Det fine med framtiden er at du kan planlegge den i nåtiden. Viktig å vite som fastlege i LAR i Helseregion Midt-Norge

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Det fine med framtiden er at du kan planlegge den i nåtiden. Viktig å vite som fastlege i LAR i Helseregion Midt-Norge"

Transkript

1 Det fine med framtiden er at du kan planlegge den i nåtiden Viktig å vite som fastlege i LAR i Helseregion Midt-Norge

2 Innhold Velkommen som fastlege i LAR s. 4-5 Forskrivning av A-/B-preparater s. 6-7 Medisinsk screening s. 8-9 Metadon s Subutex og Suboxone s Dosevurdering / interaksjoner s Smertebehandling s Søvnproblemer og psykiske plager s Somatiske plager, prevensjon, kosthold s Utskrivning / nedtrapping s Å arbeide med pasienter som har rus- og avhengighetsproblemer Finansiering Legers deltakelse i ansvarsgrupper rundt den enkelte person som deltar i LAR, godtgjøres innenfor folketrygdens takstsystem, takst 14. Takst føres pr. påbegynte halve time med beregnet reisetid. Legens konsultasjoner og oppfølging av vedkommende, takst 2ab. Urinprøvetaking takst takst 701a for skjemautfylling og forsendelse. Erfaring viser at når dette arbeidet foregår innenfor en tverrfaglig ramme er rehabiliteringsmulighetene meget gode. Tverrfaglig arbeid stiller krav til god samordning, samt god samtidig behandling. Legen har en meget viktig rolle i dette arbeidet.

3 Velkommen som fastlege i LAR Om brosjyren Denne brosjyren gir relevant informasjon omkring fastlegens oppgaver innenfor LAR og om samarbeidet med LAR-Midt. Det finnes i tillegg en generell brosjyre som beskriver helheten i LAR-tilbudet. LAR-Midts nettsider skal også inneholde aktuell og oppdatert informasjon: Medisinsk bistand ved LAR Medisinsk bistand i forbindelse med LAR anses som "nødvendig helsehjelp" jf. kommunehelsetjenesteloven 2-1. Den allmennmedisinske bistanden er således en oppgave under helsetjenesten som kommunen skal sørge for i henhold til kommunehelsetjenesteloven 1-3. Kommunens plikt til å sørge for et slikt tilbud korresponderer med den rett pasienten har til nødvendig helsehjelp etter lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven) 2-1. Fastlegeordningen skal bidra til kontinuitet i lege- pasientforholdet, noe som er særlig viktig ved narkotikamisbruk. Organisatorisk kan den medisinske bistanden ved LAR enten ivaretas ved fastlegens kurative virksomhet overfor egne listepasienter, eller ved at kommunen inngår avtaler med fastlegene (fastlegeavtalene) om at bistanden ved LAR skal omfattes av allmennmedisinsk offentlig legearbeid. Fastlegens ansvar Fastlegens ansvar knyttet til LAR består i medisinske undersøkelser som grunnlag for forskrivning av legemiddel, og for kontroll av helsetilstand og dosering underveis i behandlingen, samt forskrivning av selve legemiddelet. Fastlegen må også delta i arbeidet rundt pasienten om et helhetlig rehabiliteringsopplegg, herunder delta i ansvarsgrupper (med pasient, lokal hovekdontakt fra sosialtjenesten/kommune, LAR-primærkontakt og andre personer/instanser). For LAR-pasienter utarbeides en individuell plan og tilbudet skal alltid koordineres av en ansvarlig person. I startfasen vil dette være LAR-primærkontakt, etter hvert vil dette normalt være lokalt hovedkontakt. I noen tilfeller vil også fastlegen kunne ha denne rollen. Avtale for A- og B-preparatforskrivning i LAR mellom fastlege og overlege ved LAR-Midt Målgruppen for LAR har som oftest hatt vanedannende legemidler som en viktig del av rusmiddelavhengigheten. Innenfor LAR skal bruken av slike legemidler vurderes særlig nøye, og ikke-medikamentelle tilnærminger og andre legemidler skal normalt prøves først. Dersom vanedannende legemidler vurderes indisert, ta kontakt med LAR-Midt. 4 5

4 Forskrivning av A- og B-preparater i følge Statens Helsetilsyns regelverk Statens Helsetilsyn har besluttet at vanedannende legemidler kan rekvireres til en pasient med narkotikaproblematikk innenfor tre mulige rammer i tråd med premissene for forsvarlig rekvirering: Ordinær rekvirering på klar medisinsk indikasjon til behandling av somatisk eller psykisk lidelse Ved godkjent LAR-senter (metadon, Subutex/Suboxone som del av ordinære LAR-opplegg) Som ledd i en klart definert og avgrenset nedtrappingsplan i en kortvarig fase frem til avvikling Helsetilsynet i fylket har som oppgave å forvalte regelverket i de ulike fylkene. Statens helsetilsyn har i veileder IK-2755/2001 (Vanedannende legemidler Forskrivning og forsvarlighet) satt opp sjekklister for nedtrappingsopplegg og for legemiddelassistert rehabilitering som vil inngå i tilsynsmyndighetenes eventuelle forsvarlighetsvurdering. Sentrale forhold er bl.a.: Det er utarbeidet individuell behandlingsplan Målsettingen er rusfrihet og psykososial rehabilitering (og medikamentfrihet ved nedtrappingsoppleggene) Det er sikret et tverrfaglig behandlingsopplegg Behandlingsopplegget har avklarte ansvarsforhold Det er opprettet ansvarsgruppe eller tilsvarende tverrfaglig samarbeid, med fastsatte regelmessige møter Hyppigheten av konsultasjoner hos behandlende lege er fastsatt Innholdet i konsultasjonene er systematisert på individuell basis Det er avklart med pasienten at han/hun skal avstå fra illegale stoffer og medikamenter som ikke er forskrevet av behandlende lege Det er avtalt forsvarlige ordninger for forskrivning og utlevering av medikamenter Det er avtalt nødvendige rutiner for kontrollopplegg/prøvetaking Det er sikret en fortløpende og tilstrekkelig dokumentasjon Eventuell nedtrapping fram mot avrusing/oppstart Etter oppstartmøtet vil LAR-primærkontakt som koordinator for ansvarsgruppa bestille plass på avrusing. Det er viktig at pasienten er innstilt på, i størst mulig grad, å avslutte misbruk av cannabis og redusere bruken av andre rusmidler mest mulig. For de som har en forskrivning av A- og/eller B-preparater forventes det at man klarer å avstå fra rusmidler og følge avtalt plan for nedtrapping. Generelle prinsipper for slik nedtrapping: Skriftlig avtale fra start og fram til avrusing. Linjær nedtrapping hvor doseregimet er uendret (eks.x 2-3), men hvor tablettstyrken reduseres. Overlapp med veldokumenterte C-prep. hvis behov i forhold til abstinentplager eller angst/uro. 6 7

5 Medisinsk screening Før oppstart i LAR Følgende laboratorieprøver bør tas av fastlege (kopi av prøvesvar oversendes LAR-Midt) Virologi: Leverstatus: Blodstatus: Nyrestatus: Thyreoidea: Kjønnshormoner: Ernæringsparametre: Ferritin: EKG: Høyde/vekt Hepatitt A, B og C samt HIV-status ASAT, ALAT, albumin, IRN Hb, telling av hvite og trombocytter kreatinin, kalium, natrium TSH, T4 FSH, LH, SHBG For kvinner: østradiol For menn: testosteron Homocystein HDL/VLDL/Triglycerider S-Fe EKG m/beregning av QT-tid Årlig kontroll En uke hver høst (september/oktober) gjennomføres en medisinsk screening (kopi av prøvesvar oversendes LAR-Midt): Samme prøver som over (minus Thyreoidea og Kjønnshormoner) Serumprøve LAR-legemiddel (dersom dette ikke er gjort siste 6 mnd. se egen prosedyrebeskrivelse) Behandlingsintervensjoner Behandlingsintervensjoner omkring hepatitt C og avvikende EKG bør drøftes med overlege LAR-Midt. Innsending av resept I oppstartmøte som avholdes 1-2 mnd. før oppstart avklares hvorvidt pasienten skal bruke metadon eller Subutex (ut fra nasjonale erfaringer/retningslinjer og klinisk vurdering). Ved usikkerhet tas endelig beslutning av lege ved LAR-Midt. Før avrusing/oppstart vil LAR-primærkontakt gjennom eget brev tydeliggjøre oppstarten. Herunder bestilles opptrappingsserie på metadon eller Subutex. Fastlegen skal før oppstart sende resept til apoteket. For metadon/subutex sendes A-resept på 1 år til avtalt apotek. Ved dosejustering på metadon/subutex sendes ny resept til avtalt apotek med kopi til LAR-Midt. Antall tabletter påføres ikke, kun døgndose. Resept på Suboxone (brukes som ta-hjem doser for Subutex) ordnes via registreringsfritak. 8 9

6 Metadon Metadon Metadon er en sterk opioidagonist som binder seg både til m-, k- og d-reseptorer. Metadon er et racemat av aktivt l-metadon og inaktivt d-metadon. Aktivt l-metadon binder seg kraftig til opiatreseptoren, og formidler en betydelig opiateffekt inn i cellen. Inaktivt d-metadon formidler en ubetydelig opiateffekt. Stoffet absorberes godt (ca. 80%) fra tarm, og har lang halveringstid (> 24 timer) og utskilles langsomt fra kroppen. Sterk reseptorbinding og langsom eliminering medfører at ruseffekt uteblir, og at suget etter rus dempes kraftig. Administreres peroralt, normalt utblandet i sterk solbærsirup for at den ikke skal kunne injiseres. Riktig dosering innebærer at pasienten har normale følelsesreaksjoner. Dosering Standard opptrapping går over 35 dager (20-90 mg). Etter ferdig opptrapping og hver gang dosejustering skjer, tas blodprøve 14 dager etter for serumkonsentrasjonsmål. For å sikre en pålitelig måling, skal medikament tas under tilsyn i 4 dager på tilnærmet samme tidspunkt (+/-30 min) og blodprøven tas medikamentfastende 5. dag på samme tidspunkt (vanligvis fredag). Serumkonsentrasjonen bør ligge mellom nm/pl. Momenter i valget mellom metadon og Subutex Subutex anses som noe mindre potent/ lettere enn metadon, samt at det er enklere å bytte til metadon enn vice-versa, og bør i så måte prøves først. I forhold til at den norske pasientgruppen i dag i gjennomsnitt er 35 år og har en mangeårig opiatavhengighet, samt at en stor gruppe har angstproblematikk, vil metadon ofte være et førstevalg framfor Subutex. Subutex blokkerer sug-følelsen like godt som metadon. Metadon synes å gi noe sterkere opiatdempning enn Subutex. Ulempen kan være at naturlige opplevelsesdimensjoner også dempes noe, noe som kan gi seg utslag i initiativløshet, lite tiltakslyst, tretthet, etc. Bivirkninger som vektøkning og svetting kan også være framtredende. Bytte av medikament etter at LAR-tilbudet er påstartet skal godkjennes av lege ved LAR-Midt. Bakgrunnen for medikamentbytte kan være invalidiserende bivirkninger, manglende opiatdekning, mm. Dosejustering avgjøres av fastlege på bakgrunn av serumspeil og kliniske vurderinger. For pasienter med serumkonsentrasjon over 1200 nm/pl med avvikende kliniske reaksjoner, tas en enantiomerspesifikk analyse, evt døgnkurvemåling (ta kontakt for prosedyrebeskrivelse). Doseøkning for pasienter over 1500 nm/pl skal godkjennes av lege ved LAR-Midt, samt dosejustering over 130 mg. Inntak Metadon inntas daglig under tilsyn. Det skal drikkes et glass vann etter inntaket. Ved stabil rusfrihet/god utvikling vil pasienten gradvis få med ta-hjem doser

7 Subutex og Suboxone Subutex Buprenorfin er partiell agonist/antagonist. Maksimal agonistvirkning oppnås derfor ikke (ikke samme grad av respirasjonsdempning, og mindre fare for overdosedødsfall). Ved økning over en gitt dose vil agonistvirkningen flate ut. Økte doser kan føre til økt antagonistvirkning og derved avtagende agonisteffekter. Stoffet absorberes godt gjennom munnslimhinnen og administreres som resoriblett. Stoffet binder seg sterkere til opioidreseptorer enn morfin, og blokkerer derved for morfineffekt. Halveringstiden er lang, slik at medikamentet doseres annenhver dag. Sterk binding og langsom eliminasjon fører til manglende rusvirkning. Dosering Startdose 4 mg.trappes gradvis opp med +2 mg hver 4.dag til 16 mg. Dosen skal ikke overstige 24 mg før etter evt godkjenning fra LAR-Midt. Serum buprenorfin og døgnkurve kan bestemmes hvis avvik dose/klinisk effekt. Inntak Skal doseres hvert 2. døgn pga. lang virketid. Administreres sublingualt og løser seg opp i løpet av 10 minutter (pasienten observeres i 10 min for å hindre mulig injeksjonsbruk). Ved lengre absorbsjonstid, må observasjon utvides og tablettknuser forsøkes. Suboxone Forskjellen mellom Subutex og Suboxone er at Suboxone vanskeligere kan injiseres fordi de inneholder en kjerne med naloxone. Naloxone er en motgift, som blokkerer for Subutex effekten hvis preparatet injiseres. Hvis preparatet legges under tungen, som avtalt, vil ikke naloxone tas opp, og opioideffekten på bindingsstedet blir maksimal. For pasienter hvor det er besluttet at Subutex skal brukes vil Subutex brukes de dager medikamentet tas under tilsyn og Subuxone de dager det evt. er avtalt at pasienten selv håndterer eget legemiddelinntak. Interaksjoner med andre legemidler Øker plasmakonsentrasjonen: Farmakokinetisk interaksjon som skyldes konkurranse om nedbrytning over samme enzym (CyP4503A4), inntrer ubiddelbart: Cimetidin (Vimal, Cimetidin, Tagamet), Klaritromycin(Klacid), Ritonavir (HIV-medikasjon), Indinavir (HIV-medikasjon), Ketokonazol(Fungoral), Erytromycin(Abboticin,Ery-Max), Nefazodon (Nefadar), Fluoxetin (Fluoxetin, Fontex), Fluvoxamin (Fevarin) øker serum-metadon med % Reduserer plasmakonsentrasjonen: Enzyminduksjon tar 7-10 dager, slik at behandling over få dager sjelden gir interaksjon av klinisk betydning: Barbiturater (Fenemal, Mysoline), Karbamazepin (Tegretol, Trimonil), Fenytoin ( Epinat, Fenytoin), Nelfinavir (HIV-med), Rifampicin (Rifadin, Rimactan), Rifabutin (Ansatipin), Glukokortikoider (systemisk behandling, hvis mer enn en uke). Subutex blokkerer sug-følelsen like godt som metadon, men kan gi forbigående hodepine

8 Dosevurdering og interaksjoner Klinisk er det viktig å gjøre seg opp en mening om pasienten viser tegn til abstinenssymptomer eller lette overdoseringssymptomer. Typiske abstinenssymptomer Mage-tarm: nedsatt matlyst, kvalme, oppkast, diaré, urolig tarm og kolikklignende magesmerter. (Vær oppmerksom på at metadon, og angst og uro i seg selv kan gi symptomer fra mage-tarm uten at det foreliggere abstinens). Muskel-skjelett: skjelving, muskelsmerter og muskelspasmer, Øre-nese-hals-luftveier: Renning fra øyne og nese og hoste med slimprodusjon. Hud: varmefølelse, gåsehud og svetting Andre: opioidsug, irritabilitet, angst og søvn forstyrrelser Overdosering Tretthet de første 2-3 timene Initivløshet Vektøkning Avflatet følelsesliv Indikasjon for delt dose Noen få pasienter kan ha en avvikende metabolisering av LAR-medikament slik at delt døgndose med inntak morgen og ettermiddag/kveld er riktig. Før slik vurdering skal alltid døgnkurvemåling gjennomføres. Beslutning tas av lege ved LAR-Midt i samarbeid med fastlege. Oversikt over bivirkninger Da de fleste av kroppens celler har m-, k- og d-reseptorer, vil opioidene gi endel bivirkninger i tillegg til den ønskede opioidmetning i CNS. De fleste bivirkningene er forbigående. De vanligste bivirkningene: Forstoppelse, søvnighet, svettetokter og væskeretensjon/ødemtendens. Andre bivirkninger: Kvalme eller oppkast, hudkløe og ev. utslett, nedsatt vitalitet, hodepine og søvnforstyrrelse, svimmelhet, lavt blodtrykk, sedasjon, bradykardi, respirasjonsdepresjon, vannlatningsforstyrrelser, hallusinasjoner Endokrine forstyrrelse kan også forekomme: Nedsatt libido, galaktorè, hypotyreose Vektøkning er vanlig pga. økt appetitt og redusert aktivitet Medikamenter/midler som påvirker opiateffekten Endret ph i urin: Surgjøring av urin (svekker metadoneffekten) ved ammoniumklorid, Alkalisering av urin (forsterker metadoneffekten) ved natriumbikarbonat, acetazolamid (Diamox). Benzodiazepiner medfører svekket effekt av LAR-medikament og øker faren for blandingsmisbruk. Flunitrazepam/Alprazolam er særlig uheldig pga. kraftig ruseffekt. Alkohol: Akutt inntak av alkohol øker serum met. mens kronisk inntak senker serum met. Selv mindre inntak kan utløse en innkapslet hepatitt og gjøre den kronisk aktiv

9 Smertebehandling Metadonpasienter Generelt vil smertebehandling med opioider med lavere bindingsaffinitet enn metadon, mest sannsynlig ikke formidle særlig smertedempning i kliniske doser. Paracetamol har en gunstig opioidsparende effekt, men er imidlertid kontraindisert (max. 3-4 døgn i terapautiske doser). Ved hepatitt da det kan aktivere en inaktiv hepatitt. Toleranseutvikling er regelen for opioider brukt over tid: for å beholde analgetisk virkning må dosen gradvis økes. Man har sett liten toleranseutvikling på Subutex og metadon. Partielle agonister/antagonister som buprenorfin og pentazocin er kontraindisert på metadonmedisinerte pasienter, da disse vil kunne utløse en akutt alvorlig abstinensreaksjon. Smertestillende ved tannbehandling 1. NSAID ordinær dosering 2. Ved omfattende tannbehandling som tanntrekking o.l., kan ekstradoser metadon doseres som følger: Pasienter med døgndose Metadon: Dag 1 Dag 2 <100 mg 10 mg x 3 10 mg x 2 <200 mg 20 mg x 3 20 mg x mg 20 mg x 4 20 mg x 3 Før smertebehandling utløses må behandlingsbehov bekreftes av tannlege til fastlege Fastlege bestiller smertedoser for korttidsbehandling (2 døgn) Ved smertebehandling utover dette skal LAR-Midt kontaktes Smertedosene skal intas under tilsyn (minus kveldsdosen) Smertestillende ved sterkere smertetilstander Ved for eksempel postoperativ smertebehandling anbefales en midlertidig økning i metadondoseringen. Subutex/Suboxonepasienter Smertedoser med Subutex kan forsøkes med 2mg-tabletter x 2-3. Dette gir variable smertedempning. Ved sterkere smertetilstander bør Subutexdosen reduseres og andre opioider forsøkes som tilleggsbehandling

10 Søvnproblemer og psykiske plager Søvnproblemer I en oppstartsfase i LAR-behandling, kan søvnforstyrrelser være tegn på abstinens. Søvndagbok føres første uke. Behandling Generelle søvnhygieniske råd gis. Hvis medisinering er aktuelt bruk: Vallergan 50-70mg/ Atarax 50mg/Remeron 30mg/Truxal mg B-preparater skal IKKE brukes Hos de langt fleste, vil søvnen etter uker til få måneder i LAR-behandling normaliseres. For årsaker til dårlig søvn, som må utredes hvis vedvarende plager (dvs. >6mnd.) se våre nettsider: Veileder for behandling av søvnforstyrrelser Psykiske plager Psykiske plager de første 3 mnd. i LAR kan være økende russug, abstinenser (cannabis/benzodiaz.) mm. Kartlegg pasientens psykiske plager vha. SPIFA (Interaktiv versjon fås via GSK tlf ) i perioden 3-6 mnd. etter oppstart. Kartlegg pasientens situasjon ift.ev.reell frykt/bekymring. Innhent epikriser. Behandling av angst/depresjoner Moderate psykiske plager skal primært behandles med støttesamtaler/kognitiv terapi/ rådgivning. Hvis medisinering er aktuelt bruk: SSRI/SNRI, gjerne i kombinasjon med Buspar eller Atarax B-preparater skal IKKE brukes (disse forsterker angsten og kan utløse depresjoner) Videre utredning og behandling avgjøres individuelt og i samråd med ansvarsgruppen og eventuell øvrig spesialisthelsetjeneste. Man bør vurdere hvorvidt man skal henvise pasienten til utredningsopphold innen psykisk helsevern for behandlingsforslag hvis problemene vedvarer over tid

11 Somatiske plager, prevensjon og kosthold Somatiske plager Mellom 20-30% av pasientene har en alvorlig somatisk sykdom i tillegg til sitt rusproblem. Kvalifiserende diagnoser for en raskere oppstart i LAR, er følgende: Behandlingskrevende HIV Diabetes, hvis insulinkrevende Hepatitt, hvis interferon-behandlingstrengende (dvs. HCV-PCR: pos + ALAT >50% økt) Epilepsi som krever medikamentell behandling (IKKE rusutløste kramper) Antikoagulasjonsbehandling, hvis livslang behandling Endokarditt (en venstresidig eller to høyresidige) Kreftsykdom med aktiv behandling Alvorlig symptomgivende hjerneskade Nyresykdom, hvis kronisk behandlingskrevende Kraftig nedsatt immunforsvar (ikke HIV-relatert) Blødersykdom, behandlingskrevende. Osteomyelitt og langvarig antibiotikabehandling Tuberculose eller annen behandlingskrevende mycobakterieinfeksjon Annen livstruende somatisk tilstand som krever langvarig behandling Prevensjon Tema drøftes i egen konsultasjon hos fastlege iløpet av de første 0-3 mnd. i LAR. LARs erfaring så langt er at amennorre, svekket libido eller ereksjonssvikt grunnet rusbruk oftest normalises iløpet av 0-2 år i LAR-behandling. God prevensjon anbefales fra dag 1 i behandlingen. Prevensjonsmetoder velges ut ifra pasientens situasjon. Hvis pasienter planlegger et svangerskap, bør dette meldes til LAR snarest mulig, slik at man kan planlegge et godt behandlingstilbud under svangerskapet både for barnet og foreldrene. Muligheter for nedtrapping av LAR-medikament en periode under svangerskapet bør drøftes. Kostholdsanemnese tas tidlig behandling hos fastlege Pasienter på opioider strever ofte med sterkt søtsug. Helsefarig vektøkning kan bli resultatet uten fokus på kostholdet. Dette kan bedres betraktelig med kostholdsråd som stabiliserer blodsukkerverdiene. Antioksidantrik og karbohydratfattig kost er godt dokumentert i slik sammenheng. Følgende råd gis: Matvarer med kunstige søtningsmidler unngås helt (eks. lett-brus). Vann skal være hoveddrikk. Lettprodukter (lite fett/gjerne mye sukker) unngås helt. Husk metthetssenteret stimuleres av fettsyrer. Gode rutiner rundt frokostmåltidet fokuseres på initialt (grovt brød, IKKE søte påleggstyper). Lunch og middag til faste tider (lite potet/pasta; mer bønner, erter, linser, salater til ren fisk/kjøtt). Inntak av rå frukt/grønt økes (eks. grønnsaker + dip til kvelds)

12 Utskrivning og nedtrapping Beslutningen om utskrivning tas av lederteam LAR-Midt. Følgende utskrivningskriterier gjelder pt: Absolutte kriterier fører til utskrivning med mindre det vil fremstå som en uforholdmessig reaksjon: Omsetning av narkotika og/eller vanedannende legemidler eller begrunnet mistanke om dette Vold eller trusler om vold Relative kriterier kan føre til utskrivning grunnet utilstrekkelig behandlingseffekt: Vedvarende alkohol-og/eller narkotikamisbruk i behandling Fusk med urinprøver eller legemiddelinntak Manglende oppmøte til avtaler/henting av legemiddel eller samarbeidsvegring Grunnlaget for utskrivningen og forslag til annen type rusbehandling drøftes i ansvarsgruppen når utskrivningsbeslutning tas. Nedtrapping gjennomføres over 3-5 uker; avhengig av doseringnivå og rusbruk under nedtrapping. LAR-Midt bestiller nedtrappingsdoser på metadon/subutex. Kvitteringsordning for avlagt urinprøve bør innføres, slik at kvittering forevises før legemiddel inntas. (LAR vurderer behovet for kvittering) Omfattende rusbruk (særlig CNS-dempende stoffer) gir en raskere nedtrapping, evt. seponering underveis i nedtrappingen. Klageadgang Adgangen til å klage følger Pasientrettighetsloven og sosialtjenesteloven. Pasientrettighetsloven 7-1:..man mener de ikke har fått ivartetatt sine rettigheter om rett til helsehjelp, og kan anmode om at den som yter helsehjelpen oppfyller denne rettigheten....dersom anmodningen avvises, kan man klage til Helsetilsynet i fylket, jmf.pas.rett.loven 7-2. Vedtak om hjelpetiltak etter sosialtjenesteloven 6-1 kan påklages til fylkesmannen, jmf. Lovens

13 LAR-Midt Postboks Trondheim (Besøksadresse: Kongens gt 27, inngang Repslagerveita) Tlf: Fax: E-post: Web:

Det fine med framtiden er at du kan planlegge den i nåtiden. Informasjon om Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) i Helseregion Midt-Norge

Det fine med framtiden er at du kan planlegge den i nåtiden. Informasjon om Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) i Helseregion Midt-Norge Det fine med framtiden er at du kan planlegge den i nåtiden Informasjon om Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) i Helseregion Midt-Norge Innhold Historikk s. 4-5 Hva er aktiv rehabilitering? s. 6-7

Detaljer

Legemiddelassistert rehabilitering: 10 år med LAR Utgangspunkt - Status veien videre

Legemiddelassistert rehabilitering: 10 år med LAR Utgangspunkt - Status veien videre Legemiddelassistert rehabilitering: 10 år med LAR Utgangspunkt - Status veien videre V/Wenche Haga Stiftelsen Bergensklinikkene Albatrossen 13.februar 2008 Medisinsk grunnlag Intens bruk av korttidsvirkende

Detaljer

Legemiddelassistert Rehabilitering i Nord-Norge. LARiNORD en del av Rus og spesialpsykiatrisk klinikk, Universitetssykehuset Nord Norge. Hva er LAR?

Legemiddelassistert Rehabilitering i Nord-Norge. LARiNORD en del av Rus og spesialpsykiatrisk klinikk, Universitetssykehuset Nord Norge. Hva er LAR? Legemiddelassistert Rehabilitering i Nord-Norge LARiNORD en del av Rus og spesialpsykiatrisk klinikk, Universitetssykehuset Nord Norge Hva er LAR? Legemiddelassistert rehabilitering Poliklinisk behandlingstilbud

Detaljer

Legemiddelassistert rehabilitering ved narkotikamisbruk

Legemiddelassistert rehabilitering ved narkotikamisbruk Skriv ut Lukk Legemiddelassistert rehabilitering ved narkotikamisbruk Rundskriv fra Statens helsetilsyn Til: Landets leger Landets apotek IK-15/2000 2000/1050 18.9.2000 Se også I-5/2003 Legemiddelassistert

Detaljer

Substitusjonsbehandling av opiatavhengige i sykehus:

Substitusjonsbehandling av opiatavhengige i sykehus: Substitusjonsbehandling av opiatavhengige i sykehus: Utfordringer i møte med den opiatavhengige Medisinskfaglig rådgiver Peter Krajci Avdeling spesialiserte poliklinikker (ASP) Klinikk rus og avhengighet

Detaljer

En brukerundersøkelse om LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING i Norge 2013/14 utført av brukerorganisasjonen prolar

En brukerundersøkelse om LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING i Norge 2013/14 utført av brukerorganisasjonen prolar > En brukerundersøkelse om LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING i Norge 2013/14 utført av brukerorganisasjonen prolar prolar Nasjonalt forbund for folk i LAR Klepplandsveien 23

Detaljer

LAR og benzodiazepiner komplisert og kontroversielt. Christian Ohldieck Overlege Seksjonsleder LAR Helse Bergen

LAR og benzodiazepiner komplisert og kontroversielt. Christian Ohldieck Overlege Seksjonsleder LAR Helse Bergen LAR og benzodiazepiner komplisert og kontroversielt Christian Ohldieck Overlege Seksjonsleder LAR Helse Bergen Bakgrunn Statusrapporten 2011: 41 % av landets LAR pasienter har brukt bz siste måned. 21

Detaljer

Hvem er pasientene? Problematisk bruk, misbruk, avhengighet? Hvilke legemidler? 06.02.2013. Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater)

Hvem er pasientene? Problematisk bruk, misbruk, avhengighet? Hvilke legemidler? 06.02.2013. Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater) Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater) Hvem er pasientene? Svein Skjøtskift Overlege, spesialist i psykiatri Avdeling for rusmedisin, Haukeland universitetssjukehus «Avhengige» gjennom

Detaljer

Fylkesmannens-/Helsetilsynets arbeid med rusproblematikk

Fylkesmannens-/Helsetilsynets arbeid med rusproblematikk Fylkesmannens-/Helsetilsynets arbeid med rusproblematikk Fylkeslege Marit Dypdal Kverkild Fylkeslege Jan Vaage Rusrelaterte oppgaver Opptrappingsplanen for rusfeltet Folkehelsearbeid Rettighetsklager på

Detaljer

Farmasøytens bidrag til riktig bruk av vanedannende legemidler erfaringer fra klinisk farmasi

Farmasøytens bidrag til riktig bruk av vanedannende legemidler erfaringer fra klinisk farmasi Farmasøytens bidrag til riktig bruk av vanedannende legemidler erfaringer fra klinisk farmasi Hilde Frøyland, klinisk farmasøyt i psykiatri Diakonhjemmet Sykehusapotek Farmasidagene 6. november 2014 1

Detaljer

Smertebehandling hos rusmisbrukere

Smertebehandling hos rusmisbrukere Smertebehandling hos rusmisbrukere Tone Høivik Seksjon for smertebehandling og palliasjon / Postoperativ Seksjon Kirurgisk Serviceklinikk November 2014 tone.hoivik@helse-bergen.no Abstinensbehandling Alkohol:

Detaljer

LAR Vestfold pr 29.05.15

LAR Vestfold pr 29.05.15 LAR Vestfold pr 29.05.15 Rus- og psykiatriforum 29.05.15 Kjersti Skulstad-Johnsen og Hallbjørg Indgaard Bruu LAR Vestfold Sykehuset i Vestfold, Avdeling for rusbehandling Ansatte pr 01.04.15 18 personer

Detaljer

Legemiddelassistert rehabilitering i Midt-Norge

Legemiddelassistert rehabilitering i Midt-Norge Legemiddelassistert rehabilitering i Midt-Norge Undervisning for IIIC høsten 2014 Sunniva E. Christiansen, LiS ved Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin, St.Olavs hospital Disposisjon Indikasjon og medisinsk

Detaljer

Behandling av saker som gjelder mistanke om uforsvarlig forskrivningspraksis - veiledning til Helsetilsynet i fylket

Behandling av saker som gjelder mistanke om uforsvarlig forskrivningspraksis - veiledning til Helsetilsynet i fylket Internserien 6/2009 Utgitt av Statens helsetilsyn Behandling av saker som gjelder mistanke om uforsvarlig forskrivningspraksis - veiledning til Helsetilsynet i fylket Rekvireringssaker Målgruppe: Ansatte

Detaljer

Forebyggende tbc behandling Felles retningslinjer i Helse Nord? Anne Reigstad 17.03.10

Forebyggende tbc behandling Felles retningslinjer i Helse Nord? Anne Reigstad 17.03.10 Forebyggende tbc behandling Felles retningslinjer i Helse Nord? Anne Reigstad 17.03.10 Nyhetsbrev 10-02-23 Tilfeldig oppfølging av asylsøkere med tuberkulose Doktorgradsarbeid ved lungelege Ingunn Harstad

Detaljer

Vanedannende medkamenter i fengsel. Nettverk fengselshelsetjeneste 18.05.2015. Egil Bjørløw Ass. fylkeslege

Vanedannende medkamenter i fengsel. Nettverk fengselshelsetjeneste 18.05.2015. Egil Bjørløw Ass. fylkeslege Vanedannende medkamenter i fengsel Nettverk fengselshelsetjeneste 18.05.2015 Egil Bjørløw Ass. fylkeslege 1 Nasjonal faglig veileder vanedannende legemidler rekvirering og forsvarlighet Kun nettversjon

Detaljer

Knut Boe Kielland Allmennlege Medisinsk faglig ansvarlig for Solliakollektivet Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse

Knut Boe Kielland Allmennlege Medisinsk faglig ansvarlig for Solliakollektivet Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse Hvilke typiske helseproblemer har LAR-pasientene? Får pasientene den behandlingen de bør ha krav på? Knut Boe Kielland Allmennlege Medisinsk faglig ansvarlig for Solliakollektivet Nasjonal kompetansetjeneste

Detaljer

Knut Anders Mosevoll. LIS, medisinsk avdeling HUS

Knut Anders Mosevoll. LIS, medisinsk avdeling HUS Diagnostikk og behandling av alkoholisk delir Forebygging og behandling -Retningslinjer brukt ved Haukeland universitetssjukehus, medisinsk avdeling -Utarbeidet til bruk for inneliggende pasienter Utvikling

Detaljer

Hjelpestoffer med kjent effekt: sorbitol (256 mg/ml), metylparahydroksybenzoat (1 mg/ml) og etanol (40 mg/ml)

Hjelpestoffer med kjent effekt: sorbitol (256 mg/ml), metylparahydroksybenzoat (1 mg/ml) og etanol (40 mg/ml) PREPARATOMTALE 1. LEGEMIDLETS NAVN Solvipect comp 2,5 mg/ml + 5 mg/ml mikstur, oppløsning 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 1 ml mikstur inneholder: Etylmorfinhydroklorid 2,5 mg Guaifenesin 5

Detaljer

Til deg som har høyt stoffskifte - Graves sykdom

Til deg som har høyt stoffskifte - Graves sykdom Til deg som har høyt stoffskifte - Graves sykdom 1 Thyreoideascintigrafi gir en grafisk fremstilling av skjoldbruskkjertelen. 2 Hva er Graves sykdom? Dette er en sykdom der skjoldbruskkjertelen danner

Detaljer

Grunnkurs i rusrelatert problematikk 5. mars 2014

Grunnkurs i rusrelatert problematikk 5. mars 2014 Grunnkurs i rusrelatert problematikk 5. mars 2014 OPIATER Avdelingsoverlege Finn Johansen Rogaland A-senter Heroin virkning og adferd - Hva er opiater? Heroin virkning og adferd - Hva er opiater? - Medikamenter

Detaljer

TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM

TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM Thyreoideascientigrafi gir en grafisk framstilling av skjoldbruskkjertelen. Hva er Graves sykdom? Graves er en sykdom der skjoldbruskkjertelen danner for

Detaljer

HENVISNING TIL LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING (LAR)

HENVISNING TIL LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING (LAR) MARiT LAR-Midt HENVISNING TIL LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING (LAR) Formålet med behandlingen er å bidra til at mennesker med opioidavhengighet får økt livskvalitet og at den enkelte får bistand til

Detaljer

Øvingsoppgaver i grunnleggende farmakologi

Øvingsoppgaver i grunnleggende farmakologi Øvingsoppgaver i grunnleggende farmakologi 1. Innledende legemiddellære Hvilket internasjonalt dokument regulerer rammebetingelsene for bruk av mennesker i medisinsk forskning? Nevn tre pasientgrupper

Detaljer

Rus og førerkort - helsekrav. Rusfaglig forum og nettverk for psykisk helsearbeid Britannia hotell 21.11.2013 Ass.fylkeslege Inger Williams

Rus og førerkort - helsekrav. Rusfaglig forum og nettverk for psykisk helsearbeid Britannia hotell 21.11.2013 Ass.fylkeslege Inger Williams Rus og førerkort - helsekrav Rusfaglig forum og nettverk for psykisk helsearbeid Britannia hotell 21.11.2013 Ass.fylkeslege Inger Williams Forskriftens krav Alle klasser: Vedlegg 1 2 nr. 5 jf. 3 og 4:

Detaljer

Abstinens og avrusning når, hvor og hvordan

Abstinens og avrusning når, hvor og hvordan Abstinens og avrusning når, hvor og hvordan Solstrandkurset 2016 Eva Skudal Sjefslege, Stiftelsen Bergensklinikkene Spesialist i rus- og avhengighetsmedisin Rammer og begrep: Kjemisk utløst abstinens:

Detaljer

Retningslinjer for setterekvirent

Retningslinjer for setterekvirent PROSEDYRE FOR SETTEREKVIRENT AV VANEDANNENDE MEDIKAMENTER I BERGEN KOMMUNE VED TILBAKEKALLING AV RETTEN TIL Å REKVIRERE OG SKRIVE RESEPTER MED MEDIKAMENTER I gruppe A og B Formål Hjelp til leger som påtar

Detaljer

Forståelsen av Statens helsetilsyns oppheving av vedtak om skifte av substitusjonslegemiddel

Forståelsen av Statens helsetilsyns oppheving av vedtak om skifte av substitusjonslegemiddel Forståelsen av Statens helsetilsyns oppheving av vedtak om skifte av substitusjonslegemiddel Toril Sagen fagsjef Avdeling for spesialisthelsetjenester Statens helsetilsyn Statens helsetilsyn kompetanse

Detaljer

Abstinens hos nyfødte Rusmisbruk hos mor - konsekvenser for barnet. Perinatalkurs Helse Nord Bodø, April 2012 Claus Klingenberg, Barneavd.

Abstinens hos nyfødte Rusmisbruk hos mor - konsekvenser for barnet. Perinatalkurs Helse Nord Bodø, April 2012 Claus Klingenberg, Barneavd. Abstinens hos nyfødte Rusmisbruk hos mor - konsekvenser for barnet Perinatalkurs Helse Nord Bodø, April 2012 Claus Klingenberg, Barneavd. UNN Neonatalt abstinens syndrom (NAS) et begrep som dekker de

Detaljer

Smertebehandling hos rusmisbrukere

Smertebehandling hos rusmisbrukere Smertebehandling hos rusmisbrukere Tone Høivik Seksjon for smertebehandling og palliasjon / Postoperativ Seksjon Kirurgisk Serviceklinikk 3. november 2015 tone.hoivik@helse-bergen.no Abstinensbehandling

Detaljer

Vanedannende legemidler i allmennpraksis problemer og dilemmaer

Vanedannende legemidler i allmennpraksis problemer og dilemmaer Vanedannende legemidler i allmennpraksis problemer og dilemmaer Farmasidagene, 6. november 2014 Ivar Skeie Spesialist i allmennmedisin, PhD Sykehuset Innlandet Senter for rus og avhengighetsforskning,

Detaljer

Henvisning til legemiddelassistert rehabilitering (LAR)

Henvisning til legemiddelassistert rehabilitering (LAR) Henvisning til legemiddelassistert rehabilitering (LAR) Personalia Personnummer: Navn: Adresse : Postnr: Sted: Pasientens telefon: Nærmeste pårørende (adresse, telefon): Sosiale forhold Innsøkende kommune:

Detaljer

Som man roper i skogen, får man svar. Eller: Når angsten og. Eller: Om å kaste noen og enhver ut med badevannet Dagfinn Haarr 24.08.

Som man roper i skogen, får man svar. Eller: Når angsten og. Eller: Om å kaste noen og enhver ut med badevannet Dagfinn Haarr 24.08. Som man roper i skogen, får man svar Eller: Når angsten og mistilliten tar overhånd Eller: Om å kaste noen og enhver ut med badevannet Dagfinn Haarr 24.08.09 VARSEL: ENSIDIGE OG TENDENSIØSE INNLEGG MED

Detaljer

Isotretinoin. Informasjon til pasienter og foreldre. Utarbeidet av dr. med Tor Langeland. Spesialist i hudsykdommer

Isotretinoin. Informasjon til pasienter og foreldre. Utarbeidet av dr. med Tor Langeland. Spesialist i hudsykdommer Isotretinoin Informasjon til pasienter og foreldre Utarbeidet av dr. med Tor Langeland Spesialist i hudsykdommer Denne informasjon er ment brukt i sammenheng med konsultasjon og den informasjon som er

Detaljer

TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON

TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON 1 Thyreoideascintigrafi gir en grafisk fremstilling av skjoldbruskkjertelen. 2 Hva er hypotyreose? Skjoldbruskkjertelhormonet

Detaljer

Faglig grunnlag Hva er vanedannende medikamenter? Hva er skummelt med VM? Feilbruk langvarig bruk misbruk Roller og sårbarhet God praksis Når blir

Faglig grunnlag Hva er vanedannende medikamenter? Hva er skummelt med VM? Feilbruk langvarig bruk misbruk Roller og sårbarhet God praksis Når blir Faglig grunnlag Hva er vanedannende medikamenter? Hva er skummelt med VM? Feilbruk langvarig bruk misbruk Roller og sårbarhet God praksis Når blir det uforsvarlig? Hva kan du gjøre? Hva må du gjøre? TSB

Detaljer

Prosjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre

Prosjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre Prosjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre Nedtrapping endringer av symptomer, livskvalitet og relasjoner Svein Skjøtskift, Avd.for rusmedisin, HUS Bergen Totalt

Detaljer

Er det anbefalinger som ikke bør være med i en revidert

Er det anbefalinger som ikke bør være med i en revidert Kapittel i -retningslinjen Anbefalinger 04 Rammeverk og organisering Et nasjonalt forskningsinstitutt bør ha et overordnet ansvar for evaluering av behandling og rehabilitering, koordinering av forskning

Detaljer

Denne brosjyren gir deg informasjon og råd om bruk av Volibris, også kalt ambrisentan.

Denne brosjyren gir deg informasjon og råd om bruk av Volibris, også kalt ambrisentan. Informasjon til pasienter som har fått forskrevet Volibris Bruk av hva du må vite Denne brosjyren gir deg informasjon og råd om bruk av Volibris, også kalt ambrisentan. Les den nøye. Ta vare på brosjyren

Detaljer

Hvordan kan du være med å bestemme?

Hvordan kan du være med å bestemme? Hvordan kan du være med å bestemme? Pasient- og brukermedvirkning. En rettighetsbrosjyre. 1 Bakgrunn for brosjyren Denne brosjyren er utarbeidet som et ledd i Gatejuristens myndiggjøringsarbeid. Ut fra

Detaljer

Grenser for medisinsk forsvarlig LAR-behandling bør noen skrives ut på medisinsk grunnlag?

Grenser for medisinsk forsvarlig LAR-behandling bør noen skrives ut på medisinsk grunnlag? Grenser for medisinsk forsvarlig LAR-behandling bør noen skrives ut på medisinsk grunnlag? Høstkurs LAR (Fagdag LAR, Sykehuset Innlandet HF, 28.09.12) Peter Krajci, medisinskfaglig rådgiver Avdeling spesialiserte

Detaljer

Til deg som bruker antidepressiva

Til deg som bruker antidepressiva Til deg som bruker antidepressiva Myter og fakta om antidepressive legemidler ved behandling av angst og depresjon Lars Tanum, overlege dr. med. Desember 2003 Om heftet Depresjon og angst er blant de hyppigste

Detaljer

UTREDNING VEDRØRENDE ETABLERING AV EGET SENTER FOR LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING I HELSE NORD

UTREDNING VEDRØRENDE ETABLERING AV EGET SENTER FOR LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING I HELSE NORD UTREDNING VEDRØRENDE ETABLERING AV EGET SENTER FOR LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING I HELSE NORD April 2004 SAMMENDRAG Ved omorganiseringen av russektoren fra 01.1.2004 ble legemiddelassistert rehabilitering

Detaljer

Stønad til opioider etter folketrygdloven 5-14 forslag til endring av vilkår for individuell stønad

Stønad til opioider etter folketrygdloven 5-14 forslag til endring av vilkår for individuell stønad Stønad til opioider etter folketrygdloven 5-14 forslag til endring av vilkår for individuell stønad Etter blåreseptforskriften kan det ytes stønad til smertestillende behandling. Det gis forhåndsgodkjent

Detaljer

Legemiddelbruk. Bare en liten pille? Legemiddelbruk hos eldre. Legemiddelbruk. Effekter av legemidler hos eldre: Egen opplevelse av legemidlene:

Legemiddelbruk. Bare en liten pille? Legemiddelbruk hos eldre. Legemiddelbruk. Effekter av legemidler hos eldre: Egen opplevelse av legemidlene: Bare en liten pille? En undersøkelse om eldres egne opplevelser av hverdagen med legemidler Molde, 10.5.2010 Lars André Olsen Legemiddelbruk Antall faste legemidler per døgn 4 legemidler per døgn 2 personer

Detaljer

Helsedirektoratet. Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO

Helsedirektoratet. Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Helsedirektoratet Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref.: Saksbehandler: ANMAR Vår ref.: 10/793 Dato: 31.03.2011 Utkast til forslag til endringer i forskrift av 21. desember

Detaljer

Behandling av cannabisavhengighet. spesialisthelsetjenesten

Behandling av cannabisavhengighet. spesialisthelsetjenesten Behandling av cannabisavhengighet i spesialisthelsetjenesten Ut av tåka 15.02.2011 Ved psykologspesialist Helga Tveit, SSHF, avd for Rus og Avhengighetsbehandling (ARA) Kristiansand TSB en av flere aktører

Detaljer

Smertebehandling til rusmisbrukere Makter vi å gi et tilbud for denne helsevesenets pariakaste?

Smertebehandling til rusmisbrukere Makter vi å gi et tilbud for denne helsevesenets pariakaste? Smertebehandling til rusmisbrukere Makter vi å gi et tilbud for denne helsevesenets pariakaste? Seksjonsoverlege Per Egil Haavik SUS. 050213 Man må skille mellom Akutt smerte Smerte ved avansert Cancer

Detaljer

Skadelig bruk og avhengighet av vanedannende legemidler - forebygging og håndtering

Skadelig bruk og avhengighet av vanedannende legemidler - forebygging og håndtering Skadelig bruk og avhengighet av vanedannende legemidler - forebygging og håndtering Svein Skjøtskift Overlege, spesialist i psykiatri Avdeling for rusmedisin, Haukeland universitetssjukehus Hvem er pasientene?

Detaljer

Pasienter med høyt forbruk av vanedannende medikamenter og tilsynsspøkelset på skuldrene våre

Pasienter med høyt forbruk av vanedannende medikamenter og tilsynsspøkelset på skuldrene våre Pasienter med høyt forbruk av vanedannende medikamenter og tilsynsspøkelset på skuldrene våre Primærmedisinsk uke, 21. oktober 2014 Ivar Skeie Spesialist i allmennmedisin, PhD Sykehuset Innlandet Senter

Detaljer

www.rus midt.no Faglige problemstillinger: Midt Norge ultimo mars 2010 Ved Reidar Hole Fagdirektør

www.rus midt.no Faglige problemstillinger: Midt Norge ultimo mars 2010 Ved Reidar Hole Fagdirektør www.rus midt.no Faglige problemstillinger: Midt Norge modellen for TSB og ny LAR modell ultimo mars 2010 Ved Reidar Hole Fagdirektør Hovedbudskap 1. Å gi spesialisert rusbehandling (TSB) i tråd med gjeldene

Detaljer

Sosialtjeneste og fastlege bør, sammen med pasienten, etablere et samarbeid tidlig i henvisningsprosessen med sikte på å lage en felles henvisning.

Sosialtjeneste og fastlege bør, sammen med pasienten, etablere et samarbeid tidlig i henvisningsprosessen med sikte på å lage en felles henvisning. Sosialtjeneste og fastlege bør, sammen med pasienten, etablere et samarbeid tidlig i henvisningsprosessen med sikte på å lage en felles henvisning. 1. Personopplysninger Etternavn Alle fornavn og mellomnavn

Detaljer

Brosjyre for ofte stilte spørsmål

Brosjyre for ofte stilte spørsmål Aripiprazol Helsepersonell Brosjyre for ofte stilte spørsmål Aripiprazol er indisert for inntil 12 ukers behandling av moderate til alvorlige maniske episoder hos ungdom med bipolar I lidelse i aldersgruppen

Detaljer

Innst. S. nr. 211. (2003-2004) Innstilling til Stortinget fra sosialkomiteen. Dokument nr. 8:56 (2003-2004)

Innst. S. nr. 211. (2003-2004) Innstilling til Stortinget fra sosialkomiteen. Dokument nr. 8:56 (2003-2004) Innst. S. nr. 211 (2003-2004) Innstilling til Stortinget fra sosialkomiteen Dokument nr. 8:56 (2003-2004) Innstilling fra sosialkomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene John I. Alvheim og Bjarne

Detaljer

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. Paracetduo 500 mg/65 mg tabletter. paracetamol/koffein

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. Paracetduo 500 mg/65 mg tabletter. paracetamol/koffein Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren Paracetduo 500 mg/65 mg tabletter paracetamol/koffein Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke dette legemidlet. Det inneholder informasjon

Detaljer

Hva forventer smertepoliklinikkene av allmennlegene?

Hva forventer smertepoliklinikkene av allmennlegene? Hva forventer smertepoliklinikkene av allmennlegene? Gunnvald Kvarstein Professor UIT, overlege UNN (OUS) TIRSDAG 21.10 KL 15.50-16.20 Omfanget av problemet langvarig smerte? «50 % av voksne personer som

Detaljer

BASAL FARMAKODYNAMIKK

BASAL FARMAKODYNAMIKK BASAL FARMAKODYNAMIKK Ketil Arne Espnes Spesialist i allmennmedisin Spesialist i klinisk farmakologi Seksjonsoverlege Avdeling for klinisk farmakologi St.Olavs Hospital Definisjoner Farmakodynamikk Hva

Detaljer

Arne Johannesen Avd. Psykisk helsevern og rus Helsedirektoratet. Rusmiddelhåndtering i kommunehelsetjenesten

Arne Johannesen Avd. Psykisk helsevern og rus Helsedirektoratet. Rusmiddelhåndtering i kommunehelsetjenesten Arne Johannesen Avd. Psykisk helsevern og rus Helsedirektoratet Rusmiddelhåndtering i kommunehelsetjenesten Alkoholforbruk per innbygger 15 år og over (1851-2008) i Norge Liter ren alkohol 8 Alkohol totalt

Detaljer

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose Versjon av 2016 1. HVA ER BLAU SYNDROM/ JUVENIL SARKOIDOSE 1.1 Hva er det? Blau syndrom er en genetisk sykdom. Sykdommen gir

Detaljer

Samarbeidsrutine ved henvisning og inn- og utskrivning, Psykisk helsevern

Samarbeidsrutine ved henvisning og inn- og utskrivning, Psykisk helsevern Samarbeidsrutine ved henvisning og inn- og utskrivning, Psykisk helsevern Versjon: 2.1 Godkjent: Prosjektgruppen den 16.04.2007 Gyldig dato: 01.09.2007 Revideres innen: 31.12. 2008 Ansvarlig for revidering:

Detaljer

Citalopram bør gis som en enkelt daglig dose på 20 mg. Avhengig av individuell respons kan dosen økes til maksimalt 40 mg daglig.

Citalopram bør gis som en enkelt daglig dose på 20 mg. Avhengig av individuell respons kan dosen økes til maksimalt 40 mg daglig. Citalopram og risiko for QT-forlengelse PREPARATOMTALE citalopram 10, 20, 30 og 40 mg tabletter 4.2. Dosering og administrasjonsmåte Depresjon Citalopram bør gis som en enkelt daglig dose på 20 mg. Avhengig

Detaljer

VEDLEGG 1 (BESKRIVELSE AV TJENESTETILBUDET) til avtale mellom. Incognito klinikk. Helse Sør-Øst RHF

VEDLEGG 1 (BESKRIVELSE AV TJENESTETILBUDET) til avtale mellom. Incognito klinikk. Helse Sør-Øst RHF VEDLEGG 1 (BESKRIVELSE AV TJENESTETILBUDET) til avtale mellom Incognito klinikk og Helse Sør-Øst RHF Gjeldende for perioden 01.01.15-31.12.15 Samlet kontraktsum: Godtgjørelsen beregnes ut fra 100 % dekning

Detaljer

Nye retningslinjer og ny forskrift for LAR 2010

Nye retningslinjer og ny forskrift for LAR 2010 Nye retningslinjer og ny forskrift for LAR 2010 Berit Nordstrand Overlege LAR-Midt Spesialist i Klinisk Farmakologi 16.11.10 SERAF H.Waal http://www.seraf.uio.no/publikasjoner/rapporter/2009/statusrapport-2008.html

Detaljer

LAR konferanse 2014. 17. Oktober Spesial sykepleier Jørn Thomas Moksness

LAR konferanse 2014. 17. Oktober Spesial sykepleier Jørn Thomas Moksness 1. Gjennomgang av pasient populasjon 1998-2009 2. Regionale forskjeller? Hva er spesielt med Vest Agder 3. Erfaringer som er gjort av planlagte utskrivelser i LAR Gjennomgangen Artikkel publisert tidsskriftet

Detaljer

Eldre med skadelige rusmiddelvaner Hvilke utfordringer møter familie og hjelpetjeneste? Hva kan vi gjøre?

Eldre med skadelige rusmiddelvaner Hvilke utfordringer møter familie og hjelpetjeneste? Hva kan vi gjøre? Eldre med skadelige rusmiddelvaner Hvilke utfordringer møter familie og hjelpetjeneste? Hva kan vi gjøre? Røros, 3. sept 2013, Ingjerd Woldstad rådgiver, Korus Midt-Norge 1 Befolkningsutvikling Del av

Detaljer

Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord

Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord Hvilket ansvar for tjenester har Helse Nord? De regionale helseforetakene har ansvar for å sørge for tverrfaglig

Detaljer

Behandling av cannabis- avhengighet i spesialisthelsetjenesten

Behandling av cannabis- avhengighet i spesialisthelsetjenesten Behandling av cannabis- avhengighet i spesialisthelsetjenesten 23.09. 2014 Ved psykologspesialist Helga Tveit, SSHF, avd for Rus og Avhengighetsbehandling (ARA) Kristiansand TSB en av flere aktører TSB

Detaljer

Bakgrunn. Behandling, pleie og omsorg av den døende pasient. Målsetning. Hensikt. Evaluering. Gjennomføring

Bakgrunn. Behandling, pleie og omsorg av den døende pasient. Målsetning. Hensikt. Evaluering. Gjennomføring Behandling, pleie og omsorg av den døende pasient Prosjektmidler fra Helsedirektoratet Samarbeid mellom palliativ enhet, Sykehuset Telemark og Utviklingssenteret Telemark Undervisning til leger og sykepleiere

Detaljer

Konsekvenser av rusmiddelbruk. Torgeir Gilje Lid Fastlege Eiganes legekontor Forsker Universitetet i Bergen og Korfor

Konsekvenser av rusmiddelbruk. Torgeir Gilje Lid Fastlege Eiganes legekontor Forsker Universitetet i Bergen og Korfor Konsekvenser av rusmiddelbruk Torgeir Gilje Lid Fastlege Eiganes legekontor Forsker Universitetet i Bergen og Korfor En helt tilfeldig tirsdag Mann, 35 år, startet lar for 3.gang Mann, 68 år, økende sosial

Detaljer

LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING

LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING LILL IREN MILDE STIFTELSEN BERGENSKLINIKKNENE Historikk USA 1965, Nyswander & Doyle Sverige, prosjekt i 1973, pasientene fikk ikke tilgang på andre tiltak, prosjektet

Detaljer

Hvordan sikre trygt bytte og god oppfølging på nye antikoagulanter? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør

Hvordan sikre trygt bytte og god oppfølging på nye antikoagulanter? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør Hvordan sikre trygt bytte og god oppfølging på nye antikoagulanter? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør Interessekonflikter Ansatt ved Statens legemiddelverk - som skal arbeide for riktig legemiddelbruk,

Detaljer

Gro Selås, overlege Alderspsykiatrisk team Indre Sogn Samling fagnettverk eldremedisin 16. april 2015

Gro Selås, overlege Alderspsykiatrisk team Indre Sogn Samling fagnettverk eldremedisin 16. april 2015 Gro Selås, overlege Alderspsykiatrisk team Indre Sogn Samling fagnettverk eldremedisin 16. april 2015 MÅLSETTING Lære noko om ulike grupper psykofarmaka Lære noko om god bruk av psykofarmaka PSYKOFARMAKA

Detaljer

1964- TOTAL PAIN. «Well doctor, the pain began in my back, but now it seems that all of me is wrong»

1964- TOTAL PAIN. «Well doctor, the pain began in my back, but now it seems that all of me is wrong» SMERTELINDRING Anne Watne Størkson Kreftsykepleier/ fagsykepleier Palliativt team. Seksjon smertebehandling og palliasjon, HUS og Kompetansesenter i lindrande behandling helseregion Vest Okt.2013 DEFINISJON

Detaljer

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. Norcuron 10 mg pulver til injeksjonsvæske, oppløsning vekuroniumbromid

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. Norcuron 10 mg pulver til injeksjonsvæske, oppløsning vekuroniumbromid PAKNINGSVEDLEGG 1 Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren Norcuron 10 mg pulver til injeksjonsvæske, oppløsning vekuroniumbromid Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke dette

Detaljer

Viktig sikkerhetsinformasjon for pasienter

Viktig sikkerhetsinformasjon for pasienter Lojuxta (lomitapid)-kapsler Viktig sikkerhetsinformasjon for pasienter Dette dokumentet gir viktig informasjon om noen av bivirkningene som er forbundet med Lojuxta, hva du kan gjøre for å forhindre dem

Detaljer

Høringssvar : Endringer i helselovgivningen etter rusreformen

Høringssvar : Endringer i helselovgivningen etter rusreformen RUSBEHANDLING MIDT-NORGE Helse Midt-Norge RHF Postboks 464 7501 Stjørdal Besøksadresse/postadresse: Strandveien 1 7500 Stjørdal Tlf 74 83 99 70 Fax 74 83 99 71 Org.nr. 986523065 Vår referanse Deres referanse

Detaljer

Medikament-assistert avrusning: «one size fits all?» Definisjon avrusning. Definisjon abstinensbehandling. 11.03.2016. Tradisjonelt mangfold

Medikament-assistert avrusning: «one size fits all?» Definisjon avrusning. Definisjon abstinensbehandling. 11.03.2016. Tradisjonelt mangfold Tradisjonelt mangfold Medikament-assistert avrusning: «one size fits all?» Lars Tanum Seksjonssjef dr. med FOU psykisk helsevern Ahus Senter for rus-og avhengighetsforskning/uio Medikament-assistert avrusning

Detaljer

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det?

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det? NORGES FIBROMYALGI FORBUND Fibromyalgi, hva er det? En orientering om fibromyalgi Utgitt av Norges Fibromyalgi Forbund Utarbeidet av Jorun Lægraid september 2004 Revidert 2008 HVA ER DET? når du får snikende,

Detaljer

Temadag for helsesøstre 14.10.2015. Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus

Temadag for helsesøstre 14.10.2015. Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus Temadag for helsesøstre 14.10.2015 Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus Hodepine hos barn - hvordan kan vi hjelpe? Rollen til en helsesøster hos barn med

Detaljer

Pasientveiledning Lemtrada

Pasientveiledning Lemtrada Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt

Detaljer

Læring - utvikling - mestring

Læring - utvikling - mestring Læring - utvikling - mestring Voksenklinikken, avdeling Nidarosklinikken Voksenklinikken Helse Midt-Norge har organisert all rusbehandling i regionen i et eget helseforetak Rusbehandling Midt-Norge HF.

Detaljer

Samarbeidsavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp

Samarbeidsavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp Delavtale nr. 4 Samarbeidsavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 8 Innhold 1. Parter...

Detaljer

VEDLEGG III ENDRINGER TIL RELEVANTE DELER AV PREPARATOMTALE OG PAKNINGSVEDLEGG

VEDLEGG III ENDRINGER TIL RELEVANTE DELER AV PREPARATOMTALE OG PAKNINGSVEDLEGG VEDLEGG III ENDRINGER TIL RELEVANTE DELER AV PREPARATOMTALE OG PAKNINGSVEDLEGG Mrek: Endringene i preparatomtalen og pakningsvedlegget må eventuelt senere oppdateres av de nasjonale kompetente myndighetene,

Detaljer

MARBORG. Rusavhengige en vanlig pasientgruppe? MARBORG. Brukerorganisasjon for LARiNord

MARBORG. Rusavhengige en vanlig pasientgruppe? MARBORG. Brukerorganisasjon for LARiNord Brukerorganisasjon for LARiNord Rusavhengige en vanlig pasientgruppe? Vidar Hårvik MARBORG Daglig leder En gang midt på nittitallet Kort informasjon, Vidar Daglig leder MARBORG Prosjektleder TTV, BB, ++

Detaljer

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. Ketorax 5 mg/ml injeksjonsvæske. ketobemidonhydroklorid

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. Ketorax 5 mg/ml injeksjonsvæske. ketobemidonhydroklorid Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren Ketorax 5 mg/ml injeksjonsvæske ketobemidonhydroklorid Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke legemidlet. Det inneholder informasjon

Detaljer

Ytelsesavtale mellom. Trasoppklinikken. Helse Sør-Øst RHF

Ytelsesavtale mellom. Trasoppklinikken. Helse Sør-Øst RHF Ytelsesavtale mellom Trasoppklinikken og Helse Sør-Øst RHF for perioden 01.01.2016 31.12.2016 I denne perioden gjelder følgende ramme for Trasoppklinikken Fagområde: TSB Delytelse Antall plasser/ Antall

Detaljer

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. Clarityn 10 mg tablett loratadin

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. Clarityn 10 mg tablett loratadin Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren Clarityn 10 mg tablett loratadin Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke dette legemidlet. Det inneholder informasjon som er viktig for

Detaljer

ARAVA. Viktig sikkerhetsinformasjon for forskrivere. leflunomide. Versjon mars 2015.

ARAVA. Viktig sikkerhetsinformasjon for forskrivere. leflunomide. Versjon mars 2015. ARAVA leflunomide Viktig sikkerhetsinformasjon for forskrivere Viktig sikkerhetsinformasjon for forskrivere Arava (leflunomid) er et sykdomsmodifiserende antireumatisk legemiddel (DMARD) indisert for behandling

Detaljer

Otezla 10 mg tabletter, filmdrasjerte Otezla 20 mg tabletter, filmdrasjerte Otezla 30 mg tabletter, filmdrasjerte apremilast

Otezla 10 mg tabletter, filmdrasjerte Otezla 20 mg tabletter, filmdrasjerte Otezla 30 mg tabletter, filmdrasjerte apremilast Pakningsvedlegg: Informasjon til pasienten Otezla 10 mg tabletter, filmdrasjerte Otezla 20 mg tabletter, filmdrasjerte Otezla 30 mg tabletter, filmdrasjerte apremilast Dette legemidlet er underlagt særlig

Detaljer

Rusutløste psykoser og andre psykoser. Kasustikk Samsykelighet Diagnostikk Lovgiver

Rusutløste psykoser og andre psykoser. Kasustikk Samsykelighet Diagnostikk Lovgiver Rusutløste psykoser og andre psykoser Kasustikk Samsykelighet Diagnostikk Lovgiver Rusutløste psykoser Mann 28 år Bodd på ulike lavterskeltiltak i flere år. Stadig flyttet videre til andre, pga vandalisering

Detaljer

SØKNADSKJEMA OG MAL FOR TILTAKSPLAN LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING (LAR) RUSPOLIKLINIKKEN UNN HF

SØKNADSKJEMA OG MAL FOR TILTAKSPLAN LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING (LAR) RUSPOLIKLINIKKEN UNN HF AKTUELLE SKJEMAER Søknadsskjema / tiltaksplan SØKNADSKJEMA OG MAL FOR TILTAKSPLAN LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING (LAR) RUSPOLIKLINIKKEN UNN HF Grunnlaget for å iverksette LAR er opioidavhengighet etter

Detaljer

Eldre Det er ikke nødvendig å justere dosen ved behandling av eldre pasienter.

Eldre Det er ikke nødvendig å justere dosen ved behandling av eldre pasienter. 1. LEGEMIDLETS NAVN Glucosamin Orifarm 400 mg filmdrasjerte tabletter 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Glukosamin 400 mg (som glukosaminsulfatkaliumklorid). For fullstendig liste over hjelpestoffer

Detaljer

Statens helsepersonellnemnd - HPN-2011-183

Statens helsepersonellnemnd - HPN-2011-183 Statens helsepersonellnemnd - Myndighet Dato 2012-03-28 Doknr/publisert Stikkord Sammendrag Statens helsepersonellnemnd - Vedtak. Tilbakekall av retten til å rekvirere legemidler i gruppe A og B. Stadfestet.

Detaljer

«Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!»

«Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!» «Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!» Rapport fra intervjuer med pasienter i Tyrili som har avsluttet substitusjonsbehandlingen eller redusert medisindosen vesentlig.

Detaljer

VEILEDER BEHANDLING AV OPIOIDAVHENGIGE I SOMATISK SYKEHUSAVDELING

VEILEDER BEHANDLING AV OPIOIDAVHENGIGE I SOMATISK SYKEHUSAVDELING VEILEDER BEHANDLING AV OPIOIDAVHENGIGE I SOMATISK SYKEHUSAVDELING Soma-gruppen Forord med oppdaterte adresser Denne veileder er utarbeidet av Soma-gruppen. Soma-gruppen er en gruppe med helsepersonell

Detaljer

Blodsukkersenkende legemidler. Vegar Lindland Nordeng Apoteker Boots apotek Grünerløkka

Blodsukkersenkende legemidler. Vegar Lindland Nordeng Apoteker Boots apotek Grünerløkka Blodsukkersenkende legemidler Vegar Lindland Nordeng Apoteker Boots apotek Grünerløkka Hvorfor skal apotekansatte kunne noe om legemidler? Hvordan overføre kunnskap til Hvordan finne ut om kunden opplever

Detaljer

Økt smerte er normalt med mindre det samtidig forekommer feber og svelgebesvær (fremfor alt drikkebesvær). Les mer under fanen Viktig.

Økt smerte er normalt med mindre det samtidig forekommer feber og svelgebesvær (fremfor alt drikkebesvær). Les mer under fanen Viktig. Smertebehandling Her får du informasjon om smertebehandling med legemiddel etter tonsilloperasjon. Du kan regne ut riktig dose av smertestillende legemiddel for barnet ditt. Vi gjør oppmerksom på at denne

Detaljer