BEREDSKAP EBOLA-UTBROT 2014
|
|
- Vigdis Rød
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 j Helse Førde /Fagdirektør H J Breidablik Breida Breidablik Adm. dir. Jon Bolstad Denne prosedyren er førebels og kan bli endra i tråd med endra nasjonale råd. Versjon 2: av 12 Alle spørsmål om innleggingar, og gradering av risiko for om pasientar som oppheld seg i Helse Førde sitt opptaksområde kan vere ebolasmitta, skal gå til FSS (Førde sentralsjukehus). Riskovurdering skal leggast til vakthavande overlege medisinsk avdeling ved FSS. Vakthavande overlege : eller ring sentralen 99 på dagtid spør etter medisinsk overlege i bakvakt. Helse Førde kan eventuelt ta kontakt med infeksjonsbakvakt i Helse Bergen, sentralbord Helse Førde kan rette spørsmål om handtering av EVD direkte til vakthavande infeksjonsmedisinar Ullevål Universitetssykehus (OUS), telefon eller Smittevernvakta ved Folkehelseinstituttet, telefon Innhald 1. Bakgrunn 1.1 Mål 1.2 Ansvar 1.3 Symptom 1.4 Smittemåte 1.5 Smittevern ved EVD i sjukehus generelle forhold 1.6 Behandling 1.7 Diagnostikk 1.8 Varslings- og meldeplikt 2. Prosedyre 2.1 Vurdering av smitterisiko 2.2 Tilfeldig mistanke om EVD hos pasient i sjukehuset 2.3 Mottak av pasient meldt utanfrå med mistanke om EVD 2.4 Mottak av pasient ved Førde, Nordfjord og Lærdal sjukehus 2.5 Transport (ambulanse) 2.6 Smittevern ved EVD i Helse Førde 2.7 Laboratorieprøver av pasient i luftsmitteisolat 2.8 Oppfølging av personar/personale som har vore eksponert 2.9 Oppfølging av potensielt eksponerte medpasientar 2.10 Handtering av døde
2 2 av 12 1 Bakgrunn 1.1 Mål Retningslina skildrar ansvar/mynde og praktiske retningsliner ved ein situasjon med uavklara tilfelle av ebolavirussjukdom. Retningslina skal ivareta pasientar og helsepersonell og medverke til å hindre smittespreiing Ansvar Smittevernseksjonen i Helse Førde er organisert under Fag- og utviklingsavdelinga og har tverrgåande ansvar og mynde innan alle delar av Helse Førde når det gjeld smittevern. Seksjonsleiar har her ansvar etter prinsippet for einskapeleg leiing, og nyttar smittevernlege frå Helse Bergen som sin faglege rettleiar (sjå eigen avtale). Denne har saman med fagdirektør i Helse Førde utarbeidd den overordna prosedyren. Smittevernseksjonen skal vidare ta initiativ og sjå til at dei aktuelle einingane lagar lokale prosedyrar knytt til handtering av mogeleg smitta pasient og personell lokalt. Ansvaret for gjennomføring av desse ligg til leiar for dei respektive einingane. Alle tilsette har også eige ansvar for å vere kjende med og etterleve retningslina og lokale prosedyrar. 1.3 Symptom Tidlege symptom på ebolavirussjukdom er sterk hovudverk, høg feber, pasienten er tydeleg slapp og har muskelsmerter. Deretter følgjer oppkast, diaré og utslett. Etter 5-7 dagar kan det oppstå indre og ytre blødningar. Tiden frå smitte til symptom (inkubasjonstida) er vanlegvis 2-21 dager. 1.4 Smittemåte Ebola virus disease (EVD) er ein alvorleg virussjukdom som for tida førekjem i avgrensa delar av Sentralog Vest-Afrika. Smitte til menneske skjer sannsynlegvis fra infiserte ville dyr (flaggermus, gnagarar, aper). Det er ikkje klarlagt korleis smitte skjer frå dyr til menneske. Smitte mellom menneske skjer gjennom direkte kontakt med blod og andre kroppsvæsker frå sjuke, eventuelt døde personar (ved handtering av lik). Det er derfor ofte familiemedlemer og andre nærkontaktar som er eksponerte for smitten. Sjukdomen smittar heller ikkje frå personer utan symptom, og vanlege turistar er lite utsette. Gjenbruk av sprøyter eller kontakt med ureint medisinsk utstyr har vore smittemåter ved spreiing i sjukehus andre stedar i verda. 1.5 Smittevern ved EVD i sjukehus Isolering av pasientar, bruk av personleg verneutstyr, førebygging av stikkskader og dekontaminering av utstyr er dei viktigaste tiltaka for å førebyggje smitteoverføring i sjukehus. EVD smittar i hovudsak frå person til person gjennom direkte kontakt med blodige sekret eller kroppsvæsker frå ein infisert person. Tiltak retta mot kontakt- og dråpesmitte vil gje godt vern. Sekundær smittespreiing får alvorlege konsekvensar og dei fleste vestlege land vel difor luftsmitteregime ved handtering av pasientar med mistenkt eller påvist EVD. Ved Førde sentralsjukehus skal EVD-pasientane leggjast i luftsmitteisolat ved medisinsk avdeling i 8. etasje. Det skal tidlig vurderes overflytting til Ullevål universitetssykehus (OUS), eventuelt Haukeland universitetssjukehus
3 (HUS), dersom mistanke om ebolasjukdom blir verifisert Behandling Det finst per i dag ingen spesifikk behandling eller vaksine mot ebolavirussjukdom. I sjukehus kan pasientane få symptomatisk behandling som intravenøs væske og liknande.
4 3 av Diagnostikk Diagnostikk av EVD skjer i Norge hos Folkehelseinstituttet (FHI), Haukeland universitetssjukehus og ved St. Olavs sykehus, eventuelt kan prøver sendast til Folkhälsomyndigheten i Sverige. Ved høg EVD-risiko og pasient innlagt på luftsmitteisolat skal øvrig prøvetaking for diagnostikk og monitorering reduserast til det absolutt mest nødvendige til EVD er avkrefta. Ligg det føre indikasjon for laboratoriediagnostikk er dette då øyeblikkelig hjelp-prøver, som skal sendast snarast råd til Haukeland universitetssjukehus for analyse. 1.8 Varslings- og meldeplikt EVD er ein varslings- og meldingspliktig smittsam sjukdom. Ved mistanke om EVD skal behandlande lege straks varsle kommuneoverlege i gjeldande kommunar og smittevernvakta ved Folkehelseinstituttet(telefon ). 1.9 Kontaktoppsporing Kontaktoppsporing må setjast tidleg i verk. Kontaktoppsporing er aktuelt ved stadfesta tilfelle, og rundt personar med symptom og låg/høg risiko for smitte i høve til tabell 1. Kontaktoppsporing skal gjerast av aktuelle kommuneoverlege med smittevernoppgåver. FHI - Ebolavirussykdom: informasjonsark til kontakter FHI - Identifisering og oppfølging av kontakter til pasient med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom (EVD) 2 Prosedyre 2.1 Vurdering av smitterisiko Mistanke om EVD skal basere seg på opplysningar om opphald i ebolaråka område dei siste 21 dagar (Guinea, Sierra Leone, Liberia eller Nigeria), eksponering for ebolavirus og kliniske symptom på EVD. Dei kliniske symptoma ved ebola, spesielt i tidleg stadium av sjukdomen, er relativt uspesifikke. I forhold til retningsliner frå Nasjonalt folkehelseinstitutt blir risiko gradert etter eksponering i tre kategoriar; svært låg, låg og høg FHI - Råd til helsepersonell ved mistenkt ebola-virussykdom (EVD) Grad av risiko for at pasient er smitta avgjer vidare oppfølging. Alle spørsmål om innleggingar og gradering av risiko for om pasienten kan vere ebolasmitta skal gå via medisinsk overlege i bakvakt FSS. Vakthavande overlege , eller ring sentralen 99 på dagtid og spør etter medisinsk bakvakt. Vakthavende overlege kan også rette spørsmål om handtering av EVD til Ullevål universitetssykehus (OUS) ved vakthavende infeksjonsmedisinar ( ). Tabell 1 Tabell 1 Eksponering Risiko for smitte Ingen kjend kontakt med mistenkt eller stadfesta sjuke med EVD Svært låg
5 4 av 12 Tabell 1 Eksponering Risiko for smitte Tilfeldig nær kontakt (< 1 meter) med oppegåande, febril EVD pasient (eks: sitje i nærleiken på venterom eller under offentleg transport, resepsjonistarbeid) Arbeid med EVD under organiserte forhold, med adekvat verneutstyr og korrekt bruk Nær kontakt utan nødvendig/adekvat verneutstyr (inkludert augevern) med ein EVD-pasient som kastar opp, hostar, har blødningar eller diare. Husstandsmedlemer som har budd saman med EVD-sjuk person medan denne hadde symptom. Seksuell kontakt med ein EVD-sjuk opp til 3 månader etter tilfriskning. Nålestikk, hud- og slimhinneeksponering med blod, kroppsvæsker, vev eller prøvemateriale frå EVD-pasientar. Deltaking i gravferdsrituale eller annan direkte kontakt med avdød i ebolaråka område, utan tilstrekkeleg verneutstyr. Direkte, ubeskytta kontakt med «bush meat» flaggermus, gnagarar eller apar (primat) i råka område. Låg Høg 2.2 Tilfeldig mistanke om EVD hos pasient i sjukehuset I tilfelle der det oppstår uventa mistanke om EVD hos pasient i akuttmottak eller hos alt innlagt eller poliklinisk pasient, skal pasient straks plasserast på einerom i den aktuelle avdelinga før medisinsk overlege i bakvakt blir kontakta. Pasienten skal plasserast på eige rom i avdelinga i påvente av (infeksjons)medisinsk bakvakt si vurdering og avgjerd. Pasienten kan gå/transporterast utan opphald gjennom publikumsareal/fellesområde direkte til einerommet utan å verte iført maske eller hanskar. Helsepersonell som handterer pasienten på rommet følgjer retningslinene for dråpesmitteregime inkludert augevern/visir og lue/hette. Medisinsk bakvakt kontaktast for hjelp til vurdering av smitterisiko og vidare handtering av pasienten , eller ring sentralen 99 på dagtid og spør etter medisinsk overlege i bakvakt. Dersom mistanken om EVD vert vurdert som reell av (infeksjons)medisinsk bakvakt skal pasienten straks isolerast i luftsmitteisolat på medisinsk avdeling FSS 8. etasje. Pasienten skal meldast til medisinsk avdeling i 8. etasje snarast råd, men blir i mottak/eige rom til isolasjonsrommet er klargjort. Personell frå medisinsk avdeling kler seg om i verneutstyr og hentar pasienten i rein seng til
6 luftsmitteisolat (Førde) sjå punkt 2.4 for LSH og NSH.
7 5 av 12 Personell som har vore eksponert for kroppsvæsker frå pasient fjernar alle eigne klede og dusjar. Klede skal behandlast som smittetøy. 2.3 Mottak av pasient meldt utanfrå med mistanke om EVD (AMK/Akuttmottak) Ambulansen (evt. anna transportmiddel) køyrer til mottaksinngangen og blir der møtt av personell frå medisinsk avdeling 8. etasje. Personell frå medisinsk avdeling 8. etasje er kledd i verneutstyr og står klar med rein seng. Pasienten skal utføre handdesinfeksjon og få på maske utan ventil. Ambulansepersonell følgjer ikkje med pasienten inn i sjukehuset, men returnerer ambulansen og kler av seg verneutstyr etter sine interne retningsliner. Personell som har vore eksponert for kroppsvæsker frå pasient fjernar alle egne klede og dusjar. Klede skal behandlast som smittetøy. Ved behov for intensivbehandling skal pasienten transporterast direkte til luftsmitteisolat i 8. etasje. Personell fra intensiv ifører seg verneutstyr som over, og møter pasient/ambulanse i pasientinngangen. 2.4 Mottak av pasient ved Lærdal og Nordfjord sjukehus, barneavdeling, kvinneklinikken Ved uventa mistanke om ebolasmitta pasient ved barneavdeling, kvinneklinikken eller ved LSH og NSH skal pasient isolerast på passande einerom under dråpesmitteregime. Personleg verneutstyr: Tett smittefrakk med lange armer Hansker som sluttar godt om mansjettane Munnbind Augevern Hette Aktuelle bakvakt skal vurdere pasient, og denne bør konferere med medisinsk bakvakt (FSS) før andre tiltak vert sett i verk. I alle tilfelle der det er ønskje om å leggje pasienten lagt inn på luftsmitteisolat medisinsk avdeling 8. etasje, der ebolasmitte ikkje kan utelukkast og alle graderinger av risiko skal konfererast med medisinsk overlege i bakvakt: eller ring sentralen 99 på dagtid spør etter medisinsk bakvakt Pakke med verneutstyr, eingongssengetøy kan tingast ved sentrallager. 2.5 Transport av pasientar (ambulanse) Doble hanskar Heil kjeledress Andedrettsvern (FFP3) som må sitje tett og vere utan lekkasje mot huda Tettsitjande vernebriller Heildekkende visir som dekkjer heile ansiktet framme og på sidene
8 6 av 12 Fotposar Dekk til mest muleg av inventar og utstyr i ambulanse. Tett til med tape. Båra skal dekkast med impermeabel plasttrekk Pasient skal påførast munnbind Det skal førast logg på alt personell som har kontakt med pasienten. Den enkelte avdeling har sjølv ansvar for føring av logg og oppbevaring av denne (namn, fødselsdato, innleggingsdato). II-HYG Loggskjema Beredskap Ebolasjukdom 2.6 Smitteverntiltak ved EVD i Helse Førde ( NB! Risikovurder for evt. Overflytting Helse Bergen og Ullevål sjukehus) Tiltak Råd Kommentar Tilfeldig mistanke om EVD hos pasient i sjukehuset I tilfelle der det oppstår uventa mistanke om EVD hos pasient i akuttmottak eller hos alt innlagt eller poliklinisk pasient, skal pasienten straks plasserast på einerom i den aktuelle avdelinga før vakthavande medisinsk overlege i bakvakt vert kontakta: eller ring sentralen 99 på dagtid spør etter medisinsk overlege i bakvakt. Vakthavende overlege medisinsk avdeling vurderer smitterisiko og avgjer vidare handtering av pasienten (helst i samråd med infeksjonsbakvakt Helse Bergen/Ullevål) Helsepersonell som handterer pasienten på rommet følgjer retningslinene for dråpesmitteregime inkludert bruk av augevern/visir og lue/hette. Ved uventa mistanke hos pasient i akuttmottak: Pasient går/transporterast utan opphald gjennom publikumsareala på sjukehuset direkte til eit avsett einerom i mottak utan å verte iført maske eller hanskar.
9 7 av 12 Tiltak Råd Kommentar Vurder sjanse for direkte transport til Ullevål eventuelt Haukeland Mottak av pasient meldt utanfrå med mistanke om EVD (AMK/Akuttmottak) (Viser til punkt 2.3) Isolasjon (viser til punkt 2.2) Varsla pasient vert teken direkte imot ved luftsmitteisolat på medisinsk avdeling 8. etasje Pasient med behov for intensivbehandling vert etter avtale teken direkte imot ved luftsmitteisolat 8. Luftsmitteisolat med sluse og etasje eige bad/wc med dekontaminator Ambulansen køyrer til mottaksinngang og blir der møtt av personell frå medisinsk avdeling som overtar pasienten. Pasienten skal overførast direkte til luftsmitteisolat i 8. etasje medisin. Det bør førast logg over alle personer som går inn i rommet Personleg verneutstyr (Viser til punkt 2.4, 2.5) Alle som kjem i kontakt med pasienten må minimum bruke: Tett smittefrakk med lange armer Hansker som sluttar godt om mansjettene Munnbind Augevern Hette Ved bløding, oppkast, diaré eller spreiing av andre kroppsvæsker: Doble hanskar Heil kjeledress Andedrettsvern (FFP3) Tettsitjande briller Visir som dekkjer heile fjeset Rombundne sko/fotposer Personell medisinsk avdeling 8. etasje hjelper medarbeidere i på- og avkledning når dei skal utføre pasientnært arbeid, for eksempel prøvetaking. Kan bestille eingongsverneutstyr i pakke ved sentrallager
10 8 av 12 Tiltak Råd Kommentar Aerosolgenererande prosedyrar (AGP) skal unngåast AGP skal gjennomførast i eit luftsmitteisolat Aerosolgenererande prosedyrar Handhygiene Personell som utfører prosedyren skal minimum nytte doble hansker, heil kjeledress med fotposar, vern av luftvegane, tettsitjande briller og visir som dekkjer heile ansiktet Handhygiene er viktig. Det skal utførast handhygiene før og etter: All pasientkontakt Kontakt med potensielt infeksiøst materiale utan hanskar På- eller avtaking av personleg verneutstyr, inkludert hansker Prosedyrar som er rekna som aerosolgenererande er blant annet inhalasjonsbehandling, CPAP, BiPAP, bronkoskopi, intubering og ekstubering, ope sug i luftvegar og induksjon av sputum. Handhygiene skal gjerast med alkoholbasert handdesinfeksjon. Om hendene er synleg ureina skal det først nyttast håndvask. Medisinsk utstyr Eingongsutstyr skal brukast så langt råd Fleirgangsutstyr skal desinfiserast i dekontaminator eller med kjemisk desinfeksjonsmiddel (Virkon eller PeraSafe) før det blir teke ut via gjennomstikkskapet med UV-lys. Utstyr som ikkje kan desinfiserast skal kastast Dekontaminering av utstyr og indre miljø Blod, oppkast, avføring og andre kroppsvæsker kan vere smitteførande. Ved søl skal det straks utførast kjemisk flekkdesinfeksjon med Virkon eller PeraSafe. Personalet som desinfiserer og reingjer brukar same verneutstyr som helsepersonell i luftsmitteisolatet. Ebolavirus blir effektivt øydelagt av vanlege desinfeksjonsmiddel som desinfeksjonssprit (75 %), Virkon og PeraSafe. Sprit skal berre nyttast til overflatedesinfeksjon ved synleg reine flater.
11 9 av 12 Tiltak Råd Kommentar Brukt eingongsutstyr til reingjering (klutar, mopp) Anna reingjeringsutstyr må desinfiserast før det blir teke ut av isolatet via gjennomstikkskapet med UV-lys. Reingjeringsutstyr som ikkje kan desinfiserast skal kastast som smitteavfall Tekstila skal kastast som smitteavfall Avfall Tøy Besøkjande Overflytting av pasient Alt avfall skal handterast som smitteavfall Ved høg risiko/verifisert tilfelle av EDV skal tøy kastast som smitteavfall. Det blir berre gitt løyve til besøk i særlege høve. Evt.besøkjande skal bruke same verneutstyr som personalet. Det må lagast prosedyre for overvaking og opplæring av besøkjande. Pasient skal overflyttast til isolatpost for høyrisikosmitte ved Ullevål evt. Haukeland så tidleg i forløpet som råd etter verifisert diagnose. III-STAB.DE.TD Smitteavfall Renovasjonsplan Smitteavfall skal i gule risikoboksar Kan bestille eingongssengetøy ved sentrallager Smitteavfall skal i gule risikoboksar Besøk må vurderast i kvart individuelle tilfelle av omsyn til pasienten. Det skal førast logg over alle besøkjande. er/6894efdb3b.pdf transport til isolatpost for høyrisikosmitte skal avtalast med infeksjonsbakvakt OUS, Ullevål sykehus.
12 10 av 12 Tiltak Råd Kommentar Opphøyr av isolasjon Dørene skal vere lukka til isolatet er reint Flekkdesinfeksjon (Virkon eller PeraSafe) skal om nødvendig gjerast før UVlyset vert sett på for overflatedesinfeksjon Heile isolatet inkludert inventar blir rekna som smittesone til det er utført overflatedesinfeksjon med UV-lys. Dyne, pute, sengetøy og madrass skal kastast som smitteavfall Gardin/forheng skal kastast som smitteavfall Vanleg reingjering skal gjerast etter at overflatedesinfeksjon med UV-lys er avsluttet Reinhaldspersonale brukar same verneutstyr som helsepersonell i luftsmitteisolatet. Det skal førast logg over alt personale som gjer arbeid i isolatet. 2.7 Laboratorieprøver av EVD-pasient i luftsmitteisolat Prøvetaking for diagnostikk og monitorering skal reduserast til det absolutt mest nødvendige til EVD er avkrefta. Blodprøve for diagnostikk av EVD skjer ved Folkehelseinstituttet i Oslo via mikrobiologisk avdeling i Helse Førde. Laboratoriet ved FSS skal ha interne rutinar for handtering, emballering og vidaresending av slike høgrisikoprøver. Etter vurdering og avtale med infeksjonsbakvakt Haukeland kan det bli aktuelt å ta blodprøve av pasienten til EVD-diagnostikk Indikasjon for anna laboratoriediagnostikk blir å vurdere på same måte av den/dei som har det medisinske ansvaret for pasienten. Dette vil berre gjelde øyeblikkelig hjelp-prøver, t.d. malaria, denguefeber osb. Laboratoriepersonell skal nytte same verneutstyr som personalet på medisinsk avdeling. Medisin avd. hjelper laboratoriepersonell i på- og avkleding. All prøvetaking skal vere avtala med laboratoriet på førehand. Ansvarleg overlege varsler laboratoriepersonale direkte gjennom følgjande varslingssystem: Smittevernlegen: LMB labmedisinskbioingeniør: FSS BLODBANKEN: Mikrobiologen:39347
13
14 11 av 12 Det skal brukast kanylar med vernemekanismar mot stikkskader Alle stikkande/skjerende gjenstandar må behandlast med ytterste varsemd og kastast i forsegla kanyleboksar. Gul kanyleboks må vere på rommet. Prøverøyra skal desinfiserast utvendig med sprit, og dobbeltemballerast etter rutinane på laboratoriet. Bioingeniør har ansvar for at prøvene vert transportert til laboratoriet på forsvarleg måte. 2.8 Oppfølging av personale som har vore eksponert for muleg smitte Ved sprut og søl av blod, kroppsvæsker og sekret på hud eller i auge, nase og munn: vask det eksponerte hudområdet med rikeleg såpe og vatn slimhinner (t.d. på auge og i munnen) skal skòlast godt med rikelege mengder augeskòlevatn Smitteeksponert helsepersonell skal registrerast og følgjast opp av medisinsk bakvakt i minimum 21 dager med tanke på utvikling av sjukdom. Det skal gjerast ei individuell risikovurdering inkludert vurdering av profylaktiske tiltak. Temperaturmåling 2 gonger dagleg i 21 dager etter siste eksponering Dageig evaluering av infeksjonsmedisinsk ekspertise Kan fortsetje i arbeid så lenge det vert gjennomført to daglege kontrollar av temperatur og dei er under tilsyn av medisinsk ekspertise. 2.9 Oppfølging av potensielt eksponerte medpasientar Dersom mistanke om EVD skjer først etter innlegging, og pasienten har lagt samen med andre pasientar, må medpasientar følgjast opp og vurderast medisinsk. Temperaturmåling 2 ganger daglig i 21 dager etter siste eksponering Daglig evaluering av infeksjonsmedisinsk ekspertise Det er ønskjeleg at desse pasientane har enerom så lenge de er innlagt, men isolering er ikkje nødvendig så lenge de er symptomfrie. Personalet anvender basale smittevernrutiner. Ekstra beskyttelsesutstyr er ikkje nødvendig så lenge pasientane er asymptomatiske Handtering av døde Personar som døyr med mistenkt eller stadfesta EVD skal handterast med same smitteverntiltak som for levande pasientar med EVD. Obduksjon bør ikkje utførast på grunn av risiko for smitteoverføring. Det er viktig at krav i forskrift og nasjonale og lokale retningsliner knytta til emballering, merking, transport av lik samt gravferd blir følgde. Forskrift om transport, handtering og emballering av lik samt gravferd ( Merknader til forskrift om transport, handtering og emballering av lik samt gravferd (
15 12 av 12 Referansar FHI - Råd til helsepersonell ved mistenkt ebola-virussykdom (EVD) FHI - Fakta om ebola og ebolavirussykdom -medisin, Ullevål 2011/2012 -utbrot i Vest-Afrika Public Health Englands anbefalinger for handtering av pasientar med EVD
BEREDSKAP EBOLA-UTBRUDD 2014
Helse Førde Hygienehandbok Førebygging av smittespreiing i sjukehus/institusjon BEREDSKAP EBOLA-UTBRUDD 2014 Utarbeidd av Smittevernlege Dorthea Hagen Oma II-HYG.05-24 Dato Revisjon 21.10.2014 5.07 Retningslinje
DetaljerRisikovurdering -initiellhåndtering og oppfølging ved mistanke om EVD. Jørgen Bjørnholt, Overlege Avdeling for infeksjonsovervåking
Risikovurdering -initiellhåndtering og oppfølging ved mistanke om EVD Jørgen Bjørnholt, Overlege Avdeling for infeksjonsovervåking Innhold Når tenke på EVD Eksponering og risiko for smitte Oppfølging med/uten
DetaljerSmittevern ved ebolavirussykdom (EVD)
Smittevern ved ebolavirussykdom (EVD) Ebolavirus tilhører virusfamilien Filoviridae som forårsaker alvorlig hemorragisk feber hos mennesker og non-humane primater. Så langt er det bare påvist to medlemmer
DetaljerRutiner for kartlegging og oppfølging av asylsøkere som kommer fra land med utbrudd av ebolasykdom
25. november 2014 Rutiner for kartlegging og oppfølging av asylsøkere som kommer fra land med utbrudd av ebolasykdom Formålet med disse rutinene er å kartlegge om en asylsøker kommer fra et land med ebolautbrudd
DetaljerOppsporing og oppfølging av kontakter til pasient med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom
Oppsporing og oppfølging av kontakter til pasient med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom Tone Bruun Avdeling for infeksjonsovervåking Fagseminar om ebolavirussykdom oktober 2014 Identifisere og
DetaljerEbolaVirusDisease EVD
EbolaVirusDisease EVD EbolaVirusDisease Dyresykdom (zonoose) Flaggermus er naturlig reservoir Smitter apedyr og mennesker Høy blodvolum gjør at viruset reproduserer seg lettere? Sosial adferd gir spredning
DetaljerReingjering. I heimen der det har vore smitteførande lungetuberkulose.
Reingjering I heimen der det har vore smitteførande lungetuberkulose. 1 REINHALD ER VIKTIG! MÅL: Hindre at andre personar pustar inn bakteriar BAKGRUNN: Mykobakteriar kan vere i luft eller kontaminert
DetaljerProsedyre for prehospital helsehjelp ved mistanke om ebola virussykdom - EVD (Ebola Virus Disease)
Prehospital klinikk Prosedyre for prehospital helsehjelp ved mistanke om ebola virussykdom - EVD (Ebola Virus Disease) Gjeldene fra 27.10.2014. Denne prosedyren er basert på Faglige råd for prehospital
DetaljerSmittevern ved ebolavirussykdom
Smittevern ved ebolavirussykdom Ebolavirus tilhører virusfamilien Filoviridae som forårsaker alvorlig hemorragisk feber hos mennesker og non-humane primater. Så langt er det bare påvist to medlemmer av
DetaljerEbolavirussykdom (EVD) - Håndtering på Legevakta
Ebolavirussykdom (EVD) - Håndtering på Legevakta Formål Riktig håndtering av pasienter med mistenkt Ebolavirussykdom (EVD) Omfang Alle ansatte ved Legevakta Arbeidsbeskrivelse A. PASIENT MED MISTENKT EVD
DetaljerÅ KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN
Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN VELKOMMEN HEIM Foto: Magnus Endal OPPFØLGING ETTER HEIMKOMST Her finn du informasjon til både deg som har vore på oppdrag i Sierra Leone, og til familien
DetaljerEbolaveilederen. Petter Elstrøm Avdeling for infeksjonsovervåking Folkehelseinstituttet
Ebolaveilederen Petter Elstrøm Avdeling for infeksjonsovervåking Folkehelseinstituttet Ebolaveilederen Alle anbefalinger til helsetjenesten samlet i egen veileder Ebolaveilederen Ebolaveilederen Fakta
DetaljerNorovirus utbrot Førde sjukehus våren Hygienesjukepleiar Åse Skare
Norovirus utbrot Førde sjukehus våren 2018 Hygienesjukepleiar Åse Skare Definisjon av utbrot To eller fleire tilfelle av same infeksjonssjukdom hos pasientar som synes å ha samanheng Ref: FHI Norovirus
DetaljerEbola erfaringer fra Vest-Afrika og norsk beredskap
Ebola erfaringer fra Vest-Afrika og norsk beredskap Arne Broch Brantsæter Infeksjonsmedisinsk avdeling og Nasjonal behandlingstjeneste for CBRNe-medisin Oslo universitetssykehus Nettundervisning 16.10.2014
DetaljerFagdag i smittevern. Basale smittevernrutiner. fakta. Honne konferansesenter Biri 31.mai 2017
Fagdag i smittevern fakta Basale smittevernrutiner Kahoot filmer Honne konferansesenter Biri 31.mai 2017 Rådgiver smittevern Stine Kristiansen SI Lillehammer Rådgiver smittevern Unni Trondsen SI Tynset
DetaljerSmittevern på legekontoret. Legetenesta i Austevoll Vi ynskjer å gje god og fagkyndig pasientbehandling basert på tillit og respekt
Smittevern på legekontoret Basale smittevernrutiner, gjelder ved all pasientkontakt. Også på legekontoret Basale smittevernrutiner gjelder ved arbeid med alle pasienter, uavhengig av mistenkt eller bekreftet
DetaljerEbola i Vestafrika 2014. Karin Rønning Avdeling for infeksjonsovervåking PMU 22. Oktober 2014
Ebola i Vestafrika 2014 Karin Rønning Avdeling for infeksjonsovervåking PMU 22. Oktober 2014 Innhold Ebolavirussykdom Historikk Utbredelse Symptomer Smittsomhet Pågående utbrudd Status for Vest-Afrika
DetaljerFØREBYGGE SPREIING AV VRE REGIONALT KOMPETANSESENTER FOR SMITTEVERN
FØREBYGGE SPREIING AV VRE REGIONALT KOMPETANSESENTER FOR SMITTEVERN 1 REGIONALT KOMPETANSESENTER FOR SMITTEVERN I HELSE VEST Regionalt kompetansesenter for smittevern (tidlegare Regionalt kompetansesenter
DetaljerNorovirus i helseinstitusjoner
Norovirus i helseinstitusjoner Nordland 2017 Horst Bentele Seniorrådgiver Nasjonalt Folkehelseinstituttet NOROVIRUSINFEKSJON SMITTEMÅTE Vehikkelsmitte gjennom kontaminert vann og matvarer Kontaktsmitte
DetaljerFagdag 12.april-18 CASE. Gruppearbeid auditoriet
Fagdag 12.april-18 CASE Gruppearbeid auditoriet Guri 85 år overflyttast frå Haukeland sjukehus, infeksjonsposten og til sjukeheim/medisinsk avdeling Helse Førde. Guri har framleis infeksjon i sår som og
Detaljernynorsk fakta om hepatitt A, B og C
nynorsk fakta om hepatitt A, B og C Kva er hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i levra. Mange virus kan gi leverbetennelse, og dei viktigaste er hepatitt A-viruset, hepatitt B-viruset og hepatitt C-viruset.
DetaljerBasale smittevernrutiner - hva er det? It's time to send the bugs packing
Basale smittevernrutiner - hva er det? It's time to send the bugs packing Mette Fagernes Førde, 27. oktober 2016 Disposisjon o Smitteveier og smitteoverføring o Basale smitteverntiltak hva er det? Historikk
DetaljerTuberkulose - smittevern Fagdag 21.mai 2014. Hygienesykepleier Kristin Broch Dahl
Tuberkulose - smittevern Fagdag 21.mai 2014 Hygienesykepleier Kristin Broch Dahl 1 Tuberkulose Infeksjonssykdom som kan ramme alle organer Lungetuberkulose er den vanligste formen, og den som er smittsom
DetaljerSMITTEVERN OG LABORATORIEDIAGNOSTIKK
Ebola SMITTEVERN OG LABORATORIEDIAGNOSTIKK Diagnostiske utfordringer og muligheter Astrid-Mette Husøy, Dr.scient./Spesialbioingeniør Laboratorium for klinisk biokjemi RISIKOVURDERING OG ARBEID MED EVD
DetaljerBasale smittevernrutiner. Sykehuset Østfold
Basale smittevernrutiner. Sykehuset Østfold Felles SØ Infeksjonsforebygging [ ] Dokumentnr: Utarbeidet av: Hygienesykepleier Ellen Bjerkenes Godkjent av: Klinikkdirektør Tore Krogstad Formål: Sikre at
DetaljerBruken av basale rutiner i pasientbehandlingen vil avhenge av type pasientkontakt og graden av forventet eksponering for smittestoffer.
Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner) Basale smittevernrutiner gjelder ved arbeid med alle pasienter, uavhengig av mistenkt eller bekreftet diagnose eller antatt infeksjonsstatus.
DetaljerNorovirus. Stig Harthug, overlege/professor II Nasjonalt folkehelseinstitutt Aira Bucher, overlege Diakonhjemmet
Norovirus Stig Harthug, overlege/professor II Nasjonalt folkehelseinstitutt Aira Bucher, overlege Diakonhjemmet NOROVIRUSINFEKSJON SMITTEMÅTE: Vehikkelsmitte gjennom kontaminert vann og matvarer eller
DetaljerEbola og Nytt fra Folkehelseinstituttet. Hans Blystad Smittevernkonferanse Møre og Romsdal november 2014
Ebola og Nytt fra Folkehelseinstituttet Hans Blystad Smittevernkonferanse Møre og Romsdal november 2014 Ebola Meningokokksykdom MSIS Tuberkulose Hepatitt C Distribusjon av ebolatilfeller Vest-Afrika de
DetaljerEbola erfaringer fra Vest- Afrika og norsk beredskap
Ebola erfaringer fra Vest- Afrika og norsk beredskap Arne Broch Brantsæter Infeksjonsmedisinsk avdeling og Nasjonal behandlingstjeneste for CBRNe- medisin Oslo universitetssykehus Høstmøtet 7.11.2014 1
DetaljerSmittevernutfordringer i Norge i lys av den internasjonale situasjon med krig, migrasjon og ulike utbrudd (Ebola, Polio, Tuberkulose m.fl.
Smittevernutfordringer i Norge i lys av den internasjonale situasjon med krig, migrasjon og ulike utbrudd (Ebola, Polio, Tuberkulose m.fl.) Karin Rønning Avdelingsdirektør, Avdeling for infeksjonsovervåking
DetaljerNorovirus. Undervisning Songdalen kommune 3/12-13
Norovirus Undervisning Songdalen kommune 3/12-13 Hva er Norovirus? En av de viktigste årsaker til utbrudd av mage tarminfeksjoner. Svært smittsomt, fører ofte til utbrudd i institusjoner. (10 100 viruspartikler
DetaljerTilbakemelding til arbeidstilsynet
Tilbakemelding til arbeidstilsynet Under viser vi det internkontrollsystemet alle tilsette i pleie og omsorg har tilgang til: Dette er ei prosedyrehandbok som kan knyttast direkte opp i pasientadministrativ
DetaljerBasale smittevernrutiner i helsetjenesten
Smittevernkontoret Hilde Toresen T: 51508583 Anita Rognmo Grostøl T: 51508569 Hilde.toresen@stavanger.kommune.no Anita.rognmo.grostol@stavanger.kommune. no Torgveien 15 C 4016 Stavanger Basale smittevernrutiner
DetaljerEbolautbruddet: Status april 2015 og erfaringer med beredskapsarbeid. Tone Bruun Avdeling for infeksjonsovervåking Smitteverndagene 2015
Ebolautbruddet: Status april 2015 og erfaringer med beredskapsarbeid Tone Bruun Avdeling for infeksjonsovervåking Smitteverndagene 2015 Registrerte EVD-pasienter per uke (per uke 15 2015) Hastemøte i FNs
DetaljerMikrobiologisk diagnostikk ved ebolainfeksjon
Mikrobiologisk diagnostikk ved ebolainfeksjon Susanne G. Dudman, overlege dr. med. Avdeling for virologi, FHI Ebola seminar, Oslo kongress senter 10. desember 2014 Filovirus Marburg (1967) Ebola (1976)
DetaljerHva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter
Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter 30.08.2012. Andreas Radtke Seksjon for smittevern St. Olavs Hospital Beskytte pasienter og personale mot sykehusinfeksjoner/smitte. Rådgivende instans
DetaljerBasale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009. Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier
Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009 Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier Hvordan begrense smitte av influensa A (H1N1)? Influensa
DetaljerPersonlig beskyttelse ved dekontaminering
Personlig beskyttelse ved dekontaminering Linda Ashurst Grunnkurs i dekontamingering 05.11.15 Nasjonal kompetansetjeneste for dekontaminering Personlig beskyttelse overordnede Regelverk Arbeidsmiljøloven,
DetaljerNasjonal Ebolaplan og kapasitet i norske sykehus. Hvordan forbereder vi oss
Nasjonal Ebolaplan og kapasitet i norske sykehus Hvordan forbereder vi oss Oslo Kongressenter, 10.12.2014 Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet
DetaljerSak til styringsgruppa for Utviklingsprosjektet ved Nordfjord sjukehus
Sak til styringsgruppa for Utviklingsprosjektet ved Nordfjord sjukehus Frå: Styringsgruppeleiar Møtedato: 27. februar 2013 Sak 17/13 «Raude responsar» - pasientar som har kome med kriterium kirurgisk og
DetaljerDen usynlige utfordringen. Hygienesykepleier Gine Schaathun Sykehuset i Vestfold HF
Den usynlige utfordringen Hygienesykepleier Gine Schaathun Sykehuset i Vestfold HF ginsch@siv.no Bakteriene kan tilpasse seg forskjellige livsbetingelser og formerer seg. Bakterier En teskje hagejord:
DetaljerSmittevern for sykepleie- og radiografi-studenter. En smitteførende pasient har krav til behandling
Smittevern for sykepleie- og radiografi-studenter 18.08.2017 Anita Wang Børseth Seksjon for smittevern Regionalt kompetansesenter for smittevern i Helse Midt-Norge St. Olavs hospital 17.08.18 En smitteførende
DetaljerSaksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/11933-2 Dato: 20.01.2015
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/11933-2 Dato: 20.01.2015 HØRING - INTERIMVERSJON NASJONAL BEREDSKAPSPLAN MOT EBOLA INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITÈ FOR HELSE,
DetaljerVRE-utbrudd ved St.Olavs Hospital Vancomycinresistente enterokokker. Smittevern St. Olavs Hospital HF
VRE-utbrudd ved St.Olavs Hospital Vancomycinresistente enterokokker Marthe Lind Kroknes Spesialbioingeniør Andreas Radtke Smittevernlege Smittevern St. Olavs Hospital HF Første fase Erfaringer fra Haukeland
DetaljerInformasjon til pasient med. brudd i øvre lårbein. Kristiansund sjukehus Molde sjukehus Volda sjukehus Ålesund sjukehus
Informasjon til pasient med brudd i øvre lårbein Kristiansund sjukehus Molde sjukehus Volda sjukehus Ålesund sjukehus Kva er eit lårhalsbrudd? Med lårhalsbrudd meiner vi vanlegvis eit brot i øvre del av
DetaljerUndersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving
Berre spør! Undersøking Få svar I behandling På sjukehuset Er du pasient eller pårørande? Det er viktig at du spør dersom noko er uklart. Slik kan du hjelpe til med å redusere risikoen for feil og misforståingar.
DetaljerStyresak. Helga Stautland Onarheim Tilsetteskader og HMS-hendingar. Årsrapport 2014. Styresak 14/14 O Styremøte 04.03.14
Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Fonna HF Dato: 05.02.14 Sakshandsamar: Saka gjeld: Helga Stautland Onarheim Tilsetteskader og HMS-hendingar. Årsrapport 2014 Styresak 14/14 O Styremøte 04.03.14
DetaljerEksempel frå praksisforbetringsarbeid Kathrine Sørum-Hygienekontakt i Leikanger kommune
Eksempel frå praksisforbetringsarbeid i sjukeheim 26. 09.17 Kathrine Sørum-Hygienekontakt i Leikanger kommune Presentasjon Bakgrunn: Intensiv sjukepleier. Haraldsplass diakonale sjukehus ( 1997-2009).
DetaljerSmittemåter og smittespredning
Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus Smittemåter og smittespredning Hygienesykepleier Ursula Hryszkiewicz 24. mars 2014 Smittekjeden Smittestoff Smittekilde Smittemåte/smitteoverføring Utgangsport/Inngangsport
DetaljerESBL i institusjoner. Undervisning, Songdalen kommune 3/12-13
ESBL i institusjoner Undervisning, Songdalen kommune 3/12-13 ESBL - hva er det? Ekstendert spektrum betalaktamase Egenskap hos noen mikrober som gjør dem motstandsdyktige mot flere typer antibiotika Enzymer
DetaljerStikkskade og blodsøl Side 1 av 5 Godkjent dato: 14.08.2014
F o r e t a k s n i v å Retningslinje Dokument ID: Side 1 av 5 Gyldig til: 14.08.2016 1. Hensikt Forebygge smitte via blod og kroppsvæsker. 2. Omfang Gjelder personer som blir utsatt for stikkskade blodsøl/sprut
DetaljerLiz Ertzeid Ødeskaug 19. april 2016 Hygienesykepleier, OUS, Ullevål
Håndtering av pasienter med ESBLproduserende bakterier i sykehus Screening og isolering Liz Ertzeid Ødeskaug 19. april 2016 Hygienesykepleier, OUS, Ullevål Påvisning av ESBL Ved screening Tilfeldig i klinisk
DetaljerInformasjon til pasientar og pårørande
HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Informasjon til pasientar og pårørande ReHabiliteringsklinikken Haukeland universitetssjukehus Avdeling fysikalsk medisin og rehabilitering Innhold Velkommen
DetaljerHåndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie
Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie Hvorfor er gjeldende retningslinjer forskjellig? IKP kap 8.1 Hva er MRSA? Gule stafylokokker
DetaljerVRE, ESBL og MRSA - smi1eregimer og prak7sk håndtering i operasjonsavdelingen. Den usynlige ucordringen Resistensproblema7kk
VRE, ESBL og MRSA - smi1eregimer og prak7sk håndtering i operasjonsavdelingen Den usynlige ucordringen Resistensproblema7kk Nettverk for fagutviklingssykepleiere NSFLOS 27.04.18 Hygienesykepleier Bente
DetaljerRabiesvaksinasjon. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt. Smitteverndagene 2011
Rabiesvaksinasjon Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Smitteverndagene 2011 Menneske smittes oftest av hund Rabies er en encefalitt Inkubasjonstid
DetaljerRegistrering av potensielle organdonores 2007. Rapport frå Norsk Intensivregister (NIR)
1 10.04.08 Registrering av potensielle organdonores 2007 Rapport frå Norsk Intensivregister (NIR) Styringsgruppa i NIR: Inger-Lise Fonneland Knut Dybwik Jon Henrik Laake Kristian Strand Hans Flaatten Sørlandet
DetaljerAdferd i sterilsentral - hygieniske prinsipper. Marit Mathisen leder smittvern Lillestrøm 17. mars 2011
Adferd i sterilsentral - hygieniske prinsipper Marit Mathisen leder smittvern Lillestrøm 17. mars 2011 Adferd i sterilsentral.. hygieniske prinsipper Ved å tenke smittevern i alle arbeidssituasjoner, bidrar
DetaljerVarsling og håndtering av utbrudd
Varsling og håndtering av utbrudd Stavanger 05.04.2011 Horst Bentele Rådgiver Nasjonalt Folkehelseinstituttet Utbrudd Flere tilfeller enn forventet av en bestemt sykdom innenfor et område i et gitt tidsrom
DetaljerRåd til forskjellige kategorier personell om beskyttelse ved kontakt med vill- og tamfugl i ulike risikosituasjoner
Råd til forskjellige kategorier personell om beskyttelse ved kontakt med vill- og tamfugl i ulike risikosituasjoner Generelt Etter spredning av fugleinfluensaviruset H5N1 til flere europeiske land er sannsynligheten
DetaljerErfaringer fra SARS av relevans for MERS?
Erfaringer fra SARS av relevans for MERS? Arne Broch Brantsæter Infeksjonsmedisinsk avdeling og NBC-senteret Oslo universitetssykehus Fagseminar 25.09.2013 Innhold SARS Kort historikk Svikt Suksess SARS
DetaljerBasale smittevernrutiner og resistente mikrober i kommunale helseinstitusjoner
Basale smittevernrutiner og resistente mikrober i kommunale helseinstitusjoner November 2015 Horst Bentele Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet Utarbeidet i samarbeid med Petter Elstrøm, Jørgen Bjørnholt
DetaljerSmittevernkurs for teknisk personell 24.mars 2014
Smittevernkurs for teknisk personell 24.mars 2014 Praktisk smittevern Hygienesykepleier Kjersti Hochlin Det våkende øye Stefanny Hillgaard Håndhygiene Isolater laboratorier Avløp Ventilasjon Rutiner for
DetaljerBasale smittevernstiltak og isolasjonsregimer. Madelén Foss Syversen Fagutviklingssykepleier OUS, Ullevål infeksjonsmed.
Basale smittevernstiltak og isolasjonsregimer Madelén Foss Syversen Fagutviklingssykepleier OUS, Ullevål infeksjonsmed.isolatpost A Basale rutiner - historikk Retningslinjer for håndhygiene i 1975 - Centers
DetaljerSkjema for HMS-GJENNOMGANG I BALESTRAND KOMMUNE Godkjent av: Arbeidsmiljøutvalet i møte XXXXX, sak XXXX. UTKAST AV 08.10.2013
Skjema for HMS-GJENNOMGANG I BALESTRAND KOMMUNE Godkjent av: Arbeidsmiljøutvalet i møte XXXXX, sak XXXX. UTKAST AV 08.10.2013 Vernerunde er den mest kjende metoden for generell kartlegging av arbeidsmiljøet.
DetaljerSmittevern og hygiene i sjukeheimar og heimetenester. Samarbeid mellom Helse Førde og kommunane
Smittevern og hygiene i sjukeheimar og heimetenester Samarbeid mellom Helse Førde og kommunane Disposisjon Bakgrunn Korleis er det i Sogn og Fjordane Hygienekontakt Hygienesjukepleiar Skal det være et
DetaljerBARRIEREPLEIE BARRIEREPLEIE: Hensikt: Hindre smitte mellom pasienter. Barriere betyr hindring/grense. Skape en barriere mellom pasienter.
BARRIEREPLEIE Hensikt: Hindre smitte mellom pasienter. BARRIEREPLEIE: Barriere betyr hindring/grense. Skape en barriere mellom pasienter. Barriere påp en og samme pasient. HENSIKTEN MED BARRIEREPLEIE ER
DetaljerSJUKE BARN I BARNEHAGEN
SJUKE BARN I BARNEHAGEN INFORMASJON TIL FORELDRE SOM HAR BORN I SEIM BARNEHAGE BA SJUKE BARN I BARNEHAGEN Du kjem sikkert mange gonger til å stille deg sjølv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å
DetaljerNorovirus. Smitteforebyggende tiltak. Carl Fredrik Borchgrevink Lund Hygienesykepleier. Fagdag 26. oktober 2011
Norovirus Smitteforebyggende tiltak Carl Fredrik Borchgrevink Lund Hygienesykepleier Fagdag 26. oktober 2011 1 Norovirus Smittemåter Fekal oral smitte Kontaktsmitte Direkte fra person til person Via hender
DetaljerTenesteavtale5. Mellom Tysvær kommune og Helse Fonna HF. Ansvars- og oppgåvefordeling ved opphald i, og utskriving av
Tenesteavtale5 Mellom Tysvær kommune og Helse Fonna HF Ansvars- og oppgåvefordeling ved opphald i, og utskriving av pasientar frå spesialisthelsetenesta Innhald i Partar 3 2 Bakgrunn og lovgrunnlag 3 2.1
DetaljerSmitteforebyggende ved Stikkskader
Smitteforebyggende ved Stikkskader Etterutdanning for spesialsykepleiere 23. oktober 2018 Spesialist i bedriftssykepleie Bedriftssykepleiere ved OUS Anne Kristin Øverby tlf. 23075918 tlf. 23075921 Nina
DetaljerHelse Førde. Kompetanse og rekruttering. Næringsreise - 01.10.2013
Helse Førde Kompetanse og rekruttering Næringsreise - 01.10.2013 Region Helse Vest Om Helse Førde Helse Førde har ansvar for spesialisthelsetenesta i Sogn og Fjordane Består av Psykisk helsevern, Kirurgisk
Detaljerbruk av følgje ved opphald i sjukehus (Følgjeavtalen)
Tenesteavtale mellom Fitjar kommune og Helse Fonna HF bruk av følgje ved opphald i sjukehus (Følgjeavtalen) Partar Denne avtalen er inngått mellom Fitjar kommune og Helse Fonna HF. Bakgrunn og omfang av
Detaljerbehandling Arne Broch Brantsæter Infeksjonsmedisinsk avdeling og Nasjonal behandlingstjeneste for CBRNe- medisin Oslo universitetssykehus
Ebola- smi+e, diagnos1kk og behandling Arne Broch Brantsæter Infeksjonsmedisinsk avdeling og Nasjonal behandlingstjeneste for CBRNe- medisin Oslo universitetssykehus Akuttmedisin 2015, Sesjon B5 Trondheim
DetaljerBARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS
BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS BARN OG UNGDOM SINE REAKSJONAR I denne brosjyra finn du nyttige tips for deg som er innlagt, og har barn under 18 år. Når ein i familien vert alvorleg
DetaljerOm HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet
Nynorsk 2016 Vaksine for å førebyggja livmorhalskreft tilbod til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Vaksine mot humant papillomvirus (HPV)
DetaljerHåndtering av norovirusutbrudd på sykehjem. Spesialsykepleier Marit S Langli og Fagleder Guri Flønes
Håndtering av norovirusutbrudd på sykehjem Spesialsykepleier Marit S Langli og Fagleder Guri Flønes Norovirus omgangssyke, farang, winter vomiting disease Ofte i vinterhalvåret en av de viktigste årsakene
DetaljerHåndtering av multiresistente mikrober i sykehjem og hjemmetjenesten
Håndtering av multiresistente mikrober i sykehjem og hjemmetjenesten Horst Bentele Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet 17.09.2018 Innhold 1. MRSA Epidemiologisk endringer Smitteoppsporing Screening Isolering?
DetaljerReferat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage
Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell
DetaljerBasale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner)
Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner) Presentasjon utarbeidet for undervisning i helseinstitusjoner Basale rutiner - introduksjon Gjelder ved arbeid med alle pasienter, uavhengig av
DetaljerTil deg som bur i fosterheim. 13-18 år
Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500
DetaljerFakta om hiv og aids. Nynorsk
Fakta om hiv og aids Nynorsk Hiv og aids Aids er ein alvorleg sjukdom som sidan byrjinga av 1980-talet har spreidd seg over heile verda. Aids kjem av eit virus, hiv, som blir overført frå person til person
DetaljerBasale smittevernrutiner. Avdeling for smittevern
Basale smittevernrutiner Basale smittevernrutiner Basal= grunnleggende. Basert på at alle kroppsvæsker kan inneholde smittestoffer. Ved å gjennomføre basale rutiner redusere man risikoen for smitte fra
DetaljerHPV. Gratis HPV-vaksine til deg som er ung kvinne fødd i 1991 og seinare. Det er no det skjer! Informasjon om HPV-infeksjon og vaksine NYNORSK
HPV Informasjon om HPV-infeksjon og vaksine NYNORSK Gratis HPV-vaksine til deg som er ung kvinne fødd i 1991 og seinare. Det er no det skjer! Det er no det skjer! No får du som er ung kvinne tilbod om
DetaljerRutinar for intern varsling i Hordaland fylkeskommune
Rutinar for intern varsling i Hordaland fylkeskommune I. INNLEIING Formål I Hordaland fylkeskommune er det ønskjeleg at tilsette seier frå dersom dei får kjennskap til kritikkverdige forhold i fylkeskommunen.
DetaljerTenesteavtale 5. mellom. Kvinnherad kommune. Helse Fonna HF
Tenesteavtale 5 mellom Kvinnherad kommune og Helse Fonna HF ANSVARS- OG OPPGÅVEFORDELING VED OPPHALD I, OG UTSKRIVING AV PASIENTAR FRÅ SPESIALISTHELSETENESTA SOMATIKK 1 Partar Denne avtalen er inngått
DetaljerHåndhygiene i helsetjenesten: Ny nasjonal veileder Håndhygienekampanje
Håndhygiene i helsetjenesten: Ny nasjonal veileder Håndhygienekampanje Ny nasjonal veileder: Hvorfor? Hva er nytt? Hvordan utføre håndhygiene? Når er håndhygiene viktig? Hvorfor er håndhygiene viktig?
DetaljerVEDTEKTER FOR RØYSMARKA STUDENTBARNEHAGE, VOLDA OG FOGDEGÅRDEN STUDENTBARNEHAGE, ÅLESUND. gjeldande frå 01.01. 2011
1 2 VEDTEKTER FOR RØYSMARKA STUDENTBARNEHAGE, VOLDA OG FOGDEGÅRDEN STUDENTBARNEHAGE, ÅLESUND gjeldande frå 01.01. 2011 1. DRIFT I SAMSVAR MED NORSK LOV Eigaren av barnehagane er Studentsamskipnaden for
DetaljerStyresak. Forslag til vedtak: Føretak: Dato: Sakshandsamar: Saka gjeld:
Styresak Går til: Føretak: Dato: Sakshandsamar: Saka gjeld: Styremedlemmer Helse Fonna HF 8..1 Helga S. Onarheim Årsrapport 21 Tilsetteskader og -hendingar Styresak 29/1 O Styremøte 22..1 Forslag til vedtak:
DetaljerÅrsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.
1 Oppdatert 16.05.09 Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.) Velkommen til Hordaland fylkeskommune sin portal
DetaljerInfeksjonskontrollprogram - hvordan gjør vi det i Trondheim kommune?
Marit Langli, avdelingsleder Vaksinasjon og smittevernkontoret i Trondheim kommune Infeksjonskontrollprogram - hvordan gjør vi det i Trondheim kommune? Foto: Carl Erik Eriksson Agenda Lov og forskrift
DetaljerTilgangskontroll i arbeidslivet
- Feil! Det er ingen tekst med den angitte stilen i dokumentet. Tilgangskontroll i arbeidslivet Rettleiar frå Datatilsynet Juli 2010 Tilgangskontroll i arbeidslivet Elektroniske tilgangskontrollar for
DetaljerOpplæringsplan for lærlingar i helsearbeidarfaget. Spesialisthelsetenesta (modul 4) Helse Førde HF
Opplæringsplan for lærlingar i helsearbeidarfaget Spesialisthelsetenesta (modul 4) Helse Førde HF 04-05 Versjon 4 - gyldig til.8.05 Opplæringskontoret for offentleg sektor i Sogn og Fjordane Storehagen
DetaljerPasienter med multiresistente bakterier. Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet FoU-avdelingen Helse Bergen HF
Pasienter med multiresistente bakterier Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet FoU-avdelingen Helse Bergen HF Nasjonale mål med smitteverntiltak mot resistente bakterier
DetaljerDATO: SAKSHANDSAMAR: Torstein Solset SAKA GJELD: Risiko knytt til matforsyning - internrevisjon Helse Vest RHF
STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Førde HF DATO: 26.02.2018 SAKSHANDSAMAR: Torstein Solset SAKA GJELD: Risiko knytt til matforsyning - internrevisjon Helse Vest RHF ARKIVSAK: 2017/3570 STYRESAK:
DetaljerVelkomen til LONEVÅG BARNEHAGE. Informasjon til foreldre ved Lonevåg barnehage
Velkomen til LONEVÅG BARNEHAGE Informasjon til foreldre ved Lonevåg barnehage Kjære foreldre/føresette Me ynskjer dykk og barnet dykkar hjarteleg velkomen til Lonevåg barnehage! Barnet dykkar har no fått
Detaljerpressemelding og informasjonstekst til for eksempel bruk på kommunen eller legevaktens hjemmesider
Vedlegg 4 Informasjonstekster Det ligger ved forslag til pressemelding og informasjonstekst til for eksempel bruk på kommunen eller legevaktens hjemmesider Det er utarbeidet både på bokmål og nynorsk.
DetaljerTIL DEG SOM SKAL REISE UT OG FAMILIEN DIN
TIL DEG SOM SKAL REISE UT OG FAMILIEN DIN TIL DEG SOM SKAL REISE UT, OG FAMILIEN DIN Her finn du informasjon til både deg som skal reise ut, og til familien som blir igjen heime. Sjølv om ikkje alt som
Detaljer«Multiresistente bakterier -en trussel for kommunen?»
«Multiresistente bakterier -en trussel for kommunen?» Fylkeskonferanse smittevern, Molde 2016 Horst Bentele Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet Utarbeidet i samarbeid med Petter Elstrøm, Jørgen Bjørnholt
DetaljerTelemedisin Sogn og Fjordane Retningsliner for bruk av videokonferanse
Telemedisin Sogn og Fjordane Retningsliner for bruk av videokonferanse ------------------------------------------------------------------------------- Innhald 1 Innleiing... 3 1.1 Videokonferanse... 3
Detaljer