Skadelig bruk og avhengighet av vanedannende legemidler - forebygging og håndtering

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Skadelig bruk og avhengighet av vanedannende legemidler - forebygging og håndtering"

Transkript

1 Skadelig bruk og avhengighet av vanedannende legemidler - forebygging og håndtering Svein Skjøtskift Overlege, spesialist i psykiatri Avdeling for rusmedisin, Haukeland universitetssjukehus

2 Hvem er pasientene? Avhengige gjennom behandling Kvinner Eldre Unge jenter? Psykiatriske pasienter Pasienter med «rusidentitet» LAR-pasienter Alkoholavhengige Andre rusmiddelavhengige 2

3 Hvilke legemidler? Z-hypnotica Benzodiazepiner for søvn eller mot angst Opioider mot smerter Pregabalin (Lyrica) - ulike indikasjoner Quetiapin? Andre preparater? 3

4 Hvor omfattende? Salg av vanedannende legemidler (gruppe A og B) DDD per 1000 innbygger/år S.Skjøtskift 16

5 Problematisk bruk, misbruk, skadelig bruk, avhengighet hvordan drar vi kjensel på det? Langvarig, fast bruk (> 3 mndr) Ønske om økte doser Går stadig tom før tiden Det passer aldri å avslutte behandlingen Forsterkning av plager, flere plager: Søvnvansker, angst, smerter, sosiale problemer Bruker rusmidler samtidig 5

6 Forebygging, noen alternativ til resept: Normalisering av psykiske reaksjoner på livskriser, normalisering av søvnbehov, forventning til smertereaksjoner Informasjon om potensielle problemer knyttet til medikamentbruk Støttesamtaler hos fastlege eller andre profesjonelle Presentasjon av psykososiale og fysiologiske mestringsstrategier for søvnproblemer, angst og smerte 6

7 Forebygging, noen alternativ til vanedannende: Primært: Unngå om mulig polyfarmasi, langvarig behandling Angst: SSRI, nevroleptica, antiepileptica Søvnproblem: Antidepressiva med sederende effekt, nevroleptica, antiepileptica, fentiaziner Smerte: NSAIDS, paracetamol Sekundært: Søvnmangel, smerte og angst henger ofte sammen og forsterker hverandre. God søvn bedrer ofte mestringsevnen 7

8 Nedtrapping eller ikke nedtrapping? De fleste kan trappe ned fra fast bruk, det er verdt et forsøk. Noen kan kanskje gå over til sporadisk bruk senere? Nedtrapping kan bedre livskvaliteten, men kan være et smertefullt prosjekt Seponering er best for de fleste, reduksjon kan være bra, men urimelig skyldfølelse kan også være helseskadelig 8

9 Hvorfor seponere? Medikamenter som korttidsvirkende opiater, benzodiazepiner og z-hypnotika kan føre til rask toleranseutvikling ved daglig bruk alvorlige abstinensreaksjoner ved brå seponering etter lang tids daglig bruk uønskede effekter under bruk, bivirkninger risiko for helseskade konflikt med helsekrav til førerkort 9

10 Toleranse Utvikles ofte etter få ukers daglig bruk Medfører behov for økte doser, hyppigere dosering, symptomene kommer gradvis tilbake Pasientens tolkning er ofte at problemet har blitt verre, ikke at medikamentet har dårligere effekt Pasientens løsning er ofte å be om mer medisin 10

11 Vanlige abstinensreaksjoner (benzo) Angst, uro Søvnproblemer Muskelspenninger Svimmelhet Uvirkelighetsfølelse Tremor 11

12 Uønskede effekter under bruk Angst, uro, nedstemthet Redusert søvnkvalitet Svimmelhet, ustøhet risiko for fall Svekket kognitiv funksjon Emosjonell avflating risiko for negative endringer i nære relasjoner Irritabilitet og aggresjon Sosial isolasjon, redusert arbeidsevne 12

13 Fornuftig bruk? Akutt behandling i spesifikk, forbigående situasjon Kortvarig, målrettet behandling (2-4 uker) Sporadisk behandling over lengre tid (måneder) Informasjon om tilvenningsrisiko Informasjon om farlige interaksjoner Informasjon om bilkjøring o.l. 13

14 Nedtrapping av vanedannende legemidler eller når lege-pasientforholdet blir litt anstrengt 14

15 «Stepped care» Informasjon til alle pasienter, nedtrapping på egenhånd Nedtrapping med fastlegestøtte Nedtrapping med støtte fra spesialistpoliklinikk Nedtrapping med intensiv behandling i spesialistpoliklinikk Nedtrapping helt eller delvis i institusjon 15

16 Det pedagogiske dilemma Pasienten opplever at medikamentet demper symptomene Legen mener at medikamentet ikke virker lenger, eller gjør symptomene verre begge har rett. Legen kan bli provosert av pasientens press Pasienten er påvirket av medikamentet, dessuten redd, kanskje sint oppfatter ikke hva legen faktisk sier Legen synes synd på pasienten og føler seg medansvarlig ønsker ikke konflikt 16

17 17

18 Motiverende samtale, spesielt ved medikamentavhengighet En vellykket seponering forutsetter som oftest at pasienten er motivert for å gjennomføre en nedtrapping Ta opp temaet ved hver reseptutskrivning unngå telefonresept, unngå store resepter Motivasjon bygges best ved vennlighet og omtanke, men noen ganger må en også sette klare grenser 18

19 Grunnleggende elementer Informasjon om toleranse, abstinens og uønskede effekter Informere om praktiske konsekvenser, f.eks for helsekravene til førerkort evt. melde Berolige, f.eks normalisere forventninger om søvnbehov Anbefale moderat fysisk aktivitet som motvekt til abstinens 19

20 Videregående elementer Støtte, trøste, oppmuntre: Illustrere med «en vond sirkel» Alternative mestringsmetoder som søvnhygiene, smertetoleranse og oppmerksomhetstrening Bruke elementer fra «motiverende samtale» - hva er positivt med å være medikamentfri Snakke med pårørende - søke støtte og utfordre motstand Bruke tid 20

21 Forslag til begrunnelser for et nedtrappingsforsøk 1 «Tablettene har oftest svekket virkning etter lang tids bruk, kanskje ikke virkning i det hele tatt» «Det du opplever som virkning kan være dempning av abstinens (forklare abstinens)» «Det er sannsynlig at du ville klare deg vel så bra uten, det er verdt et forsøk å prøve» 21

22 Forslag til begrunnelser for et nedtrappingsforsøk 2 «Med en forsvarlig, langsom nedtrapping vil kroppen venne seg til å klare seg uten tablettene» «Tablettene kan ha ubehagelige bivirkninger, det kan til og med, i noen situasjoner, være farlig for deg å bruke dem» «Tablettene kan virke inn på andre medisiner du bruker, uten at det er så lett å si hvordan. I verste fall kan virkningen svekkes, og bivirkningene forsterkes» 22

23 Forslag til begrunnelser for et nedtrappingsforsøk 3 «Det er godt mulig du ville hatt det bedre uten, selv om det ikke er sikkert at du ville blitt symptomfri» «Symptomene du har kan tyde på at du har en psykisk sykdom. Bivirkningene av tablettene gjør det imidlertid vanskelig å finne ut om det er slik. Symptomene kan gå over når du slutter med medisinene» «Tablettene kan også gjøre det vanskelig å behandle en slik sykdom» 23

24 Alternativ Motivasjonsstøtte? 24

25 Utarbeide en nedtrappingsplan Registrere og stabilisere forbruket Flere medikamentkilder? Redusere antall medikamenter Minst to uker stabil dose Ta tablettene etter klokken, ikke etter behov Sette opp en nedtrappingsplan Reduser med 10% av opprinnelig dose pr uke Raskere i starten, langsommere mot slutten Ved problemer; forlengelse av intervallet, ikke trapp opp igjen til tidligere dose 25

26 Ekvipotente doser Generisk navn Eks. på preparatnavn Alprazolam Xanor 1 mg Clonazepam Rivotril 2-4 mg Diazepam Vival, Valium, Stesolid 10 mg Nitrazepam Mogadon 10 mg Oxazepam Sobril, Alopam 50 mg Flunitrazepam Flunipam 1mg Zolpidem Stilnoct 10 mg Zopiclon Imovane 7,5 mg 1 definert døgndose (DDD) 26

27 27

28 28

29 Forslag til videre lesning (institutt for rationell farmakoterapi) (Veileder i forskrivning av vanedannende legemidler: IS-2014) Veileder for behandling av førerkortsaker(is-2070) It's about time: Tackling substance misuse in older people - by DrugScope on behalf of the Recovery Partnership (www.drugscope.org.uk) 29

30 30

Hvem er pasientene? Problematisk bruk, misbruk, avhengighet? Hvilke legemidler? 06.02.2013. Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater)

Hvem er pasientene? Problematisk bruk, misbruk, avhengighet? Hvilke legemidler? 06.02.2013. Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater) Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater) Hvem er pasientene? Svein Skjøtskift Overlege, spesialist i psykiatri Avdeling for rusmedisin, Haukeland universitetssjukehus «Avhengige» gjennom

Detaljer

Prosjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre

Prosjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre Prosjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre Nedtrapping endringer av symptomer, livskvalitet og relasjoner Svein Skjøtskift, Avd.for rusmedisin, HUS Bergen Totalt

Detaljer

Gruppebehandling ved legemiddelavhengighet

Gruppebehandling ved legemiddelavhengighet Gruppebehandling ved legemiddelavhengighet Psykologspesialist/førsteamanuensis Linn-Heidi Lunde, Overlege/spesialist i psykiatri Svein Skjøtskift Avdeling for rusmedisin, Haukeland Universitetssykehus/Universitetet

Detaljer

Vanedannende Legemidler

Vanedannende Legemidler Vanedannende Legemidler Svein R. Kjosavik. fastlege i Sandnes. spesialist i allmennmedisin, ph.d. Antall personer pr 1000 som fikk utlevert et B preparat (1997) Antall personer pr 100 som fikk psykofarmaka

Detaljer

Promille Propille. Like ille. Svein R. Kjosavik. Spesialist i allmennmedisin, Ph.D. Fastlege i Sandnes Postdoktor, Stavanger Universitetssykehus

Promille Propille. Like ille. Svein R. Kjosavik. Spesialist i allmennmedisin, Ph.D. Fastlege i Sandnes Postdoktor, Stavanger Universitetssykehus Promille Propille Like ille Svein R. Kjosavik. Spesialist i allmennmedisin, Ph.D. Fastlege i Sandnes Postdoktor, Stavanger Universitetssykehus Promille-grenser 0,0 0/00 0,2 0/00 0,4 0/00 0,5 0/00 0,8 0/00

Detaljer

Vanedannende medkamenter i fengsel. Nettverk fengselshelsetjeneste 18.05.2015. Egil Bjørløw Ass. fylkeslege

Vanedannende medkamenter i fengsel. Nettverk fengselshelsetjeneste 18.05.2015. Egil Bjørløw Ass. fylkeslege Vanedannende medkamenter i fengsel Nettverk fengselshelsetjeneste 18.05.2015 Egil Bjørløw Ass. fylkeslege 1 Nasjonal faglig veileder vanedannende legemidler rekvirering og forsvarlighet Kun nettversjon

Detaljer

LAR og benzodiazepiner komplisert og kontroversielt. Christian Ohldieck Overlege Seksjonsleder LAR Helse Bergen

LAR og benzodiazepiner komplisert og kontroversielt. Christian Ohldieck Overlege Seksjonsleder LAR Helse Bergen LAR og benzodiazepiner komplisert og kontroversielt Christian Ohldieck Overlege Seksjonsleder LAR Helse Bergen Bakgrunn Statusrapporten 2011: 41 % av landets LAR pasienter har brukt bz siste måned. 21

Detaljer

Arne Johannesen Avd. Psykisk helsevern og rus Helsedirektoratet. Rusmiddelhåndtering i kommunehelsetjenesten

Arne Johannesen Avd. Psykisk helsevern og rus Helsedirektoratet. Rusmiddelhåndtering i kommunehelsetjenesten Arne Johannesen Avd. Psykisk helsevern og rus Helsedirektoratet Rusmiddelhåndtering i kommunehelsetjenesten Alkoholforbruk per innbygger 15 år og over (1851-2008) i Norge Liter ren alkohol 8 Alkohol totalt

Detaljer

Grunnkurs i rusrelatert problematikk 5. mars 2014

Grunnkurs i rusrelatert problematikk 5. mars 2014 Grunnkurs i rusrelatert problematikk 5. mars 2014 OPIATER Avdelingsoverlege Finn Johansen Rogaland A-senter Heroin virkning og adferd - Hva er opiater? Heroin virkning og adferd - Hva er opiater? - Medikamenter

Detaljer

Farmasøytens bidrag til riktig bruk av vanedannende legemidler erfaringer fra klinisk farmasi

Farmasøytens bidrag til riktig bruk av vanedannende legemidler erfaringer fra klinisk farmasi Farmasøytens bidrag til riktig bruk av vanedannende legemidler erfaringer fra klinisk farmasi Hilde Frøyland, klinisk farmasøyt i psykiatri Diakonhjemmet Sykehusapotek Farmasidagene 6. november 2014 1

Detaljer

Faglig grunnlag Hva er vanedannende medikamenter? Hva er skummelt med VM? Feilbruk langvarig bruk misbruk Roller og sårbarhet God praksis Når blir

Faglig grunnlag Hva er vanedannende medikamenter? Hva er skummelt med VM? Feilbruk langvarig bruk misbruk Roller og sårbarhet God praksis Når blir Faglig grunnlag Hva er vanedannende medikamenter? Hva er skummelt med VM? Feilbruk langvarig bruk misbruk Roller og sårbarhet God praksis Når blir det uforsvarlig? Hva kan du gjøre? Hva må du gjøre? TSB

Detaljer

Pasienter med høyt forbruk av vanedannende medikamenter og tilsynsspøkelset på skuldrene våre

Pasienter med høyt forbruk av vanedannende medikamenter og tilsynsspøkelset på skuldrene våre Pasienter med høyt forbruk av vanedannende medikamenter og tilsynsspøkelset på skuldrene våre Primærmedisinsk uke, 21. oktober 2014 Ivar Skeie Spesialist i allmennmedisin, PhD Sykehuset Innlandet Senter

Detaljer

Retningslinjer for setterekvirent

Retningslinjer for setterekvirent PROSEDYRE FOR SETTEREKVIRENT AV VANEDANNENDE MEDIKAMENTER I BERGEN KOMMUNE VED TILBAKEKALLING AV RETTEN TIL Å REKVIRERE OG SKRIVE RESEPTER MED MEDIKAMENTER I gruppe A og B Formål Hjelp til leger som påtar

Detaljer

Vanedannende legemidler i allmennpraksis problemer og dilemmaer

Vanedannende legemidler i allmennpraksis problemer og dilemmaer Vanedannende legemidler i allmennpraksis problemer og dilemmaer Farmasidagene, 6. november 2014 Ivar Skeie Spesialist i allmennmedisin, PhD Sykehuset Innlandet Senter for rus og avhengighetsforskning,

Detaljer

En pille for alt som er ille?

En pille for alt som er ille? En pille for alt som er ille? Gunnar Mouland fastlege Legegruppen Arendal Dr. Oscar Olsen seminar 6.mai 2014 Kristiansand Pille-kultur Tåle-evne (smerteterskel, terskel for sykmelding, skolefravær) kulturelle

Detaljer

13.03.13. Disposisjon. Førerkortklasser. Fylkesmannes oppgaver. Førerkortklasser. Hvem har ansvar for hva. Helsekrav, dispensasjon, inndragning mv.

13.03.13. Disposisjon. Førerkortklasser. Fylkesmannes oppgaver. Førerkortklasser. Hvem har ansvar for hva. Helsekrav, dispensasjon, inndragning mv. Disposisjon Førerkort rusmidler og legemidler ass. fylkeslege Eli Løkken Førerkortklasser Hvem har ansvar for hva Helsekrav, dispensasjon, inndragning mv. Førerkortklasser Fylkesmannes oppgaver AA1MST

Detaljer

Førarkort ein menneskerett? v/assisterande fylkeslege Jacob Andersen

Førarkort ein menneskerett? v/assisterande fylkeslege Jacob Andersen Førarkort ein menneskerett? v/assisterande fylkeslege Jacob Andersen Førarkortklassar Gruppe 1 eller dei låge klassane - Allmenne transportbehov det næraste vi komer på ein «menneskerett! AM145 Moped,

Detaljer

Bruk av alkohol og legemidler hos eldre mennesker

Bruk av alkohol og legemidler hos eldre mennesker Bruk av alkohol og legemidler hos eldre mennesker Et veiledningshefte til helse- og sosialarbeidere Viktig kunnskap om eldre og alkohol Eldre tåler ikke alkohol som yngre Alkohol og sovemedisin øker risikoen

Detaljer

Skal/Skal ikke Søvn og beroligende medikamenter Hva er best for pasienten?

Skal/Skal ikke Søvn og beroligende medikamenter Hva er best for pasienten? (Foto: istockphoto) Skal/Skal ikke Søvn og beroligende medikamenter Hva er best for pasienten? Charlotte L Stokes Spesialist geriatri LIS klinisk farmakologi Haukeland Universitetssjukehus Kasuistikk Forekomst

Detaljer

Rusmiddelstatistikk Folkehelseinstituttet. Funn i blodprøver hos bilførere med mistanke om påvirkning

Rusmiddelstatistikk Folkehelseinstituttet. Funn i blodprøver hos bilførere med mistanke om påvirkning Rusmiddelstatistikk Folkehelseinstituttet Funn i blodprøver hos bilførere med mistanke om påvirkning 28 INNHOLD Kap 1 Innledning... 3 Ca 1 rusmiddelanalyser i blod- og pusteprøver av bilførere... 3 Alkohol

Detaljer

Benzodiazepiner og nedtrapping

Benzodiazepiner og nedtrapping Benzodiazepiner og nedtrapping Benzodiazepiner: Demper angst, men vekker uro Bladet Forskning 1996 Anita Mlodozeniec overlege, phd Avdeling for rus- og avhengighetsbehandling (ARA) Kristiansand Virkestoff

Detaljer

LAR-pasienten. Substitusjon og benzodiazepiner. Svein E. Dittmann Vestfoldklinikken

LAR-pasienten. Substitusjon og benzodiazepiner. Svein E. Dittmann Vestfoldklinikken LAR-pasienten. Substitusjon og benzodiazepiner. Svein E. Dittmann Vestfoldklinikken 1 Vestfoldklinikkens underenheter Enhet 1 Døgn 11 plasser Avrusing Narkotikaavhengige Enhet 2 Døgn og poliklinikk 13

Detaljer

Knut Anders Mosevoll. LIS, medisinsk avdeling HUS

Knut Anders Mosevoll. LIS, medisinsk avdeling HUS Diagnostikk og behandling av alkoholisk delir Forebygging og behandling -Retningslinjer brukt ved Haukeland universitetssjukehus, medisinsk avdeling -Utarbeidet til bruk for inneliggende pasienter Utvikling

Detaljer

Medikamentell behandling av alkoholavhengighet. Svein Skjøtskift, overlege Avdeling for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus

Medikamentell behandling av alkoholavhengighet. Svein Skjøtskift, overlege Avdeling for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus Medikamentell behandling av alkoholavhengighet Svein Skjøtskift, overlege Avdeling for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus Et bredt spekter av tiltak Medikamentell behandling av abstinens Medikamentell

Detaljer

Legemiddelmisbruk i trafikken. Gudrun Høiseth Trygg trafikk 14. April 2015

Legemiddelmisbruk i trafikken. Gudrun Høiseth Trygg trafikk 14. April 2015 Legemiddelmisbruk i trafikken Gudrun Høiseth Trygg trafikk 14. April 2015 Relative ulykkesrisiko 2 Hvordan finner vi ut om legemidler er farlige i trafikken? Kjent for alkohol i flere tiår 160 140 120

Detaljer

Funn i blodprøver hos bilførerere mistenkt for påvirket kjøring 2010

Funn i blodprøver hos bilførerere mistenkt for påvirket kjøring 2010 2011 Rusmiddelstatistikk Funn i blodprøver hos bilførerere mistenkt for påvirket kjøring 2010 Divisjon for rettsmedisin og rusmiddelforskning Rusmiddelstatistikk Funn i blodprøver hos bilførere mistenkt

Detaljer

122 B-preparater fastlegers forskrivningspraksis og samarbeidsønsker

122 B-preparater fastlegers forskrivningspraksis og samarbeidsønsker 122 B-preparater fastlegers forskrivningspraksis og samarbeidsønsker B-preparater fastlegers forskrivningspraksis og samarbeidsønsker 123 Rusfag nr. 1 2011 Av: Rasmus Sand, Terje Vevatne og Anne Schanche

Detaljer

LAR konferanse 2014. 17. Oktober Spesial sykepleier Jørn Thomas Moksness

LAR konferanse 2014. 17. Oktober Spesial sykepleier Jørn Thomas Moksness 1. Gjennomgang av pasient populasjon 1998-2009 2. Regionale forskjeller? Hva er spesielt med Vest Agder 3. Erfaringer som er gjort av planlagte utskrivelser i LAR Gjennomgangen Artikkel publisert tidsskriftet

Detaljer

Rusmiddelstatistikk. Divisjon for rettsmedisinske fag

Rusmiddelstatistikk. Divisjon for rettsmedisinske fag 2014 Rusmiddelstatistikk Funn i blodprøver hos bilførere mistenkt for påvirket kjøring 2013 Divisjon for rettsmedisinske fag Rusmiddelstatistikk Funn i blodprøver hos bilførere mistenkt for påvirket kjøring

Detaljer

Smertebehandling hos rusmisbrukere

Smertebehandling hos rusmisbrukere Smertebehandling hos rusmisbrukere Tone Høivik Seksjon for smertebehandling og palliasjon / Postoperativ Seksjon Kirurgisk Serviceklinikk November 2014 tone.hoivik@helse-bergen.no Abstinensbehandling Alkohol:

Detaljer

Hva er APSD? Demenskurs Narvik 15.06.07

Hva er APSD? Demenskurs Narvik 15.06.07 Hva er APSD? Demenskurs Narvik 15.06.07 Torgeir Engstad Geriatrisk avd. UNN Disposisjon Definisjon Forekomst Symptomer og diagnostikk Praktisk tilnærming Ikke medikamentell (orientering, skjerming) Medikamentell

Detaljer

Smertebehandling til rusmisbrukere Makter vi å gi et tilbud for denne helsevesenets pariakaste?

Smertebehandling til rusmisbrukere Makter vi å gi et tilbud for denne helsevesenets pariakaste? Smertebehandling til rusmisbrukere Makter vi å gi et tilbud for denne helsevesenets pariakaste? Seksjonsoverlege Per Egil Haavik SUS. 050213 Man må skille mellom Akutt smerte Smerte ved avansert Cancer

Detaljer

Polyfarmasi hos pasienter med osteoporose og fallfare. Farmasøyt Irja Alainezhad Kjærvik Sykehusapoteket i Kristiansund NSFO-NSF kongress 2016

Polyfarmasi hos pasienter med osteoporose og fallfare. Farmasøyt Irja Alainezhad Kjærvik Sykehusapoteket i Kristiansund NSFO-NSF kongress 2016 Polyfarmasi hos pasienter med osteoporose og fallfare Farmasøyt Irja Alainezhad Kjærvik Sykehusapoteket i Kristiansund NSFO-NSF kongress 2016 1 Agenda Hva er polyfarmasi? Legemidler som kan gi falltendens

Detaljer

PROBLEMLEGEMIDLER Risikable og uhensiktsmessige legemidler

PROBLEMLEGEMIDLER Risikable og uhensiktsmessige legemidler PROBLEMLEGEMIDLER Risikable og uhensiktsmessige legemidler Morten Finckenhagen Overlege, Statens legemiddelverk Praksiskonsulent, Medisinsk avdeling - Bærum sykehus Spesialist i allmennmedisin fastlege

Detaljer

Rusmiddelstatistikk. Divisjon for rettsmedisin og rusmiddelforskning

Rusmiddelstatistikk. Divisjon for rettsmedisin og rusmiddelforskning 2013 Rusmiddelstatistikk Funn i blodprøver hos bilførere mistenkt for påvirket kjøring 2012 Divisjon for rettsmedisin og rusmiddelforskning Rusmiddelstatistikk Funn i blodprøver hos bilførere mistenkt

Detaljer

Eldre pasienter med mange legemidler, men med førerkort! Fokus på eldre pasienter, psykotrope legemidler og trafikksikkerhet

Eldre pasienter med mange legemidler, men med førerkort! Fokus på eldre pasienter, psykotrope legemidler og trafikksikkerhet Eldre pasienter med mange legemidler, men med førerkort! Fokus på eldre pasienter, psykotrope legemidler og trafikksikkerhet Ingebjørg Gustavsen MD, PhD, Seksjonsleder Klinisk farmakologi Agenda 1. Legemidler

Detaljer

VEDLEGG III ENDRINGER TIL RELEVANTE DELER AV PREPARATOMTALE OG PAKNINGSVEDLEGG

VEDLEGG III ENDRINGER TIL RELEVANTE DELER AV PREPARATOMTALE OG PAKNINGSVEDLEGG VEDLEGG III ENDRINGER TIL RELEVANTE DELER AV PREPARATOMTALE OG PAKNINGSVEDLEGG Mrek: Endringene i preparatomtalen og pakningsvedlegget må eventuelt senere oppdateres av de nasjonale kompetente myndighetene,

Detaljer

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet. God psykisk helse: En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet

Detaljer

Bakgrunn. Behandling, pleie og omsorg av den døende pasient. Målsetning. Hensikt. Evaluering. Gjennomføring

Bakgrunn. Behandling, pleie og omsorg av den døende pasient. Målsetning. Hensikt. Evaluering. Gjennomføring Behandling, pleie og omsorg av den døende pasient Prosjektmidler fra Helsedirektoratet Samarbeid mellom palliativ enhet, Sykehuset Telemark og Utviklingssenteret Telemark Undervisning til leger og sykepleiere

Detaljer

PROBLEMLEGEMIDLER Risikable og uhensiktsmessige legemidler

PROBLEMLEGEMIDLER Risikable og uhensiktsmessige legemidler PROBLEMLEGEMIDLER Risikable og uhensiktsmessige legemidler Morten Finckenhagen Overlege, Statens legemiddelverk Praksiskonsulent, Geriatrisk avdeling - Bærum sykehus Spesialist i allmennmedisin PMU - 2014

Detaljer

Alkoholbruk i LAR Et klinisk blikk

Alkoholbruk i LAR Et klinisk blikk Alkoholbruk i LAR Et klinisk blikk Berit Nordstrand Overlege LAR-Midt 04.06.09 Tema Ottar;; en helt vanlig historie Interaksjoner mellom legemidler og alkohol Ottars utrygge legemiddelvalg Brillat-Savarin

Detaljer

Farmakologisk behandling ved demens

Farmakologisk behandling ved demens Farmakologisk behandling ved demens 1 LEGEMIDLER OG GAMLE BIVIRKNINGER ALDRING SYKDOMMER INTERAKSJONER 2 Det geriatriske troll INSTA- BILITET INKONTINENS IMMOBILITET IATROGEN SYKDOM INTELLEKTUELL SVIKT

Detaljer

Angst BOKMÅL. Anxiety

Angst BOKMÅL. Anxiety Angst BOKMÅL Anxiety Angst Flere typer angst Angst er et naturlig og nødvendig signal om fare. Den gjør at kroppen og sinnet ditt raskt forbereder seg på en utfordring eller en trussel. Den naturlige angsten

Detaljer

LITEN PILLE KAN VELTE PASIENTEN

LITEN PILLE KAN VELTE PASIENTEN LITEN PILLE KAN VELTE PASIENTEN FARMASØYT FRANK JØRGENSEN SJUKEHUSAPOTEKET I BERGEN Stasjoneringssted: Voss sjukehus og medisinsk avdeling, HUS 03.03.15 INVOLVERTE LEGEMIDDELTYPER Fallrisikoen øker hos

Detaljer

Førerkort og medisiner

Førerkort og medisiner Førerkort og medisiner Propille er like ille som promille Førerrett er ikke en menneskerett! Roar Dyrkorn Spes i allmennmedisin og klinisk farmakologi Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Bakgrunn

Detaljer

Utfordringer sett fra Alderspsykiatrisk avdeling i Tromsø Mørketidskonferansen i Tromsø 18.-19. november 2015

Utfordringer sett fra Alderspsykiatrisk avdeling i Tromsø Mørketidskonferansen i Tromsø 18.-19. november 2015 Utfordringer sett fra Alderspsykiatrisk avdeling i Tromsø Mørketidskonferansen i Tromsø 18.-19. november 2015 Line T. Stelander Overlege ved alderspsykiatrisk avdeling Universitetssykehuset Nord-Norge

Detaljer

Rusmiddelstatistikk. Område for rettsmedisinske fag

Rusmiddelstatistikk. Område for rettsmedisinske fag 2016 Rusmiddelstatistikk Funn i blodprøver hos bilførere mistenkt for påvirket kjøring 2015 Område for rettsmedisinske fag Rusmiddelstatistikk Funn i blodprøver hos bilførere mistenkt for påvirket kjøring

Detaljer

Funn i blodprøver hos bilførere mistenkt for påvirket kjøring 2014

Funn i blodprøver hos bilførere mistenkt for påvirket kjøring 2014 2015 Rusmiddelstatistikk Funn i blodprøver hos bilførere mistenkt for påvirket kjøring 2014 Divisjon for rettsmedisinske fag Rusmiddelstatistikk Funn i blodprøver hos bilførere mistenkt for påvirket kjøring

Detaljer

Alkohol og nevrobiologi

Alkohol og nevrobiologi NFRAM, Bergen 12.11.15 09:00-09:45 Alkohol og nevrobiologi Jørgen G. Bramness Forelesningens oppbygning Hvordan virker alkohol på hjernen? Avhengighetens nevrobiologi Hvordan virker medikamenter inn i

Detaljer

Rusmiddelstatistikk. Divisjon for rettsmedisin og rusmiddelforskning

Rusmiddelstatistikk. Divisjon for rettsmedisin og rusmiddelforskning 2012 Rusmiddelstatistikk Funn i blodprøver hos bilførere mistenkt for påvirket kjøring 2011 Divisjon for rettsmedisin og rusmiddelforskning Rusmiddelstatistikk Funn i blodprøver hos bilførere mistenkt

Detaljer

Total pain. Er det vondt, mådu lindre! Smerter hos palliative pasienter. Mål for forelesningen: Til samtale:

Total pain. Er det vondt, mådu lindre! Smerter hos palliative pasienter. Mål for forelesningen: Til samtale: Total pain Smerte analyse Farmaka Teknikk Spesialitet Kirurgi Medisin Anestesiologi Onkologi Neurologi Angst Fysisk smerte Bolig Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs

Detaljer

Øvingsoppgaver i grunnleggende farmakologi

Øvingsoppgaver i grunnleggende farmakologi Øvingsoppgaver i grunnleggende farmakologi 1. Innledende legemiddellære Hvilket internasjonalt dokument regulerer rammebetingelsene for bruk av mennesker i medisinsk forskning? Nevn tre pasientgrupper

Detaljer

Substitusjonsbehandling av opiatavhengige i sykehus:

Substitusjonsbehandling av opiatavhengige i sykehus: Substitusjonsbehandling av opiatavhengige i sykehus: Utfordringer i møte med den opiatavhengige Medisinskfaglig rådgiver Peter Krajci Avdeling spesialiserte poliklinikker (ASP) Klinikk rus og avhengighet

Detaljer

Medikament-assistert avrusning: «one size fits all?» Definisjon avrusning. Definisjon abstinensbehandling. 11.03.2016. Tradisjonelt mangfold

Medikament-assistert avrusning: «one size fits all?» Definisjon avrusning. Definisjon abstinensbehandling. 11.03.2016. Tradisjonelt mangfold Tradisjonelt mangfold Medikament-assistert avrusning: «one size fits all?» Lars Tanum Seksjonssjef dr. med FOU psykisk helsevern Ahus Senter for rus-og avhengighetsforskning/uio Medikament-assistert avrusning

Detaljer

Til deg som bruker antidepressiva

Til deg som bruker antidepressiva Til deg som bruker antidepressiva Myter og fakta om antidepressive legemidler ved behandling av angst og depresjon Lars Tanum, overlege dr. med. Desember 2003 Om heftet Depresjon og angst er blant de hyppigste

Detaljer

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent DEPRESJON Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent Depresjoner er vanlig: Mellom 6 og 12 prosent har depresjon til enhver tid i Norge. Betydelig

Detaljer

Førerkort og medisiner

Førerkort og medisiner Førerkort og medisiner Propille er like ille som promille Førerrett er ikke en menneskerett! Roar Dyrkorn Spes i allmennmedisin og klinisk farmakologi Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Bakgrunn

Detaljer

Tverrfaglig legemiddelgjennomgang

Tverrfaglig legemiddelgjennomgang Tverrfaglig legemiddelgjennomgang Farmasøyt Cathrine B. Vilhelmshaugen 23.02.2016 1 Flere sykdommer Flere legemidler Økt fare for bivirkninger og interaksjoner 23.02.2016 2 1 Pasientsikkerhetsprogrammet

Detaljer

Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs i palliasjon 22.5.15.

Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs i palliasjon 22.5.15. Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs i palliasjon 22.5.15. Smerte er det pasienten sier at det er, og den er tilstede når pasienten sier det! Et symptom og et

Detaljer

Alkohol: Nevrobiologi og farmakologi Akutte tilstander og helseproblemer ved langvarig bruk Svein Skjøtskift

Alkohol: Nevrobiologi og farmakologi Akutte tilstander og helseproblemer ved langvarig bruk Svein Skjøtskift Alkohol: Nevrobiologi og farmakologi Akutte tilstander og helseproblemer ved langvarig bruk Svein Skjøtskift Overlege, spesialist i psykiatri Avd.for rusmedisin, Haukeland universitetssjukehus Nevrobiologi

Detaljer

Statens helsepersonellnemnd - HPN-2011-183

Statens helsepersonellnemnd - HPN-2011-183 Statens helsepersonellnemnd - Myndighet Dato 2012-03-28 Doknr/publisert Stikkord Sammendrag Statens helsepersonellnemnd - Vedtak. Tilbakekall av retten til å rekvirere legemidler i gruppe A og B. Stadfestet.

Detaljer

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke

Detaljer

Legemidler til personer med demens - krevende utfordringer

Legemidler til personer med demens - krevende utfordringer Legemidler til personer med demens - krevende utfordringer Bjørn Lichtwarck Spesiallege/forsker Alderspsykiatrisk forskningssenter/avdeling Sykehuset Innlandet Presentasjonen Kort om demens i sykehjem

Detaljer

Alkoholavhengighet - Diagnostikk, avrusning og behandling Svein Skjøtskift

Alkoholavhengighet - Diagnostikk, avrusning og behandling Svein Skjøtskift Alkoholavhengighet - Diagnostikk, avrusning og behandling Svein Skjøtskift Overlege, spesialist i psykiatri Avd.for rusmedisin, Haukeland universitetssjukehus Alkoholproblemer er ikke noe nytt Betre byrdi

Detaljer

Disposisjon. Legemidler Psykisk lidelser/ utfordrende atferd Bruk av psykotrope legemidler Veien videre

Disposisjon. Legemidler Psykisk lidelser/ utfordrende atferd Bruk av psykotrope legemidler Veien videre Disposisjon Legemidler Psykisk lidelser/ utfordrende atferd Bruk av psykotrope legemidler Veien videre Psykotrope midler Formål: Endre atferd, tanker og følelser Virkemåte: Reagere med hjernens kjemi Legemidler

Detaljer

VEDLEGG 1 (BESKRIVELSE AV TJENESTETILBUDET) til avtale mellom. Incognito klinikk. Helse Sør-Øst RHF

VEDLEGG 1 (BESKRIVELSE AV TJENESTETILBUDET) til avtale mellom. Incognito klinikk. Helse Sør-Øst RHF VEDLEGG 1 (BESKRIVELSE AV TJENESTETILBUDET) til avtale mellom Incognito klinikk og Helse Sør-Øst RHF Gjeldende for perioden 01.01.15-31.12.15 Samlet kontraktsum: Godtgjørelsen beregnes ut fra 100 % dekning

Detaljer

VANEDANNENDE LEGEMIDLER

VANEDANNENDE LEGEMIDLER VANEDANNENDE LEGEMIDLER FORSKRIVNING OG FORSVARLIGHET HELSETILSYNET 2001 Dokumentdato 14.9.2001. IK-2755 1 INNHOLDSLISTE 0 Forord 3 1 Innledning 4 1.1 Definisjoner og begreper 5 1.1.1 Vanedannende legemidler

Detaljer

Fibromyalgi er FIBROMYALGI. Er det en ny sykdom? Hvor mange er det som rammes? symptomer. Smertene

Fibromyalgi er FIBROMYALGI. Er det en ny sykdom? Hvor mange er det som rammes? symptomer. Smertene Fibromyalgi er FIBROMYALGI hva er det? hvorfor får man det? hvilken behandling er effektiv? en vanligste årsak til kroniske muskel og leddsmerter blant kvinner 20-50 år smerter i muskler, sener og leddbånd

Detaljer

Smertebehandling hos rusmisbrukere

Smertebehandling hos rusmisbrukere Smertebehandling hos rusmisbrukere Tone Høivik Seksjon for smertebehandling og palliasjon / Postoperativ Seksjon Kirurgisk Serviceklinikk 3. november 2015 tone.hoivik@helse-bergen.no Abstinensbehandling

Detaljer

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Synlige, kliniske symptomer/tegn

Detaljer

Depresjonsbehandling i sykehjem

Depresjonsbehandling i sykehjem Depresjonsbehandling i sykehjem Kristina Riis Iden Uni Research Helse, Allmennmedisinsk forskningsenhet, Bergen Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen Bakgrunn 1000 sykehjem

Detaljer

Når livet blekner om depresjonens dynamikk

Når livet blekner om depresjonens dynamikk Når livet blekner om depresjonens dynamikk Problem eller mulighet? Symptom eller sykdom? En sykdom eller flere? Kjente med depresjon Det livløse landskap Inge Lønning det mest karakteristiske kjennetegn

Detaljer

Legemiddelassistert rehabilitering: 10 år med LAR Utgangspunkt - Status veien videre

Legemiddelassistert rehabilitering: 10 år med LAR Utgangspunkt - Status veien videre Legemiddelassistert rehabilitering: 10 år med LAR Utgangspunkt - Status veien videre V/Wenche Haga Stiftelsen Bergensklinikkene Albatrossen 13.februar 2008 Medisinsk grunnlag Intens bruk av korttidsvirkende

Detaljer

Behandling av saker som gjelder mistanke om uforsvarlig forskrivningspraksis - veiledning til Helsetilsynet i fylket

Behandling av saker som gjelder mistanke om uforsvarlig forskrivningspraksis - veiledning til Helsetilsynet i fylket Internserien 6/2009 Utgitt av Statens helsetilsyn Behandling av saker som gjelder mistanke om uforsvarlig forskrivningspraksis - veiledning til Helsetilsynet i fylket Rekvireringssaker Målgruppe: Ansatte

Detaljer

Psykiske plager hos voksne hørselshemmede. Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no

Psykiske plager hos voksne hørselshemmede. Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no Psykiske plager hos voksne hørselshemmede Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no Psykisk helse Psykisk helse handler om hvorvidt en person klarer å bruke sine kognitive

Detaljer

Høringssvar - Forslag til endring av førerkortforskriften vedlegg 1 om helsekrav - Høringsfrist: 150315

Høringssvar - Forslag til endring av førerkortforskriften vedlegg 1 om helsekrav - Høringsfrist: 150315 Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Tone Indergaard 77 64 21 48 10.03.2015 2014/7115-2 737.1 Deres dato Deres ref. 12.12.2014 2014/153083-001 Statens vegvesen Postboks 8142 Dep 0033 Oslo

Detaljer

Fylkesmannen i Oppland FØRERKORTVURDERING. Jens Christian Bechensten Seniorrådgiver Fylkesmannen i Oppland. Oktober 2014

Fylkesmannen i Oppland FØRERKORTVURDERING. Jens Christian Bechensten Seniorrådgiver Fylkesmannen i Oppland. Oktober 2014 FØRERKORTVURDERING Jens Christian Bechensten Seniorrådgiver Fylkesmannen i Oppland Oktober 2014 HVEM GJØR HVA I FØRERKORTSAKER? Politiet tilbakekaller førerrett Fylkesmannen behandler søknad om dispensasjon

Detaljer

av samtidig bruk av ulike benzodiazepiner

av samtidig bruk av ulike benzodiazepiner Originalartikkel Samtidig bruk av ulike benzodiazepiner 56 30 Sammendrag Bakgrunn. Ulike benzodiazepiner har prinsipielt samme virkningsmekanisme og skiller seg hovedsakelig fra hverandre ved forskjeller

Detaljer

Egensøknad om behandling på Dagavdelingen

Egensøknad om behandling på Dagavdelingen Psykiatrisk divisjon Avdeling for personlighetspsykiatri Dato Egensøknad om behandling på Dagavdelingen Søknaden sendes seksjonsoverlegen ved Personlighetspoliklinikken, Avdeling for personlighetspsykiatri,

Detaljer

Mestring og egenomsorg

Mestring og egenomsorg Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar rendeseminar 16.11.12 Irene Kråkenes Tyssen Stiftelsen Bergensklinikkene De fysiologiske, psykologiske og sosiale stressorene som følger av å ha et rusproblem i

Detaljer

Eldre og rusmidler. Kurs i alderspsykiatri. Sole Hotell 10.11.10

Eldre og rusmidler. Kurs i alderspsykiatri. Sole Hotell 10.11.10 Eldre og rusmidler Kurs i alderspsykiatri Sole Hotell 10.11.10 Bernhard Lorentzen Avd.sjef / avd.overlege Alderspsykiatrisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus Disposisjon Diagnosekriterier Effekt av rusmidler

Detaljer

ALKOHOLVANER OG PROBLEMATISK ALKOHOLBRUK BLANT ELDRE-KUNNSKAPSSTATUS

ALKOHOLVANER OG PROBLEMATISK ALKOHOLBRUK BLANT ELDRE-KUNNSKAPSSTATUS ALKOHOLVANER OG PROBLEMATISK ALKOHOLBRUK BLANT ELDRE-KUNNSKAPSSTATUS Psykologspesialist/førsteamanuensis Linn-Heidi Lunde Avdeling for rusmedisin/uib 2015 Hvorfor fokusere på eldre og alkohol? «DET SKJULTE

Detaljer

APPENDIX. 1. Questionnaire used in Paper II. 2. Questionnaire used in Paper IV (pregnant women). 3. Questionnaire used in Paper IV (physicians)

APPENDIX. 1. Questionnaire used in Paper II. 2. Questionnaire used in Paper IV (pregnant women). 3. Questionnaire used in Paper IV (physicians) APPENDIX 1. Questionnaire used in Paper II. 2. Questionnaire used in Paper IV (pregnant women). 3. Questionnaire used in Paper IV (physicians) Evaluering av RELIS svar vedrørende legemidler og graviditet

Detaljer

Nye retningslinjer og ny forskrift for LAR 2010

Nye retningslinjer og ny forskrift for LAR 2010 Nye retningslinjer og ny forskrift for LAR 2010 Berit Nordstrand Overlege LAR-Midt Spesialist i Klinisk Farmakologi 16.11.10 SERAF H.Waal http://www.seraf.uio.no/publikasjoner/rapporter/2009/statusrapport-2008.html

Detaljer

Høring IS-2014 vanedannende legemidler - forskrivning og forsvarlighet

Høring IS-2014 vanedannende legemidler - forskrivning og forsvarlighet Apotekforeningen Helsedirektoratet Postboks 7000 St. Olavs pl. 0130 OSLO Deres ref. Vår ref.dato: 13/149-2/TR/30.09.2013 Høring IS-2014 vanedannende legemidler - forskrivning og forsvarlighet Overordnet

Detaljer

Farmasøytens rolle i tverrfaglig legemiddelgjennomgang og legemiddelrelaterte problemer (LRP) Ellen Riksvold Vitusapotek Svanen Tromsø 2014

Farmasøytens rolle i tverrfaglig legemiddelgjennomgang og legemiddelrelaterte problemer (LRP) Ellen Riksvold Vitusapotek Svanen Tromsø 2014 Farmasøytens rolle i tverrfaglig legemiddelgjennomgang og legemiddelrelaterte problemer (LRP) Ellen Riksvold Vitusapotek Svanen Tromsø 2014 Hva er en legemiddelgjennomgang? - Strukturert/systematisk evaluering

Detaljer

Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet

Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør og avtalespesialist i indremedisin og hjertesykdommer Den gamle (hjerte)pasienten Man skiller ikke mellom

Detaljer

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13)

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13) Oslo universitetssykehus HF Klinikk psykisk helse og avhengighet Seksjon personlighetspsykiatri Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13) Tlf. ekspedisjon: 22 11 83 75 Org.nr:

Detaljer

Økt smerte er normalt med mindre det samtidig forekommer feber og svelgebesvær (fremfor alt drikkebesvær). Les mer under fanen Viktig.

Økt smerte er normalt med mindre det samtidig forekommer feber og svelgebesvær (fremfor alt drikkebesvær). Les mer under fanen Viktig. Smertebehandling Her får du informasjon om smertebehandling med legemiddel etter tonsilloperasjon. Du kan regne ut riktig dose av smertestillende legemiddel for barnet ditt. Vi gjør oppmerksom på at denne

Detaljer

Citalopram bør gis som en enkelt daglig dose på 20 mg. Avhengig av individuell respons kan dosen økes til maksimalt 40 mg daglig.

Citalopram bør gis som en enkelt daglig dose på 20 mg. Avhengig av individuell respons kan dosen økes til maksimalt 40 mg daglig. Citalopram og risiko for QT-forlengelse PREPARATOMTALE citalopram 10, 20, 30 og 40 mg tabletter 4.2. Dosering og administrasjonsmåte Depresjon Citalopram bør gis som en enkelt daglig dose på 20 mg. Avhengig

Detaljer

Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos

Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos Psykologiske faktorer assosiert med rusmiddelbruk: Forskningsresultater fra den generelle befolkningen og pasienter med rusavhengighet Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos Regional samhandlingskonferanse, 01.11.2011

Detaljer

Helse-IT for deg og meg: Kunnskap og informasjon til innbyggerene gir raskest effekt og endring

Helse-IT for deg og meg: Kunnskap og informasjon til innbyggerene gir raskest effekt og endring Helse-IT for deg og meg: Kunnskap og informasjon til innbyggerene gir raskest effekt og endring Øystein Nytrø, 1. amanuensis, Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Siv.ing.-studenter: Hanne

Detaljer

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det?

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det? NORGES FIBROMYALGI FORBUND Fibromyalgi, hva er det? En orientering om fibromyalgi Utgitt av Norges Fibromyalgi Forbund Utarbeidet av Jorun Lægraid september 2004 Revidert 2008 HVA ER DET? når du får snikende,

Detaljer

Avdelingsdirektør Bente Moe,

Avdelingsdirektør Bente Moe, Helse meg her og helse meg der- Hvilken betydning har helsen for føreretten? Avdelingsdirektør Bente Moe, Seniorrådgiver Nils Moe, Seniorrådgiver Ole Bjørn Herland, Seniorrådgiver Christopher Le Kjøring

Detaljer

Medikamentell behandling av personer med utviklingshemning og autisme - belyst ved case

Medikamentell behandling av personer med utviklingshemning og autisme - belyst ved case Medikamentell behandling av personer med utviklingshemning og autisme - belyst ved case Trondheim 15.oktober 2009 Siv Helene Høidal Retningslinjer ved behandling Definer problemet Kartlegg problemet Målsetting

Detaljer

De 4 viktigste medikamenter for lindring i livets sluttfase

De 4 viktigste medikamenter for lindring i livets sluttfase De 4 viktigste medikamenter for lindring i livets sluttfase Indikasjon Medikament Dosering Maksimal døgndose Smerte, Morfin dyspné (opioidanalgetikum) Angst, uro, panikk, muskelrykn., kramper Kvalme Uro,

Detaljer

Utviklingshemming, autisme Angst og depresjon

Utviklingshemming, autisme Angst og depresjon Utviklingshemming, autisme Angst og depresjon Jane M.A. Hellerud, spes. Vernepleier Langesund, 10. 09. 2015 Jane M.A. Hellerud Regional seksjon psykiatri, utviklingshemning / autisme Regional psykiatrisk

Detaljer

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Når det skjer vonde ting i livet 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Vonde hendelser kan gi problemer Krise når det skjer Psykiske plager i ettertid De fleste får ikke plager i ettertid Mange ting

Detaljer

Medikamentell behandling ved utfordrende atferd. Sverre Bergh Forskningsleder AFS Hedmark legeforening 5.6.15

Medikamentell behandling ved utfordrende atferd. Sverre Bergh Forskningsleder AFS Hedmark legeforening 5.6.15 Medikamentell behandling ved utfordrende atferd Sverre Bergh Forskningsleder AFS Hedmark legeforening 5.6.15 Ruths et al, IJGP 2012 Bruk av psykofarmaka i norske sykehjem (%) Bruk av psykofarmaka - CONSIC

Detaljer