfølging ved mistanke om EVD Jørgen Bjørnholt, Overlege Avdeling for infeksjonsovervåking Innhold Når tenke på EVD Eksponering og risiko for smitte Oppfølging med/uten
DetaljerEpidemiologiske aspekter ved utbruddet i Vest-Afrika. Line Vold Avdeling for infeksjonsovervåking 10. desember 2014
Epidemiologiske aspekter ved utbruddet i Vest-Afrika Line Vold Avdeling for infeksjonsovervåking 10. desember 2014 Innhold Tidligere EVD utbrudd Beskrivelse av det pågående utbruddet Hvordan startet det
DetaljerRutiner for kartlegging og oppfølging av asylsøkere som kommer fra land med utbrudd av ebolasykdom
25. november 2014 Rutiner for kartlegging og oppfølging av asylsøkere som kommer fra land med utbrudd av ebolasykdom Formålet med disse rutinene er å kartlegge om en asylsøker kommer fra et land med ebolautbrudd
DetaljerOppsporing og oppfølging av kontakter til pasient med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom
Oppsporing og oppfølging av kontakter til pasient med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom Tone Bruun Avdeling for infeksjonsovervåking Fagseminar om ebolavirussykdom oktober 2014 Identifisere og
DetaljerEbolautbruddet: Status april 2015 og erfaringer med beredskapsarbeid. Tone Bruun Avdeling for infeksjonsovervåking Smitteverndagene 2015
Ebolautbruddet: Status april 2015 og erfaringer med beredskapsarbeid Tone Bruun Avdeling for infeksjonsovervåking Smitteverndagene 2015 Registrerte EVD-pasienter per uke (per uke 15 2015) Hastemøte i FNs
DetaljerEbola erfaringer fra Vest-Afrika og norsk beredskap
Ebola erfaringer fra Vest-Afrika og norsk beredskap Arne Broch Brantsæter Infeksjonsmedisinsk avdeling og Nasjonal behandlingstjeneste for CBRNe-medisin Oslo universitetssykehus Nettundervisning 16.10.2014
DetaljerEbolaveilederen. Petter Elstrøm Avdeling for infeksjonsovervåking Folkehelseinstituttet
Ebolaveilederen Petter Elstrøm Avdeling for infeksjonsovervåking Folkehelseinstituttet Ebolaveilederen Alle anbefalinger til helsetjenesten samlet i egen veileder Ebolaveilederen Ebolaveilederen Fakta
DetaljerEbola erfaringer fra Vest- Afrika og norsk beredskap
Ebola erfaringer fra Vest- Afrika og norsk beredskap Arne Broch Brantsæter Infeksjonsmedisinsk avdeling og Nasjonal behandlingstjeneste for CBRNe- medisin Oslo universitetssykehus Høstmøtet 7.11.2014 1
DetaljerEbolaVirusDisease EVD
EbolaVirusDisease EVD EbolaVirusDisease Dyresykdom (zonoose) Flaggermus er naturlig reservoir Smitter apedyr og mennesker Høy blodvolum gjør at viruset reproduserer seg lettere? Sosial adferd gir spredning
DetaljerNasjonal Ebolaplan og kapasitet i norske sykehus. Hvordan forbereder vi oss
Nasjonal Ebolaplan og kapasitet i norske sykehus Hvordan forbereder vi oss Oslo Kongressenter, 10.12.2014 Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet
DetaljerFaglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet Preben Aavitsland for kurs B i samfunnsmedisin,
Faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet for kurs B i samfunnsmedisin, 3.5.2018 Grunnlag og prinsipper, Folkehelseinstituttet 1 Smittevern er samfunnsmedisin Klinisk medisin Samfunnsmedisin
DetaljerSmittevern ved ebolavirussykdom (EVD)
Smittevern ved ebolavirussykdom (EVD) Ebolavirus tilhører virusfamilien Filoviridae som forårsaker alvorlig hemorragisk feber hos mennesker og non-humane primater. Så langt er det bare påvist to medlemmer
DetaljerEbolavirussykdom (EVD) - Håndtering på Legevakta
Ebolavirussykdom (EVD) - Håndtering på Legevakta Formål Riktig håndtering av pasienter med mistenkt Ebolavirussykdom (EVD) Omfang Alle ansatte ved Legevakta Arbeidsbeskrivelse A. PASIENT MED MISTENKT EVD
DetaljerFaglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet Preben Aavitsland for kurs B i samfunnsmedisin,
Faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet Preben Aavitsland for kurs B i samfunnsmedisin, 7.5.2019 Grunnlag og prinsipper Smittevern er samfunnsmedisin Klinisk medisin Samfunnsmedisin
DetaljerNoen helseberedskapstemaer
Noen helseberedskapstemaer Møte i Fagforum beredskap 11.01.15 SVEIN RØNSEN ass. fylkeslege Temaer Beredskap mot Ebola Akuttutvalgets delrapport til Helse- og omsorgsdepartementet Forslag om ny forskrift
DetaljerHvordan kan FHI bistå kommunene ved mistanke om ebola? Karin Nygård Avdeling for infeksjonsovervåking Folkehelseinstituttet
Hvordan kan FHI bistå kommunene ved mistanke om ebola? Karin Nygård Avdeling for infeksjonsovervåking Folkehelseinstituttet Innhold Folkehelseinstituttets (FHI)s rolle Prinsipper for beredskap Smittevernloven
DetaljerMikrobiologisk diagnostikk ved ebolainfeksjon
Mikrobiologisk diagnostikk ved ebolainfeksjon Susanne G. Dudman, overlege dr. med. Avdeling for virologi, FHI Ebola seminar, Oslo kongress senter 10. desember 2014 Filovirus Marburg (1967) Ebola (1976)
DetaljerErfaringer fra SARS av relevans for MERS?
Erfaringer fra SARS av relevans for MERS? Arne Broch Brantsæter Infeksjonsmedisinsk avdeling og NBC-senteret Oslo universitetssykehus Fagseminar 25.09.2013 Innhold SARS Kort historikk Svikt Suksess SARS
DetaljerPrehospital håndtering og beredskap mot Ebola ved SIV og STHF
Prehospital håndtering og beredskap mot Ebola ved SIV og STHF Avdeling for smittevern v/henriette Berg Hansen Hygienesykepleier Noen bilder fra Marjut Sarjoma og Yngvar Tveten 1 Mål Håndhygiene Riktig
DetaljerProsedyre for prehospital helsehjelp ved mistanke om ebola virussykdom - EVD (Ebola Virus Disease)
Prehospital klinikk Prosedyre for prehospital helsehjelp ved mistanke om ebola virussykdom - EVD (Ebola Virus Disease) Gjeldene fra 27.10.2014. Denne prosedyren er basert på Faglige råd for prehospital
DetaljerSaksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/11933-2 Dato: 20.01.2015
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/11933-2 Dato: 20.01.2015 HØRING - INTERIMVERSJON NASJONAL BEREDSKAPSPLAN MOT EBOLA INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITÈ FOR HELSE,
DetaljerAkutte hendelser innen smittevernet. Oppdage, varsle og oppklare. Systemer for å: Georg Kapperud
Akutte hendelser innen smittevernet Systemer for å: Oppdage, varsle og oppklare Georg Kapperud Hva er en akutt hendelse? Sykdomsutbrudd eller et enkelttilfeller av alvorlig, smittsom sykdom Utbrudd Flere
Detaljerbehandling Arne Broch Brantsæter Infeksjonsmedisinsk avdeling og Nasjonal behandlingstjeneste for CBRNe- medisin Oslo universitetssykehus
Ebola- smi+e, diagnos1kk og behandling Arne Broch Brantsæter Infeksjonsmedisinsk avdeling og Nasjonal behandlingstjeneste for CBRNe- medisin Oslo universitetssykehus Akuttmedisin 2015, Sesjon B5 Trondheim
DetaljerVarsling om matbårne utbrudd, Internett database
Varsling om matbårne utbrudd, Internett database Hanne Eriksen, seniorrådgiver Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI) MSIS og tuberkuloseregister forskriften Kapittel 3. Varsling om smittsomme sykdommer 3-1.
DetaljerEbola og Nytt fra Folkehelseinstituttet. Hans Blystad Smittevernkonferanse Møre og Romsdal november 2014
Ebola og Nytt fra Folkehelseinstituttet Hans Blystad Smittevernkonferanse Møre og Romsdal november 2014 Ebola Meningokokksykdom MSIS Tuberkulose Hepatitt C Distribusjon av ebolatilfeller Vest-Afrika de
DetaljerSmittemåter og smittespredning
Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus Smittemåter og smittespredning Hygienesykepleier Ursula Hryszkiewicz 24. mars 2014 Smittekjeden Smittestoff Smittekilde Smittemåte/smitteoverføring Utgangsport/Inngangsport
DetaljerSmittevern ved ebolavirussykdom
Smittevern ved ebolavirussykdom Ebolavirus tilhører virusfamilien Filoviridae som forårsaker alvorlig hemorragisk feber hos mennesker og non-humane primater. Så langt er det bare påvist to medlemmer av
DetaljerErfaringer med behandling av ebola ved Oslo universitetssykehus, Ullevål
Erfaringer med behandling av ebola ved Oslo universitetssykehus, Ullevål Arne Broch Brantsæter Infeksjonsmedisinsk avdeling og Nasjonal behandlingstjeneste for CBRNe-medisin Oslo universitetssykehus NSH
DetaljerHVALSMOEN TRANSITT MOTTAK
HVALSMOEN TRANSITT MOTTAK Smittevern - utfodringer Smitteverndagene Oslo 20.-21.mars 2014 Karin Møller, Kommuneoverelge Ringerike Asylsøkerens «mottaksreise» «forsvinner» «forsvinner» Avslag «forsvinner»
DetaljerMYGGBÅRNE SYKDOMMER. 21. November 2017 Torunn Nygård Spesialist i infeksjonsmedisin Avdeling for smittevern OUS Ullevål MYGGBÅRNE SYKDOMMER
MYGGBÅRNE SYKDOMMER 21. November 2017 Torunn Nygård Spesialist i infeksjonsmedisin Avdeling for smittevern OUS Ullevål MYGGBÅRNE SYKDOMMER 700 millioner får en myggbåren sykdom hvert år (cdc) 1 million
DetaljerInterimplan Desember 2014. Nasjonal beredskapsplan mot ebola
Interimplan Desember 2014 Nasjonal beredskapsplan mot ebola 0 Forord Behovet for en egen nasjonal beredskapsplan mot ebola fremkom med basis i et utbrudd av ebola i Vest-Afrika i 2014 hvor flere norske
DetaljerUtbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet
Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet Oversikt Hva er et utbrudd Utbruddshåndtering i helseinstitusjoner Utbruddsetterforskning:
DetaljerBEREDSKAP EBOLA-UTBROT 2014
j Helse Førde /Fagdirektør H J Breidablik Breida Breidablik Adm. dir. Jon Bolstad Denne prosedyren er førebels og kan bli endra i tråd med endra nasjonale råd. Versjon 2: 13.10.14 1 av 12 Alle spørsmål
DetaljerVesuv - Varsling og utbruddsovervåking
Vesuv - Varsling og utbruddsovervåking Smitteverndagene 7-8. juni 2012 Karin Nygård Seniorrådgiver Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt folkehelseinstitutt Bilde fra Outbreak (Wolfgang Petersen,
DetaljerBEREDSKAP EBOLA-UTBRUDD 2014
Helse Førde Hygienehandbok Førebygging av smittespreiing i sjukehus/institusjon BEREDSKAP EBOLA-UTBRUDD 2014 Utarbeidd av Smittevernlege Dorthea Hagen Oma II-HYG.05-24 Dato Revisjon 21.10.2014 5.07 Retningslinje
DetaljerOppfølging av meslingetilfeller
Oppfølging av meslingetilfeller Siri Helene Hauge Overlege, spesialist i samfunnsmedisin Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Vaksinedagene 2015 Innhold Status på meslingetilfeller
DetaljerMatbårne sykdommer: håndtering av utbrudd
Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd Preben Aavitsland Kurs i samfunnsmedisin, Fevik, 4.9.2012 Twitter: @Epidemino E-post: preben@epidemi.no Matbårne sykdommer Sykdommer som kan overføres til menneske
DetaljerPasienter med multiresistente bakterier. Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet FoU-avdelingen Helse Bergen HF
Pasienter med multiresistente bakterier Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet FoU-avdelingen Helse Bergen HF Nasjonale mål med smitteverntiltak mot resistente bakterier
DetaljerSmittevern. Gruppe 3 Eirik, Olaf, Ida, Syed, Mette
Smittevern Gruppe 3 Eirik, Olaf, Ida, Syed, Mette Mistanke om smittsom hjernehinnebetennelse på russ. Innlagt på sykehus fra legevakt «innleggende lege kontakter vakthavende på akuttmottaket grunnet spørsmål
DetaljerVaksiner før og nå (med litt om herpes zoster og ebola)
Vaksiner før og nå (med litt om herpes zoster og ebola) Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Hva er vaksiner og hvordan ble de til? Litt historikk Litt om det som skjer på vaksinefeltet Litt om
DetaljerBeredskapsplanen må sees i sammenheng med rutiner i eksisterende HMS system.
Beredskapsplan for utbrudd av svineinfluensa i Dronningåsen barnehage. Bakgrunn Det er stort fokus på forventet utbrudd av Svineinfluensa (H1N1-viruset) høsten 2009 og det forventes at alle virksomheter
DetaljerInnhenting av data og informasjon ved utbrudd eller mistanke om utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer/zoonoser
Innhenting av data og informasjon ved utbrudd eller mistanke om utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer/zoonoser Anne Dorte Halberg Mattilsynet, distriktskontoret for Aust-Agder Mattilsynet - organisering
Detaljer«Multiresistente bakterier -en trussel for kommunen?»
«Multiresistente bakterier -en trussel for kommunen?» Fylkeskonferanse smittevern, Molde 2016 Horst Bentele Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet Utarbeidet i samarbeid med Petter Elstrøm, Jørgen Bjørnholt
DetaljerEHEC-situasjonen i Norge smitteverntiltak ved enkelttilfeller og under utbrudd
EHEC-situasjonen i Norge smitteverntiltak ved enkelttilfeller og under utbrudd Katrine Borgen Avdeling for infeksjonsovervåkning Nasjonalt folkehelseinstitutt November 2013 Overvåkning av EHEC og HUS EHEC:
DetaljerUtbrudd av LA-MRSA Drammen kommune. Siri Nelson Tidligere Smittevernoverlege Drammen kommune
Utbrudd av LA-MRSA Drammen kommune Siri Nelson Tidligere Smittevernoverlege Drammen kommune Disposisjon - Bakgrunn - Smitteoppsporing - Sanering - Utfordringer - Videre plan Bakgrunn - LA-MRSA hos smågrisprodusent
DetaljerBasale smittevernrutiner - hva er det? It's time to send the bugs packing
Basale smittevernrutiner - hva er det? It's time to send the bugs packing Mette Fagernes Førde, 27. oktober 2016 Disposisjon o Smitteveier og smitteoverføring o Basale smitteverntiltak hva er det? Historikk
DetaljerPoint-of-Entry-beredskap ved mistanke om Ebola
Point-of-Entry-beredskap ved mistanke om Ebola Eksempler fra Ullensaker kommune Unni-Berit Schjervheim kommuneoverlege 29.10 2014 Samfunnssikkerhet St.mld. 29 (2011/12) om samfunnssikkerhet: «Effektiv
DetaljerRabiesvaksinasjon. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt. Smitteverndagene 2011
Rabiesvaksinasjon Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Smitteverndagene 2011 Menneske smittes oftest av hund Rabies er en encefalitt Inkubasjonstid
DetaljerPRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013,
1 PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013, På flervalgspørsmålene er det kun mulig å krysse av for et svaralternativ, påstanden som stemmer best skal velges. Korrekt svar gir ett
DetaljerUtbrudd Varsling og Vesuv. Thale Cathrine Berg Kurs utbruddsetterforskning i sykehus 29. mai 2018
Utbrudd Varsling og Vesuv Thale Cathrine Berg Kurs utbruddsetterforskning i sykehus 29. mai 2018 Folkehelseinstituttets rolle i smittevern Smittevernloven 7-9 Overvåking Nasjonalt og internasjonalt Vaksine
DetaljerMattilsynets rolle ved sykdomsutbrudd som skyldes smitte fra næringsmidler (eller dyr) Jørn Weidemann DK Aust-Agder
Mattilsynets rolle ved sykdomsutbrudd som skyldes smitte fra næringsmidler (eller dyr) Jørn Weidemann DK Aust-Agder Mattilsynet Hovedkontoret Mattilsynet skal gjennom tilsyn, veiledning, kartlegging og
DetaljerSMITTEVERNPLAN FOR NORD-FRON KOMMUNE. Utgjeve 16.02.2006 Revidert 27.05.14
SMITTEVERNPLAN FOR NORD-FRON KOMMUNE Utgjeve 16.02.2006 Revidert 27.05.14 Vedteke av Nord-Fron kommunestyre i sak 2 / 06-16.02.2006 1 Registrering av fortløpende endringer i smittevernplanen Dato Beskrivelse
DetaljerInterimplan Desember Nasjonal beredskapsplan mot ebola
Interimplan Desember 2014 Nasjonal beredskapsplan mot ebola 0 Forord Behovet for en egen nasjonal beredskapsplan mot ebola fremkom med basis i et utbrudd av ebola i Vest-Afrika i 2014 hvor flere norske
DetaljerPertussis (Kikhoste, Whooping cough 100 dagers hoste) Terje Tollåli Avd.overlege lungeavdelingen NLSH Bodø
Pertussis (Kikhoste, Whooping cough 100 dagers hoste) Terje Tollåli Avd.overlege lungeavdelingen NLSH Bodø Etiologi Pertussis Sykdommen første gang beskrevet i 1540 Bakterien identifisert i 1906 Vaksine
DetaljerMERS - risikovurdering
MERS - risikovurdering Siri Helene Hauge, lege Avdeling for infeksjonsovervåking Fagseminar om MERS coronavirus, 25.09.2013 Risiko for spredning Innhold Smittsomhet Estimater på spredningspotensiale Andel
DetaljerPandemien rammer Norge - konsekvenser og utfordringer
Pandemien rammer Norge - konsekvenser og utfordringer Siri Helene Hauge Avdelingsdirektør Avdeling for influensa, Folkehelseinstituttet Beredskapsdagen 2017 11. mai 2017 Innhold Influensa Influensapandemier
DetaljerHåndtering av norovirusutbrudd på sykehjem. Spesialsykepleier Marit S Langli og Fagleder Guri Flønes
Håndtering av norovirusutbrudd på sykehjem Spesialsykepleier Marit S Langli og Fagleder Guri Flønes Norovirus omgangssyke, farang, winter vomiting disease Ofte i vinterhalvåret en av de viktigste årsakene
DetaljerETEC utbrudd på et hotell i min kommune
ETEC utbrudd på et hotell i min kommune, Kommuneoverlege Ringerike kommune Karin Møller. I samarbeid med Mattilsynet Hadeland og Ringerike Leder Astrid Ham Akutt samfunnsmedisin Life is what happens while
DetaljerStatusrapport om influensa A(H1N1) 6. mai 2009
Statusrapport om influensa A(H1N1) 6. mai 2009 Rapport Tid Onsdag 6.5.2009 kl. 07.00 Ellevte statusrapport som oppdaterer tidligere rapporter. Sendt til Helsedirektoratet med kopi til Helse- og omsorgsdepartementet
DetaljerZikavirusutbruddet epidemiologi og utfordringer. Hans Blystad Overlege
Zikavirusutbruddet epidemiologi og utfordringer Hans Blystad Overlege Smittevernkonferanse Sogn og Fjordane 24. november 2016 Zikavirus Arbovirus i slekten flaviviridae Gulfeber, denguefeber, vestnilfeber
DetaljerNorovirus. Undervisning Songdalen kommune 3/12-13
Norovirus Undervisning Songdalen kommune 3/12-13 Hva er Norovirus? En av de viktigste årsaker til utbrudd av mage tarminfeksjoner. Svært smittsomt, fører ofte til utbrudd i institusjoner. (10 100 viruspartikler
DetaljerTUBERKULOSE OG FORHÅNDSREGLER FOREBYGGING VED VAKSINASJON. Marianne Breunig Fornes Smitteverndag 2019, Haugesund Kommune
TUBERKULOSE OG FORHÅNDSREGLER FOREBYGGING VED VAKSINASJON Marianne Breunig Fornes Smitteverndag 2019, Haugesund Kommune Gyiiiiiii AGENDA Tuberkulose - Forekomst og kontroll VAKSINASJON - Generelt - Yrkesvaksinasjon
DetaljerArbeidsgruppe for TB kontrollprogrammet
Arbeidsgruppe for TB kontrollprogrammet Tuberkulosekontrollprogram HSØ 2017 2020 (Ligger pr.d.d til godkjenning hos fagdirektør ) Helse Sør Øst RHF er pålagt å ha et overordnet planverk for tuberkulosekontroll.
DetaljerPoliosituasjonen i verden 2014. Smittevernkonferanse Hamar 23.10. 2014 Karin Rønning Avdelingsdirektør, avdeling for infeksjonsovervåking
Poliosituasjonen i verden 2014 Smittevernkonferanse Hamar 23.10. 2014 Karin Rønning Avdelingsdirektør, avdeling for infeksjonsovervåking Innhold Polio- litt historikk og litt klinikk Status vedr utrydding
DetaljerHumanist Maren Sæbø Ebola-panikk
Fra 4/14. Årets ebolautbrudd i Vest-Afrika er historiens verste. Men våre forestillinger om sykdommen kan bidra til å gjøre situasjonen verre. I begynnelsen av august ble jeg for første gang testet for
DetaljerBasale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009. Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier
Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009 Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier Hvordan begrense smitte av influensa A (H1N1)? Influensa
DetaljerHøringsuttalelse - Utkast til standard for tjenestebasert adressering del 3: Tjenestetyper (HIS :2017)
Direktoratet for e-helse Deres referanse: Vår referanse: 17/10672/ Brevdato: 12.05.2017 Høringsuttalelse - Utkast til standard for tjenestebasert adressering del 3: Tjenestetyper (HIS 1153-3:2017) Innledning
DetaljerNorovirus. Stig Harthug, overlege/professor II Nasjonalt folkehelseinstitutt Aira Bucher, overlege Diakonhjemmet
Norovirus Stig Harthug, overlege/professor II Nasjonalt folkehelseinstitutt Aira Bucher, overlege Diakonhjemmet NOROVIRUSINFEKSJON SMITTEMÅTE: Vehikkelsmitte gjennom kontaminert vann og matvarer eller
DetaljerHelseberedskap Pandemikonferanse Oslo Akershus 26. oktober 17
Helseberedskap Pandemikonferanse Oslo Akershus 26. oktober 17 v/ Ulf Erik Reuterdahl Hendelser de senere år 2004-05 Flodbølgekatastrofen 2005/6 Fugleinfluensa 2006 E-coli, Hvitt pulver, Salmonella, Kjeller,
DetaljerAsylsøkere, smitte og risikovurdering
Asylsøkere, smitte og risikovurdering Smitteverndag på Agder, 27.9.2016 Preben Aavitsland Preben Aavitsland 1 Utbredelse blant asylsøkere Avhenger av utbredelse i hjemlandet, smitte under flukten og eventuelt
DetaljerSMITTEVERN OG LABORATORIEDIAGNOSTIKK
Ebola SMITTEVERN OG LABORATORIEDIAGNOSTIKK Diagnostiske utfordringer og muligheter Astrid-Mette Husøy, Dr.scient./Spesialbioingeniør Laboratorium for klinisk biokjemi RISIKOVURDERING OG ARBEID MED EVD
Detaljer«Hvorfor er tuberkulose fortsatt viktig?»
1 Tale fra Camilla Stoltenberg på Tuberkulosedagen, Oslo kongressenter 25. mars 2019 «Hvorfor er tuberkulose fortsatt viktig?» Globalt hvis vi vender blikket ut i verden - er dette lett å svare på dette
DetaljerHåndtering av multiresistente mikrober i sykehjem og hjemmetjenesten
Håndtering av multiresistente mikrober i sykehjem og hjemmetjenesten Horst Bentele Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet 17.09.2018 Innhold 1. MRSA Epidemiologisk endringer Smitteoppsporing Screening Isolering?
DetaljerVarsling og håndtering av utbrudd
Varsling og håndtering av utbrudd Stavanger 05.04.2011 Horst Bentele Rådgiver Nasjonalt Folkehelseinstituttet Utbrudd Flere tilfeller enn forventet av en bestemt sykdom innenfor et område i et gitt tidsrom
DetaljerOppdatert versjon Forkortinger; FHI=Folkehelseinstituttet, MT = Mattilsynet, Hdir = Helsedirektoratet, FAQ = Frequently asked questions
Retningslinjer for samordning av ekstern informasjon ved nasjonale sykdomsutbrudd i befolkningen som kan skyldes smitte fra næringsmidler eller andre kilder under Mattilsynets forvaltning Oppdatert versjon
DetaljerNORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 21. juni 2019 kl. 17.35 PDF-versjon 21. juni 2019 21.06.2019 nr. 46 Lov om endringer i
DetaljerPrøve i hygiene: kull / kull , 1.forsøk Emne 2: Naturvitenskap E2 050-E2-HYG
1 Prøve i hygiene: kull 051-14/ kull 050-14, 1.forsøk 15.10.2014 Emne 2: Naturvitenskap 1 050 E2 050-E2-HYG Alle oppgavene besvares på eget ark. I flervalgsoppgavene 1 13 velges påstanden du mener stemmer
DetaljerAdferd i sterilsentral - hygieniske prinsipper. Marit Mathisen leder smittvern Lillestrøm 17. mars 2011
Adferd i sterilsentral - hygieniske prinsipper Marit Mathisen leder smittvern Lillestrøm 17. mars 2011 Adferd i sterilsentral.. hygieniske prinsipper Ved å tenke smittevern i alle arbeidssituasjoner, bidrar
DetaljerTuberkulose - smittevern Fagdag 21.mai 2014. Hygienesykepleier Kristin Broch Dahl
Tuberkulose - smittevern Fagdag 21.mai 2014 Hygienesykepleier Kristin Broch Dahl 1 Tuberkulose Infeksjonssykdom som kan ramme alle organer Lungetuberkulose er den vanligste formen, og den som er smittsom
DetaljerVaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper
Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Venelina Kostova M.D. Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Yrkesvaksiner -formål Beskytte arbeidstakernes helse og sikkerhet Forebygge at arbeidstakerne
DetaljerTil ansatte i Overhalla kommune
Til ansatte i Overhalla kommune I den senere tid har det vært høyt fokus på Influensaviruset H1N1 (også kalt svineinfluensa) i media. Folkehelsa forventer at det vil komme et utbrudd over hele landet,
DetaljerOpphopning av mikrokefali og andre nevrologiske tilstander i Brasil og Fransk Polynesia -sammenheng med utbrudd av zikafeber?
Opphopning av mikrokefali og andre nevrologiske tilstander i Brasil og Fransk Polynesia -sammenheng med utbrudd av zikafeber? Tone Bruun Avdeling for infeksjonsovervåking 17. Februar 2016 Zikavirus Arbovirus
DetaljerErfaring fra utbrudd i kommunale helseinstitusjoner
Erfaring fra utbrudd i kommunale helseinstitusjoner MRSA/ESBL Karin Harris, Stavanger 11.sept. - 13 1 Hva er et utbrudd? Flere tilfelle enn forventet av en bestemt sykdom innenfor et bestemt område i et
DetaljerSmittevernberedskap i primærhelsetjenesten ved mistanke om Ebola tverrfaglig og tverretatlig samarbeid
Smittevernberedskap i primærhelsetjenesten ved mistanke om Ebola tverrfaglig og tverretatlig samarbeid Eli Sagvik Smittevernoverlgege Trondheim kommune Agenda Etablert tverrfaglig krisestab i kommunen
DetaljerHåndtering av enkelttilfeller eller utbrudd av gastroenteritt og hepatitt A i ankomstsentre og asylmottak
Håndtering av enkelttilfeller eller utbrudd av gastroenteritt og hepatitt A i ankomstsentre og asylmottak Utbrudd av gastroenteritt har større spredningspotensiale enn ellers i samfunnet på steder der
DetaljerSmittevernberedskap i primærhelsetjenesten ved mistanke om Ebola tverrfaglig og tverretatlig samarbeid
Smittevernberedskap i primærhelsetjenesten ved mistanke om Ebola tverrfaglig og tverretatlig samarbeid Eli Sagvik Smittevernoverlgege Trondheim kommune Agenda Etablert tverrfaglig krisestab i kommunen
DetaljerSmittevernloven tanker rundt revisjonen
Smittevernloven tanker rundt revisjonen Preben Aavitsland* ved Smitteverndagene 2018, 11.6.2018 *Leder for, kommuneoverlege i Arendal og Froland, bistillinger ved FHI og UiO [Det er] simpelthen et Magtspørsmaal,
DetaljerSmittevern- er det så nøye? Forum for Sykehusenes Tekniske Ledelse Årskonferanse Tromsø 9. mai Regional smittevernsykepleier Merete Lorentzen KORSN
Smittevern- er det så nøye? Forum for Sykehusenes Tekniske Ledelse Årskonferanse Tromsø 9. mai Regional smittevernsykepleier Merete Lorentzen KORSN Smittevern i vinden Hva er smittevern? Forebygge helsetjenesteassosierte
DetaljerVelkommen til pressefrokost om influensa. Folkehelseinstituttet 2019
Velkommen til pressefrokost om influensa Folkehelseinstituttet 2019 Influensa virus Influensa A Influensa B er mer enn ett virus Flere influensavirus kan sirkulere på samme tid A/H3N2 A/H1N1 B/ Yamagata
DetaljerRetningslinjer for samarbeidet mellom Mattilsynets distriktskontor og kommunen på det medisinskfaglige området
Retningslinjer for samarbeidet mellom Mattilsynets distriktskontor og kommunen på det medisinskfaglige området Retningslinjene tar utgangspunkt i ansvarsfordelingen som følger av smittevernloven med forskrifter,
DetaljerVelkommen til pressefrokost om influensa. Folkehelseinstituttet 2018
Velkommen til pressefrokost om influensa Folkehelseinstituttet 2018 Influensa Influensa A Influensa B er mer enn ett virus A/H3N2 A/H1N1 B/ Yamagata B/ Victoria Flere influensavirus kan sirkulere samtidig
DetaljerTverrfaglig samarbeid ved
Tverrfaglig samarbeid ved utbrudd og enkelttilfeller av sykdom som skyldes smitte fra mat, vann eller dyr Georg Kapperud Røros 2007 Hvorfor oppklare utbrudd? Forhindre at flere blir syke! Stanse eller
DetaljerTilfelle av hepatitt A i en av Norges største barnehager i Bydel Gamle Oslo
Tilfelle av hepatitt A i en av Norges største barnehager i Bydel Gamle Oslo v/inger-lise Wilhelmsen, teamleder for smittevern i bydel Gamle Oslo 06.11.13 Hepatitt A Virusinfeksjon Fører ikke til bærertilstand
DetaljerHåndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie
Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie Hvorfor er gjeldende retningslinjer forskjellig? IKP kap 8.1 Hva er MRSA? Gule stafylokokker
DetaljerBasale smittevernrutiner i helsetjenesten
Smittevernkontoret Hilde Toresen T: 51508583 Anita Rognmo Grostøl T: 51508569 Hilde.toresen@stavanger.kommune.no Anita.rognmo.grostol@stavanger.kommune. no Torgveien 15 C 4016 Stavanger Basale smittevernrutiner
DetaljerMatbårne sykdommer: håndtering av utbrudd
Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd Preben Aavitsland Kurs i samfunnsmedisin Fevik, 14.9.2010 Matbårne sykdommer Sykdommer som kan overføres til menneske fra mat og drikke Infeksjoner: Forårsaket
DetaljerHIV-epidemiologi i Norge
HIV-epidemiologi i Norge Som atisk e sykehus i H else N ord R H F H am m erfe st s y k ehus Kirkenes sykehus U N N T rom s ø U N N H arsta d NLS H Vesterålen UNN Narvik N LSH Lofo ten N LS H B odø H S
DetaljerKAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?
KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være i
DetaljerForskrift og veileder om tuberkulose. Tuberkuloseseminar i Tromsø 25.november Tuberkulosekoordinator UNN Harstad/Narvik Ann-Cissel Furø
Forskrift og veileder om tuberkulose Tuberkuloseseminar i Tromsø 25.november Tuberkulosekoordinator UNN Harstad/Narvik Ann-Cissel Furø Forskrift om tuberkulosekontroll Norge et av de første land i verden
Detaljer