Skolegården et rom for lek, læring og fysisk aktivitet

Transkript

1 Skolegården et rom for lek, læring og fysisk aktivitet Tilfredsstiller skolegårdene barnas behov? Ingunn Fjørtoft Høgskolen i Telemark Skoleanlegg for framtiden Nasjonal konferanse for skoleanlegg, Fredrikstad september 2010

2 UTELEK: mulighetene avspeiler leken Lekeplasser mangler muligheter (Hart 1982) Barn vil ha utfordringer (Frost 1995, Francis 1996)

3 Barns egenaktivitet i nærmiljøet Konstruksjonslek og lek med løse deler

4 Hvorfor er uteområdene viktige? Gode uteområder: Innbyr til fysisk aktivitet Et bidrag til bedre folkehelse: økning i kroppsvekt, flere blir overvektige Sykdommer (diabetes 2, hjerte- karsykdommer, kreft, luftveissykdommer og psykiske lidelser) (Rapport2/2000SHdir) Starte gode vaner med fysisk aktivitet Inaktivitet Gjennomsnittet er stort sett på samme nivå som tidligere, men spredningen i aktivitetsnivået er større, med langt flere inaktive barn enn tidligere (Hdir: Aktivitetshåndboka 2009) Aktivitet gir mindre mobbing og konflikter Utvikling av motoriske ferdigheter og utholdenhet Uteområde som pedagogisk rom Sosial tilpassning tilhørighet til sted Estetisk dimensjon og skapende virksomhet Den beste forutsetning for at barn er i fysisk aktivitet er at de er UTE. (Jfr. Forskrift til Opplæringsloven 1-1a. Rett til fysisk aktivitet )

5 Forskning viser: Skolens utearealer har betydning for fysisk aktivitet, stimulerende utemiljø bedrer motorisk utvikling (Fjørtoft 2000, Limstrand 2005, Mjaavatn og Gundersen 2005, Thòren 2004) Asfaltplasser gir høy aktivitet med muligheter for løping, hoppe tau, men domineres av ballspill og guttedominerte aktiviteter (Fjørtoft, Kristoffersen, Sageie 2009) 6-åringene er aktive på alle arenaer (Fjørtoft, Kristoffersen, Sageie 2009) Tilrettelegging i skolegården(merking, paradis, materiell) gir økt aktivitet (Stratton 2000, Stratton & Mullan 2005) Ungdom bruker lite de fasilitetene som skoleanlegg tilbyr. Elevene er lite fysisk aktive i friminuttene (Limstrand og Rehrer 2007, Fjørtoft, Löfman, Halvorsen Thorén 2010) Elever i ungdomsskolen er mer fysisk aktive i Uteskolen enn i en skoledag med dobbeltime kroppsøving (Grønningsæter m. fl. 2008, Mygind 2009)

6 Hvor aktive er 6-åringene i skolegården? Studie av 1. klassinger ved to skoler i Drammen Anbefalinger: Min. 60 min moderat til høy fysisk aktivitet hver dag

7 Jente 6 år (Fjørtoft, Kristoffersen, Sageie 2009)

8 PULS PULS 09:23:28 09:25:11 09:27:29 09:29:46 09:31:25 09:33:08 09:34:49 09:36:25 09:38:28 09:40:08 09:41:59 09:43:42 09:45:21 09:46:57 09:48:32 09:54:33 09:56:15 09:58:00 09:59:53 10:01:36 10:03:23 10:07:06 Jente 6 år Gjennomsnittspuls = 135 (Fjørtoft, Kristoffersen, Sageie 2009)

9 Fri leik i skolens uteområde 50 min.

10 Gutt 6 år

11 PULS Gjennomsnittspuls = 178 PULS 12:32:39 12:34:30 12:36:14 12:38:13 12:40:01 12:42:08 12:43:44 12:45:20 12:46:57 12:48:42 12:50:27 12:52:02 12:53:43 12:55:20 12:56:55 12:58:34 13:00:09 13:01:46 13:03:26 13:05:10 13:06:49 Gutt 6 år (Fjørtoft, Kristoffersen, Sageie 2010)

12 Aktivitet i skolegården 6-åringer er moderat til høyt aktive på ulike skolegårder Skolegårdens areal spiller liten rolle når små grupper er ute samtidig Asfsaltskolegårder forfordeler gutter som sparker fotball 6- årige jenter er mer aktive enn 6-årige gutter på naturlekeplassen (Fjørtoft, Kristoffersen, Sageie 2010)

13 Aktivitetssklia på p ulike områder relatert til FA OMJ-98 Profesjonshøgskolen

14 Hva med ungdomsgruppa? Studie av 9. klassinger ved to skoler (1-10 skoler)i Fredrikstad Hypotese: Variert utemiljø vil motivere til mer fysisk aktivitet i friminuttene (storefri) Metode: GPS, Hjertefrekvens

15 Skolegårdenes muligheter og bruk Muligheter Bruk (Fjørtoft, Löfman, Halvorsen-Thorèn 2010)

16 Klynge Klynge av av GPS GPS målinger i i friminutt. Gutter Gutter (blå), (blå), jenter jenter (rosa) (rosa)

17 Heart Heart rate rate modelled by by ordinary kriging kriging of of observations at at schoolyard area area (Fjørtoft, (Fjørtoft, Löfman, Löfman, Halvorsen-Thorèn Halvorsen-Thorèn 2010) 2010)

18 Count Fysisk aktivitet og intensitet i Heart rate (Bpm) Ball game area ballspillområdet 3.A LPA LMPA MPA VPA 400 Gender Count Min HR Max HR Mean HR SD HR Female Male B Heart rate (bpm) (Fjørtoft, Löfman, Halvorsen-Thorèn 2010)

19 Figure 2. Average heart rate (HR) for the school yard, 10 metre grid. Four HR intervals: up to 120 (green), (yellow), (orange), over 160 (red). The red line is the "boundary" of the school yard. The dark dots show the observations (Fjørtoft, Löfman, Halvorsen-Thorèn 2010)

20 Aktivitetsnivå i skolegårdene 100% 80% 60% 0, A (2G + 6 J) 2 B (5G+4J) (Fjørtoft, Löfman, Halvorsen-Thorèn 2010) 2A 2B 40% % 0% minutes (tot) HR>160 HR HR HR<120 M M F F F F F F HR> HR HR HR< % 2.3 0% 0.5 1, ,9 90% % 80% 9 20% % % 60% 40% 50% % 40% % % % 20% 80% % 90% 3 0% 100% M F F F M M M F M Minutes (tot) HR> HR_ HR_ HR<

21 Konklusjon Generelt lavt aktivitetsnivå (HF<120) blant 9- klassinger ved begge skolene Positive korrelater til fysisk aktivitet i skolegården: Spasere rundt skolebygningen Gå eller løpe til kiosken Målområder for ballspill Friminuttstid synes å være for kort til å sette i gang aktivitet særlig når friminuttet var <30 minutter inkludert lunsj (Fjørtoft, Löfman, Halvorsen-Thorèn 2010)

22 Skolegården er ikke for ungdom 3 av 4 opplever skolegården som kjedlig og utrivelig Tilretteleggingen er primært gjort for 6-åringene (eks. sandkasser, husker og sklier) Ballbanene/skateboard-rampen er det eneste som er tilpasset ungdom? Idrettsanlegg er lite brukt av ungdom i skoletida (Limstrand 2006) OMJ-98 Profesjonshøgskolen

23 Mer å å gjøre i skolegården Areal : 16544m2 ca 72 m2 pr. elev. Samlet areal for skolegård og disponibelt areal : 34135m2, ca 148 m2 pr. elev. (Aslaug Kleven og Ingun Aakre 2010)

24 Naturlige klatrestativ Naturlig klatrestativ

25 Landskapets muligheter & Læring med kroppen

26 Oppsummering Barn trenger større utfordringer Barn har stort aktivitetsbehov Barn har stort potensiale for læring Trenger flere muligheter og utfordringer ønsker mer tid til fysisk aktivitet ønsker seg varierte og utfordrende lekemuligheter

27 HVA kan vi tilby? Varierte lekemiljø: Variasjon i lekemuligheter Utfordrende lekemiljø Variert terreng Ustrukturerte lekelandskap Mulighet for individualisering Dynamiske lekemiljø Uforutsigbare løsninger Manipulerbare gjenstander, materiale Grønne områder: Plener til å tumle på, trær til å klatre i, busker til å gjemme seg i, blomster til å plukke og som er pene å se på, vakre farger

28 Uterommet som læringsrom Steder å være Varierte miljø: Variasjon i uteplasser Grønne områder Ulike biotoper Autentisk læring Nødvendig for å etterkomme læreplanens kompetansekrav Undervisning i alle fag omgivelsene kan forsterke læringen

29 Det utvidete klasserom TAKK for oppmerksomheten!