Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Plan- og bygningsetaten. Saksnr.: /80

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Plan- og bygningsetaten Fagnotat Til: Byrådsavdeling for byutvikling Fra: Plan- og bygningsetaten Dato: Saksnr.: /80 Emnekode: ESARK 5120 Saksbeh.: HALZ Bergenhus gnr 166 bnr 952 m.fl, Bergen godsterminal Nygårdstangen. Detaljreguleringsplan. Forslag til 1. gangs behandling, offentlig ettersyn. PlanID Bakgrunn Saken gjelder forslag til detaljreguleringsplan for godsterminal på Nygårdstangen. Det anbefales å legge planforslaget ut til offentlig ettersyn. Planområdet utgjør 120,8 daa, som dekker dagens godsterminal med noe utvidelse i sør mot parken langs Store Lungegårdsvannet. Planforslaget er samkjørt med reguleringsplanforslaget for bybanen mot vest. Hensikten med å regulere Bergen godsterminal Nygårdstangen er å sikre tilstrekkelig kapasitet for håndtering av gods frem til et nytt logistikknutepunkt er etablert utenfor Bergen sentrum. Et overordnet mål er å legge til rette for overføring av mer gods fra vei til sjø og bane. Arealbruken skal effektiviseres og det legges til rette for at tiltakene kan la seg gjennomføres før bybanen mot vest bygges. Det er en forutsetning at godsterminalen på Nygårdstangen skal avvikles når ny godsterminal er etablert. En ny godsterminal står neppe ferdig før Det må derfor forutsettes at en økende godshåndtering vil skje på Nygårdstangen de kommende årene. Effektiviseringstiltak skal også gi funksjonalitet og tilfredsstillende kapasitet til å kunne frigjøre Minde-terminalen. Oppstart av planarbeid og høring av forslag til planprogram for godsterminal på Nygårdstangen ble kunngjort 12.mai Det er kommet innspill fra 17 offentlige etater og 7 private parter. Planprogram ble fastsatt av komité for miljø og byutvikling den , sak 400/16.

2 Kort om Planforslaget Hovedgrepet i planforslaget er å samle godsvirksomheten på Nygårdstangen. Når den midlertidige terminalen på Nygårdstangen er ferdig ombygd og tatt i bruk, kan terminalområdet på Mindemyren frigis til byutviklingsformål. Planforslaget sikrer at godsvolumet over terminalen kan økes med 50 % i forhold til i dag inklusive 10 % bil-biltransport. Prognosene tilsier at et slikt behov vil kunne oppstå etter år I forbindelse med KVU for ny godsterminal for Bergensområdet ble moderniseringskonseptet lansert. Dette konseptet gir kapasitets- og effektiviseringstiltak på terminalen innenfor en moderat økonomisk ramme. Tiltaket omfatter sporomlegging, flytting av funksjoner og etablering av nye spor. Planforslaget bygger på en teknisk hovedplan som baserer seg på moderniseringskonseptet. Hovedgrepene i den tekniske hovedplanen er vist i illustrasjonsplanen (se pkt.7 i saksutredningen). Følgende elementer er vist i illustrasjonsplanen som er retningsgivende for disponering av planområdet: Det legges til rette for 3 nye hensettingsspor som er ca. 600 meter lange vest for Kronstadsporet mot Store Lungegårdsvannet. Ett spor fjernes og ett spor forlenges med bilramper i enden for å kunne ta imot nybiler, som i dag foregår på Minde-terminalen. Det legges til rette for å optimalisere og justere de andre eksisterende sporene. Det skal også etableres av et helt nytt lastespor på ca. 600 m til hensetning av lokomotiver fra Bergen stasjon. Det settes av areal til nye bygg og lagringsplasser. Tilkomst til planområdet blir fra ny kryssløsning i Lungegårdskaien sør for Bygarasjen. Utkjørsel blir lenger nord i Lungegårdskaien. Både adkomst og utkjøring krysser bybanen, fortau og sykkelveg. Det reguleres mulighet for etablering av nye bygninger knyttet til jernbanens godshåndtering. Den samlende utnyttelsesgraden er angitt som prosentandel bebygd areal. Dette utgjør 18 % BYA med maks byggehøyde 9, 16 og 18 meter innenfor definerte soner. Dette vil til sammen utgjøre m 2 bygg. Det er vist 7000 m 2 nytt kontorareal. Det er regulert støttemur mot bybanen og et sikringsgjerde rundt terminalen. Bestemmelsene gir føringer for utformingen av dette. Det foreslås at det kan etableres inntil 3 personbilparkeringsplasser pr 1000 m 2 for lager/verksted/terminalbygg/industri. Dette er noe høyere enn KPA der det er et maksimalkrav på 1 parkeringsplass pr 1000 m 2, og 2 bilparkeringsplasser pr 1000 m 2 kontor inntil 4000 m 2. Det skal ikke settes av parkeringsplasser for arbeidsparkering/ansatte. Det er ingen begrensning for parkering av distribusjonsbiler, semitrailere eller personbiler for levere og hente varer. Bestemmelsene knyttet til sykkelparkering tilsvarer kommuneplanens bestemmelser. Planforslaget legger til rette for noe mer utbygning enn det som er vist i illustrasjonsplanen. Dette for å gi fleksibilitet i forhold til eventuelle fremtidige behov. Godsterminalen får økt areal på Nygårdstangen, og planforslaget vil berøre deler av Lungegårdsparken. Behov for utvidelse og utfyllingen i Store Lungegårdsvannet og reetablering av parken med tilhørende gang-sykkelveg avklares gjennom planarbeidet for bybanen til Fyllingsdalen. Kronstadsporet behandles også i reguleringsplanen for bybanen mot vest. Det er utarbeidet to ulike konsekvensutredninger som følger planforslaget: KU 1 vurderer tiltaket alene, uten at bybane-planen er på plass KU 2 vurderer der begge tiltakene samlet. Oppsummering av konsekvensene for det på samlede tiltaket (godsterminal og bybane) gir lave negative konsekvenser for temaet landskap og til dels positive konsekvenser for temaene nærmiljø og friluftsliv. Side 2 av 16

3 Anbefalt forslag fra fagetaten: I medhold av plan- og bygningslovens 12-11, legges følgende forslag til detalj regulering ut til offentlig ettersyn: Bergenhus gnr 166 bnr 952 m.fl Bergen godsterminal, Nygårdstangen. Forslag til detaljreguleringsplan. Offentlig ettersyn. Forslag til i.gangsbehandling. PlaniD , vist på plankart både del.i og del.2 sist datert med tilhørende bestemmelser sist revidert PLAN- OG BYNINGSETATEN Mette Svanes EtatsdirektØr Planlegger Halla Alzubaydi Trykte vedlegg A Planbeskrivelse med konsekvensutredning, datert B Plankart del.i, datert C Plankart del.2, datert D Reguleringsbestemmelser, datert E Illustrasjonspian datert F Merlmadsskjema og merknader samlet G Grunnlagsnotat. Valg av kryssløsning på Nygårdstangen Utrykte vedlegg Rapporten for prissatte konsekvenser, datert Støyrapport 50 % vekst med vedlegg ((X001, X002, X003, X004, X005, X006, X007, X008), datert Støyrapport 25 % vekst med vedlegg (X001, X002, X005, X006, X009, X0l0, X011, X012), datert VA.rammeplan. Nedslagsfelt og flomveger, datert Oversilctskart. Nedslagsfelt og flomveger, datert VA-rammeplan, datert Oversilctsplan drenering, datert Oversilctsplan VA. Omlegging eksisterende VA anlegg, datert Reguleringsplan med KU og Hovedplan Miljøprogram, datert Ros-analyse, datert Miljøtekniske vurderinger- forurenset grunn, datert Geoteknisk fagrapport, datert Rapport om luftforurensning, datert Side 3 av 16

4 SAKSUTREDNING 1 Nøkkelopplysninger Dette fagnotatet omhandler forslag til detaljreguleringsplan for godsterminalen på Nygårdstangen. Det inneholder en orientering om: Bakgrunn, beliggenhet og planavgrensning Planprosess Gjeldende planstatus og overordnete retningslinjer Planbeskrivelsen Utrednings innhold til forskrift om konsekvenser Beskrivelse av reguleringsplan og tiltaket Fagetatens kommentar Utfordrende problemstillinger og avhengigheter mellom de to planene (Godsterminal + bybanen) Konklusjon 2 Bakgrunn, beliggenhet og planavgrensning Bergen godsterminal Nygårdstangen ligger sentralt i Bergen, i sørøstre del av Bergen sentrum, mot Store Lungegårdsvannet. På sikt vil arealet på Nygårdstangen bli for lite, samtidig som området er svært interessant for annen byutvikling. Det er derfor utredet alternativer for en fremtidig lokalisering. Lokalisering, planlegging og bygging av ny godsterminal er tidkrevende. Frem til nytt logistikknutepunkt er etablert utenfor sentrum er det nødvendig med kapasitetsøkende tiltak ved eksisterende terminal. En økning i kapasiteten på Nygårdstangen vil også kunne frigjøre terminalområde på Mindemyren til byutviklingsformål. For å gi hjemmel for gjennomføring av disse tiltakene er det nødvendig å utarbeide en reguleringsplan for godsterminalen på Nygårdstangen. Godsterminalen plassering i bybildet Side 4 av 16

5 Planområdet dekker dagens godsterminal med noe utvidelse i sør mot Store Lungegårdsvannet. Planen er samkjørt med reguleringsplanforslaget for bybanen mot vest, som regulerer arealene langs Lungegårdskaien og strandsonen mot Store Lungegårdsvannet. Dette innebærer at planforslaget for bybanen regulerer nødvendig omlegging av vegsystemet for adkomst til terminalen, samt deler av jernbanesporet (Kronstadsporet) som er nødvendig for driften av terminalen. Planavgrensning, reguleringsplan for Bergen godsterminal på Nygårdstangen. Formål med planen Overordnet mål er å legge til rette for overføring av gods fra vei til sjø og bane. Regulering av Bergen godsterminal Nygårdstangen skal sikre tilstrekkelig handlingsrom for å møte behovet for økt kapasitet frem til nytt logistikknutepunkt er realisert. Viktige premisser for reguleringsplanarbeidet: Sikre tilstrekkelig kapasitet for håndtering av gods frem til et nytt logistikknutepunkt for gods er etablert utenfor Bergen sentrum. Frigjøre terminalområdet på Mindemyren til byutvikling og bybane mot Fyllingsdalen Effektiviseringstiltakene skal kunne gjennomføres før bygging av bybanen mot Fyllingsdalen. Det skal være mulig med drift av dagens terminal parallelt med ombygging Sikre at dagens terminal ikke blir en flaskehals for godstransport på bane. Samordning med planarbeid for bybanetrasé og gang- og sykkelvei langs terminalområdet For å oppnå tilstrekkelig effekt må det gjøres både organisatoriske og arealmessige grepinnenfor terminalområdet. Ved valg av løsning skal det tas hensyn til både kostnader og til de nære omgivelsene. Det skal etableres inn- og utkjøring til terminalområdet med sikkerhetskontrol Side 5 av 16

6 3 Planprosessen Bergen kommune. Byutvikling Saksnr /80 Oppstart/forhåndsuttalelser/merknader Oppstart av planarbeidet og høring av forslag til planprogram ble kunngjort med planavgrensning som vist nedenfor. Det er kommet innspill fra 17 offentlige etater og 7 private parter.planområdet er senere redusert. Noe av arealet er tatt med i planforslaget for bybanen. Arealer i sørøst var tatt med i planavgrensningen i tilfelle det var behov for uttrekkspor i fjell. Dette håndteres i reguleringsplanen for bybanen til Fyllingsdalen. Varselet planavgrensning ved oppstart av planarbeidet En fullstendig omtale av uttalelsene og merknadene er utarbeidet av Jernbaneverket og Bergen kommune. Høringsinstansene og nærmiljøet er særlig opptatt av følgende forhold: Adkomst til bussterminalen Trafikksystem Uteareal for Amalie Skram videregående skole Prinsippet om Bergens kollektiv-tilbud og valg av banetrase til Bergen Vest Kronstadsporet og fremtidig bruk av sporet Sykkelforbindelsen mellom Bergen sentrum og Bergen sør Gang og sykkelvei i anleggsperioden Terminalen i Mindemyren Eiendomsgrensene Virkninger på kulturminner og kulturmiljø Grønne interesser i Lungegårdsparken En oppsummering og kommentar til alle merknader er å finne i egent dokument vedlegg (F). Side 6 av 16

7 Planprogram Mottatte merknader er samlet og oppsummert i eget vedlegg med felles kommentar fra kommunen og Jernbaneverket. Det fleste omhandler forventinger og innhold i planen. Det er ikke varselet innsigelser til planen. Endringene i planprogram etter høringsrunden er: Tiltaksbeskrivelsen er endret da kranalternativet ikke lenger er aktuelt å vurdere. Planprogrammet er endret ved at det under kap " Trafikk- og transportanalyse". Det skal ta hensynet adkomst til bussterminalen. Dette vil kun gjelde dagens busstraseer med forventet trafikkøkning. Utredning av eventuelle fremtidige busstraseer må utføres som egen sak uavhengig av dette planarbeidet. Eiendomskartet er noe endret etter innspill fra Rom Eiendom AS. Merknader til tema i plan- og utredningsarbeidet som håndteres i annen planlegging: Trafikksystem, gang/ sykkelvei, uteareal for Amalie Skram videregående skole, endring i Lungegårdsparken og utfylling i Store Lungegårdsvannet vil bli håndtert i reguleringsplan for bybane til Fyllingsdalen. Kulturminneregistrering/dokumentasjonen gjennomføres i forbindelse med reguleringsplanen for bybane til Fyllingsdalen (marinarkeologiske registreringer). Prinsippet om Bergens kollektiv-tilbud og valg av banetrasé til Bergen Vest håndteres i annen planlegging. Kronstadsporet vil bli behandlet i reguleringsplanen for bybane til Fyllingsdalen. Spørsmålet om fremtidig bruk av Kronstadtunnelen skal inngås i reguleringsplan for bybane til Fyllingsdalen. Sykkelforbindelsen mellom Bergen sentrum og Bergen sør vil bli behandlet i reguleringsplan for bybane til Fyllingsdalen. Gang og sykkelvei i anleggsperioden løses i samarbeid mellom Bergen kommune, Jernbaneverket og Bybanen utbygging. Hovedpunkt i planprogrammet er: Landskap og byform Nærmiljø og friluftsliv Støyanalyse Luftforurensning Trafik- og transportanalyse Grunnforhold på terminalområdet ROS-analyse Byrådet innstilte den , sak til Komite for miljø og byutvikling å fatte følgende vedtak: I medhold av plan- og bygningsloven 12-9 og 4-1 fastsettes planprogram for detaljreguleringsplan for Nygårdstangen, PlanID , slik dette fremgår av revidert planprogram datert Planprogram ble fastsatt av komité for miljø og byutvikling den , sak 400/16. Side 7 av 16

8 4 Gjeldende planstatus og overordnete retningslinjer Bergen kommune. Byutvikling Saksnr /80 Illustrasjonen nedenfor viser gjeldende reguleringsplaner som kommer i berøring med, eller er nær planforslaget for godsterminalen. 5 Planbeskrivelsen Planbeskrivelsen med vedlegg (A) inneholder beskrivelse av planområdet med omgivelser, planforslaget og konsekvensutredningen. Oppsummering og kommentarer til forhåndsuttalelsene og merknadene følger som vedlegg (F). 6 Utredninger i henhold til forskrift om konsekvensutredninger Det er utarbeidet to ulike konsekvensutredninger som følger planforslaget: KU 1 vurderer tiltaket alene, uten at bybane-planen er på plass KU 2 vurderer tiltaket der begge tiltakene er etablert KU1 konkluderer med at det samfunnsøkonomisk, ut fra prissatte konsekvenser, er bedre for samfunnet å gjennomføre tiltaket fremfor ikke å gjøre det (0-alternativet). Lokalt har tiltaket middels til store negative konsekvenser knyttet til inngripen i grøntområdene langs Store Lungegårdsvannet. Dette fordi det uten tiltakene i reguleringsplanen for bybanen, kun vil ligge en smal stripe med gang/sykkelvei og noe park igjen langs vannet. Om man bare skulle vedta reguleringsplanen for godsterminalen, og ikke reguleringsplanen for bybanen, måtte man ha veid de overordnede nasjonale interessene opp mot de lokale interessene. KU2 konkluderer imidlertid med at inngrepene i grøntarealet vil repareres gjennom tiltakene i reguleringsplanen for bybanen. Avveiningen mellom nasjonale og lokale interesser vil derfor ikke bli nødvendig, da det samlende tiltaket (godsterminal og bybane) gir lave negative (tema: landskap) og til dels positive konsekvenser (tema: nærmiljø og friluftsliv). Metoden og temaene som utredet er beskrevet i planbeskrivelsen, vedlegg (A). Og viser også til Konsekvensutredningen til bybaneprosjektet. Side 8 av 16

9 Bergen kommune. Byutvikling Saksnr /80 7 Beskrivelse av reguleringsplan og tiltaket Hovedtrekk i reguleringsplanen er at godsterminalområdet er i delt i tre deler: Ett område i vest med formål «stasjons/ terminalbygg», SST. I dette området er bygningene plassert og det foregår lasting og lossing. Ett område i øst med formål» trase for jernbane», STJ1. Disse arealene består kun av spor. Ett område helt i øst med kombinert formål «Jernbane/ forretning/kontor», SAA 1-3. Dette området inneholder eksisterende og nye jernbanespor for Bergensbanen. De er i tillegg tiltenkt hensetting av lokomotiver for Bergen stasjon, alternativt gjenoppføring av to eldre sjøboder som tidligere stod på tomten. Utsnitt av plankartet med området SST i vest, dvs selve terminalområdet Utsnitt av plankartet med STJ og SAA1-3 i øst Side 9 av 16

10 Planforslaget baserer seg på en teknisk hovedplan. Grepene I hovedplanen er vist i illustrasjonsplanen som følger planforslaget. I forhold til dagens løsning på Nygårdstangen innebærer løsningen følgende sentrale endringer, vist i illustrasjonen nedenfor: 1. Adkomst flyttes sørover. Utkjørsel blir liggende ved dagens adkomst/ utkjørsel. Det etableres adkomstkontroll og nytt kjøremønster inne på terminalen. 2. Optimalisering og justering av dagens spor: a) Spor 9b justeres og forlenges med bilramp (inngår i prosjektet Bergen- Fløen) b) Optimalisering av spor 48, 47 og 41 c) Forlengelse av spor 38 og Nytt lastespor (spor 37b) 4. 3 nye hensettingspor (etableres utenfor dagens godsterminalareal) 5. Mer bygningsmasse for å øke samlasterkapasiteten. Samlasterbygget, som i dag benyttes av PostNord, utvides mot vest Side 10 av 16

11 8 Fagetatens kommentarer Nedenfor følger fagetatens kommentarer til tema som etter vårt syn krever justering, som har konsekvenser for området, eller krever en ytterligere avklaring. Øvrige aktuelle tema anser fagetaten som tilfredsstillende løst og belyst. For opplysninger om disse tema vises til planbeskrivelsen vedlegg(a) Avvik i forhold til KPA og gjeldende kommunedelplaner og reguleringsplaner Regulering av ny godsterminal er i tråd med kommuneplanens arealdel som setter av området til jernbaneformål. Deler av arealet som i planforslaget reguleres til godsterminal er i kommunedelplan for søndre del av Store Lungegårdsvannet vist som friområde. Endringen er i form av omregulering av en liten del av grønnstrukturen til jernbaneformål for å gi plass til 3 ny hensettingspor langs parken som skal erstatte Minde-terminalen. Arealet reetableres i reguleringsplanen for bybanen til Fyllingsdalen. Det er nødvendig med utvidelse mot parken for å kunne sikre tilstrekkelig areal for effektivisering av terminalen på Nygårdstangen. Dersom bybanen ikke bygges, er forutsetningen for å bygge de 3 hensettingssporene i parken at parken skal reetableres med tilsvarende kvaliteter som i dag og med minst tilsvarende størrelse. Dette må sikres gjennom en avtale mellom Bergen kommune og Jernbaneverket. Parkeringskrav Planforslaget legger til rette for inntil 3 bilparkeringsplasser pr 1000 m 2 for lager/verksted/terminalbygg/industri som er noe høyere enn KPA hvor det er et maksimalkrav på 1bilparkeringsplass pr 1000 m 2, og 2 bilparkeringsplasser pr 1000 m 2 kontor inntil 4000 m 2. Det skal ikke settes av bilparkeringsplasser for ansatte. Det er ingen begrensning for parkering av distribusjonsbiler, semitrailere eller personbiler som henter og bringer varer. Bestemmelsene knyttet til sykkelparkering tilsvarer kommuneplanens bestemmelser. Fagetaten vurderer det slik at dette ikke er en tradisjonell parkering, men er mer en nødvendig stans av kjøretøy som utfører oppdrag innen på terminalområdet. Planforslaget erstatter delvis følgende reguleringsplaner: Del av området Nygårdstangen Fløen, arealplan-id (regulering av gang/ sykkelveg og deler av godsterminalen): Planforslaget for godsterminalen regulerer deler av arealet, planforslaget for bybanen sentrum Fyllingsdalen regulerer det meste av det resterende. Reguleringsplan Nygårdstangen, arealplan-id : Gang/ sykkelveibro langs motorveibro ligger i denne planen på sørøstsiden av motorveibroen. I foreliggende planforslag er gang/ sykkelbroen flyttet til nordvestsiden. Dette er i tråd med nytt forslag til reguleringsplan for Nygårdstangen som er under 2.gangs behandling. Reguleringsplan "Fløen - Ulriken, dobbeltspor", planr : Foreliggende planforslag vil erstatte deler av arealene i denne planen. Planforslaget berører også Nygårdstangen. Veg- trafikk- arealdisposisjonsplan, arealplan-id som regulerer motorveibroen. Denne reguleringsplanen skal, i følge planforslaget fortsatt gjelde i nivået over godsterminalen. Avgrensning i forhold til parken langs Store Lungegårdsvannet- grønnstruktur - estetisk Det er flere elementer å ta hensyn til i forhold til parken og bybanen: Støttemuren Støyskjerm langs parken Sikringsgjerdet Side 11 av 16

12 Mot parken, ut mot Store Lungegårdsvannet, vil det bli en støttemur, som på det høyeste i sør vil være 4 m høy. I bestemmelsene er det satt krav til at muren skal oppføres som tørrmur av naturstein og at det ved fundamentering av støttemur skal tas hensyn til fremtidig etablering av bybane på sørvestsiden av muren. Det er stilt krav til utforming av gjerdet langs terminalen som skal tilfredsstille sikkerhets krav knyttet til bruken som terminal/ jernbaneområde, men samtidig gis en solid og estetisk utforming for den delen som vender ut mot omgivelsene utenfor godsterminalen. I utformingen skal vektlegges at sikringsgjerdet skal ha en variert utforming. Mot Lungegårdskaien, og nytt bybanestopp skal vektlegges en bymessig utforming, mot Store Lungegårdsvann skal vektlegges en utforming som samspiller med utforming av parken. Sikringsgjerdet er søknadspliktig. Støyrapporten viser at det kan være aktuelt også med en langsgående støyskjerm på 2, 5 meter langs sporet, som vil gi lavere støynivå i parken langs Store Lungegårdvann. Støynivået vil likevel ikke være lavt nok i forhold til anbefaling i T 1442 når man legger til grunn grenseverdier for terminalstøy (50 db). Området vil imidlertid, med en slik støyskjerm, få verdier under grenseverdiene for togtrafikkstøy (58 db). Fagetaten er skeptisk til støyskjerm av følgende grunner: En støyskjerm langs grensen til godsterminalen ut mot parken vil kunne bli svært dominerende da denne må anlegges oppe på støttemuren. Helt i sør er støttemuren 4 meter høy. Dette vil være estetisk utfordrende. Den skjermer for utsikten fra togene som kommer inn på stasjonen. Det vil koste 7 mill.kr å skjerme hele lengden (700m). Det er ikke lagt nye planer for parken, og det er ønskelig at eventuelle støyskjermer vurderes med hensyn til ny fremtidig situasjon. Område for stasjons-/terminalbygg, SST I planforslaget legges til rette for å etablere nye bygninger knyttet til jernbanens godshåndtering, og alle dagens bygg som rives skal erstattes. Den samlende utnyttelsesgraden er gitt i BYA % som utgjør 18 % BYA med maks byggehøyde 9, 16 og 18 meter innenfor definerte soner. Dette vil til sammen utgjøre m 2 kontorbygg. Det er vist 7000 m 2 nytt kontorareal. Nygårdstangen er et viktig byutviklingsområde for bykjernen. I overordnede planer legges det opp til at dette området skal ha gode byromsforløp med høy kvalitet og gode opplevelseskvaliteter. I en tidligere fase har fagetaten spilt inn andre mulige løsninger for plassering av kontorbyggene som illustrerte skissene nedenfor. Illustrasjonstegning viser viktige siktakser og overordnede byromssammenhenger i området som er ønskelig å tai betraktning i en vurdering av plassering av kontorbyggene. Side 12 av 16

13 Illustrasjonstegning som viser mulige byggeområder/kontorområder i terminalområdet de røde pilene er viktige byromssammenhenger og siktakser. Planforslaget legger opp til at den nye bebyggelsen tar utgangspunkt i eksisterende bebyggelse på terminalområdet, og vil derfor i liten grad kunne være med på å bygge opp under et fremtidige byromsforløp. Det har vært viktig gjennom hele prosessen at planforslaget skal legge opp til fleksibilitet for å sikre handlingsrom utfra ulike behov over tid. Fagetaten vil understreke at det er nødvendig å avklare behovene og bruken av de nye kontorarealene til 2.gangsbehandling av planen. Området sett fra nordvest, planlagte nye bygg er vist med blått, eksisterende bygninger og utvalgte bygg fra reguleringsplanforslaget for Nygårdstangen er vist med hvite. Gang/ sykkelforbindelser i anleggsperioden Området langs Store Lungegårdvannet vil være anleggsområde i relativt lang tid både i forbindelse med anleggelsen av godsterminalen og anleggelsen av bybanen med tilhørende park. Turveien og Side 13 av 16

14 sykkeltraseen langs Store Lungegårdvann er en del av en hovedsykkelrute. I samarbeid med bybaneprosjektet skal det jobbes for å finne en alternativ løsning på omlegning av eksisterende gangsykkelforbindelser i anleggsperioden. Men det kan i perioder bli nødvendig med omlegging til andre ruter. Dette er forankret i reguleringsbestemmelser. Kombinert formål Jernbane, kontor, forretning, SAA1, SAA2, SAA3 Det gjelder hovedsakelig de to verneverdige sjøbodene som stod i Kalfarveien 99: Det er utarbeidet en rekkerapport som handler om Kalfarveien 99 blant annet " Kalfarveien 99- fra Oliemølle til fabrikk, for Gamle trehus av Ragnar Kristensen, Firma Yttersø gård, ok 2015" som ble utført i forbindelse med riving av bygningen på oppdrag fra JBV. Det store bygningskomplekset i Kalfarveien 99 inneholder restene av to sjøboder som ble oppført på 1800-tallet, men som i senere tid er blitt bygget om. Disse bygningene har en lang og innholdsrik historie, noe som kommer til uttrykk i den eksisterende bygningsmassen. Disse to sjøbodene var relatert til Fløens Oliemølle, Fløens Dampolie mølle og senere Bergen Klædefabrik. Sjøbodene i Kalfarveien 99 skulle i følge gjeldende reguleringsplan (Fløen-Ulriken) føres opp innenfor planområdet innenfor F/K1 i reguleringsplaner. Det er stilt krav om gjenoppføring i Fløenområdet. Problemstilling Det er behovet for hensetting av lokomotiver som utløser ønsket om å bruke (F/K1) til jernebaneformål. Det er vanskelig å finne et alternativt areal til dette. Selv om man hadde funnet et annet areal vil sjøbodene blitt liggende inneklemt mellom eksisterende jernbanebro og justert Kronstadsspor. Planforslaget viser to muligheter: Scenario 1: man fører opp sjøbodene innenfor arealet SAA 3 og gir samtidig mulighet for å etablere hensettingsporet H4 illustasjonsplanen som følget planforslaget. Scenario 2: Sjøbodene føres opp på en ny tomt nær det planlagte bybanestoppet i Fløen/Mølledal. Det vises til planbeskrivelsen og reguleringsbestemmelser, vedlegg (A) og (D). Faglig vurdering Byantikvaren mener at ved en eventuell flytting av de to sjøbodene er det viktig at byggene blir liggende i Fløen/Møllendal, nær sin opprinnelige plassering. Dette er ikke en ideell løsning for hverken Jernbaneverket, som i realiteten trenger flere hensettingspor, eller for sjøbodene. Sjøbodene blir også liggende mellom hovedsporet for jernbanen som går inn i Ulriken og det nye hensettingsporet H4, se tegning nedenfor. Fagetaten anbefaler at de to sjøbodene kan plasseres i forbindelse med det nye bybanestoppet i Møllendal/Fløen. Selv om de verneverdige byggene helst bør stå i sin opprinnelige kontekst, anses dette som en god-løsning, noe Byantikvaren også er enig i. Da kan sjøbodene få en verdi og et innhold. Byantikvaren signaliserer at byggene kan brukes til forretning, næring eller kontor, men ikke til bolig. Fagetaten anbefaler scenario 2. For å få til det er man avhengig av å få til en avtale mellom Jernbaneverket og Bergen kommune. Denne avtalen er enda ikke kommet i stand. Reguleringsplanen åpner derfor også for scenario 1. Det er viktig at avtalen kan bidra til en forutsigbar prosess som kan knyttes til økonomien og eierskap. Avtalen må innholdet en beskrivelse av rammer og forpliktelser knyttet til å sikre gjenoppbygging av de to verneverdige sjøbodene og anskaffelse av en ny tomt i området rundt Fløen/Møllendal. Side 14 av 16

15 Sjøbodens plassering i SAA 3 mellom H4 og hovedsporet (ny jernbanebro) Snitt som viser sjøbodenes plassering i SAA_3 mellom H4 og hovedsporet (ny jernbanebro) Vudering og anbefaling av kryssløsning på Nygårdtangen I forbindelse med å føre Bybanen forbi Godsterminalen på Nygårdstangen er det sett på utforming av kryssene med Lungegårdskaien og inn og utkjøring til Godsterminalen. I den forbindelse er det gjennomført trafikksimuleringer i VISSIM. Det har vært flere runder med simuleringer. Trafikksimuleringene for de vurderte alternativene som grunnlag er oppsummert og beskrevet i vedlegg (G). Fremstillingen av planklartet og innehold i reguleringsbestemmelser Plankartet inneholder noen feil og mangler når det gjelder reguleringstekniske forhold, og er således ikke i samsvar med kommunens kravspesifikasjon. Dette er forhold som må rettes opp før 2.gangsbehandling. Den foreslåtte reguleringsplanens plankart er ikke i samsvar med plankartet til reguleringsplanen for bybanen. Det fins flere grensesnitt mellom disse planene som ikke samstemte eller avklarte. Dette gjelder hovedsakelig et punkt i nord fra utkjørsel og langs godsterminalen som er tegnet på bybaneplanen som "annen veggrunn". Dette gjelder også et punkt i sør som er et uavklart areal mellom Bybanen og Jernbaneverket. Dette må avklares, justeres og detaljeres i reguleringsplanen for bybanen og godsterminalen mellom 1. og 2.gangsbehandling. Forhold til eksisterende uttrekksspor og omlegging av uttrekksspor i ny tunnel skal avklares mellom 1. og 2.gangsbehandling. Side 15 av 16

16 9 Utfordrende problemstillinger og avhengigheter mellom reguleringsplan for godsterminalen og reguleringsplan for Bybanen Planarbeidet har vært gjennomført i tett samarbeid mellom Bergen kommune og Jernbaneverket, og koordinert opp mot planarbeidet for bybanen til Fyllingsdalen. Fagetaten anser det som ønskelig at det legges opp til parallell behandling av plansakene for godsterminalen og Bybanen. Bergen kommune er opptatt av å sikre en midlertidig, funksjonell og effektiv terminal på Nygårdstangen som takler godsvekst i de neste15-20 årene. Effektivisering på Nygårdstangen innebærer krevende grensesnitt både mot bybaneprosjektet og mot Bergen-Fløen prosjektet som begge vil utføre arbeider i det samme området i parallell med effektiviseringen. Samtidig vil godsterminalen vær i full drift under byggearbeidene. Disse forholdene gir omfattende behov for koordinering mot alle partnere. Nødvendige avtaler må tegnes for å sikre flytt under gjennomføring av tiltakene. Minde terminal blir frigitt av Jernbaneverket når foreligger en vedtatt reguleringsplan, og en midlertidig terminal på Nygårdstangen med tilstrekkelig kapasitet. Det vises også til egen rapport " Prissatte konsekvenser" at det antas at Minde terminalen frigis samtidig med åpning av midlertidig terminal i år I jernbaneverkets handlingsprogram til nasjonal transportplan ( ) er Nygårdstangen godsterminal prioritert i perioden innenfor en ramme på 205 mill.kr. Hovedarbeidene gjennomføres etter ferdigstillelse av strekningen Bergen Arna, pluss det er usikkerhet knyttet til når den nye terminal er på plass. På grunn av forventet mangel på terminalkapasitet på Nygårdstangen, samt av hensyn til fremdriften på bybaneprosjektet til Fyllingsdalen, bør de nødvendige effektiviseringstiltakene på Nygårdstangen gjennomføres innen desember 2018, viser til bymiljøavtalen. En beslutning om når effektiviseringen godsterminalen på Nygårdstangen kan begynne, må avklares før 2.gangsbehandlingen. 10 Konklusjon Planrapporten, med tilhørende konsekvensutredning er etter fagetatens vurdering dekkende i forhold til planprogrammet. Det samlede plangrepet, slik det går fram av planrapporten og plankartet, gir en tjenlig balanse mellom Jernbaneverkets interesser og bybaneprosjektet sitt behov. Forutsetning for å frigi terminalen på Mindemyren er å effektivisere Nygårdstangen med en kapasitet til å betjene forventet vekst i gods frem til Dette gjenspeiles og sikres i planen. Planen tar hensyn til økning i godstrafikken. Usikre tider i den internasjonale økonomien kan påvirke etterspørselen etter godstransport og redusere forventet vekst. Fagetaten åpner for fleksibilitet i planen er fordi dette er et midlertidig tiltak i området. Men hvis man skal se på dette i fremtidig perspektiv, ville Bergen kommune stille strengere krav til tiltakene. Planen berører mange felt hvor det kan være ulike syn på behov og hvilke løsninger som bør velges. Under høringen av planforslaget vil det komme inn synspunkter som må vurderes i det videre arbeidet, og som eventuelt kan føre til endringer i forslaget. Fullstendig dokumentoversikt og saksgang, se snr Side 16 av 16