Prehospital håndtering og beredskap mot Ebola ved SIV og STHF

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Prehospital håndtering og beredskap mot Ebola ved SIV og STHF"

Transkript

1 Prehospital håndtering og beredskap mot Ebola ved SIV og STHF Avdeling for smittevern v/henriette Berg Hansen Hygienesykepleier Noen bilder fra Marjut Sarjoma og Yngvar Tveten 1

2 Mål Håndhygiene Riktig bruk av hansker Riktig avkledning 2

3 Hendene: Håndhygiene vårt viktigste arbeidsredskap Håndhygiene: Det viktigste, billigste og mest effektive infeksjonsforebyggende tiltak vi har 3

4 4

5 Håndhygiene Forutsetning for god håndhygiene er: Uten ringer, klokker, armbånd neglelakk og lange negler Håndvask synlig uren, før mathåndtering, etter toalettbesøk og ved hanskebruk Sprit førstevalg når hendene er tilsynelatende rene og før- og etter hanskebruk Hansker i kontakt med kroppsvæske, sår eller eksem på hendene og skifte etter urent arbeid 5

6 Bakterier hopper ikke, det er hendene som flytter de! 6

7 Beskyttelse av hendene Hansker brukes for å forebygge forurensning av hendene som innebærer Direkte kontakt med blod og kroppsvæsker og annet smitteførende materiale Kontakt med slimhinner og ikke-kontakt hud Kontakt med isolerte pasienter Håndtering av utstyr som er synlig og sannsynlig forurenset 7

8 Beskyttelsesutstyr ved kontakt- og dråpesmitte Smittefrakk All kontakt med pasient og utstyr Hansker All kontakt med pasient og utstyr Munnbind, munnbind med visir/briller Lue/hette vanligvis ikke nødvendig Heller ikke sko-overtrekk 8

9 Kontaktsmitte og dråpesmitte Direkte kontakt Indirekte kontakt Fekal-oral smitte indirekte kontakt Norovirus vanligvis indirekte, og via dråper Luftsmitte Smittemåter Tenker først og fremst på smitteførende lungetuberkulose 9

10 Smittefrakk Gul frakk m/lange ermer, snøres bak, uten lommer, Lengde: nedenfor knærne Skiftes Smittefrakk kastes som hovedregel etter engangs bruk!.. men Alltid ved synlig forurensing Minimun ved hvert vaktskifte. Etter langvarig bruk Utsiden ut; i sykerommet Innsiden ut; i sluse / forgang Tas på og av uten å berøre utsiden 10

11 Dørplakat v/ kontakt og dråpesmitte MRSA og luftsmitte Isolering ved luftsmitte Besøkende bes henvende seg til personalet før de går inn i rommet Alle som går inn i rommet skal alltid bruke: Åndedrettsvern (P3-maske) Smittefrakk Ved direkte kontakt med pasient eller mulig forurenset materiale/ utstyr skal det i tillegg brukes: Hansker Døren skal holdes lukket Håndhygiene skal alltid utføres når sykerommet forlates! Farge RØD TQM ID: «Enhet for smittevern» - Sykehuset Telemark

12 Jakt på flaggermus Flaggermus Afrikansk tradisjon; Spise grillet eller røkt flaggermus eller flaggermus suppe Bush meat Flaggermus biter Flaggermus flyr langt Marjut Sarjoma 12

13 Ebolavirus Stabil virus i romtemperatur, ødelegges raskt ved koking (5 min),ved oppvarming 60 grader C i 30 min, UV/gammastråling og desinfeksjon Isolert fra store flyvende hunder/flaggermus (naturlig reservoar, fruit bat ) Smitteoverføring med direkte kontakt med vev eller kroppsvæsker fra gorillaer, sjimpanser, aper, skogsantilope og pinnsvin til mennesker Smittespredning fra menneske til menneske (fæces, oppkast, blod) Marjut Sarjoma 13

14 Utbredelse Ebolavirus sykdom første gang beskrevet 1976 i Sentral-Afrika (Zaire, nå Kongo) Ebola = En elv i Zaire Flest utbrudd i Kongo, Uganda, Sudan, Gabon Siden februar 2014 så langt det største utbrudd som er rapportert i Guinea, som har spredd seg til Sierra Leone og Liberia (Zaire ebolavirus) Marjut Sarjoma

15 Epidemiologi Desember 2013: Første tilfellet i Guinea Mars 2014: ble det rapportert fra Guinea Ministry of Health: utbrudd av Ebola til WHO Mai 2014: Første tilfellet i Sierra Leone og Liberia Juli 2014: Registrert tilfelle i Nigeria med spredning av smitte 8. august 2014: WHO erklærte utbrudd med EVD i West Afrika Marjut Sarjoma

16 Epidemiologi 29. august 2014: Første tilfellet i Senegal (fra Guinea): ingen spredning videre 22. september 2014: Ebola outbreak in West Africa continues to constitute a Public Health Emergency of International Concern (WHO). 18 September 2014: the United Nations Security Council recognised the EVD outbreak as a 'threat to international peace and security' Marjut Sarjoma 16

17 Første tilfellet ved Oslo universitetssykehus avd. Ullevål 7. oktober

18 avisene 18

19 Forekomst Infeksjoner: (585) Døde: 5420 (335) ( ) Helsearbeidere 19

20 Hvorfor har utbruddet blitt så stort? Fattige land Generelt dårlige hygieniske forhold Ressursfattig helsevesen Utilstrekkelig politisk engasjement Mobil befolkning Begravelsesritualer MANGEL PÅ TILLITT TIL MYNDIGHETER OG HELSEVESEN 20

21 Kontakt- dråpesmitte Smittemåte Smitte ved kontakt med kroppsvæsker Pga alvorlig konsekvens Behandles som utvidet luftsmitte NB! Viktig med korrekt av- og påkledning av beskyttelsesutstyr 21

22 Mortalitet 40-90% Smittsomhet Inkubasjonstid 2-21 dager (vanlig 8-10 dgr) Smitte gjennom direkte kontakt med blod eller andre kroppsvæsker fra en syk person (skadet hud,sår,slimhinner), dråpesmitte Også døde kan være smitteførende (begravelsesritualer med likvask ) Kontakt med syke eller døde dyr Smitter ikke i inkubasjonstiden, størst smittefare i blødningsfasen 22

23 Symptomer Virus formerer seg i blod og infiserer immunceller Størst celleskade i lever, også i milt, lunger og nyrer Multiorgansvikt Sjokk Skade i blodkapillærene, lekkasje av plasma og blødninger 23

24 Symptomer Høy feber Sterk hodepine Slapphet Myalgi Sår hals, oppkast, diare Utslett Senere indre og ytre blødninger 24

25 Prosedyrer STHF Initial vurdering (ID 23904) Risiko, klinisk vurdering og undersøkelse Transport (ID 15401) Prøvetaking (ID 24004) Minst mulig, men alt på en gang Smittevern (ID 24468) Beskyttelsesutstyr Hvor isoleres Tiltak pasienter/ansatte Avfall 25

26 26

27 27

28 Håndtering av Ebolapasient på Sykehuset Telemark 28

29 29

30 30

31 Retningslinjer for prehospital helsehjelp ved mistanke om Ebola virussykdom EVD (Ebola Virus Diseas) Ved SIV Henvendelse Infeksjonsmedisinsk bakvakt (tlf

32 Personer uten symptomer Meget lav eller lav risiko: ingen restriksjoner i arbeid Høy risiko: oppfølging av helsetjenesten 32

33 Personer med ett eller flere symptomer, særlig feber Meget lav: Vurdering på legekontor/legevakt i samråd med infeksjonsmedisiner Lav risiko: Legges inn på isolat. EVD test. Høy risiko: Umiddelbar innleggelse på isolat, kontakt med infeksjonsmedisiner på Ullevål. Bekreftes EVD overføres pasienten til isolatposten for høyrisikosmitte ved Ullevål 33

34 Behandling Symptomatisk behandling som intravenøs væske, elektrolytter og oksygentilførsel. Det finnes ingen utprøvd spesifikk behandling, men det er flere medikamenter og vaksiner under utvikling. Ingen av disse er per i dag godkjente til medisinsk bruk. (FHI) 34

35 Mål Håndhygiene Riktig bruk av hansker Riktig avkledning 35

36 Ha en fantastisk høstdag

Ebola erfaringer fra Vest-Afrika og norsk beredskap

Ebola erfaringer fra Vest-Afrika og norsk beredskap Ebola erfaringer fra Vest-Afrika og norsk beredskap Arne Broch Brantsæter Infeksjonsmedisinsk avdeling og Nasjonal behandlingstjeneste for CBRNe-medisin Oslo universitetssykehus Nettundervisning 16.10.2014

Detaljer

Ebola erfaringer fra Vest- Afrika og norsk beredskap

Ebola erfaringer fra Vest- Afrika og norsk beredskap Ebola erfaringer fra Vest- Afrika og norsk beredskap Arne Broch Brantsæter Infeksjonsmedisinsk avdeling og Nasjonal behandlingstjeneste for CBRNe- medisin Oslo universitetssykehus Høstmøtet 7.11.2014 1

Detaljer

Håndtering av pasienter med MRSA og MRSA i sykehusmiljøet. Aud Iren Terjesen, Hygienesykepleier 20. og 27.04.2016

Håndtering av pasienter med MRSA og MRSA i sykehusmiljøet. Aud Iren Terjesen, Hygienesykepleier 20. og 27.04.2016 Håndtering av pasienter med MRSA og MRSA i sykehusmiljøet Aud Iren Terjesen, Hygienesykepleier 20. og 27.04.2016 Hovedtiltak for pasienter på sykehus Identifisere og screene de som skal det etter retningslinjen

Detaljer

Oppsporing og oppfølging av kontakter til pasient med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom

Oppsporing og oppfølging av kontakter til pasient med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom Oppsporing og oppfølging av kontakter til pasient med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom Tone Bruun Avdeling for infeksjonsovervåking Fagseminar om ebolavirussykdom oktober 2014 Identifisere og

Detaljer

Prosedyre for prehospital helsehjelp ved mistanke om ebola virussykdom - EVD (Ebola Virus Disease)

Prosedyre for prehospital helsehjelp ved mistanke om ebola virussykdom - EVD (Ebola Virus Disease) Prehospital klinikk Prosedyre for prehospital helsehjelp ved mistanke om ebola virussykdom - EVD (Ebola Virus Disease) Gjeldene fra 27.10.2014. Denne prosedyren er basert på Faglige råd for prehospital

Detaljer

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie Hvorfor er gjeldende retningslinjer forskjellig? IKP kap 8.1 Hva er MRSA? Gule stafylokokker

Detaljer

Utfordringer i en hemodialyseavdeling

Utfordringer i en hemodialyseavdeling Utfordringer i en hemodialyseavdeling NSFs Faggruppe for nyresykepleiere Vårkurs 26.april 2013 Dialysepasienter og infeksjoner Infeksjoner; en av de største årsakene til morbiditet, mortalitet og sykehusinnleggelser

Detaljer

Håndtering av norovirusutbrudd på sykehjem. Spesialsykepleier Marit S Langli og Fagleder Guri Flønes

Håndtering av norovirusutbrudd på sykehjem. Spesialsykepleier Marit S Langli og Fagleder Guri Flønes Håndtering av norovirusutbrudd på sykehjem Spesialsykepleier Marit S Langli og Fagleder Guri Flønes Norovirus omgangssyke, farang, winter vomiting disease Ofte i vinterhalvåret en av de viktigste årsakene

Detaljer

Rutiner for kartlegging og oppfølging av asylsøkere som kommer fra land med utbrudd av ebolasykdom

Rutiner for kartlegging og oppfølging av asylsøkere som kommer fra land med utbrudd av ebolasykdom 25. november 2014 Rutiner for kartlegging og oppfølging av asylsøkere som kommer fra land med utbrudd av ebolasykdom Formålet med disse rutinene er å kartlegge om en asylsøker kommer fra et land med ebolautbrudd

Detaljer

Risikovurdering -initiellhåndtering og oppfølging ved mistanke om EVD. Jørgen Bjørnholt, Overlege Avdeling for infeksjonsovervåking

Risikovurdering -initiellhåndtering og oppfølging ved mistanke om EVD. Jørgen Bjørnholt, Overlege Avdeling for infeksjonsovervåking Risikovurdering -initiellhåndtering og oppfølging ved mistanke om EVD Jørgen Bjørnholt, Overlege Avdeling for infeksjonsovervåking Innhold Når tenke på EVD Eksponering og risiko for smitte Oppfølging med/uten

Detaljer

Ebola i Vestafrika 2014. Karin Rønning Avdeling for infeksjonsovervåking PMU 22. Oktober 2014

Ebola i Vestafrika 2014. Karin Rønning Avdeling for infeksjonsovervåking PMU 22. Oktober 2014 Ebola i Vestafrika 2014 Karin Rønning Avdeling for infeksjonsovervåking PMU 22. Oktober 2014 Innhold Ebolavirussykdom Historikk Utbredelse Symptomer Smittsomhet Pågående utbrudd Status for Vest-Afrika

Detaljer

Ebolaveilederen. Petter Elstrøm Avdeling for infeksjonsovervåking Folkehelseinstituttet

Ebolaveilederen. Petter Elstrøm Avdeling for infeksjonsovervåking Folkehelseinstituttet Ebolaveilederen Petter Elstrøm Avdeling for infeksjonsovervåking Folkehelseinstituttet Ebolaveilederen Alle anbefalinger til helsetjenesten samlet i egen veileder Ebolaveilederen Ebolaveilederen Fakta

Detaljer

Praktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013

Praktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013 Praktiske smittevernrutiner Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013 1 Mikroorganismer Levende organismer som ikke kan sees med det blotte øye Bakterier Virus Mikroorganismer har eksistert

Detaljer

EbolaVirusDisease EVD

EbolaVirusDisease EVD EbolaVirusDisease EVD EbolaVirusDisease Dyresykdom (zonoose) Flaggermus er naturlig reservoir Smitter apedyr og mennesker Høy blodvolum gjør at viruset reproduserer seg lettere? Sosial adferd gir spredning

Detaljer

BARRIEREPLEIE BARRIEREPLEIE: Hensikt: Hindre smitte mellom pasienter. Barriere betyr hindring/grense. Skape en barriere mellom pasienter.

BARRIEREPLEIE BARRIEREPLEIE: Hensikt: Hindre smitte mellom pasienter. Barriere betyr hindring/grense. Skape en barriere mellom pasienter. BARRIEREPLEIE Hensikt: Hindre smitte mellom pasienter. BARRIEREPLEIE: Barriere betyr hindring/grense. Skape en barriere mellom pasienter. Barriere påp en og samme pasient. HENSIKTEN MED BARRIEREPLEIE ER

Detaljer

Ebolavirussykdom (EVD) - Håndtering på Legevakta

Ebolavirussykdom (EVD) - Håndtering på Legevakta Ebolavirussykdom (EVD) - Håndtering på Legevakta Formål Riktig håndtering av pasienter med mistenkt Ebolavirussykdom (EVD) Omfang Alle ansatte ved Legevakta Arbeidsbeskrivelse A. PASIENT MED MISTENKT EVD

Detaljer

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten Smittevernkontoret Hilde Toresen T: 51508583 Anita Rognmo Grostøl T: 51508569 Hilde.toresen@stavanger.kommune.no Anita.rognmo.grostol@stavanger.kommune. no Torgveien 15 C 4016 Stavanger Basale smittevernrutiner

Detaljer

Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter

Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter 30.08.2012. Andreas Radtke Seksjon for smittevern St. Olavs Hospital Beskytte pasienter og personale mot sykehusinfeksjoner/smitte. Rådgivende instans

Detaljer

ESBL i institusjoner. Undervisning, Songdalen kommune 3/12-13

ESBL i institusjoner. Undervisning, Songdalen kommune 3/12-13 ESBL i institusjoner Undervisning, Songdalen kommune 3/12-13 ESBL - hva er det? Ekstendert spektrum betalaktamase Egenskap hos noen mikrober som gjør dem motstandsdyktige mot flere typer antibiotika Enzymer

Detaljer

Smittevernutfordringer i Norge i lys av den internasjonale situasjon med krig, migrasjon og ulike utbrudd (Ebola, Polio, Tuberkulose m.fl.

Smittevernutfordringer i Norge i lys av den internasjonale situasjon med krig, migrasjon og ulike utbrudd (Ebola, Polio, Tuberkulose m.fl. Smittevernutfordringer i Norge i lys av den internasjonale situasjon med krig, migrasjon og ulike utbrudd (Ebola, Polio, Tuberkulose m.fl.) Karin Rønning Avdelingsdirektør, Avdeling for infeksjonsovervåking

Detaljer

Basale smittevernrutiner og håndhygiene

Basale smittevernrutiner og håndhygiene Basale smittevernrutiner og håndhygiene Regional smittevernrådgiver Anita Wang Børseth Regionalt kompetansesenter for smittevern i Helse Midt-Norge Fagavdelingen, St. Olavs Hospital HF anita.borseth@stolav.no

Detaljer

Pasienter med multiresistente bakterier. Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet FoU-avdelingen Helse Bergen HF

Pasienter med multiresistente bakterier. Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet FoU-avdelingen Helse Bergen HF Pasienter med multiresistente bakterier Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet FoU-avdelingen Helse Bergen HF Nasjonale mål med smitteverntiltak mot resistente bakterier

Detaljer

Sykdom Inkubasjonstid Symptomer Smittemåte Tiltak i barnehagen

Sykdom Inkubasjonstid Symptomer Smittemåte Tiltak i barnehagen Sykdom Inkubasjonstid Symptomer Smittemåte Tiltak i barnehagen Barnemark Varierer, men som oftest 4-6 uker Analkløe, særlig på kveld/natt I enkelte tilfeller kan marken ses i anusåpningen Kontaktsmitte,

Detaljer

Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009. Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier

Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009. Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009 Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier Hvordan begrense smitte av influensa A (H1N1)? Influensa

Detaljer

Vaksiner før og nå (med litt om herpes zoster og ebola)

Vaksiner før og nå (med litt om herpes zoster og ebola) Vaksiner før og nå (med litt om herpes zoster og ebola) Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Hva er vaksiner og hvordan ble de til? Litt historikk Litt om det som skjer på vaksinefeltet Litt om

Detaljer

Prøve i hygiene: kull / kull , 1.forsøk Emne 2: Naturvitenskap E2 050-E2-HYG

Prøve i hygiene: kull / kull , 1.forsøk Emne 2: Naturvitenskap E2 050-E2-HYG 1 Prøve i hygiene: kull 051-14/ kull 050-14, 1.forsøk 15.10.2014 Emne 2: Naturvitenskap 1 050 E2 050-E2-HYG Alle oppgavene besvares på eget ark. I flervalgsoppgavene 1 13 velges påstanden du mener stemmer

Detaljer

Norovirus. Undervisning Songdalen kommune 3/12-13

Norovirus. Undervisning Songdalen kommune 3/12-13 Norovirus Undervisning Songdalen kommune 3/12-13 Hva er Norovirus? En av de viktigste årsaker til utbrudd av mage tarminfeksjoner. Svært smittsomt, fører ofte til utbrudd i institusjoner. (10 100 viruspartikler

Detaljer

Den usynlige utfordringen. Hygienesykepleier Gine Schaathun Sykehuset i Vestfold HF

Den usynlige utfordringen. Hygienesykepleier Gine Schaathun Sykehuset i Vestfold HF Den usynlige utfordringen Hygienesykepleier Gine Schaathun Sykehuset i Vestfold HF ginsch@siv.no Bakteriene kan tilpasse seg forskjellige livsbetingelser og formerer seg. Bakterier En teskje hagejord:

Detaljer

Fakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte. Hindi/norsk

Fakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte. Hindi/norsk Fakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte Hindi/norsk Hva er hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A-viruset, hepatitt

Detaljer

Erfaringer med behandling av ebola ved Oslo universitetssykehus, Ullevål

Erfaringer med behandling av ebola ved Oslo universitetssykehus, Ullevål Erfaringer med behandling av ebola ved Oslo universitetssykehus, Ullevål Arne Broch Brantsæter Infeksjonsmedisinsk avdeling og Nasjonal behandlingstjeneste for CBRNe-medisin Oslo universitetssykehus NSH

Detaljer

Multiresistente bakterier i sykehjem. Velferdsenteret Radøy, sykehjem 2009-2014, sykehjemslege GF 24.09.15

Multiresistente bakterier i sykehjem. Velferdsenteret Radøy, sykehjem 2009-2014, sykehjemslege GF 24.09.15 Multiresistente bakterier i sykehjem Velferdsenteret Radøy, sykehjem 2009-2014, sykehjemslege GF 24.09.15 MRSA status Kan hos individer med svekket immunforsvar gi en alvorlig infeksjon. Bakterier som

Detaljer

Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/11933-2 Dato: 20.01.2015

Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/11933-2 Dato: 20.01.2015 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/11933-2 Dato: 20.01.2015 HØRING - INTERIMVERSJON NASJONAL BEREDSKAPSPLAN MOT EBOLA INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITÈ FOR HELSE,

Detaljer

PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013,

PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013, 1 PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013, På flervalgspørsmålene er det kun mulig å krysse av for et svaralternativ, påstanden som stemmer best skal velges. Korrekt svar gir ett

Detaljer

Nasjonal Ebolaplan og kapasitet i norske sykehus. Hvordan forbereder vi oss

Nasjonal Ebolaplan og kapasitet i norske sykehus. Hvordan forbereder vi oss Nasjonal Ebolaplan og kapasitet i norske sykehus Hvordan forbereder vi oss Oslo Kongressenter, 10.12.2014 Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet

Detaljer

Tuberkulose - smittevern Fagdag 21.mai 2014. Hygienesykepleier Kristin Broch Dahl

Tuberkulose - smittevern Fagdag 21.mai 2014. Hygienesykepleier Kristin Broch Dahl Tuberkulose - smittevern Fagdag 21.mai 2014 Hygienesykepleier Kristin Broch Dahl 1 Tuberkulose Infeksjonssykdom som kan ramme alle organer Lungetuberkulose er den vanligste formen, og den som er smittsom

Detaljer

Norovirus. Stig Harthug, overlege/professor II Nasjonalt folkehelseinstitutt Aira Bucher, overlege Diakonhjemmet

Norovirus. Stig Harthug, overlege/professor II Nasjonalt folkehelseinstitutt Aira Bucher, overlege Diakonhjemmet Norovirus Stig Harthug, overlege/professor II Nasjonalt folkehelseinstitutt Aira Bucher, overlege Diakonhjemmet NOROVIRUSINFEKSJON SMITTEMÅTE: Vehikkelsmitte gjennom kontaminert vann og matvarer eller

Detaljer

SMITTEVERN OG LABORATORIEDIAGNOSTIKK

SMITTEVERN OG LABORATORIEDIAGNOSTIKK Ebola SMITTEVERN OG LABORATORIEDIAGNOSTIKK Diagnostiske utfordringer og muligheter Astrid-Mette Husøy, Dr.scient./Spesialbioingeniør Laboratorium for klinisk biokjemi RISIKOVURDERING OG ARBEID MED EVD

Detaljer

Gjelder til: 20.09.2014. Systemansvarlig: Hygienesykepleier Gro Bøhler

Gjelder til: 20.09.2014. Systemansvarlig: Hygienesykepleier Gro Bøhler Østfold Fylke Kommuner med avtale Vancomycinresistente enterokokker i sykehjem Gjelder fra: 20.09.2012 Gjelder til: 20.09.2014 Dokumentnr: SMV 0823 Utarbeidet av: Seksjon smittevern Systemansvarlig: Hygienesykepleier

Detaljer

Bekledning for personalet

Bekledning for personalet Bekledning for personalet hygienesykepleier Påkledning i operasjonsenheten Hensikt: Redusere infeksjonsfaren i forbindelse med kirurgiske inngrep. Beskytte personalet mot smitte. Påkledning i operasjonsenhetene

Detaljer

Norovirus. Smitteforebyggende tiltak. Carl Fredrik Borchgrevink Lund Hygienesykepleier. Fagdag 26. oktober 2011

Norovirus. Smitteforebyggende tiltak. Carl Fredrik Borchgrevink Lund Hygienesykepleier. Fagdag 26. oktober 2011 Norovirus Smitteforebyggende tiltak Carl Fredrik Borchgrevink Lund Hygienesykepleier Fagdag 26. oktober 2011 1 Norovirus Smittemåter Fekal oral smitte Kontaktsmitte Direkte fra person til person Via hender

Detaljer

3M Kirurgiske munnbind, åndedrettsvern og øyebeskyttelse Kompromissløs beskyttelse for dagens helsepersonell.

3M Kirurgiske munnbind, åndedrettsvern og øyebeskyttelse Kompromissløs beskyttelse for dagens helsepersonell. 3M Kirurgiske munnbind, åndedrettsvern og øyebeskyttelse Kompromissløs beskyttelse for dagens helsepersonell. bedre beskyttelse ved aktiv forebygging 3M Kirurgiske munnbind Når brukerkomfort og pasientbeskyttelse

Detaljer

Hvordan bruke risikoanalyse i arbeidet med å definere behovet for luftsmitteisolater?

Hvordan bruke risikoanalyse i arbeidet med å definere behovet for luftsmitteisolater? Hvordan bruke risikoanalyse i arbeidet med å definere behovet for luftsmitteisolater? Stig Harthug Per Espen Akselsen Regionalt kompetansesenter i sykehushygiene Helse Vest TEMATIKK 1. Risikovurderinger

Detaljer

Basale smittevernrutiner. Avdeling for smittevern

Basale smittevernrutiner. Avdeling for smittevern Basale smittevernrutiner Basale smittevernrutiner Basal= grunnleggende. Basert på at alle kroppsvæsker kan inneholde smittestoffer. Ved å gjennomføre basale rutiner redusere man risikoen for smitte fra

Detaljer

Intrahospital transport av smittepasienter. ESBL og litt MRSA Helsepersonell Pasienten Transport av pasienter som er isolert Film Finn 5 feil

Intrahospital transport av smittepasienter. ESBL og litt MRSA Helsepersonell Pasienten Transport av pasienter som er isolert Film Finn 5 feil Intrahospital transport av smittepasienter ESBL og litt MRSA Helsepersonell Pasienten Transport av pasienter som er isolert Film Finn 5 feil Vidundermedisinen kan bli en forbannelse Alexander Fleming,

Detaljer

Opphopning av mikrokefali og andre nevrologiske tilstander i Brasil og Fransk Polynesia -sammenheng med utbrudd av zikafeber?

Opphopning av mikrokefali og andre nevrologiske tilstander i Brasil og Fransk Polynesia -sammenheng med utbrudd av zikafeber? Opphopning av mikrokefali og andre nevrologiske tilstander i Brasil og Fransk Polynesia -sammenheng med utbrudd av zikafeber? Tone Bruun Avdeling for infeksjonsovervåking 17. Februar 2016 Zikavirus Arbovirus

Detaljer

Håndhygiene og hanskebruk i tannhelsetjenesten. Nasjonal arbeidsgruppe for markering av 5. mai

Håndhygiene og hanskebruk i tannhelsetjenesten. Nasjonal arbeidsgruppe for markering av 5. mai Håndhygiene og hanskebruk i tannhelsetjenesten Nasjonal arbeidsgruppe for markering av 5. mai Disposisjon Hvordan bør håndhygiene utføres? Forutsetninger for effektiv håndhygiene Når bør håndhygiene utføres?

Detaljer

Smittemåter og smittespredning

Smittemåter og smittespredning Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus Smittemåter og smittespredning Hygienesykepleier Ursula Hryszkiewicz 24. mars 2014 Smittekjeden Smittestoff Smittekilde Smittemåte/smitteoverføring Utgangsport/Inngangsport

Detaljer

Virus & Paragrafer. Jus i smittevernet. Janne Dahle-Melhus Fylkeslege

Virus & Paragrafer. Jus i smittevernet. Janne Dahle-Melhus Fylkeslege Virus & Paragrafer Jus i smittevernet Janne Dahle-Melhus Fylkeslege 05.09.2019 Historisk tilbakeblikk Smittevernloven trådte i kraft i 1995 Den avløste Sunnhetsloven av 1860, som var i kraft helt fram

Detaljer

Hepatitt C. Forekomst, utredning og behandling i en lavterskel setting. Oslo kommune, Velferdsetaten Side 1

Hepatitt C. Forekomst, utredning og behandling i en lavterskel setting. Oslo kommune, Velferdsetaten Side 1 Hepatitt C Forekomst, utredning og behandling i en lavterskel setting Oslo kommune, Velferdsetaten Side 1 Dagens tema Hepatitt C forekomst, sykdomsforløp og behandling Lavterskel hepatitt C-klinikk ved

Detaljer

Håndtering av multiresistente mikrober i sykehjem og hjemmetjenesten

Håndtering av multiresistente mikrober i sykehjem og hjemmetjenesten Håndtering av multiresistente mikrober i sykehjem og hjemmetjenesten Horst Bentele Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet 17.09.2018 Innhold 1. MRSA Epidemiologisk endringer Smitteoppsporing Screening Isolering?

Detaljer

Erfaringer fra SARS av relevans for MERS?

Erfaringer fra SARS av relevans for MERS? Erfaringer fra SARS av relevans for MERS? Arne Broch Brantsæter Infeksjonsmedisinsk avdeling og NBC-senteret Oslo universitetssykehus Fagseminar 25.09.2013 Innhold SARS Kort historikk Svikt Suksess SARS

Detaljer

«Multiresistente bakterier -en trussel for kommunen?»

«Multiresistente bakterier -en trussel for kommunen?» «Multiresistente bakterier -en trussel for kommunen?» Fylkeskonferanse smittevern, Molde 2016 Horst Bentele Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet Utarbeidet i samarbeid med Petter Elstrøm, Jørgen Bjørnholt

Detaljer

Basale smittevernrutiner

Basale smittevernrutiner Informasjon til ansatte i Sykehuset Innlandet HF: Basale smittevernrutiner Håndhygiene Isolering Gjelder ved arbeid med alle pasienter, uavhengig av mistenkt eller bekreftet diagnose eller antatt infeksjonsstatus.

Detaljer

H VO R DA N H E L S E B E R G E N J O B B E R F O R Å L Ø S E O P P D R AGET

H VO R DA N H E L S E B E R G E N J O B B E R F O R Å L Ø S E O P P D R AGET HELSEPERSONELL TIL HUMANITÆR BISTAND I SIERRA LEONE H VO R DA N H E L S E B E R G E N J O B B E R F O R Å L Ø S E O P P D R AGET UTFORDRINGEN Stort utbrudd av ebolasmitte i Vest-Afrika UN Mission for Ebola

Detaljer

behandling Arne Broch Brantsæter Infeksjonsmedisinsk avdeling og Nasjonal behandlingstjeneste for CBRNe- medisin Oslo universitetssykehus

behandling Arne Broch Brantsæter Infeksjonsmedisinsk avdeling og Nasjonal behandlingstjeneste for CBRNe- medisin Oslo universitetssykehus Ebola- smi+e, diagnos1kk og behandling Arne Broch Brantsæter Infeksjonsmedisinsk avdeling og Nasjonal behandlingstjeneste for CBRNe- medisin Oslo universitetssykehus Akuttmedisin 2015, Sesjon B5 Trondheim

Detaljer

Smittevernseminar 3. mars 2010

Smittevernseminar 3. mars 2010 Smittevernseminar 3. mars 2010 Arbeid på desinfeksjonsrom Børre Johnsen Kontaktsmitte Vanligste smittemåte i daglig arbeid på sengepost Direkte og indirekte kontaktsmitte Viktig å hindre slik smitte Kan

Detaljer

Smittevern ved ebolavirussykdom (EVD)

Smittevern ved ebolavirussykdom (EVD) Smittevern ved ebolavirussykdom (EVD) Ebolavirus tilhører virusfamilien Filoviridae som forårsaker alvorlig hemorragisk feber hos mennesker og non-humane primater. Så langt er det bare påvist to medlemmer

Detaljer

Epidemiologiske aspekter ved utbruddet i Vest-Afrika. Line Vold Avdeling for infeksjonsovervåking 10. desember 2014

Epidemiologiske aspekter ved utbruddet i Vest-Afrika. Line Vold Avdeling for infeksjonsovervåking 10. desember 2014 Epidemiologiske aspekter ved utbruddet i Vest-Afrika Line Vold Avdeling for infeksjonsovervåking 10. desember 2014 Innhold Tidligere EVD utbrudd Beskrivelse av det pågående utbruddet Hvordan startet det

Detaljer

Erfaring fra utbrudd i kommunale helseinstitusjoner

Erfaring fra utbrudd i kommunale helseinstitusjoner Erfaring fra utbrudd i kommunale helseinstitusjoner MRSA/ESBL Karin Harris, Stavanger 11.sept. - 13 1 Hva er et utbrudd? Flere tilfelle enn forventet av en bestemt sykdom innenfor et bestemt område i et

Detaljer

Håndhygiene i helsetjenesten: Ny nasjonal veileder Håndhygienekampanje

Håndhygiene i helsetjenesten: Ny nasjonal veileder Håndhygienekampanje Håndhygiene i helsetjenesten: Ny nasjonal veileder Håndhygienekampanje Ny nasjonal veileder: Hvorfor? Hva er nytt? Hvordan utføre håndhygiene? Når er håndhygiene viktig? Hvorfor er håndhygiene viktig?

Detaljer

Pasientflyt Fra hjem sykehus - hjem. Fagutviklingssykepleier ved infeksjonsenheten Elin Synnøve Bjelde

Pasientflyt Fra hjem sykehus - hjem. Fagutviklingssykepleier ved infeksjonsenheten Elin Synnøve Bjelde Pasientflyt Fra hjem sykehus - hjem Fagutviklingssykepleier ved infeksjonsenheten Elin Synnøve Bjelde Innkomst Infeksjonsenheten Pasient blir henvist fra fastlege, lungepoliklinikk, røntgenavdeling. Blir

Detaljer

MYGGBÅRNE SYKDOMMER. 21. November 2017 Torunn Nygård Spesialist i infeksjonsmedisin Avdeling for smittevern OUS Ullevål MYGGBÅRNE SYKDOMMER

MYGGBÅRNE SYKDOMMER. 21. November 2017 Torunn Nygård Spesialist i infeksjonsmedisin Avdeling for smittevern OUS Ullevål MYGGBÅRNE SYKDOMMER MYGGBÅRNE SYKDOMMER 21. November 2017 Torunn Nygård Spesialist i infeksjonsmedisin Avdeling for smittevern OUS Ullevål MYGGBÅRNE SYKDOMMER 700 millioner får en myggbåren sykdom hvert år (cdc) 1 million

Detaljer

Basale smittevernrutiner. Sykehuset Østfold

Basale smittevernrutiner. Sykehuset Østfold Basale smittevernrutiner. Sykehuset Østfold Felles SØ Infeksjonsforebygging [ ] Dokumentnr: Utarbeidet av: Hygienesykepleier Ellen Bjerkenes Godkjent av: Klinikkdirektør Tore Krogstad Formål: Sikre at

Detaljer

Asylsøkere, smitte og risikovurdering

Asylsøkere, smitte og risikovurdering Asylsøkere, smitte og risikovurdering Smitteverndag på Agder, 27.9.2016 Preben Aavitsland Preben Aavitsland 1 Utbredelse blant asylsøkere Avhenger av utbredelse i hjemlandet, smitte under flukten og eventuelt

Detaljer

VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN

VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN En kort oversikt over de vanligste barnesykdommene, hvordan de arter seg og tiltak. I tillegg råd i forhold til skole/barnehage. Rådene er i tråd med anbefalingene fra Folkehelseinstituttet.

Detaljer

Svineinfluensa. Status for pandemien. Smitteverndagene, Oslo 9.. juni 2010 Bjørn G. Iversen, fung. avd.dir., Folkehelseinstituttet

Svineinfluensa. Status for pandemien. Smitteverndagene, Oslo 9.. juni 2010 Bjørn G. Iversen, fung. avd.dir., Folkehelseinstituttet Svineinfluensa Status for pandemien Smitteverndagene, Oslo 9.. juni 2010 Bjørn G. Iversen, fung. avd.dir., Folkehelseinstituttet Hva jeg skal snakke om Beredskap før utbruddet Hva skjedde Epidemiologi,

Detaljer

Håndhygiene som forebyggende tiltak

Håndhygiene som forebyggende tiltak Håndhygiene som forebyggende tiltak Hvorfor, hvordan, hvor og når? Utarbeidet i anledning Håndhygienens dag 5. mai 2014 Smittevernkonferanse i Buskerud 15.04.2015 Regionale kompetansesentre for smittevern

Detaljer

ESBL Nye nasjonale anbefalinger fra FHI Fagdag for Smittevern November 2015

ESBL Nye nasjonale anbefalinger fra FHI Fagdag for Smittevern November 2015 ESBL Nye nasjonale anbefalinger fra FHI Fagdag for Smittevern November 2015 ESBL (extended spectrum betalactamase) ESBL=enzymer som produseres av visse gramnegative tarmbakterier. Bryter ned betalaktamantibiotika

Detaljer

KODEVEILEDER. Diagnostisk pakkeforløp for pasienter med uspesifikke symptomer på alvorlig sykdom som kan være kreft

KODEVEILEDER. Diagnostisk pakkeforløp for pasienter med uspesifikke symptomer på alvorlig sykdom som kan være kreft KODEVEILEDER Diagnostisk pakkeforløp for pasienter med uspesifikke symptomer på alvorlig sykdom som kan være kreft Denne veilederen er en beskrivelse av registreringen knyttet til Diagnostisk pakkeforløp

Detaljer

Ebolautbruddet: Status april 2015 og erfaringer med beredskapsarbeid. Tone Bruun Avdeling for infeksjonsovervåking Smitteverndagene 2015

Ebolautbruddet: Status april 2015 og erfaringer med beredskapsarbeid. Tone Bruun Avdeling for infeksjonsovervåking Smitteverndagene 2015 Ebolautbruddet: Status april 2015 og erfaringer med beredskapsarbeid Tone Bruun Avdeling for infeksjonsovervåking Smitteverndagene 2015 Registrerte EVD-pasienter per uke (per uke 15 2015) Hastemøte i FNs

Detaljer

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner)

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner) Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner) Presentasjon utarbeidet for undervisning i helseinstitusjoner Basale rutiner - introduksjon Gjelder ved arbeid med alle pasienter, uavhengig av

Detaljer

Tuberkulose i Afrika for Afrikastudiet 2012-1 Sykdommen. Lungelege Phd Ingunn Harstad

Tuberkulose i Afrika for Afrikastudiet 2012-1 Sykdommen. Lungelege Phd Ingunn Harstad Tuberkulose i Afrika for Afrikastudiet 2012-1 Sykdommen Lungelege Phd Ingunn Harstad Innhold Risikofaktorer for tuberkulose Smitte - sykdom Hva er tuberkulose (TB) Barn Diagnose Behandling Konsekvenser

Detaljer

Fagdag i smittevern. Basale smittevernrutiner. fakta. Honne konferansesenter Biri 31.mai 2017

Fagdag i smittevern. Basale smittevernrutiner. fakta. Honne konferansesenter Biri 31.mai 2017 Fagdag i smittevern fakta Basale smittevernrutiner Kahoot filmer Honne konferansesenter Biri 31.mai 2017 Rådgiver smittevern Stine Kristiansen SI Lillehammer Rådgiver smittevern Unni Trondsen SI Tynset

Detaljer

Faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet Preben Aavitsland for kurs B i samfunnsmedisin,

Faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet Preben Aavitsland for kurs B i samfunnsmedisin, Faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet for kurs B i samfunnsmedisin, 3.5.2018 Grunnlag og prinsipper, Folkehelseinstituttet 1 Smittevern er samfunnsmedisin Klinisk medisin Samfunnsmedisin

Detaljer

Faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet Preben Aavitsland for kurs B i samfunnsmedisin,

Faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet Preben Aavitsland for kurs B i samfunnsmedisin, Faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet Preben Aavitsland for kurs B i samfunnsmedisin, 7.5.2019 Grunnlag og prinsipper Smittevern er samfunnsmedisin Klinisk medisin Samfunnsmedisin

Detaljer

Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem og i hjemmetjenesten. - MRSA, ESBL og VRE

Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem og i hjemmetjenesten. - MRSA, ESBL og VRE Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem og i hjemmetjenesten. - MRSA, ESBL og VRE Fylkeskonferanse Sykehjem og Hjemmetjenesten Sandnessjøen 21.04.16 Øyunn Holen Overlege, Avdeling for smittevern

Detaljer

NRRs KARANTENEBESTEMMELSER

NRRs KARANTENEBESTEMMELSER NRRs Karantenebestemmelser 2007Gyldig fra 19.05.07 Side 1 av 5 LDK/rw NRRs KARANTENEBESTEMMELSER Ved mistanke om, eller dersom det er konstatert smittsom sykdom i en bestand, skal hele bestanden holdes

Detaljer

Bedriftshelsetjenesten SMITTEOPPSPORING. Tuberkulose og MRSA

Bedriftshelsetjenesten SMITTEOPPSPORING. Tuberkulose og MRSA SMITTEOPPSPORING Tuberkulose og MRSA Hensikt med smitteoppsporing Tuberkulose: Spore opp personell som kan ha blitt smittet etter å ha vært i kontakt med smitteførende tuberkulose. Hindre videre smitte.

Detaljer

Mikrobiologisk diagnostikk ved ebolainfeksjon

Mikrobiologisk diagnostikk ved ebolainfeksjon Mikrobiologisk diagnostikk ved ebolainfeksjon Susanne G. Dudman, overlege dr. med. Avdeling for virologi, FHI Ebola seminar, Oslo kongress senter 10. desember 2014 Filovirus Marburg (1967) Ebola (1976)

Detaljer

MRSA Utfordringer for norske helseinstitusjoner FIRM 24. august 2013. Børre Johnsen Leder Seksjon for smittvern NLSH HF

MRSA Utfordringer for norske helseinstitusjoner FIRM 24. august 2013. Børre Johnsen Leder Seksjon for smittvern NLSH HF MRSA Utfordringer for norske helseinstitusjoner FIRM 24. august 2013 Børre Johnsen Leder Seksjon for smittvern NLSH HF Staph. aureus = gule stafylokokker Vanlig hos mennesker 20 40 % av befolkningen kan

Detaljer

Informasjonshefte til pasienter og pårørende. Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus

Informasjonshefte til pasienter og pårørende. Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus Informasjonshefte til pasienter og pårørende Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus Innholdsfortegnelse Velkommen til sengepost B4.... side 2 Telefonnummer til avdelingen..

Detaljer

Innhenting av data og informasjon ved utbrudd eller mistanke om utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer/zoonoser

Innhenting av data og informasjon ved utbrudd eller mistanke om utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer/zoonoser Innhenting av data og informasjon ved utbrudd eller mistanke om utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer/zoonoser Anne Dorte Halberg Mattilsynet, distriktskontoret for Aust-Agder Mattilsynet - organisering

Detaljer

Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner. Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen

Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner. Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen Disposisjon Infeksjonskontrollprogram (IKP) o Bakgrunn

Detaljer

Hjertet 21.05.2012. Sirkulasjonssystemet. Del 3. 3.7 Hjertesykdommer. Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene

Hjertet 21.05.2012. Sirkulasjonssystemet. Del 3. 3.7 Hjertesykdommer. Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

Smittevern på legekontoret. Legetenesta i Austevoll Vi ynskjer å gje god og fagkyndig pasientbehandling basert på tillit og respekt

Smittevern på legekontoret. Legetenesta i Austevoll Vi ynskjer å gje god og fagkyndig pasientbehandling basert på tillit og respekt Smittevern på legekontoret Basale smittevernrutiner, gjelder ved all pasientkontakt. Også på legekontoret Basale smittevernrutiner gjelder ved arbeid med alle pasienter, uavhengig av mistenkt eller bekreftet

Detaljer

Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet

Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet Oversikt Hva er et utbrudd Utbruddshåndtering i helseinstitusjoner Utbruddsetterforskning:

Detaljer

De vanligste barnesykdommene

De vanligste barnesykdommene De vanligste barnesykdommene Heldigvis er de aller fleste vanlige barnesykdommene i Norge nokså ufarlige, og mot de sykdommene som kan ha et alvorlig forløp velger man som regel å la barna bli vaksinert.

Detaljer

Hurtigtester for resistente bakterier et rimelig alternativ til basale smittevernrutiner?

Hurtigtester for resistente bakterier et rimelig alternativ til basale smittevernrutiner? Hurtigtester for resistente bakterier et rimelig alternativ til basale smittevernrutiner? Carola Grub, Avdelingsoverlege, Sykehuset Innlandet, Lillehammer Definisjon av hurtigtest Bedside analyse? Immunkromatografisk

Detaljer

Rutinebeskrivelse for smittevern i Vadsø kommunale barnehager

Rutinebeskrivelse for smittevern i Vadsø kommunale barnehager Rutinebeskrivelse for smittevern i Vadsø kommunale barnehager Vadsø kommunale barnehager 2009 Rutinebeskrivelse for smittevern i Vadsø kommunale barnehager 1. Innledning 1.1 Om barnehagebarn og smitte

Detaljer

Humanist Maren Sæbø Ebola-panikk

Humanist Maren Sæbø Ebola-panikk Fra 4/14. Årets ebolautbrudd i Vest-Afrika er historiens verste. Men våre forestillinger om sykdommen kan bidra til å gjøre situasjonen verre. I begynnelsen av august ble jeg for første gang testet for

Detaljer

MRSA-SCREENING. Berit Sofie Karlsen Hygienesykepleier 19.april 2016

MRSA-SCREENING. Berit Sofie Karlsen Hygienesykepleier 19.april 2016 MRSA-SCREENING Berit Sofie Karlsen Hygienesykepleier 19.april 2016 Screening hvem og når? Screening og isolering i påvente av prøvesvar utføres hos alle som: Tidligere har fått påvist MRSA, men ikke senere

Detaljer

Smittevern for sykepleie- og radiografi-studenter. En smitteførende pasient har krav til behandling

Smittevern for sykepleie- og radiografi-studenter. En smitteførende pasient har krav til behandling Smittevern for sykepleie- og radiografi-studenter 18.08.2017 Anita Wang Børseth Seksjon for smittevern Regionalt kompetansesenter for smittevern i Helse Midt-Norge St. Olavs hospital 17.08.18 En smitteførende

Detaljer

Adferd i sterilsentral - hygieniske prinsipper. Marit Mathisen leder smittvern Lillestrøm 17. mars 2011

Adferd i sterilsentral - hygieniske prinsipper. Marit Mathisen leder smittvern Lillestrøm 17. mars 2011 Adferd i sterilsentral - hygieniske prinsipper Marit Mathisen leder smittvern Lillestrøm 17. mars 2011 Adferd i sterilsentral.. hygieniske prinsipper Ved å tenke smittevern i alle arbeidssituasjoner, bidrar

Detaljer

Råd til forskjellige kategorier personell om beskyttelse ved kontakt med vill- og tamfugl i ulike risikosituasjoner

Råd til forskjellige kategorier personell om beskyttelse ved kontakt med vill- og tamfugl i ulike risikosituasjoner Råd til forskjellige kategorier personell om beskyttelse ved kontakt med vill- og tamfugl i ulike risikosituasjoner Generelt Etter spredning av fugleinfluensaviruset H5N1 til flere europeiske land er sannsynligheten

Detaljer

Undertittel Forekomst, utredning og behandling i en lavterskel setting

Undertittel Forekomst, utredning og behandling i en lavterskel setting Hepatitt C Undertittel Forekomst, utredning og behandling i en lavterskel setting Oslo kommune, Side 1 Dagens tema Hepatitt C forekomst, sykdomsforløp og behandling Lavterskel hepatitt C-klinikk ved Prindsen

Detaljer

Smittevern og infeksjonskontroll

Smittevern og infeksjonskontroll Smittevern og infeksjonskontroll Eidsvoll kommune Godkjent av: Kommuneoverlege Farhat Anjum, 27.02.2019 Her legges versjonskontroll etter kvalitetskontroll inn: Innhold Om infeksjonskontrollprogrammet...

Detaljer

Basale smittevernrutiner - hva er det? It's time to send the bugs packing

Basale smittevernrutiner - hva er det? It's time to send the bugs packing Basale smittevernrutiner - hva er det? It's time to send the bugs packing Mette Fagernes Førde, 27. oktober 2016 Disposisjon o Smitteveier og smitteoverføring o Basale smitteverntiltak hva er det? Historikk

Detaljer

Bruk av rene engangshansker i helsetjenesten Vett og uvett. Folkehelseinstituttet 2017

Bruk av rene engangshansker i helsetjenesten Vett og uvett. Folkehelseinstituttet 2017 Bruk av rene engangshansker i helsetjenesten Vett og uvett Folkehelseinstituttet 2017 Innhold Hvorfor bruker vi hansker? Hvilke hansker bør brukes? Når skal du bruke hansker? Bruk av hansker på isolat

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Immunforsvaret Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om bakterier og virus hvordan kroppen forsvarer seg mot skadelige bakterier og virus hva vi kan gjøre for å beskytte

Detaljer

Undervisning på Dialysen 27/2

Undervisning på Dialysen 27/2 Undervisning på Dialysen 27/2 Anaerob sporedannende bakterie Tilhører tykktarmens normalflora hos 5 10 % av oss (50% hos spedbarn, 2 3% hos voksne) Bakterien dør fort utenfor tarmen, men sporene utskilles

Detaljer