Til deg som bruker antidepressiva

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Til deg som bruker antidepressiva"

Transkript

1 Til deg som bruker antidepressiva Myter og fakta om antidepressive legemidler ved behandling av angst og depresjon Lars Tanum, overlege dr. med. Desember 2003

2 Om heftet Depresjon og angst er blant de hyppigste medisinske lidelser i samfunnet. Man regner med at 25% av alle kvinner og 15% av alle menn vil bli rammet av depresjon en eller flere ganger i løpet av livet. Mer enn 5% av befolkningen lider av angst eller depresjon til enhver tid. Fordi angst og depresjon er et betydelig samfunnsproblem, har medisinsk forskning i de senere år frembrakt nyere og bedre legemidler mot denne type lidelser. Slike nyere antidepressive legemidler er effektive både mot depresjon og ulike angstlidelser til tross for at benevnelsen antidepressiva kun peker i retning av depresjonsbehandling. Nyere antidepressiva viser god effekt hos de fleste pasienter og gir mindre bivirkninger enn de eldre medisinene (trisykliske antidepressiva). Dette heftet er ment å skulle gi svar på de vanligste spørsmålene som pasienten stiller legen i forbindelse med depresjonsbehandling med legemidler. Et slikt hefte hefte kan aldri erstatte den gode dialog med din behandlende lege, men kan forhåpentligvis gi deg en del nyttig informasjon om denne type behandling. Oslo Lars Tanum Avd.overlege dr. med. Avd. for forskning og undervisning psykiatri Diakonhjemmet Sykehus, Oslo

3 Innhold Lykkepiller finnes det? 4 Bruksområdet for antidepressiva 4 Overforbruk eller underforbruk av antidepressiva? 5 Hvordan virker medisinene? 5 Hva er riktig dose for meg? 7 Når kan jeg forvente bedring? 7 Hvor lenge bør behandlingen vare? 8 Hvordan avslutter jeg behandlingen? 9 Hva er risikoen ved å slutte for tidlig? 9 Virker medisinene hvis jeg blir syk igjen? 10 Hva gjør legen hvis medisinene ikke virker? 10 Er antidepressive legemidler vanedannende? 11 Gir antidepressiva bivirkninger? 12 Hvordan håndtere de vanligste bivirkningene? 13 Blir man dopet av antidepressiva? 13 Kan hjernen eller kroppen påføres varige skader? 14 Hva kan det være aktuelt å spørre legen om? 15 Praktiske råd 16 Avsluttende kommentar 17 3

4 Lykkepiller finnes det? Pressen har yndet å kalle moderne antidepressiva for lykkepiller. Det er et begrep som fullstendig mangler fotfeste i det virkelige liv. Når antidepressive legemidler bringer pasienten ut av en mørk depresjon eller lammende angst er det naturligvis en lykke å bli frisk. Det samme kan man si om midler mot astma eller alvorlig hjertesykdom. Når en person som lider av hjertesvikt eller sterke pustevansker igjen kan puste eller bevege seg fritt takket være et legemiddel, da vil dette være en lykkepille også for denne pasienten. Det er derfor leit og trist at pressen skal mistenkeliggjøre en gruppe pasienter med angst og depresjoner gjennom å håne de medisinene som virker best. Noe tilsvarende har aldri skjedd med medisiner mot andre sykdommer. Det føles derfor urimelig at nettopp pasienter med angst og depresjon skal bli offer for slik kollektiv mobbing. Bruksområder for antidepressiva Antidepressiva brukes i dag mot en rekke ulike plager, men felles for plagene er at det dreier seg om en følelse av angst eller depresjon. Slike plager deles ofte inn i grupper og gis ulike medisinske diagnoser som depressiv episode, dystymi (kronisk nevrotisk depresjon), panikkangst, generell angstlidelse, sosial angst, tvangslidelser, post-traumatisk stresslidelse samt blandet angst og depresjonslidelse. Fordi disse lidelsene har mange underliggende fellestrekk, kan nyere antidepressiva virke på hele dette spekteret av lidelser, noe som også gjør nyere antidepressiva til den mest brukte legemiddelgruppen i Norge. 4

5 Er det et overforbruk eller underforbruk av antidepressiva i Norge? Det er sannsynligvis et underforbruk av antidepressiva i samfunnet. Dette bygger på beregninger gjort gjennom flere år av hvor mange pasienter som rammes av psykiatrisk lidelse og hvor lenge hver enkelt bør stå på medisiner. Den offentlige debatt har imidlertid gitt et inntrykk av at det skulle være et overforbruk av antidepressiva i Norge, noe som har skremt både leger og pasienter fra å bruke slike legemidler. Det finnes imidlertid ingen holdepunkter for noe overforbruk i Norge. Tvert imot viser undersøkelsene så langt at mange pasienter med angst og depresjon ikke får den behandlingen de skal ha med antidepressive medisiner. Hvordan virker medisinen? Antidepressiva virker primært ved at de øker tilbudet av serotonin eller noradrenalin i nerveystemet, mens noen få legemidler øker tilbudet av både serotonin og noradrenalin samtidig. Serotonin og noradrenalin er såkalte signalstoffer, det vil si at de øker aktiviteten i deler av hjernen og kroppen. Antidepressive legemidler tilfører ikke nytt serotonin eller noradreanlin, men stimulerer kun kroppens egen utskillelse av naturlige signalstoffer. Det er ofte et proporsjonalt forhold mellom den mengde legemiddel man bruker og hvor mye serotonin eller noradrenalin som frigjøres i nervesystemet. 5

6 Nerveceller Impulsoverføring før behandling Behandling med antidepressiva Signalstoff 6

7 Hva er riktig dose for meg? Nødvendig dose av et antidepressivt legemiddel varierer betydelig fra person til person. Det er derfor vanskelig å forutsi dosen hos den enkelte person dersom man ikke har fått slik behandling tidligere. Dette skyldes at man tar opp medisiner forskjellig i fordøyelsen og fordi man omsetter medisiner forskjellig i lever og nyrer. På samme dose kan derfor ulike personer ha forskjellige mengde legemiddel i blodet. Er legen i tvil om dosen er høy nok, kan det tas en blodprøve for å måle hvor mye legemiddel som finnes i blodet. En slik prøve kan være viktig for å finne frem til riktig dose hos den enkelte pasient. Erfaringsmessig vet imidlertid legen hva som er mest brukte doser av de ulike legemidlene. Vanligvis starter man derfor med en lav dose legemiddel første uken og øker så ukentlig inntil medisinene virker tilfredstillende. På denne måten får kroppen tid til å si fra når dosen er høy nok for å helbrede plagene. Ved å øke dosen gradvis får man også mindre bivirkninger av legemiddelet. Når kan jeg forvente bedring? Merkbar bedring inntrer som oftest i løpet av 2-3 uker, men det er avhengig av hvor høy dose man trenger. Enkelte ganger kan det være nødvendig å øke dosen gradvis over flere uker før man får den forventede effekt. De fleste får imidlertid effekt på lavere dose og vil merke bedring i løpet av et par uker. Hvis dette ikke inntrer, bør dosen økes i samråd med legen. Det er svært viktig at man ikke blir 7

8 stående på en så lav dose at legemiddelet bare gir delvis effekt. Man skal forvente bedring hele tiden inntil plagene er borte. Ved visse tilstander kan det ta opp til tre måneder før maksimal effekt oppnås, og da er det viktig at legen informerer om dette og at pasienten er tålmodig. Man vet erfaringsmessig at nødvendig dose kan variere både tre og fire ganger mellom enkelte pasienter. En pasient kan således få god effekt av en tablett, mens en annen kanskje må bruke 3-4 tabletter daglig. Det er derfor viktig at opptrappingen av medisinen ikke går for langsomt og at legen og pasienten er enig om å øke dosen inntil effekt oppnås. Dersom man skulle få bivirkninger under opptrappingen av legemiddelet, kan man enten gjøre opptrappingen langsommere, eller man kan i samråd med sin lege vurdere å skifte legemiddel. Hvor lenge bør behandlingen vare? Forskning har vist at behandling av depresjon og angst med antidepressiva bør vare minimum 6 måneder etter at plager og symptomer er blitt borte. Siden det ofte tar 1-3 måneder fra behandlingen starter og til plagene er borte, vil vanlig behandlingstid være omtrent 8-10 måneder. Dersom man har slitt med angst eller depresjon i lang tid før behandlingen starter, må man ofte akseptere noe lengre behandlingstid, gjerne 1-2 år. Ved angstlidelser kan behandlingstiden variere noe, men 12 måneders behandling er ofte tilstrekkelig. Dersom angsten eller depresjonen har en mer kronisk karakter kan langvarig behandling med legemidler over flere år være nødvendig. Varigheten av slik behandling kan imidlertid ikke generaliseres, men må tilpasses den enkelte pasient ut fra legens kjennskap til sykehistorien. 8

9 Hvordan avslutter jeg behandlingen? Når man skal avslutte behandlingen med antidepressiva er det viktig å trappe langsomt ned fordi kroppen trenger tid til å tilpasse seg en situasjon uten legemidler. Nedtrapping bør i prinsippet skje enda langsommere enn opptrappingen ved behandlingsstart. Det vanligste er å redusere dosen med en halv tablett, eller minste mulige dosereduksjon, ukentlig eller hver annen uke. Vanligvis tar det 2-6 uker å trappe ned legemiddelet helt. Dersom man bråstopper, kan det oppstå bivirkninger, og man vil øke faren for tilbakefall av plager fordi kroppen kommer i sterk ubalanse. Det er derfor viktig å følge legens anvisning om langsom nedtrapping av medisinene og at denne nedtrappingen aldri bør være kortere enn to uker. Hva er risikoen med å slutte for tidlig? Dersom behandlingen avsluttes før tiden, øker faren for tilbakefall av plagene. Når medisinene begynner å virke, vil symptomene gå over og man vil føle seg frisk. Det tar imidlertid lenger tid for kroppen å tilbakestille endringene i nervesystemet slik at lidelsen blir helbredet. Man kan således føle seg frisk i uker og måneder selv om nervesystemet ikke har rukket å fullføre reparasjonsprosessen. Dersom man slutter med legemidlet innenfor denne perioden, vil mange derfor få tilbakefall av sin lidelse. Tiden som er nødvendig for denne reparasjonsprosessen varierer fra menneske til menneske og er derfor vanskelig å forutsi hos den enkelte. Det er grunnen til at man foreslår minst 6 måneders behandling etter at symptomene har gått over, fordi dette vil være tilstrekkelig for de aller fleste pasientene. 9

10 Virker medisinen hvis man blir syk igjen? Blir man syk igjen, virker antidepressive legemidler bra selv om man har blitt behandlet med slike midler flere ganger tidligere. Dersom man har hatt god effekt av antidepressiva tidligere, vil slike legemidler ha god effekt også ved senere behandlinger. En vellykket behandling med antidepressiva er således et godt holdepunkt for at dette legemiddelet vil virke i framtiden. Dette er særlig aktuelt for depresjoner som kan komme tilbake med noen års mellomrom. Blir man deprimert på nytt vil det derfor være klokt å bruke samme type medisiner som sist, forutsatt at denne medisinen var effektiv og hadde lite plagsomme bivirkninger. Dersom man har erfart svært treg, eller kun delvis respons med et legemiddel tidligere, bør man vurdere å skifte til en annen type ved neste gangs depresjon. Plagsomme bivirkninger på tidligere behandling bør også reise spørsmålet om å skifte til et annet legemiddel neste gang. Dette bør tas opp med behandlende lege. Hva gjør legen hvis medisinen ikke virker? Hvis medisinen ikke virker på depresjonen eller angstlidelsen kan legen kombinere to ulike antidepressive legemidler. Dette er helt ufarlig så lenge man kombinerer to nyere antidepressive legemidler med ulik virkningsprofil. I praksis betyr det at man gir et middel som virker på serotonin i kombinasjon med et middel som virker på noradrenalin. Både forskning og klinisk erfaring med pasienter viser at dette er en effektiv behandling som gir relativt lite bivirkninger. Dersom man ikke har blitt bra av antidepressiv behandling og samtidig ikke har forsøkt kombinasjonsbehandling, bør man kontakte legen og foreslå dette. Dette forutsetter at legen har gitt 10

11 adekvat dose av det legemiddelet som man allerede bruker og at legen har konstatert riktig mengde legemiddel i blodet. En kombinasjon av to ulike antidepressiva er også en mulighet hvis det opptrer mye bivirkninger ved bruk av ett legemiddel. Fordelen med kombinasjonsbehandling er at det gis en lavere dose av to legemidler istedenfor en høy dose av ett legemiddel. Siden noen bivirkninger er doseavhengige, vil man ofte oppleve at kombinasjonen av to antidepressiva i lav dose gir mindre plager enn ett legemiddel i høy dose. Dersom man plages med bivirkninger på en antidepressiv behandling, bør dette nevnes for behandlende lege. Er antidepressive legemidler vanedannende? Moderne antidepressiva er ikke vanedannende og påvirker ikke områder i hjernen som har med legemiddelavhengighet å gjøre. Moderne antidepressive legemidler tilfører ikke kroppen noen form for nye stoffer, men øker kun tilbudet av kroppens egne signalstoffer. Enkelte pasienter føler at det vanskelig å slutte med antidepressive legemidler fordi effekten har vært så god, og fordi de frykter tilbakefall dersom de slutter. Denne type bekymring må ikke forveksles med legemiddelavhengighet. Det er helt naturlig at mennesker som har fått et nytt og bedre liv på slike medisiner er bekymret for hvordan det skal gå dersom de slutter. All erfaring viser at de aller fleste trygt kan slutte med disse legemidlene og at de fortsetter å ha det bra etterpå. En liten andel viser seg å trenge antidepressiva over lengre tid. En avgjørelse om langtidsbehandling tas etter nøye vurdering og i samråd med den som bruker medisinen. 11

12 Gir antidepressiva bivirkninger? Bivirkninger ved slik behandling varierer betydelig fra person til person fordi følsomheten for medisiner er svært individuell. Dette gjelder ikke bare antidepressive legemidler, men også alle andre former for legemidler. Bivirkningene er ofte avhengig av hvor høy dose man bruker og av typen antidepressivt legemiddel. Nyere antidepressiva av typen selektive serotonin reopptakshemmere (SSRI) har bivirkninger særlig knyttet til økt tilbud av serotonin, slik som diaré, forstoppelse, urolig mage, sur mage, nedsatt seksuell lyst og evne, forstyrret søvn, svetting, prikking i huden og svimmelhet. De noradrenalin-virkende antidepressiva kan gi bivirkninger som økt appetitt, vektøkning, døsighet, tretthet, hodepine, svimmelhet, forstoppelse, søvnproblemer, hurtig puls, munntørrhet og økt svetting. Den enkelte pasient opplever som regel bare noen få av disse bivirkningene, og oftest er bivirkningene forbigående og milde. De fleste opplever derfor bivirkningene som lette å bære i forhold til den lidelsen som man behandles for. Bivirkningene går over når man trapper ned legemiddelet og forsvinner etter at man har sluttet. Enkelte pasienter kan imidlertid oppleve plagsomme bivirkninger, og da er det viktig å skifte legemiddel slik at behandling kan fortsette med minst mulig bivirkninger. Siden det finnes flere ulike typer av antidepressiva lar det seg som regel gjøre å finne et legemiddel med både god effekt og lite bivirkninger for den enkelte. Opplever man plagsomme bivirkninger av et legemiddel, bør legen kontaktes angående dette. 12

13 Hvordan håndtere de vanligste bivirkningene? De vanligste bivirkningene av moderne antidepressiva er knyttet til selve virkemekanismen til medisinene, nemlig økning i serotonin eller noradrenalin i kroppen. Dersom ubehagelige bivirkninger er tilstede over tid og virker forstyrrende i dagliglivet, bør man vurdere å skifte medikament. Man bør da skifte til et nyere antidepressivt legemiddel som har en annen virkemekanisme enn det middelet man slutter med. Det vanligste vil være å skifte fra et serotoninvirkende legemiddel til et legemiddel som virker på noradrenalin, eller omvendt. Et slikt bytte vil vanligvis gi betydelig endring i bivirkninger, men fortsatt ha god behandlingseffekt på depresjonen og/eller angsten. Blir man dopet av antidepressiva? Det er en myte at man kan bli dopet av antidepressive legemidler. Dette kan ikke skje fordi virkemekanismen ved antidepressiva verken gir nedsatt bevissthet eller påvirker de deler av hjernen som har med rus eller uvirkelig sterk lykkefølelse å gjøre. Derimot kan andre typer av legemidler, slik som beroligende eller sterke smertestillende legemidler, påvirke deler av hjernen som har med rus og virkelighetsopplevelse å gjøre. Imidlertid kan enkelte brukere oppleve ørhet, svimmelhet og tretthet som bivirkning ved oppstart av antidepressiva, men dette må ikke forveksles med opplevelsen av å være dopet. 13

14 Kan hjernen eller kroppen påføres varige skader? Nyere antidepressiva har vært på markedet i snart 15 år og er blitt brukt av flere titalls millioner mennesker over hele den vestlige verden. Det har hittil ikke blitt påvist skader verken i nervesystemet eller i kroppen ved bruk av moderne antidepressive legemidler til tross for det høye antallet brukere. I likhet med andre typer legemidler som brukes mye, for eksempel legemidler mot hjertesykdommer, er det imidlertid rapportert enkelte dødsfall og tilfeller av sykdom i forbindelse med slik legemiddelbruk. Dette gjelder imidlertid svært få pasienter og skyldes trolig helt spesielle fysiske forhold hos disse pasientene. Det er således ingen spesiell helsefare forbundet med bruk av nyere antidepressiva i forhold til bruk av andre viktige legemiddelgrupper, slik som astma - eller hjertemedisiner. 14

15 Hva kan det være aktuelt å spørre legen om? Det er viktig å spørre legen om den foreslåtte antidepressive medisin har tatt hensyn til dine øvrige plager. Slike plager kan påvirke effekten eller forsterke bivirkninger av det antidepressive legemiddelet. På den annen side kan antidepressive legemidler også lindre andre plager enn angst og depresjon. Det er derfor viktig å bruke et antidepressivt legemiddel som passer din helsesituasjon. Et eksempel på dette er vektproblemer. Dersom man er overvektig, er det klokt å velge et antidepressivt legemiddel som gir redusert appetitt, mens den undervektige bør ha et antidepressivt legemiddel som gir økt appetitt. Et annet eksempel er kroniske fordøyelsesplager uten kjent årsak (tykktarmskatarr eller magekatarr) hvor visse typer antidepressiva kan forsterke fordøyelsesplagene, mens andre typer antidepressiva kan lindre slike plager. Det er også viktig å fortelle legen hvilke andre legemidler du tidligere har fått og hvordan du har reagert på disse. Dette kan gi legen verdifull informasjon om hvilke antidepressive legemidler du bør ha eller ikke bør ha i forhold til bivirkninger og effekt. Det er viktig med regelmessig oppfølging når man behandles med antidepressive legemidler. Legen bør ta deg inn til regelmessig kontroll og helst bruke et spørreskjema for å kartlegge bedringen. På den måten kan legen følge utviklingen og bedringen din på en objektiv måte. 15

16 Praktiske råd Personer som bruker antidepressive legemidler har som regel normal livsutfoldelse så langt kreftene og initiativet rekker. Moderne antidepressiva gir således minimal innskrenkning i livsutfoldelse og livskvalitet. Generelt for mange legemidler er samtidig forsiktighet med alkohol. Man trenger ikke være avholdende fra alkohol, men bør begrense alkoholinntaket til et par glass vin eller øl, eller et par drammer. Alkohol konkurrerer med legemidlene når det gjelder nedbryting i kroppen, og mye alkohol kan således forsinke utskillelsen av legemidlene. Dette kan føre til forbigående høyere nivå av legemiddel i kroppen og kan gi plutselige, men forbigående bivirkninger. 16

17 Avsluttende kommentarer Moderne antidepressive legemidler er trygge i bruk i forhold til mange andre typer legemidler på markedet. De har vært brukt av millioner av mennesker over hele den vestlige verden og er således vel utprøvd. Siden bruken av disse legemidlene er så omfattende, finnes det i dag mye informasjon om effekt og bivirkninger. Det er trolig et underforbruk av antidepressive legemidler i befolkningen, fordi mange personer med depresjon eller angst ikke vet at dette kan behandles med medisiner. 17

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent DEPRESJON Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent Depresjoner er vanlig: Mellom 6 og 12 prosent har depresjon til enhver tid i Norge. Betydelig

Detaljer

Når livet blekner om depresjonens dynamikk

Når livet blekner om depresjonens dynamikk Når livet blekner om depresjonens dynamikk Problem eller mulighet? Symptom eller sykdom? En sykdom eller flere? Kjente med depresjon Det livløse landskap Inge Lønning det mest karakteristiske kjennetegn

Detaljer

Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol)

Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol) Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol) Informasjonsbrosjyre for pasient/pårørende 2 Informasjonsbrosjyre for pasient/pårørende - Aripiprazole Innledning Du har fått diagnosen bipolar I lidelse av legen

Detaljer

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det?

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det? NORGES FIBROMYALGI FORBUND Fibromyalgi, hva er det? En orientering om fibromyalgi Utgitt av Norges Fibromyalgi Forbund Utarbeidet av Jorun Lægraid september 2004 Revidert 2008 HVA ER DET? når du får snikende,

Detaljer

Farmasøytens bidrag til riktig bruk av vanedannende legemidler erfaringer fra klinisk farmasi

Farmasøytens bidrag til riktig bruk av vanedannende legemidler erfaringer fra klinisk farmasi Farmasøytens bidrag til riktig bruk av vanedannende legemidler erfaringer fra klinisk farmasi Hilde Frøyland, klinisk farmasøyt i psykiatri Diakonhjemmet Sykehusapotek Farmasidagene 6. november 2014 1

Detaljer

Angst en alarmreaksjon (1)

Angst en alarmreaksjon (1) Angst en alarmreaksjon (1) Det å oppleve sterk angst kan være skremmende. Her følger en beskrivelse av de vanligste kroppslige endringene du kan oppleve under et angstanfall. Mange føler seg tryggere når

Detaljer

TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON

TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON 1 Thyreoideascintigrafi gir en grafisk fremstilling av skjoldbruskkjertelen. 2 Hva er hypotyreose? Skjoldbruskkjertelhormonet

Detaljer

TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM

TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM Thyreoideascientigrafi gir en grafisk framstilling av skjoldbruskkjertelen. Hva er Graves sykdom? Graves er en sykdom der skjoldbruskkjertelen danner for

Detaljer

Angst og depresjon. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB

Angst og depresjon. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB Angst og depresjon Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB plan hva er symptomene på angst & depresjon? utbredning behandling oppsummering men først hva er den

Detaljer

Viktig sikkerhetsinformasjon

Viktig sikkerhetsinformasjon Viktig sikkerhetsinformasjon Din veiledning om YERVOY for YERVOY TM Informasjonsbrosjyre pasientertil pasient Dette opplæringsmateriellet er et obligatorisk vilkår for markedsføringstillatelsen for å minske

Detaljer

Psykiatri for helsefag.book Page 5 Monday, March 2, 2009 3:23 PM. Innhold

Psykiatri for helsefag.book Page 5 Monday, March 2, 2009 3:23 PM. Innhold Psykiatri for helsefag.book Page 5 Monday, March 2, 2009 3:23 PM Innhold Innledning grunnlaget for en kunnskapsbasert psykiatri.... 13 Hva er psykiatri?.........................................................

Detaljer

Smerter i ledd og muskler, men uten diagnose? Kanskje du har fibromyalgi?

Smerter i ledd og muskler, men uten diagnose? Kanskje du har fibromyalgi? FIBROMYALGI Smerter i ledd og muskler, men uten diagnose? Kanskje du har fibromyalgi? En informasjonsbrosjyre fra Norges Fibromyalgi Forbund EN REVMATISK LIDELSE? Fibromyalgi er ikke en livstruende sykdom.

Detaljer

Brosjyre for ofte stilte spørsmål

Brosjyre for ofte stilte spørsmål Aripiprazol Helsepersonell Brosjyre for ofte stilte spørsmål Aripiprazol er indisert for inntil 12 ukers behandling av moderate til alvorlige maniske episoder hos ungdom med bipolar I lidelse i aldersgruppen

Detaljer

Hvem er dette heftet beregnet på?

Hvem er dette heftet beregnet på? Kronisk nyresvikt Hvem er dette heftet beregnet på? Dette heftet er ment til deg som helsepersonell og er et verktøy ved opplæring og dialog med omsorgspersoner og foreldre til barn med kronisk nyresvikt.

Detaljer

Angst og bekymring ved sykdom

Angst og bekymring ved sykdom Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet Sykehus Angst og bekymring ved sykdom Sykdom er en rik kilde til angst og bekymring. Det er naturlig å engste seg for symptomer fra kroppen,

Detaljer

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Eivind Aakhus, spes i psykiatri Sykehuset Innlandet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Hamar 19.03.2014 Alderspsykiatriens tre D er (og en app) Depresjon

Detaljer

* Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne. Repål, Aschehoug, 2012.

* Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne. Repål, Aschehoug, 2012. * Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug, 2012. Det å få et panikkanfall er skremmende. Du opplever en intens frykt som kommer

Detaljer

Depresjon. - en sykdom du kan bli bra av! Informasjonshefte for pasient og pårørende

Depresjon. - en sykdom du kan bli bra av! Informasjonshefte for pasient og pårørende Depresjon - en sykdom du kan bli bra av! Informasjonshefte for pasient og pårørende Olaf Bakke Overlege, spesialist i psykiatri Sørlandet Sykehus HF Arendal Hensikten med dette informasjonsheftet Informasjonsheftet

Detaljer

Depresjon BOKMÅL. Depression

Depresjon BOKMÅL. Depression Depresjon BOKMÅL Depression Depresjon Hva er depresjon? Alle vil fra tid til annen føle seg triste og ensomme. Vi sørger når vi mister noen vi er glade i. Livet går opp og ned og slike følelser er naturlige.

Detaljer

Depresjonsbehandling i sykehjem

Depresjonsbehandling i sykehjem Depresjonsbehandling i sykehjem Kristina Riis Iden Uni Research Helse, Allmennmedisinsk forskningsenhet, Bergen Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen Bakgrunn 1000 sykehjem

Detaljer

Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014

Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014 Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014 Demens og depresjon - Alvorlig depresjon kan føre til utvikling av kognitiv svikt, i noen tilfeller alvorlig (pseudodemens) - Depresjon og demens

Detaljer

Isotretinoin. Informasjon til pasienter og foreldre. Utarbeidet av dr. med Tor Langeland. Spesialist i hudsykdommer

Isotretinoin. Informasjon til pasienter og foreldre. Utarbeidet av dr. med Tor Langeland. Spesialist i hudsykdommer Isotretinoin Informasjon til pasienter og foreldre Utarbeidet av dr. med Tor Langeland Spesialist i hudsykdommer Denne informasjon er ment brukt i sammenheng med konsultasjon og den informasjon som er

Detaljer

Citalopram bør gis som en enkelt daglig dose på 20 mg. Avhengig av individuell respons kan dosen økes til maksimalt 40 mg daglig.

Citalopram bør gis som en enkelt daglig dose på 20 mg. Avhengig av individuell respons kan dosen økes til maksimalt 40 mg daglig. Citalopram og risiko for QT-forlengelse PREPARATOMTALE citalopram 10, 20, 30 og 40 mg tabletter 4.2. Dosering og administrasjonsmåte Depresjon Citalopram bør gis som en enkelt daglig dose på 20 mg. Avhengig

Detaljer

Kjære pasient. Dato for utfylling. Har du lese- og skrivevansker eller dysleksi?. Forstår du godt ting du leser?. Navn. Fødselsdato!

Kjære pasient. Dato for utfylling. Har du lese- og skrivevansker eller dysleksi?. Forstår du godt ting du leser?. Navn. Fødselsdato! Kjære pasient Når du fyller ut dette skjemaet gir du psykologen en oversikt over plagene dine og livssituasjonen og livshistorien din. Det gjør det lettere å avgjøre hva en bør fokusere på i undersøkelsen,

Detaljer

Hvem er pasientene? Problematisk bruk, misbruk, avhengighet? Hvilke legemidler? 06.02.2013. Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater)

Hvem er pasientene? Problematisk bruk, misbruk, avhengighet? Hvilke legemidler? 06.02.2013. Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater) Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater) Hvem er pasientene? Svein Skjøtskift Overlege, spesialist i psykiatri Avdeling for rusmedisin, Haukeland universitetssjukehus «Avhengige» gjennom

Detaljer

å unngå allergenet (allergen = det stoffet som framkaller allergien) allergivaksinasjon symptomdempende medisiner

å unngå allergenet (allergen = det stoffet som framkaller allergien) allergivaksinasjon symptomdempende medisiner Immunterapi kan hjelpe - Er det mulig å behandle dyreallergi? - Det mest vanlige har vært å behandle selve symptomene. Til dette bruker man gjerne antihistaminer, enten i form av tabletter, inhalasjonsspray,

Detaljer

Legemidler. ved røykeslutt. Røyketelefonen

Legemidler. ved røykeslutt. Røyketelefonen Legemidler ved røykeslutt Røyketelefonen 800 400 85 Røykeslutt ved hjelp av legemidler Legemidler har vist seg å gjøre det lettere for den som vil slutte å røyke. De fire viktigste suksessfaktorene er:

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7527 25.11.2008 Norsk Legemiddelforsikring AS PRODUKTANSVAR

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7527 25.11.2008 Norsk Legemiddelforsikring AS PRODUKTANSVAR FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7527 25.11.2008 Norsk Legemiddelforsikring AS PRODUKTANSVAR Bivirkninger av Trilafon rimelig at skadelidte selv bærer følgene PAL 3-3 (2) (d). Skadelidte (f. 1959) ble

Detaljer

Veksthormonmangel etter nådd slutthøyde

Veksthormonmangel etter nådd slutthøyde Veksthormonmangel etter nådd slutthøyde Hvem er dette heftet beregnet på? Dette heftet er ment til deg som helsepersonell og er et verktøy ved opplæring og dialog med pasienter som nå er nær eller allerede

Detaljer

bipolar lidelse Les mer! Fakta om Kjenn deg selv Se mulighetene Her kan du søke hjelp Nyttig på nett

bipolar lidelse Les mer! Fakta om Kjenn deg selv Se mulighetene Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Skuespiller og forfatter Stephen Fry om å ha : Flere filmer på www.youtube.com. Har også utgitt Det er mest vanlig å behandle med Man må alltid veie fordeler opp mot er. episoder. Mange blir veldig syke

Detaljer

INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C)

INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C) INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C) NAVN: DATO: Vennligst slå en sirkel rundt det utsagnet som best beskriver pasienten gjennom foregående uke. 1. Innsovningsproblemer:

Detaljer

SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE. Nyttig informasjon for pasienter

SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE. Nyttig informasjon for pasienter SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE Nyttig informasjon for pasienter FORSTÅELSE THERAKOS FOTOFERESE Hva er fotoferesebehandling? Fotoferese er en behandlingsmetode som benyttes mot

Detaljer

Angstlidelser. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Angstlidelser. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Til pasienter og pårørende Angstlidelser Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Psykisk helsevern Vinderen - Diakonhjemmet Sykehus. 2012. Foto: Stock.xchng. HVA ER ANGSTLIDELSER? Aktiveringen som skjer i

Detaljer

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste

Detaljer

Til deg som har høyt stoffskifte - Graves sykdom

Til deg som har høyt stoffskifte - Graves sykdom Til deg som har høyt stoffskifte - Graves sykdom 1 Thyreoideascintigrafi gir en grafisk fremstilling av skjoldbruskkjertelen. 2 Hva er Graves sykdom? Dette er en sykdom der skjoldbruskkjertelen danner

Detaljer

Neglesopp I N F O R M A SJ O N O M E T VA N L I G P R O B L E M

Neglesopp I N F O R M A SJ O N O M E T VA N L I G P R O B L E M Neglesopp I N FO R M A SJ O N O M E T VA N L I G P RO B L E M Neglesopp er et vanlig problem. Fotsopp er enda mer vanlig og er ofte en forutsetning for at en person skal få neglesopp på tærne. Fotsopp

Detaljer

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak Unge jenter spesielle problemer Mental helse hos kvinner Depresjoner, angst og andre tilstander. Et kjønnsperspektiv Johanne Sundby Mange unge jenter har depressive symptomer Selvusikkerhet knytta til

Detaljer

Til pasienter og pårørende. Angstlidelser. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Til pasienter og pårørende. Angstlidelser. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Til pasienter og pårørende Angstlidelser Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen HVA ER ANGSTLIDELSER? Aktiveringen som skjer i kroppen når vi har angst er i utgangspunktet en normal oppbygging av energi.

Detaljer

Hvordan identifisere angst og depresjon hos barn og unge? Einar Heiervang Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Forsker dr. med.

Hvordan identifisere angst og depresjon hos barn og unge? Einar Heiervang Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Forsker dr. med. Hvordan identifisere angst og depresjon hos barn og unge? Einar Heiervang Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Forsker dr. med. RBUP Vest Oppgaveteksten Fant lite forskning på oppdagelse i skolen Barn

Detaljer

Allergi og Hyposensibilisering

Allergi og Hyposensibilisering Allergi og Hyposensibilisering Denne brosjyren er beregnet for deg som vurderer å starte behandling med hyposensibilisering, eller til deg som allerede har tatt beslutningen. I brosjyren vil du finne informasjon

Detaljer

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. Clarityn 10 mg tablett loratadin

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. Clarityn 10 mg tablett loratadin Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren Clarityn 10 mg tablett loratadin Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke dette legemidlet. Det inneholder informasjon som er viktig for

Detaljer

Gro Selås, overlege Alderspsykiatrisk team Indre Sogn Samling fagnettverk eldremedisin 16. april 2015

Gro Selås, overlege Alderspsykiatrisk team Indre Sogn Samling fagnettverk eldremedisin 16. april 2015 Gro Selås, overlege Alderspsykiatrisk team Indre Sogn Samling fagnettverk eldremedisin 16. april 2015 MÅLSETTING Lære noko om ulike grupper psykofarmaka Lære noko om god bruk av psykofarmaka PSYKOFARMAKA

Detaljer

Å leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus

Å leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus Å leve med lupus Informasjon til pasienter, familie og venner Lær mer om Lupus Innledning Hvis du leser denne brosjyren, er du sannsynligvis rammet av lupus eller kjenner noen med sykdommen. Lupus blir

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Synlige, kliniske symptomer/tegn

Detaljer

Juvenil Dermatomyositt

Juvenil Dermatomyositt www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Juvenil Dermatomyositt Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Er sykdommen forskjellig hos barn og voksne? Dermatomyositt hos voksne (DM) kan være sekundært

Detaljer

Psykiske plager hos voksne hørselshemmede. Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no

Psykiske plager hos voksne hørselshemmede. Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no Psykiske plager hos voksne hørselshemmede Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no Psykisk helse Psykisk helse handler om hvorvidt en person klarer å bruke sine kognitive

Detaljer

Denne brosjyren gir deg informasjon og råd om bruk av Volibris, også kalt ambrisentan.

Denne brosjyren gir deg informasjon og råd om bruk av Volibris, også kalt ambrisentan. Informasjon til pasienter som har fått forskrevet Volibris Bruk av hva du må vite Denne brosjyren gir deg informasjon og råd om bruk av Volibris, også kalt ambrisentan. Les den nøye. Ta vare på brosjyren

Detaljer

Fysisk aktivitet og psykisk helse

Fysisk aktivitet og psykisk helse Fysisk aktivitet og psykisk helse Innlegg på emnekurs: Exercise is medicine PMU 21. oktober 214 Egil W. Martinsen UiO/OUS Generelle psykologiske virkninger av fysisk aktivitet Økt velvære og energi Bedre

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Bechets Sykdom Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1. Hvordan blir sykdommen diagnostisert? Diagnosen stilles først og fremst på bakgrunn av symptombildet

Detaljer

Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv

Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Børge Holden Mål: Å komme fire myter til livs: At psykiske lidelser er noe annet enn atferd At de er konkrete sykdommer At psykiske lidelser forklarer

Detaljer

Informasjon til pasienter med myelodysplastisk syndrom (MDS)

Informasjon til pasienter med myelodysplastisk syndrom (MDS) Informasjon til pasienter med myelodysplastisk syndrom (MDS) Informasjon om sykdommen Du har sykdommen myelodysplastisk syndrom som vi gjerne forkorter til MDS. Myelo betyr marg, i denne sammenheng benmarg.

Detaljer

Pasientveiledning Lemtrada

Pasientveiledning Lemtrada Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt

Detaljer

Kjære pasient. Dato for utfylling. Har du lese- og skrivevansker eller dysleksi?. Forstår du godt ting du leser?. Navn. Fødselsdato!

Kjære pasient. Dato for utfylling. Har du lese- og skrivevansker eller dysleksi?. Forstår du godt ting du leser?. Navn. Fødselsdato! Kjære pasient Når du fyller ut dette skjemaet gir du psykologen en oversikt over plagene dine og livssituasjonen og livshistorien din. Det gjør det lettere å avgjøre hva en bør fokusere på i undersøkelsen,

Detaljer

Det naturlige alternativet for en bedre overgangsalder, med dokumentert effekt, nå i blisterforpakning.

Det naturlige alternativet for en bedre overgangsalder, med dokumentert effekt, nå i blisterforpakning. Femarelle Femarelle 0735 Ingen forbindelse Det naturlige alternativet for en bedre overgangsalder, med dokumentert effekt, nå i blisterforpakning. Femarelle kan gi deg en trygg og naturlig løsning på problemene

Detaljer

Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring?

Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring? Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring? Hva er psykiske plager og lidelser? Plager Ikke krav om å tilfredsstille bestemte diagnostiske kriterier Oppleves som

Detaljer

Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon

Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon på hjemmesiden www.bymisjon.no/a-senteret. Depresjon

Detaljer

APPENDIX. 1. Questionnaire used in Paper II. 2. Questionnaire used in Paper IV (pregnant women). 3. Questionnaire used in Paper IV (physicians)

APPENDIX. 1. Questionnaire used in Paper II. 2. Questionnaire used in Paper IV (pregnant women). 3. Questionnaire used in Paper IV (physicians) APPENDIX 1. Questionnaire used in Paper II. 2. Questionnaire used in Paper IV (pregnant women). 3. Questionnaire used in Paper IV (physicians) Evaluering av RELIS svar vedrørende legemidler og graviditet

Detaljer

Knut Boe Kielland Allmennlege Medisinsk faglig ansvarlig for Solliakollektivet Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse

Knut Boe Kielland Allmennlege Medisinsk faglig ansvarlig for Solliakollektivet Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse Hvilke typiske helseproblemer har LAR-pasientene? Får pasientene den behandlingen de bør ha krav på? Knut Boe Kielland Allmennlege Medisinsk faglig ansvarlig for Solliakollektivet Nasjonal kompetansetjeneste

Detaljer

HELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K

HELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K HELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K INNLEDNING 1% av befolkningen har helseangst De fleste går til fastlegen. Noen går mye: www.youtube.com/watch?v=jewichwh4uq

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Depresjon. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Depresjon. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Til pasienter og pårørende Depresjon Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Psykisk helsevern Vinderen - Diakonhjemmet Sykehus. 2012. Foto: Stock.xchng. HVA ER DEPRESJON? Depresjon preges av senket stemningsleie,

Detaljer

Hvem er dette heftet beregnet på?

Hvem er dette heftet beregnet på? Veksthormonmangel Hvem er dette heftet beregnet på? Dette heftet er ment til deg som helsepersonell og er et verktøy ved opplæring og dialog med omsorgspersoner og foreldre til barn som nylig har fått

Detaljer

Psykose BOKMÅL. Psychosis

Psykose BOKMÅL. Psychosis Psykose BOKMÅL Psychosis Hva er psykose? Ulike psykoser Psykose er ikke én bestemt lidelse, men en betegnelse som brukes når vi får inntrykk av at mennesker mister kontakten med vår felles virkelighet.

Detaljer

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Anette Hylen Ranhoff Kavlis forskningssenter for aldring og demens, Universitetet i Bergen og Diakonhjemmet sykehus, Oslo Disposisjon Godt liv

Detaljer

Tte,Tema. Tema: Smertemestring. INFORMASJON OM OSTEOPOROSE fra Norsk Osteoporoseforbund

Tte,Tema. Tema: Smertemestring. INFORMASJON OM OSTEOPOROSE fra Norsk Osteoporoseforbund INFORMASJON OM OSTEOPOROSE fra Norsk Osteoporoseforbund Tte,Tema Tema: Smertemestring Smerter ved ryggbrudd (sammenfallsbrudd i ryggen) Selve sykdommen osteoporose gir ingen smerter. Det er først når det

Detaljer

www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER

www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER Fibromyalgi Fibromyalgi hører til en gruppe sykdommer med diffuse muskel-skjelett smerter uten kjent årsak. Tilstanden er karakterisert ved langvarige,

Detaljer

Bipolar lidelse Symptomer Manisk episode Hypoman episode

Bipolar lidelse Symptomer Manisk episode Hypoman episode Stemningslidelser Bipolar lidelse Er en alvorlig og kronisk lidelse som veksler mellom depresjon og mani/hypomani (bipolar = to- poler) Tidligere ble disse lidelsene omtalt som manisk- depressive lidelser.

Detaljer

PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK

PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK Line Tegner Stelander, overlege, spesialist i psykiatri, alderspsykiatrisk avdeling, UNN. ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, UNN Alderspsykiatrisk Døgnbehandling

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro DIRA Versjon av 2016 1. Hva er DIRA 1.1 Hva er det? DIRA er en sjelden genetisk sykdom. Sykdommen gir betennelse i hud og knokler. Andre organer, som eksempelvis

Detaljer

En brukerundersøkelse om LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING i Norge 2013/14 utført av brukerorganisasjonen prolar

En brukerundersøkelse om LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING i Norge 2013/14 utført av brukerorganisasjonen prolar > En brukerundersøkelse om LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING i Norge 2013/14 utført av brukerorganisasjonen prolar prolar Nasjonalt forbund for folk i LAR Klepplandsveien 23

Detaljer

HVORDAN DU BRUKER INSTANYL

HVORDAN DU BRUKER INSTANYL HVORDAN DU BRUKER INSTANYL flerdosebeholder endosebeholder VIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON VIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON OM INSTANYL Instanyl finnes både som endosebeholder og flerdosebeholder. Kontroller

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Timotei (Phleum Pratense) Burot (Artemisia vulgaris)

Timotei (Phleum Pratense) Burot (Artemisia vulgaris) Allergivaksinasjon Allergivaksinasjon 3 Denne brosjyren er beregnet for deg som vurderer å starte behandling med allergivaksinasjon, eller til deg som allerede har tatt beslutningen. I brosjyren vil du

Detaljer

Fibromyalgi er FIBROMYALGI. Er det en ny sykdom? Hvor mange er det som rammes? symptomer. Smertene

Fibromyalgi er FIBROMYALGI. Er det en ny sykdom? Hvor mange er det som rammes? symptomer. Smertene Fibromyalgi er FIBROMYALGI hva er det? hvorfor får man det? hvilken behandling er effektiv? en vanligste årsak til kroniske muskel og leddsmerter blant kvinner 20-50 år smerter i muskler, sener og leddbånd

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2012 Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 HPV-foreldre-barnbrosjyre_trykk_rev4_280814.indd

Detaljer

Din behandling med XALKORI (crizotinib) - viktig sikkerhetsinformasjon

Din behandling med XALKORI (crizotinib) - viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt bivirkning. Se avsnitt 4 i pakningsvedlegget for informasjon

Detaljer

Grunnkurs i rusrelatert problematikk 5. mars 2014

Grunnkurs i rusrelatert problematikk 5. mars 2014 Grunnkurs i rusrelatert problematikk 5. mars 2014 OPIATER Avdelingsoverlege Finn Johansen Rogaland A-senter Heroin virkning og adferd - Hva er opiater? Heroin virkning og adferd - Hva er opiater? - Medikamenter

Detaljer

Hva er klasehodepine?

Hva er klasehodepine? noen ord om KLASEHODEPINE (CLUSTER HEADACHE, HORTONS HODEPINE) NORSK NEVROLOGISK FORENING www.nevrologi.no Hva er klasehodepine? Klasehodepine er en anfallsvis og svært kraftig hodepine som har typiske

Detaljer

Placebo effekten en nyttig tilleggseffekt i klinisk praksis?.

Placebo effekten en nyttig tilleggseffekt i klinisk praksis?. Placebo effekten en nyttig tilleggseffekt i klinisk praksis?. Martin Bystad Psykolog v/ alderspsykiatrisk, UNN og stipendiat, Institutt for Psykologi, UiT. Hensikten med foredraget: Gi en kort presentasjon

Detaljer

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. Ketorax 5 mg/ml injeksjonsvæske. ketobemidonhydroklorid

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. Ketorax 5 mg/ml injeksjonsvæske. ketobemidonhydroklorid Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren Ketorax 5 mg/ml injeksjonsvæske ketobemidonhydroklorid Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke legemidlet. Det inneholder informasjon

Detaljer

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose Versjon av 2016 1. HVA ER BLAU SYNDROM/ JUVENIL SARKOIDOSE 1.1 Hva er det? Blau syndrom er en genetisk sykdom. Sykdommen gir

Detaljer

Bruk av alkohol og legemidler hos eldre mennesker

Bruk av alkohol og legemidler hos eldre mennesker Bruk av alkohol og legemidler hos eldre mennesker Et veiledningshefte til helse- og sosialarbeidere Viktig kunnskap om eldre og alkohol Eldre tåler ikke alkohol som yngre Alkohol og sovemedisin øker risikoen

Detaljer

Novartis Norge AS N-0510 OSLO. Pakningsvedlegg. Vectavir krem

Novartis Norge AS N-0510 OSLO. Pakningsvedlegg. Vectavir krem Novartis Norge AS N-0510 OSLO Vectavir krem Godkjent 10.11.2006 Novartis Side 2 PAKNINGSVEDLEGG: INFORMASJON TIL BRUKEREN Vectavir 1% krem Penciklovir Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner

Detaljer

Prosjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre

Prosjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre Prosjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre Nedtrapping endringer av symptomer, livskvalitet og relasjoner Svein Skjøtskift, Avd.for rusmedisin, HUS Bergen Totalt

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

Depresjon ved demens årsaker og behandling

Depresjon ved demens årsaker og behandling Depresjon ved demens årsaker og behandling Norsk sykehus- og helsetjenesteforening Konferanse om Helsetjenester til eldre 24.09.2013 v/ Torfinn Lødøen Gaarden Seksjonsoverlege Diakonhjemmet Sykehus Alderspsykiatrisk

Detaljer

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Fatigue Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Hva er fatigue Det er beskrevet som det mest stressende og plagsomme symptomet som pasienten opplever Et av de mest vanlige og meste sammensatte

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Fra høsten 2009 får alle jenter i 7. klasse

Detaljer

hva er forebyggende tuberkulosebehandling?

hva er forebyggende tuberkulosebehandling? hva er forebyggende tuberkulosebehandling? 1 Innhold Hva er forebyggende tuberkulosebehandling? 3 Hva vil det si å være smittet av TB-bakterien uten å være syk? 3 Hvorfor gis TB-medisiner til personer

Detaljer

Jinarc Viktig sikkerhets- informasjon til pasienter

Jinarc Viktig sikkerhets- informasjon til pasienter Jinarc (tolvaptan) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver

Detaljer

Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C

Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte Hva er Hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A- viruset, hepatitt

Detaljer

Orientering om behandling med sentralstimulerende midler ved ADHD

Orientering om behandling med sentralstimulerende midler ved ADHD Orientering om behandling med sentralstimulerende midler ved ADHD For foreldre, lærere og andre interesserte Nevroteamet BUP Østfold Utgave 1.3 Sist revidert 15. desember 2003 2 Innhold Generelt om ADHD

Detaljer

God helse ved kronisk sykdom. Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad

God helse ved kronisk sykdom. Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad God helse ved kronisk sykdom Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad 1 REHABILITERING I REVMATOLOGI NRRE Nasjonal revmatologisk rehabiliteringsenhet Pasienter med inflammatorisk revmatisk sykdom

Detaljer

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no Tips og råd om overaktiv blære Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no VES-110038-1 02.2011 Relevans.net Man regner med at omtrent 200 millioner mennesker i verden har problemer med blæren.

Detaljer

Angst og søvnforstyrrelser hos eldre

Angst og søvnforstyrrelser hos eldre Angst og søvnforstyrrelser hos eldre -gjenkjenne, vurdere og behandle fra allmennlegens ståsted Raman Dhawan spes i allmennmed., samfunnsmed., psykiatri Overlege Alderspsykiatrisk seksjon, SuS 04.10.12

Detaljer

WWW.HARALDSPLASS.NO. Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon HDS.

WWW.HARALDSPLASS.NO. Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon HDS. Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon HDS. Nociseptiv smerte: smerte pga direkte påvirkning av smertereseptorer Nevropatisk smerte: Skade/dysfunksjon i perifere eller sentrale deler av nervesystemet.

Detaljer

AD/HD. Behandling med legemidler hos barn og unge Attention Deficit / Hyperactivity Disorder. Informasjon til foreldre, barn og ungdom BOKMÅL

AD/HD. Behandling med legemidler hos barn og unge Attention Deficit / Hyperactivity Disorder. Informasjon til foreldre, barn og ungdom BOKMÅL AD/HD BOKMÅL Behandling med legemidler hos barn og unge Attention Deficit / Hyperactivity Disorder Informasjon til foreldre, barn og ungdom Hva er AD/HD? - Attention Deficit/Hyperactivity Disorder De vanligste

Detaljer

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Panikkanfall

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Panikkanfall Panikkanfall Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Oktober 2013 Forskjellig måte å være redd. Eg blei redde Eg hadde panikk Eg blei livredde Eg va fulle av angst Eg hadde panikkanfall Panikk anfall Panikkanfall

Detaljer

Symptomer ved MS, og aktuell/mulig oppfølging

Symptomer ved MS, og aktuell/mulig oppfølging Symptomer ved MS, og aktuell/mulig oppfølging MS-Attakk: behandling og oppfølging; Behandlingsforløp ved multippel sklerose-attakker Anne Britt Skår, Tori Smedal, Randi Haugstad, Lars Bø Behandlingsforløp

Detaljer

Primær biliær cirrhose årsak og behandling

Primær biliær cirrhose årsak og behandling Pasientbrosjyre Primær biliær cirrhose årsak og behandling 7056_Ursofalk Pasientbrosjyre-opptr.indd 1 10.03.11 14.13 Denne brosjyren er utarbeidet av: May-Bente Bengtson Spesialist i fordøyelsessykdommer

Detaljer