Ebola og Nytt fra Folkehelseinstituttet. Hans Blystad Smittevernkonferanse Møre og Romsdal november 2014

Transkript

1 Ebola og Nytt fra Folkehelseinstituttet Hans Blystad Smittevernkonferanse Møre og Romsdal november 2014

2 Ebola Meningokokksykdom MSIS Tuberkulose Hepatitt C

3

4 Distribusjon av ebolatilfeller Vest-Afrika de siste 21 dager og totalt per 14.November 2014 Kilde: WHO

5 Ebola situasjonen per 14. nov 2014 Kilde: WHO

6

7

8 Ebolaveilederen

9 Ebolaveilederen

10 Viktige punkter om ebola Tiden fra smitte til symptomer (inkubasjonstiden) er 2 21 dager, vanligvis 8 12 dager. Viktigste tidlige symptomer på ebolavirussykdom er feber, slapphet, oppkast, diaré, dårlig appetitt, hodepine, magesmerter, muskel- og leddsmerter. I tillegg er det rapporter om konjunktivitt, sår hals, utslett. Etter cirka en uke kan det oppstå svikt i nyre- og leverfunksjon, eventuelt annen organsvikt. Noen pasienter får indre og ytre blødninger. Viruset smitter gjennom direkte eller indirekte kontakt med blod eller andre kroppsvæsker fra en syk og smittet person. Viruset kan også overføres via dråper (ved sprut av kroppsvæsker). Det er ingen dokumentasjon på at ebolavirus smitter via dråpekjerner i luften (luftsmitte). Også døde kan være smitteførende. Ebolavirussykdom smitter ikke i inkubasjonstiden Viruset ødelegges raskt ved koking (5 min.) eller ved langvarig oppvarming til 60 C, UV/gammabestråling eller kjemisk desinfeksjon.

11 Viktige ebolatemaer Oppfølging av personer som har vært i ebolarammede områder eller behandlet ebolasyke i Norge Beskyttelsesutstyr i primærhelsetjenesten Desinfeksjon og rengjøring av utstyr og flater Håndtering av smittefarlig avfall Kontaktsporing

12 Eksponering Risiko for å være smittet Ingen kjent kontakt med mistenkte eller bekreftede syke med ebola. Meget lav Tilfeldig nær kontakt (<1 meter) med oppegående, febril ebolapasient, for eksempel: sittet i nærheten på venterom eller under offentlig transport eller arbeid i resepsjoner. Arbeid med ebola under organiserte forhold, med adekvat beskyttelsesutstyr og korrekt bruk. Lav Nær kontakt (<1 meter) uten tilstrekkelig/adekvat beskyttelsesutstyr (inkludert øyebeskyttelse) med person med mistenkt eller bekreftet ebola som kaster opp, hoster, har blødninger eller diaré. Husstandsmedlemmer som har bodd sammen med en ebolasyk person mens denne personen hadde symptomer. Seksuell kontakt med en ebolasyk opp til 3 måneder etter tilfriskning. Nålestikk, hud- eller slimhinne-eksponering med blod, kroppsvæsker, vev eller prøvemateriale fra ebolapasienter. Deltakelse i begravelsesritualer eller annen direkte kontakt med døde i berørte geografiske områder, uten tilstrekkelig beskyttelsesutstyr. Direkte, ubeskyttet kontakt med kjøtt fra ville dyr som er drept ved jakt (bush meat), flaggermus, gnagere eller aper (primater) i berørte områder. Høy

13 Oppfølging av personer som har vært i ebolarammede områder eller behandlet ebolasyke i Norge 1:2 Oppfølging av personer uten symptomer Oppfølging av personer med meget lav risiko for å være smittet: Gi informasjon om symptomer på ebolavirussykdom Be personen ringe lege eller 113 hvis det skulle oppstå symptomer som er forenlige med ebola. Oppfølging av personer med lav risiko for å være smittet: Gi informasjon om symptomer på ebolavirussykdom. Be personen måle kroppstemperaturen morgen og kveld. Ved feber eller andre symptomer forenelige med ebola skal personen umiddelbart ringe 113 eller lege ansvarlig for oppfølgingen. Personen bør ikke utføre risikofylte invasive prosedyrer (kirurgi der fingre/nål/skarpe instrumenter samtidig er i bruk i dårlig visualiserte områder). Personen skal være tilgjengelig for oppfølging. Det frarådes derfor å reise utenlands Oppfølging av personer med høy risiko for å være smittet: Personen bør i tillegg til tiltak som er nevnt under punkt b), følges opp individuelt av infeksjonsmedisiner. Oppfølgingen bør sikre mulighet for rask undersøkelse og behandling ved egnet sykehus dersom symptomer oppstår. Personen bør ikke utføre arbeid eller andre aktiviteter som medfører nær kontakt med mange mennesker.

14 Oppfølging av personer som har vært i ebolarammede områder eller behandlet ebolasyke i Norge 2:2 Oppfølging av personer med symptomer Oppfølging av personer med meget lav risiko for å være smittet: Personen vurderes av lege i samråd med infeksjonsmedisiner. Ved vurdering på legekontor/-vakt tas pasienten direkte inn på eget rom. Dersom mistanke om ebola opprettholdes, skal pasienten legges i isolat på sykehus for nærmere vurdering. Oppfølging av personer med lav risiko for å være smittet: Personen bør legges i isolat på sykehus for nærmere vurdering. Personen skal vurderes for ebola også om det finnes annen forklaring på sykdomsbildet, for eksempel malaria Oppfølging av personer med høy risiko for å være smittet: Personen skal umiddelbart legges i isolat på sykehus. Konferer med vakthavende infeksjonsmedisiner ved Oslo universitetssykehus, Ullevål sykehus, om direkte innleggelse på høysikkerhetsisolat er nødvendig. Om laboratoriefunn bekrefter ebolavirussykdom, bør pasienten etter avtale med vakthavende infeksjonsmedisiner overføres til høysikkerhetsisolat ved Oslo universitetssykehus, Ullevål sykehus.

15 Beskyttelsesutstyr i primærhelsetjenesten Ved kontakt med person uten symptomer Ved kontakt med/undersøkelse av person uten kliniske symptomer og som vurderes for ebolavirussykdom, skal basale smittevernrutiner alltid følges. Personlig beskyttelsesutstyr er kun nødvendig ved direkte kontakt med kroppsvæsker. Ved kontakt med person med symptomer Personlig beskyttelsesutstyr er nødvendig når man må ha nær kontakt (nærmere enn 1 meter) med en symptomatisk person som vurderes for ebolavirussykdom, eller direkte kontakt med kroppsvæsker fra vedkommende. Dette gjelder også ved rengjøring, desinfeksjon og håndtering av tekstiler og avfall. Det er viktig at personalet har god kunnskap om og har trent på av- og påkledning av personlig beskyttelsesutstyr. Det bør være to personer som hjelper hverandre og kontrollerer at av- og påavkledning av personlig beskyttelsesutstyr blir utført korrekt. Før helsepersonell begynner påkledning av personlig beskyttelsesutstyr, skal smykker og personlige gjenstander fjernes og håndhygiene utføres. Kontroller at utstyret er intakt før det tas i bruk.

16 Følgende personlig beskyttelsesutstyr bør finnes på ethvert legekontor. Ved behov tas på i nummerert rekkefølge Åndedrettsvern av klasse FFP3, eventuelt kirurgisk munnbind om åndedrettsvern ikke er tilgjengelig. Hårbeskyttelse (hette for å samle håret). Øyebeskyttelse (vernebriller eller visir for å dekke utsatte områder i ansiktet). Innerhansker (lateks- eller nitrilhansker). Engangs væsketett smittefrakk med lange ermer og mansjett. Ytterhansker med lang mansjett som tas utenpå frakkemansjetten (lateks- eller nitrilhansker).

17 Fremgangsmåte ved desinfeksjon og rengjøring ved synlig kontaminering Personell som utfører rengjøring, desinfeksjon og håndterer avfall skal benytte personlig beskyttelsesutstyr. Ambulansepersonell som henter pasienten skal også utføre desinfeksjon av gulv og flater ved eventuell kontaminering. Som smitteførende materiale regnes oppkast, avføring, blod og andre kroppsvæsker fra en syk person. Desinfeksjon og avkledning skal alltid skje i påsyn av personell som har opplæring i dette. Alt avfall kastes underveis i gule smitteavfallssekker og dobbeltemballeres. Fjerning av synlig organisk smittemateriale skal skje uten fare for at søl spres ytterligere. Smittemateriale fjernes først mekanisk med en klut fuktet med desinfeksjonsmiddel (Perasafe, Virkon eller Kloramin) som kastes som smitteavfall. Deretter påføres nytt desinfeksjonsmiddel som får virke i minimum 30 minutter. Til slutt utføres vanlig rengjøring med såpe og vann. Desinfeksjon kan gjøres på utsatte kontaktpunkter ved å tørke over med desinfeksjonssprit (70 85 %), selv om stedene ikke er synlig kontaminert

18 Håndtering av smittefarlig avfall Personell som håndterer smittefarlig avfall skal, inntil avfallet er ferdig emballert, benytte personlig beskyttelsesutstyr. Det bør være minimum to personer: én som håndterer avfallet og én som hjelper til og sikrer riktig utførelse. Avfallet legges i gul sekk. Denne sekken bør deretter legges direkte i ny gul sekk rett utenfor kontaminert område/rom/bolig. Avfallet emballeres deretter i inner- og ytteremballasje som er godkjent for transport. Følg lovkrav nedenfor om korrekt håndtering, emballering og merking.

19 Strakstiltak ved eksponering av ebolavirus på hud eller slimhinner Forhold deg rolig. Tenk igjennom hvordan du kan unngå ytterligere eksponering for smittestoff. Beskyttelsesutstyr, klær og sko som er synlig kontaminert med kroppsvæsker, tas av, legges direkte i gul pose og håndteres som smittefarlig avfall. Kroppsvæsker på bar hud vaskes bort med en klut som er fuktet med såpevann. Deretter desinfiseres huden med desinfeksjonssprit (70-85 %). Brukt materiale kastes som smittefarlig avfall. Kroppsvæsker på ikke-intakt hud og sår skylles umiddelbart med vann og desinfiseres deretter med Klorhexidin 1mg/ml. Omliggende hudområder desinfiseres deretter med sprit. Ved sprut av kroppsvæsker mot øyne, skylles øynene umiddelbart med rikelig vann i minst 5 minutter med lukket munn. Vann/slim som eventuelt samler seg i nesen fra tårekanalen, blåses ut i papir og kastes som smittefarlig avfall. Dersom kroppsvæsker kommer inn i munnen, skylles munnen gjentatte ganger med vann, men uten at vannet svelges.

20 Identifisere og følge opp kontakter til pasient med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom Når? Ved bekreftet tilfelle eller rundt personer som har symptomer og lav/høy risiko for å være smittet = indekspasient Hvorfor? Hindre videre smitte av ebolavirussykdom i Norge Hvem? Alle personer indekspasienten har hatt nær kontakt med i tidsperioden han/hun har hatt symptomer forenelig med ebolavirussykdom Hvordan? Systematisk innsamling av opplysninger om pasientens nærkontakter og aktiviteter Oppfølging av disse etter risikovurdering

21 Ansvar for kontaktsoppsporing Kommunelegen har ansvar for identifisering og oppfølging av kontakter. Kontaktsporing i sykehus vil normalt bli håndtert av institusjonens smittevernansvarlige lege, eventuelt i samarbeid med kommunelegen. Folkehelseinstituttet bistår. Folkehelseinstituttet skal ha oppdatert informasjon om status i kontaktsporingsarbeidet og er ansvarlig for videre rapportering internasjonalt.

22 Hvem er kontakter til pasient med mistenkt eller bekreftet EVD som oppdages i Norge Husstandsmedlemmer Personer med nær kontakt (<1 meter) med indekspasienten i symptomperioden Personer med direkte kontakt med blod/kroppsvæsker fra indekspasienten For eksempel: Helse- og laboratoriepersonell, medpasienter, nær omgangskrets som for eksempel venner, arbeidskolleger og medstudenter, medpassasjerer og personell på fly og andre offentlige transportmidler, personer som har sittet i nærheten på samme venterom og personer som arbeider i resepsjoner, medbeboere i asylmottak

23 Kontaktoppsporingsarbeidet Tilpasses risiko for at indekspasienten er smittet: meget lav risiko hos indekspasient: avvent laboratorieresultat lav risiko hos indekspasient: kartlegging av kontakter i påvente av laboratorieresultat høy risiko eller bekreftet EVD hos indekspasient: oppsporing og oppfølging av kontakter umiddelbart Informasjonsark deles ut til kontakter Kontaktinformasjon samles inn og registreres bl.a. for å kunne informere når indekspasientens EVD-status bekreftes eller avkreftes

24 Oppfølging av kontakter Personer med meget lav risiko for å være smittet: Be personen ringe lege eller 113 hvis det skulle oppstå symptomer som er forenlige med ebola. Restriksjoner i arbeid eller bevegelsesfrihet er normalt ikke aktuelt Personer med lav risiko for å være smittet: Be personen måle kroppstemperaturen morgen og kveld. Ved feber eller andre symptomer forenelige med ebola skal personen umiddelbart ringe 113 eller lege ansvarlig for oppfølgingen. Personen bør ikke utføre risikofylte kirurgiske prosedyrer der fingre, nål eller andre skarpe instrumenter er i bruk samtidig i dårlig visualiserte områder. Personen skal være tilgjengelig for oppfølging. Det frarådes derfor å reise utenlands Personer med høy risiko for å være smittet: Personen bør i tillegg til tiltak nevnt for personer med lav risiko følges opp individuelt av infeksjonsmedisiner. Oppfølgingen bør sikre mulighet for rask undersøkelse og behandling ved egnet sykehus dersom symptomer oppstår. Personen bør ikke utføre arbeid eller andre aktiviteter som medfører nær kontakt med mange mennesker.

25 Oppsporing av kontakter til pasient med mistenkt eller bekreftet EVD som oppdages om bord i fly på vei til Norge Ansvar Kommuneoverlegen med ansvar for ankomstflyplass Flypersonalet følger retningslinjer for IATA (International Air Transport Association) Folkehelseinstituttet bistår Folkehelseinstituttet varsler internasjonalt dersom kontaktoppsporing er aktuelt i andre land

26 Hvem er kontakter til pasient med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom som oppdages om bord i fly på vei til Norge Passasjerer og personale som har hatt nær kontakt (<1 meter) med indekspasient i symptomperioden Passasjerer og personale med direkte kontakt med blod/kroppsvæsker fra indekspasienten Medpassasjerer som har sittet ett sete i alle retninger fra indekspasient, inklusiv diagonalt

27 Hvem er kontakter til pasient med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom som oppdages om bord i fly på vei til Norge

28 Kontaktoppsporingsarbeidet ved pasient med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom som oppdages om bord i fly på vei til Norge Risikovurdering for indekspasienten Ved opprettholdt mistanke om EVD: kontaktoppsporing Kontakter registreres i et skjema og mottar skriftlig og muntlig informasjon om videre oppfølging Alle som har oppholdt seg i flyet (passasjerer, personale): mottar informasjon (informasjonsark) fyller inn Passenger Locator Form (PLF) for å kunne kontaktes når indekspasientens EVD status bekreftes eller avkreftes

29 Informasjonsark til kontakter Ebolavirussykdom: informasjonsark til kontakter Hva er ebolavirussykdom? Ebolavirussykdom (EVD), tidligere kalt ebola hemorragisk feber er en alvorlig sykdom med høy dødelighet; % av de syke har dødd i tidligere utbrudd. Alvorlig syke pasienter trenger intensivbehandling på sykehus med strenge smittevernrutiner. Hvor finnes ebolavirussykdom? EVD-utbrudd forekommer som regel i avsidesliggende landsbyer i Sentral Afrika, nær tropisk regnskog. Siden desember 2013 har det pågått et stort utbrudd i Vest-Afrika inkludert Guinea, Liberia og Sierra Leone. Hvordan kan du bli smittet med ebolavirussykdom? Smitte til mennesker kan sannsynligvis skje fra infiserte ville dyr (flaggermus, gnagere, aper). Store flaggermus (flyvehunder) antas å være reservoar for ebolavirus. Smitte mellom mennesker skjer gjennom direkte kontakt med blod og andre kroppsvæsker (som oppkast, avføring, spytt, sæd) fra syke, eventuelt døde personer. Ved utbrudd rammes særlig familiemedlemmer og helsepersonell som har behandlet syke. Vanlige turister er lite utsatt for smitte. Ebolavirussykdom smitter ikke via luft. Ebolavirussykdom smitter først når personen har utviklet symptomer. Hvor lenge kan du være smittet før du utvikler symptomer? Inkubasjonstiden (tiden fra smitte til symptomer oppstår) er mellom 2 21 dager, vanligvis 8-10 dager. Hva er symptomene på ebolavirussykdom? Symptomer er rask utvikling av høy feber, sterk hodepine, slapphet, muskelsmerter, sår hals etterfulgt av oppkast, diaré, utslett og nedsatt nyre- og leverfunksjon i løpet av 3 5 dager. Senere kan det oppstå indre og ytre blødninger i alvorlige tilfeller. Hvordan diagnostiseres ebolavirussykdom? Symptomene på ebolavirussykdom kan tidlig i forløpet ligne på mange andre sykdommer (blant annet: malaria, tyfoidfeber, shigellose og kolera) slik at diagnosen ikke kan stilles uten laboratorietester. Ebolavirussykdom diagnostiseres ved hjelp av blodprøve fra personer som har symptomer på ebolasykdom, etter nærmere vurdering av lege. Kan ebolavirussykdom behandles? Det finnes ingen spesifikk behandling eller vaksine mot ebolavirussykdom, men man gir støttebehandling som intravenøs væske og oksygentilførsel. Det er flere medikamenter og vaksiner under utvikling, men ingen av disse er per i dag godkjente og tilgjengelige for medisinsk bruk. Hemoragisk feber er i smittevernloven definert som en allmennfarlig smittsom sykdom. Det betyr at Folketrygden dekker alle utgifter til legehjelp ved undersøkelse, behandling og kontroll av ebolavirussykdom. Kan jeg ha vært utsatt for ebolasmitte? Det er meget lav risiko for at du har blitt utsatt for ebolasmitte hvis du har: Oppholdt deg på samme sted som pasient med mistenkt ebolavirussykdom, men ikke vært i nær kontakt med vedkommende eller kontakt med pasientens kroppsvæsker (f.eks. reist med samme transportmiddel, men sittet mer enn 1 meter fra den syke). Det er lav risiko for at du har blitt utsatt for ebolasmitte hvis du har: Hatt nær kontakt (<1 meter) med pasient med mistenkt ebolavirussykdom (f.eks. sittet nær pasienten på fly eller arbeidet med EVD under organiserte forhold med adekvat beskyttelsesutstyr og korrekt bruk). Det er høy risiko for at du har blitt utsatt for ebolasmitte hvis du har hatt: direkte kontakt med pasient med mistenkt ebolavirussykdom uten å bruke tilstrekkelig/adekvat beskyttelsesutstyr direkte kontakt med blod eller andre kroppsvæsker fra pasient med mistenkt ebolavirussykdom Hva skal jeg gjøre? Dersom det er meget lav risiko for at du har blitt utsatt for ebolasmitte bes du ringe lege hvis det skulle oppstå symptomer forenlige med ebolavirussykdom nevnt ovenfor i løpet av de første 21 dager etter siste mulige eksponering. Dersom det er lav risiko for at du har blitt utsatt for ebolasmitte bes du måle og registrere feber/kroppstemperaturen morgen og kveld i 21 dager etter siste mulig eksponering for ebolavirus. Ring umiddelbart lege dersom du får feber eller andre symptomer forenelige med ebolavirussykdom nevnt ovenfor. Dersom det er høy risiko for at du har blitt utsatt for ebolasmitte bes du måle og registrere feber/kroppstemperaturen morgen og kveld i 21 dager etter siste mulige eksponering for ebolavirus. Du skal ha daglig telefonisk kontakt med lege som vurderer innleggelse i sykehus umiddelbart dersom du får feber eller andre symptomer forenlig med ebolavirussykdom nevnt ovenfor. Hvor kan du finne mer informasjon om ebolavirussykdom? Folkehelseinstituttet: Verdens helseorganisasjon: Hvis du er bekymret for om du har hatt kontakt med ebolavirus, ta telefonisk kontakt med lege. Du skal ikke møte direkte opp på legevakt, sykehus eller hos fastlege.

30 Varsling etter internasjonalt helsereglement (IHR) IHR-forskriften har til formål å forebygge og motvirke internasjonal spredning av smittsom sykdom, samt sikre en internasjonalt koordinert oppfølging. Lege, sykepleier, jordmor eller helsesøster som mistenker eller påviser et tilfelle av smittsom sykdom som kan ha betydning for internasjonal folkehelse skal umiddelbart varsle kommuneoverlegen. Dersom det ikke er mulig å få varslet kommuneoverlegen, skal Folkehelseinstituttet varsles direkte. Kommuneoverlegen skal varsle fylkesmannen og Folkehelseinstituttet. Tjenestemenn ved politiet, tollvesenet og havnevesen, på flyplasser, i Mattilsynet, Forsvaret og Kystvakten, Kystverket, Fiskeridirektoratet og Sjøfartsdirektoratet som innen sitt ansvarsområde blir kjent med informasjon som kan gi mistanke om en alvorlig hendelse av betydning for internasjonal folkehelse, skal uten hinder av lovbestemt taushetsplikt umiddelbart varsle kommunelegen

31 Varsling etter internasjonalt helsereglement (IHR) Fører av skip eller luftfartøy skal snarest mulig og senest ved ankomst til første ankomstpunkt i Norge avgi varsel om helsetilstanden om bord, dersom ett av følgende vilkår er oppfylt: - føreren har grunn til å anta at smittestoffer som kan utgjøre en alvorlig hendelse av betydning for internasjonal folkehelse, finnes om bord - fartøyet kommer fra en havn eller lufthavn i et område som er erklært rammet av en smittsom sykdom av betydning for internasjonal folkehelse, og ankomsten skjer i inkubasjonstiden - det finnes en person om bord som har oppholdt seg i et område som er erklært rammet av en smittsom sykdom av betydning for internasjonal folkehelse på et slikt tidspunkt at inkubasjonstiden ikke er over ved fartøyets ankomst til Norge Varselet skal gis til kontrollsentralen eller tollvesenet, som deretter varsler kommunelegen eller Folkehelseinstituttet.

32 Rapporterte tilfeller av noen sykdommer Norge og Møre og Romsdal 2013 Norge antall Norge per Møre og Romsdal antall M & R per Klamydia , ,0 Gonoré 506 9,9 11 4,2 Hepatitt C , ,1 Kikhoste , ,4 Salmonellose , ,3 Lyme borreliose 315 6, ,1 Tuberkulose 401 7,8 24 9,2 Campylobacter , ,8 MRSA infeksjon , ,1 Kilde: MSIS, Folkehelseinstituttet

33 Meningokokksykdom i Norge etter serogruppe Kilde: MSIS, Folkehelseinstituttet

34 Arbeidsgruppen anbefaler meningokokkvaksinasjon (gruppe ACWY-konjugatvaksine og gruppe B-vaksine) for: Personer med anatomisk eller funksjonell miltmangel Personer med medfødte eller ervervete komplementdefekter defekter i TCC (C5, C6, C7, C8, C9), properdin, faktor D, faktor H og C3 Nærkontakter som tilbys bærerskapsutrydning ved sporadisk invasiv meningokokksykdom, vanligvis de under 25 år Utsatte personer ved utbrudd av invasiv meningokokksykdom

35 Arbeidsgruppen anbefaler individuell vurdering om behov for meningokokkvaksinasjon (gruppe ACWYkonjugatvaksine og gruppe B-vaksine) for: Ungdom i alderen år Menn som har sex med menn (msm) Personer som skal oppholde seg i land med påbudt/anbefalt vaksinasjon mot meningokokksykdom Laboratoriepersonell som arbeider med levende meningokokkbakterier Personer med hivinfeksjon Personer med primær immundefekt Personer med immunsuppresjon av annen type enn nevnt ovenfor

36 Meldte tilfeller av meningokokksykdom hos 17, 18 og 19 åringer etter serogruppe A B C Y W Z X Andre/ina Kilde: MSIS, Folkehelseinstituttet

37 Ungdom og meningokokkvaksine Folkehelseinstituttet anbefaler at all ungdom i alderen år vurderer å vaksinere seg mot meningokokksykdom type A+C+W+Y. Ungdom som skal delta i russefeiring har særlig høy risiko for smitte. Folkehelseinstituttet anbefaler meningokokk B-vaksine (Bexsero ) først og fremst til personer med visse immunsvikttilstander

38 Nye meldingspliktige sykdommer i MSIS 2014 HPV-infeksjon som har forårsaket kreft eller forstadier til kreft. Kun meldingspliktig for Kreftregisteret Rotavirusinfeksjon (alvorlig) sent 2014 tidlig Antagelig kun meldingspliktig for laboratorier

39 Behandling av latent tuberkulose etter fødested, sammenlignet med behandling av tuberkuløs sykdom (totalt) for perioden Forebyggende behandling totalt Utenlandsfødte på forebyggende behandling Norskfødte på forebyggende behandling Tuberkulose Kilde: Tuberkuloseregisteret, Folkehelseinstituttet

40 HOD flytter elementer av tuberkulosekontrollen Kommunehelsetjenesten Helseforetakene DIAGNOSTIKK: Mantoux-test får mindre betydning i smitteoppsporing FOREBYGGING: BCG-vaksinasjon av nyfødte barn i risikogrupper FOREBYGGING: BCG-vaksinasjon ved 6-ukersbesøket DIAGNOSTIKK: IGRA-test (lab-undersøkelse) som ledd i smitteoppsporing

41 Hepatitter Nye råd om smitteverntiltak ved okkult hepatitt B og anti-hbc alene positivitet Nye medikamenter for behandling av hepatitt C Nasjonal strategiplan for virale hepatitter klar høsten 2015