Barnehagens lærende uteområder i et utdanningsperspektiv Utdanning, praksis og forskning på feltet

Transkript

1 Barnehagens lærende uteområder i et utdanningsperspektiv Utdanning, praksis og forskning på feltet Ingunn Fjørtoft Høgskolen i Telemark Institutt for lærerutdanningsfag, Notodden Barnehagens lærende uteområder Institutt for lærerutdanningsfag, Notodden september 2014

2 Disposisjon «Utebarnehager» før og nå Hva er barnehagens lærende uteområder? Læring i kontekst: Læringslandskap Hva lærer barna ved å være ute? Hva er barnas behov/ønsker? Konsekvenser for Barnehagelærerutdanningen Et besøk i Hundremeterskogen

3 «Utebarnehager» før og nå (Kilde: Lysklett 2013) Barnehager drevet av private organisasjoner: (1945-) Oslo: Tomm Mustads hytter: skiskole, Trondheim: Røde kors, Bymarka (1949) Det startet på 70-tallet (Naturvernåret) Pionerer: Vibeke Støren: Trondheim, Bymarka, Lars Månum: Vangen leirskole tilbud til barnehager, Steinbråten barnehage Berit Kohen: «I Ur och Skur» «I ver og vind»: Hjellebakkane barnehage, Volda (1987) Jorunn Braute og Kristoffer Bang, Høgskolen i Volda: Bang, Braute & Kohen,1989: Naturleikeplassen: ein stad for leik og læring, Braute & Bang, 1994: Bli med ut!

4 Offentlige dokumenter, tiltak og føringer Brundtland rapporten 1987: «Vår felles framtid» (World Commisjon on Environment and Development) «Sustainable development learning for tomorrows World» Bø i Telemark 8-10 June 1988, (IUCN, INA, Telemark distriktshøgskole) St. meld.nr.40 ( ) Om friluftsliv Friluftslivets år 1993: Konferanser om «Barn og Natur» Bø i Telemark og Bodø

5 Bø i Telemark 1993: Konferanse : BARN i NATUR (Telemark distriktshøgskole, Telemark lærerhøgskole, Telemarksforsking- Notodden )

6 : Fysisk Fostring &Naturfag - Utefag Studenter på Utefag over 20 år: Fysisk fostring og naturfag 1994/ /99 : 97 Utefag 1999/ /14: studenter på fordypningen, samt at vi i år har 34 studenter som siste kull med navn «Utefag» Til sammen 533 studenter- det gir et snitt på 27 studenter/år Tilsvarende studier ble etablert ved de fleste høgskoler med førskolelærerutdanning

7 UTEBARNEHAGER? Økende antall naturbarnehager. I 2004: ca 250, 2014? I Natur og frilufts barnehager er barna ute hver dag Flere barnehager har utedager: barnehager i Oslo: Alna-området er 90% ute minst en dag i uken 475 på tur flere ganger i uken De vanligste friluftsaktivitetene i barnehage, skole og SFO er dagsturer i skog og mark (6-9 år) og sykkelturer med overnatting (10-12 år) (NINA: Barn og natur. Temahefte 28, 2013) Det å være ute er hjemlet i Barnehageloven (Kunnskapsdepartementet 2005) og Rammeplanen for barnehagen (Kunnskapsdepartementet 2011) Kilde: NINA 2012,Lysklett 2013, Hilmo og Holter 2008.

8 Barnehagens Lærende Uteområder? «Utformingen av det fysiske miljøet ute og inne gir viktige rammebetingelser for barns trivsel, opplevelser og læring. Barnehagen må se de fysiske rammene for barns læringsmiljø som en helhet. Naturområder og nærmiljø gir også mulighet for opplevelser og utfordringer» (Rammmeplanen, 1.8 «Fysisk miljø)» Steder hvor læring foregår der barnet samspiller med miljøet Læring skjer i interaksjon med miljøet Naturlige? konstruerte? Hvor finnes de? Innenfor gjerdet Utenfor gjerdet

9 Barnehagens uteområde

10 Det fysiske miljøet avspeiler leken Flere apparater mer lek (Frost 1995, o.a.) Bevegelseslek: Skli-huske-klatre: Lek med sentrifugalkraft og tyngdekraft (Naylor 1985) Lekeplasser mangler muligheter (Hart 1982) Barn vil ha utfordringer (Frost 1995, Francis 1996)

11 Læringsmiljø Virkelige situasjoner utenfor eller i barnehagen Autentiske lærings-situasjoner Virkelig kontra virtuell læring Affordances Utforskende og erfaringsbasert læring How places teach us (Gruenewald 2003, Somerville 2008)

12 Læringslandskap Landskapets Affordances og barnas adferd Utforsking Utprøving Problemløsing Erfaring (Fjørtoft & Gundersen 2007) «Barnets bevegelseslek i dialog med landskapet» (Fasting 2012)

13 Teorien om Affordances Det er en klar sammenheng mellom det perseptuelle systemet og det motoriske systemet (Gibson 1979) Begrepet affordances beskriver den funksjonen et element i landskapet kan tilby individet Det å oppfatte elementer i landskapet er å oppfatte hva de kan tilby av funksjoner Barn oppfatter elementer i landskapet som funksjoner: hva de kan tilby: mulighetene til å klatre, skli, hoppe, kaste, bygge.. barnas tolking av landskapet gjenspeiles i barnas bruk av landskapet

14 Treets muligheter Klatring Konstruksjon lek Læring?

15 Einerbuskens affordances

16 Fantasilek: Romskipet

17 Snø og Rollelek

18 Læringslandskap: økologi

19 Utprøving av muligheter

20 Buldresteinens muligheter

21 Utforsking av nye muligheter

22 Konstruksjonslek og lek med løse deler

23 LæringsLandskap en didaktisk modell Landskapselementer Fysisk aktivitet inviterer til påvirker Motorisk utvikling Topografi: -Sletter -Helning -Kuperthet Vegetasjon: Trær Busker Enger Grunnleggende Bevegelser: -Gå -Løpe -Hoppe -Krype,krabbe, åle -Klatre -Henge, slenge -Rulle -Kaste,fange Motoriske egenskaper: -Balanse -Koordinasjon -Hurtighet -Kraft (Fjørtoft 2010)

24 Barnet Læring i kontekst: læring Miljøet Oppgaver

25 Hva lærer barna ved å være ute? Flere studier har beskrevet barns preferanser for ustrukturete lekemiljø (Frost 1996, Hart 1979, 1982, Heft 1988, Kirkby 1989, Moore and Young 1982, Moore 1986, Rivkin 1990, Titman 1994) Noen studier beskriver hvordan barns motorikk, helse og konsentrajonsevne påvirkes av lek i natur (Fjørtoft 2000,2004, Grahn et al. 1997, Lindholm 1995, 2005, Söderström 1998) Fysisk aktivitet: 60 minutter om dagen? Studier viser at 6-åringer innfrir anbefalingene med MVPA i løpet av dagen (Helsedirektoratet 2012, Fjørtoft, Kristoffersen og Sageie 2009, Fjørtoft og Larsen 5005) Mindre barn innfrir ikke anbefalingene i løpet av en barnehagedag (Giske, R., Tjensvoll, M., & Dyrstad, S. M. 2010, Cardon et al. 2011)

26 Barns preferanser for lekemiljø Ustrukturerte lekemiljøer Uforutsigbare løsninger Manipulerbare gjenstander, materiale Variasjon i lekemuligheter Utfordrende lekelandskap Mulighet for individualisering Grønne områder: Plener til å tumle på, trær til å klatre i, busker til å gjemme seg i, blomster til å plukke og som er pene å se på, vakre farger» (Frost 1996, Hart 1979, Kirkby 1989, Krøger 2001, Limstrand 2001,Moore and Wong 1997, Rivkin 1990, Titman 1994)

27 Utfordringer for Barnehagelærerutdanningen Benytte uterommet som pedagogisk rom i utdanningen Uterommet er barnehagens største rom men er lite brukt til pedagogisk aktivitet: Utforske hvordan dette kan brukes i lærer studentsamarbeid FoU i Praksis: Utviklingsprosjekt i samarbeid med barnehager i praksisfeltet

28 Leik og læring i Hundremeterskogen