Byrådssak 1011 /17 ESARK

Transkript

1 Byrådssak 1011 /17 Bergenhus, Gnr 166 Bnr 952 m.fl. Bergen Godsterminal, Nygårdstangen, Detaljreguleringsplan med konsekvensutredning, planid forslag til 1.gangs behandling FIWE ESARK Hva saken gjelder: Bergen kommune ved Plan- og bygningsetaten fremmer forslag om ombygging og utbygging av godsterminalen på Nygårdstangen. Planforslaget er utarbeidet i samarbeid med Jernbaneverket. Planområdet utgjør 120,8 daa, som dekker dagens godsterminal med noe utvidelse i sør mot parken langs Store Lungegårdsvannet. Planforslaget er samkjørt i prosess og innhold med reguleringsplanforslaget for bybanen mot Fyllingsdalen. Formålet med reguleringen er å sikre tilstrekkelig kapasitet for håndtering av gods frem til et nytt logistikknutepunkt er etablert utenfor Bergen sentrum. Overføring av mer gods fra vei til sjø og bane er en viktig nasjonal strategi for å oppnå målsettingen om å tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig transportsystem. Arealbruken på terminalområdet skal effektiviseres og det legges til rette for at tiltakene kan gjennomføres før bybanen mot vest bygges. Det er en forutsetning at godsterminalen på Nygårdstangen skal avvikles når ny godsterminal er etablert. En ny godsterminal står neppe ferdig før Det må derfor forutsettes at en økende godshåndtering vil skje på Nygårdstangen de kommende årene. Planforslaget tilrettelegger for en økning av kapasiteten på 50 %. Effektiviseringstiltak skal også gi funksjonalitet og tilfredsstillende kapasitet til å kunne frigjøre banesporet og terminalområdet på Mindemyren. Jernbaneverket kan ha behov for å bruke Mindemyren til avlastning i ombyggingsperioden på Nygårdstangen. Figur 1: Oversikt over terminalområdet og planavgrensing Planprosess Oppstart av planarbeid og høring av forslag til planprogram for godsterminal på Nygårdstangen ble kunngjort 12.mai Det er kommet merknader fra 17 offentlige etater og 7 private parter til høringen. Høringsinstansene og nærmiljøet er særlig opptatt av følgende forhold: Adkomst til bussterminalen Trafikksystem Uteareal for Amalie Skram videregående skole Prinsippet om Bergens kollektiv-tilbud og valg av banetrase til Bergen Vest Kronstadsporet og fremtidig bruk av sporet Sykkelforbindelsen mellom Bergen sentrum og Bergen sør Gang og sykkelvei i anleggsperioden Terminalen i Mindemyren 1

2 Eiendomsgrensene Virkninger på kulturminner og kulturmiljø Grønne interesser i Lungegårdsparken Det vises til vedlegg for nærmere omtale av mottatte merknader. Konsekvensutredning «Moderniseringsalternativet» Omfanget av planlagte tiltak har utløst krav om konsekvensutredning i hht plan- og bygningslovens 12-9, jf Planprogram ble fastsatt av komité for miljø og byutvikling i møte , sak 400/16. Det er utarbeidet konsekvensutredning basert på «Moderniseringsalternativet» som baserer seg på dagens system på terminalen der det brukes bruker trucker og reachstackere (og ikke portalkraner) til lasting og lossing. I tiltaket inngår sporomlegging, flytting av funksjoner, etablering av nye spor og flere bygg, se figur 2. Tilkomst til planområdet blir fra ny kryssløsning i Lungegårdskaien sør for Bygarasjen. Utkjørsel blir lenger nord i Lungegårdskaien. Både adkomst og utkjøring krysser bybanen, fortau og sykkelveg. Figur 2: Illustrasjonsplan. Grå farge på eksisterende bygg, fiolett farge på nye bygg. Rød strek viser nye spor Reguleringsformål Det reguleres mulighet for etablering av nye bygninger knyttet til jernbanens godshåndtering innenfor maks 18%BYA og maks byggehøyde fra 9 til 18 m.. Samlet bruksareal blir ca m2, herav ca m2 nytt bruksareal til kontorformål. Reguleringsformål er Stasjons/terminalbygg (SST), Trase for jernbane (STJ) og et mindre areal i Møllendal til Jernbane/forretning/kontor (SAA 1-3). 2

3 Parkeringsbestemmelser - for terminalfunksjonene, ikke for ansatte Det foreslås at det kan etableres inntil 3 personbilparkeringsplasser pr 1000 m 2 for lager/verksted/ terminalbygg/industri. Dette er noe høyere enn KPA der det er et maksimalkrav på 1 parkeringsplass pr 1000 m 2, og 2 bilparkeringsplasser pr 1000 m 2 kontor inntil 4000 m 2. Det skal ikke settes av parkeringsplasser for arbeidsparkering/ansatte. Det er ingen begrensning for parkering av distribusjonsbiler, semitrailere eller personbiler for å levere og hente varer. Bestemmelsene knyttet til sykkelparkering tilsvarer kommuneplanens bestemmelser. Friområde berøres og reetableres Godsterminalen får økt areal på Nygårdstangen, og planforslaget vil berøre deler av Lungegårdsparken. Behov for utvidelse og utfyllingen i Store Lungegårdsvannet og reetablering av parken med tilhørende gang-sykkelveg avklares gjennom planarbeidet for bybanen til Fyllingsdalen. Kronstadsporet behandles også i reguleringsplanen for bybanen mot vest. Planområdet er redusert i areal etter merknader til oppstart. Tema som håndteres i annen planlegging Ut fra sammenhengen med planarbeidet for bybane til Fyllingsdalen er det flere tema i plan- og utredningsarbeidet for godsterminalen som håndteres i annen planlegging: Trafikksystem, gang/ sykkelvei, uteareal for Amalie Skram videregående skole, endring i Lungegårdsparken og utfylling i Store Lungegårdsvannet inngår i reguleringsplan for bybane til Fyllingsdalen. Kulturminneregistrering/dokumentasjonen gjennomføres i forbindelse med reguleringsplanen for bybane til Fyllingsdalen (marinarkeologiske registreringer). Prinsippet om Bergens kollektiv-tilbud og valg av banetrasé til Bergen Vest håndteres i annen planlegging. Kronstadsporet vil bli behandlet i reguleringsplanen for bybane til Fyllingsdalen. Spørsmålet om fremtidig bruk av Kronstadtunnelen inngår i reguleringsplan for bybane til Fyllingsdalen. Sykkelforbindelsen mellom Bergen sentrum og Bergen sør inngår i reguleringsplan for bybane til Fyllingsdalen. Gang og sykkelvei i anleggsperioden løses i samarbeid mellom Bergen kommune, Jernbaneverket og Bybanen utbygging. Konsekvensutredninger Det er utarbeidet to ulike konsekvensutredninger som følger planforslaget: KU 1 vurderer tiltaket alene, uten at bybane-planen er på plass KU 2 vurderer tiltaket der begge tiltakene er etablert KU1 konkluderer med at det samfunnsøkonomisk, ut fra prissatte konsekvenser, er bedre for samfunnet å gjennomføre tiltaket fremfor ikke å gjøre det (0-alternativet). Lokalt har tiltaket middels til store negative konsekvenser knyttet til inngripen i grøntområdene langs Store Lungegårdsvannet. Dette skyldes at det uten tiltakene i reguleringsplanen for bybanen, kun vil ligge en smal stripe med gang/sykkelvei og noe park igjen langs vannet. Dersom det skulle bli aktuelt å vedta kun reguleringsplanen for godsterminalen, og ikke reguleringsplanen for bybanen, måtte de overordnede nasjonale interessene avveies opp mot de lokale interessene. KU2 konkluderer imidlertid med at inngrepene i grøntarealet vil kunne repareres gjennom tiltakene i reguleringsplanen for bybanen. Avveiningen mellom nasjonale og lokale interesser vil derfor ikke bli nødvendig, da det samlende tiltaket (godsterminal og bybane) gir lave negative (tema: landskap) og til dels positive konsekvenser (tema: nærmiljø og friluftsliv). 3

4 Metoden og temaene som er konsekvensutredet er beskrevet i planbeskrivelsen, vedlegg (A). Det vises også til Konsekvensutredningen til bybaneprosjektet i egen sak til behandling. Fagetatens vurdering Fagetaten har kommentarer til punkt som krever nærmere avklaring og bearbeiding i 2.gangs behandling av planforslaget. Øvrige aktuelle tema anser fagetaten som tilfredsstillende løst og belyst. For opplysninger om disse tema vises til planbeskrivelsen vedlegg(a). Terminalområdet er svært interessant for annen byutvikling Godsterminalen ligger sentralt i Bergen og på sikt vil arealet på Nygårdstangen bli for lite til terminalfunksjoner, samtidig som området er svært interessant for annen byutvikling. Det er derfor utredet alternativer for en fremtidig lokalisering av godsterminalen, KVU for logisitikknutepunkt, jf kommunens uttalelse til utredningen i bystyresak 148/16 i møtet 15.juni Lokalisering, planlegging og bygging av ny godsterminal er tidkrevende. Frem til nytt logistikknutepunkt er etablert utenfor sentrum er det nødvendig med kapasitetsøkende tiltak ved eksisterende terminal. En økning i kapasiteten på Nygårdstangen vil også kunne frigjøre terminalområdet på Mindemyren til byutviklings- og bybaneformål. For å kunne å gi hjemmel for gjennomføring av begge disse tiltakene er det nødvendig å utarbeide en reguleringsplan for godsterminalen på Nygårdstangen. Viktige premisser for reguleringsplanarbeidet: Sikre tilstrekkelig kapasitet for håndtering av gods frem til et nytt logistikknutepunkt for gods er etablert utenfor Bergen sentrum. Frigjøre terminalområdet på Mindemyren til byutvikling og bybane mot Fyllingsdalen Effektiviseringstiltakene skal kunne gjennomføres før bygging av bybanen mot Fyllingsdalen. Det skal være mulig med drift av dagens terminal parallelt med ombygging Sikre at dagens terminal ikke blir en flaskehals for godstransport på bane. Samordning med planarbeid for bybanetrasé og gang- og sykkelvei langs terminalområdet For å oppnå tilstrekkelig effekt må det gjøres både organisatoriske og arealmessige grep innenfor terminalområdet. Ved valg av løsning skal det tas hensyn til både kostnader og til de nære omgivelsene. Det skal etableres inn- og utkjøring til terminalområdet med sikkerhetskontroll Forhold til kommuneplan og plansituasjon i området Regulering av ny godsterminal er i samsvar med kommuneplanens arealdel som setter av området til jernbaneformål. Det er et avvik ved at et område vist som friområde forslås tatt i bruk til nye hensettingsspor, men dette grønne arealet erstattes og reetableres i planforslaget for bybanen til Fyllingsdalen. Det er nødvendig med utvidelse mot parken for å kunne sikre tilstrekkelig areal for effektivisering av terminalen på Nygårdstangen. Dersom bybanen ikke bygges, er forutsetningen for å bygge de 3 hensettingssporene i parken at parken skal reetableres med tilsvarende kvaliteter som i dag og med minst tilsvarende størrelse. Dette må sikres gjennom en avtale mellom Bergen kommune og Jernbaneverket. Parkeringskrav Planforslaget dimensjonerer for inntil 3 bilparkeringsplasser pr 1000 m 2 for lager/verksted/terminalbygg/ industri som er noe høyere enn KPA hvor det er et maksimalkrav på 1 bilparkeringsplass pr 1000 m 2, og 2 bilparkeringsplasser pr 1000 m 2 kontor inntil 4000 m 2. Bilparkeringsplasser skal dekke behov for kortidsparkering i sammenheng med levering og henting av gods. Parkeringsplassene skal ikke brukes av ansatte. Bestemmelsene knyttet til sykkelparkering tilsvarer kommuneplanens bestemmelser. Fagetaten vurderer det slik at planlagte parkeringsplasser ikke er en tradisjonell parkering, men et uttrykk for arealbehov for nødvendig kortvarig stans av kjøretøy som utfører oppdrag inne på terminalområdet. 4

5 Planforslaget berører og dels erstatter flere gjeldende reguleringsplaner Planforslaget berører flere gjeldende og pågående planer, se figur 3: Del av området Nygårdstangen Fløen, arealplan-id (regulering av gang/ sykkelveg og deler av godsterminalen): Planforslaget for godsterminalen regulerer deler av arealet, planforslaget for bybanen sentrum Fyllingsdalen regulerer det meste av det resterende. Figur 3:Tilliggende planer Reguleringsplan Nygårdstangen, arealplan-id : Gang/ sykkelveibro langs motorveibro ligger i denne planen på sørøstsiden av motorveibroen. I foreliggende planforslag er gang/ sykkelbroen flyttet til nordvestsiden. Dette er i tråd med nytt forslag til reguleringsplan for Nygårdstangen som er til 2.gangs behandling. Reguleringsplan "Fløen - Ulriken, dobbeltspor", plannr : Foreliggende planforslag vil erstatte deler av arealene i denne planen. Nygårdstangen. Veg- trafikk- arealdisposisjonsplan, arealplan-id som regulerer motorveibroen. Denne reguleringsplanen skal, i følge planforslaget fortsatt gjelde i nivået over godsterminalen. Lungegårdsparken berøres av høy støttemur, støyskjerm og sikringsgjerde Krav til sikkerhet og reduksjon av støy fra terminalen krever tiltak som er estetisk utfordrende å tilpasse parklandskapet ut fra høyder og omfang. Deler av en støttemur langs banesporet vil bli ca 4 m høy, og i tillegg er det også behov for en støyskjerm som er 2,5 m høy, som vil skjerme for utsikt fra (person)togene på vei til stasjonen. Det er tatt inn forslag i bestemmelsene om krav til utforming, dimensjonering og materialbruk som kan tilrettelegge for tilpassing til kvalitetene i parkområdet. Kan plassering av nye bygg utvikle et byrom i Lungegårdskaien? Jernbaneverket foreslår påbygging av eksisterende bygg for å få økt kapasitet til flere terminalformål. Fagetaten har tatt opp spørsmålet om nye bygg også kan vurderes plassert langs Lungegårdskaien for å kunne skape et mer attraktivt byromsforløp i samsvar med viktige prinsipper for byutvikling, se figur. Fagetaten understreker at det er nødvendig å avklare behovene og bruken av de nye kontorarealene til 2.gangsbehandling av planen. Det er også viktig å avklare om planforslaget kan legge opp til en fleksibilitet i løsningene for å sikre handlingsrom utfra ulike behov over tid. Fig : Viktige byromssammenhenger Gang- og sykkelforbindelser er problematisk i anleggsperioden Området langs Store Lungegårdvannet vil være anleggsområde i relativt lang tid både i forbindelse med anlegg av godsterminalen og anlegg av bybanen med tilhørende park. Turveien og sykkeltraséen langs Store Lungegårdvann er en del av en hovedsykkelrute. I samarbeid med bybaneprosjektet skal det finnes en alternativ løsning på omlegning av eksisterende gangsykkelforbindelser i anleggsperioden. Det kan i perioder bli nødvendig med omlegging til andre ruter. Krav om alternative traséløsninger er forankret i reguleringsbestemmelser. Hensyn til to verneverdige sjøboder i Kalfarveien 9 - Kombinert formål Jernbane, kontor, forretning 5

6 Det store bygningskomplekset i Kalfarveien 99 inneholder restene av to sjøboder som ble oppført på 1800-tallet, men som i senere tid er blitt bygget om. Sjøbodene er fra 1800-tallet og har en industrihistorie som bl.a en oljemølle. Sjøbodene planlegges flyttet, men registrerte kulturminneverdier tilsier vernehensyn og det må avklares egnet og aktuell lokalitet for gjenoppføring. Aktuell lokalitet var i utgangspunktet avklart i gjeldende plan for dobbeltspor gjennom Ulriken, men behov for hensetting av lokomotiv krever nå avsatt lokalitet til et nytt banespor. Byantikvaren vektlegger i utgangspunktet at de verneverdige byggene kan gjenoppføres nær sin opprinnelige plassering. Planforslaget skildrer to muligheter for lokaliteter for gjenoppføring: Scenario 1: gjenoppføring innenfor arealet SAA, som samtidig gir mulighet for å etablere hensettingsporet H4, jf forslag til illustrasjonsplan som følger planforslaget. Scenario 2: Sjøbodene gjenoppføres opp på en ny tomt nær det planlagte bybanestoppet i Fløen/Mølledal. Lokalisering etter scenario 1 gir en beliggenhet mellom hovedbanesporet og nytt hensettingsspor, og er ikke gunstig for bruk av sjøbodene. Fagetaten anbefaler scenario 2 med plassering i forbindelse med det nye bybanestoppet i Møllendal/Fløen. Selv om de verneverdige byggene helst bør stå i sin opprinnelige kontekst, anses dette som en god løsning, noe Byantikvaren også er enig i. Da kan sjøbodene få en verdi og et innhold. Byantikvaren signaliserer at byggene kan brukes til forretning, næring eller kontor, men ikke til bolig. Denne lokaliseringen vil kreve en avtale mellom Jernbaneverket og Bergen kommune. En slik avtale er foreløpig ikke kommet i stand. Reguleringsplanen åpner derfor også for scenario 1. Vurdering av kryssløsning på Nygårdstangen I forbindelse med å føre Bybanen forbi godsterminalen på Nygårdstangen har fagetaten sett på utforming av kryssene med Lungegårdskaien og inn- og utkjøring til Godsterminalen. Det er gjennomført flere trafikksimuleringer i VISSIM for de vurderte alternativene. Disse er oppsummert og beskrevet i vedlegg (G). Fremstilling av plankartet og innhold i reguleringsbestemmelser Fagetaten peker på at forslag til plankart inneholder noen mindre feil og mangler når det gjelder plantekniske krav til fremstilling. Dette er forhold som må rettes opp før 2.gangsbehandling. Forholdet gjelder punkt i grensesnittet mellom godsterminalen og forslag om bybane til Fyllingsdalen. Påpekte karttekniske forhold påvirker ikke korrekt forståelse av planforslaget. Utfordrende problemstillinger og avhengigheter mellom reguleringsplan for godsterminalen og reguleringsplan for Bybanen Planarbeidet har vært gjennomført i tett samarbeid mellom Bergen kommune og Jernbaneverket, og koordinert opp mot planarbeidet for bybanen til Fyllingsdalen. Fagetaten peker på at det ut fra dette er ønskelig at det legges opp til parallell behandling av plansakene for godsterminalen og Bybanen. Effektivisering på Nygårdstangen innebærer krevende grensesnitt både mot bybaneprosjektet og mot Bergen-Fløen prosjektet (dobbeltspor). Begge vil utføre arbeider i det samme området parallelt med effektiviseringen. Samtidig vil godsterminalen være i full drift under byggearbeidene. Disse forholdene gir omfattende behov for koordinering mellom alle involverte parter. Det må inngås avtaler for å kunne sikre nødvendig flyt under gjennomføring av tiltakene. Minde terminal blir frigitt av Jernbaneverket når det foreligger en vedtatt reguleringsplan, og en midlertidig terminal på Nygårdstangen med tilstrekkelig kapasitet. Det vises her også til egen rapport "Prissatte konsekvenser" der det antas at Minde terminalen frigis samtidig med åpning av midlertidig terminal i år I jernbaneverkets handlingsprogram til nasjonal transportplan ( ) er Nygårdstangen godsterminal prioritert i perioden innenfor en ramme på 205 mill.kr. Hovedarbeidene 6

7 gjennomføres etter ferdigstillelse av strekningen Bergen Arna, pluss at det er usikkerhet knyttet til når den nye godsterminalen er på plass. På grunn av antatt mangel på terminalkapasitet på Nygårdstangen, samt av hensyn til fremdriften på bybaneprosjektet til Fyllingsdalen, bør de nødvendige effektiviseringstiltakene på Nygårdstangen gjennomføres innen desember En beslutning om når effektiviseringen av godsterminalen på Nygårdstangen kan begynne, må avklares før 2.gangsbehandlingen av planforslaget. Fagetatens oppsummering Planrapporten, med tilhørende konsekvensutredning er etter fagetatens vurdering dekkende i forhold til planprogrammet. Det samlede plangrepet gir en tjenlig balanse mellom Jernbaneverkets interesser og bybaneprosjektet sitt behov. Forutsetning for å frigi terminalen på Mindemyren er å effektivisere Nygårdstangen med en kapasitet til å betjene forventet vekst i gods frem til Dette gjenspeiles og sikres i planen. Planen tar hensyn til økning i godstrafikken. Usikre tider i den internasjonale økonomien kan påvirke etterspørselen etter godstransport og redusere forventet vekst. Fagetaten åpner for fleksibilitet i planen ut fra at planer for ombygging ansees som et midlertidig tiltak i området. I et langvarig perspektiv ville det vært grunnlag for å stille strengere krav til tiltakene. Planen berører mange felt hvor det kan være ulike syn på behov og hvilke løsninger som bør velges. Under høringen av planforslaget vil det komme inn synspunkter som må vurderes i det videre arbeidet, og som eventuelt kan føre til endringer i forslaget. Fagetaten anbefaler at planforslaget legges ut til offentlig ettersyn. Byrådens vurdering Byråden ser positivt på forslag til utbygging av godsterminalen som uttrykk for en midlertidig fase for å kunne frigjøre store sentrale godsterminalområder til byutviklingsformål, først på Mindemyren og deretter på Nygårdstangen. Byråden viser her til sak om uttalelse til KVU om logistikknutepunkt i bystyret i juni som uttrykk for behov og løsninger for flytting til en ny lokalitet. Byråden vil understreke det store behovet for i første omgang å kunne tilrettelegge for gjennomføring og bygging av bybane til Fyllingsdalen. Byråden har ikke spesielle kommentarer til forslag om funksjoner inne på terminalområdet som kan øke kapasiteten. Byråden slutter seg til fagetatens vurderinger av planforslaget, herunder ønsket om at behov for nye bygninger i forslag til løsning også kan bidra til å skape nye byrom i et område med store behov for byutvikling. Midlertidig karakter på utbygging bør tydeliggjøres Når det det gjelder planens- og tiltakets varighet vil byråden sterkt understreke behovet for å tydeliggjøre at planene for utbygging har midlertidig karakter, selv om det i planarbeidet er skissert terminalbehov år frem i tid til nærmere år Det fremgår av forslag til bestemmelser at planens intensjon er at: arealbruken for dagens godsterminal reguleres for å kunne øke kapasiteten på godsterminalen i takt med transport-etterspørselen frem til en ny godsterminal for Bergensområdet står klar. Etter byrådens vurdering må en frem til vedtak innarbeide denne intensjonen som en del av det juridiske innholdet i bestemmelsene. Tempo og fremdrift har stor betydning Byråden vil også understreke behovet for rask fremdrift slik at planlagt utbygging av terminalfunksjonene er ferdigstilt innen utgangen av Dette har stor betydning for å kunne realisere oppstart av arbeid med bybanen til Fyllingsdalen i Trafikkløsning for tilkomst til terminalen bør vurderes nærmere 7

8 For tilkomstløsninger utenfor terminalområdet, vil byråden peke på behov for nærmere synspunkt og vurderinger i 2.gangs behandling slik at trafikkløsninger kan bli mest mulig arealeffektiv og gi minst mulig barrierevirkning for kommende sentrale byrom på Nygårdstangen. Byråden vil her nevne vist veitrasé og høyresving til terminalområdet fra sør/ado-området, se figur 4. Denne viste vegtraséen er planlagt for ev trailere som kommer fra oppstilling/parkering på «trekanttomten» og som skal til terminalen. Byråden anser ikke at det er aktuelt å tilrettelegge for dette kortsiktige oppstillingsbehovet på bekostning av annen ferdsel i området. Området har stor ferdsel på gang- og sykkelvegen og til Amalie Skram VGS og ADO som krever hensyn til trafikksikkerhet. I tillegg har det stor betydning å ta vare på mest mulig av byutviklingspotensialet på denne sentrale tomten ved at areal til nødvendig veitrafikk blir minst mulig. Byråden viser her til foreliggende planforslag for byutviklingsformål på Nygårdstangen som skal til behandling. Kompleks plansituasjon med krevende balansering av involverte interesser og hensyn Planforslaget berører viktige byutviklingsinteresser på Nygårdstangen, langs Store Lungegårdsvann og i Møllendal. Planforslaget setter premisser for andre interesser som bybane, bystrand og boligbebyggelse, samtidig som det skal finnes løsninger i krevende grensesnitt. I tillegg har noen behov og løsninger midlertidig karakter og kan ha flere alternative løsninger. Figur 4: trafikkløsning for tilkomst til terminalområdet - utdrag fra planforslag for bybanen og for Nygårdstangen Planforslaget beskriver og tilrettelegger for løsninger på utfordringene, og byråden forutsetter at høringsprosessen frem til 2.gangsbehandling kan bidra til nødvendig avklaring av aktuelle løsninger i planforslaget. Støynivå øker og kan kreve avbøtende tiltak Utbygging av terminalen gir økt aktivitet og større utstrekning av terminalområdet. Støyrapport viser at anleggs- og driftsfase vil gi økt støybelastning på boligbebyggelsen i naboområdene. Forslag til bestemmelser krever vurdering av behov for avbøtende tiltak og setter premisser for gjennomføring av tiltak. Byråden forutsetter at aktuelle forhold om støy avklares nærmere i høringsprosessen og i 2.gangsbehandling. Oppsummering Planforslaget tilrettelegger for en nødvendig effektivisering og utbygging av kapasiteten på terminalområdet innenfor et midlertidig perspektiv. Tilretteleggingen har stor betydning for å kunne 8

9 frigjøre viktige terminalområder til byutvikling, og spesielt med vekt på Mindemyren i forhold til behov for banespor til bybanen. Byråden slutter seg til fagetatens vurderinger og anbefaler at planforslaget legges ut til offentlig ettersyn. Vedtakskompetanse: I henhold til b.sak 236/16 18 er myndigheten til å vedta utleggelse av reguleringsplan til offentlig ettersyn etter plan og bygningsloven delegert til byrådet. Byråden for byutvikling innstiller til byrådet å fatte følgende vedtak: I medhold av plan- og bygningslovens 12-10, legges følgende forslag til detaljregulering med konsekvensutredning ut til offentlig ettersyn: 1. Bergenhus gnr 166 bnr 952 m.fl Bergen godsterminal, Nygårdstangen. PlanID , vist på plankart både del.1 og del.2, sist datert Tilhørende forslag til bestemmelser sist revidert Dato: 05. januar 2017 Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Anna Elisa Tryti byråd for byutvikling Vedlegg: Fagnotat datert med følgende vedlegg: A Planbeskrivelse med konsekvensutredning, datert B Plankart del.1, datert C Plankart del.2, datert D Reguleringsbestemmelser, datert E Illustrasjonsplan datert F Merknadsskjema og merknader samlet G Grunnlagsnotat. Valg av kryssløsning på Nygårdstangen Andre aktuelle dokumenter: Rapporten for prissatte konsekvenser, datert Støyrapport 50 % vekst med vedlegg ((X001, X002, X003, X004, X005, X006, X007, X008), datert Støyrapport 25 % vekst med vedlegg (X001, X002, X005, X006, X009, X010, X011, X012), datert VA.rammeplan. Nedslagsfelt og flomveger, datert Oversiktskart. Nedslagsfelt og flomveger, datert VA-rammeplan, datert Oversiktsplan drenering, datert Oversiktsplan VA. Omlegging eksisterende VA anlegg, datert Reguleringsplan med KU og Hovedplan Miljøprogram, datert Ros-analyse, datert Miljøtekniske vurderinger- forurenset grunn, datert Geoteknisk fagrapport, datert Rapport om luftforurensning, datert