Ebola og Nytt fra Folkehelseinstituttet. Hans Blystad Smittevernkonferanse Møre og Romsdal november 2014

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ebola og Nytt fra Folkehelseinstituttet. Hans Blystad Smittevernkonferanse Møre og Romsdal november 2014"

Transkript

1 Ebola og Nytt fra Folkehelseinstituttet Hans Blystad Smittevernkonferanse Møre og Romsdal november 2014

2 Ebola Meningokokksykdom MSIS Tuberkulose Hepatitt C

3

4 Distribusjon av ebolatilfeller Vest-Afrika de siste 21 dager og totalt per 14.November 2014 Kilde: WHO

5 Ebola situasjonen per 14. nov 2014 Kilde: WHO

6

7

8 Ebolaveilederen

9 Ebolaveilederen

10 Viktige punkter om ebola Tiden fra smitte til symptomer (inkubasjonstiden) er 2 21 dager, vanligvis 8 12 dager. Viktigste tidlige symptomer på ebolavirussykdom er feber, slapphet, oppkast, diaré, dårlig appetitt, hodepine, magesmerter, muskel- og leddsmerter. I tillegg er det rapporter om konjunktivitt, sår hals, utslett. Etter cirka en uke kan det oppstå svikt i nyre- og leverfunksjon, eventuelt annen organsvikt. Noen pasienter får indre og ytre blødninger. Viruset smitter gjennom direkte eller indirekte kontakt med blod eller andre kroppsvæsker fra en syk og smittet person. Viruset kan også overføres via dråper (ved sprut av kroppsvæsker). Det er ingen dokumentasjon på at ebolavirus smitter via dråpekjerner i luften (luftsmitte). Også døde kan være smitteførende. Ebolavirussykdom smitter ikke i inkubasjonstiden Viruset ødelegges raskt ved koking (5 min.) eller ved langvarig oppvarming til 60 C, UV/gammabestråling eller kjemisk desinfeksjon.

11 Viktige ebolatemaer Oppfølging av personer som har vært i ebolarammede områder eller behandlet ebolasyke i Norge Beskyttelsesutstyr i primærhelsetjenesten Desinfeksjon og rengjøring av utstyr og flater Håndtering av smittefarlig avfall Kontaktsporing

12 Eksponering Risiko for å være smittet Ingen kjent kontakt med mistenkte eller bekreftede syke med ebola. Meget lav Tilfeldig nær kontakt (<1 meter) med oppegående, febril ebolapasient, for eksempel: sittet i nærheten på venterom eller under offentlig transport eller arbeid i resepsjoner. Arbeid med ebola under organiserte forhold, med adekvat beskyttelsesutstyr og korrekt bruk. Lav Nær kontakt (<1 meter) uten tilstrekkelig/adekvat beskyttelsesutstyr (inkludert øyebeskyttelse) med person med mistenkt eller bekreftet ebola som kaster opp, hoster, har blødninger eller diaré. Husstandsmedlemmer som har bodd sammen med en ebolasyk person mens denne personen hadde symptomer. Seksuell kontakt med en ebolasyk opp til 3 måneder etter tilfriskning. Nålestikk, hud- eller slimhinne-eksponering med blod, kroppsvæsker, vev eller prøvemateriale fra ebolapasienter. Deltakelse i begravelsesritualer eller annen direkte kontakt med døde i berørte geografiske områder, uten tilstrekkelig beskyttelsesutstyr. Direkte, ubeskyttet kontakt med kjøtt fra ville dyr som er drept ved jakt (bush meat), flaggermus, gnagere eller aper (primater) i berørte områder. Høy

13 Oppfølging av personer som har vært i ebolarammede områder eller behandlet ebolasyke i Norge 1:2 Oppfølging av personer uten symptomer Oppfølging av personer med meget lav risiko for å være smittet: Gi informasjon om symptomer på ebolavirussykdom Be personen ringe lege eller 113 hvis det skulle oppstå symptomer som er forenlige med ebola. Oppfølging av personer med lav risiko for å være smittet: Gi informasjon om symptomer på ebolavirussykdom. Be personen måle kroppstemperaturen morgen og kveld. Ved feber eller andre symptomer forenelige med ebola skal personen umiddelbart ringe 113 eller lege ansvarlig for oppfølgingen. Personen bør ikke utføre risikofylte invasive prosedyrer (kirurgi der fingre/nål/skarpe instrumenter samtidig er i bruk i dårlig visualiserte områder). Personen skal være tilgjengelig for oppfølging. Det frarådes derfor å reise utenlands Oppfølging av personer med høy risiko for å være smittet: Personen bør i tillegg til tiltak som er nevnt under punkt b), følges opp individuelt av infeksjonsmedisiner. Oppfølgingen bør sikre mulighet for rask undersøkelse og behandling ved egnet sykehus dersom symptomer oppstår. Personen bør ikke utføre arbeid eller andre aktiviteter som medfører nær kontakt med mange mennesker.

14 Oppfølging av personer som har vært i ebolarammede områder eller behandlet ebolasyke i Norge 2:2 Oppfølging av personer med symptomer Oppfølging av personer med meget lav risiko for å være smittet: Personen vurderes av lege i samråd med infeksjonsmedisiner. Ved vurdering på legekontor/-vakt tas pasienten direkte inn på eget rom. Dersom mistanke om ebola opprettholdes, skal pasienten legges i isolat på sykehus for nærmere vurdering. Oppfølging av personer med lav risiko for å være smittet: Personen bør legges i isolat på sykehus for nærmere vurdering. Personen skal vurderes for ebola også om det finnes annen forklaring på sykdomsbildet, for eksempel malaria Oppfølging av personer med høy risiko for å være smittet: Personen skal umiddelbart legges i isolat på sykehus. Konferer med vakthavende infeksjonsmedisiner ved Oslo universitetssykehus, Ullevål sykehus, om direkte innleggelse på høysikkerhetsisolat er nødvendig. Om laboratoriefunn bekrefter ebolavirussykdom, bør pasienten etter avtale med vakthavende infeksjonsmedisiner overføres til høysikkerhetsisolat ved Oslo universitetssykehus, Ullevål sykehus.

15 Beskyttelsesutstyr i primærhelsetjenesten Ved kontakt med person uten symptomer Ved kontakt med/undersøkelse av person uten kliniske symptomer og som vurderes for ebolavirussykdom, skal basale smittevernrutiner alltid følges. Personlig beskyttelsesutstyr er kun nødvendig ved direkte kontakt med kroppsvæsker. Ved kontakt med person med symptomer Personlig beskyttelsesutstyr er nødvendig når man må ha nær kontakt (nærmere enn 1 meter) med en symptomatisk person som vurderes for ebolavirussykdom, eller direkte kontakt med kroppsvæsker fra vedkommende. Dette gjelder også ved rengjøring, desinfeksjon og håndtering av tekstiler og avfall. Det er viktig at personalet har god kunnskap om og har trent på av- og påkledning av personlig beskyttelsesutstyr. Det bør være to personer som hjelper hverandre og kontrollerer at av- og påavkledning av personlig beskyttelsesutstyr blir utført korrekt. Før helsepersonell begynner påkledning av personlig beskyttelsesutstyr, skal smykker og personlige gjenstander fjernes og håndhygiene utføres. Kontroller at utstyret er intakt før det tas i bruk.

16 Følgende personlig beskyttelsesutstyr bør finnes på ethvert legekontor. Ved behov tas på i nummerert rekkefølge Åndedrettsvern av klasse FFP3, eventuelt kirurgisk munnbind om åndedrettsvern ikke er tilgjengelig. Hårbeskyttelse (hette for å samle håret). Øyebeskyttelse (vernebriller eller visir for å dekke utsatte områder i ansiktet). Innerhansker (lateks- eller nitrilhansker). Engangs væsketett smittefrakk med lange ermer og mansjett. Ytterhansker med lang mansjett som tas utenpå frakkemansjetten (lateks- eller nitrilhansker).

17 Fremgangsmåte ved desinfeksjon og rengjøring ved synlig kontaminering Personell som utfører rengjøring, desinfeksjon og håndterer avfall skal benytte personlig beskyttelsesutstyr. Ambulansepersonell som henter pasienten skal også utføre desinfeksjon av gulv og flater ved eventuell kontaminering. Som smitteførende materiale regnes oppkast, avføring, blod og andre kroppsvæsker fra en syk person. Desinfeksjon og avkledning skal alltid skje i påsyn av personell som har opplæring i dette. Alt avfall kastes underveis i gule smitteavfallssekker og dobbeltemballeres. Fjerning av synlig organisk smittemateriale skal skje uten fare for at søl spres ytterligere. Smittemateriale fjernes først mekanisk med en klut fuktet med desinfeksjonsmiddel (Perasafe, Virkon eller Kloramin) som kastes som smitteavfall. Deretter påføres nytt desinfeksjonsmiddel som får virke i minimum 30 minutter. Til slutt utføres vanlig rengjøring med såpe og vann. Desinfeksjon kan gjøres på utsatte kontaktpunkter ved å tørke over med desinfeksjonssprit (70 85 %), selv om stedene ikke er synlig kontaminert

18 Håndtering av smittefarlig avfall Personell som håndterer smittefarlig avfall skal, inntil avfallet er ferdig emballert, benytte personlig beskyttelsesutstyr. Det bør være minimum to personer: én som håndterer avfallet og én som hjelper til og sikrer riktig utførelse. Avfallet legges i gul sekk. Denne sekken bør deretter legges direkte i ny gul sekk rett utenfor kontaminert område/rom/bolig. Avfallet emballeres deretter i inner- og ytteremballasje som er godkjent for transport. Følg lovkrav nedenfor om korrekt håndtering, emballering og merking.

19 Strakstiltak ved eksponering av ebolavirus på hud eller slimhinner Forhold deg rolig. Tenk igjennom hvordan du kan unngå ytterligere eksponering for smittestoff. Beskyttelsesutstyr, klær og sko som er synlig kontaminert med kroppsvæsker, tas av, legges direkte i gul pose og håndteres som smittefarlig avfall. Kroppsvæsker på bar hud vaskes bort med en klut som er fuktet med såpevann. Deretter desinfiseres huden med desinfeksjonssprit (70-85 %). Brukt materiale kastes som smittefarlig avfall. Kroppsvæsker på ikke-intakt hud og sår skylles umiddelbart med vann og desinfiseres deretter med Klorhexidin 1mg/ml. Omliggende hudområder desinfiseres deretter med sprit. Ved sprut av kroppsvæsker mot øyne, skylles øynene umiddelbart med rikelig vann i minst 5 minutter med lukket munn. Vann/slim som eventuelt samler seg i nesen fra tårekanalen, blåses ut i papir og kastes som smittefarlig avfall. Dersom kroppsvæsker kommer inn i munnen, skylles munnen gjentatte ganger med vann, men uten at vannet svelges.

20 Identifisere og følge opp kontakter til pasient med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom Når? Ved bekreftet tilfelle eller rundt personer som har symptomer og lav/høy risiko for å være smittet = indekspasient Hvorfor? Hindre videre smitte av ebolavirussykdom i Norge Hvem? Alle personer indekspasienten har hatt nær kontakt med i tidsperioden han/hun har hatt symptomer forenelig med ebolavirussykdom Hvordan? Systematisk innsamling av opplysninger om pasientens nærkontakter og aktiviteter Oppfølging av disse etter risikovurdering

21 Ansvar for kontaktsoppsporing Kommunelegen har ansvar for identifisering og oppfølging av kontakter. Kontaktsporing i sykehus vil normalt bli håndtert av institusjonens smittevernansvarlige lege, eventuelt i samarbeid med kommunelegen. Folkehelseinstituttet bistår. Folkehelseinstituttet skal ha oppdatert informasjon om status i kontaktsporingsarbeidet og er ansvarlig for videre rapportering internasjonalt.

22 Hvem er kontakter til pasient med mistenkt eller bekreftet EVD som oppdages i Norge Husstandsmedlemmer Personer med nær kontakt (<1 meter) med indekspasienten i symptomperioden Personer med direkte kontakt med blod/kroppsvæsker fra indekspasienten For eksempel: Helse- og laboratoriepersonell, medpasienter, nær omgangskrets som for eksempel venner, arbeidskolleger og medstudenter, medpassasjerer og personell på fly og andre offentlige transportmidler, personer som har sittet i nærheten på samme venterom og personer som arbeider i resepsjoner, medbeboere i asylmottak

23 Kontaktoppsporingsarbeidet Tilpasses risiko for at indekspasienten er smittet: meget lav risiko hos indekspasient: avvent laboratorieresultat lav risiko hos indekspasient: kartlegging av kontakter i påvente av laboratorieresultat høy risiko eller bekreftet EVD hos indekspasient: oppsporing og oppfølging av kontakter umiddelbart Informasjonsark deles ut til kontakter Kontaktinformasjon samles inn og registreres bl.a. for å kunne informere når indekspasientens EVD-status bekreftes eller avkreftes

24 Oppfølging av kontakter Personer med meget lav risiko for å være smittet: Be personen ringe lege eller 113 hvis det skulle oppstå symptomer som er forenlige med ebola. Restriksjoner i arbeid eller bevegelsesfrihet er normalt ikke aktuelt Personer med lav risiko for å være smittet: Be personen måle kroppstemperaturen morgen og kveld. Ved feber eller andre symptomer forenelige med ebola skal personen umiddelbart ringe 113 eller lege ansvarlig for oppfølgingen. Personen bør ikke utføre risikofylte kirurgiske prosedyrer der fingre, nål eller andre skarpe instrumenter er i bruk samtidig i dårlig visualiserte områder. Personen skal være tilgjengelig for oppfølging. Det frarådes derfor å reise utenlands Personer med høy risiko for å være smittet: Personen bør i tillegg til tiltak nevnt for personer med lav risiko følges opp individuelt av infeksjonsmedisiner. Oppfølgingen bør sikre mulighet for rask undersøkelse og behandling ved egnet sykehus dersom symptomer oppstår. Personen bør ikke utføre arbeid eller andre aktiviteter som medfører nær kontakt med mange mennesker.

25 Oppsporing av kontakter til pasient med mistenkt eller bekreftet EVD som oppdages om bord i fly på vei til Norge Ansvar Kommuneoverlegen med ansvar for ankomstflyplass Flypersonalet følger retningslinjer for IATA (International Air Transport Association) Folkehelseinstituttet bistår Folkehelseinstituttet varsler internasjonalt dersom kontaktoppsporing er aktuelt i andre land

26 Hvem er kontakter til pasient med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom som oppdages om bord i fly på vei til Norge Passasjerer og personale som har hatt nær kontakt (<1 meter) med indekspasient i symptomperioden Passasjerer og personale med direkte kontakt med blod/kroppsvæsker fra indekspasienten Medpassasjerer som har sittet ett sete i alle retninger fra indekspasient, inklusiv diagonalt

27 Hvem er kontakter til pasient med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom som oppdages om bord i fly på vei til Norge

28 Kontaktoppsporingsarbeidet ved pasient med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom som oppdages om bord i fly på vei til Norge Risikovurdering for indekspasienten Ved opprettholdt mistanke om EVD: kontaktoppsporing Kontakter registreres i et skjema og mottar skriftlig og muntlig informasjon om videre oppfølging Alle som har oppholdt seg i flyet (passasjerer, personale): mottar informasjon (informasjonsark) fyller inn Passenger Locator Form (PLF) for å kunne kontaktes når indekspasientens EVD status bekreftes eller avkreftes

29 Informasjonsark til kontakter Ebolavirussykdom: informasjonsark til kontakter Hva er ebolavirussykdom? Ebolavirussykdom (EVD), tidligere kalt ebola hemorragisk feber er en alvorlig sykdom med høy dødelighet; % av de syke har dødd i tidligere utbrudd. Alvorlig syke pasienter trenger intensivbehandling på sykehus med strenge smittevernrutiner. Hvor finnes ebolavirussykdom? EVD-utbrudd forekommer som regel i avsidesliggende landsbyer i Sentral Afrika, nær tropisk regnskog. Siden desember 2013 har det pågått et stort utbrudd i Vest-Afrika inkludert Guinea, Liberia og Sierra Leone. Hvordan kan du bli smittet med ebolavirussykdom? Smitte til mennesker kan sannsynligvis skje fra infiserte ville dyr (flaggermus, gnagere, aper). Store flaggermus (flyvehunder) antas å være reservoar for ebolavirus. Smitte mellom mennesker skjer gjennom direkte kontakt med blod og andre kroppsvæsker (som oppkast, avføring, spytt, sæd) fra syke, eventuelt døde personer. Ved utbrudd rammes særlig familiemedlemmer og helsepersonell som har behandlet syke. Vanlige turister er lite utsatt for smitte. Ebolavirussykdom smitter ikke via luft. Ebolavirussykdom smitter først når personen har utviklet symptomer. Hvor lenge kan du være smittet før du utvikler symptomer? Inkubasjonstiden (tiden fra smitte til symptomer oppstår) er mellom 2 21 dager, vanligvis 8-10 dager. Hva er symptomene på ebolavirussykdom? Symptomer er rask utvikling av høy feber, sterk hodepine, slapphet, muskelsmerter, sår hals etterfulgt av oppkast, diaré, utslett og nedsatt nyre- og leverfunksjon i løpet av 3 5 dager. Senere kan det oppstå indre og ytre blødninger i alvorlige tilfeller. Hvordan diagnostiseres ebolavirussykdom? Symptomene på ebolavirussykdom kan tidlig i forløpet ligne på mange andre sykdommer (blant annet: malaria, tyfoidfeber, shigellose og kolera) slik at diagnosen ikke kan stilles uten laboratorietester. Ebolavirussykdom diagnostiseres ved hjelp av blodprøve fra personer som har symptomer på ebolasykdom, etter nærmere vurdering av lege. Kan ebolavirussykdom behandles? Det finnes ingen spesifikk behandling eller vaksine mot ebolavirussykdom, men man gir støttebehandling som intravenøs væske og oksygentilførsel. Det er flere medikamenter og vaksiner under utvikling, men ingen av disse er per i dag godkjente og tilgjengelige for medisinsk bruk. Hemoragisk feber er i smittevernloven definert som en allmennfarlig smittsom sykdom. Det betyr at Folketrygden dekker alle utgifter til legehjelp ved undersøkelse, behandling og kontroll av ebolavirussykdom. Kan jeg ha vært utsatt for ebolasmitte? Det er meget lav risiko for at du har blitt utsatt for ebolasmitte hvis du har: Oppholdt deg på samme sted som pasient med mistenkt ebolavirussykdom, men ikke vært i nær kontakt med vedkommende eller kontakt med pasientens kroppsvæsker (f.eks. reist med samme transportmiddel, men sittet mer enn 1 meter fra den syke). Det er lav risiko for at du har blitt utsatt for ebolasmitte hvis du har: Hatt nær kontakt (<1 meter) med pasient med mistenkt ebolavirussykdom (f.eks. sittet nær pasienten på fly eller arbeidet med EVD under organiserte forhold med adekvat beskyttelsesutstyr og korrekt bruk). Det er høy risiko for at du har blitt utsatt for ebolasmitte hvis du har hatt: direkte kontakt med pasient med mistenkt ebolavirussykdom uten å bruke tilstrekkelig/adekvat beskyttelsesutstyr direkte kontakt med blod eller andre kroppsvæsker fra pasient med mistenkt ebolavirussykdom Hva skal jeg gjøre? Dersom det er meget lav risiko for at du har blitt utsatt for ebolasmitte bes du ringe lege hvis det skulle oppstå symptomer forenlige med ebolavirussykdom nevnt ovenfor i løpet av de første 21 dager etter siste mulige eksponering. Dersom det er lav risiko for at du har blitt utsatt for ebolasmitte bes du måle og registrere feber/kroppstemperaturen morgen og kveld i 21 dager etter siste mulig eksponering for ebolavirus. Ring umiddelbart lege dersom du får feber eller andre symptomer forenelige med ebolavirussykdom nevnt ovenfor. Dersom det er høy risiko for at du har blitt utsatt for ebolasmitte bes du måle og registrere feber/kroppstemperaturen morgen og kveld i 21 dager etter siste mulige eksponering for ebolavirus. Du skal ha daglig telefonisk kontakt med lege som vurderer innleggelse i sykehus umiddelbart dersom du får feber eller andre symptomer forenlig med ebolavirussykdom nevnt ovenfor. Hvor kan du finne mer informasjon om ebolavirussykdom? Folkehelseinstituttet: Verdens helseorganisasjon: Hvis du er bekymret for om du har hatt kontakt med ebolavirus, ta telefonisk kontakt med lege. Du skal ikke møte direkte opp på legevakt, sykehus eller hos fastlege.

30 Varsling etter internasjonalt helsereglement (IHR) IHR-forskriften har til formål å forebygge og motvirke internasjonal spredning av smittsom sykdom, samt sikre en internasjonalt koordinert oppfølging. Lege, sykepleier, jordmor eller helsesøster som mistenker eller påviser et tilfelle av smittsom sykdom som kan ha betydning for internasjonal folkehelse skal umiddelbart varsle kommuneoverlegen. Dersom det ikke er mulig å få varslet kommuneoverlegen, skal Folkehelseinstituttet varsles direkte. Kommuneoverlegen skal varsle fylkesmannen og Folkehelseinstituttet. Tjenestemenn ved politiet, tollvesenet og havnevesen, på flyplasser, i Mattilsynet, Forsvaret og Kystvakten, Kystverket, Fiskeridirektoratet og Sjøfartsdirektoratet som innen sitt ansvarsområde blir kjent med informasjon som kan gi mistanke om en alvorlig hendelse av betydning for internasjonal folkehelse, skal uten hinder av lovbestemt taushetsplikt umiddelbart varsle kommunelegen

31 Varsling etter internasjonalt helsereglement (IHR) Fører av skip eller luftfartøy skal snarest mulig og senest ved ankomst til første ankomstpunkt i Norge avgi varsel om helsetilstanden om bord, dersom ett av følgende vilkår er oppfylt: - føreren har grunn til å anta at smittestoffer som kan utgjøre en alvorlig hendelse av betydning for internasjonal folkehelse, finnes om bord - fartøyet kommer fra en havn eller lufthavn i et område som er erklært rammet av en smittsom sykdom av betydning for internasjonal folkehelse, og ankomsten skjer i inkubasjonstiden - det finnes en person om bord som har oppholdt seg i et område som er erklært rammet av en smittsom sykdom av betydning for internasjonal folkehelse på et slikt tidspunkt at inkubasjonstiden ikke er over ved fartøyets ankomst til Norge Varselet skal gis til kontrollsentralen eller tollvesenet, som deretter varsler kommunelegen eller Folkehelseinstituttet.

32 Rapporterte tilfeller av noen sykdommer Norge og Møre og Romsdal 2013 Norge antall Norge per Møre og Romsdal antall M & R per Klamydia , ,0 Gonoré 506 9,9 11 4,2 Hepatitt C , ,1 Kikhoste , ,4 Salmonellose , ,3 Lyme borreliose 315 6, ,1 Tuberkulose 401 7,8 24 9,2 Campylobacter , ,8 MRSA infeksjon , ,1 Kilde: MSIS, Folkehelseinstituttet

33 Meningokokksykdom i Norge etter serogruppe Kilde: MSIS, Folkehelseinstituttet

34 Arbeidsgruppen anbefaler meningokokkvaksinasjon (gruppe ACWY-konjugatvaksine og gruppe B-vaksine) for: Personer med anatomisk eller funksjonell miltmangel Personer med medfødte eller ervervete komplementdefekter defekter i TCC (C5, C6, C7, C8, C9), properdin, faktor D, faktor H og C3 Nærkontakter som tilbys bærerskapsutrydning ved sporadisk invasiv meningokokksykdom, vanligvis de under 25 år Utsatte personer ved utbrudd av invasiv meningokokksykdom

35 Arbeidsgruppen anbefaler individuell vurdering om behov for meningokokkvaksinasjon (gruppe ACWYkonjugatvaksine og gruppe B-vaksine) for: Ungdom i alderen år Menn som har sex med menn (msm) Personer som skal oppholde seg i land med påbudt/anbefalt vaksinasjon mot meningokokksykdom Laboratoriepersonell som arbeider med levende meningokokkbakterier Personer med hivinfeksjon Personer med primær immundefekt Personer med immunsuppresjon av annen type enn nevnt ovenfor

36 Meldte tilfeller av meningokokksykdom hos 17, 18 og 19 åringer etter serogruppe A B C Y W Z X Andre/ina Kilde: MSIS, Folkehelseinstituttet

37 Ungdom og meningokokkvaksine Folkehelseinstituttet anbefaler at all ungdom i alderen år vurderer å vaksinere seg mot meningokokksykdom type A+C+W+Y. Ungdom som skal delta i russefeiring har særlig høy risiko for smitte. Folkehelseinstituttet anbefaler meningokokk B-vaksine (Bexsero ) først og fremst til personer med visse immunsvikttilstander

38 Nye meldingspliktige sykdommer i MSIS 2014 HPV-infeksjon som har forårsaket kreft eller forstadier til kreft. Kun meldingspliktig for Kreftregisteret Rotavirusinfeksjon (alvorlig) sent 2014 tidlig Antagelig kun meldingspliktig for laboratorier

39 Behandling av latent tuberkulose etter fødested, sammenlignet med behandling av tuberkuløs sykdom (totalt) for perioden Forebyggende behandling totalt Utenlandsfødte på forebyggende behandling Norskfødte på forebyggende behandling Tuberkulose Kilde: Tuberkuloseregisteret, Folkehelseinstituttet

40 HOD flytter elementer av tuberkulosekontrollen Kommunehelsetjenesten Helseforetakene DIAGNOSTIKK: Mantoux-test får mindre betydning i smitteoppsporing FOREBYGGING: BCG-vaksinasjon av nyfødte barn i risikogrupper FOREBYGGING: BCG-vaksinasjon ved 6-ukersbesøket DIAGNOSTIKK: IGRA-test (lab-undersøkelse) som ledd i smitteoppsporing

41 Hepatitter Nye råd om smitteverntiltak ved okkult hepatitt B og anti-hbc alene positivitet Nye medikamenter for behandling av hepatitt C Nasjonal strategiplan for virale hepatitter klar høsten 2015

Oppsporing og oppfølging av kontakter til pasient med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom

Oppsporing og oppfølging av kontakter til pasient med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom Oppsporing og oppfølging av kontakter til pasient med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom Tone Bruun Avdeling for infeksjonsovervåking Fagseminar om ebolavirussykdom oktober 2014 Identifisere og

Detaljer

Rutiner for kartlegging og oppfølging av asylsøkere som kommer fra land med utbrudd av ebolasykdom

Rutiner for kartlegging og oppfølging av asylsøkere som kommer fra land med utbrudd av ebolasykdom 25. november 2014 Rutiner for kartlegging og oppfølging av asylsøkere som kommer fra land med utbrudd av ebolasykdom Formålet med disse rutinene er å kartlegge om en asylsøker kommer fra et land med ebolautbrudd

Detaljer

Risikovurdering -initiellhåndtering og oppfølging ved mistanke om EVD. Jørgen Bjørnholt, Overlege Avdeling for infeksjonsovervåking

Risikovurdering -initiellhåndtering og oppfølging ved mistanke om EVD. Jørgen Bjørnholt, Overlege Avdeling for infeksjonsovervåking Risikovurdering -initiellhåndtering og oppfølging ved mistanke om EVD Jørgen Bjørnholt, Overlege Avdeling for infeksjonsovervåking Innhold Når tenke på EVD Eksponering og risiko for smitte Oppfølging med/uten

Detaljer

Ebolaveilederen. Petter Elstrøm Avdeling for infeksjonsovervåking Folkehelseinstituttet

Ebolaveilederen. Petter Elstrøm Avdeling for infeksjonsovervåking Folkehelseinstituttet Ebolaveilederen Petter Elstrøm Avdeling for infeksjonsovervåking Folkehelseinstituttet Ebolaveilederen Alle anbefalinger til helsetjenesten samlet i egen veileder Ebolaveilederen Ebolaveilederen Fakta

Detaljer

Prosedyre for prehospital helsehjelp ved mistanke om ebola virussykdom - EVD (Ebola Virus Disease)

Prosedyre for prehospital helsehjelp ved mistanke om ebola virussykdom - EVD (Ebola Virus Disease) Prehospital klinikk Prosedyre for prehospital helsehjelp ved mistanke om ebola virussykdom - EVD (Ebola Virus Disease) Gjeldene fra 27.10.2014. Denne prosedyren er basert på Faglige råd for prehospital

Detaljer

EbolaVirusDisease EVD

EbolaVirusDisease EVD EbolaVirusDisease EVD EbolaVirusDisease Dyresykdom (zonoose) Flaggermus er naturlig reservoir Smitter apedyr og mennesker Høy blodvolum gjør at viruset reproduserer seg lettere? Sosial adferd gir spredning

Detaljer

Ebola erfaringer fra Vest-Afrika og norsk beredskap

Ebola erfaringer fra Vest-Afrika og norsk beredskap Ebola erfaringer fra Vest-Afrika og norsk beredskap Arne Broch Brantsæter Infeksjonsmedisinsk avdeling og Nasjonal behandlingstjeneste for CBRNe-medisin Oslo universitetssykehus Nettundervisning 16.10.2014

Detaljer

Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/11933-2 Dato: 20.01.2015

Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/11933-2 Dato: 20.01.2015 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/11933-2 Dato: 20.01.2015 HØRING - INTERIMVERSJON NASJONAL BEREDSKAPSPLAN MOT EBOLA INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITÈ FOR HELSE,

Detaljer

Nasjonal Ebolaplan og kapasitet i norske sykehus. Hvordan forbereder vi oss

Nasjonal Ebolaplan og kapasitet i norske sykehus. Hvordan forbereder vi oss Nasjonal Ebolaplan og kapasitet i norske sykehus Hvordan forbereder vi oss Oslo Kongressenter, 10.12.2014 Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet

Detaljer

Smittevern ved ebolavirussykdom (EVD)

Smittevern ved ebolavirussykdom (EVD) Smittevern ved ebolavirussykdom (EVD) Ebolavirus tilhører virusfamilien Filoviridae som forårsaker alvorlig hemorragisk feber hos mennesker og non-humane primater. Så langt er det bare påvist to medlemmer

Detaljer

Ebola erfaringer fra Vest- Afrika og norsk beredskap

Ebola erfaringer fra Vest- Afrika og norsk beredskap Ebola erfaringer fra Vest- Afrika og norsk beredskap Arne Broch Brantsæter Infeksjonsmedisinsk avdeling og Nasjonal behandlingstjeneste for CBRNe- medisin Oslo universitetssykehus Høstmøtet 7.11.2014 1

Detaljer

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie Hvorfor er gjeldende retningslinjer forskjellig? IKP kap 8.1 Hva er MRSA? Gule stafylokokker

Detaljer

Ebola i Vestafrika 2014. Karin Rønning Avdeling for infeksjonsovervåking PMU 22. Oktober 2014

Ebola i Vestafrika 2014. Karin Rønning Avdeling for infeksjonsovervåking PMU 22. Oktober 2014 Ebola i Vestafrika 2014 Karin Rønning Avdeling for infeksjonsovervåking PMU 22. Oktober 2014 Innhold Ebolavirussykdom Historikk Utbredelse Symptomer Smittsomhet Pågående utbrudd Status for Vest-Afrika

Detaljer

Smittevernutfordringer i Norge i lys av den internasjonale situasjon med krig, migrasjon og ulike utbrudd (Ebola, Polio, Tuberkulose m.fl.

Smittevernutfordringer i Norge i lys av den internasjonale situasjon med krig, migrasjon og ulike utbrudd (Ebola, Polio, Tuberkulose m.fl. Smittevernutfordringer i Norge i lys av den internasjonale situasjon med krig, migrasjon og ulike utbrudd (Ebola, Polio, Tuberkulose m.fl.) Karin Rønning Avdelingsdirektør, Avdeling for infeksjonsovervåking

Detaljer

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten Smittevernkontoret Hilde Toresen T: 51508583 Anita Rognmo Grostøl T: 51508569 Hilde.toresen@stavanger.kommune.no Anita.rognmo.grostol@stavanger.kommune. no Torgveien 15 C 4016 Stavanger Basale smittevernrutiner

Detaljer

Ebolautbruddet: Status april 2015 og erfaringer med beredskapsarbeid. Tone Bruun Avdeling for infeksjonsovervåking Smitteverndagene 2015

Ebolautbruddet: Status april 2015 og erfaringer med beredskapsarbeid. Tone Bruun Avdeling for infeksjonsovervåking Smitteverndagene 2015 Ebolautbruddet: Status april 2015 og erfaringer med beredskapsarbeid Tone Bruun Avdeling for infeksjonsovervåking Smitteverndagene 2015 Registrerte EVD-pasienter per uke (per uke 15 2015) Hastemøte i FNs

Detaljer

Smittemåter og smittespredning

Smittemåter og smittespredning Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus Smittemåter og smittespredning Hygienesykepleier Ursula Hryszkiewicz 24. mars 2014 Smittekjeden Smittestoff Smittekilde Smittemåte/smitteoverføring Utgangsport/Inngangsport

Detaljer

Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009. Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier

Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009. Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009 Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier Hvordan begrense smitte av influensa A (H1N1)? Influensa

Detaljer

Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter

Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter 30.08.2012. Andreas Radtke Seksjon for smittevern St. Olavs Hospital Beskytte pasienter og personale mot sykehusinfeksjoner/smitte. Rådgivende instans

Detaljer

BCG - flytting av spedbarnsvaksinasjon - vaksinasjon av helsefagstudenter

BCG - flytting av spedbarnsvaksinasjon - vaksinasjon av helsefagstudenter BCG - flytting av spedbarnsvaksinasjon - vaksinasjon av helsefagstudenter Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Vaksinedagene 2014 2 Følger av at

Detaljer

BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker. Folkehelseinstituttet, fylkesvise forelesninger 2014

BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker. Folkehelseinstituttet, fylkesvise forelesninger 2014 BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker Folkehelseinstituttet, fylkesvise forelesninger 2014 Rogaland, september 2014 Tuberkulose og BCG-vaksinasjon 600 500 400 300

Detaljer

Tuberkulose og BCG-vaksinasjon

Tuberkulose og BCG-vaksinasjon BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker Tuberkulose og BCG-vaksinasjon 600 500 400 300 200 100 0 Totalt Norskfødte Utenlandsfødte Fra sommeren 2009 ble BCG-vaksine

Detaljer

Råd til forskjellige kategorier personell om beskyttelse ved kontakt med vill- og tamfugl i ulike risikosituasjoner

Råd til forskjellige kategorier personell om beskyttelse ved kontakt med vill- og tamfugl i ulike risikosituasjoner Råd til forskjellige kategorier personell om beskyttelse ved kontakt med vill- og tamfugl i ulike risikosituasjoner Generelt Etter spredning av fugleinfluensaviruset H5N1 til flere europeiske land er sannsynligheten

Detaljer

Norovirus. Undervisning Songdalen kommune 3/12-13

Norovirus. Undervisning Songdalen kommune 3/12-13 Norovirus Undervisning Songdalen kommune 3/12-13 Hva er Norovirus? En av de viktigste årsaker til utbrudd av mage tarminfeksjoner. Svært smittsomt, fører ofte til utbrudd i institusjoner. (10 100 viruspartikler

Detaljer

BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker

BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker Tuberkulose og BCG-vaksinasjon 600 500 400 300 200 100 0 Totalt Norskfødte Utenlandsfødte Fra sommeren 2009 ble BCG-vaksine

Detaljer

SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING

SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING Undersøkelser viser at barnehagebarn under 2 år får smittsomme sykdommer dobbelt så hyppig som hjemmeværende barn. Risikoen synes å øke med barnegruppens

Detaljer

Tuberkulose - smittevern Fagdag 21.mai 2014. Hygienesykepleier Kristin Broch Dahl

Tuberkulose - smittevern Fagdag 21.mai 2014. Hygienesykepleier Kristin Broch Dahl Tuberkulose - smittevern Fagdag 21.mai 2014 Hygienesykepleier Kristin Broch Dahl 1 Tuberkulose Infeksjonssykdom som kan ramme alle organer Lungetuberkulose er den vanligste formen, og den som er smittsom

Detaljer

Praktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013

Praktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013 Praktiske smittevernrutiner Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013 1 Mikroorganismer Levende organismer som ikke kan sees med det blotte øye Bakterier Virus Mikroorganismer har eksistert

Detaljer

EN SNAP-OUT BLANKETT FRA WITTUSEN & JENSEN - POSTBOKS 115 KALBAKKEN, 0902 OSLO - TELEFON 22 90 20 00. Fekal-oral. Antatt smittested Norge.

EN SNAP-OUT BLANKETT FRA WITTUSEN & JENSEN - POSTBOKS 115 KALBAKKEN, 0902 OSLO - TELEFON 22 90 20 00. Fekal-oral. Antatt smittested Norge. Mann Kvinne Botid i : Ikke relevant : Klinisk sepsis? Frisk Fortsatt syk Sendes MSIS, Mann Kvinne Botid i : Ikke relevant : Klinisk sepsis? Frisk Fortsatt syk Sendes kommunelegen der pasienten bor Fastsatt

Detaljer

Adferd i sterilsentral - hygieniske prinsipper. Marit Mathisen leder smittvern Lillestrøm 17. mars 2011

Adferd i sterilsentral - hygieniske prinsipper. Marit Mathisen leder smittvern Lillestrøm 17. mars 2011 Adferd i sterilsentral - hygieniske prinsipper Marit Mathisen leder smittvern Lillestrøm 17. mars 2011 Adferd i sterilsentral.. hygieniske prinsipper Ved å tenke smittevern i alle arbeidssituasjoner, bidrar

Detaljer

BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker

BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker # BCG-vaksinasjon i første leveår Mer enn 13 000 BCGvaksinasjoner i Norge hvert år Nesten 90 % vaksineres i 60 1. leveår 50

Detaljer

Reingjering. I heimen der det har vore smitteførande lungetuberkulose.

Reingjering. I heimen der det har vore smitteførande lungetuberkulose. Reingjering I heimen der det har vore smitteførande lungetuberkulose. 1 REINHALD ER VIKTIG! MÅL: Hindre at andre personar pustar inn bakteriar BAKGRUNN: Mykobakteriar kan vere i luft eller kontaminert

Detaljer

PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013,

PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013, 1 PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013, På flervalgspørsmålene er det kun mulig å krysse av for et svaralternativ, påstanden som stemmer best skal velges. Korrekt svar gir ett

Detaljer

Oppfølging av meslingetilfeller

Oppfølging av meslingetilfeller Oppfølging av meslingetilfeller Siri Helene Hauge Overlege, spesialist i samfunnsmedisin Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Vaksinedagene 2015 Innhold Status på meslingetilfeller

Detaljer

TBC. Hva er tuberkulose? Tæring. Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25.

TBC. Hva er tuberkulose? Tæring. Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25. TBC Hva er tuberkulose? TB Tæring Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25. November 2010 Tuberkulose fortsatt aktuelt? Rundt 9 millioner nye tilfeller med

Detaljer

Utbrudd av LA-MRSA Drammen kommune. Siri Nelson Tidligere Smittevernoverlege Drammen kommune

Utbrudd av LA-MRSA Drammen kommune. Siri Nelson Tidligere Smittevernoverlege Drammen kommune Utbrudd av LA-MRSA Drammen kommune Siri Nelson Tidligere Smittevernoverlege Drammen kommune Disposisjon - Bakgrunn - Smitteoppsporing - Sanering - Utfordringer - Videre plan Bakgrunn - LA-MRSA hos smågrisprodusent

Detaljer

Rabiesvaksinasjon. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt. Smitteverndagene 2011

Rabiesvaksinasjon. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt. Smitteverndagene 2011 Rabiesvaksinasjon Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Smitteverndagene 2011 Menneske smittes oftest av hund Rabies er en encefalitt Inkubasjonstid

Detaljer

Stikkskade og blodsøl Side 1 av 5 Godkjent dato: 14.08.2014

Stikkskade og blodsøl Side 1 av 5 Godkjent dato: 14.08.2014 F o r e t a k s n i v å Retningslinje Dokument ID: Side 1 av 5 Gyldig til: 14.08.2016 1. Hensikt Forebygge smitte via blod og kroppsvæsker. 2. Omfang Gjelder personer som blir utsatt for stikkskade blodsøl/sprut

Detaljer

BEREDSKAP EBOLA-UTBROT 2014

BEREDSKAP EBOLA-UTBROT 2014 j Helse Førde /Fagdirektør H J Breidablik Breida Breidablik Adm. dir. Jon Bolstad Denne prosedyren er førebels og kan bli endra i tråd med endra nasjonale råd. Versjon 2: 13.10.14 1 av 12 Alle spørsmål

Detaljer

Basale smittevernrutiner. Sykehuset Østfold

Basale smittevernrutiner. Sykehuset Østfold Basale smittevernrutiner. Sykehuset Østfold Felles SØ Infeksjonsforebygging [ ] Dokumentnr: Utarbeidet av: Hygienesykepleier Ellen Bjerkenes Godkjent av: Klinikkdirektør Tore Krogstad Formål: Sikre at

Detaljer

Håndhygiene i helsetjenesten: Ny nasjonal veileder Håndhygienekampanje

Håndhygiene i helsetjenesten: Ny nasjonal veileder Håndhygienekampanje Håndhygiene i helsetjenesten: Ny nasjonal veileder Håndhygienekampanje Ny nasjonal veileder: Hvorfor? Hva er nytt? Hvordan utføre håndhygiene? Når er håndhygiene viktig? Hvorfor er håndhygiene viktig?

Detaljer

BEREDSKAP EBOLA-UTBRUDD 2014

BEREDSKAP EBOLA-UTBRUDD 2014 Helse Førde Hygienehandbok Førebygging av smittespreiing i sjukehus/institusjon BEREDSKAP EBOLA-UTBRUDD 2014 Utarbeidd av Smittevernlege Dorthea Hagen Oma II-HYG.05-24 Dato Revisjon 21.10.2014 5.07 Retningslinje

Detaljer

Beredskapsplanen må sees i sammenheng med rutiner i eksisterende HMS system.

Beredskapsplanen må sees i sammenheng med rutiner i eksisterende HMS system. Beredskapsplan for utbrudd av svineinfluensa i Dronningåsen barnehage. Bakgrunn Det er stort fokus på forventet utbrudd av Svineinfluensa (H1N1-viruset) høsten 2009 og det forventes at alle virksomheter

Detaljer

Smittevern ved ebolavirussykdom

Smittevern ved ebolavirussykdom Smittevern ved ebolavirussykdom Ebolavirus tilhører virusfamilien Filoviridae som forårsaker alvorlig hemorragisk feber hos mennesker og non-humane primater. Så langt er det bare påvist to medlemmer av

Detaljer

Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet

Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet Oversikt Hva er et utbrudd Utbruddshåndtering i helseinstitusjoner Utbruddsetterforskning:

Detaljer

Håndtering av enkelttilfeller eller utbrudd av gastroenteritt og hepatitt A i ankomstsentre og asylmottak

Håndtering av enkelttilfeller eller utbrudd av gastroenteritt og hepatitt A i ankomstsentre og asylmottak Håndtering av enkelttilfeller eller utbrudd av gastroenteritt og hepatitt A i ankomstsentre og asylmottak Utbrudd av gastroenteritt har større spredningspotensiale enn ellers i samfunnet på steder der

Detaljer

BCG-vaksinasjon 2014 utfordringer og muligheter. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt

BCG-vaksinasjon 2014 utfordringer og muligheter. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt BCG-vaksinasjon 2014 utfordringer og muligheter Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Smitteverndagene 2014 Tuberkulose og BCG-vaksinasjon 600 500

Detaljer

Personlig beskyttelse ved dekontaminering

Personlig beskyttelse ved dekontaminering Personlig beskyttelse ved dekontaminering Linda Ashurst Grunnkurs i dekontamingering 05.11.15 Nasjonal kompetansetjeneste for dekontaminering Personlig beskyttelse overordnede Regelverk Arbeidsmiljøloven,

Detaljer

Prehospital håndtering av Ebola (inkl. lufttransport, flyplassmottak)

Prehospital håndtering av Ebola (inkl. lufttransport, flyplassmottak) Prehospital håndtering av Ebola (inkl. lufttransport, flyplassmottak) Espen Rostrup Nakstad- 10.12.14 Norwegian National CBRNe Medical and Advisory Centre Espen Rostrup Nakstad, uxnaes@ous-hf.no Mistenkt

Detaljer

Rapport om reiseråd 14. mai 2009

Rapport om reiseråd 14. mai 2009 Rapport om reiseråd 14. mai 2009 Rapport Tid Torsdag 14.5.2009 kl. 07.00 Innhold Råd om reiseråd, inkludert sammenlikning med gjeldende reiseråd fra enkelte andre land Sendt til Helsedirektoratet (beredskap@helsedirektoratet.no)

Detaljer

Bruken av basale rutiner i pasientbehandlingen vil avhenge av type pasientkontakt og graden av forventet eksponering for smittestoffer.

Bruken av basale rutiner i pasientbehandlingen vil avhenge av type pasientkontakt og graden av forventet eksponering for smittestoffer. Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner) Basale smittevernrutiner gjelder ved arbeid med alle pasienter, uavhengig av mistenkt eller bekreftet diagnose eller antatt infeksjonsstatus.

Detaljer

Norovirus. Stig Harthug, overlege/professor II Nasjonalt folkehelseinstitutt Aira Bucher, overlege Diakonhjemmet

Norovirus. Stig Harthug, overlege/professor II Nasjonalt folkehelseinstitutt Aira Bucher, overlege Diakonhjemmet Norovirus Stig Harthug, overlege/professor II Nasjonalt folkehelseinstitutt Aira Bucher, overlege Diakonhjemmet NOROVIRUSINFEKSJON SMITTEMÅTE: Vehikkelsmitte gjennom kontaminert vann og matvarer eller

Detaljer

Meningokokksykdom. Smittsom hjernehinnebetennelse

Meningokokksykdom. Smittsom hjernehinnebetennelse Meningokokksykdom Smittsom hjernehinnebetennelse Denne brosjyren er skrevet for å informere om meningokokksykdom, og gi enkle, praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn eller unge er syke

Detaljer

SMITTEVERNPLAN FOR NORD-FRON KOMMUNE. Utgjeve 16.02.2006 Revidert 27.05.14

SMITTEVERNPLAN FOR NORD-FRON KOMMUNE. Utgjeve 16.02.2006 Revidert 27.05.14 SMITTEVERNPLAN FOR NORD-FRON KOMMUNE Utgjeve 16.02.2006 Revidert 27.05.14 Vedteke av Nord-Fron kommunestyre i sak 2 / 06-16.02.2006 1 Registrering av fortløpende endringer i smittevernplanen Dato Beskrivelse

Detaljer

Organisering av tuberkulosebehandlingen i Norge og TB koordinators funksjon. Anne Holm

Organisering av tuberkulosebehandlingen i Norge og TB koordinators funksjon. Anne Holm Organisering av tuberkulosebehandlingen i Norge og TB koordinators funksjon. Anne Holm 1 Tuberkulosekoordinator Styrke tuberkulosearbeidet Være bindeledd mellom spesialist og kommunehelsetjenesten Overvåke

Detaljer

Grunnkurs i dekontaminering 02.04.14. Personlig beskyttelse ved dekontaminering Hygienesykepleier Kjersti Hochlin

Grunnkurs i dekontaminering 02.04.14. Personlig beskyttelse ved dekontaminering Hygienesykepleier Kjersti Hochlin Grunnkurs i dekontaminering 02.04.14 Personlig beskyttelse ved dekontaminering Hygienesykepleier Kjersti Hochlin SMITTESTOFF SMITTEMOTTAGER SMITTEKILDE INNGANGSPORTER UTGANGSPORT SMITTEMÅTER 2011-12-06

Detaljer

Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner. Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen

Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner. Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen Disposisjon Infeksjonskontrollprogram (IKP) o Bakgrunn

Detaljer

MSIS 40 år. Hans Blystad. Smitteverndagene FHI 2015

MSIS 40 år. Hans Blystad. Smitteverndagene FHI 2015 MSIS 40 år Hans Blystad Smitteverndagene FHI 2015 Før MSIS Aftenposten 3. desember 1969 Aftenposten 1. februar 1974 Arve Lystad f. 1932 Avdelingsoverlege 1970-2000 MSIS 1975 Nominativ melding sendes helserådsordføreren

Detaljer

Tuberkulosescreening i praksis 06.05.14

Tuberkulosescreening i praksis 06.05.14 Tuberkulosescreening i praksis 06.05.14 Hilde Toresen, rådgiver smittevern Smittevernkontoret, Stavanger kommune Torgveien 15 C, 3.etg. Tlf 51508583 hilde.toresen@stavanger.kommune.no MÅL Tuberkulosekontrollen

Detaljer

Basale smittevernrutiner og håndhygiene

Basale smittevernrutiner og håndhygiene Basale smittevernrutiner og håndhygiene Regional smittevernrådgiver Anita Wang Børseth Regionalt kompetansesenter for smittevern i Helse Midt-Norge Fagavdelingen, St. Olavs Hospital HF anita.borseth@stolav.no

Detaljer

Akutte hendelser innen smittevernet. Oppdage, varsle og oppklare. Systemer for å: Georg Kapperud

Akutte hendelser innen smittevernet. Oppdage, varsle og oppklare. Systemer for å: Georg Kapperud Akutte hendelser innen smittevernet Systemer for å: Oppdage, varsle og oppklare Georg Kapperud Hva er en akutt hendelse? Sykdomsutbrudd eller et enkelttilfeller av alvorlig, smittsom sykdom Utbrudd Flere

Detaljer

Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd

Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd Preben Aavitsland Kurs i samfunnsmedisin, Fevik, 4.9.2012 Twitter: @Epidemino E-post: preben@epidemi.no Matbårne sykdommer Sykdommer som kan overføres til menneske

Detaljer

Mikrobiologisk diagnostikk ved ebolainfeksjon

Mikrobiologisk diagnostikk ved ebolainfeksjon Mikrobiologisk diagnostikk ved ebolainfeksjon Susanne G. Dudman, overlege dr. med. Avdeling for virologi, FHI Ebola seminar, Oslo kongress senter 10. desember 2014 Filovirus Marburg (1967) Ebola (1976)

Detaljer

Rutinebeskrivelse for smittevern i Vadsø kommunale barnehager

Rutinebeskrivelse for smittevern i Vadsø kommunale barnehager Rutinebeskrivelse for smittevern i Vadsø kommunale barnehager Vadsø kommunale barnehager 2009 Rutinebeskrivelse for smittevern i Vadsø kommunale barnehager 1. Innledning 1.1 Om barnehagebarn og smitte

Detaljer

Erfaringer fra SARS av relevans for MERS?

Erfaringer fra SARS av relevans for MERS? Erfaringer fra SARS av relevans for MERS? Arne Broch Brantsæter Infeksjonsmedisinsk avdeling og NBC-senteret Oslo universitetssykehus Fagseminar 25.09.2013 Innhold SARS Kort historikk Svikt Suksess SARS

Detaljer

Interimplan Desember 2014. Nasjonal beredskapsplan mot ebola

Interimplan Desember 2014. Nasjonal beredskapsplan mot ebola Interimplan Desember 2014 Nasjonal beredskapsplan mot ebola 0 Forord Behovet for en egen nasjonal beredskapsplan mot ebola fremkom med basis i et utbrudd av ebola i Vest-Afrika i 2014 hvor flere norske

Detaljer

Kap. 05 Yrkesbetinget smitte hos helsepersonell 1

Kap. 05 Yrkesbetinget smitte hos helsepersonell 1 Kap. 05 Yrkesbetinget smitte hos helsepersonell 1 Blodsmitte Formål Hindre overføring av blodbårne smittestoffer til beboere og personale. Omfang Hepatitt B. er en virusinfeksjon. Voksne som smittes utvikler

Detaljer

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN VELKOMMEN HEIM Foto: Magnus Endal OPPFØLGING ETTER HEIMKOMST Her finn du informasjon til både deg som har vore på oppdrag i Sierra Leone, og til familien

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2012 Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 HPV-foreldre-barnbrosjyre_trykk_rev4_280814.indd

Detaljer

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Venelina Kostova M.D. Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Yrkesvaksiner -formål Beskytte arbeidstakernes helse og sikkerhet Forebygge at arbeidstakerne

Detaljer

Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1

Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1 Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1 Sentrale begreper og definisjoner Antibiotikaassosiert diaré colitt forårsaket av antibiotikabehandling, hvor bakterien Clostridium difficile produserer toksiner

Detaljer

Til ansatte i Overhalla kommune

Til ansatte i Overhalla kommune Til ansatte i Overhalla kommune I den senere tid har det vært høyt fokus på Influensaviruset H1N1 (også kalt svineinfluensa) i media. Folkehelsa forventer at det vil komme et utbrudd over hele landet,

Detaljer

Rapport om melding av pandemisk influensa A(H1N1), 15. juli 2010

Rapport om melding av pandemisk influensa A(H1N1), 15. juli 2010 Rapport om melding av pandemisk influensa A(H1N1), 15. juli 2010 Rapport Tid Torsdag 15.7.2010 Innhold Drøfting av innføring av meldingsplikt til MSIS i gruppe A for pandemisk influensa A(H1N1) Sendt til

Detaljer

BARRIEREPLEIE BARRIEREPLEIE: Hensikt: Hindre smitte mellom pasienter. Barriere betyr hindring/grense. Skape en barriere mellom pasienter.

BARRIEREPLEIE BARRIEREPLEIE: Hensikt: Hindre smitte mellom pasienter. Barriere betyr hindring/grense. Skape en barriere mellom pasienter. BARRIEREPLEIE Hensikt: Hindre smitte mellom pasienter. BARRIEREPLEIE: Barriere betyr hindring/grense. Skape en barriere mellom pasienter. Barriere påp en og samme pasient. HENSIKTEN MED BARRIEREPLEIE ER

Detaljer

Håndtering av norovirusutbrudd på sykehjem. Spesialsykepleier Marit S Langli og Fagleder Guri Flønes

Håndtering av norovirusutbrudd på sykehjem. Spesialsykepleier Marit S Langli og Fagleder Guri Flønes Håndtering av norovirusutbrudd på sykehjem Spesialsykepleier Marit S Langli og Fagleder Guri Flønes Norovirus omgangssyke, farang, winter vomiting disease Ofte i vinterhalvåret en av de viktigste årsakene

Detaljer

Prehospital håndtering og beredskap mot Ebola ved SIV og STHF

Prehospital håndtering og beredskap mot Ebola ved SIV og STHF Prehospital håndtering og beredskap mot Ebola ved SIV og STHF Avdeling for smittevern v/henriette Berg Hansen Hygienesykepleier Noen bilder fra Marjut Sarjoma og Yngvar Tveten 1 Mål Håndhygiene Riktig

Detaljer

MRSA Utfordringer for norske helseinstitusjoner FIRM 24. august 2013. Børre Johnsen Leder Seksjon for smittvern NLSH HF

MRSA Utfordringer for norske helseinstitusjoner FIRM 24. august 2013. Børre Johnsen Leder Seksjon for smittvern NLSH HF MRSA Utfordringer for norske helseinstitusjoner FIRM 24. august 2013 Børre Johnsen Leder Seksjon for smittvern NLSH HF Staph. aureus = gule stafylokokker Vanlig hos mennesker 20 40 % av befolkningen kan

Detaljer

VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN

VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN En kort oversikt over de vanligste barnesykdommene, hvordan de arter seg og tiltak. I tillegg råd i forhold til skole/barnehage. Rådene er i tråd med anbefalingene fra Folkehelseinstituttet.

Detaljer

bokmål fakta om hepatitt A, B og C

bokmål fakta om hepatitt A, B og C bokmål fakta om hepatitt A, B og C Hva er hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A-viruset, hepatitt B-viruset og hepatitt C-viruset.

Detaljer

Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C

Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte Hva er Hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A- viruset, hepatitt

Detaljer

Basale smittevernstiltak og isolasjonsregimer. Madelén Foss Syversen Fagutviklingssykepleier OUS, Ullevål infeksjonsmed.

Basale smittevernstiltak og isolasjonsregimer. Madelén Foss Syversen Fagutviklingssykepleier OUS, Ullevål infeksjonsmed. Basale smittevernstiltak og isolasjonsregimer Madelén Foss Syversen Fagutviklingssykepleier OUS, Ullevål infeksjonsmed.isolatpost A Basale rutiner - historikk Retningslinjer for håndhygiene i 1975 - Centers

Detaljer

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være i

Detaljer

Referansegruppe for lesbisk og homofil helse Seksuell helse for homofile, bifile og andre menn som har sex med menn

Referansegruppe for lesbisk og homofil helse Seksuell helse for homofile, bifile og andre menn som har sex med menn Seksuell helse for homofile, bifile og andre menn som har sex med menn Mari Bjørkman Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen Mari.bjrkman@gmail.com Hanne Børke-Fykse Rosa Kompetanse hanne@llh.no Menn

Detaljer

Utbrudd meningokokksykdom blant russ i Bærum våren 2011

Utbrudd meningokokksykdom blant russ i Bærum våren 2011 Utbrudd meningokokksykdom blant russ i Bærum våren 2011 Innlegg 7. Juni smitteverndagene 2012 Frantz Leonard Nilsen Kommuneoverlege Bærum kommune Første tilfelle Russ -kun på Tryvann kvelden 15. Mai 20/5

Detaljer

SMITTEVERN OG LABORATORIEDIAGNOSTIKK

SMITTEVERN OG LABORATORIEDIAGNOSTIKK Ebola SMITTEVERN OG LABORATORIEDIAGNOSTIKK Diagnostiske utfordringer og muligheter Astrid-Mette Husøy, Dr.scient./Spesialbioingeniør Laboratorium for klinisk biokjemi RISIKOVURDERING OG ARBEID MED EVD

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Fra høsten 2009 får alle jenter i 7. klasse

Detaljer

Innhenting av data og informasjon ved utbrudd eller mistanke om utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer/zoonoser

Innhenting av data og informasjon ved utbrudd eller mistanke om utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer/zoonoser Innhenting av data og informasjon ved utbrudd eller mistanke om utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer/zoonoser Anne Dorte Halberg Mattilsynet, distriktskontoret for Aust-Agder Mattilsynet - organisering

Detaljer

Vaksiner før og nå (med litt om herpes zoster og ebola)

Vaksiner før og nå (med litt om herpes zoster og ebola) Vaksiner før og nå (med litt om herpes zoster og ebola) Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Hva er vaksiner og hvordan ble de til? Litt historikk Litt om det som skjer på vaksinefeltet Litt om

Detaljer

Meningokokkvaksinering Bærumsruss 2011 og 2012

Meningokokkvaksinering Bærumsruss 2011 og 2012 Meningokokkvaksinering Bærumsruss 2011 og 2012 Smittevernoverlege Bjørg T. Dysthe I løpet av en uke i mai 2011 Et dødsfall av meningokokk sykdom hos russ i Østfold Fire innleggelser med meningokokk sykdom

Detaljer

Smitterenhold. Sammenheng mellom hygiene og renhold Smittestoff og smitteveier Håndtering av renholdsutstyr

Smitterenhold. Sammenheng mellom hygiene og renhold Smittestoff og smitteveier Håndtering av renholdsutstyr Smitterenhold Sammenheng mellom hygiene og renhold Smittestoff og smitteveier Håndtering av renholdsutstyr Hensikten med renholdet Helse og hygiene Forebygge og motvirke infeksjoner Trivsel og estetikk

Detaljer

Lokale smittevernutfordringar siste år ein epidemiologisk oversikt

Lokale smittevernutfordringar siste år ein epidemiologisk oversikt Lokale smittevernutfordringar siste år ein epidemiologisk oversikt Aktuelle smitteproblem i Sogn og Fjordane Reidar Hjetland Mikrobiologisk avdeling Helse Førde Fylkesmannens smittevernkonferanse i Førde

Detaljer

behandling Arne Broch Brantsæter Infeksjonsmedisinsk avdeling og Nasjonal behandlingstjeneste for CBRNe- medisin Oslo universitetssykehus

behandling Arne Broch Brantsæter Infeksjonsmedisinsk avdeling og Nasjonal behandlingstjeneste for CBRNe- medisin Oslo universitetssykehus Ebola- smi+e, diagnos1kk og behandling Arne Broch Brantsæter Infeksjonsmedisinsk avdeling og Nasjonal behandlingstjeneste for CBRNe- medisin Oslo universitetssykehus Akuttmedisin 2015, Sesjon B5 Trondheim

Detaljer

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner)

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner) Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner) Presentasjon utarbeidet for undervisning i helseinstitusjoner Basale rutiner - introduksjon Gjelder ved arbeid med alle pasienter, uavhengig av

Detaljer

ESBL i institusjoner. Undervisning, Songdalen kommune 3/12-13

ESBL i institusjoner. Undervisning, Songdalen kommune 3/12-13 ESBL i institusjoner Undervisning, Songdalen kommune 3/12-13 ESBL - hva er det? Ekstendert spektrum betalaktamase Egenskap hos noen mikrober som gjør dem motstandsdyktige mot flere typer antibiotika Enzymer

Detaljer

Meningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse»

Meningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse» Meningokokksykdom «Smittsom hjernehinnebetennelse» Denne brosjyren er skrevet for å opplyse om meningokokksykdom og gi enkle praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn eller unge er syke

Detaljer

Rapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 25. juni 2009

Rapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 25. juni 2009 Rapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 25. juni 2009 Rapport Tid Torsdag 25.6.2009 kl. 07.00 Innhold Oppdatering av vår rapport av 28.4.2009 med drøfting av om ny influensa

Detaljer

Tuberkulose et tenkt drama med ROT i virkelighet. Arbeidsgruppe 4 - Smittevern

Tuberkulose et tenkt drama med ROT i virkelighet. Arbeidsgruppe 4 - Smittevern Tuberkulose et tenkt drama med ROT i virkelighet Arbeidsgruppe 4 - Smittevern Kasus Du er kommunelege og får telefon fra mikrobiologisk lab fredag kl 15:15: Mann, arbeidsinnvandrer, 37 år Henvist Igratest

Detaljer

Håndtering av pasienter med MRSA og MRSA i sykehusmiljøet. Aud Iren Terjesen, Hygienesykepleier 20. og 27.04.2016

Håndtering av pasienter med MRSA og MRSA i sykehusmiljøet. Aud Iren Terjesen, Hygienesykepleier 20. og 27.04.2016 Håndtering av pasienter med MRSA og MRSA i sykehusmiljøet Aud Iren Terjesen, Hygienesykepleier 20. og 27.04.2016 Hovedtiltak for pasienter på sykehus Identifisere og screene de som skal det etter retningslinjen

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2523/arabisk/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hepatitt A, B og C" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer