Hva er nytt i LAR-retningslinjen og forskriften? -Hva har vi forsøkt og fått til?

Transkript

1 Hva er nytt i LAR-retningslinjen og forskriften? -Hva har vi forsøkt og fått til? LAR-retningslinjen 1 Noen milepæler 1998: LAR som nasjonalt tilbud 2000: Rundskriv som regulerer behandlingen 2003: Evaluering av LAR 2004: Rusreform og anbefaling om nasjonal retningslinje 2005: Oppdrag fra HOD om nasjonal retningslinje som skulle sees i sammenheng med egen forskrift om LAR 2008: Hjemmel for forskrift gitt av Stortinget LAR-retningslinjen 2 1

2 Oppdrag til nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten: Gjennomgå effekten av metadon, buprenorfin og naltrekson respektivt i behandling av opioidavhengighet LAR-retningslinjen 3 Oppdrag til IRIS (International Research Institute of Stavanger): Oppsummere forskning om hvilke tilleggseffekter psykososiale tiltak gir, utover effektene av de farmakologiske tiltakene LAR-retningslinjen 4 2

3 Hvorfor forskrift? Legalitetsprinsippet Inngrep må ha hjemmel i lov Å pålegge private plikter eller gjøre inngrep i private rettigheter, krever tilstrekkelig lovhjemmel Prinsippet gjelder i utgangspunktet offentlig myndighetsutøvelse Brukes tvang eller pålegges noen plikter ved fordeling/forvaltning av helsetjenester, gjelder reglene om offentlig myndighetsutøvelse. LAR-retningslinjen 5 Forskrift er nødvendig Helselovgivning Retningslinje fordi prosedyrer i behandling faller utenfor det som er lovhjemlet i helselovgivning. Slike prosedyrer må hjemles i egen forskrift LAR-retningslinjen 6 3

4 Og hva reguleres i forskrift? 1. Formål med forskrift 2. Formål med LAR 3. Definisjon 3. Vilkår for oppstart 4. Beslutning om oppstart og avvikling 6. Individuell plan 7. Utlevering og inntak av legemidler 8. Prøver for å sikre en faglig forsvarlig oppfølging LAR-retningslinjen 7 Formålet Å bidra til at mennesker med opioidavhengighet får økt livskvalitet og at den enkelte får bistand til å endre sin livssituasjon gjennom bedring av vedkommendes optimale mestrings- og funksjonsnivå. Å redusere skadene av opiatmisbruket og faren for overdosedødsfall. LAR-retningslinjen 8 4

5 Indikasjon Opioidavhengighet etter anerkjente diagnostiske kriterier (ICD 10) Ikke ordinært som førstevalg Tidligere behandlingserfaring skal vektlegges Alder skal vektlegges LAR-retningslinjen 9 Tre-partssamarbeid Kommunal sosial- og helsetjeneste og spesialisthelsetjenesten bør samarbeide Henvisning skal sendes til Tverrfaglig spesialisert behandlingstilbud for en helhetlig vurdering Spesialisthelsetjenesten skal ha et ansvar for beslutning om oppstart og eventuell avslutning av behandling Gjennomføring av behandlingen, herunder legemiddelrekvirering, kan overføres til allmennlege i primærhelsetjenesten LAR-retningslinjen 10 5

6 Roller Allmennlegene har ansvar for en helhetlig oppfølging av sine pasienter og oppfølging av behandlingen i LAR kan overføres til disse Sosialtjenesten har ansvar for å sikre et helhetlig rehabiliteringstilbud, herunder tilpasset bolig, økonomi, støttefunksjoner og meningsfull aktivitet Spesialisthelsetjenesten (TSB) har et overordnet ansvar for substitusjonsbehandling og integrerte spesialisthelsetjenester LAR-retningslinjen 11 Helhetlig rehabilitering Psykososiale tiltak skal sikre optimale betingelser for rehabiliteringen Informasjon til og medvirkning fra brukerne skal vektlegges Bred utredning og samtidig behandling skal forebygge fragmenterte tjenester Rehabiliteringen skal ta hensyn til den enkeltes muligheter og ambisjoner LAR-retningslinjen 12 6

7 Om legemidlene Buprenorfin, fortrinnsvis i kombinasjon med nalokson (Suboxone ), er førstevalget Metadon er et godt alternativ Naltrekson er bare for de sterkt motiverte LAR-retningslinjen 13 Om kontrolltiltakene Legemiddel bør utleveres daglig og inntas under påsyn (overvåket inntak) Urinprøver (eller andre prøver) kan benyttes for å sikre en faglig forsvarlig oppfølging av pasienten Utleveringsordninger og kontroller bør justeres ut fra rusmestring og rehabiliteringsbehov LAR-retningslinjen 14 7

8 Avslutning av behandling Opioidavhengighet er en vedvarende tilstand med stor risiko for tilbakefall Avslutning av behandling bør bare iverksettes etter bred faglig vurdering der den medisinskfaglige vurderingen veier tungt Bruk av andre rusmidler er ikke grunnlag for avvikling av behandling men bruk av benzodiazepiner og alkohol er et dilemma Vold og trusler om vold må møtes med andre tiltak enn utskrivning fra behandling LAR-retningslinjen 15 Substitusjonsbehandling utenfor LAR Bruk av substitusjonslegemidler skal ordinært bare brukes innenfor LAR Buprenorfin, fortrinnsvis som kombinasjonspreparat (Subuxone ) anbefales allikevel: som ledd i en kortvarig, klart definert og tverrfaglig nedtrappingsplan som er utarbeidet i samarbeid med spesialisthelsetjenesten dersom dette skjer i primærhelsetjenesten LAR-retningslinjen 16 8

9 Tilfeller der substitusjonsbehandlingen utenfor LAR kan iverksettes Ved akutte livstruende situasjoner Risiko for overdose Behov for medisinsk/psykiatrisk behandling og der behandlingen vanskelig kan gjennomføres uten substitusjonsbehandling Ved behov for stabilisering før vurdering av henvisning Pasienten ikke i stand til å forholde seg til en strukturert henvisningsprosess Lang ventetid til vurdering i TSB Der det er avklart at dette er en del av en klart definert nedtrappingsplan avrusning LAR-retningslinjen 17 Organisering Regionale helseforetak skal sørge for at befolkningen får tverrfaglige spesialiserte tjenester der LAR er en integrert del av disse Det anbefales en desentralisering for å sikre et nært samarbeid med førstelinjen (DPSene) Et nasjonalt kompetansesenter bør opprettholdes for å sikre en videreutvikling av det faglige innholdet (kvalitet) og monitorering av tjenesten (følge med ansvar) LAR-retningslinjen 18 9

10 Dilemmaer og utfordringer Ventetid til alternative behandlingstiltak Økonomi knyttet til legemiddel og utleveringsordninger Kontroll versus autonomi Holdninger (forståelse av avhengighet) Fagfeltets status (rekruttering av fagfolk) LAR-retningslinjen 19 Har vi fått det til? Brede prosesser god involvering Ikke mulig å få til konsensus på alle områder Integrering og normalisering? Utjamning av forskjeller? Større fokus på R-en? En mer individuell tilnærming? Når vi alle? LAR-retningslinjen 20 10

11 Utviklingen i antall pasienter i behandling LAR-retningslinjen 21 Oslo Resten av landet Totalt 11