Bruk av benzodiazepiner innenfor TSB og psykisk helsevern. Overlege Svein Skjøtskift Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus

Transkript

1 Bruk av benzodiazepiner innenfor TSB og psykisk helsevern Overlege Svein Skjøtskift Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus

2 Kort historisk riss Dempende og søvngivende legemidler er ofte vanedannende Opiater som beroligende og søvngivende legemidler Kloralhydrat, brom mixtur Barbiturater, fra Barbital til Somadril Benzodiazepiner, fra Librium til Xanor Z-hypnotica (zopiklon, zolpidem, zalepon)

3 Generelle betraktninger Benzodiazepiner, Z-hypnotica men hva med Pregabalin, gabapentin? Små forskjeller mellom benzodiazepinene, med unntak av halveringstiden og absorbsjonstiden Store individuelle forskjeller i effekt, toleranseutvikling og tendens til abstinens Eldre har lavere toleranse for effekt (og bivirkninger) og skal generelt ha lavere doser

4 Ny lærebok-bør være pensum!

5 SINTEF: Bruk av benzodiazepiner og z-hypnotika i psykiatriske institusjoner i Norge ( ) Metode Spørreundersøkelse (skjema) med svarprosent 74% Tverrsnittsstudie på en gitt dato Konklusjon 45% av pasientene fikk forskrevet et benzodiazepin eller et z-hypnotikum De fleste pasientene var innenfor F20 og F30-kapitlene Forskrivningen er gjennomgående høy, men det er stor variasjon mellom institusjonene Det er stort rom for forbedring

6 Beroligende og søvnmidler - omsetning av DDD pr år Ca.9% reduksjon Ca.4% reduksjon Hele landet Hele landet Hele landet Hele landet Hele landet Hele landet Hele landet Hele landet Hele landet Hele landet Alle aldre Alle aldre Alle aldre Alle aldre Alle aldre Alle aldre Alle aldre Alle aldre Alle aldre Alle aldre

7 Hva er problemet? Abstinenssymptomer ved forsøk på seponering hos en betydelig andel av pasientene etter relativt kort tids daglig bruk Toleranseutvikling mot viktige effekter som sedasjon og angstdempning, men ikke mot kognitiv svekkelse Rebound-fenomenet gjør avslutning vanskelig Bivirkninger som ofte er til forveksling like indikasjonene (søvnproblem, angst) og dempes av nye inntak. «Mikroabstinens»? Redusert evne til å kjøre bil og betjene maskiner Høyere mortalitet ved langtidsbruk?

8 Hva er fordelene? Raskt innsettende effekt God effekt på negative psykosesymptomer, muskelspenninger, angst og søvnproblemer Få bivirkninger i akutt fase Lav toxisitet Har en effektiv, men korttidsvirkende antidot (Flumazenil)

9 Trender Tydelig nedgang i generell forskrivning siden 2009 Store geografiske forskjeller Tydelige kjønnsforskjeller Store aldersforskjeller, økt bruk med økende alder Daglig bruk korrelerer med arbeidsløshet, langvarig sykelighet og for tidlig død Større forskrivning pr pasient i PHV enn i TSB

10 Variasjon i forskrivning av benzodiazepiner og z-hypnotica i forhold til alder (andel som har fått minst én resept i løpet av ett år)

11 Bruk i behandling av ruslidelser Behandling og forebygging av delirium tremens (alkohol, benzodiazepiner, GHB) Annen abstinensreaksjon (sentralstimulerende) I nedtrapping Som behandling av komorbid psykisk lidelse eller søvnproblem? Som substitusjon?

12 Bruk i behandling av psykiske lidelser Psykose, rusutløst psykose? (F20) Angstlidelser Akutte angstreaksjoner (F43.0) Panikklidelse (F41.0) Generalisert angstlidelse (F41.1) Sosial fobi og spesifikke fobier Depresjon med sterkt innslag av uro/angst (F32) Manisk fase av bipolar lidelse (F30) PTSD (F43.1) Søvnlidelser

13 Bruk i behandling av somatiske lidelser Epilepsi Status epilepticus Forebyggende behandling Abstinenskramper Muskelspenninger Adjuvans i smertebehandling?

14 Forsiktighetsregler Antatt langvarig problem Samtidig samtalebasert behandling «Sunne livskriser» Eldre, unge, gravid, ammende Nåværende rusproblem Tidligere rusproblem, særlig knyttet til stoffer som virker på GABA-systemet

15 Har kunden alltid rett? Ønsker en rask løsning på problemet Kan ha gode erfaringer med benzodiazepiner Sier det som oftest slik det blir opplevd, men Kan også ha en annen agenda og forsterke/forvrenge budskapet Kjenner ikke nødvendigvis bakgrunnen for legens tilbakeholdenhet Er oftest plaget, bekymret og redd kan være sint

16 Strategi Alltid redusere dosen Unngå polyfarmasi Oftest seponere Overlappe med ikke-vanedannende legemidler Gradvis «selge inn» alternativ behandling

17

18 Helsepedagogikk 1 Støtte og forståelse Stødighet og grensesetting Langtidsperspektiv Helseinformasjon Kortfattet og tydelig Repetert og gjentatt ( teach back ) Skriftliggjort og skreddersydd

19 Helsepedagogikk 2 - hva med våre kolleger og samarbeidspartnere i PHV? Felles overordnede prosedyrer, retningslinjer Felles undervisning, trening i alternative behandlingsmetoder ROP-forløp og andre samarbeidsarenaer Gjennomføring av regelmessige undersøkelser av forbruk (trendanalyser) Fylkeslegen

20 Kombinasjon med alternativ Eksponeringsterapi Musikkterapi Treningsterapi behandling? Samtalebasert behandling Effekt på kognitiv funksjon og emosjonell respons er doseavhengig Store individuelle forskjeller Evaluering av nytte

21 «Forbruget av sovemedicin er faldet drastisk, fordi lægerne nu giver sig tid til at tale med patienterne»