Hvordan bruke risikoanalyse i arbeidet med å definere behovet for luftsmitteisolater?

Transkript

1 Hvordan bruke risikoanalyse i arbeidet med å definere behovet for luftsmitteisolater? Stig Harthug Per Espen Akselsen Regionalt kompetansesenter i sykehushygiene Helse Vest

2 TEMATIKK 1. Risikovurderinger som er anvendelige i smittevernarbeidet 2. Hva er luftsmitte, hvem kan smittes og hvordan kan isolater påvirke risikoen? 3. Gruppebasert risikovurdering i sykehus 4. Beregning av antall luftsmitteisolater 5. Eksempel på alternativ, individuell risikovurdering

3 Risikovurderinger som er anvendelige i smittevernarbeidet

4 Risikoanalyse Forutsetter en (vitenskapelig) nøyaktig og reproduserbar metode. Forutsetter empiri eller mulighet til å teste ut hypoteser ved forsøk Det finnes fastsatte standarder for gjennomføring av slike analyser Eksempel: alle hendelser som kan inntreffe skal kartlegges og risikoen for hver enkelt skal beregnes

5 Risikovurdering Metoder som bygger på faglig skjønn Ikke nøyaktige data om forekomst fagfolks beste antakelse Målsetninger oversikt over hendelser som truer virksomheten rangering av risikomomentene vurdere den antatte effekten av ulike beskyttelsestiltak som kan iverksettes

6 Hva er risiko rent matematisk? Enkel modell: Risiko = Frekvens x Konsekvens Frekvens angis i 5 trinn Konsekvens angis i 5 trinn 5 x 5 matrise

7 Hva betyr tallene? Høyt tall er høy risiko Lavt tall er lav risiko Dobling av risikotallet betyr ikke nødvendigvis dobling av risiko Deler i tre nivåer høy risiko (rødt) middels risiko (gult) lav risiko (grønt)

8 EKSEMPEL PÅ RISIKOVURDERING FØR TILTAK(OVALER) OG ETTER TILTAK =ISOLAT (SIRKLER) KRITISK. TAP AV LIV KONSEKVENS - ALVORLIGHET ALVORLIG. TAP AV LEVEÅR IRREVERSIBEL HELSESKADE BETYDELIG. REVERSIBEL HELSESKADE UBETYDELIG. LETTERE HELSESKADE UTEN VARIG MÉN NEGLISJERBAR INGEN REGISTREBAR HELSESKADE SVÆRT USANN- SYNLIG Min hvert 10. år USANNSYNLIG Min hvert 5. år LITE SANNSYNLIG Min 1 gang pr. år 16 RISIKO SANNSYNLIG Månedlig MEGET SANNSYNLIG Daglig

9 Infeksjonsforebyggende tiltak = risikoreduserende tiltak A. Hva ville risikoen vært uten tiltak? B. Hva er risikoen med beskrevne tiltak? Effekten av tiltak = forskjellen mellom A og B kan inndeles i frekvensreduksjon (vannrett) og konsekvensreduksjon (loddrett)

10 EKSEMPEL PÅ RISIKOVURDERING FØR TILTAK(OVALER) OG ETTER TILTAK =ISOLAT (SIRKLER) KRITISK. TAP AV LIV RISIKO UTEN 25 TILTAK KONSEKVENS - ALVORLIGHET ALVORLIG. TAP AV LEVEÅR IRREVERSIBEL HELSESKADE BETYDELIG. REVERSIBEL HELSESKADE UBETYDELIG. LETTERE HELSESKADE UTEN VARIG MÉN NEGLISJERBAR INGEN REGISTREBAR HELSESKADE RISIKO ETTER 1 TILTAK SVÆRT USANN- SYNLIG Min hvert 10. år USANNSYNLIG Min hvert 5. år LITE SANNSYNLIG Min 1 gang pr. år SANNSYNLIG Månedlig MEGET SANNSYNLIG Daglig

11 Risikoreduserende tiltak Konsekvensreduserende Behandling: når eksponering har funnet sted Vaksinasjon: blir ikke alvorlig syk Frekvensreduserende Reduserer eksponering: håndhygiene, pasientplassering, isolering med mer Kombinasjon av begge

12 Hva er luftsmitte, hvem kan smittes og hvordan kan isolater påvirke risikoen?

13 Luftsmitte i sykehus - hva er problemet? Person til personsmitte ved visse infeksjoner tuberkulose, vannkopper, meslinger, visse situasjoner med stafylokokker og streptokokker Eksempler der isolat ikke er relevant Smitte fra ansatt til pasient ved kirurgi og andre aseptiske prosedyrer Aerosolsmitte fra tekniske innretninger som dusj anlegg og kjøletårn (Legionella)

14 Virkelig luftsmitte smittestoff overføres over avstand som svevepartikler bakterier og virus er i seg selv dårlige svevepartikler oftest nødvendig med vehikkel dråpekjerne < 5 µ (sfærisk) døde hudfibriller = mikroskopiske hudflak (flak med stor overflate i forhold til vekt) slike partikler har lav sedimentasjonsrate i luft dråpesmitte er kontaktsmitte, ikke luftsmitte

15 Inndeling av agens Klasse 1 normalflora ikke kjent forekomst av patogener Klasse 2 smitte med humanpatogene bakterier, hovedsakelig ved kontaktsmitte Klasse 3L smitte med klasse 3 der luftsmitte er vanlig Klasse 3B smitte med klasse 3 der blodsmitte er vanlig Klasse 4 Særskilt farlige agens For gravide kjent smitte med CMV, parvo-, varicella eller rubellavirus Omarbeidet etter: Forskrift om vern mot biologiske faktorer på arbeidsplassen

16 Hvem har risiko for luftsmitte? Medpasienter Helsepersonell Besøkende (Omgivelsene)

17 Eks. lungetuberkulose Pasienter med lungetuberkulose smittsom når mykobakterier kan ses i direktepreparat ignorerbar smitterisiko ved lavere utskillelse Smitteoverføring hovedsakelig via dråpekjerner som inhaleres

18 Smitteoppsporing av tuberkulose i Norge indekspasienter 3202 kontakter totalt 229 øket tuberkulinreaksjon 33 fikk profylaktisk behandling 12 utviklet tuberkuløs sykdom 1047 kontakter blant helsepersonell 109 øket tuberkulinreaksjon 3 profylaktisk behandling 0 utviklet tuberkuløs sykdom Kilde: Statens Helseundersøkelser/Folkehelseinstituttet

19 Vurdering Tuberkulintesting sier noe om eksponering, men de fleste med øket reaksjon er ikke å anse som smittet De som behandles anses med stor grad av sannsynlighet for å være smittet, men i Norge er vi tilbakeholden med denne behandlingsformen Få personer utvikler sykdom innen observasjonstiden Sammenligning av gruppene sier at helsepersonell er vesentlig mindre risikoutsatt enn familie og nære kontakter

20 Hvordan reduseres smitterisiko? Hindre at risikopersonene inhalerer smittsomt materiale Redusere antall eksponerte Redusere dose Legge til rette for gode arbeidsforhold Luftsmitteisolat med forgang/sluse

21 Bruk av enerom/ isolat for å hindre spredning av stafylokokker Svenske studier av bakteriespredning i luft fra pasientrom til korridor Enerom åpen dør 1:4 Enerom lukket dør 1:250 Isolat med forgang 1:1000 Undertrykksisolat 1:25000 NB: Reduksjon i kimtall ikke lineær korrelasjon til smitterisiko, avhenger bl.a. av smittemåte

22 Isolater Bruk av isolasjon er et målrettet risikoreduserende tiltak Det finnes flere andre tiltak som også reduserer risikoen Gitt at isolater synes å være sentrale risikoreduserende tiltak: hvilken risiko er det de beskytter mot?

23 Luftsmitteisolat Eliminerer risikoen for at medpasienter skal bli smittet Reduserer eksponering for personale moderat ved å redusere antall partikler i luften i isolatet Reduserer risikoen for smitte til personalet ved å gi rom for å bruke verneutstyr og arbeide hensiktsmessig

24 Gruppebasert risikovurdering i sykehus

25 EKSEMPEL PÅ RISIKOVURDERING FØR TILTAK(OVALER) OG ETTER TILTAK =ISOLAT (SIRKLER) KRITISK. TAP AV LIV 5 10 TBRES 15 VARIC KONSEKVENS - ALVORLIGHET ALVORLIG. TAP AV LEVEÅR IRREVERSIBEL HELSESKADE BETYDELIG. REVERSIBEL HELSESKADE UBETYDELIG. LETTERE HELSESKADE UTEN VARIG MÉN NEGLISJERBAR INGEN REGISTREBAR HELSESKADE SVÆRT USANN- SYNLIG Min hvert 10. år USANNSYNLIG Min hvert 5. år MRSA LUNGE LITE SANNSYNLIG Min 1 gang pr. år 16 TB UTBR 12 HUDL 8 4 SANNSYNLIG Månedlig MEGET SANNSYNLIG Daglig

26 Vurdering Risikovurdering gjentas for ulike typer risikoutsatte Medpasienter Personell Besøkende Isolatrom alene vil ikke kunne beskytte helsepersonell og besøkende tilstrekkelig uten andre tiltak

27 Beregning av antall luftsmitteisolater

28 Beregning av isolatkapasitet i Haukeland universitetssykehus Barneklinikken er holdt utenom Antall pas Isolatdager per pas Totalt isolatdager per år Lungetb Lungetb multires Varicella voksne Utbr. hudinf. Staf/strept Lungebet MRSA SUM TOTALT BERGENET ISOLATKAPASITET VED VERIFISERTE INFEKSJONER: 908 isolatdager per år

29 Beregning av isolatkapasitet forts. Beregningene viser at det trengs 2,5 isolater Forutsetter at pasientene kommer jevnt Tar ikke høyde for mistanke om isolatkrevende tilstand service/driftsforstyrrelser Vurdering: en trenger minst det doble antall isolater i forhold til gjennomsnittsberegning, her 5 isolater

30 Eksempel på individuell risikovurdering

31 Alternativ til vår vurdering Lewisham Isolation Priority System (LIPS) kunnskapsbasert system Man har de isolatene man har Bruker isolatene til de pasientene som til en hver tid har størst risiko for å smitte Ref: Hospital Infection Society 2001: Review of hospital isolation control related precautions. Report of the Joint Working Group

32 Kriterium Klassifikasjon Skåre Merknad ACDP-kategori Smittevei Luftbåren 15 Dråpe 10 Kontakt 5 Inkl fecal/oral Blodsmitte 0 Evidens for overføring Publisert evidens 10 Konsensus eller høy sannsynlighet 5 Ingen konsensus eller usannsynlig 0 Ingen evidens -10 Signifikant resistens Ja 5 MRSA, VRE med mer. Nei 0 Stor mottakelighet for andre pasienter/alvorlige konsekvenser Ja 10 Spesifikk for infeksjonstype og pasientkategori Nei 0 Prevalens Sporadisk 0 Endemisk -5 Epidemisk -5 Spredning Høy risiko 10 Gjelder kontakt og dråpesmitte: eksem, inkontinens for avføring, trakeostomi Medium risiko 5 Lav risiko 0 Total skåre

33 Prioritet for isolatrom Kategori for isolatprioritet Lav Medium Høy Skåre Multiresistent lungetb vil gi ~ 50 Vanlig tb ~ 40 MRSA i lunger ~ 35-45

34 Vurdering Dette systemet gir hjelp til å prioritere individuelle pasienter som skal i isolat Gir ingen hjelp til å beregne kapasitetsbehov eller nødvendighet av isolering

35 Oppsummering Risikovurderinger er nyttig i smittevern for å: identifisere potensielle smittemottakere og deres relative risiko med og uten forebyggende tiltak. eksakt empiri om alle forhold er ikke nødvendig, men en må kunne plassere forekomst og konsekvens i forhold til sykdommer en har mer informasjon om.

36 Oppsummering Isolatkapasiteten kan ikke beregnes med risikovurderinger, men basert på kunnskap om forekomst av ulike tilstander som krever isolering.

37