behandling Arne Broch Brantsæter Infeksjonsmedisinsk avdeling og Nasjonal behandlingstjeneste for CBRNe- medisin Oslo universitetssykehus
|
|
- Pål Erlandsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Ebola- smi+e, diagnos1kk og behandling Arne Broch Brantsæter Infeksjonsmedisinsk avdeling og Nasjonal behandlingstjeneste for CBRNe- medisin Oslo universitetssykehus Akuttmedisin 2015, Sesjon B5 Trondheim
2 Disposisjon Ebolavirus SmiCe Symptomer DiagnosFkk Behandling
3 Oppdagelsen av ebolavirus: Zaire 1976 Dr. Peter Piot (høyre) InsFtute of Tropical Medicine, Antwerpen
4 Feldmann H. N Engl J Med 2014;371: Structure of Ebolavirus
5 Ebolaviruses Ebola virus (Zaire sp.) Sudan virus Taï Forest Virus Bundibugyo virus Reston (non- human) 5
6 Sykdomsforløp og smi+erisiko InkubasjonsFd 2-21 dager (ovest 8-12) Ingen smice (ingen virusutskillelse) Symptomgivende sykdom Virus i alle kroppsvæsker Virusmengde øker med progresjon av sykdommen Risiko for eksponering av nærkontakt øker med forverring av sykdom (oppkast, diare, urin, blødninger) Kontakt- og dråpesmice (smicevernfltak tar høyde for luvsmice) Direkte kontaktsmice størst betydning Indirekte kontaktsmice og dråpesmice av mindre betydning Via slimhinner, skadet hud eller sfkkskade 6
7 Personer med høyest risiko for smi+e Personer som har Behandlet, pleiet eller hac nærkontakt med syke DeltaC i begravelsesseremonier Håndtert prøvematerialer på laboratorier med inadekvat beskycelsesutstyr eller mangelfulle smicevernrufner Men smice kan også skje i Europa og USA!
8 Men ingen kontakter smicet før innleggelsen, inkludert familiemedlemmer og helse- og ambulansearbeidere! 8
9 9
10 Mistanke om ebola: Smi+evern Når? Mulig eksponering siste 21 dager og symptomer Helst telefonkontakt først (AMK) planlegg innleggelse på luvsmiceisolat Munnbind på pasient utenfor isolat Begrens undersøkelser hold avstand om mulig Personlig beskycelsesutstyr ved nærkontakt (< ca. 1 meter) åndedrecsvern (FFP3) øyebeskycelse hårbeskycelse doble hansker væsketec smicefrakk/kjeledress evt. rombundet focøy/- fotposer ved søl på gulv RikFg utstyr er ingen garanf for rikfg bruk. Øv! Se og
11 Patogenese Infiserer mange celletyper Sekresjon av cytokiner og vevsfaktor fra makrofager Økt endotelial permeabilitet og vaskulær lekkasje KoagulopaF Direkte skade på parenkym Organsvikt BioDrugs (2013) 27:
12 Vanlige symptomer Symptomene kan forveksles med andre vanlige sykdommer Feber (87%) UtmaCelse (76%) Oppkast (68%) Diaré (66%) Dårlig appefc (65%) Hodepine (53%) Tallene i parentes indikerer andel med symptomer fra sykdomsdebut Fl diagnosefdspunkt N Engl J Med 2014; 371:
13 Andre symptomer Myalgi (39%) Leddsmerter (39%) Magesmerter (44%) Brystsmerter (39%) Hoste (30%) Dyspné (23%) Halssmerter (22%) KonjunkFviC (21%) Konfusjon (13%) Hikke (11%) UtsleC (6%) Blødning ikke obligat Slimhinner Blåmerker Blødning ecer sfkk Terminalt bilde Sjokk og koma Større blødninger MulForgansvikt N Engl J Med 2014; 371:
14 Mikrobiologisk diagnos1kk i Norge Husk på andre mer sannsynlige årsaker (malaria!) Ebola PCR (EDTA- blod) FolkehelseinsFtuCet Oslo universitetssykehus, Ullevål sykehus Haukeland universitetssykehus St. Olavs Hospital Stavanger universitetssykehus Dyrkning (Folkhälsomyndigheten) AnFstoffpåvisning (Folkhälsomyndigheten) Om mulig, kun pasientnære prøver Fl svar på ebola PCR foreligger NB! Det kan gå opp Fl 72 Fmer fra symptomstart Fl PCR blir posifv! 14
15 Aktuelle biokjemiske prøver Hvite Tidlig leukopeni lymfopeni (apoptose) økt andel granulocycer Senere leukocytose granulocytose atypiske lymfocycer Trombocytopeni Forhøyede transaminaser ASAT>ALAT Elektrolysorstyrrelser Nyresvikt DIC Forlenget INR Forlenget APPT Økt d- dimer Kortepeter MG. J Infect Dis TaCevin P. Intensive Care Med 2014.
16 Behandling Hold pasienten i live Fl immunresponsen overtar! UnderstøCende og symptomafsk Korreksjon av dehydrering og elektrolysorstyrrelser Behandle smerte, kvalme, feber etc. Evt. behandling av andre komplikasjoner Respirator Dialyse AnFbioFka
17 Dødelighet Tidligere utbrudd med ebolavirus (Zaire sp.): 55-88% Vest- Afrika 2014: 71% Hospitaliserte 64% Tid fra sykdomsdebut Fl død typisk 6-16 dager GjennomsniClig 7,5 dager i Vest- Afrika N Engl J Med 2014; 371:
18 Dødelighet: risikofaktorer Age over 40 years: RR of death 3.5 Verten Alder Graviditet Behandling Tid Fl hospitalisering Kvalitet på understøcende behandling Viruset EBOV (Zaire sp.) høyest dødelighet Virusmengde Bah EI et al. N Engl J Med
19 Aktuell eksperimentell behandling og profylakse AnFstoffer Plasma fra overlevende Monoklonale anfstoffer AnFvirale substanser Favipiravir Brincidofovir (utprøving stanset) sirna Vaksiner VSV- EBOV fase III- studie i Guinea
20 26 pasienter behandlet for ebola i Europa og USA 5 døde, 2 under behandling Modifisert ecer Updated as of 16 March
21 Medisinsk evakuering og transport i Norge Oslo 7. oktober 2014
22 Oslo universitetssykehus, Ullevål Høysikkerhetsisolat
23 Høysikkerhetsisolatavdelingen Åpnet 2008 I daglig driv 4 høysikkerhetsisolater 6 luvsmiceisolate TilreCelagt for intensivbehandling BSL 3(- 4) laboratorium
24 Oppsummering Ebola smicer ikke i inkubasjonsfden (2-21 dager) Kontakt- og dråpesmice Mistanke: Symptomer og mulig eksponering siste 21 dager BekreVelse: Ebola PCR UnderstøCende behandling, inkludert intensivbehandling, kan redde pasienter med ebola OUS har sentralisert behandlingsansvar, men alle helseforetak og kommuner må ha planer for inifal håndtering 24
25 Takk for oppmerksomheten!
Ebola erfaringer fra Vest- Afrika og norsk beredskap
Ebola erfaringer fra Vest- Afrika og norsk beredskap Arne Broch Brantsæter Infeksjonsmedisinsk avdeling og Nasjonal behandlingstjeneste for CBRNe- medisin Oslo universitetssykehus Høstmøtet 7.11.2014 1
DetaljerEbola erfaringer fra Vest-Afrika og norsk beredskap
Ebola erfaringer fra Vest-Afrika og norsk beredskap Arne Broch Brantsæter Infeksjonsmedisinsk avdeling og Nasjonal behandlingstjeneste for CBRNe-medisin Oslo universitetssykehus Nettundervisning 16.10.2014
DetaljerEbolaVirusDisease EVD
EbolaVirusDisease EVD EbolaVirusDisease Dyresykdom (zonoose) Flaggermus er naturlig reservoir Smitter apedyr og mennesker Høy blodvolum gjør at viruset reproduserer seg lettere? Sosial adferd gir spredning
DetaljerMikrobiologisk diagnostikk ved ebolainfeksjon
Mikrobiologisk diagnostikk ved ebolainfeksjon Susanne G. Dudman, overlege dr. med. Avdeling for virologi, FHI Ebola seminar, Oslo kongress senter 10. desember 2014 Filovirus Marburg (1967) Ebola (1976)
DetaljerOppsporing og oppfølging av kontakter til pasient med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom
Oppsporing og oppfølging av kontakter til pasient med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom Tone Bruun Avdeling for infeksjonsovervåking Fagseminar om ebolavirussykdom oktober 2014 Identifisere og
DetaljerEbolaveilederen. Petter Elstrøm Avdeling for infeksjonsovervåking Folkehelseinstituttet
Ebolaveilederen Petter Elstrøm Avdeling for infeksjonsovervåking Folkehelseinstituttet Ebolaveilederen Alle anbefalinger til helsetjenesten samlet i egen veileder Ebolaveilederen Ebolaveilederen Fakta
DetaljerRutiner for kartlegging og oppfølging av asylsøkere som kommer fra land med utbrudd av ebolasykdom
25. november 2014 Rutiner for kartlegging og oppfølging av asylsøkere som kommer fra land med utbrudd av ebolasykdom Formålet med disse rutinene er å kartlegge om en asylsøker kommer fra et land med ebolautbrudd
DetaljerErfaringer fra SARS av relevans for MERS?
Erfaringer fra SARS av relevans for MERS? Arne Broch Brantsæter Infeksjonsmedisinsk avdeling og NBC-senteret Oslo universitetssykehus Fagseminar 25.09.2013 Innhold SARS Kort historikk Svikt Suksess SARS
DetaljerEbola i Vestafrika 2014. Karin Rønning Avdeling for infeksjonsovervåking PMU 22. Oktober 2014
Ebola i Vestafrika 2014 Karin Rønning Avdeling for infeksjonsovervåking PMU 22. Oktober 2014 Innhold Ebolavirussykdom Historikk Utbredelse Symptomer Smittsomhet Pågående utbrudd Status for Vest-Afrika
DetaljerNasjonal Ebolaplan og kapasitet i norske sykehus. Hvordan forbereder vi oss
Nasjonal Ebolaplan og kapasitet i norske sykehus Hvordan forbereder vi oss Oslo Kongressenter, 10.12.2014 Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet
DetaljerErfaringer med behandling av ebola ved Oslo universitetssykehus, Ullevål
Erfaringer med behandling av ebola ved Oslo universitetssykehus, Ullevål Arne Broch Brantsæter Infeksjonsmedisinsk avdeling og Nasjonal behandlingstjeneste for CBRNe-medisin Oslo universitetssykehus NSH
DetaljerVelkommen til pressefrokost om influensa. Folkehelseinstituttet 2018
Velkommen til pressefrokost om influensa Folkehelseinstituttet 2018 Influensa Influensa A Influensa B er mer enn ett virus A/H3N2 A/H1N1 B/ Yamagata B/ Victoria Flere influensavirus kan sirkulere samtidig
DetaljerMYGGBÅRNE SYKDOMMER. 21. November 2017 Torunn Nygård Spesialist i infeksjonsmedisin Avdeling for smittevern OUS Ullevål MYGGBÅRNE SYKDOMMER
MYGGBÅRNE SYKDOMMER 21. November 2017 Torunn Nygård Spesialist i infeksjonsmedisin Avdeling for smittevern OUS Ullevål MYGGBÅRNE SYKDOMMER 700 millioner får en myggbåren sykdom hvert år (cdc) 1 million
DetaljerRisikovurdering -initiellhåndtering og oppfølging ved mistanke om EVD. Jørgen Bjørnholt, Overlege Avdeling for infeksjonsovervåking
Risikovurdering -initiellhåndtering og oppfølging ved mistanke om EVD Jørgen Bjørnholt, Overlege Avdeling for infeksjonsovervåking Innhold Når tenke på EVD Eksponering og risiko for smitte Oppfølging med/uten
DetaljerEbolavirussykdom (EVD) - Håndtering på Legevakta
Ebolavirussykdom (EVD) - Håndtering på Legevakta Formål Riktig håndtering av pasienter med mistenkt Ebolavirussykdom (EVD) Omfang Alle ansatte ved Legevakta Arbeidsbeskrivelse A. PASIENT MED MISTENKT EVD
DetaljerRetningslinjer for bruk av KEYTRUDA. (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter
Retningslinjer for bruk av KEYTRUDA (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig.
DetaljerRetningslinjer for bruk av KEYTRUDA. (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter
Retningslinjer for bruk av KEYTRUDA (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig.
DetaljerPasientveiledning Lemtrada
Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt
DetaljerProsedyre for prehospital helsehjelp ved mistanke om ebola virussykdom - EVD (Ebola Virus Disease)
Prehospital klinikk Prosedyre for prehospital helsehjelp ved mistanke om ebola virussykdom - EVD (Ebola Virus Disease) Gjeldene fra 27.10.2014. Denne prosedyren er basert på Faglige råd for prehospital
DetaljerRetningslinjer for bruk av KEYTRUDA. (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter
Retningslinjer for bruk av KEYTRUDA (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig.
DetaljerFamiliær Middelhavsfeber (FMF)
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Familiær Middelhavsfeber (FMF) Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Generelt følger man denne tilnærmingen: Klinisk mistanke:
DetaljerSpørreskjema om influensa og vaksiner - Barn
1 Spørreskjema om influensa og vaksiner - Barn Skjemaet skal leses av en maskin. Derfor er det viktig å bruke blå eller sort kulepenn og skrive tydelig. I de små avkrysningsboksene setter du et kryss for
DetaljerSmittevern ved ebolavirussykdom (EVD)
Smittevern ved ebolavirussykdom (EVD) Ebolavirus tilhører virusfamilien Filoviridae som forårsaker alvorlig hemorragisk feber hos mennesker og non-humane primater. Så langt er det bare påvist to medlemmer
DetaljerHåndtering av norovirusutbrudd på sykehjem. Spesialsykepleier Marit S Langli og Fagleder Guri Flønes
Håndtering av norovirusutbrudd på sykehjem Spesialsykepleier Marit S Langli og Fagleder Guri Flønes Norovirus omgangssyke, farang, winter vomiting disease Ofte i vinterhalvåret en av de viktigste årsakene
DetaljerNorovirus. Smitteforebyggende tiltak. Carl Fredrik Borchgrevink Lund Hygienesykepleier. Fagdag 26. oktober 2011
Norovirus Smitteforebyggende tiltak Carl Fredrik Borchgrevink Lund Hygienesykepleier Fagdag 26. oktober 2011 1 Norovirus Smittemåter Fekal oral smitte Kontaktsmitte Direkte fra person til person Via hender
DetaljerNorovirus. Undervisning Songdalen kommune 3/12-13
Norovirus Undervisning Songdalen kommune 3/12-13 Hva er Norovirus? En av de viktigste årsaker til utbrudd av mage tarminfeksjoner. Svært smittsomt, fører ofte til utbrudd i institusjoner. (10 100 viruspartikler
DetaljerNorovirus. Stig Harthug, overlege/professor II Nasjonalt folkehelseinstitutt Aira Bucher, overlege Diakonhjemmet
Norovirus Stig Harthug, overlege/professor II Nasjonalt folkehelseinstitutt Aira Bucher, overlege Diakonhjemmet NOROVIRUSINFEKSJON SMITTEMÅTE: Vehikkelsmitte gjennom kontaminert vann og matvarer eller
DetaljerSmittevernutfordringer i Norge i lys av den internasjonale situasjon med krig, migrasjon og ulike utbrudd (Ebola, Polio, Tuberkulose m.fl.
Smittevernutfordringer i Norge i lys av den internasjonale situasjon med krig, migrasjon og ulike utbrudd (Ebola, Polio, Tuberkulose m.fl.) Karin Rønning Avdelingsdirektør, Avdeling for infeksjonsovervåking
DetaljerSamhandlingsreformen
Samhandlingsreformen Hvordan kan vi forhindre at diagnostikken av de eldre pasientene forringes? Pål Friis Overlege i geriatri Sørlandet sykehus NSH 26.09.11 Samhandlingsreformens teser Den kommende aldersbølge
DetaljerLaboratorienes rolle i håndtering av sepsis i akuttmottak
Laboratorienes rolle i håndtering av sepsis i akuttmottak Steinar Skrede Seksjonsoverlege, professor Infeksjonsmedisinsk seksjon Medisinsk avdeling Haukeland universitetssjukehus Klinisk Institutt 2 Universitetet
DetaljerHåndtering av enkelttilfeller eller utbrudd av gastroenteritt og hepatitt A i ankomstsentre og asylmottak
Håndtering av enkelttilfeller eller utbrudd av gastroenteritt og hepatitt A i ankomstsentre og asylmottak Utbrudd av gastroenteritt har større spredningspotensiale enn ellers i samfunnet på steder der
DetaljerEbolautbruddet: Status april 2015 og erfaringer med beredskapsarbeid. Tone Bruun Avdeling for infeksjonsovervåking Smitteverndagene 2015
Ebolautbruddet: Status april 2015 og erfaringer med beredskapsarbeid Tone Bruun Avdeling for infeksjonsovervåking Smitteverndagene 2015 Registrerte EVD-pasienter per uke (per uke 15 2015) Hastemøte i FNs
DetaljerÅ leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus
Å leve med lupus Informasjon til pasienter, familie og venner Lær mer om Lupus Innledning Hvis du leser denne brosjyren, er du sannsynligvis rammet av lupus eller kjenner noen med sykdommen. Lupus blir
DetaljerHåndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie
Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie Hvorfor er gjeldende retningslinjer forskjellig? IKP kap 8.1 Hva er MRSA? Gule stafylokokker
DetaljerPertussis (Kikhoste, Whooping cough 100 dagers hoste) Terje Tollåli Avd.overlege lungeavdelingen NLSH Bodø
Pertussis (Kikhoste, Whooping cough 100 dagers hoste) Terje Tollåli Avd.overlege lungeavdelingen NLSH Bodø Etiologi Pertussis Sykdommen første gang beskrevet i 1540 Bakterien identifisert i 1906 Vaksine
DetaljerOBS! Jeg deltar i Den norske influensaundersøkelsen. (NorFlu)
OBS! Riv av denne slippen før du returnerer spørreskjemaet og fest den på ditt Helsekort for gravide! Vennligst oppbevar denne lappen sammen med ditt Helsekort for gravide. Jeg deltar i Den norske influensaundersøkelsen
DetaljerÅ leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus
Å leve med lupus Informasjon til pasienter, familie og venner Lær mer om Lupus Innledning Hvis du leser denne brosjyren, er du sannsynligvis rammet av lupus eller kjenner noen med sykdommen. Lupus blir
DetaljerÅ KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN
Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN VELKOMMEN HEIM Foto: Magnus Endal OPPFØLGING ETTER HEIMKOMST Her finn du informasjon til både deg som har vore på oppdrag i Sierra Leone, og til familien
DetaljerVaksiner før og nå (med litt om herpes zoster og ebola)
Vaksiner før og nå (med litt om herpes zoster og ebola) Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Hva er vaksiner og hvordan ble de til? Litt historikk Litt om det som skjer på vaksinefeltet Litt om
DetaljerMer om sepsis. Lise Tuset Gustad Fag og forskningssykepleier/ Post Doc Sykehuset Levanger/ ISB NTNU
Mer om sepsis Lise Tuset Gustad Fag og forskningssykepleier/ Post Doc Sykehuset Levanger/ ISB NTNU www.sepsis.no Kan det være sepsis? Kan det være sepsis Stoppsepsis.no Ann Transl Med 2017; 5:56 Hospital
DetaljerViktig sikkerhetsinformasjon for å redusere risikoen for immunrelaterte bivirkninger. Informasjon til pasienter
Pasientveiledning BAVENCIO (avelumab) Viktig sikkerhetsinformasjon for å redusere risikoen for immunrelaterte bivirkninger Informasjon til pasienter Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for
DetaljerInnføring av vaksine mot rotavirus i barnevaksinasjonsprogrammet. Elmira Flem Avdeling for vaksine Folkehelseinstituttet
Innføring av vaksine mot rotavirus i barnevaksinasjonsprogrammet Elmira Flem Avdeling for vaksine Folkehelseinstituttet Smitteverndagene 20-21. mars 2014 Rotavirus Viruset ble identifisert i 1973 RNA-virus,
Detaljergamle som trenger akuttinnleggelse på sykehus?
Hva er effektive tjenester for skrøpelige gamle som trenger akuttinnleggelse på sykehus? Torgeir Bruun Wyller Professor/avd.overlege Geriatrisk avdeling "Akutt funksjonssvikt" Hoftebrudd Hjerneslag -70
DetaljerDisclaimer. Background. Jeg er ikke infeksjonsmedisiner, mikrobiolog eller smi0eoverlege Jeg eier aksjer i Epiguard AS (smi0evern)
Disclaimer Transport av høysmi0epasienter Fridtjof Heyerdahl Overlege, PhD Anestesiavdelingen, Legebilen 119 og CBRN- senteret Oslo Universitetssykehus, Ullevål GiLinformasjonen FolkehelseinsMtu0et Jeg
DetaljerSpørreskjema om influensa og vaksiner - Mor
1 Spørreskjema om influensa og vaksiner - Mor Skjemaet skal leses av en maskin. Derfor er det viktig å bruke blå eller sort kulepenn og skrive tydelig. I de små avkrysningsboksene setter du et kryss for
DetaljerClostridium difficile
Clostridium difficile -antibiotikaens svøbe Jørgen Vildershøj Bjørnholt Avdeling for mikrobiologi, OUS og Institutt for klinisk medisin, UiO Disclosures: None. The author is solely responsible for the
DetaljerOm vaksine mot pandemisk influensa - ny influensa A(H1N1)
Om vaksine mot pandemisk influensa - ny influensa A(H1N1) Vaksinasjon er det mest effektive tiltaket for å beskytte seg mot pandemisk influensa (svineinfluensa). For de fleste vil influensaen være mild,
DetaljerReiseguide. Nyttig å vite om MALARIA
Reiseguide Nyttig å vite om MALARIA Hva er malaria? Malaria er en smittsom sykdom, som finnes i tropiske og subtropiske områder av Afrika, Asia og Syd Amerika. Sykdommen skyldes en parasitt, som overføres
DetaljerHvordan måles kvalitet av behandling* for prostatakre7 (PCa) Av legene?; Av pasientene?; Av helsevesenet? Hva har vi lært?
Hvordan måles kvalitet av behandling* for prostatakre7 (PCa) Av legene?; Av pasientene?; Av helsevesenet? Hva har vi lært? Sophie D. Fosså, prof.em. Oslo universitetssykehus Radiumhospitalet KreDregisteret
DetaljerPREPARATOMTALE 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING
1. LEGEMIDLETS NAVN Mesasal 500 mg stikkpiller PREPARATOMTALE 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Mesalazin 500 mg For fullstendig liste over hjelpestoffer, se pkt. 6.1. 3. LEGEMIDDELFORM Stikkpiller
DetaljerInfluensavaksine til helsepersonell i sykehjem
Influensavaksine til helsepersonell i sykehjem - hvorfor? Birgitte Klüwer Avdeling for influensa 2018 Influensasykdom Symptomer Akutt luftveisinfeksjon blir gjerne brått syk Vanlig med hoste, feber, muskelverk,
DetaljerFamiliær Middelhavsfeber (FMF)
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Familiær Middelhavsfeber (FMF) Versjon av 2016 1. HVA ER FMF? 1.1 Hva er det? Familiær middelhavsfeber er en genetisk sykdom. Pasientene har gjentatte feberepisoder,
DetaljerDiagnostikk av HIV-infeksjon
Diagnostikk av HIV-infeksjon Anne-Marte Bakken Kran Førsteamanuensis, konst. overlege Mikrobiologisk avd. OUS, Ullevål HIV diagnostikk Primærdiagnostikk: Hvilke tester har vi og når skal de brukes? Analysestrategier
DetaljerVarsling og håndtering av utbrudd
Varsling og håndtering av utbrudd Stavanger 05.04.2011 Horst Bentele Rådgiver Nasjonalt Folkehelseinstituttet Utbrudd Flere tilfeller enn forventet av en bestemt sykdom innenfor et område i et gitt tidsrom
DetaljerPasientnære analyser i sykehjem hva, hvorfor, hvordan?
Pasientnære analyser i sykehjem hva, hvorfor, hvordan? Ann Helen Kristoffersen Laboratorielege/PhD Noklus og Laboratorium for klinisk biokjemi, Haukeland Universitetssykehus Hva 1 http://www.noklus.no/aktuelt/tabid/132/id/292/skal
DetaljerHelse Nord RHF. Postboks 1445 8038 BODØ. Informasjon om zikavirusinfeksjoner og fare for mikrokefali
v4-29.07.2015 Helse Nord RHF Postboks 1445 8038 BODØ Deres ref.: Vår ref.: 16/3592-1 Saksbehandler: Svein Høegh Henrichsen Dato: 05.02.2016 Informasjon om zikavirusinfeksjoner og fare for mikrokefali Følgende
DetaljerPS0- og PS1-pasienter
253 pasienter behandlet med JAVLOR i fase III studie 23 % hadde gjennomgått stråling av bekkenet 47 % var i alderen 65 46 % hadde nedsatt nyrefunksjon* *CrCI 60 ml/min 1- Bellmunt et al. J Clin Oncol 27:
DetaljerInterimplan Desember 2014. Nasjonal beredskapsplan mot ebola
Interimplan Desember 2014 Nasjonal beredskapsplan mot ebola 0 Forord Behovet for en egen nasjonal beredskapsplan mot ebola fremkom med basis i et utbrudd av ebola i Vest-Afrika i 2014 hvor flere norske
DetaljerInfluensavaksine i kommunehelsetjenesten
Influensavaksine i kommunehelsetjenesten - hvorfor? Horst Bentele i samarbeid med Avdeling for influensa 2018 Influensasykdom Symptomer Akutt luftveisinfeksjon blir gjerne brått syk Vanlig med hoste, feber,
DetaljerPrehospital håndtering og beredskap mot Ebola ved SIV og STHF
Prehospital håndtering og beredskap mot Ebola ved SIV og STHF Avdeling for smittevern v/henriette Berg Hansen Hygienesykepleier Noen bilder fra Marjut Sarjoma og Yngvar Tveten 1 Mål Håndhygiene Riktig
DetaljerDe vanligste barnesykdommene
De vanligste barnesykdommene Heldigvis er de aller fleste vanlige barnesykdommene i Norge nokså ufarlige, og mot de sykdommene som kan ha et alvorlig forløp velger man som regel å la barna bli vaksinert.
DetaljerLaboratoriebasert overvåking av rotavirus: tidlig effekt av vaksinasjon
Laboratoriebasert overvåking av rotavirus: tidlig effekt av vaksinasjon Årskonferansen for medisinsk mikrobiologi 02.12.2016 Ildri Haltbakk Moustafa Gibory Umaer Naseer Kirsti Vainio Elmira Flem Susanne
DetaljerDiagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem
Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem RASK i Hordaland, 20. april 2017 Kjellaug Enoksen Sykehjemsoverlege, spesialist i indremedisiner, infeksjonssykdommer og samfunnsmedisin Sykehjemspopulasjon
DetaljerVanskelige behandlingsavgjørelser: Etikk, livsverdi og dine behandlingsvalg
Vanskelige behandlingsavgjørelser: Etikk, livsverdi og dine behandlingsvalg Seksjonsoverlege Anne-Cathrine Braarud Næss Ullevål Universitetssykehus 1 Medisinsk Etiske Grunntanker Gjør mest mulig godt for
DetaljerKliniske studier: et pasientperspektiv
Kliniske studier: et pasientperspektiv Lars Haakon Søraas Kliniske studier 2018 Oslo, 14. mars 2018 Introduksjon Min kone, da 30 år gammel, fikk i mars 2015 diagnosen stadium IV NSCLC 2 Kaplan-Meier-kurve
DetaljerViktig sikkerhetsinformasjon
Viktig sikkerhetsinformasjon Din veiledning om YERVOY for YERVOY TM Informasjonsbrosjyre pasientertil pasient Dette opplæringsmateriellet er et obligatorisk vilkår for markedsføringstillatelsen for å minske
DetaljerAnbefaling fra PRAC etter signalutredning oppdatering av produktinformasjon
25 January 2018 EMA/PRAC/57243/2018 Pharmacovigilance Risk Assessment Committee (PRAC) Anbefaling fra PRAC etter signalutredning oppdatering av produktinformasjon Vedtatt 8.-11- januar 2018 PRAC Ny tekst
DetaljerForhåndsamtaler. Pål Friis
Forhåndsamtaler Pål Friis 8.11.18 1 3 https://helsedirektoratet.no/palliasjon/ nasjonale-faglige-rad-for-lindrendebehandling-i-livets-sluttfase 5 Helsejuss All behandling krever samtykke Pas.b.rl. 4.1
DetaljerOm vaksine mot ny influensa (H1N1), også kalt svineinfluensa
Om vaksine mot ny influensa (H1N1), også kalt svineinfluensa Vaksinasjon er det mest effektive tiltaket for å beskytte seg mot pandemisk influensa (svineinfluensa). For de fleste vil influensaen være mild,
DetaljerKvalitet i behandling av KOLS?
Nasjonalt register for kronisk obstruktiv lungesykdom Kvalitet i behandling av KOLS? Agathe K Govertsen, Registerkontakt, Lungesykepleier Birger N. Lærum, Leder, overlege, PhD Kristin Mestad, Registerkontak,
DetaljerBakgrunnslitteratur til undervisning
Kll og TVE IMDi- 26-27 november 2014 V/ jordmor og helsesøster/rådgiver Justina Amidu RVTS-Midt Justina.amidu@stolav.no eller justinaamidu@hotmail.com Bakgrunnslitteratur til undervisning Mest av denne
DetaljerSMITTEVERN OG LABORATORIEDIAGNOSTIKK
Ebola SMITTEVERN OG LABORATORIEDIAGNOSTIKK Diagnostiske utfordringer og muligheter Astrid-Mette Husøy, Dr.scient./Spesialbioingeniør Laboratorium for klinisk biokjemi RISIKOVURDERING OG ARBEID MED EVD
DetaljerHbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene?
HbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene? Data fra Tromsøundersøkelsen og Tromsø OGTT Studien Moira Strand Hutchinson 12. november 2012 Universitetet i Tromsø.
DetaljerReiseguide. Nyttig å vite om MALARIA
Reiseguide Nyttig å vite om MALARIA Hva er malaria? Malaria er en smittsom sykdom, som finnes i tropiske og subtropiske områder av Afrika, Asia og Syd Amerika. Sykdommen skyldes en parasitt, som overføres
DetaljerBruk av ultralyd som hjelpemiddel ved hjertesviktpoliklinikken
Bruk av ultralyd som hjelpemiddel ved hjertesviktpoliklinikken Guri Holmen Gundersen Intensivsykepleier/spesialsykepleier i kardiologisk sykepleie Sykehuset Levanger Hjertesviktpoliklinikken Sykehuset
DetaljerÅ gjenkjenne den døende fasen
Å gjenkjenne den døende fasen Parallellsesjon II Praktisk palliasjon Landskonferansen 2016 Peder Broen Overlege Øya Helsehus Fastlege Saupstad Legesenter Skal man gjøre noe for den døende, og dennes pårørende,
DetaljerRapport om anbefalinger om bruk av antivirale legemidler, 28. april 2009
Rapport om anbefalinger om bruk av antivirale legemidler, 28. april 2009 Rapport Tid Tirsdag 28.04.2009 kl. 17.30 Innhold Råd om bruk av antivirale legemidler Sendt til Helsedirektoratet (beredskap@helsedirektoratet.no)
DetaljerIntensivbehandling av barn i Norge. Torleiv Haugen Barneteamet Avd. for Anestesiologi Rikshospitalet OUS 2015
Intensivbehandling av barn i Norge Torleiv Haugen Barneteamet Avd. for Anestesiologi Rikshospitalet OUS 2015 Barneintensiv RH Akuttklinikken 6-(9) senger 54 sykepleierhjemler 2 overleger (9) 0-18 år CRRT,
DetaljerSvineinfluensa. Vaksine. En informasjon
Svineinfluensa Og Vaksine En informasjon Informasjon om svineinfluensa vaksinen: Oppdatert søndag 25/10-09 Vaksinasjon er den beste beskyttelsen mot pandemisk influensa. Det viktigste formålet med vaksineringen
DetaljerVANLIGE SYKDOMMER HOS BARN
VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN En kort oversikt over de vanligste barnesykdommene, hvordan de arter seg og tiltak. I tillegg råd i forhold til skole/barnehage. Rådene er i tråd med anbefalingene fra Folkehelseinstituttet.
DetaljerDe sykeste eldre hvem skal behandles hvor i fremtiden? NSH 18.09.22
De sykeste eldre hvem skal behandles hvor i fremtiden? NSH 18.09.22 Morten Mowe Avdelingsleder, dr. med Medisinsk klinikk, Oslo Universitetssykehus Førsteammanuensis, Universitetet i Oslo 1 Aldring 2 De
DetaljerSykdom og medisinutdeling i barnehage. Tron H Torkildsen Kommuneoverlege 17/4-2012
Sykdom og medisinutdeling i barnehage Tron H Torkildsen Kommuneoverlege 17/4-2012 Overordnet faglig utgangspunkt: Vi følger statlige råd og rutiner - framfor å lage våre egne. Når det gjelder sykdom i
DetaljerInfluensa hos ung og gammel - er det så farlig?
Influensa hos ung og gammel - er det så farlig? Ragnhild Tønnessen Seniorrådgiver Vaksinedagene 2019 Anbefaling om årlig influensavaksinasjon Risikogrupper for alvorlig influensa Barn og voksne med: diabetes
DetaljerUndersøkelse Miclis-kode Materiale Info om transp Sendes til
Sørlandet sykehus HF Sendeprøver, oversikt - Medisinsk mikrobiologi SSK Dok id: Skjema II.MSK.MedMik.2.B-30 Skrevet av: Kvalitetskoordinator Sissel Francke Distribusjon: Elektronisk lab.håndbok, tarifold
DetaljerAkutt sykdom hos pasient i sykehjem
Akutt sykdom hos pasient i sykehjem Alvorlig sykdom kan bli oversett dersom det startes behandling på feil grunnlag. Gode observasjoner etterfulgt av klinisk undersøkelse og målrettet diagnostikk er avgjørende
DetaljerOrganisering og praktisk bruk ved OUS
Pasientnære analyser innen mikrobiologiorganisering og praktisk bruk Marie Elisabeth Vad Spesialbioingeniør Mikrobiologisk avdeling, OUS Mette Sannes Enhetsleder Infeksjonsmedisinsk laboratorium, OUS Organisering
DetaljerDiagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem
Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem RASK i Rogaland 30. januar 2018 Sykehjemsoverlege, spesialist i indremedisiner, infeksjonssykdommer og samfunnsmedisin 1 Pasienten i sykehjem Høy alder
DetaljerPASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT
PASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT INNHOLDSFORTEGNELSE Hva er ulcerøs kolitt?... 5 Symptomer... 7 Diagnose... 9 Årsaker til ulcerøs kolitt... 11 Prognose... 13 Behandling... 13 Hva kan man gjøre selv... 15 Hva
DetaljerDelirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016
Delirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016 1 Delirium Delirium Tremens 2 Det er IKKE delirium alt som bråker Den vanskelige sykehjemspasienten har neppe delirium, men demens med nevropsykiatriske
DetaljerInfluensasymptomene 1. Har du hatt influensalignende sykdom før denne siste episoden, men etter juni 2009? Nei Ja Vet ikke
Appendix I IV Institutt for samfunnsmedisinske fag Allmennmedisinsk forskningsenhet Unifob Helse Svarskjema Studie etter influensasykdom 2009/2010 Vennligst svar på alle spørsmålene. På enkelte av spørsmålene
DetaljerSepsis England ÅRSAKER TIL MØDREDØD HELE VERDEN 2014. Dødsfall i Norge 1996 2011 n=67. Others. Early pregnancy. Sepsis CNS. Psychiatric.
ÅRSAKER TIL MØDREDØD HELE VERDEN 2014 Dødsfall i Norge 1996 2011 n=67 Sepsis England Others Early pregnancy Sepsis CNS Psychiatric Haemorrage Amniotic fluid embolism Thrombosis Cardiovascular Preeclampsia
DetaljerInfiserte hemiproteser
Infiserte hemiproteser Marianne Westberg St Olav 09.05.19 Seksjonsoverlege PhD Seksjon for protesekiriurgi Ortopedisk avdeling Ullevål Oslo universitetssykehus Infeksjon etter hofteprotese? Totalprotese
DetaljerEbola og Nytt fra Folkehelseinstituttet. Hans Blystad Smittevernkonferanse Møre og Romsdal november 2014
Ebola og Nytt fra Folkehelseinstituttet Hans Blystad Smittevernkonferanse Møre og Romsdal november 2014 Ebola Meningokokksykdom MSIS Tuberkulose Hepatitt C Distribusjon av ebolatilfeller Vest-Afrika de
DetaljerFeber. Bjørn Brandsæter
Feber Bjørn Brandsæter Innhold 1. Feber i Norge 2. Feber fra utlandet 2 Pasient 1 Mann, født 73 Etnisk norsk Skilt, to barn delvis samvær med barna 1 dag i uken og annenhver helg Snekker Personlig konkurs
DetaljerLeptospirose. Torgun Wæhre
Leptospirose Torgun Wæhre 30.10.16 Leptospirose Zoonose- infiserte ville eller domestiserte dyr Leptospira interrogans spirokete (bakterie) Reservoar gnagere, Forekommer i hele verden Tropiske>tempererte
DetaljerSvekkede symptomer og nedsatt oppmerksomhet ved hypoglykemi: forekomst og betydning
Svekkede symptomer og nedsatt oppmerksomhet ved hypoglykemi: forekomst og betydning Marit Rokne Bjørgaas Overlege dr. med. St Olavs Hospital Trondheim 1 Glukose og hjernen glukose er avgjørende for hjernens
DetaljerYersiniose hos laksefisk. Geir Olav Melingen Smoltkonferansen på Smøla 31.oktober 2013
Yersiniose hos laksefisk Geir Olav Melingen Smoltkonferansen på Smøla 31.oktober 2013 Disposisjon Årsak Historikk og utbredelse Sykdomsbeskrivelse Diagnostikk Epidemiologi Forebygging og behandling Bakteriofagterapi
DetaljerBør rotavirusvaksine tas inn i barnevaksinasjonsprogrammet?
Bør rotavirusvaksine tas inn i barnevaksinasjonsprogrammet? Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt 4. Juni 2010 1 Arbeidsgruppe med mandat: Vurdere
Detaljer