Inkludering og sosial deltakelse ved skolestart for barn med fysisk funksjonsnedsettelse

Transkript

1 Inkludering og sosial deltakelse ved skolestart for barn med fysisk funksjonsnedsettelse CP konferansen 2012 Sigrid Østensjø Høgskolen i Oslo og Akershus

2 Snakk med oss Profesjonsutøvelse og barn deltakelse Delprosjekt: Deltakelse ved skolestart for barn med fysisk funksjonsnedsettelse Bjørg Fallang, Ingvil Øien, Sigrid Østensjø

3 Deltakere og metode Ni barn med CP bosatt i 8 kommuner (9 skoler) Observasjon våren i barnehagen høst og vår i 1.klasse Intervju med barna (livsformsintervju) hverdagslivsforankret samtale bilder av aktiviteter fra skolehverdagen Samtaler med barnehage- og skolepersonell Dialogmøter

4 Innhold Deltakelse som menneskerettighet Deltakelse som forutsetning for utvikling og læring Økologisk forståelse av overgangen mellom barnehage og skole Empiriske eksempler fra prosjektet Konsekvenser for praksis

5 Deltakelse som menneskerettighet Konvensjonen om barns rettigheter (UNCRC, 1989) Barnets beste som et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som berører barn (Artikkel 3) Barn har rett til å gi utrykk for sine meninger i alle forhold som vedrører dem og barnets syn skal tillegges vekt ut fra alder og modenhet (artikkel 12) Konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter (CRPD, 2006) Retten til full deltakelse i samfunnet (artikkel 3) Habiliteringstjenester skal ytes slik at de støtter opp under barnets deltakelse og inkludering på alle samfunnsområder (artikkel 26) Prinsippet om inkluderende skole (Artikkel 24)

6 Inkluderende skole Inkludering er å gi alle elever optimale muligheter for fellesskap, deltakelse, medbestemmelse, læring og utvikling (Bachmann & Haug 2006: 92). Erkjenner mangfoldet i forutsetninger blant barn Opplæringen skal tilpasses den enkelte på en måte som gir barnet størst mulig læringsutbytte og muligheter for sosial deltakelse Spesialundervisning skal forstås som en del av det arbeidet skolen gjør for å oppfylle alle elevers rett til tilpasset opplæring Inkludering som en prosess

7 Deltakelse som forutsetning for utvikling og læring Sosial deltakelse en forutsetning for menneskers utvikling Barn er sosiale aktører i eget liv Barn utvikler ved å delta i sosialt organiserte hverdagslivspraksiser og institusjoner, og i felles meningsskapende prosesser der både barnets deltakelse og aktivitetene endrer seg over tid Det er gjennom å ta del i daglige aktiviteter at barn utvikler ferdigheter og kompetanse, etablerer vennskap og styrker sin egen identitet (Rogoff 2003).

8 Skolestart Overgang fra barnehage til skole utgjør en prosess av endringer som barna og familiene erfarer Økologisk overgang Endringer i aktiviteter, status, roller og relasjoner, fysiske og sosiale omgivelser, og kulturelle forventninger og krav (Bronfenbrenner 1979, 1986). Kritisk eller sensitiv periode for faglig og sosial utvikling med stor betydning for barns videre utvikling og velvære Økt fokus på hvordan barnehage og skole kan samarbeide for å forene ulike kulturer, og for å skape forbindelser både for det enkelte barnet og i pedagogiske praksiser For barn med behov for omfattende tilrettelegging anbefales utarbeiding av en plan for overgangsarbeidet i samarbeid med foreldrene («Fra eldst til yngst», Kunnskapsdepartementet, 2006)

9 «Kontinuitet i erfaringer» Barnehagen i mai. Ass henter hoppetau og slengtau, strikk og rokkeringer. Flere barn begynner å hoppe i slengtau. Truls tar hoppetauet, svinger tauet over hodet, og går over (tydelig fornøyd). Går også tauet og under buen når ass og en jente slenger, og slenger sammen med Ass når noen andre barn hopper. Står i strikken for andre barn som hopper. Informasjon fra barnehagen til skolen om hva liker å gjøre ute Ball, hoppe tau, hoppe strikk, hoppe paradis, huske, henge i ringer, sykle, gå tur, gå på ski, lage snømann. Oktober på skolen. I friminuttene går T for det meste sammen med assistenten i skolegården og sykler noen ganger på baksiden av skolen ledsaget av assistenten (ikke lov å sykle i skolegården), forholder seg lite til andre barn.

10 Samtale om friminutt Nå skal vi se på bilder på hva du holder på med i friminuttet på skolen. I: Hva gjør du her? T: «Sykler, gøy sykle» Er det noe annet som er gøy å gjøre? T «Ja». I: «Hva er det?» «Hee, eh mmm Hoppe» I: Har dere noen gang hoppetau i skolegården? «Ja eh,eh,eh hoppe»,- I: «Hopper du» «Ja, på barnehagen», I: Gjør du det på skolen». «Nei, det er bare i barnehagen». Bilde fra friminutt der ha sykler i følge med assistenten

11 Skinne - seks timer om dagen Bilde fra garderoben der han sitter og tar på seg skinner April på skolen. Første time er over. Petter setter seg på benken utenfor klasserommet for å ta på seg utesko. Han begynner å ta av skinnen. O (litt forbauset), «Tar du av deg skinnen?» «Ja, hvis ikke kommer jeg for seint». Han tar på seg skoene, løper ut og bort til klatrestativet. Klatrer og sparker ball. Kommer inn, setter seg på benken, tar på skinnen og innesko. O: (konstaterende), «nå tar du den på igjen». «Ja, for nå er det greit». Det samme mønsteret gjentar seg resten av skoledagen og på aktivitetsskolen.

12 Samtale rundt bildet der han tar av seg skinnen «Du sa til meg at hvis du ikke tok av skinna, så kommer du for seint.» «Jeg tar av skinna noen ganger» (stemmen synker). «Hvorfor gjør du det noen ganger og andre ganger ikke?» «Fordi da er det mye hyggeligere.» «Uten skinne?» «Ja». «Kan du være med på å bestemme når du skal bruke skinnen?» «Jeg kan det. Kan bruke den når jeg vil. Nei, det kan jeg faktisk ikke (stemmen synker). Jeg må bruke den». «Du må bruke den, men kan du være med og bestemme når på dagen du vil bruke den?» «Jeg skal bruke den når jeg går på skolen, eller noen ganger når jeg er på skolen.» «Er det sånn at du kan tenke deg å bestemme mer?» «Jeg vet ikke jeg».

13 Andre skinnefortellinger Barnet avviser skinnen Barnet ber om få ta den av når den hemmer deltakelse Barnet erfarer at skinnen hindrer deltakelse i lek, spør ikke og tror at det ville vært lov å ta den av Lærer som opplever at skinnen hemmer barnet i lek på gulvet Skinnen er ikke tema for barnet eller de voksne

14 Å «være der det skjer og når det skjer» Morten bruker lang tid på å spise. Kommer ut i storefri mye senere enn de andre i klassen. Tar kontakt med voksen, hun peker mot skogkanten som ligger ca. 150 meter borte. Han går i den retningen hun peker, faller flere ganger, assistenten kommer, snakker md ham og går inn. Når han kommer til bekken er det ingen i klassen der. Setter seg noen meter fra der tre litte eldre gutter er i gang med å bygge demning. En av dem tar kontakt og forteller at de skal stoppe vannet. M responderer ikke på henvendelsen. Ca. 10 minutter senere kommer assistenten tilbake og de går sammen inn. Bilde der han går alene mot bekken

15 «Å gå på skøyter» Eva (assistenten) hjelper Mari med å få på seg på yttertøy, spør «Hva vil du gå med», «Krokodillen» (rullator) svarer M og skynder seg ut. Ute møter hun ganske raskt en i klassen, venn fra barnehagen, som løper foran og bak henne mens de går og prater. M løper mot en islagt vanndam (ca. 2 m i diameter) midt på skolegården. Det er allerede noen som er der og sklir på det tynne islaget. M sklir bortover isen flere ganger. Bilde fra skøyteisen der hun skli sammen med andre

16 Samtaler rundt bildet der hun sklir (Venninnen er med på intervjuet) I: «Hva er det som skjer her da?» (I forstår ikke hva M sier) «Jeg går på skøyter» (sier V som oversetter det M sier). I: «Det gjør du jammen (ler). Men fortell litt mer. Hvordan var denne leken å gå på skøyter». M:«Det er ikke en lek». «Hva er det da?» «Jeg vet ikke hva det er, det er å gå på skøyter,» «Hvordan fikk du det til? Hva må du gjøre?» «M: «Løpe og skli, hoppe og skli» «Har du gjort det før?» M: «Nei» «Så det er første gangen du gjør det»? «Ja. Jeg elsker det» «Hva er det du elsker med det?» «Det er GØY, GØY å skli».

17 Tilrettelegging for deltakelse og læring Det er en dag i midten av oktober. Barna sitter på samlingsbenkene. I løpet av samlingen har Fredrik satt seg eller lagt seg ned på gulvet fem ganger. Oppgaven de får er å fylle ut ansikter på et ark. Vandrer rundt i klasserommet, Terje (assistenten) ber ham flere ganger om å sette seg på langbenken ved bordet der de andre er kommet i gang med tegningen. Fredrik forteller T hva det første ansiktet mangler og T fyller ut, F er ukonsentrert, snakker om andre ting. Fullfører 1 av 6 ansikter før spesialpedagogen kommer og tar med inn i et annet rom sammen med to andre barn.

18 Seks måneder senere Bilde der ha sitter i arbeidsstol ved bordet Same med andre barn og har tegnet blomsten Barna sitter påsamlingsbenkene. De får i oppgave å tegne en blomst som skal limes på et stort ark og henges i vinduet. F går rett bort til bordet og setter seg i arbeidsstolen som han selv drar inn til bordet. Assistenten har festet arket med tape. F tegner og fargelegger. Kari (lærer) kommer med en ny type fargeblyanter som er litt mykere, fortsetter å fargelegge med disse. Klipper ut blomsten med klemmesaks Viser frem blomsten til barna som sitter ved siden av og til lærer som han oppsøker (tydelig fornøyd med resultatet).

19 Samtale rundt bildet der han tegner I:«Da vi var her sist, husker du det,.var du like flink til å tegne da?» «Nei, jeg var ikke like flink. «Hva syns du nå da?» «At jeg er veldig flink, at jeg har blitt veldig flink med den nye blåfargen Med den nye - den som du fikk av Kari i dag?» «Ja» I: Som var litt mykere?» M.m. Den var litt enklere å farge med...litt enklere å bruke». I:»Hva kan du gjøre neste gang du vil tegne da?» «Da kan jeg bruke samme blyanten.» «Kanskje du kan spørre om å få den du liker?» «Ja, det skal jeg.»

20 Implikasjoner for praksis En sosiokulturell forståelse av utvikling og læring bidrar til å belyse betingelser, barrierer og tilrettelegging for sosial deltakelse for barn med fysisk funksjonsnedsettelse. De empiriske eksemplene viser betydningen av å involvere barna i beslutningsprosesser vedrørende tiltak som griper inn i deres hverdagsliv på skolen, og betydningen av å nyttiggjøre seg deres erfaringer i utforming av skolehverdagen. Hverdagslivsforankrede samtaler med barn, som lett kan overføres til praksis, er en interaktiv prosess der den voksne og barnet sammen reflekter, fortolker og skaper mening.