Ebola i Vestafrika Karin Rønning Avdeling for infeksjonsovervåking PMU 22. Oktober 2014

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ebola i Vestafrika 2014. Karin Rønning Avdeling for infeksjonsovervåking PMU 22. Oktober 2014"

Transkript

1 Ebola i Vestafrika 2014 Karin Rønning Avdeling for infeksjonsovervåking PMU 22. Oktober 2014

2 Innhold Ebolavirussykdom Historikk Utbredelse Symptomer Smittsomhet Pågående utbrudd Status for Vest-Afrika Norges beredskap Risiko for spredning internasjonalt FHIs bistand til kommunene Planer for håndtering av ebola i Norge

3 2012 Democratic Republic of Congo Bundibugyo 57 51% 2012 Uganda Sudan 7 57% 2012 Uganda Sudan 24 71% 2011 Uganda Sudan 1 100% 2008 Democratic Republic of Congo Zaire 32 44% 2007 Uganda Bundibugyo % 2007 Democratic Republic of Congo Zaire % 2005 Congo Zaire 12 83% 2004 Sudan Sudan 17 41% 2003 (Nov-Dec) Congo Zaire 35 83% 2003 (Jan-Apr) Congo Zaire % Congo Zaire 59 75% Gabon Zaire 65 82% 2000 Uganda Sudan % 1996 South Africa (ex- Gabon) Zaire 1 100% 1996 (Jul-Dec) Gabon Zaire 60 75% 1996 (Jan-Apr) Gabon Zaire 31 68% 1995 Democratic Republic of Congo Zaire % 1994 Cote d'ivoire Taï Forest 1 0% 1994 Gabon Zaire 52 60% 1979 Sudan Sudan 34 65% 1977 Democratic Republic of Congo Zaire 1 100% 1976 Sudan Sudan % 1976 Democratic Republic of Congo Zaire %

4

5 Hemorragiske febre Arenaviridae Lassafeber Bunyaviridae Rift Valley feber, krimkongofeber Filoviridae Ebola, Marburg Flaviviridae Dengue, gulfeber

6 Ebola Ebola identifisert i 1976 i Kongo av den belgisk legen Peter Piot Ebola er en zoonose som sporadisk smitter over til menneskene Tre subtyper av ebolavirus som forårsaker sykdom hos mennesker (Zaire, Côte d Ivoire og Sudan)

7 Sykdommen ebola Inkubasjonstid 2-21 dager, vanligst 8-10 Typiske ebolasymptomer: høy feber sterk hodepine muskelsmerter, tretthet diare oppkast Blødning fra kroppsåpninger, sent, særlig i alvorlige tilfeller Multiorgansvikt og død

8 Smittereservoir Reservoir av virus antas å være flaggermus av typen flyvehunder (fruit bats) Smitter til mennesker via avføring eller smittede, ville dyr som spises (bushmeat)

9 Smitte Person-til-personsmitte (kontaktsmitte, dråpesmitte) Smitter ved direkte kontakt med kroppsvæsker fra syk person Smitter ikke i inkubasjonstiden Mest smittsom i slutten av sykdomsforløpet Smittsomhet etter tilfriskning (sæd, morsmelk) Sannsynligvis lav smittedose (?) Virusene dør ved oppvarming og sollys (60 C, 30 min) men kan overleve lengre i blod ved romtemperatur eller lavere

10 Sykdommen ebola Høy dødelighet (40-90%) Alle aldersgrupper er mottakelige for sykdommen Usikkert hvorfor noen dør mens andre overlever Adekvat immunrespons? Immunitet?

11 Forebygging, diagnose og behandling Ingen godkjent vaksine tilgjengelig To kandidater er utpekt for vurdering og testing Ingen godkjente spesifikke medikament Eksperimentelle behandlinger i utviklede land Diagnose stilles ved PCR evt. basert på kliniske symptomer i kombinasjon med epidemiologisk link til ebolapasient Behandling er symptomatisk støttebehandling

12 Hvorfor oppstår utbrudd av ebola? Ebolautbrudd oppstår i ressurssvake områder Kunnskap om smittevei og sykdommen lav, både hos helsepersonell og befolkningen Svake helsesystemer (lite tilgjengelig helsepersonell, ikke isolasjonsmuligheter, ikke beskyttelsesutstyr m.m.) Manglende tillit til myndighetene Gravferdsritualer som opprettholder smittekjeden Økt mobilitet i befolkningen Tilstedeværelse av virusreservoir

13 Tiltak som er gjort/gjøres/skal gjøres i berørte områder Finansiell støtte til hjelpeorganisasjoner Behandlingssentre for ebolapasienter UNMEER opprettet Koordinering av respons Utsending av helsepersonell og andre nødvendige personellgrupper Stenging av grenser til naboland Stans av flyvninger- Gjenoppta flygninger! Stenging av skoler og forbud mot større forsamlinger Portforbud Reiseråd Unngå unødvendige reiser til berørte områder Oppsporing av nærkontakter Sosial mobilisering Trygge begravelsesriter Bygge tiltro til myndigheter og bistandsarbeidere

14 Risiko for spredning Liten risiko for utbrudd av ebola utenfor risikobeltet i Afrika Liten risiko for å bli smittet av ebola også ved innreise til Vest-Afrika Svært lav risiko for at ebola skal spre seg i Norge, men risiko for flere enkelttilfeller Men: Risiko for spredning til andre afrikanske land i området ikke neglisjerbar

15 Beredskap i Norge Risiko for importsmitte tilstede All mistanke om hemorragiske febre er varslingspliktige i henhold til forskrift Rutiner for varsling og transport på plass Isolering av mistenkte tilfeller på sykehus Nivå 3, 4 eller 4+ (CBRNe senteret)? Nærkontakter vil bli sport opp og overvåket

16 Beredskap i Norge Testkapasitet på FHI, planer om 24/7 Behandling på isolat CBRNe-senteret nasjonalt kompetansesenter Rutiner for medisinsk evakuering hjem til Norge er under utarbeidelse Avtale med et amerikansk firma (2 fly)- 36 t respons Hercules med ambulanse i fra Arbeides med fransk avtale Rutiner for trygg transport i Norge utarbeides

17 Oppsummering Største ebolautbruddet noen sinne registrert Massiv innsats må til for å stanse utbruddet Risiko for Norge er minimal Et område av verden med mange andre helseutfordringer men ebolakrisen må håndteres for å ha kapasitet til noe annet

18

19 Epidemiologi

20 Starten Startet i desember 2013 i Guinea Varslet internasjonalt i mars 2014 fra Guinea 49 tilfeller hvorav 29 døde Siden spredd seg til Sierra Leone og Liberia, samt noen tilfeller i Nigeria og ett tilfelle i Senegal Nigeria og Senegal erklært smittefrie siste dager- 42 dager siden siste tilfelle Randstatene sårbare, men ingen meldte tilfeller

21 Registrerte EVD-pasienter per uke Guinea, Sierra Leone, Liberia, og Nigeria (per 28 /9/2014) Hastemøte i FNs sikekrhetsråd: FN erklærer utbruddet en trussel mot internasjonal fred og sikkerhet WHO erklærer en PHEIC Guinea varsler WHO

22

23

24

25

26

27

28 Hvorfor ble det så stort? Helsepersonell i området kjente ikke til ebola Mange andre feber-sykdommer Svakt helsesystem pga fattigdom og mange år med uroligheter Lite tiltro til myndighetene Stor mobilitet i befolkningen mellom landsbyer og byer i området og i grensetraktene Begravelsesritualer

29 Hvordan stanse ebolautbrudd? Smittemottaker Inngangsport Smittestoff Smittemåte Bryte smittekjeden: Raskt identifisere nye smittede både i affiserte og nærliggende land. Isolasjon og behandling av alle smittede i dedikerte behandlingssentre Nitidig sporing og oppfølging av nærkontakter av pasientene Sikker håndtering av lik og begravelser, Støttet opp av sosial mobilisering og god risikokommunikasjon folkeopplysning! Smittekilde Utgangsport

30 Beredskap i Norge Risiko for importsmitte tilstede All mistanke om hemorragiske febre er varslingspliktige i henhold til forskrift Rutiner for varsling og transport på plass Isolering av mistenkte tilfeller på sykehus på luftsmitteisolat CBRNe-senteret nasjonalt kompetansesenter Testkapasitet på FHI Nærkontakter vil bli sporet opp og overvåket i 21 dager Rutiner for medisinsk evakuering hjem til Norge

31 Risikovurdering ut fra eksponering. Eksponering Smitterisiko - Ingen kjent kontakt med mistenkte eller bekreftede syke med EVD Meget lav - Tilfeldig nær kontakt (<1 meter) med oppegående, febril EVD-pasient (eksempel: sittet i nærheten på venterom eller under offentlig transport, resepsjonist-arbeid) - Arbeid med EVD under organiserte forhold, med adekvat beskyttelsesutstyr og korrekt bruk - Nær kontakt (<1 meter) uten tilstrekkelig/adekvat beskyttelsesutstyr (inkludert øyebeskyttelse) med person med mistenkt eller bekreftet EVD som kaster opp, hoster, har blødninger eller diare (kontakt med kroppsvæsker) - Husstandsmedlemmer som har bodd sammen med EVD-syk person mens denne hadde symptomer - Seksuell kontakt med en EVD-syk opp til 3 måneder etter tilfriskning - Nålestikk, hud- eller slimhinne-eksponering med blod, kroppsvæsker, vev eller prøvemateriale fra EVD-pasienter - Deltakelse i begravelsesriter eller annen direkte kontakt med avdød i berørte områder, uten tilstrekkelig beskyttelsesutstyr - Direkte, ubeskyttet kontakt med "bush meat", flaggermus, gnagere eller aper (primater) i berørte områder Lav Høy

32 Vurdering av pasient med relevante symptomer Dersom personen har vært i berørt område uten kjent eksponering, vurderes risiko for smitte som meget lav. Personen skal likevel vurderes av lege i samråd med infeksjonsmedisiner. Ved vurdering på legekontor/-vakt tas pasienten direkte inn på eget rom. Dersom mistanke om EVD opprettholdes skal pasienten legges i isolat på sykehus for nærmere vurdering. Dersom risikoen for smitte vurderes som lav, bør legges i isolat på sykehus for nærmere vurdering. skal testes for EVD dersom det ikke finnes annen god forklaring på sykdomsbildet (f.eks. malaria). Dersom risikoen for smitte vurderes som høy umiddelbart innleggelse i (luftsmitte)isolat på sykehus. Konferer med vakthavende infeksjonsmedisiner ved Oslo universitetssykehus, Ullevål sykehus om direkte innleggelse på isolatposten for høyrisikosmitte er nødvendig. Personen skal testes for EVD. Om EVD bekreftes, bør pasienten etter avtale med vakthavende infeksjonsmedisiner overføres til isolatposten for høyrisikosmitte ved Oslo universitetssykehus, Ullevål sykehus.

33 Rådgivning fra FHI Råd til helsepersonell og beredskapsansvarlige Kommuner og spesialisthelsetjeneste I samarbeid med CBRNe- senteret Råd til befolkningen og utsatte grupper Spørsmål og svar Fakta om Ebola Råd til bistandsarbeidere Råd til andre yrkesgrupper og ambassader Råd til flyplasser Råd om kontaktoppsporing Fagseminar Lager E-bok, veileder, ferdig i løpet av uken

34 Anbefaling for prøvetaking Tas kun når pasient fyller kriteriene for mistenkt ebola tilfelle eller for oppfølging av bekreftet tilfelle (dvs pasienter som skal isoleres) Erfarent og spesielt trenet personell bør ta prøvene Bruk personlig beskyttelsesutstyr (se for prøvetaking PCR- screening flere sykehus, må bekreftes av PCR ved FHI og evt i Stockholm Håndtering av prøver fra personer uten symptomer liten risiko for smittespredning. håndteres på vanlig måte vanlige forholdsregler mot blodsmitte følges

35 Spørsmål vedrørende tiltak ved mistenkt EVD Spørsmål om håndtering av EVD kan rettes til sykehusets smittevernlege, infeksjonsmedisinsk bakvakt ved Oslo universitetssykehus Ullevål (tlf.: ) eller Smittevernvakta ved Folkehelseinstituttet (tlf.: ). Spørsmål vedrørende verneutstyr og beredskapsrutiner kan også rettes til Nasjonal behandlingstjeneste for CBRNe-medisin (CBRNesenteret) ved OUS Ullevål (tlf )

36 Bistand fra FHI Telefonrådgiving til helsepersonell Utbruddsteam reiser ut til kommunen ved et tilfelle Hjemmeside- oppdateres fortløpende E-bok (Veileder) klar i løpet av en uke For helsepersonell Lettere å finne frem i enn hjemmesiden Støtte til 800Helse (publikumstjeneste)

37

38 Kommunenes ansvar Risiko og sårbarhetsanalyse basert på lokale forhold Holde seg oppdatert Nødvendig kompetanse tilgjengelig Evt interkommunalt Varsle FHI og Fylkesmann Søke råd Planlegge for kontaktsporing, alternativt bosted, rengjøring av sykes oppholdssted

39 Oppsummering Største ebolautbruddet noen sinne registrert Massiv innsats må til for å stanse utbruddet Overdrevne tiltak kan gjøre vondt verre Landene i Vest-Afrika har mange andre viktige helseutfordringer ebolakrisen må håndteres for å ha kapasitet til disse Risiko for Norge er lav - men enkelttilfeller kan forekomme

Smittevernutfordringer i Norge i lys av den internasjonale situasjon med krig, migrasjon og ulike utbrudd (Ebola, Polio, Tuberkulose m.fl.

Smittevernutfordringer i Norge i lys av den internasjonale situasjon med krig, migrasjon og ulike utbrudd (Ebola, Polio, Tuberkulose m.fl. Smittevernutfordringer i Norge i lys av den internasjonale situasjon med krig, migrasjon og ulike utbrudd (Ebola, Polio, Tuberkulose m.fl.) Karin Rønning Avdelingsdirektør, Avdeling for infeksjonsovervåking

Detaljer

Risikovurdering -initiellhåndtering og oppfølging ved mistanke om EVD. Jørgen Bjørnholt, Overlege Avdeling for infeksjonsovervåking

Risikovurdering -initiellhåndtering og oppfølging ved mistanke om EVD. Jørgen Bjørnholt, Overlege Avdeling for infeksjonsovervåking Risikovurdering -initiellhåndtering og oppfølging ved mistanke om EVD Jørgen Bjørnholt, Overlege Avdeling for infeksjonsovervåking Innhold Når tenke på EVD Eksponering og risiko for smitte Oppfølging med/uten

Detaljer

Epidemiologiske aspekter ved utbruddet i Vest-Afrika. Line Vold Avdeling for infeksjonsovervåking 10. desember 2014

Epidemiologiske aspekter ved utbruddet i Vest-Afrika. Line Vold Avdeling for infeksjonsovervåking 10. desember 2014 Epidemiologiske aspekter ved utbruddet i Vest-Afrika Line Vold Avdeling for infeksjonsovervåking 10. desember 2014 Innhold Tidligere EVD utbrudd Beskrivelse av det pågående utbruddet Hvordan startet det

Detaljer

Rutiner for kartlegging og oppfølging av asylsøkere som kommer fra land med utbrudd av ebolasykdom

Rutiner for kartlegging og oppfølging av asylsøkere som kommer fra land med utbrudd av ebolasykdom 25. november 2014 Rutiner for kartlegging og oppfølging av asylsøkere som kommer fra land med utbrudd av ebolasykdom Formålet med disse rutinene er å kartlegge om en asylsøker kommer fra et land med ebolautbrudd

Detaljer

Oppsporing og oppfølging av kontakter til pasient med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom

Oppsporing og oppfølging av kontakter til pasient med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom Oppsporing og oppfølging av kontakter til pasient med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom Tone Bruun Avdeling for infeksjonsovervåking Fagseminar om ebolavirussykdom oktober 2014 Identifisere og

Detaljer

Ebolautbruddet: Status april 2015 og erfaringer med beredskapsarbeid. Tone Bruun Avdeling for infeksjonsovervåking Smitteverndagene 2015

Ebolautbruddet: Status april 2015 og erfaringer med beredskapsarbeid. Tone Bruun Avdeling for infeksjonsovervåking Smitteverndagene 2015 Ebolautbruddet: Status april 2015 og erfaringer med beredskapsarbeid Tone Bruun Avdeling for infeksjonsovervåking Smitteverndagene 2015 Registrerte EVD-pasienter per uke (per uke 15 2015) Hastemøte i FNs

Detaljer

Ebola erfaringer fra Vest-Afrika og norsk beredskap

Ebola erfaringer fra Vest-Afrika og norsk beredskap Ebola erfaringer fra Vest-Afrika og norsk beredskap Arne Broch Brantsæter Infeksjonsmedisinsk avdeling og Nasjonal behandlingstjeneste for CBRNe-medisin Oslo universitetssykehus Nettundervisning 16.10.2014

Detaljer

Ebolaveilederen. Petter Elstrøm Avdeling for infeksjonsovervåking Folkehelseinstituttet

Ebolaveilederen. Petter Elstrøm Avdeling for infeksjonsovervåking Folkehelseinstituttet Ebolaveilederen Petter Elstrøm Avdeling for infeksjonsovervåking Folkehelseinstituttet Ebolaveilederen Alle anbefalinger til helsetjenesten samlet i egen veileder Ebolaveilederen Ebolaveilederen Fakta

Detaljer

EbolaVirusDisease EVD

EbolaVirusDisease EVD EbolaVirusDisease EVD EbolaVirusDisease Dyresykdom (zonoose) Flaggermus er naturlig reservoir Smitter apedyr og mennesker Høy blodvolum gjør at viruset reproduserer seg lettere? Sosial adferd gir spredning

Detaljer

Ebola erfaringer fra Vest- Afrika og norsk beredskap

Ebola erfaringer fra Vest- Afrika og norsk beredskap Ebola erfaringer fra Vest- Afrika og norsk beredskap Arne Broch Brantsæter Infeksjonsmedisinsk avdeling og Nasjonal behandlingstjeneste for CBRNe- medisin Oslo universitetssykehus Høstmøtet 7.11.2014 1

Detaljer

Nasjonal Ebolaplan og kapasitet i norske sykehus. Hvordan forbereder vi oss

Nasjonal Ebolaplan og kapasitet i norske sykehus. Hvordan forbereder vi oss Nasjonal Ebolaplan og kapasitet i norske sykehus Hvordan forbereder vi oss Oslo Kongressenter, 10.12.2014 Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet

Detaljer

Smittevern ved ebolavirussykdom (EVD)

Smittevern ved ebolavirussykdom (EVD) Smittevern ved ebolavirussykdom (EVD) Ebolavirus tilhører virusfamilien Filoviridae som forårsaker alvorlig hemorragisk feber hos mennesker og non-humane primater. Så langt er det bare påvist to medlemmer

Detaljer

Prosedyre for prehospital helsehjelp ved mistanke om ebola virussykdom - EVD (Ebola Virus Disease)

Prosedyre for prehospital helsehjelp ved mistanke om ebola virussykdom - EVD (Ebola Virus Disease) Prehospital klinikk Prosedyre for prehospital helsehjelp ved mistanke om ebola virussykdom - EVD (Ebola Virus Disease) Gjeldene fra 27.10.2014. Denne prosedyren er basert på Faglige råd for prehospital

Detaljer

Hvordan kan FHI bistå kommunene ved mistanke om ebola? Karin Nygård Avdeling for infeksjonsovervåking Folkehelseinstituttet

Hvordan kan FHI bistå kommunene ved mistanke om ebola? Karin Nygård Avdeling for infeksjonsovervåking Folkehelseinstituttet Hvordan kan FHI bistå kommunene ved mistanke om ebola? Karin Nygård Avdeling for infeksjonsovervåking Folkehelseinstituttet Innhold Folkehelseinstituttets (FHI)s rolle Prinsipper for beredskap Smittevernloven

Detaljer

Prehospital håndtering og beredskap mot Ebola ved SIV og STHF

Prehospital håndtering og beredskap mot Ebola ved SIV og STHF Prehospital håndtering og beredskap mot Ebola ved SIV og STHF Avdeling for smittevern v/henriette Berg Hansen Hygienesykepleier Noen bilder fra Marjut Sarjoma og Yngvar Tveten 1 Mål Håndhygiene Riktig

Detaljer

Mikrobiologisk diagnostikk ved ebolainfeksjon

Mikrobiologisk diagnostikk ved ebolainfeksjon Mikrobiologisk diagnostikk ved ebolainfeksjon Susanne G. Dudman, overlege dr. med. Avdeling for virologi, FHI Ebola seminar, Oslo kongress senter 10. desember 2014 Filovirus Marburg (1967) Ebola (1976)

Detaljer

Erfaringer fra SARS av relevans for MERS?

Erfaringer fra SARS av relevans for MERS? Erfaringer fra SARS av relevans for MERS? Arne Broch Brantsæter Infeksjonsmedisinsk avdeling og NBC-senteret Oslo universitetssykehus Fagseminar 25.09.2013 Innhold SARS Kort historikk Svikt Suksess SARS

Detaljer

Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/11933-2 Dato: 20.01.2015

Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/11933-2 Dato: 20.01.2015 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/11933-2 Dato: 20.01.2015 HØRING - INTERIMVERSJON NASJONAL BEREDSKAPSPLAN MOT EBOLA INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITÈ FOR HELSE,

Detaljer

behandling Arne Broch Brantsæter Infeksjonsmedisinsk avdeling og Nasjonal behandlingstjeneste for CBRNe- medisin Oslo universitetssykehus

behandling Arne Broch Brantsæter Infeksjonsmedisinsk avdeling og Nasjonal behandlingstjeneste for CBRNe- medisin Oslo universitetssykehus Ebola- smi+e, diagnos1kk og behandling Arne Broch Brantsæter Infeksjonsmedisinsk avdeling og Nasjonal behandlingstjeneste for CBRNe- medisin Oslo universitetssykehus Akuttmedisin 2015, Sesjon B5 Trondheim

Detaljer

Akutte hendelser innen smittevernet. Oppdage, varsle og oppklare. Systemer for å: Georg Kapperud

Akutte hendelser innen smittevernet. Oppdage, varsle og oppklare. Systemer for å: Georg Kapperud Akutte hendelser innen smittevernet Systemer for å: Oppdage, varsle og oppklare Georg Kapperud Hva er en akutt hendelse? Sykdomsutbrudd eller et enkelttilfeller av alvorlig, smittsom sykdom Utbrudd Flere

Detaljer

Ebola og Nytt fra Folkehelseinstituttet. Hans Blystad Smittevernkonferanse Møre og Romsdal november 2014

Ebola og Nytt fra Folkehelseinstituttet. Hans Blystad Smittevernkonferanse Møre og Romsdal november 2014 Ebola og Nytt fra Folkehelseinstituttet Hans Blystad Smittevernkonferanse Møre og Romsdal november 2014 Ebola Meningokokksykdom MSIS Tuberkulose Hepatitt C Distribusjon av ebolatilfeller Vest-Afrika de

Detaljer

Smittemåter og smittespredning

Smittemåter og smittespredning Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus Smittemåter og smittespredning Hygienesykepleier Ursula Hryszkiewicz 24. mars 2014 Smittekjeden Smittestoff Smittekilde Smittemåte/smitteoverføring Utgangsport/Inngangsport

Detaljer

Varsling om matbårne utbrudd, Internett database

Varsling om matbårne utbrudd, Internett database Varsling om matbårne utbrudd, Internett database Hanne Eriksen, seniorrådgiver Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI) MSIS og tuberkuloseregister forskriften Kapittel 3. Varsling om smittsomme sykdommer 3-1.

Detaljer

Smittevern ved ebolavirussykdom

Smittevern ved ebolavirussykdom Smittevern ved ebolavirussykdom Ebolavirus tilhører virusfamilien Filoviridae som forårsaker alvorlig hemorragisk feber hos mennesker og non-humane primater. Så langt er det bare påvist to medlemmer av

Detaljer

Erfaringer med behandling av ebola ved Oslo universitetssykehus, Ullevål

Erfaringer med behandling av ebola ved Oslo universitetssykehus, Ullevål Erfaringer med behandling av ebola ved Oslo universitetssykehus, Ullevål Arne Broch Brantsæter Infeksjonsmedisinsk avdeling og Nasjonal behandlingstjeneste for CBRNe-medisin Oslo universitetssykehus NSH

Detaljer

Vaksiner før og nå (med litt om herpes zoster og ebola)

Vaksiner før og nå (med litt om herpes zoster og ebola) Vaksiner før og nå (med litt om herpes zoster og ebola) Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Hva er vaksiner og hvordan ble de til? Litt historikk Litt om det som skjer på vaksinefeltet Litt om

Detaljer

HVALSMOEN TRANSITT MOTTAK

HVALSMOEN TRANSITT MOTTAK HVALSMOEN TRANSITT MOTTAK Smittevern - utfodringer Smitteverndagene Oslo 20.-21.mars 2014 Karin Møller, Kommuneoverelge Ringerike Asylsøkerens «mottaksreise» «forsvinner» «forsvinner» Avslag «forsvinner»

Detaljer

Oppfølging av meslingetilfeller

Oppfølging av meslingetilfeller Oppfølging av meslingetilfeller Siri Helene Hauge Overlege, spesialist i samfunnsmedisin Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Vaksinedagene 2015 Innhold Status på meslingetilfeller

Detaljer

Interimplan Desember 2014. Nasjonal beredskapsplan mot ebola

Interimplan Desember 2014. Nasjonal beredskapsplan mot ebola Interimplan Desember 2014 Nasjonal beredskapsplan mot ebola 0 Forord Behovet for en egen nasjonal beredskapsplan mot ebola fremkom med basis i et utbrudd av ebola i Vest-Afrika i 2014 hvor flere norske

Detaljer

BEREDSKAP EBOLA-UTBRUDD 2014

BEREDSKAP EBOLA-UTBRUDD 2014 Helse Førde Hygienehandbok Førebygging av smittespreiing i sjukehus/institusjon BEREDSKAP EBOLA-UTBRUDD 2014 Utarbeidd av Smittevernlege Dorthea Hagen Oma II-HYG.05-24 Dato Revisjon 21.10.2014 5.07 Retningslinje

Detaljer

Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd

Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd Preben Aavitsland Kurs i samfunnsmedisin, Fevik, 4.9.2012 Twitter: @Epidemino E-post: preben@epidemi.no Matbårne sykdommer Sykdommer som kan overføres til menneske

Detaljer

Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet

Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet Oversikt Hva er et utbrudd Utbruddshåndtering i helseinstitusjoner Utbruddsetterforskning:

Detaljer

Beredskapsplanen må sees i sammenheng med rutiner i eksisterende HMS system.

Beredskapsplanen må sees i sammenheng med rutiner i eksisterende HMS system. Beredskapsplan for utbrudd av svineinfluensa i Dronningåsen barnehage. Bakgrunn Det er stort fokus på forventet utbrudd av Svineinfluensa (H1N1-viruset) høsten 2009 og det forventes at alle virksomheter

Detaljer

BEREDSKAP EBOLA-UTBROT 2014

BEREDSKAP EBOLA-UTBROT 2014 j Helse Førde /Fagdirektør H J Breidablik Breida Breidablik Adm. dir. Jon Bolstad Denne prosedyren er førebels og kan bli endra i tråd med endra nasjonale råd. Versjon 2: 13.10.14 1 av 12 Alle spørsmål

Detaljer

Innhenting av data og informasjon ved utbrudd eller mistanke om utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer/zoonoser

Innhenting av data og informasjon ved utbrudd eller mistanke om utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer/zoonoser Innhenting av data og informasjon ved utbrudd eller mistanke om utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer/zoonoser Anne Dorte Halberg Mattilsynet, distriktskontoret for Aust-Agder Mattilsynet - organisering

Detaljer

Vesuv - Varsling og utbruddsovervåking

Vesuv - Varsling og utbruddsovervåking Vesuv - Varsling og utbruddsovervåking Smitteverndagene 7-8. juni 2012 Karin Nygård Seniorrådgiver Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt folkehelseinstitutt Bilde fra Outbreak (Wolfgang Petersen,

Detaljer

EHEC-situasjonen i Norge smitteverntiltak ved enkelttilfeller og under utbrudd

EHEC-situasjonen i Norge smitteverntiltak ved enkelttilfeller og under utbrudd EHEC-situasjonen i Norge smitteverntiltak ved enkelttilfeller og under utbrudd Katrine Borgen Avdeling for infeksjonsovervåkning Nasjonalt folkehelseinstitutt November 2013 Overvåkning av EHEC og HUS EHEC:

Detaljer

Håndtering av norovirusutbrudd på sykehjem. Spesialsykepleier Marit S Langli og Fagleder Guri Flønes

Håndtering av norovirusutbrudd på sykehjem. Spesialsykepleier Marit S Langli og Fagleder Guri Flønes Håndtering av norovirusutbrudd på sykehjem Spesialsykepleier Marit S Langli og Fagleder Guri Flønes Norovirus omgangssyke, farang, winter vomiting disease Ofte i vinterhalvåret en av de viktigste årsakene

Detaljer

Statusrapport om influensa A(H1N1) 6. mai 2009

Statusrapport om influensa A(H1N1) 6. mai 2009 Statusrapport om influensa A(H1N1) 6. mai 2009 Rapport Tid Onsdag 6.5.2009 kl. 07.00 Ellevte statusrapport som oppdaterer tidligere rapporter. Sendt til Helsedirektoratet med kopi til Helse- og omsorgsdepartementet

Detaljer

Point-of-Entry-beredskap ved mistanke om Ebola

Point-of-Entry-beredskap ved mistanke om Ebola Point-of-Entry-beredskap ved mistanke om Ebola Eksempler fra Ullensaker kommune Unni-Berit Schjervheim kommuneoverlege 29.10 2014 Samfunnssikkerhet St.mld. 29 (2011/12) om samfunnssikkerhet: «Effektiv

Detaljer

SMITTEVERNPLAN FOR NORD-FRON KOMMUNE. Utgjeve 16.02.2006 Revidert 27.05.14

SMITTEVERNPLAN FOR NORD-FRON KOMMUNE. Utgjeve 16.02.2006 Revidert 27.05.14 SMITTEVERNPLAN FOR NORD-FRON KOMMUNE Utgjeve 16.02.2006 Revidert 27.05.14 Vedteke av Nord-Fron kommunestyre i sak 2 / 06-16.02.2006 1 Registrering av fortløpende endringer i smittevernplanen Dato Beskrivelse

Detaljer

Humanist Maren Sæbø Ebola-panikk

Humanist Maren Sæbø Ebola-panikk Fra 4/14. Årets ebolautbrudd i Vest-Afrika er historiens verste. Men våre forestillinger om sykdommen kan bidra til å gjøre situasjonen verre. I begynnelsen av august ble jeg for første gang testet for

Detaljer

Norovirus. Undervisning Songdalen kommune 3/12-13

Norovirus. Undervisning Songdalen kommune 3/12-13 Norovirus Undervisning Songdalen kommune 3/12-13 Hva er Norovirus? En av de viktigste årsaker til utbrudd av mage tarminfeksjoner. Svært smittsomt, fører ofte til utbrudd i institusjoner. (10 100 viruspartikler

Detaljer

PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013,

PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013, 1 PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013, På flervalgspørsmålene er det kun mulig å krysse av for et svaralternativ, påstanden som stemmer best skal velges. Korrekt svar gir ett

Detaljer

Utbrudd av LA-MRSA Drammen kommune. Siri Nelson Tidligere Smittevernoverlege Drammen kommune

Utbrudd av LA-MRSA Drammen kommune. Siri Nelson Tidligere Smittevernoverlege Drammen kommune Utbrudd av LA-MRSA Drammen kommune Siri Nelson Tidligere Smittevernoverlege Drammen kommune Disposisjon - Bakgrunn - Smitteoppsporing - Sanering - Utfordringer - Videre plan Bakgrunn - LA-MRSA hos smågrisprodusent

Detaljer

Poliosituasjonen i verden 2014. Smittevernkonferanse Hamar 23.10. 2014 Karin Rønning Avdelingsdirektør, avdeling for infeksjonsovervåking

Poliosituasjonen i verden 2014. Smittevernkonferanse Hamar 23.10. 2014 Karin Rønning Avdelingsdirektør, avdeling for infeksjonsovervåking Poliosituasjonen i verden 2014 Smittevernkonferanse Hamar 23.10. 2014 Karin Rønning Avdelingsdirektør, avdeling for infeksjonsovervåking Innhold Polio- litt historikk og litt klinikk Status vedr utrydding

Detaljer

Pertussis (Kikhoste, Whooping cough 100 dagers hoste) Terje Tollåli Avd.overlege lungeavdelingen NLSH Bodø

Pertussis (Kikhoste, Whooping cough 100 dagers hoste) Terje Tollåli Avd.overlege lungeavdelingen NLSH Bodø Pertussis (Kikhoste, Whooping cough 100 dagers hoste) Terje Tollåli Avd.overlege lungeavdelingen NLSH Bodø Etiologi Pertussis Sykdommen første gang beskrevet i 1540 Bakterien identifisert i 1906 Vaksine

Detaljer

Norovirus. Stig Harthug, overlege/professor II Nasjonalt folkehelseinstitutt Aira Bucher, overlege Diakonhjemmet

Norovirus. Stig Harthug, overlege/professor II Nasjonalt folkehelseinstitutt Aira Bucher, overlege Diakonhjemmet Norovirus Stig Harthug, overlege/professor II Nasjonalt folkehelseinstitutt Aira Bucher, overlege Diakonhjemmet NOROVIRUSINFEKSJON SMITTEMÅTE: Vehikkelsmitte gjennom kontaminert vann og matvarer eller

Detaljer

SMITTEVERN OG LABORATORIEDIAGNOSTIKK

SMITTEVERN OG LABORATORIEDIAGNOSTIKK Ebola SMITTEVERN OG LABORATORIEDIAGNOSTIKK Diagnostiske utfordringer og muligheter Astrid-Mette Husøy, Dr.scient./Spesialbioingeniør Laboratorium for klinisk biokjemi RISIKOVURDERING OG ARBEID MED EVD

Detaljer

Mattilsynets rolle ved sykdomsutbrudd som skyldes smitte fra næringsmidler (eller dyr) Jørn Weidemann DK Aust-Agder

Mattilsynets rolle ved sykdomsutbrudd som skyldes smitte fra næringsmidler (eller dyr) Jørn Weidemann DK Aust-Agder Mattilsynets rolle ved sykdomsutbrudd som skyldes smitte fra næringsmidler (eller dyr) Jørn Weidemann DK Aust-Agder Mattilsynet Hovedkontoret Mattilsynet skal gjennom tilsyn, veiledning, kartlegging og

Detaljer

Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009. Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier

Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009. Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009 Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier Hvordan begrense smitte av influensa A (H1N1)? Influensa

Detaljer

Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd

Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd Preben Aavitsland Kurs i samfunnsmedisin Fevik, 14.9.2010 Matbårne sykdommer Sykdommer som kan overføres til menneske fra mat og drikke Infeksjoner: Forårsaket

Detaljer

ETEC utbrudd på et hotell i min kommune

ETEC utbrudd på et hotell i min kommune ETEC utbrudd på et hotell i min kommune, Kommuneoverlege Ringerike kommune Karin Møller. I samarbeid med Mattilsynet Hadeland og Ringerike Leder Astrid Ham Akutt samfunnsmedisin Life is what happens while

Detaljer

Smittevernberedskap i primærhelsetjenesten ved mistanke om Ebola tverrfaglig og tverretatlig samarbeid

Smittevernberedskap i primærhelsetjenesten ved mistanke om Ebola tverrfaglig og tverretatlig samarbeid Smittevernberedskap i primærhelsetjenesten ved mistanke om Ebola tverrfaglig og tverretatlig samarbeid Eli Sagvik Smittevernoverlgege Trondheim kommune Agenda Etablert tverrfaglig krisestab i kommunen

Detaljer

Smittevernberedskap i primærhelsetjenesten ved mistanke om Ebola tverrfaglig og tverretatlig samarbeid

Smittevernberedskap i primærhelsetjenesten ved mistanke om Ebola tverrfaglig og tverretatlig samarbeid Smittevernberedskap i primærhelsetjenesten ved mistanke om Ebola tverrfaglig og tverretatlig samarbeid Eli Sagvik Smittevernoverlgege Trondheim kommune Agenda Etablert tverrfaglig krisestab i kommunen

Detaljer

Rabiesvaksinasjon. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt. Smitteverndagene 2011

Rabiesvaksinasjon. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt. Smitteverndagene 2011 Rabiesvaksinasjon Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Smitteverndagene 2011 Menneske smittes oftest av hund Rabies er en encefalitt Inkubasjonstid

Detaljer

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie Hvorfor er gjeldende retningslinjer forskjellig? IKP kap 8.1 Hva er MRSA? Gule stafylokokker

Detaljer

Adferd i sterilsentral - hygieniske prinsipper. Marit Mathisen leder smittvern Lillestrøm 17. mars 2011

Adferd i sterilsentral - hygieniske prinsipper. Marit Mathisen leder smittvern Lillestrøm 17. mars 2011 Adferd i sterilsentral - hygieniske prinsipper Marit Mathisen leder smittvern Lillestrøm 17. mars 2011 Adferd i sterilsentral.. hygieniske prinsipper Ved å tenke smittevern i alle arbeidssituasjoner, bidrar

Detaljer

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Venelina Kostova M.D. Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Yrkesvaksiner -formål Beskytte arbeidstakernes helse og sikkerhet Forebygge at arbeidstakerne

Detaljer

Tuberkulose - smittevern Fagdag 21.mai 2014. Hygienesykepleier Kristin Broch Dahl

Tuberkulose - smittevern Fagdag 21.mai 2014. Hygienesykepleier Kristin Broch Dahl Tuberkulose - smittevern Fagdag 21.mai 2014 Hygienesykepleier Kristin Broch Dahl 1 Tuberkulose Infeksjonssykdom som kan ramme alle organer Lungetuberkulose er den vanligste formen, og den som er smittsom

Detaljer

Håndtering av enkelttilfeller eller utbrudd av gastroenteritt og hepatitt A i ankomstsentre og asylmottak

Håndtering av enkelttilfeller eller utbrudd av gastroenteritt og hepatitt A i ankomstsentre og asylmottak Håndtering av enkelttilfeller eller utbrudd av gastroenteritt og hepatitt A i ankomstsentre og asylmottak Utbrudd av gastroenteritt har større spredningspotensiale enn ellers i samfunnet på steder der

Detaljer

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN VELKOMMEN HEIM Foto: Magnus Endal OPPFØLGING ETTER HEIMKOMST Her finn du informasjon til både deg som har vore på oppdrag i Sierra Leone, og til familien

Detaljer

Erfaringsgjennomgang av norsk ebolahåndtering

Erfaringsgjennomgang av norsk ebolahåndtering Rapport IS-2389 Erfaringsgjennomgang av norsk ebolahåndtering Publikasjonens tittel: Erfaringsgjennomgang av norsk ebolahåndtering Utgitt: 11/2015 Bestillingsnummer: IS-2389 ISBN-nr. 978-82-8081-414-2

Detaljer

Statusrapport om influensa A(H1N1) 4. mai 2009

Statusrapport om influensa A(H1N1) 4. mai 2009 Statusrapport om influensa A(H1N1) 4. mai 2009 Rapport Tid Mandag 4.5.2009 kl. 07.00 Niende statusrapport, som oppdaterer tidligere rapporter pluss oppsummerer litt fra rapport 6, 7 og 8 fra helga. Sendt

Detaljer

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være i

Detaljer

Yersiniose hos laksefisk. Geir Olav Melingen Smoltkonferansen på Smøla 31.oktober 2013

Yersiniose hos laksefisk. Geir Olav Melingen Smoltkonferansen på Smøla 31.oktober 2013 Yersiniose hos laksefisk Geir Olav Melingen Smoltkonferansen på Smøla 31.oktober 2013 Disposisjon Årsak Historikk og utbredelse Sykdomsbeskrivelse Diagnostikk Epidemiologi Forebygging og behandling Bakteriofagterapi

Detaljer

Rapport om reiseråd 14. mai 2009

Rapport om reiseråd 14. mai 2009 Rapport om reiseråd 14. mai 2009 Rapport Tid Torsdag 14.5.2009 kl. 07.00 Innhold Råd om reiseråd, inkludert sammenlikning med gjeldende reiseråd fra enkelte andre land Sendt til Helsedirektoratet (beredskap@helsedirektoratet.no)

Detaljer

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten Smittevernkontoret Hilde Toresen T: 51508583 Anita Rognmo Grostøl T: 51508569 Hilde.toresen@stavanger.kommune.no Anita.rognmo.grostol@stavanger.kommune. no Torgveien 15 C 4016 Stavanger Basale smittevernrutiner

Detaljer

Til ansatte i Overhalla kommune

Til ansatte i Overhalla kommune Til ansatte i Overhalla kommune I den senere tid har det vært høyt fokus på Influensaviruset H1N1 (også kalt svineinfluensa) i media. Folkehelsa forventer at det vil komme et utbrudd over hele landet,

Detaljer

Erfaring fra utbrudd i kommunale helseinstitusjoner

Erfaring fra utbrudd i kommunale helseinstitusjoner Erfaring fra utbrudd i kommunale helseinstitusjoner MRSA/ESBL Karin Harris, Stavanger 11.sept. - 13 1 Hva er et utbrudd? Flere tilfelle enn forventet av en bestemt sykdom innenfor et bestemt område i et

Detaljer

Opphopning av mikrokefali og andre nevrologiske tilstander i Brasil og Fransk Polynesia -sammenheng med utbrudd av zikafeber?

Opphopning av mikrokefali og andre nevrologiske tilstander i Brasil og Fransk Polynesia -sammenheng med utbrudd av zikafeber? Opphopning av mikrokefali og andre nevrologiske tilstander i Brasil og Fransk Polynesia -sammenheng med utbrudd av zikafeber? Tone Bruun Avdeling for infeksjonsovervåking 17. Februar 2016 Zikavirus Arbovirus

Detaljer

Helsefremmende arbeid

Helsefremmende arbeid Figurer kapittel 14 : Smittespredning og hygiene Figur side 268 Smittestoff Smittekilde Smittemottaker Smittemåte Figuren viser de fire faktorene som må være til stede for at smitte skal spre seg. Figurer

Detaljer

Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter

Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter 30.08.2012. Andreas Radtke Seksjon for smittevern St. Olavs Hospital Beskytte pasienter og personale mot sykehusinfeksjoner/smitte. Rådgivende instans

Detaljer

Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner. Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen

Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner. Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen Disposisjon Infeksjonskontrollprogram (IKP) o Bakgrunn

Detaljer

Statusrapport om ny influensa A(H1N1) 7. mai 2009

Statusrapport om ny influensa A(H1N1) 7. mai 2009 Statusrapport om ny influensa A(H1N1) 7. mai 2009 Rapport Tid Torsdag 7.5.2009 kl. 07.00 Tolvte statusrapport som oppdaterer tidligere rapporter. Sendt til Helsedirektoratet med kopi til Helse- og omsorgsdepartementet

Detaljer

HØRING NASJONAL BEREDSKAPSPLAN MOT EBOLA- INTERIMVERSJON

HØRING NASJONAL BEREDSKAPSPLAN MOT EBOLA- INTERIMVERSJON HØRING NASJONAL BEREDSKAPSPLAN MOT EBOLA- INTERIMVERSJON Det vises til høringsbrev datert 171214. Enkelte av medlemmene i Norsk forening for medisinsk mikrobiologi har arbeidet svært mye med både denne

Detaljer

HIV-epidemiologi i Norge

HIV-epidemiologi i Norge HIV-epidemiologi i Norge Som atisk e sykehus i H else N ord R H F H am m erfe st s y k ehus Kirkenes sykehus U N N T rom s ø U N N H arsta d NLS H Vesterålen UNN Narvik N LSH Lofo ten N LS H B odø H S

Detaljer

Vaksinasjon av sjømenn. Hva skal sjømannslegen gjøre?

Vaksinasjon av sjømenn. Hva skal sjømannslegen gjøre? Vaksinasjon av sjømenn. Hva skal sjømannslegen gjøre? Eigil Gulliksen Lege spesialist arbeidsmedisin HMS direktør Forsvaret / Lege Stamina Bryggeklinikken AS Oppdrag: Bakgrunn hvorfor? Utstyr som trengs

Detaljer

TBC. Hva er tuberkulose? Tæring. Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25.

TBC. Hva er tuberkulose? Tæring. Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25. TBC Hva er tuberkulose? TB Tæring Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25. November 2010 Tuberkulose fortsatt aktuelt? Rundt 9 millioner nye tilfeller med

Detaljer

Hepatitt A. Smittemåte og smitteførende periode. Inkubasjonstid. Symptomer og forløp. Diagnostikk. Smittsomme sykdommer fra a-å

Hepatitt A. Smittemåte og smitteførende periode. Inkubasjonstid. Symptomer og forløp. Diagnostikk. Smittsomme sykdommer fra a-å Hepatitt A Virusinfeksjon som gir leverbetennelse og som forårsakes av hepatitt A virus (HAV), et virus i picornavirus-familien. Infeksjon fører ikke til bærertilstand, og gjennomgått infeksjon gir varig

Detaljer

Håndhygiene som forebyggende tiltak

Håndhygiene som forebyggende tiltak Håndhygiene som forebyggende tiltak Hvorfor, hvordan, hvor og når? Utarbeidet i anledning Håndhygienens dag 5. mai 2014 Smittevernkonferanse i Buskerud 15.04.2015 Regionale kompetansesentre for smittevern

Detaljer

Tuberkulosescreening i praksis 06.05.14

Tuberkulosescreening i praksis 06.05.14 Tuberkulosescreening i praksis 06.05.14 Hilde Toresen, rådgiver smittevern Smittevernkontoret, Stavanger kommune Torgveien 15 C, 3.etg. Tlf 51508583 hilde.toresen@stavanger.kommune.no MÅL Tuberkulosekontrollen

Detaljer

Smitteoppsporing Nytt i veilederen og nye flytskjema Fagseminar 23. mai 2012

Smitteoppsporing Nytt i veilederen og nye flytskjema Fagseminar 23. mai 2012 Smitteoppsporing Nytt i veilederen og nye flytskjema Fagseminar 23. mai 2012 TB koordinator Ane-Helene Stang, OUS TB koordinator Hege Bjelkarøy, Vestre Viken Bakgrunn for nye retningslinjer Nye europeiske

Detaljer

Nordlandssykehuset. Bodø. Vesterålen. Nytt sykehusbygg i Bodø Lofoten

Nordlandssykehuset. Bodø. Vesterålen. Nytt sykehusbygg i Bodø Lofoten Nordlandssykehuset Bodø Vesterålen Nytt sykehusbygg i Bodø Lofoten Nordlandssykehuset Somatiske sykehus i Bodø, Lofoten og Vesterålen Antall ansatte 3400 årsverk Psykiatri lokalisert i Bodø + flere distriktspsykiatriske

Detaljer

Forskrift og veileder om tuberkulose. Tuberkuloseseminar i Tromsø 25.november Tuberkulosekoordinator UNN Harstad/Narvik Ann-Cissel Furø

Forskrift og veileder om tuberkulose. Tuberkuloseseminar i Tromsø 25.november Tuberkulosekoordinator UNN Harstad/Narvik Ann-Cissel Furø Forskrift og veileder om tuberkulose Tuberkuloseseminar i Tromsø 25.november Tuberkulosekoordinator UNN Harstad/Narvik Ann-Cissel Furø Forskrift om tuberkulosekontroll Norge et av de første land i verden

Detaljer

Ved reise til utlandet (EU/EFTA-land minus Sverige) kreves også vaksine mot rabies leptospirose

Ved reise til utlandet (EU/EFTA-land minus Sverige) kreves også vaksine mot rabies leptospirose Vaksinasjon Vaksinasjon er en viktig del av det forebyggende helsearbeidet. En av årsakene til at vi har kun få tilfeller av disse alvorlige sykdommene i Norge i dag, er nettopp at de fleste norske hunder

Detaljer

Pandemiberedskap. Siri Helene Hauge Overlege, spesialist i samfunnsmedisin Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern

Pandemiberedskap. Siri Helene Hauge Overlege, spesialist i samfunnsmedisin Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Pandemiberedskap Siri Helene Hauge Overlege, spesialist i samfunnsmedisin Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Smittevernkonferanse, Buskerud 2015 Innhold Tidligere pandemier Potensielle

Detaljer

Flyktningsituasjonen 2015-2016

Flyktningsituasjonen 2015-2016 Flyktningsituasjonen 2015-2016 Regionalt Beredskapsseminar, 2016 Erfaringer fra lokalt Helseforetak Sykehuset Innlandet v/ Cecilia Tomter, Smittevern og Hygiene Grønn beredskap Grønn beredskap i SI Noen

Detaljer

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest PASS PÅ HESTEN DIN Luftveisinfeksjoner og andre smittsomme sykdommer kan idag spres raskt fordi hester transporteres i større grad i forbindelse

Detaljer

VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN

VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN En kort oversikt over de vanligste barnesykdommene, hvordan de arter seg og tiltak. I tillegg råd i forhold til skole/barnehage. Rådene er i tråd med anbefalingene fra Folkehelseinstituttet.

Detaljer

PANDEMIPLAN VED HØGSKOLEN I FINNMARK

PANDEMIPLAN VED HØGSKOLEN I FINNMARK PANDEMIPLAN VED HØGSKOLEN I FINNMARK Hva er pandemisk influensa? Pandemisk influensa er en sykdom som skyldes et helt nytt influensavirus som få vil være motstandsdyktige mot og som smitter lett mellom

Detaljer

Norovirus. Smitteforebyggende tiltak. Carl Fredrik Borchgrevink Lund Hygienesykepleier. Fagdag 26. oktober 2011

Norovirus. Smitteforebyggende tiltak. Carl Fredrik Borchgrevink Lund Hygienesykepleier. Fagdag 26. oktober 2011 Norovirus Smitteforebyggende tiltak Carl Fredrik Borchgrevink Lund Hygienesykepleier Fagdag 26. oktober 2011 1 Norovirus Smittemåter Fekal oral smitte Kontaktsmitte Direkte fra person til person Via hender

Detaljer

Plan for å eliminere meslinger og rubella i Norge

Plan for å eliminere meslinger og rubella i Norge Plan for å eliminere meslinger og rubella i Norge Vaksinedagene 2012 Avdelingsdirektør Karin Rønning, Folkehelseinstituttet avdeling for infeksjonsovervåking Hvorfor overvåke? Hvorfor lage plan for eliminasjon

Detaljer

Poliosituasjonen i verden 2014. Vaksinedagene 2014 Karin Rønning Avdelingsdirektør, avdeling for infeksjonsovervåking

Poliosituasjonen i verden 2014. Vaksinedagene 2014 Karin Rønning Avdelingsdirektør, avdeling for infeksjonsovervåking Poliosituasjonen i verden 2014 Vaksinedagene 2014 Karin Rønning Avdelingsdirektør, avdeling for infeksjonsovervåking Innhold Polio- litt historikk og litt klinikk Status vedr utrydding av polio i verden

Detaljer

Stikkskade og blodsøl Side 1 av 5 Godkjent dato: 14.08.2014

Stikkskade og blodsøl Side 1 av 5 Godkjent dato: 14.08.2014 F o r e t a k s n i v å Retningslinje Dokument ID: Side 1 av 5 Gyldig til: 14.08.2016 1. Hensikt Forebygge smitte via blod og kroppsvæsker. 2. Omfang Gjelder personer som blir utsatt for stikkskade blodsøl/sprut

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2012 Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 HPV-foreldre-barnbrosjyre_trykk_rev4_280814.indd

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2380/urdu/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hiv og aids" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer