Kartlegging av digitale arbeidsmåter og opplæringsbehov

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kartlegging av digitale arbeidsmåter og opplæringsbehov"

Transkript

1 Rapport fra spørreundersøkelse våren 215 Kartlegging av digitale arbeidsmåter og opplæringsbehov Fagteam høgskolepedagogikk og e-læring 6. juli 215

2 Kartlegging av digitale arbeidsma ter og opplæringsbehov Rapport fra spørreundersøkelse våren 215 Innhold Innledning... 2 Bakgrunn... 2 Fører bruk av digitale verktøy til mer læring?... 2 Metode... 4 Metodiske utfordringer... 5 Bruk av digitale verktøy i høgskolen... 6 Hvilke verktøy brukes av de ansatte?... 6 Tilrettelegging for studenters bruk av digitale ressurser... 8 Bruk av Fronter... 1 Bruk av andre verktøy og arbeidsmåter i undervisningen Variert undervisning Holdninger til bruk av digitale verktøy Behov for opplæring og støtte Hva ønsker de fagansatte å lære mer om? Oppsummering av opplæringsbehov for fagansatte Hva ønsker de ansatte i administrative stillinger å lære mer om? Oppsummering av opplæringsbehov for ansatte i administrative stillinger Andre ønsker til kompetanseheving Organisering av støtteapparat og opplæringstilbud Andre ønsker til fagteamet Oppsummering og konklusjon... Referanser Vedlegg

3 Innledning Fagteam i høgskolepedagogikk og e-læring har gjennomført en undersøkelse av ansatte sin bruk av digitale verktøy og hvilke behov de har for opplæring og støtte. Undersøkelsen er et ledd i Høgskolen i Hedmark sitt arbeid med utdanningskvalitet, høgskolepedagogikk og e-læring. Det er to formål med kartleggingen. Det ene er å frambringe kunnskap om skolens evne til å bruke digitale verktøy på en måte som bidrar til økt utdanningskvalitet. Det andre formålet er å kunne tilby relevant opplæring og støtte til de ansatte. I tillegg vil denne kartleggingen kunne brukes som et instrument for å måle utviklingen i bruk av digitale læringsformer ved høgskolen over tid. Rapporten løfter fram de viktigste funnene i kartleggingen og vil brukes som et grunnlagsdokument i fagteamets videre arbeid. Fagteamet skal bidra til nytenking av pedagogiske løsninger for å sikre relevante og attraktive lærings- og vurderingsformer ved Høgskolen i Hedmark. Bakgrunn Høgere utdanning opplever økende krav og forventning om å ta i bruk digitale læringsformer. Presset kommer både fra styrende organer og fra studentene. Allerede i Kvalitetsreformen (Kirkeutdannings- og forskningsdepartementet, 21) kom det signaler om at universiteter og høgskoler måtte legge opp utdanningstilbudene slik at potensialet i bruk av ny teknologi kunne realiseres. Det ble uttrykt forventninger om at bruk av digital teknologi skulle bidra til nye lærings- og vurderingsformer, nye organiserings- og samarbeidsformer og nye student- og lærerroller. Dette skulle blant annet føre til en tettere oppfølging av studentene gjennom bedre og mer effektive tilbakemeldinger. En offentlig utredning om nye digitale læringsformer i høgere utdanning (Kjeldstad, 214) anbefaler blant annet at universiteter og høgskoler videreutvikler de ansattes kompetanse i bruk av teknologi i undervisning og at institusjonene også tar ansvar for å videreutvikle studentenes digitale kompetanse. Norgesuniversitetet gjennomfører hvert tredje år en kartlegging av digitale læringsformer i høgere utdanning (Ørnes, 211; Ørnes; et al., 215). Funn fra disse undersøkelsene viser at det er et gap mellom lærernes digitale kompetanse og studentenes ønsker om bruk av digitale læringsformer. Studentene opplever at digitale verktøy er viktige hjelpemiddel i studiehverdagen og har forventninger om at institusjonene legger til rette for digitale læringsformer. De siste årene har stadig flere norske universiteter og høgskoler satt i gang ulike satsinger på digitale læringsformer. I følge Trine Fossland (Fossland, 215) handler disse tiltakene i for stor grad om innføring av selve teknologien og i for liten grad om den pedagogiske bruken av teknologien. Fører bruk av digitale verktøy til mer læring? En viktig forutsetning for å kreve økt bruk av digitale læringsformer er at digital teknologi fører til mer læring. Som et utgangspunkt kan vi slå fast at det ikke er teknologien i seg selv men måten den blir brukt på som er avgjørende. Vi må også konstatere at vi foreløpig mangler overbevisende forskningsmessig belegg for å hevde at digitale verktøy fører til bedre læring. En stor norsk studie av sammenhengen mellom IKT-bruk og læringsutbytte i videregående opplæring 2

4 (Krumsvik, Egelandsdal, Sarastuen, Jones, & Eikeland, 213) viser blant annet at lærerens digitale kompetanse bidrar til økt læringsutbytte for elevene. Selv om undersøkelsen er gjort i videregående opplæring mener vi at funnet er relevant også for høgere utdanning. På oppdrag fra Norgesuniversitetet har NIFU nylig gjennomført en kvalitativ undersøkelse om hvordan IKT påvirker læring i høgere utdanning (Tømte & Olsen, 213) Studien presenterer en oversikt over relevant forskning. Flere forskere hevder at teknologi muliggjør økt studentaktivitet. Det kommer også fram at fagmiljøene må ha både teknologisk, pedagogisk og faglig kompetanse. En hovedkonklusjon er at de digitalt kompetente lærerne får studentene til å bli aktive i egen læring. Dette får de til ved hjelp av ulike teknologiske løsninger som er integrert i fagdidaktiske opplegg. Disse lærerne mener at studentaktiv undervisning bidrar til å heve studiekvaliteten. Studien finner også at variasjon i læringsformene i seg selv er en kvalitet og at ulike teknologiske løsninger kan bidra til dette. Både lærere og studenter påpeker at variasjon er viktig for å skape kvalitet i undervisningen. En annen dimensjon ved studiekvaliteten er fleksibilitet. Økt fleksibilitet for både lærere og studenter oppleves i seg selv som kvalitetsfremmende. I praksis er det svært vanskelig å påvise en direkte årsak-virkningssammenheng mellom konkret bruk av enkelte medier og målbar læringseffekt hos studenter. Det er mange faktorer som påvirker hverdagens læringssituasjoner, at det er nærmest umulig å skille ut slike sammenhenger. Derimot har vi mye forskning på hva som fremmer god læring. I NOU-utredning 214:7 Elevenes læring i fremtidens skole (Ludvigsen, 214) finner vi f.eks. en oppsummering av slik forskning. I NOU-en har man hatt grunnskolen og barn og unge i tankene, men det er gode grunner til å omsette punktene og tankene bak til høyere utdanning. Dersom vi skriver studenter i stedet for elever får vi følgende liste over forhold som fremmer læring: - studentene deltar aktivt i og forstår læringsprosessene - studentene deltar i kommunikasjon og samarbeid - studentene får utvikle dybdeforståelse og får hjelp til å forstå sammenhenger - studentene får utfordringer som gjør at de strekker seg - undervisningen er tilpasset studentenes ulike forkunnskaper og erfaringer - studenter og lærere er orientert mot mål og progresjon i læringen - læringsmiljøet tar hensyn til studentenes relasjoner, motivasjon og følelser Det vi kan si noe om er hvorvidt og på hvilken måte konkret teknologibruk kan skape forhold vi vet fremmer læring. Hvis vi bruker teknologi på en slik måte at studentene deltar mer aktivt i faglig arbeid og kommuniserer og samarbeider mer med medstudenter om faglige spørsmål, så har vi allerede berørt et par av første punktene i lista ovenfor. Det er uansett liten tvil om at evne til å utnytte digitale verktøy pedagogisk er viktig for ansatte som har ansvar for studentenes læringsarbeid. 3

5 Metode Denne kartleggingen er en kvantitativ undersøkelse som kartlegger bruken av digitale verktøy og behovet for opplæring i slike ved Høgskolen i Hedmark. Undersøkelsen er gjennomført som en nettbasert spørreundersøkelse laget i Questback. Undersøkelsen kartlegger følgende hovedområder: 1. Nåværende bruk av digitale verktøy og arbeidsmåter 2. Behov og ønsker knyttet til opplæring og støtte Undersøkelsen belyser også i noen grad hvordan de ansatte ser på nytten av å bruke digitale verktøy og den støtten de så langt har fått fra fagteamet i høgskolepedagogikk og e-læring. En del av spørsmålene er hentet fra Norgesuniversitetets kartlegging av digital kompetanse i høgere utdanning. I disse spørsmålene brukes de samme svarkategoriene slik at vi har mulighet for å sammenligne den digitale tilstanden i vår høgskole med tilsvarende institusjoner. Vi har delt informantene i to ulike grupper: ansatte i faglige stillinger og ansatte i administrative stillinger. Spørsmål knyttet direkte til bruk av IKT i undervisning er det bare de faglig ansatte (de som har ansvar for og utfører undervisning) som har svart på. De øvrige spørsmålene har begge gruppene svart på. Invitasjonen til å delta i undersøkelsen ble sendt til alle ansatte i faglige og administrative stillinger. Tabell 1 viser antall informanter (N) og svarprosent for de to gruppene. Inviterte N Svarprosent Faglige Administrative Tabell 1. Antall inviterte, antall svar (N) og svarprosent Deltakelse og svarprosent varierer litt fra avdeling til avdeling som vist i tabell 2. Avdeling Fagansatte Administrative Avdeling for anvendt økologi og landbruksfag 14 8 Avdeling for folkehelsefag 14 Avdeling for økonomi- og ledelsesfag Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Høgskoleadministrasjonen 6 Sum informanter Tabell 2. Fordeling av informanter på avdeling Svarprosenten er i minste laget for de fagansatte mens den er mer akseptabel for ansatte i administrative stillinger. Vi mener likevel at undersøkelsen er representativ og kan brukes som grunnlag for det videre arbeidet med høgskolepedagogikk og e-læring, og utviklingen av kompetansehevingstilbud. 4

6 Metodiske utfordringer Det har vært en utfordring å lage gode spørsmål som er egnet til å belyse de områdene vi ville kartlegge. Spesielt gjelder dette spørsmålene om bruk av digitale verktøy. Hvilke verktøy er det mest aktuelt å undersøke og hvilke svarkategorier skal vi bruke? Her har det vært nyttig å støtte oss til Norgesuniversitetets undersøkelse Digital Tilstand (Ørnes, 211; Ørnes; et al., 215). Vi har brukt mange av de samme spørsmålene og svarkategoriene. På den måten kan vi være litt mer trygge på at spørsmålene måler det de skal og at resultatene er representative. Enkelte spørsmål har det vært nødvendig å omformulere litt for å få de til å passe bedre til høgskolens egen praksis. Det er noen utfordringer knyttet til svarkategoriene for spørsmålene om hvor ofte man bruker ulike verktøy/medier. Følgende seks svarkategorier er brukt: 1. daglig 2. ukentlig 3. månedlig 4. sjeldnere 5. aldri 6. vet ikke Svarkategoriene fungerer ikke like godt for alle spørsmålene. Bruken av digitale verktøy er situasjonsavhengig kan for derfor variere sterkt i ulike perioder. Det kan derfor være litt tilfeldig om to informanter som bruker et gitt verktøy like ofte velger samme svarkategori. I framstillingen har vi derfor redusert til de tre kategoriene: - Ofte (daglig eller ukentlig) - Sjelden (månedlig/sjeldnere) - Aldri Det må også understrekes at hyppig bruk ikke er ensbetydende med god bruk av digitale verktøy. Målet er å bruke digitale verktøy og medier på en hensiktsmessig måte ut fra faglige og didaktiske vurderinger. Resultatene må derfor vurderes i lys av dette. 5

7 Bruk av digitale verktøy i høgskolen Vi skal her presentere de viktigste funnene i kartleggingen. En mer detaljert framstilling finnes i vedlegg 1 og 2. Hvilke verktøy brukes av de ansatte? Alle informantene ble bedt om å svare på hvor ofte de bruker 15 ulike digitale verktøy eller medier i sitt daglige arbeid. Spørsmålene i denne delen er hentet fra Digital Tilstand 215 (Ørnes; et al., 215) og dreier seg om verktøy/medier som blir ansett som nyttige i undervisning og læring. Spørsmålet som de fagansatte ble spurt om var følgende: Hvor ofte bruker du følgende digitale verktøy/medier i undervisning, veiledning og andre jobbrelaterte aktiviteter? For ansatte i administrative stillinger var spørsmålet formulert på denne måten: Hvor ofte bruker du følgende digitale verktøy/medier i arbeid og jobbrelaterte aktiviteter? Verktøyene/mediene som det ble spurt om var følgende: 1. Søkemotorer som Google og lignende 2. E-bøker/E-tidsskrifter 3. Chat/lynmeldinger 4. SMS/tekstmeldinger 5. Sosiale medier (Facebook, Twitter, Instagram og lignende) 6. Webmøter/videokonferanse (Lync, Skype, Adobe Connect og lignende) 7. Webbasert tekstbehandling/ samskrivingsverktøy (Google Docs, EtherPad, OneNote, og lignende) 8. Blogg/wikier 9. Presentasjonsprogramvare (PowerPoint, Prezi og lignende) 1. Bilde, lyd eller videoprogram (opptaksstudio, Photoshop, Movie Maker, Photo Story og lignende) 11. Skybaserte lagringstjenester (Dropbox, OneDrive og lignende) 12. Digitale/interaktive tavler (Smartboard, Smart Podium og lignende) 13. Nettbrett/ ipad 14. Pc-basert skjermopptak (Camtasia Relay og lignende) 15. Fronter Figur 1 viser hvor stor prosent av informantene som har svart at de bruker de ulike verktøyene ofte. Svarene er gruppert på faglige og administrative ansatte. I tillegg har vi tatt med resultater for fagansatte ved andre høgskoler fra undersøkelsen Digital Tilstand 214 på de spørsmålene som er hentet derfra. 6

8 Faglige Andre høgskoler Administrative Figur 1. Andel informanter som bruker ulike digitale verktøy ofte (daglig eller ukentlig) Av de verktøyene vi har spurt om er det søkemotorer, presentasjonsprogramvare og læringsplattform (Fronter) som brukes klart oftest. Dette er ikke veldig overraskende. Det stemmer med andre undersøkelser som viser at digitale verktøy brukes mest til å forberede egen undervisning som å lage forelesninger og administrere og distribuere læringsinnhold (Fossland, 215; Tømte & Olsen, 213). Verktøy som kan være egnet til å skape studentaktivitet og variasjon i læringsarbeidet er relativt lite brukt. Dette gjelder for eksempel samskrivingsverktøy, sosiale medier, blogg, wiki og interaktive tavler. Det er relativt liten forskjell mellom faglig ansatte ved vår høgskole og andre høgskoler når det gjelder bruk av digitale verktøy. Ansatte i administrative stillinger har et annet bruksmønster enn de faglige. Dette har en naturlig forklaring. Like interessant som å se på hvor stor andel av de fagansatte som bruker verktøyene ofte, kan det være å se på andelen som aldri bruker verktøyene som vist i Figur 2. I denne framstillingen har vi ikke tatt med andre høgskoler. 7

9 Figur 2. Andel fagansatte som aldri bruker ulike digitale verktøy Her ser vi at det er en stor andel av de fagansatte som aldri bruker en del av de verktøyene som vi har spurt om. Dette gjelder spesielt samskrivingsverktøy, blogg/wiki, interaktive tavler (Smartboard/Smart Podium) og skjermopptak. Vi vil hevde at disse verktøyene på ulike måter kan bidra til økt studentaktivitet, større grad av samarbeid og læringsfellesskap og til å variere undervisningen (Tømte & Olsen, 213; Ørnes; et al., 215). Hvilke verktøy som skal brukes og hvor ofte det er hensiktsmessig må vurderes av den enkelte ansatte. Men vi mener at de fleste faglige ansatte vil kunne ha nytte av flere av disse verktøyene i noen situasjoner. Det er derfor grunn til å stille spørsmål om hva som er årsaken til at så mange aldri bruker disse verktøyene. Er det faglige og didaktiske vurderinger eller er det manglende kompetanse? Dersom vi holder disse resultatene opp mot de fagansattes ønsker om kompetanseheving (figur 14) så ser vi at det er svært mange som vil ha opplæring i nettopp de verktøyene som er lite brukt. Dette gir retning for fagteamets framtidige prioriteringer. Tilrettelegging for studenters bruk av digitale ressurser En viktig side ved utdanningen er hvordan studentene utnytter digitale verktøy og arbeidsmåter i sitt studiearbeid. Også på dette området har vi brukt mange av de samme spørsmålene som Digital Tilstand 214. Spørsmålet som de fagansatte ble spurt om var følgende: Hvor ofte legger du til rette for at studentene skal bruke noen av følgende digitale ressurser i din undervisning dette studieåret? 8

10 De digitale ressursene som det ble spurt var følgende: 1. Digitale presentasjoner (PowerPoint, Prezi og lignende) 2. Lyd-/videoopptak fra din egen undervisning 3. Lyd-/videoopptak fra andres undervisning ved din institusjon 4. Lyd-/videoopptak fra andre læresteder/kilder 5. Andre typer video (instruksjoner, demo og lignende) 6. Simuleringer eller animasjoner 7. Digitale spill 8. Digitale tester/quiz 9. Digital pensumlitteratur 1. Webbasert tekstbehandling/ samskrivingsverktøy (Google Docs, EtherPad, OneNote, og lignende) 11. Diskusjonsforum 12. Sosiale medier (Facebook, Twitter, Instagram og lignende) 13. Studentresponssystemer (SRS)/ klikkere og andre avstemmingssystemer Svarkategoriene er de samme som i forrige spørsmål. Høgskolen i Hedmark Andre høgskoler Figur 3. Andel fagansatte som ofte (daglig eller ukentlig) legger til rette for at studentene bruker digitale ressurser Ut fra figur 3 ser vi at lærerne generelt sett ikke legger opp til at studentene ofte skal bruke de digitale ressursene som undersøkelsen omhandler. Tallene må imidlertid sees i lys av hva som er en hensiktsmessig bruk ut fra fagdidaktiske vurderinger. Det kan f. eks. være lite hensiktsmessig å bruke digitale spill eller tester daglig eller ukentlig. Men analysen gir likevel et inntrykk av at lærerne i liten grad er opptatt av at studentene skal ta i bruk slike læringsformer. Vi mener at det kan ligge et 9

11 potensial i å fokusere mer på dette området, med tanke på at opplevd utdanningskvalitet henger sammen med bruk av digitale verktøy, variasjon og fleksibilitet. Figur 4 viser andelen fagansatte som aldri legger til rette for at studentene skal bruke ulike digitale ressurser Figur 4. Andel fagansatte som aldri legger til rette for at studentene bruker digitale ressurser Vi ser den samme tendensen her som i figur 2. Det er en relativ stor andel av de fagansatte som aldri legger til rette for studenters bruk av digitale verktøy. Igjen stiller vi spørsmål om hva som kan være årsaken til dette. Er det fagdidaktiske vurderinger eller er det manglende interesse, vilje, kompetanse eller rett og slett tid til å sette seg inn i nye verktøy? Holder vi disse resultatene opp mot de fagansattes opplæringsønsker (figur 14), så ser vi også her et potensial i at svært mange ønsker kompetanseheving på de verktøyene og arbeidsmåtene som er lite brukt. Bruk av Fronter Ved siden av søking på internett er læringsplattform (Fronter) det verktøyet som blir brukt oftest av de fagansatte. Det er derfor interessant å undersøke nærmere hvilke oppgaver lærerne bruker Fronter til. Informantene fikk følgende spørsmål om bruk av Fronter: Hvor ofte bruker du Fronter til følgende (i perioder med undervisning)? Her ble det altså presisert at spørsmålet gjaldt i perioder med undervisning. Det ble spurt om følgende typer av aktiviteter i Fronter: 1. Formidle beskjeder til studentene 2. Legge ut fagstoff (digitale forelesninger, artikler med mer) 1

12 3. Tilrettelegge faglige diskusjoner for studentene (forum) 4. Innlevering av besvarelser 5. Tilrettelegging for mappevurdering 6. Digitale tester/quiz 7. Gi tilbakemelding til studenter 8. Tilrettelegge for samskrivingsoppgaver for studenter 9. Plagiatkontroll (Ephorus) 1. Evalueringer/tilbakemeldinger fra studenter Svarkategoriene er de samme som i de foregående spørsmålene. Høgskolen i Hedmark Andre høgskoler Figur 5. Andel av informantene som bruker Fronter ofte til ulike oppgaver Vi ser at det lærerne gjør aller mest av i læringsplattformen er å formidle beskjeder og legge ut fagstoff. Innlevering av besvarelser og å gi tilbakemelding er også hyppige aktiviteter. De øvrige aktivitetene som det er spurt er langt mindre i bruk. Som vi ser stemmer dette godt med bruksmønsteret på andre høgskoler (Ørnes; et al., 215) og viser at læringsplattformen først og fremst brukes til å administrere undervisning og i mindre grad som et pedagogisk verktøy som kan stimulere studentaktivitet, samarbeid og refleksjon. Også her tar vi med en oversikt over andelen fagansatte som aldri bruker disse funksjonene i Fronter, se figur 6. 11

13 Figur 6. Andelen fagansatte som aldri bruker de ulike funksjonene i Fronter Vi ser her at over halvparten av de fagansatte aldri bruker funksjoner som digitale tester og samskriving. Det er også en relativt stor andel som aldri bruker Fronter til å sette i gang faglige diskusjoner. Igjen er det viktig å understreke at den enkelte lærer må vurdere bruken av de ulike funksjonene i Fronter ut fra faglige og pedagogiske behov. Det er naturlig at det er enkelte funksjoner som brukes lite og at bruken vil variere mellom fagene. Men det er likevel grunn til å stille spørsmål om det faglige utbyttet for studentene kan forbedres dersom flere av de fagansatte tok i bruk noen av de lite brukte funksjonene i Fronter. Vi ser at det er et potensiale i å utnytte funksjonaliteten i Fronter på en mer pedagogisk måte. Det er derfor svært positivt at de fagansatte ønsker å lære mer om ulike måter å bruke Fronter på (figur 13). Bruk av andre verktøy og arbeidsmåter i undervisningen For å fange opp verktøybruk og arbeidsmåter som undersøkelsen ikke har tatt høgde for, fikk de fagansatte følgende åpne spørsmål: Hvis du bruker digitale verktøy/arbeidsmåter i undervisningen som ikke er nevnt ovenfor så kan du spesifisere her. 25 fagansette og 2 av de administrative har svart på dette spørsmålet. Tabell 3 oppsummerer svarene fra de fagansatte. 12

14 Verktøy/arbeidsmåte SlideDog WolframAlpha Geogebra Finale Sibelius Garageband Itunes, Spotify, Wimp Adobe-programmer for design og videoredigering (Illustrator, Indesign, After Effects, Premier) Pulsklokker med programvare Sketchup Felles Youtube-kanal der studentene legger ut digitale historier Skype brukt som dialogverktøy Tabell 3. Fagansattes bruk av andre verktøy/arbeidsmåter Presentasjonsprogramvare som kan brukes til å lage en sammensatt presentasjon som studentene kan se på ulike plattformer Generelt verktøy som prøver å gi svar på det meste ved å bruke kjent kunnskap, metoder og algoritmer Matematikkverktøy Program for å komponere musikk Program for å komponere musikk Program for kompilering av musikk med loops, audio og MIDI-tilgang Gratis tegneprogram for 3D Noen av programmene er fagspesifikke mens andre har et mer generelt pedagogisk potensial. Det er nyttig for fagtemaet å få slike innspill fra de fagansatte. Vi vil vurdere om noen av disse verktøyene bør løftes fram og bli en del av høgskolens verktøykasse. De ansatte i administrative stillinger fikk også spørsmål om hva de bruker av programvare i sitt daglige arbeid. Her kom det fram et bredt spekter av fagspesifikke verktøy som gir oss et bilde av bredden og mangfoldet av programvare som ansatte i administrasjonen arbeider med. For mer detaljer henvises til vedlegg 1. Variert undervisning Et godt pedagogisk prinsipp er å variere undervisningen. Både lærere og studenter oppfatter variasjon i metoder og arbeidsformer som en kvalitet ved utdanningen (Tømte & Olsen, 213; Ørnes; et al., 215). Forskningen viser også at bruk av digitale verktøy kan bidra til mer varierte metoder og arbeidsmåter. Vi ønsket å belyse dette området ved å stille følgende to spørsmål til de fagansatte: I hvilken grad vil du si at du varierer undervisningen din? I hvilken grad bruker du digitale verktøy for å variere undervisningen din? Her skulle informantene svare på en gradert skala fra 1 til 5 der 1 betyr i svært liten grad og 5 betyr i svært høg grad. 13

15 Figur 7 viser hvordan svarene fordeler seg på de ulike kategoriene i prosent., 45,, 35,, 25, 2, 15, 1, 5,, I hvilken grad vil du si at du varierer undervisningen din? I hvilken grad bruker du digitale verktøy for å variere undervisningen din? Figur 7. Variasjon i undervisningen Vi ser at om lag halvparten av de fagansatte mener at de varierer undervisningen i høg eller svært høg grad. Når det gjelder bruk av digitale verktøy til å variere undervisningen er det 38 % fagansatte som mener at de gjør dette i høg eller svært høg grad. Legg også merke til at 2 % svarer at de bruker digitale verktøy i liten grad til dette formålet. Det er vanskelig å dra konkrete slutninger på bakgrunn av dette, men vi ser et potensiale i at våre fagansatte kan variere undervisningen ytterligere, både generelt og med hensiktsmessig bruk av digitale verktøy. Holdninger til bruk av digitale verktøy For å kaste lys over de ansattes holdninger til nytten av å bruke digitale verktøy ble følgende to spørsmål stilt til de fagansatte: I hvilken grad mener du at bruk av digitale verktøy kan bidra til å forbedre egen undervisning? I hvilken grad mener du at bruk av digitale verktøy kan bidra til å forbedre utdanningskvaliteten ved Høgskolen i Hedmark? Det er de samme svarkategoriene i disse spørsmålene som under variert undervisning, der 1 betyr i svært liten grad og 5 betyr i svært høg grad. I figur 8 viser hvordan svarene fordeler seg på begge spørsmålene. 14

16 , 45,, 35,, 25, 2, 15, 1, 5,, I hvilken grad mener du at bruk av digitale verktøy kan bidra til å forbedre egen undervisning? I hvilken grad mener du at bruk av digitale verktøy kan bidra til å forbedre utdanningskvaliteten ved Høgskolen i Hedmark? Figur 8. Fagansattes holdninger til bruk av digitale verktøy Analysen viser at 57 % av de fagansatte mener at bruk av digitale verktøy i høg eller svært høg grad kan bidra til å forbedre egen undervisning. Når det gjelder utdanningskvalitet i høgskolen så er holdningen enda mer positiv. Her svarer 73 % at bruk av digitale verktøy i høg eller svært høg grad kan bidra til å forbedre utdanningskvaliteten. Vi mener dette gir grunnlag for å slå fast at de fagansatte i stor grad har tro på nytten av å bruke digitale verktøy i undervisningen. Ansatte i administrative stillinger fikk det samme spørsmålet som de faglige når det gjelder utdanningskvalitet, men en litt annen formulering med hensyn til egen bruk: I hvilken grad mener du at bruk av digitale verktøy kan bidra til å forbedre egne arbeidsrutiner? I hvilken grad mener du at bruk av digitale verktøy kan bidra til å forbedre egne arbeidsrutiner? I hvilken grad mener du at bruk av digitale verktøy kan bidra til å forbedre utdanningskvaliteten ved Høgskolen i Hedmark? Figur 9. Ansatte i administrative stillinger sine holdninger til bruk av digitale verktøy 15

17 Vi ser at ansatte som jobber i administrasjonen er enda mer positive til nytten av digitale verktøy. Nesten ¾-deler svarer at bruk av slike verktøy i høg eller svært høg grad kan forbedre egne arbeidsrutiner. Hele 83 % mener det kan bidra til å forbedre høgskolens utdanningskvalitet i høg eller svært høg grad. 16

18 Behov for opplæring og støtte Fagteam i høgskolepedagogikk og e-læring har behov for å vite hva de ansattes opplevde kompetansebehov er. Kartleggingen fokuserer på verktøy og arbeidsmåter som vi mener kan bidra til god undervisning gjennom varierte og studentaktive metoder. Alle informantene ble spurt om hva de ønsker å lære mer om av 24 ulike digitale verktøy, ressurser eller metoder gruppert på fem ulike områder. Fagteamet arbeider med å utvikle et tydelig støtteapparat og gode opplæringsressurser for de ansatte på de fleste av disse områdene, men ønsker å få et inntrykk av hva det er størst behov for: Generelle verktøy: 1. Word 2. Excel 3. Outlook (e-post/ kalender) Presentasjonsverktøy 4. PowerPoint 5. Prezi 6. myoutime mikropresentasjoner Bruk av video 7. Skjermopptak (PC, nettbrett eller mobil) 8. Opptak i studio 9. Videoredigering 1. Video for tilbakemelding 11. Video i omvendt undervisning 12. Annen pedagogisk bruk av video Bruk av Fronter 13. Grunnleggende bruk av Fronter 14. Diskusjonsforum 15. Automatiserte prøver 16. Tilbakemelding/ veiledning 17. Plagiatkontroll Samarbeid, variasjon og aktivitet 18. Videokonferanse (Lync og lignende) 19. Samskrivingsverktøy (Google Docs, Padlet, OneNote og lignende) 2. Sosiale medier (Blogg, wiki og lignende) 21. Omvendt undervisning 22. Medstudentrespons (peer review) 17

19 23. Nettbrett/smarttelefon i undervisningen 24. Kahoot (studentrespons) Svarkategoriene for alle spørsmålene var: - Ja - Nei - Ikke relevant - Kjenner ikke til I tillegg var det åpent tilleggsspørsmål der de kunne komme med andre ønsker om kompetanseheving. Presentasjonen av kompetansebehov deles i to avsnitt. Først ser vi på resultatene for de fagansatte, deretter for ansatte i administrative stillinger. I begge tilfeller er analysen gruppert på avdeling slik at eventuelle ulikheter mellom avdelingene kommer fram og vi kan ta hensyn til avdelingsspesifikke behov i kompetansehevingstilbudet Tallene i figurene er i prosent. Hva ønsker de fagansatte å lære mer om? I det følgende presenteres de fagansatte sine ønsker om opplæring i ulike typer verktøy og arbeidsmåter. Generelle verktøy Avdeling for anvendt økologi og landbruksfag Avdeling for folkehelsefag Avdeling for økonomi- og ledelsesfag Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Word Excel Outlook Figur 1. Andel av fagansatte som ønsker mer opplæring i generelle verktøy Tekstbehandling, regneark og e-post/kalender er grunnleggende verktøy som der fleste bruker daglig i sitt arbeid. Det er mange som ønsker mer opplæring i disse verktøyene, og Excel peker seg ut spesielt. 18

20 Presentasjonsverktøy Avdeling for anvendt økologi og landbruksfag Avdeling for økonomi- og ledelsesfag Avdeling for folkehelsefag Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Powerpoint Prezi myoutime 21 Figur 11. Andel fagansatte som ønsker opplæring i ulike presentasjonsverktøy Presentasjonsverktøy brukes svært ofte av de fagansatte (se figur 2). Microsoft PowerPoint har nærmest vært enerådende i mange år. PowerPoint er derfor et verktøy som de fagansatte kjenner rimelig godt. Likevel er det fortsatt mange som ønsker mer opplæring i dette. Prezi er et nyere presentasjonsverktøy som det er økende interesse for. Hovedforskjellen mellom Prezi og PowerPoint er at Prezi skifter mellom slides med å zoome, og presentasjonen fremstår som mer dynamisk. myoutime er ikke et tradisjonelt presentasjonsverktøy, men et verktøy for å distribuere små læringspakker til bestemte studentgrupper. Den kursansvarlige kan få tilbakemelding om hvem som har sett på læringspakken og hva studentene svarer på spørsmålene. myoutime er foreløpig lite kjent blant de ansatte (brukes kun i enkelte prosjekter) Vi ser allikevel at det er ganske stor interesse for opplæring også i disse nyere verktøyene. Vi er usikre på om dette er et tegn på nysgjerrighet til ny teknologi eller om det faktisk er et opplevd behov. 19

21 Bruk av video Avdeling for anvendt økologi og landbruksfag Avdeling for økonomi- og ledelsesfag Avdeling for folkehelsefag Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Skjermopptak Opptak i studio Videoredigering Video for tilbakemelding Video i omvendt undervisning Annen bruk av video Figur 12. Andel fagansatte som ønsker opplæring i ulike måter å bruke video på Enkelte fagmiljøer ved høgskolen har brukt video som en viktig del av undervisningen i mange år, og høgskolen har godt tilrettelagt utstyr både for opptak av forelesninger i studio og i undervisningsrom. Andel fagansatte som ønsker opplæring i ulike måter å bruke video på, er generelt høy. Dette er positivt, og her ser vi et potensiale i å videreutvikle kompetansen i bruk av video både for å skape mer variasjon og fleksibilitet i arbeids- og undervisningsformene ved høgskolen. 2

22 Bruk av Fronter Avdeling for anvendt økologi og landbruksfag Avdeling for folkehelsefag Avdeling for økonomi- og ledelsesfag Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Figur 13. Andel av fagansatte som ønsker opplæring i ulike måter å bruke Fronter på. Figur 13 viser at det er stor interesse for å lære mer om de verktøyene som vi mener kan bidra til mer variasjon og studentaktivitet. Vi ser også at det er en vesentlig andel av de fagansatte som ønsker opplæring i grunnleggende bruk av Fronter. 21

23 Samarbeid, variasjon og aktivitet Avdeling for anvendt økologi og landbruksfag Avdeling for økonomi- og ledelsesfag Avdeling for folkehelsefag Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Figur 14. Andel fagansatte som ønsker opplæring i samarbeid, variasjon og aktivitet Det er generelt stor interesse for opplæring i bruk av andre verktøy og arbeidsmåter som kan bidra til mer samarbeid, variasjon og aktivitet. Omvendt undervisning og videokonferanse skårer over % på alle avdelingene. Også samskrivingsverktøy og medstudentrespons ligger høgt. Analysen viser at en stor andel av de fagansatte ønsker opplæring i svært mange ting. Behovene fordeler seg noe ulikt på de ulike avdelingene. Vi vil nok ikke ha nok ressurser til å dekke alle behov, men dette materialet gir et godt grunnlag for det videre arbeidet med å utvikle fagteamets støtte til de fagansatte. Oppsummering av opplæringsbehov for fagansatte Mange fagansatte ønsker opplæring både i generelle verktøy og i presentasjonsverktøy. Vi velger å tolke dette som et ønske om å kunne utnytte grunnleggende verktøy bedre og mer effektivt. Det er stor variasjon mellom avdelingene. Det er et sterkt ønske om å lære mer om bruk av video og bruk av Fronter. Det samme gjelder bruk av digitale verktøy for samarbeid, variasjon og aktivitet. Også her er det forskjeller mellom avdelingene. Avdeling for folkehelsefag er for eksempel gjennomgående mer interessert i opplæring på fleste områdene enn de andre avdelingene. 22

24 Hva ønsker de ansatte i administrative stillinger å lære mer om? I det følgende presenteres de administrativt ansatte sine ønsker om opplæring i ulike typer verktøy og arbeidsmåter. Generelle verktøy Avdeling for anvendt økologi og landbruksfag Avdeling for økonomi- og ledelsesfag Høgskoleadministrasjonen Avdeling for folkehelsefag Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Word Excel Outlook (e-post/ kalender) Figur 15. Andel administrative ansatte som ønsker opplæring i generelle verktøy Også blant de ansatte i administrative stillinger er det stor etterspørsel etter opplæring i generelle verktøy. For Word og Outlook varierer det med avdeling, mens for Excel er det et unisont og sterkt ønske om lære mer. Presentasjonsverktøy 1 8 Avdeling for anvendt økologi og landbruksfag Avdeling for økonomi- og ledelsesfag Høgskoleadministrasjonen Avdeling for folkehelsefag Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Powerpoint Prezi myoutime (mikropresentasjoner) 23

25 Figur 16. Andel administrative ansatte som ønsker opplæring i ulike presentasjonsverktøy Det er mange som ønsker å lære mer om PowerPoint mens det er litt færre som spør etter opplæring i Prezi og myoutime. Bruk av video 1 8 Avdeling for anvendt økologi og landbruksfag Avdeling for økonomi- og ledelsesfag Høgskoleadministrasjonen Avdeling for folkehelsefag Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Skjermopptak (PC, nettbrett eller mobil) Opptak i studio Videoredigering Video for tilbakemelding Video i omvendt undervisning Annen pedagogisk bruk av video Figur 17. Andel administrative ansatte som ønsker opplæring i bruk av video Når det gjelder bruk av video er det en langt mindre andel av de administrative enn de fagansatte som vil ha opplæring. Det er mest interesse for skjermopptak og videoredigering. Igjen er det variasjoner mellom avdelingene. For eksempel er det mange i avdeling for anvendt økologi og landbruksfag som ønsker å lære om bruk av video for tilbakemelding. 24

26 Bruk av Fronter Avdeling for anvendt økologi og landbruksfag Avdeling for økonomi- og ledelsesfag Høgskoleadministrasjonen Grunnleggende bruk av Fronter Diskusjonsforum Automatiserte prøver Avdeling for folkehelsefag Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Tilbakemelding/ veiledning Plagiatkontroll Figur 18. Andel administrative ansatte som ønsker opplæring i bruk av Fronter Det er gjennomgående en stor andel av ansatte i administrative stillinger som ønsker opplæring i Fronter, men også her er det store forskjeller mellom avdelingene. Vi ser at grunnleggende bruk, diskusjonsforum og plagiatkontroll ligger høgt. Samarbeid, variasjon og aktivitet Avdeling for anvendt økologi og landbruksfag Avdeling for økonomi- og ledelsesfag Høgskoleadministrasjonen Avdeling for folkehelsefag Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Figur 19. Andel administrative ansatte som ønsker opplæring i samarbeid, variasjon og aktivitet 25

27 Når det gjelder bruk av digitale verktøy som samarbeid, variasjon og aktivitet er det først og fremst videokonferanse og verktøy for samskriving som etterspørres. De andre verktøyene/arbeidsmåtene er mest rettet mot undervisning og mindre relevante for de ansatte i administrative stillinger. Oppsummering av opplæringsbehov for ansatte i administrative stillinger Også de ansatte i administrasjonen uttrykker mange ulike behov for opplæring. Behovene er naturlig nok noe annerledes enn for de fagansatte. Av generelle verktøy er det et sterkt ønske om opplæring i Excel på alle avdelingene. På noen avdelinger er det også mange som ønsker å lære mer om bruk av Word og Outlook. Det er også en betydelig andel som ønsker opplæring i PowerPoint. Når det gjelder bruk av video er det først og fremst opplæring i skjermopptak som etterspørres. Men også videoredigering er sterkt ønsket. For de andre måtene å bruke video på er det stor variasjon i ønskene mellom avdelingene. Fronter er det også behov for å lære mer om, men igjen er det store forskjeller mellom avdelingene. Fagteamet må bruke dette materialet til å utforme et hensiktsmessig opplegg for støtte og opplæring slik at vi dekker mest mulig av de rapporterte behovene, både for fagansatte og ansatte i administrasjonen. Andre ønsker til kompetanseheving Tabell 5 oppsummerer andre ønsker til kompetanseheving fra fagansatte Fleksibel bruk av PowerPoint Mer oppmerksomhet mot faget og vitenskapen, mer refleksjon om fag, kvalitet, undervisning og utdanning Undervisningskvalitet må knyttes mer til læringssyn, hva som skal læres og hvorfor. Feil å tro at mer bruk av digitale verktøy gir bedre undervisning Smartboard, men det blir jo meningsløst siden vi ikke har det på undervisningsrom i musikk Et mer dynamisk verktøy enn Fronter, til å ta i mot alle typer innleveringer og hvor muligheten til å presentere og diskutere med studenter på tvers er mer mulig Ønsker å få påfyll mht Peer review Få anledning til å jobbe med Pro Tools (lydredigering) Smartboard Verktøy for studentaktive metoder Hjelp til å lage undervisningsopplegg der jeg setter sammen utdrag fra filmer, lyd og bilde til et fundament som kan brukes i undervisningen Tabell 5. Andre ønsker til kompetanseheving fra fagansatte 26

28 Organisering av støtteapparat og opplæringstilbud Som en konkret oppfølging av handlingsplanen for høgskolepedagogikk og e-læring (Amundrud, 214) er det etablert et fagteam som skal være en pådriver for utnyttelse og utvikling av IKT-støttet læring. Fagteamet skal også bidra til nytenking av pedagogiske løsninger for å sikre relevante og attraktive lærings- og vurderingsformer ved Høgskolen i Hedmark. For å belyse hvordan de ansatte ønsker at støtteapparatet og opplæringstilbudet skal organiseres ble det stilt spørsmål om hvor mye tid den enkelte ønsker å bruke på kompetanseheving innenfor dette området, når i semesteret det passer best og på hvilken måte man ønsker å få kontakt med fagteamet. Naturlig nok er det ulike ønsker på alle disse områdene. Når det gjelder tid brukt på kompetanseheving sier % av de ansatte at de kan tenke seg å bruke 1-5 timer per måned, mens 18 % er villige til å bruke 5-1 timer. Nesten en fjerdedel ønsker en fagdag per semester. På spørsmålet om når i semesteret det passer best svarer om lag halvparten at de ønsker et kontinuerlig tilbud gjennom hele semesteret. Den andre halvparten fordeler seg jevnt på ulike alternativer. Godt over halvparten av de ansatte ønsker å kontakte fagteamets lokale rådgiver direkte på e-post eller telefon. Svarene her viser at det er individuelle preferanser. Vi må derfor utvikle et støtteapparat og opplæringstilbud som er fleksibelt og kontinuerlig gjennom å tilby gode nettbaserte ressurser, jevnlige kurs, workshops og fagdager samt å være tilgjengelige for daglig hjelp og støtte til den enkelte. Andre ønsker til fagteamet Gjennom et åpent spørsmål om det er andre ønsker til fagteamet kom det inn 23 innspill som tar opp ulike sider ved høgskolens satsing på høgskolepedagogikk og e-læring, fra konkrete forslag til tiltak, til mer prinsipielle eller metodiske innvendinger. Her er mange av innspillene tatt med i sin helhet og forsøkt sortert i ulike kategorier: Prinsipielle synspunkter At dere legger inn støtet for å etablere kollegaveiledning som en norm for høgskoleansatte slik at vi kan lære av hverandre og bli en mer lærende organisasjon i praksis I tråd med tidligere kommentar ønsker jeg at fagteamet i høgskolepedagogikk anerkjenner økt faglig kompetanse som den rette vei til kvalitet i undervisning og utdanning, og at fagteamet for øvrig arrangerer månedlige vitenskapsteoretiske forelesninger. Veldig viktig også med den pedagogiske tanken med bruk av digitale hjelpemidler. Man blir ikke automatisk en god lærer ved bruk av dette Mer prinsipielle diskusjoner rundt høgskolepedagogikk i allmennhet, og ikke bare knyttet til e- læring 27

29 Som pedagog ønsker jeg å gi et lite innspill vedrørende kritiske spørsmål: Jeg ser at det benyttes ulike tilnærminger som e-læring, digital og praktisk pedagogisk kompetanse. Jeg ser nytten av å bruke ulike verktøy i undervisningen for å variere og skape interesse. Jeg ser også utfordringer knyttet til så vidt mange muligheter. I høgskolen satses det på dette i alle sammenhenger - jeg savner en mer kritisk refleksjon til bruk av digitale verktøy. Hva sier forskningen om dette? Hva ønsker studentene? Ny kunnskap og forskning skal vi alltid basere oss på ellers i høgskolen. En kritisk tilnærming - digitale metoder ser nå ut til å ha fått «paradisiske tilstander» som noen har beskrevet dette som. Sjelden hører man kritiske spørsmål til dette. Stiller man spørsmål om dette blir man sett på som «gammeldags». Bruken av dette må vi som lærere forholde oss til, være endringsvillige, benytte og bli gode på, men vi må også stille kritiske spørsmål til om hva som kan fremme læring slik vi ønsker. En del av metodene er også "gamle "metoder i ny klesdrakt. I en verden hvor studentene nå holder på å drukne i informasjon, metoder og muligheter håper jeg vi kan velge de som er gode. Å miste oversikten og bli usikker både for lærere og studenter er i dag et ganske fremtredende symptom i en verden av for mange muligheter? Siden så mye forelesninger og informasjonsundervisning kan foregå via nett, må undervisningen i klasserom fokuseres mer på gruppediskusjoner mv. Det betyr at vi trenger færre arkaiske forelesningssaler og Undervisningsrom etter urgammel keiserlig amfiteatermodell, og flere moderne undervisningsrom i "WorldCafe" format (ref.: Peter Senge m.fl.) med små runde bord for grupper på 4-6 personer for effektive gruppediskusjoner og medvirkningsbasert undervisning. Ref.: Harvard: Maks 1 min kontinuerlig forelesning, regelmessige avbrudd for refleksjon og diskusjon. That they always focus on the educational benefits of digital learning, rather than promoting digital tools as an end in themselves. Jeg ønsker at kompetansehevingen konsentreres om noen få verktøy som har bred anvendelsesmulighet og kan brukes i flere år Jeg mener at om man har fått oppdatert seg på noe nytt, så må man få veiledning på det nå det blir aktuelt å benytte det. Da er ofte mye glemt, og det er ikke tid til å holde det ved like, og da blir det for tidkrevende å ta det i bruk den dagen kan kunne tenkes seg å løfte undervisningen litt. Viktig å vite hva som er lurt...noen ganger blir man med på for mye, og det skaper mer forvirring enn forbedring da man ikke underviser ofte og får tid til å jobbe med det Konkrete forslag om tiltak Korte ideer i nye og ned om bruk av digitale verktøy - korte (5-15 min maks). Bare som ideer som man kan se og vurdere å lære seg hvis man finner det formålstjenlig. Ønsker å se bredden av muligheter. Savner tilgang til utstyr, eks nettbrett. Savner også ordninger for bruk av privat mobiltelefon, dersom man skal bruke dette i undervisningssammenheng. Sist ønsker jeg også en diskusjon rundt dette med å være lærer og privat person dersom man engasjerer seg på sosiale medier/bruker dette i undervisning, og regler for bruk av opptak (film/lyd) i undervisningssammenheng, både for lærere og studenter. Større fagspesifikk kompetanse - at det også er noen som vet noe om musikkfaget Jeg vil gjerne ta en pedagogikk-kurs, men har ikke tid til å reise så langt, det burde kunne være digitalt At fagteamet kunne få fram en ekspert på Mac-plattformen! Det er alt for få her på bruket som har grunnleggende peiling på Mac, og det er faktisk mange som bruker Mac, særlig innen skapende fag som musikk og drama. De fleste tunge musikkprogrammer er skrevet for Mac og på musikkavdelingen kjører vi bare Mac i undervisningen The education will need to be in English language Bruk av digitale tavler Jeg ville sette pris på om e-læringskurs gikk på faste oppsatte datoer gjennom hele året slik at man kan planlegge på sikt. Det er viktig at slike kurs legges på ulike ukedager/tider slik at man ikke ekskluderer personer med faste undervisningsdager fra å ta del. 28

30 Hjelp til å styre/integrere digitalt utstyr trygt og effektivt i undervisningssituasjonen Organisatoriske innspill Det hadde vært fint om fagteamet kunne ha noen faste kontakt-timer i løpet av året, både slik at en kan ringe dem på bestemte tider og slik at de er tilstede på avdelingen på bestemte tider slik at en kan lage avtaler om å møtes ansikt til ansikt og prøve ut det som læreren trenger hjelp med Fagdager bør inn på møteplanen og det må ikke legges undervisning disse dagene. Evt kunne vi hatt oppstarts dager før studentene kommer, eller fagdager etter at studentene har gått i ferie. I have no time in my year schedule that can be used for learning new methods. Tis should be made available from teaching time percentage, otherwise it would be taken away from Research (FoU) time! Tabell 6. Andre ønsker til fagteamet Vi merker oss særlig innspillene om at arbeidet med å fremme god bruk av digitale læringsformer må ta utgangspunkt i forskningsbasert kunnskap om hva som gir god læring. Det blir viktig å enda tydeligere sette bruken av digitale verktøy inn i en pedagogisk og fagdidaktisk sammenheng. Vi må også anstrenge oss for finne verktøy og arbeidsmåter som er nyttige i ulike faglige kontekster. 29

31 Oppsummering og konklusjon Undersøkelsen viser at de ansatte har en grunnleggende positiv holdning til bruk av digitale verktøy. 57 % av de fagansatte mener at bruk av digitale verktøy i høg eller svært høg grad kan bidra til å forbedre egen undervisning. Når det gjelder utdanningskvalitet i høgskolen så er holdningen enda mer positiv. Her svarer 73 % at bruk av digitale verktøy i høg eller svært høg grad kan bidra til å forbedre utdanningskvaliteten. For de ansatte i administrative stillinger er andelen som vurderer digitale verktøy positivt enda høgere. Vi mener dette gir grunnlag for å slå fast at de ansatte i stor grad har tro på at bruk av digitale verktøy kan bidra til bedre utdanningskvalitet ved høgskolen. Undersøkelsen viser også at det er mange fagansatte som bruker digitale verktøy og medier ofte i sitt daglige arbeid, men måten verktøyene brukes på underbygger i stor grad tradisjonell undervisning og i mindre grad studentaktive læringsformer. Digitale verktøy brukes mest til å forberede egen undervisning, distribuere læringsinnhold og administrere undervisning. Verktøyene brukes i liten grad til å skape studentaktivitet og variasjon i undervisningen. Dette samsvarer med resultatene i Digital Tilstand 214 (Ørnes; et al., 215) og viser at på dette området har høgskole- og universitetssektoren noen felles utfordringer. Undersøkelsen viser ellers at det er en betydelig andel av lærerne som aldri bruker en del av de digitale læringsformene som vi mener kan bidra til økt utdanningskvalitet. Hvilke verktøy og arbeidsmåter som er hensiktsmessige å bruke må vurderes av den enkelt ansatte, men vi mener at studentene vil tjene på at flere av de digitale læringsformene blir brukt på en systematisk og læringsfremmende måte. Vi ser det som svært positivet at mange av de fagansatte ønsker kompetanseheving på verktøy og arbeidsmåter som kan bidra til økt utdanningskvalitet. Kartleggingen viser at mange av de ansatte ønsker opplæring i grunnleggende verktøy som Word, Excel, Outlook og PowerPoint. Dette er verktøy som brukes svært hyppig i det daglige arbeidet, både for fagansatte og andre. Derfor er det viktig at alle har gode ferdigheter på disse områdene slik at de kan utføre oppgavene sine mest mulig effektivt. Fagteamet må altså sørge for at ansatte som ønsker det får den opplæringen i grunnleggende verktøy som de trenger. Det er også behov for opplæring i Fronter. Hele 27 % av de fagansatte ønsker opplæring i grunnleggende bruk av Fronter. Når vi samtidig ser at Fronter, ved siden bruk av nettleser, er det verktøyet som de fagansatte bruker aller mest, så er dette noe vi må ta på alvor. Det er også klare ønsker om opplæring i bruk av diskusjonsforum, automatiserte prøver og tilbakemelding. Når diskusjonsforum og automatiserte prøver (digitale tester) er blant de minst brukte verktøyene (figur 5) tolker vi dette som et ønske om å bruke disse verktøyene oftere. Det blir derfor en viktig oppgave for fagteamet å styrke kompetansen i bruk av Fronter, både grunnleggende bruk og mer læringsfremmende bruk. Andel fagansatte som ønsker opplæring i ulike måter å bruke video på, er generelt høy (figur 17). Dette er positivt, og her ser vi et potensiale i å videreutvikle kompetansen i bruk av video ved høgskolen både for å skape mer variasjon og fleksibilitet i arbeids- og undervisningsformene våre. Mange fagansatte vil gjerne lære mer om bruk av digitale verktøy for samarbeid, variasjon og

Digital tilstand i høyere utdanning 2011

Digital tilstand i høyere utdanning 2011 Digital tilstand i høyere utdanning 2011 Grand Hotel, 17.oktober 2011 Hilde Ørnes Jens Breivik Status / bakgrunn Reformer og satsinger Stor variasjon i tiltak/virkemidler/ressursbruk etc i sektoren Behov

Detaljer

Plab rom for læring. Nasjonalt fagmøte for dataingeniørutdanningen, Trondheim 25-26. oktober 2011. geir maribu

Plab rom for læring. Nasjonalt fagmøte for dataingeniørutdanningen, Trondheim 25-26. oktober 2011. geir maribu Plab rom for læring Nasjonalt fagmøte for dataingeniørutdanningen, Trondheim 25-26. oktober 2011 geir maribu Avdeling for informatikk og e-læring, HiST Hva er det vi har laget et rom for læring? et rom

Detaljer

+ + Høyere utdanning bør gi studenter opplæring i variert bruk av digitale verktøy/medier...

+ + Høyere utdanning bør gi studenter opplæring i variert bruk av digitale verktøy/medier... + + Prosjekt 400290 Skjemanummer QTS2 Starttidspunkt................................................................................................... QTS3 Startdato...........................................................................................

Detaljer

Digital tilstand i høyere utdanning

Digital tilstand i høyere utdanning Digital tilstand i høyere utdanning Presentasjon av utvalgte funn fra Norgesuniversitetets IKT-monitor v/ Janne Wilhelmsen, Tove Kristiansen og Jens Breivik Oslo 24. mars 2009 Hvorfor monitor? Bakgrunn

Detaljer

Digital tilstand i høyere utdanning

Digital tilstand i høyere utdanning Digital tilstand i høyere utdanning Presentasjon av utvalgte funn fra Norgesuniversitetets IKT-monitor v/ Janne Wilhelmsen Norgesuniversitetets prosjektseminar og nettverksmøte 9. sept. 2009 Undersøkelsen

Detaljer

Hva vet vi om unges tilgang til og bruk av digitale medier?

Hva vet vi om unges tilgang til og bruk av digitale medier? Sist oppdatert 21.01.13/LM Hva vet vi om unges tilgang til og bruk av digitale medier? SSBs mediebarometeret 2011 (Vaage): 92% har tilgang til Internett Medietilsynets rapport 70% av barna har tilgang

Detaljer

Velkommen til Digital tilstand - en nasjonal undersøkelse om bruk av digitale medier og

Velkommen til Digital tilstand - en nasjonal undersøkelse om bruk av digitale medier og Velkommen til Digital tilstand - en nasjonal undersøkelse om bruk av digitale medier og verktøy i læring og undervisning Chose language top right / velg språk øverst til høyre. Takk for at du vil svare

Detaljer

IKT-standard for skolene i Telemark fylkeskommune Addendum 2014-06-20 til styringsdokument 01/2013

IKT-standard for skolene i Telemark fylkeskommune Addendum 2014-06-20 til styringsdokument 01/2013 IKT-standard for skolene i Telemark fylkeskommune Addendum 2014-06-20 til styringsdokument 01/2013 Innhold Innledning..... 3 IKT-standard for skolene i Telemark fylkeskommune. 4 Kommentarer til endringer

Detaljer

Støttetjenester i en flercampus-organisasjon

Støttetjenester i en flercampus-organisasjon Støttetjenester i en flercampus-organisasjon Utdanningskvalitet, høgskolepedagogikk og e-læring 28.09.16 Ingeborg Amundrud, seniorrådgiver Høgskolen i Hedmark HiHm + HiL = sant Bildet er hentet fra Colourbox

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR ÅSTVEIT SKOLE

STRATEGISK PLAN FOR ÅSTVEIT SKOLE STRATEGISK PLAN FOR ÅSTVEIT SKOLE 2012 2016 1. SKOLENS VERDIGRUNNLAG 1.1 Visjon for Åstveit skole Bergen kommunes visjon: "Kompetanse for alle i mulighetenes skole." "Rom for alle-blikk for den enkelte."

Detaljer

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT Klasseledelse med IKT 1 modul á 15 studiepoeng Vurdering for læring med IKT 2 1 modul á 15 studiepoeng Grunnleggende IKT i læring 1 modul á 15 studiepoeng Foto:

Detaljer

+ + Denne undersøkelsen kartlegger bruk av digitale verktøy/medier i høyere utdanning.

+ + Denne undersøkelsen kartlegger bruk av digitale verktøy/medier i høyere utdanning. + + Prosjekt 400290 Skjemanummer QTS2 Starttidspunkt................................................................................................... QTS3 Startdato...........................................................................................

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Engelsk 2 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

Digital tilstand 2014

Digital tilstand 2014 Digital tilstand 2014 Fra «undervisning» til læring et spørsmål om utdanningsledelse? Læringsfestivalen 5. mai 2015 Hilde Ørnes hilde.ornes@norgesuniversitetet.no Gjennomføring Tittel Deltakende læresteder:

Detaljer

IKT i lærerutdanninger utvalgte funn fra Norgesuniversitetets IKT-monitor

IKT i lærerutdanninger utvalgte funn fra Norgesuniversitetets IKT-monitor IKT i lærerutdanninger utvalgte funn fra Norgesuniversitetets IKT-monitor Janne Wilhelmsen, Tove Kristiansen og Hilde Ørnes Oslo 25. mars 2009 Hvorfor er dette viktig? Bruk av IKT er viktig i høyere utdanning

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Engelsk 2 for 8.-13. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelor nivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge?

Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge? Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge? Førstelektor Tor Arne Wølner, Skolelederkonferansen Lillestrøm, fredag 11. november, 13:40 14:5 1 Læreren er opptatt av: Læreren at elevene skal være trygge

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 4: Lese- og skriverollen med web 2.0 15stp Behandlet i instituttrådet:

Detaljer

IKT og læring 1 - Digital dannelse

IKT og læring 1 - Digital dannelse 12/16/2015 2012 2013 IKT og læring 1 Digital dannelse Høgskolen i Nesna 2012-2013 IKT og læring 1 - Digital dannelse Meny Studieplan: Emnekode: ITL113 Emnetype: Vurdering Omfang: 7,5 stp Antall semester

Detaljer

Plab rom for læring NOKUTs fagskolekonferanse, Ålesund 19-20. oktober 2011

Plab rom for læring NOKUTs fagskolekonferanse, Ålesund 19-20. oktober 2011 Plab rom for læring NOKUTs fagskolekonferanse, Ålesund 19-20. oktober 2011 geir maribu Avdeling for informatikk og e-læring, HiST Hva er det vi har laget og som vi fikk NOKUT-prisen for? Rom for læring

Detaljer

Er vi i bevegelse? Betingelser og begrunnelser for bruk av digitale verktøy og medier. Janne Wilhelmsen og Hilde Ørnes

Er vi i bevegelse? Betingelser og begrunnelser for bruk av digitale verktøy og medier. Janne Wilhelmsen og Hilde Ørnes Er vi i bevegelse? Betingelser og begrunnelser for bruk av digitale verktøy og medier Janne Wilhelmsen og Hilde Ørnes Betingelser for bruk Organisatoriske Individuelle Strategi Muligheter Virkemidler Begrunnelser

Detaljer

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune RAPPORT Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen September 2008 Vest-Agder fylkeskommune Bakgrunn for saken Første halvår 2005 ble det startet opp et pilotprosjekt for

Detaljer

Digital didaktikk i ungdomsskolen. Hans-Marius Christensen

Digital didaktikk i ungdomsskolen. Hans-Marius Christensen Digital didaktikk i ungdomsskolen Hans-Marius Christensen Agenda i grove trekk Litt bakgrunn: Min erfaring Hva menes med digital didaktikk? Teknologi i hverdagen og som støtte i tverrfaglig arbeid Praksiseksempler

Detaljer

Matematikk 5. 10. trinn

Matematikk 5. 10. trinn 13.04.2015 Matematikk 5. 10. trinn «Det å være mattelærer er noe mer enn å være matematiker, og det å være mattelærer er noe mer enn å være pedagog» Ellen Konstanse Hovik og Helga Kufaas Tellefsen Hva

Detaljer

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 2

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 2 2PEL5101-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2 Emnekode: 2PEL5101-2 Studiepoeng: 15 Semester Høst / Vår Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk

Detaljer

E-læring hvordan? Botnane Bedriftsutvikling AS

E-læring hvordan? Botnane Bedriftsutvikling AS E-læring hvordan? Det er mange forskjellige metoder og former Disse kan tilpasses de ulike behov bedriften har For å få best utbytte kan en benytte flere virkemidler Det kan lages moduler som bruker går

Detaljer

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Yrkesfag

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Yrkesfag Bruk av IKT i skolen Elevundersøkelsen Yrkesfag 21. mai 2010 Forord Undersøkelsen er primært utført av førsteamanuensis i IT-ledelse Øystein Sørebø, ansatt ved Høgskolen i Buskerud, på oppdrag av Utdanningsavdelingen

Detaljer

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 1.1. MANDAT, ORGANISERING OG PROSESS... 3 1.2. STRATEGIENS OPPBYGGING OG SKOLENES OPPFØLGING... 3 1.3. FYLKESKOMMUNENS

Detaljer

Kompetanse for kvalitet: Regning som grunnleggende ferdighet for trinn, 30 stp

Kompetanse for kvalitet: Regning som grunnleggende ferdighet for trinn, 30 stp NO EN Kompetanse for kvalitet: Regning som grunnleggende ferdighet for 5.-10. trinn, 30 stp Regning som grunnleggende ferdighet for 5.-10. trinn, 30 stp, er et videreutdanningstilbud for lærere som er

Detaljer

Integrering av VITEN i lærerutdanningen

Integrering av VITEN i lærerutdanningen Vedlegg til statusrapport til prosjektet: Integrering av VITEN i lærerutdanningen Veiledning av FPPU-studenter ved NTNU FPPU - Fleksibel praktisk-pedagogisk utdanning er NTNUs fjernundervisningstilbud

Detaljer

Videreutdanning RFK Høsten 2010

Videreutdanning RFK Høsten 2010 Grunnlagstall Videreutdanning RFK Høsten 2010 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 1 Modulen IKT i læring, Modul 1: Grunnleggende inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng

Detaljer

Resultat fra spørreundersøkelse ang. benyttelse av digitale verktøy;

Resultat fra spørreundersøkelse ang. benyttelse av digitale verktøy; Resultat fra spørreundersøkelse ang. benyttelse av digitale verktøy; Elever, en klasse på 7. trinn: jenter a-g, gutter h-p, ikke oppgitt kjønn q Lærere på trinnet: 1 = kvinne 36 år, 2 = kvinne 40-årene,

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 1: Grunnleggende 15stp Behandlet i instituttrådet: Godkjent

Detaljer

Erfaringer fra prosjekt samordnet kommunikasjon

Erfaringer fra prosjekt samordnet kommunikasjon Erfaringer fra prosjekt samordnet kommunikasjon Uten samordnet kommunikasjon Mobiltelefon Fasttelefon Hurtigmeldinger / Precense Talepost Øyeblikkets tyranni Telefonkonferanse E-post Faks Skjermdeling

Detaljer

IKT - Strategiplan for. Grorud skole

IKT - Strategiplan for. Grorud skole IKT - plan for Grorud skole IKT-ABC 2012 1 INNHOLDSFORTEGNELSE IKT-strategiplan for...1 Grorud skole...1 1 Innholdsfortegnelse...2 2 Innledning...3 3 Situasjonsbeskrivelse...4 4 Kritiske suksessfaktorer...5

Detaljer

:PULS - mandat og strategi

:PULS - mandat og strategi :PULS - mandat og strategi 2016-2018 :PULS Navn og mandat Pedagogisk utviklings og læringssenter (Tidligere: Program for undervisning læring og studiekvalitet) Hovedoppgaver er å bidra til å opprettholde

Detaljer

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3 2PEL5101-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 Emnekode: 2PEL5101-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap

Detaljer

Bedre læring med Web 2.0. Svend Andreas Horgen Høgskolelektor@Høgskolen i Sør Trøndelag Kursholder for stiftelsen TISIP om pedagogisk bruk av IKT

Bedre læring med Web 2.0. Svend Andreas Horgen Høgskolelektor@Høgskolen i Sør Trøndelag Kursholder for stiftelsen TISIP om pedagogisk bruk av IKT Bedre læring med Web 2.0 Svend Andreas Horgen Høgskolelektor@Høgskolen i Sør Trøndelag Kursholder for stiftelsen TISIP om pedagogisk bruk av IKT Web 2.0 Undervisning 2.0 Svend 2.0 (beta) Hva er Web 2.0

Detaljer

Digital tavler. kulturimperialisme i norske klasserom? 12. november 2009 HiB Tjalve Gj. Madsen

Digital tavler. kulturimperialisme i norske klasserom? 12. november 2009 HiB Tjalve Gj. Madsen Digital tavler kulturimperialisme i norske klasserom? 12. november 2009 HiB Tjalve Gj. Madsen IKT som kulturfenomen teknologisk kompetanse er eit like viktig kulturelt fenomen som litteratur og litterær

Detaljer

2PEL171-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2

2PEL171-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2 2PEL171-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2 Emnekode: 2PEL171-2 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap for

Detaljer

Et stykke på vei - om pedagogisk bruk av digitale verktøy i høyere utdanning

Et stykke på vei - om pedagogisk bruk av digitale verktøy i høyere utdanning Et stykke på vei - om pedagogisk bruk av digitale verktøy i høyere utdanning Digital tilstand Oslo 18.okt 2011 Marit Aure, Dr. NORUT Tromsø Et prosjekt av Marit Aure og Birgit Abelsen for Norgesuniversitetet

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Stasjonsfjellet skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter

Detaljer

Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning?

Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? I høst fulgte jeg felleskurset og project management, og jeg lærte mye om digitale verktøy jeg ikke hadde brukt før. Begge

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

Digitale kompetanse et begrep i endring

Digitale kompetanse et begrep i endring Digitale kompetanse et begrep i endring Forelesning for Masterstudiet i IKT-støttet læring, høst 2014 Seksjon for digital kompetanse Monica Johannesen og Tonje Hilde Giæver Hva vet vi om bruk av digitale

Detaljer

Ja takk begge deler. Konferanse om det digitale læringsmiljø

Ja takk begge deler. Konferanse om det digitale læringsmiljø Ja takk begge deler Konferanse om det digitale læringsmiljø «Ja takk begge deler!» Nasjonal konferanse om podcast av forelesninger og digital vurdering. http://norgesuniversitetet.no/jatakkbeggedeler/

Detaljer

Bruk av Web 2.0 i undervisning

Bruk av Web 2.0 i undervisning Bruk av Web 2.0 i undervisning Svend Andreas Horgen Høgskolelektor@Høgskolen i Sør Trøndelag Kursholder for stiftelsen TISIP om pedagogisk bruk av IKT Web 2.0 Undervisning 2.0 Svend 2.0 (beta) Hva er Web

Detaljer

Studentenes kvalitetsmelding om studiene ved Norges idrettshøgskole

Studentenes kvalitetsmelding om studiene ved Norges idrettshøgskole Studentenes kvalitetsmelding om studiene ved Norges idrettshøgskole Studiekvalitet ved Norges idrettshøgskole Dette er studentene ved Norges idrettshøgskole sitt svar på kvalitetsmeldingen i høyere utdanning.

Detaljer

Danningsperspektivet i lærerutdanninga i en stadig økende digital hverdag

Danningsperspektivet i lærerutdanninga i en stadig økende digital hverdag Danningsperspektivet i lærerutdanninga i en stadig økende digital hverdag (Og om bevissthet i arbeidet med å utnytte det som er bra, og ta avstand fra skit n ) Arve Thorshaug, pedagog og studieleder Grunnskolelærerutdanningen

Detaljer

Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden 2015 2018

Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden 2015 2018 Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden 2015 2018 Visjon: Sm@rt digital skolehverdag Hovedmål: Økt læring med digitale verktøy Elever Elever skal daglig bruke digitale

Detaljer

HiØ :PULS. Pedagogisk utviklings- og læringssenter. Mandat. Kjerneområder I henhold til det foreslåtte mandat vil PULS kjerneområder være:

HiØ :PULS. Pedagogisk utviklings- og læringssenter. Mandat. Kjerneområder I henhold til det foreslåtte mandat vil PULS kjerneområder være: HiØ :PULS Pedagogisk utviklings- og læringssenter Mandat PULS hovedoppgave er å bidra til å opprettholde og utvikle høy studie- og undervisningskvalitet ved å: o stimulere til samarbeid innenfor undervisning,

Detaljer

BLENDED LEARNING Handelshøyskolen BI Executive

BLENDED LEARNING Handelshøyskolen BI Executive BLENDED LEARNING Handelshøyskolen BI Executive Hva er Blended Learning? Blended Learning er en undervisningsform som kombinerer samlinger med digitale læringsaktiviteter på en gjennomtenkt måte. Fordelingen

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. et nytt fagområde. «Diskuter hvorvidt og eventuelt hvordan dette studiet kan bidra til endringer i skole og undervisning»

Refleksjonsnotat 1. et nytt fagområde. «Diskuter hvorvidt og eventuelt hvordan dette studiet kan bidra til endringer i skole og undervisning» Refleksjonsnotat 1 et nytt fagområde «Diskuter hvorvidt og eventuelt hvordan dette studiet kan bidra til endringer i skole og undervisning» Master i IKT-støttet læring NN HIOA 2016 Innhold Innledning...

Detaljer

Pedagogisk bruk av it s learning Drøbak 22.april 2008

Pedagogisk bruk av it s learning Drøbak 22.april 2008 Pedagogisk bruk av it s learning Drøbak 22.april 2008 Svend Andreas Horgen Høgskolelektor@Høgskolen i Sør Trøndelag www.gjemmesiden.blogspot.com 1 IDG.no: Facebook stjeler skoletid 2 Bedre læring 3 Informasjon

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 2: Den digitale skolen 15stp Behandlet i instituttrådet:

Detaljer

Refleksjonsnotat. Felleskurs i IKT-støttet læring NN XX

Refleksjonsnotat. Felleskurs i IKT-støttet læring NN XX Refleksjonsnotat Felleskurs i IKT-støttet læring 15.11.2015 NN XX Innhold Utgangspunkt for refleksjon... 3 Organisering, fordeler og utfordringer... 3 Egne erfaringer:... 5 Litteratur... 6 Felleskurs IKT-støttet

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1; Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2014/2015

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1; Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2014/2015 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1; Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2014/2015 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese-

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Engelsk 2 for 8.-13. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2017/2018 Studiet er videreutdanning på bachelor nivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

IKT-STRATEGI FOR HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

IKT-STRATEGI FOR HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG IKT-STRATEGI FOR HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG 17. januar 2011 IKT-strategien følger samme inndeling som Strategisk plan for HIST. 1. UTDANNING Undervisningen er i endring. Noen utfordringer man står ovenfor:

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære i alle fag på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære i alle fag på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Pr 15. januar 2015 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære i alle fag på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske

Detaljer

Videreutdanning RFK Våren 2010

Videreutdanning RFK Våren 2010 Grunnlagstall Videreutdanning RFK Våren 2010 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 2 Modul 2: Den digitale skolen inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng. I modulen

Detaljer

Plan for grunnopplæring i IKT, Trones skole. 2010-2011.

Plan for grunnopplæring i IKT, Trones skole. 2010-2011. Plan for grunnopplæring i IKT, Trones skole. 2010-2011. I tabellen under vises skolens hovedfokus for hvert trinn. Trinn Hovedinnhold Gjennomgående innhold. 1. Lek med datamaskinen. Nettvett, Filbehandling

Detaljer

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg «Verden er min mulighet - prepared for the world» Sammen skaper vi utfordrende digitale og teknologiske læringsmiljøer med plass til fellesskap, fornyelse

Detaljer

Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016

Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016 Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016 Innledning I læreplanverket for Kunnskapsløftet er digitale ferdigheter definert som en grunnleggende ferdighet, på lik linje med

Detaljer

Konsekvenser av kvalitetsreformen for studenter med funksjonsnedsettelser

Konsekvenser av kvalitetsreformen for studenter med funksjonsnedsettelser 1 Konsekvenser av kvalitetsreformen for studenter med funksjonsnedsettelser Kjetil Knarlag Rådgiver for funksjonshemmede studenter/ Nasjonal pådriver for tilgjengelighet til høyere utdanning Trondheim

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Engelsk 2 for 1.-7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2017/2018 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

8/20/2012 DIGITAL KOMPETANSE FOR EN GRUNNSKOLELÆRER. Innhold

8/20/2012 DIGITAL KOMPETANSE FOR EN GRUNNSKOLELÆRER. Innhold DIGITAL KOMPETANSE FOR EN GRUNNSKOLELÆRER Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier, Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning, Seksjon for digital kompetanse Studiestart 2012/2013 Tonje

Detaljer

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning «Digitalisering åpner for at kunnskap blir tilgjengelig

Detaljer

Digitale verktøy som didaktisk hjelpemiddel i undervisningen

Digitale verktøy som didaktisk hjelpemiddel i undervisningen Digitale verktøy som didaktisk hjelpemiddel i undervisningen 1 Et studie om bruk av instruksjonsfilm på vg1 Bygg- og anleggsteknikk Kurt-Ole Eide & Kjell Arne Stene 2 I vårt studie søker vi etter elevenes

Detaljer

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Bakgrunn Planen er en videreføring av Strategiplan pedagogisk bruk av IKT 2008 2011 og bygger på den samme forståelse av hva pedagogisk IKT-kompetanse er, og hvordan

Detaljer

Forslag til 1.-5 studieår GLU 1-7 per

Forslag til 1.-5 studieår GLU 1-7 per Forslag til 1.-5 studieår GLU 1-7 per 11.08.2016 Semester Fag/temauker Profesjonstemaer/ Praksis 10 Masteroppgave 30 stp Skolen som system - i endring og utvikling Den forskende grunnskolelæreren Lokalt

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

Rammeverk for Lærerens Profesjonsfaglige Digitale Kompetanse og andre innsatser i 2017

Rammeverk for Lærerens Profesjonsfaglige Digitale Kompetanse og andre innsatser i 2017 Rammeverk for Lærerens Profesjonsfaglige Digitale Kompetanse og andre innsatser i 2017 NRLU rådsmøte 16.02.17 Lene Karin Wiberg Avdelingsdirektør Avdeling for barnehage og lærerutdanninger Virksomhetsmål

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet 1 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere i grunnskolen.

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Engelsk 1 for 1. til 7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2017/2018 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på

Detaljer

Leseopplæring 2, Kompetanse for kvalitet 18 januar 2012

Leseopplæring 2, Kompetanse for kvalitet 18 januar 2012 Leseopplæring 2, Kompetanse for kvalitet 18 januar 2012 Foreløpig studieplan. A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Leseopplæring 2 2. FS kode 3. 15 + 15 studiepoeng 4. Etablert XX XX 5. Ikke relevant

Detaljer

Senter for IKT i utdanningen. Interaktive tavler - endringer i klasserommet?

Senter for IKT i utdanningen. Interaktive tavler - endringer i klasserommet? Senter for IKT i utdanningen - en presentasjon Interaktive tavler - endringer i klasserommet? Dina Dalaaker dina.dalaaker@iktsenteret.no Senter for IKT i utdanningen Opprettet 1.1 2010 Et statlig forvaltningsorgan

Detaljer

Videreutdanning RFK Våren 2011

Videreutdanning RFK Våren 2011 Grunnlagstall Videreutdanning RFK Våren 2011 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 2 Modulen IKT i læring, Modul 2: Den digitale skolen inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng

Detaljer

Blogg som lærings- og vurderingsredskap. BIO 298, Institutt for biologi ved Universitetet i Bergen.

Blogg som lærings- og vurderingsredskap. BIO 298, Institutt for biologi ved Universitetet i Bergen. Blogg som lærings- og vurderingsredskap. BIO 298, Institutt for biologi ved Universitetet i Bergen. Torstein Nielsen Hole og Arild Raaheim Studenter som tar BIO 298 (10 stp-emne) har anledning til å søke

Detaljer

Studieplan 2013/2014

Studieplan 2013/2014 IKT i barnehagen Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2013/2014 Studiet er et heltidsstudium på ett semester og omfatter 30 studiepoeng. Innledning Barna opplever i dag en digital

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

Utvikling av en helhetlig tilnærming til aktiv læring

Utvikling av en helhetlig tilnærming til aktiv læring Utvikling av en helhetlig tilnærming til aktiv læring Erfaringer fra prosjektet Fleksibel undervisning for campusstudenter Før vi starter, her er en liten oppvarmingsøvelse Gå til siden: http://app.one2act.com

Detaljer

Prinsipp for IKT- opplæringen

Prinsipp for IKT- opplæringen 1 Prinsipp for Dagens samfunn stiller krav til digitale ferdigheter hos elevene. På Eidsvåg skole ser vi det derfor som viktig at opplæringen av digitale ferdigheter følger en systematisk plan fra 1. til

Detaljer

Politisk dokument Studiekvalitet

Politisk dokument Studiekvalitet Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Studiekvalitet «Vedtatt av NSOs landsstyre 31. mai 2015.» 20XX0000X Politisk dokument om studiekvalitet

Detaljer

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30 Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Faglig innhold Generell beskrivelse av studiet: Studiet

Detaljer

Refleksjonsnotat: Deltakelse i nettbaserte diskusjoner. Felleskurs IKT-støttet læring.

Refleksjonsnotat: Deltakelse i nettbaserte diskusjoner. Felleskurs IKT-støttet læring. Refleksjonsnotat: Deltakelse i nettbaserte diskusjoner Felleskurs IKT-støttet læring. v/ Høgskolen i Oslo og Akershus Erfaringer med nettbaserte diskusjoner. Innhold Informasjon... 2 Digital kommunikasjon...

Detaljer

Fra forskning til praksis

Fra forskning til praksis Fra forskning til praksis New Millennium Learners Unge, lærende som: Bruker informasjon som gjerne er digital og ikke trykt Prioriterer bilder, lyd og bevegelse fremfor tekst Er komfortable med multitasking

Detaljer

Fra elev til lærer med digital kompetanse. Seksjon for digital kompetanse Mikkel Rustad og Tonje Hilde Giæver Høst 2016

Fra elev til lærer med digital kompetanse. Seksjon for digital kompetanse Mikkel Rustad og Tonje Hilde Giæver Høst 2016 Fra elev til lærer med digital kompetanse Seksjon for digital kompetanse Mikkel Rustad og Tonje Hilde Giæver Høst 2016 Pokemon Go Oversikt Digital kompetanse i skolen Den digitalt kompetente læreren Seksjon

Detaljer

2. Målgruppe: Målgruppen er primært førskolelærere, men studiet kan også åpnes for andre ansatte i barnehager.

2. Målgruppe: Målgruppen er primært førskolelærere, men studiet kan også åpnes for andre ansatte i barnehager. IKT i Barnehagen Studiepoeng: 30 Undervisningssemestre: 3 Avsluttende eksamen: Mappevurdering og prosjektoppgave Fakultet: Det humanistiske fakultet Institutt: Institutt for førskolelærerutdanning Type

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 Sosialpedagogikk 2 Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2014/2015 Studiet er et deltidsstudium (30 studiepoeng) over to semestre (høst og vår). Samlinger og undervisning er lagt

Detaljer

Videreutdanning RFK Høsten 2009

Videreutdanning RFK Høsten 2009 Grunnlagstall Videreutdanning RFK Høsten 2009 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 1 Modul 1: Grunnleggende inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng. Modulene har alle

Detaljer

Høringssvar NOU 2015:8 Fremtidens skole fra Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet (MHFA)

Høringssvar NOU 2015:8 Fremtidens skole fra Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet (MHFA) Det kongelige Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Dato 15.10.2015 Vår ref.: 15/06781-1 Høringssvar NOU 2015:8 Fremtidens skole fra Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet (MHFA)

Detaljer

Studieplan for Naturfag 2 ( trinn)

Studieplan for Naturfag 2 ( trinn) Januar 2017 NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 2 (8.-13. trinn) Studieåret 2017/2018 Profesjons- og yrkesmål KOMPiS-studiet i Naturfag 1 og 2 (8-13) ved NTNU skal gi kandidatene god kompetanse til å undervise

Detaljer

Barn og unges mediebruk en arena for læring?

Barn og unges mediebruk en arena for læring? Barn og unges mediebruk en arena for læring? Forord: Mitt arbeid med oppgaven: I begynnelsen av arbeidet med denne oppgaven reflekterte jeg rundt om hvilket tema jeg ønsket å skrive om, og hvilke tema

Detaljer

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqw ertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwer tyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiop asdfghjklzxcvbnmqwertyuiopas

Detaljer

Bruk av Smart Board tavle i undervisning. Rapport

Bruk av Smart Board tavle i undervisning. Rapport Bruk av Smart Board tavle i undervisning Rapport Halvor Spetalen, Institutt for yrkesfaglærerutdanning, HiOA Juni 2017 1 Innledning SMART Board er en digital-/interaktiv tavle som er utstyrt med en berøringsfølsom

Detaljer

Studieplan for Naturfag 2 ( trinn)

Studieplan for Naturfag 2 ( trinn) Versjon 01/17 NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 2 (8.-13. trinn) Studieåret 2017/2018 Profesjons- og yrkesmål Studiet i Naturfag 2 (8-13) ved NTNU skal gi kandidatene god kompetanse til å undervise i

Detaljer