Yrkesbetingede infeksjoner i helsevesenet
|
|
- Bjørn-Erik Thoresen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kurs i smittevern for teknisk personell 24. mars 2014 Yrkesbetingede infeksjoner i helsevesenet Avdeling for smittevern
2 Infeksjoner hos helsepersonell Norske leger : Mange fikk tuberkulose, tyfoidfeber, kolera, difteri, erysipelas eller andre infeksjoner. Mange overførte smitte til sine familier. Lite data om insidensen sammenlignet med befolkningen forøvrig.
3 Infeksjoner hos helsepersonell Kvinnelige ansatte ved sykehus i London hadde betydelig høyere dødelighet av smittsomme sykdommer enn øvrige kvinner i byen. Nightingale F. Notes on hospitals, ed. 3, London, 1863.
4 Risiko for smitte til ansatte i helsevesenet Mindre risiko for helsepersonell i dag Lite kunnskap om risiko for teknisk personell Risikoen sannsynligvis mindre enn for helsepersonell som har direkte kontakt med pasienter
5 Smitte til helsepersonell Høy smitterisiko: Vannkopper Meslinger Adenovirus Norovirus SARSCo-V
6 Vannkopper og helvetesild Mer enn 90 % av voksne immune Inkubasjonstid dager (10-23) Smittefaren størst fra 1-2 dager før til 4-5 dager etter at utslettet bryter ut Risiko for smitte til helsearbeidere 15-25% Utbredt helvetesild (herpes zoster) kan smitte på samme måte Lokalisert herpes zoster lite smittsom
7 Epidemisk adenovirusinfeksjon Straub et al (1983): 78% av 383 ansatte i et sykehus smittet 72 % øvre luftveisinfeksjon 28 % diarre 15 % konjunktivitt
8 Epidemisk adenovirusinfeksjon Mange utbrudd i sykehus Person til person smitte Smitte via utstyr og miljø Inkubasjonstid 4-24 dager Varighet 1-4 uker
9 Svært smittsomt Norovirus Smittedose viruspartikler Virus syrestabilt og bevarer infektivitet ved passasje gjennom magesekken Fekal oral smitte Dråpesmitte ved oppkast Kontakt/indirekte kontakt Utbrudd i tette miljøer som sykehus, sykehjem, skoler, hotell, cruiseskip
10 Inkubasjonstid: Norovirus Oftest timer (10 51 timer) Varighet: Oftest timer (12 60 timer) Virusutskillelse (avføring): Maksimal timer etter smitte Varighet 7 10 dager (lengre hos immunsupprimerte)
11 Utbrudd av norovirus og gastroenteritt rapportert til MSIS i Norovirus Gastroenteritt Utbrudd Personer Utbrudd Personer Utbrudd Personer Helseinstitusjon Minstanke næringsm. Andre/ukjent
12 Norovirus overlevelse utenfor kroppen Minst 12 dager Tåler frysing Kan overleve 60 o C
13 Smitte til helsepersonell Moderat smitterisiko: Herpes simplex Herpes zoster Influensa Kusma Kikhoste Rotavirus Parvovirus B19 Rubella Stafylokokker Streptokokker Tuberkulose
14 Dråpesmitte Luftsmitte Influensa Inhalasjon av partikler 1-5 um er trolig den viktigste smittemåten Det trengs ganger mer virus for å gi infeksjon i øvre luftveier enn i nedre luftveier Couch RB. JID 1973;128;361 Knight V et al. JAMA 1970;214:513
15 Influensa Inkubasjonstid 1-5 dager Virusutskillelse starter dagen før symptomer eller samme dag. Hos barn opptil 3 dager før Utskillelse varer i 3-8 dager Lengre hos barn (gj.sn 9 dager) og hos alvorlig syke
16 Influensa Sesonginfluensa Fugleinfluensa Pandemisk influensa
17 Tuberkulose hos helsearbeidere Heimbeck (1928): 44 av 337 sykepleiestudenter i Oslo fikk tuberkulose Heimbeck (1936): Blant 387 sykepleiestudentersom var tuberkulin negative da de startet på skolen var det en morbiditet av TB på 16/1000 observasjonsår
18 TB notification rates in EU/EEA, 2011 In the EU/EEA, TB cases were reported in Notification rate 14.2 per population (range ). <10 per to 19 per to 49 per to 99 per Not included or not reporting 18
19 Proportion of foreign origin among notified TB cases in EU/EEA, 2011 In 2011, the overall proportion of TB cases of foreign origin in the EU/EEA was 25.8% (range %). < 1% 1 to 24% 25 to 49% 50 to 74% 75% Not included or not reporting 19
20 Proportion of notified TB cases with multi-drug resistance among all confirmed TB cases in EU/EEA, 2011 In 2011, the overall proportion of TB cases with multi-drug resistance in the EU/EEA was 4.5% (range %). < 1% 1 to 1.9% 2 to 4.9% 5 to 9.9% 10% Not included or not reporting 20
21 Tuberkulose i Norge Kilde: MSIS
22 Tuberkulose Smitterisiko uten beskyttelse: Gjennomsnitt: En omslager per 2650 arbeidstimer Høyrisiko: En omslager per 11 arbeidstimer Ekstremrisiko: En omslager per 3 arbeidstimer Barnhart et al. JOEM 1997;39:849
23 Resistente bakterier
24 MRSA i Europa 2012
25 Smitte til helsepersonell Lav smitterisiko: Salmonella/Shigella CMV Hepatitt A, B, C HIV
26 Salmonella Nest hyppigste årsak til utbrudd av bakteriell sykehusinfeksjon etter stafylokokker Helsepersonell ofte smittet under utbrudd Smittemåte er både fra matvarer og fra person til person
27 Hepatitt A
28 Geografisk forekomst av HAV infeksjon
29 Hepatitt A hos arbeidere som blir utsatt for kloakk 17 studier ble identifisert i engelske, tyske og franske vitenskapelig tidsskrifter Ikke økt forekomst av klinisk hepatitt A Mulig svakt økt risiko for subklinisk hepatitt A Glas C et al. Occupat Environ Med 2001;51:762
30 Blodsmitte
31 Mikroorganismer i blod og kroppsvæsker Enhver mikroorganisme kan i prinsippet finnes i blod og/eller kroppsvæsker Minst 60 ulike patogene mikrober har vært rapportert overført til helsearbeidere etter eksponering for blod/kroppsvæsker * 26 virus 18 bakterie-/rickettsiearter 13 parasitter 3 gjærsopparter Tarantola A et al. AJIC 2006:34:367
32 Blodbårne patogener - kortliste Hepatitt B virus (HBV) Hepatitt C virus (HCV) Human immunsviktvirus (HIV)
33 Yrkesbetinget blodsmitte blant helsearbeidere globalt Virus HBV HCV HIV Årlig antall smittede Prüss-Üstün et al. Am J Ind Med 2005;48:482
34 Smitterisiko med HBV, HCV og HIV Eksponering HBV HCV HIV Transfusjon Injiserende stoffmisbruk Perinatal Seksuell Nålestikk <+ Ikke-intakt hud ++ +/- +/- Intakt hud - - -
35 Risiko for smitte med blodbårne virus Infeksjon Hepatitt B Hepatitt C HIV Pasient til helsearbeider 1 av * 3 1 av 30 1 av 300 Smittevei Helsearbeider til pasient 1/420 til 1/ /1 750 til 1/ / til 1/ * Stikkskade Ref: United Kingdom Advisory Panel
36 HIV-smitte ved eksponering på slimhinne og defekt hud Langvarig kontakt (> 15 minutter) Store hudområder
37 Hansker og stikskader Stikk gjennom en hanske reduserer risikoen for blodsmitte Suturnåler: 1/6 Hule nåler: 1/2
38 Overlevelse utenfor kroppen Membrankledde virus er generelt mindre robuste og mer følsomme for tørke og kjemiske desinfeksjonsmidler enn virus uten membran Tørket på overflater, romtemperatur: HBV HCV HIV - * < 14 dager < 5 dager * Høy konsentrasjon av HIV fra laboratoriekultur overlever opptil 7 dager
39 Hepatititt B virus
40 Hepatitt B virus Membrankledd, dobbelttrådet DNA virus 8 genotyper (A-H) Membran Dobelttrådet DNA DNA polymerase
41 Global prevalens av kronisk HBV-infeksjon Anslått > 400 millioner mennesker lever med HBV HBsAg prevalens 8% - Høy 2-7% - Moderat <2% - Lav
42 Akutt hepatitt B i Norge Hepatitt B, akutt Hepatitt B, kronisk Kilde: MSIS
43 Risiko for hepatitt B HBeAg > HBsAg Opp til viruspartikler/ml blod Stikkskader: 19-37% ved HBeAg+ Bare 20% kjent stikkskade Forurensning av miljøet
44 Hepatititt C virus
45 Hepatitt C virus Membrankledt enkelttrådet RNA-virus 6 genotyper, mer enn 100 subtyper
46 Prevalens av HCV-infeksjon blant blodgivere Anslått millioner mennesker lever med HCV
47 Hepatitt C Inkub.tid 2 uker - 6 mnd (gj.sn. 7-8 u) Oftest subklinisk/asymptomatisk % blir bærere Opptil 25 % får cirrhose etter år Økt risiko for leverkreft
48 Risikofaktorer for HCV-infeksjon Injiserende stoffmisbruk Transfusjon, transplantasjon fra infisert donor Yrkesmessig eksponering Først og fremst stikkskader Iatrogent (injeksjoner) Fødsel, HCV-infisert mor Sex med infisert partner Multiple sexpartnere
49 HCV i Norge Blodgivere: 0,1-0,2 % Gravide: 0,7% Sprøytemisbrukere: 80-90% Kilde: MSIS
50 HCV i Norge Blodgivere: 0,1-0,2 % Gravide: 0,7% Sprøytemisbrukere: 80-90%
51 HIV
52 Humant immunsviktvirus (HIV) Membrankledt enkelttrådet RNA-virus
53 HIV I Norge Kilde: MSIS
54 Globalt antall HIV-smittede
Yrkesbetingede infeksjoner hos helsearbeidere
Kurs i smittevern for teknisk personell 27. november 2017 Yrkesbetingede infeksjoner hos helsearbeidere Egil Lingaas Avdeling for smittevern Oslo universitetssykehus Infeksjoner hos helsepersonell Norske
DetaljerSmittemåter og smittespredning
Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus Smittemåter og smittespredning Hygienesykepleier Ursula Hryszkiewicz 24. mars 2014 Smittekjeden Smittestoff Smittekilde Smittemåte/smitteoverføring Utgangsport/Inngangsport
DetaljerHva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter
Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter 30.08.2012. Andreas Radtke Seksjon for smittevern St. Olavs Hospital Beskytte pasienter og personale mot sykehusinfeksjoner/smitte. Rådgivende instans
DetaljerAsylsøkere, smitte og risikovurdering
Asylsøkere, smitte og risikovurdering Smitteverndag på Agder, 27.9.2016 Preben Aavitsland Preben Aavitsland 1 Utbredelse blant asylsøkere Avhenger av utbredelse i hjemlandet, smitte under flukten og eventuelt
DetaljerKap. 05 Yrkesbetinget smitte hos helsepersonell 1
Kap. 05 Yrkesbetinget smitte hos helsepersonell 1 Blodsmitte Formål Hindre overføring av blodbårne smittestoffer til beboere og personale. Omfang Hepatitt B. er en virusinfeksjon. Voksne som smittes utvikler
DetaljerHEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2013
HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2013 Den epidemiologiske situasjonen for hepatitt B og C overvåkes gjennom nominative meldinger fra leger og laboratorier til Meldingssystem for smittsomme sykdommer
DetaljerHepatitt B Forebygging av perinatal smitte
Hepatitt B Forebygging av perinatal smitte Perinatalkurs Bodø, April 2014 Claus Klingenberg Barneavdelingen UNN Hepatitt B Ledende årsak til kronisk hepatitt, cirrhose, leversvikt og kreft i leveren i
DetaljerNorovirus. Smitteforebyggende tiltak. Carl Fredrik Borchgrevink Lund Hygienesykepleier. Fagdag 26. oktober 2011
Norovirus Smitteforebyggende tiltak Carl Fredrik Borchgrevink Lund Hygienesykepleier Fagdag 26. oktober 2011 1 Norovirus Smittemåter Fekal oral smitte Kontaktsmitte Direkte fra person til person Via hender
DetaljerTUBERKULOSE OG FORHÅNDSREGLER FOREBYGGING VED VAKSINASJON. Marianne Breunig Fornes Smitteverndag 2019, Haugesund Kommune
TUBERKULOSE OG FORHÅNDSREGLER FOREBYGGING VED VAKSINASJON Marianne Breunig Fornes Smitteverndag 2019, Haugesund Kommune Gyiiiiiii AGENDA Tuberkulose - Forekomst og kontroll VAKSINASJON - Generelt - Yrkesvaksinasjon
DetaljerSmittevern for sykepleie- og radiografi-studenter. En smitteførende pasient har krav til behandling
Smittevern for sykepleie- og radiografi-studenter 18.08.2017 Anita Wang Børseth Seksjon for smittevern Regionalt kompetansesenter for smittevern i Helse Midt-Norge St. Olavs hospital 17.08.18 En smitteførende
DetaljerSykdom Inkubasjonstid Symptomer Smittemåte Tiltak i barnehagen. Analkløe, særlig på kveld/natt I enkelte tilfeller kan marken ses i anusåpningen
Sykdom Inkubasjonstid Symptomer Smittemåte Tiltak i barnehagen Barnemark Varierer, men som oftest 4-6 uker Analkløe, særlig på kveld/natt I enkelte tilfeller kan marken ses i anusåpningen Kontaktsmitte,
DetaljerElementærmikrobiologi
Kurs i smittevern for teknisk personell i sykehus 24. mars 2014 Elementærmikrobiologi Bente Cecilie Borgen Rådgiver, Avdeling for smittevern 2 3 Mikroorganismer 4 Mikroorganismer er livsnødvendig.. Mikroorganismer
Detaljerbokmål fakta om hepatitt A, B og C
bokmål fakta om hepatitt A, B og C Hva er hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A-viruset, hepatitt B-viruset og hepatitt C-viruset.
DetaljerHepatitt B og graviditet. Hans Blystad Overlege
Hepatitt B og graviditet Hans Blystad Overlege Smittevernkonferanse Møre og Romsdal mars 2019 Kronisk bæreskap hepatitt B Ca. 3-5% av de som blir smittet med hepatitt B i voksen alder vil bli kroniske
DetaljerHEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2014
HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2014 Den epidemiologiske situasjonen for hepatitt B og C overvåkes gjennom nominative meldinger fra leger og laboratorier til Meldingssystem for smittsomme sykdommer
DetaljerVaksiner før og nå (med litt om herpes zoster og ebola)
Vaksiner før og nå (med litt om herpes zoster og ebola) Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Hva er vaksiner og hvordan ble de til? Litt historikk Litt om det som skjer på vaksinefeltet Litt om
DetaljerHepatitt B, C og HIV hos dialysepasienten
1 Hepatitt B, C og HIV hos dialysepasienten Sykepleier Frode Pettersen Arbeider ved Hemodialyseavdelingen v/ St. Olavs Hospital 2 Litt om temaet Hepatitt B, Hepatitt C og HIV i dialyse forekomst og smitte
DetaljerElementær mikrobiologi
Grunnkurs i dekontaminering 5. november 2015 Elementær mikrobiologi Bente Cecilie Borgen Rådgiver, Avdeling for smittevern 2 Mikroorganismer 3 Størrelsesforhold* 1 mm 1/5 mm 1/20 mm 1/100 mm (1000 µm)
DetaljerUndervisning om Hepatitt
Undervisning om Hepatitt Tanja Fredensborg Innhold: Bakgrunn for undervisning Hva er hepatitt? Hvordan smitter det? Forhåndsregler Vaksinasjon Stikkskader/smitte eksponering Bakgrunn for undervisning Ingen
DetaljerParvovirusinfeksjoner Virologi, Klinikk, Patogenese, Diagnostikk. Halvor Rollag Mikrobiologisk institutt Rikshospitalet
Parvovirusinfeksjoner Virologi, Klinikk, Patogenese, Diagnostikk Halvor Rollag Mikrobiologisk institutt Rikshospitalet Hundeparvovirus-infeksjoner Erythema infectiousum (Parvovirus B19) HPB19 Hydrops foetalis
DetaljerVaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper
Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Venelina Kostova M.D. Overlege, Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Yrkesvaksiner formål og ansvar Beskytte arbeidstakernes
DetaljerInfeksjoner i svangerskapet. Grete A.B. Kro Mikrobiologisk avdeling, OUS Rikshospitalet
Infeksjoner i svangerskapet Grete A.B. Kro Mikrobiologisk avdeling, OUS Rikshospitalet Innhold Diagnostikk ved infeksjoner i svangerskapet Parvovirus B19 Rubella Normalflora og sykdom Toxoplasmose Innhold
DetaljerHepatitt B-vaksinasjon
Hepatitt B-vaksinasjon Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt 1 Vaksinedagene 2007 Hepatitis B-virus infeksjon HBV infeksjon Asymptomatisk infeksjon
DetaljerForekomst hepatitt B og C i Norge. Hans Blystad Avdeling for tuberkulose, blod og seksuell smitte Januar 2018
Forekomst hepatitt B og C i Norge Hans Blystad Avdeling for tuberkulose, blod og seksuell smitte Januar 2018 Kunnskap om forekomst Insidens Overvåking gjennom MSIS ved Folkehelseinstituttet Prevalens Seroprevalens
DetaljerAdferd i sterilsentral - hygieniske prinsipper. Marit Mathisen leder smittvern Lillestrøm 17. mars 2011
Adferd i sterilsentral - hygieniske prinsipper Marit Mathisen leder smittvern Lillestrøm 17. mars 2011 Adferd i sterilsentral.. hygieniske prinsipper Ved å tenke smittevern i alle arbeidssituasjoner, bidrar
DetaljerHepatitt E infeksjon hos blodgivere
Hepatitt E infeksjon hos blodgivere Svein Arne Nordbø Nasjonal Blodbankkonferanse 3. juni 2015 Virale hepatitter A B C D E Viruskilde feces blod blod blod feces Overføring fecal-oralt parenteralt parenteralt
DetaljerHva er en vaksine? Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt
Hva er en vaksine? Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Utgangspunktet Mange infeksjonssykdommer gir langvarig / livslang immunitet Vaksinering har som mål å få kroppen til å utvikle samme immunitet
DetaljerKap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1
Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1 Sentrale begreper og definisjoner Antibiotikaassosiert diaré colitt forårsaket av antibiotikabehandling, hvor bakterien Clostridium difficile produserer toksiner
DetaljerInfluensavaksinasjon har det noen hensikt? Tore Stenstad, smittevernlege Smittevernkonferanse Vestfold 12.11.13
Influensavaksinasjon har det noen hensikt? Tore Stenstad, smittevernlege Smittevernkonferanse Vestfold 12.11.13 Influensavirus Ingen ny sykdom Hippokrates beskrev influensaliknende sykdom 412 BC 18 verdensomfattende
DetaljerAvdeling for smittevern. Berit Sofie Karlsen, Avd. for Smittevern. OUS
Berit Sofie Karlsen, Avd. for Smittevern. OUS. 12.11.18 Smittestoff Hvorfor er noen bakterier slemme Patogenitet Virulens RESISTENS Smittemåter Kontakt, direkte eller indirekte Fekal oral(en form for
DetaljerVirus & Paragrafer. Jus i smittevernet. Janne Dahle-Melhus Fylkeslege
Virus & Paragrafer Jus i smittevernet Janne Dahle-Melhus Fylkeslege 05.09.2019 Historisk tilbakeblikk Smittevernloven trådte i kraft i 1995 Den avløste Sunnhetsloven av 1860, som var i kraft helt fram
DetaljerIsolering av pasienter. Ingrid Smith, overlege/ 1. aman. Seksjon for pasientsikkerhet, FoU-avd., HUS/ Institutt for indremedisin, UiB
Isolering av pasienter Ingrid Smith, overlege/ 1. aman. Seksjon for pasientsikkerhet, FoU-avd., HUS/ Institutt for indremedisin, UiB Smittevern Alle tiltak som tar sikte på å hindre at infeksjoner oppstår
DetaljerDe vanligste sykdommer og plager i barnehagen.
De vanligste sykdommer og plager i barnehagen. Og litt om hygiene og forebygging De enkelte arkene kan kopieres etter behov og eventuelt brukes til oppslag eller utdeling til foreldre. 1 Generell hygiene...
DetaljerHåndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie
Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie Hvorfor er gjeldende retningslinjer forskjellig? IKP kap 8.1 Hva er MRSA? Gule stafylokokker
DetaljerHelsefremmende arbeid
Figurer kapittel 14 : Smittespredning og hygiene Figur side 268 Smittestoff Smittekilde Smittemottaker Smittemåte Figuren viser de fire faktorene som må være til stede for at smitte skal spre seg. Figurer
DetaljerAnbefalinger om når syke barnehagebarn bør holdes hjemme
Vi forholder oss til folkehelseinstituttets anbefalinger, se hele veilederen her: https://www.fhi.no/nettpub/smittevernveilederen/temakapitler/ barnehager-og-smittevern/ Anbefalinger om når syke barnehagebarn
DetaljerNaturfag for ungdomstrinnet
Naturfag for ungdomstrinnet Immunforsvaret Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om bakterier og virus hvordan kroppen forsvarer seg mot skadelige bakterier og virus hva vi kan gjøre for å beskytte
DetaljerSmitte på fly? Vaksinedagene 2015 Nasjonalt folkehelseinstitutt 24-25 sept 2015
Smitte på fly? Vaksinedagene 2015 Nasjonalt folkehelseinstitutt 24-25 sept 2015 Ørjan Olsvik Profesor i klinisk mikrobiologi Det helsefaglige fakultet, Norges arktiske universitet, Universitetet I Tromsø
DetaljerHåndtering av enkelttilfeller eller utbrudd av gastroenteritt og hepatitt A i ankomstsentre og asylmottak
Håndtering av enkelttilfeller eller utbrudd av gastroenteritt og hepatitt A i ankomstsentre og asylmottak Utbrudd av gastroenteritt har større spredningspotensiale enn ellers i samfunnet på steder der
DetaljerHepatitt B Ilsetra Klinisk emnekurs HBV og nye behandlingsmuligheter
Hepatitt B Ilsetra 2017 Klinisk emnekurs HBV og nye behandlingsmuligheter Pasienthistorie Kvinne fra Sudan, født 1979. I Norge fra 1999. Gift, 3 barn. 2, 6 og 16 år I arbeid, god i norsk, trives, frisk
DetaljerAKTUELLE VAKSINER FOR HELSEARBEIDERE OG HVILKET TILBUD FINNES?
AKTUELLE VAKSINER FOR HELSEARBEIDERE OG HVILKET TILBUD FINNES? Regionmøte i smittevern Solstrand 30. mai 2018 Trude Duelien Skorge Bedriftslege Bedriftshelsetjenesten i Helse Bergen Agenda 1. Bakgrunn
DetaljerInfeksjoner på sykehjem. Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus sept. 2009
Infeksjoner på sykehjem Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus sept. 2009 Hva skal jeg snakke om? Hva kjennetegner sykehjemsbeboeren? Risikofaktorer for infeksjoner Konsekvenser av infeksjoner
DetaljerHepatitt B-diagnostikk LIS-undervisning. Dag Henrik Reikvam Infeksjonsmedisinsk avd. 27.11.2014
Hepatitt B-diagnostikk LIS-undervisning Dag Henrik Reikvam Infeksjonsmedisinsk avd. 27.11.2014 HBV-diagnostikk Tidligere sykdommer: Hepatitt B??????? Innhold Epidemiologi Virologi Sykdomsforløp Diagnostikk
DetaljerVaksinasjon av helsepersonell i sykehjem Hva og hvorfor?
Vaksinasjon av helsepersonell i sykehjem Hva og hvorfor? Overlege Ragnhild Raastad Avd. for smittevern, OUS Vaksiner en forbannet velsignelse Fram til 1940 var det ikke våpen, men infeksjoner som tok
DetaljerPRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013,
1 PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013, På flervalgspørsmålene er det kun mulig å krysse av for et svaralternativ, påstanden som stemmer best skal velges. Korrekt svar gir ett
DetaljerSmitterenhold. Sammenheng mellom hygiene og renhold Smittestoff og smitteveier Håndtering av renholdsutstyr
Smitterenhold Sammenheng mellom hygiene og renhold Smittestoff og smitteveier Håndtering av renholdsutstyr Hensikten med renholdet Helse og hygiene Forebygge og motvirke infeksjoner Trivsel og estetikk
DetaljerDe vanligste barnesykdommene
De vanligste barnesykdommene Heldigvis er de aller fleste vanlige barnesykdommene i Norge nokså ufarlige, og mot de sykdommene som kan ha et alvorlig forløp velger man som regel å la barna bli vaksinert.
DetaljerInnhold. Kikhoste 05.11.2015. Barnevaksinasjonsprogrammet - går det mot amerikanske tilstander?
Barnevaksinasjonsprogrammet - går det mot amerikanske tilstander? Øystein Riise, barnelege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Innhold Hvorfor har vi et barnevaksinasjonsprogram? Utviklingen av programmet
DetaljerBjørn Åsheim Hansen. Lege i spesialisering Mikrobiologisk avdeling Sykehuset i Vestfold
Bjørn Åsheim Hansen Lege i spesialisering Mikrobiologisk avdeling Sykehuset i Vestfold Disposisjon Epidemiologi Smitte Sykdomsforløp Behandling Framtidsutsikter Epidemiologi - verden 170 millioner smittede
DetaljerSykdom og medisinutdeling i barnehage. Tron H Torkildsen Kommuneoverlege 17/4-2012
Sykdom og medisinutdeling i barnehage Tron H Torkildsen Kommuneoverlege 17/4-2012 Overordnet faglig utgangspunkt: Vi følger statlige råd og rutiner - framfor å lage våre egne. Når det gjelder sykdom i
DetaljerPasienter med multiresistente bakterier. Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet FoU-avdelingen Helse Bergen HF
Pasienter med multiresistente bakterier Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet FoU-avdelingen Helse Bergen HF Nasjonale mål med smitteverntiltak mot resistente bakterier
DetaljerVANLIGE SYKDOMMER HOS BARN
VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN En kort oversikt over de vanligste barnesykdommene, hvordan de arter seg og tiltak. I tillegg råd i forhold til skole/barnehage. Rådene er i tråd med anbefalingene fra Folkehelseinstituttet.
DetaljerBokmål Fakta om Hepatitt A, B og C
Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte Hva er Hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A- viruset, hepatitt
DetaljerOppgave: MED3300-2_MIKROBIOLOGI_H18_ORD
Side 14 av 30 Oppgave: MED3300-2_MIKROBIOLOGI_H18_ORD Del 1: Du tar imot en 36 år gammel kvinne i akuttmottaket som legges inn grunnet akutt innsettende feber, frostanfall og redusert almentilstand. Hun
DetaljerInfeksjoner på sykehjem
Infeksjoner på sykehjem Tromsø 19.11.09 Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus Sykehjem Største institusjonsvesen 38.000 plasser (17% av alle >80 år) Kvinner 70% av de med fast plass Økt
DetaljerDen usynlige utfordringen. Hygienesykepleier Gine Schaathun Sykehuset i Vestfold HF
Den usynlige utfordringen Hygienesykepleier Gine Schaathun Sykehuset i Vestfold HF ginsch@siv.no Bakteriene kan tilpasse seg forskjellige livsbetingelser og formerer seg. Bakterier En teskje hagejord:
DetaljerPraktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013
Praktiske smittevernrutiner Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013 1 Mikroorganismer Levende organismer som ikke kan sees med det blotte øye Bakterier Virus Mikroorganismer har eksistert
DetaljerProblemmikrober - håndtering i primærhelsetjenesten. Petter Elstrøm Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt folkehelseinstitutt
Problemmikrober - håndtering i primærhelsetjenesten Petter Elstrøm Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt folkehelseinstitutt Disposisjon Epidemiologi Risiko for smitte og infeksjon Forekomst og konsekvenser
DetaljerFakta om hiv og aids. Thai/norsk
Fakta om hiv og aids Thai/norsk Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person i bestemte
DetaljerRisiko Etnisitet - Geografi. Oslo 32 % Drammen 27 % Båtsfjord Lørenskog Norge 15,6 %
Risiko Etnisitet - Geografi Oslo 32 % Drammen 27 % Båtsfjord Lørenskog Norge 15,6 % Hepatitt B Usedvanlig vanlig 3 milliarder av jordas befolkning 400 millioner har kronisk bærerskap Viktigste årsak til
DetaljerInnføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram
Helse- og omsorgsdepartementet Innføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram Høringsfrist: 17. april 2015 Innhold 1. Innledning...
DetaljerVaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper
Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Venelina Kostova M.D. Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Yrkesvaksiner -formål Beskytte arbeidstakernes helse og sikkerhet Forebygge at arbeidstakerne
DetaljerStatens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.
IK-2523/arabisk/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hepatitt A, B og C" Utgitt av Statens institutt for folkehelse
DetaljerHepatologi. Kveldskurs, Rogaland Legeforening, 3. februar, 2015. Lars Karlsen Seksjonsoverlege Gastroenterologisk seksjon Medisinsk avdeling
Hepatologi Kveldskurs, Rogaland Legeforening, 3. februar, 2015. Lars Karlsen Seksjonsoverlege Gastroenterologisk seksjon Medisinsk avdeling Agenda Hepatitt C Hepatitt B Non alkoholisk fettleversykdom Non
DetaljerFakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte. Thai/norsk
Fakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte Thai/norsk Hva er hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A-viruset, hepatitt
DetaljerSmittevern i barnehager- aktuelle problemstillinger
Smittevern i barnehager- aktuelle problemstillinger Nina Sorknes Avdeling for infeksjonsovervåking 21.04.2015 http://www.vgregion.se/hyfs https://www.youtube.com/watch?v=q04v3bvoy2m Målsetting Redusere
DetaljerRETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE
RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE Korrigert av kommuneoverlege Anne-Line Sommerfeldt april 2012 Smittsomme sykdommer opptrer hyppig blant barn, og barnehagen er en arena for å føre sykdommer videre.
DetaljerGonoré. Høstkonferansen i Mikrobiologi 15.10.2015 Brita Pukstad Hudavdelingen, St.Olavs Hospital
Gonoré Høstkonferansen i Mikrobiologi 15.10.2015 Brita Pukstad Hudavdelingen, St.Olavs Hospital 1 Agenda Undertegnede: Historikk Klinikk Litt diagnostikk Smitteoppsporing Kåre Bergh: Epidemiologi Utredning
DetaljerStatens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.
IK-2380/urdu/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hiv og aids" Utgitt av Statens institutt for folkehelse
DetaljerPCR-analyser i rutinediagnostikken Pål A. Jenum
PCR-analyser i rutinediagnostikken Pål A. Jenum september 2015 1 Utvikling Antall genmolekylære analyser pr år (unntatt klamydia og gonokokker: Ca 32.000 i 2015) 120000 Stipulert for hele året 100000 80000
DetaljerHar vi et barnevaksinasjonsprogram som virker? Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Folkehelseinstituttet
Har vi et barnevaksinasjonsprogram som virker? Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Folkehelseinstituttet Vaksiner redder liv Lørdagsseminar UiO 26. april 2014 Hva er
DetaljerVirus: problematikk i forbindelse med immunsuppresjon
Virus: problematikk i forbindelse med immunsuppresjon NSFFNSs Vårkurs 25-26 april 2013 Halvor Rollag Mikrobiologisk avdeling Oslo universitetssykehus Rikshospitalet Oversikt Virusmorfologi og inndeling
DetaljerMSIS 40 år. Hans Blystad. Smitteverndagene FHI 2015
MSIS 40 år Hans Blystad Smitteverndagene FHI 2015 Før MSIS Aftenposten 3. desember 1969 Aftenposten 1. februar 1974 Arve Lystad f. 1932 Avdelingsoverlege 1970-2000 MSIS 1975 Nominativ melding sendes helserådsordføreren
DetaljerOffset 148 x 210 mm C M Y K AP Indesign CC Windows Acrobat Distiller XI FASTLEGEN OG HIV
FASTLEGEN OG HIV Fastlegen og hiv Behandling av hivinfeksjon skjer i regi av spesialisthelsetjenesten, men alle mennesker som lever med hiv bør ha en fastlege som er informert om diagnosen og som spesialisthelsetjenesten
DetaljerInfeksjoner og isolering, alfabetisk
Abscess, Puss - kontrollerbar* Streptokokk gr.a sekresjon Ukjent/før svar på bakteriologisk us. smitte 1 /** Så lenge det er * Kontrollerbar = bandasje puss-sekresjon dekker sår/drenasje og fanger opp
DetaljerNytt om hepatitt B og vaksine. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet
Nytt om hepatitt B og vaksine Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksine mot hepatitt B i barnevaksinasjonsprogrammet Hepatitt B-undersøkelse i svangerskapet Antistoffmåling etter vaksinering anbefalinger
DetaljerFakta om hiv og aids. Hindi/norsk
Fakta om hiv og aids Hindi/norsk Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person i bestemte
DetaljerTBC. Hva er tuberkulose? Tæring. Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25.
TBC Hva er tuberkulose? TB Tæring Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25. November 2010 Tuberkulose fortsatt aktuelt? Rundt 9 millioner nye tilfeller med
DetaljerROS-analyse for Arendal Kommune Smittevern
ROS-analyse for Arendal Kommune Smittevern Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) Arendal Kommune 2012 side 1 Innhold Innledning... 1 Avgrensninger og metodikk... 2 Smittevern... 3 Sammendrag og forslag til
DetaljerLokale smittevernutfordringar siste år ein epidemiologisk oversikt
Lokale smittevernutfordringar siste år ein epidemiologisk oversikt Aktuelle smitteproblem i Sogn og Fjordane Reidar Hjetland Mikrobiologisk avdeling Helse Førde Fylkesmannens smittevernkonferanse i Førde
DetaljerFakta om hiv og aids. Bokmål
Fakta om hiv og aids Bokmål Hiv og aids Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person
DetaljerTuberkulose og forebyggende behandling i Norge, nytt fra FHI
Tuberkulose og forebyggende behandling i Norge, nytt fra FHI Trude Margrete Arnesen, FHI 25.03.2019 Forekomst av tuberkulose i Norge i 2018 Sammenlignet med forekomsten i Europa i 2017 NB! 2018 data er
DetaljerSeksuelt overførbare infeksjoner. Hiv, hepatitt og syfilis HFU-skolen i Oslo, uke Medisinskfaglig ansvarlig lege, Marius Johansen
Seksuelt overførbare infeksjoner Hiv, hepatitt og syfilis HFU-skolen i Oslo, uke 48 2018 Medisinskfaglig ansvarlig lege, Marius Johansen SOI på Sex og samfunn i 2017 Blodprøver og SOI HIV Syfilis Hepatitt
DetaljerHIV-epidemiologi i Norge
HIV-epidemiologi i Norge Som atisk e sykehus i H else N ord R H F H am m erfe st s y k ehus Kirkenes sykehus U N N T rom s ø U N N H arsta d NLS H Vesterålen UNN Narvik N LSH Lofo ten N LS H B odø H S
DetaljerEbola erfaringer fra Vest-Afrika og norsk beredskap
Ebola erfaringer fra Vest-Afrika og norsk beredskap Arne Broch Brantsæter Infeksjonsmedisinsk avdeling og Nasjonal behandlingstjeneste for CBRNe-medisin Oslo universitetssykehus Nettundervisning 16.10.2014
DetaljerVil klimaendringene øke sannsynligheten for vannbåren sykdom? Scenarier for fremtiden. Sjefingeniør Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet
Vil klimaendringene øke sannsynligheten for vannbåren sykdom? Scenarier for fremtiden Sjefingeniør Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet ECDC European Centre for Disease Prevention and Control Mange tenkelige
DetaljerUtbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet
Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet Oversikt Hva er et utbrudd Utbruddshåndtering i helseinstitusjoner Utbruddsetterforskning:
DetaljerHvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016
Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016 Hvorfor fokus på vaksinasjonsprogrammet? All vaksinasjon tar sikte på
DetaljerVaksiner en liten historikk. Hanne Nøkleby
Vaksiner en liten historikk Hanne Nøkleby Det begynte i Asia: Kina 3000 år f.kr: inhalasjon av pulver fra koppeskorper! Variolisiering: inokuloasjon av pustelmateriale fra lett tilfelle av kopper Kanskje
DetaljerHepatitt A. Smittemåte og smitteførende periode. Inkubasjonstid. Symptomer og forløp. Diagnostikk. Smittsomme sykdommer fra a-å
Hepatitt A Virusinfeksjon som gir leverbetennelse og som forårsakes av hepatitt A virus (HAV), et virus i picornavirus-familien. Infeksjon fører ikke til bærertilstand, og gjennomgått infeksjon gir varig
DetaljerKommuneoverlegen i Trøgstad De vanligste sykdommer og plager i barnehagen
De vanligste sykdommer og plager i barnehagen 1 Når kan barnet gå i barnehagen og når bør det holdes hjemme Barnet kan gå i barnehagen når allmenntilstanden tilsier det. Barnet bør være feberfritt. Bør
DetaljerVaksinering av helsepersonell - råd og tiltak
Vaksinering av helsepersonell - råd og tiltak Ellen Furuseth, Avdeling for vaksineforebyggbare sykdommer, FHI Fagkonferanse Smittevern Sola, oktober 2019 Yrkesvaksinasjon - generelt Vaksinasjon av arbeidstakere
DetaljerBarnehagepersonell og helsepersonell som gir råd og veiledning i forhold til håndtering av smittsomme sykdommer i barnehager.
Revidert av: Drude og Mona Tot. ant. sider: 1 av 7 FORMÅL: Kunne gi medisinsk faglig godt begrunnet informasjon/råd til foreldre og barnehageansatte i forbinnelse med infeksjonssykdommer hos barnehagebarn.
DetaljerBarnehager og smittevern
Barnehager og smittevern Faglige råd fra Folkehelseinstituttet 2009 Barn som går i barnehage er mer utsatt for infeksjoner enn andre barn. Det er spesielt de nye barna i barnehagen som blir syke. Undersøkelser
DetaljerHåndtering av multiresistente mikrober i sykehjem og hjemmetjenesten
Håndtering av multiresistente mikrober i sykehjem og hjemmetjenesten Horst Bentele Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet 17.09.2018 Innhold 1. MRSA Epidemiologisk endringer Smitteoppsporing Screening Isolering?
DetaljerKlinikk for diagnostikk
Klinikk for diagnostikk Avdeling for medisinsk mikrobiologi Seksjon Molde Seksjon Ålesund Turnuslegar 8. febr. 2013 1 Avd. for medisinsk mikrobiologi. 3 overlegestillingar: Alexa Stutzer, Einar Nilsen
DetaljerSykdom Inkubasjonstid Symptomer Smittemåte Tiltak i barnehagen
Sykdom Inkubasjonstid Symptomer Smittemåte Tiltak i barnehagen Barnemark Varierer, men som oftest 4-6 uker Analkløe, særlig på kveld/natt I enkelte tilfeller kan marken ses i anusåpningen Kontaktsmitte,
DetaljerPertussis (Kikhoste, Whooping cough 100 dagers hoste) Terje Tollåli Avd.overlege lungeavdelingen NLSH Bodø
Pertussis (Kikhoste, Whooping cough 100 dagers hoste) Terje Tollåli Avd.overlege lungeavdelingen NLSH Bodø Etiologi Pertussis Sykdommen første gang beskrevet i 1540 Bakterien identifisert i 1906 Vaksine
DetaljerBasale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009. Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier
Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009 Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier Hvordan begrense smitte av influensa A (H1N1)? Influensa
DetaljerTuberkulose i Afrika for Afrikastudiet 2012-1 Sykdommen. Lungelege Phd Ingunn Harstad
Tuberkulose i Afrika for Afrikastudiet 2012-1 Sykdommen Lungelege Phd Ingunn Harstad Innhold Risikofaktorer for tuberkulose Smitte - sykdom Hva er tuberkulose (TB) Barn Diagnose Behandling Konsekvenser
Detaljer